Møteprotokoll Utvalg: Arbeids- og administrasjonsutvalget Møtested: Kommunestyresalen, Leksvik kommunehus Dato: 12.04.2016 Tid: 09:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Dag-Jøran Ness Leder LE-FRP Jon Normann Tviberg Nestleder LE-KRF Alvin Berg Medlem LE-H Viggo Lian Medlem LE-AP Reidun Lindgjerdet Medlem Tonje Tokle Sørdal Medlem Marit Kvarmesbakk Medlem Per Røset Medlem Audgunn Nilsen Medlem Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Randi Hindrum Dahl MEDL LE-SP Tore Stavrum MEDL Fra administrasjonen møtte: Navn Kristin Andreassen Stilling Personalsjef Merknader: Ingen merknader til innkalling. ORIENTERINGER: Avviksmeldinger Avviksmeldinger utdelt i møtet. Gjennomgang av rutiner ved avvik. Kvalitetssystemet er under oppgradering og det vil bli gitt opplæring når systemet er i drift igjen. Fokus på avvik i alle enheter der det også skal være drøftinger/definisjoner om hva som er avvik.
Ved nytt oppsett i kvalitetssystemet blir det rutiner for avviksflyt og hvem som lukker avvik. Når avvik ikke blir lukket går avviket til neste leder over, og til slutt til Rådmann. Det er lagt inn en forespørsel til systemleverandør om muligheten for å melde avvik gjennom en «App» på telefon. Sykefravær Leksvik kommune har pr. mars 2016 et sykefravær på 14.1 % Fraværet er høyt og hvilke tiltak settes inn? Det er igangsatt en prosess i samarbeid med Klinikk5 og I-A arbeidslivssenter ved en enhet der fraværet har vært vedvarende høyt. I denne prosessen ønsker vi å få ut parameter/ verktøy som også kan videreføres til andre enheter/avdelinger for å senke fraværet. Lederopplæring i 5 moduler er satt opp på I-A handlingsplan og av disse er 3 allerede avholdt. Fokus på alle enhetsledermøter om oppfølging av sykmeldte og forebyggende tiltak. VEDTAK: Lønnspolitiske retningslinjer Bakgrunn: Ved lokale lønnsoppgjøret i 2014 ble det avdekket en del uklarheter mellom arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene. For å få en felles forståelse, samt gode retningslinjer er det utarbeidet Lønnspolitiske retningslinjer i et samarbeid mellom partene. Der ligger det føringer fram mot drøftingsmøter og de lokale forhandlingene. Ligger vedlagt. Enstemmig vedtatt i AMA.
Lønnspolitiske retningslinjer Vedtatt 12.04.2016
1 Innhold 2 Formål...5 3 Virkeområde...5 3.1 Lederstruktur...5 3.2 Avgrensing...5 4 Grunnlag for vurdering av lokal lønn...5 4.1 Generelle føringer...5 4.1.1 Likestilling og likelønn...5 4.1.2 Lønnsutvikling...5 4.1.3 Medarbeidersamtaler...5 4.1.4 Uorganiserte arbeidstakere...5 5 Prinsipper og kriterier...6 5.1 Forhold knyttet til stilling:...6 5.1.1 Faglig ansvar...6 5.1.2 Lederansvar...6 5.2 Forhold knyttet til person:...6 5.2.1 Kompetanse...6 5.2.2 Innsats...7 6 Forholdet mellom de ulike forhandlingskapitlene...7 7 Retningslinjer og prosess ved lokale forhandlinger...7 7.1 Lønnspolitisk drøftingsmøte...7 7.2 Informasjon og evaluering i etterkant av forhandlingene...8
2 Formål Lønnspolitiske retningslinjer skal bidra til: - At kommunens lønnspolitikk bygger på kjente prinsipper og kriterier slik at den enkelte lønnsutvikling oppleves forståelig, forutsigbar og rettferdig. - En forutsigbar og god prosess for lokale forhandlinger. - Å motivere til kompetanseutvikling. - Å beholde og rekruttere arbeidstakere. 3 Virkeområde Lønn fastsettes lokalt ved tilsetting og på grunnlag av bestemmelsene i Hovedtariffavtalen (HTA). HTAs bestemmelser om lokal lønnsfastsetting forutsetter en lokal lønnspolitikk. Kommunens lønnspolitiske retningslinjer skal utdype HTAs forhandlingsbestemmelser i kap. 3, 4 og 5. Ved fastsetting av lønn ved tilsettinger vises til Rutine for ansettelser i Leksvik kommune. 3.1 Lederstruktur Hovedtariffavtalens kapittel 3.4.1 gjelder for rådmannen. HTA kap. 3.4.2 gjelder for alle enhetslederne samt økonomisjef, personalsjef, kommunalsjef oppvekst og kommunalsjef helse og omsorg og kommunalsjef teknisk For øvrige gjelder HTA, henholdsvis kap 4 eller kap. 5 avhengig av hvor stillingene er innplassert. 3.2 Avgrensing Lønnspolitiske retningslinjer skal være utgangspunkt for ordinære lokale forhandlinger etter HTA kap. 4.A.1, kap. 5.2 og kap. 3.4.2. For øvrige tas det utgangspunkt i kriterier beskrevet i Hovedtariffavtalen under det enkelte kapittel. 4 Grunnlag for vurdering av lokal lønn 4.1 Generelle føringer 4.1.1 Likestilling og likelønn Leksvik kommune har som mål å ha en mest mulig lik avlønning mellom ansatte med sammenlignbar kompetanse, stilling og funksjon. Ved påviste ulikheter, skal dette tilstrebes rettet opp. 4.1.2 Lønnsutvikling Ved lokale forhandlinger skal det legges vekt på at alle sikres en naturlig lønnsutvikling. For ansatte organisert i HTA kap 4 skal hoveddelen av lønnsutviklingen komme gjennom sentralt gitte tillegg. Lokale forhandlinger vil da kun være et supplement. 4.1.3 Medarbeidersamtaler Medarbeidersamtalen er en viktig del av grunnlaget for vurdering av lokal lønn. Leksvik kommune skal alle ansatte ha minst en medarbeidersamtale i året med sin leder. 4.1.4 Uorganiserte arbeidstakere Leksvik kommune ønsker at flest mulig ansatte organiserer seg i en arbeidstakerorganisasjon. Uorganiserte har ingen forhandlingsrett i forbindelse med lokale lønnsforhandlinger.
Arbeidsgiver skal likevel påse at arbeidstakere uten organisasjonstilknyting får rettmessig lønn ut i fra sin funksjon, kompetanse og innsats. 5 Prinsipper og kriterier Vurdering av lokal lønn baseres på prinsipper som bygger på bestemmelsene i HTA. Prinsippene er knyttet til forhold ved: - Stilling - Person For å få et konkret vurderingsgrunnlag er det nødvendig å bryte ned prinsippene til kriterier. Kriteriene skal være etterprøvbare, konkrete og dokumenterbare. Bruken av kriteriene skal dokumenteres på en slik måte at berørte ledere og ansatte kan få innsikt i hva som er lagt til grunn for den lønnsvurderingen som er gjennomført. Følgende prinsipper for vurdering av lokal lønn dekker alle forhandlingsbestemmelsene i HTA: 5.1 Forhold knyttet til stilling: 5.1.1 Faglig ansvar Kriterier - Kompetansekrav. - Grad av selvstendighet. - Omfang av eventuelt personalansvar. - Økonomisk ansvar. - Grad av forutsigbarhet i oppgavene. - Faglig kompleksitet i stillingen. 5.1.2 Lederansvar Kriterier - Antall ansatte. - Størrelse på budsjett. - Kompleksitet i ansvar. - Organisatorisk plassering 5.2 Forhold knyttet til person: 5.2.1 Kompetanse Kriterier: - Realkompetanse - Fagbrev - videregående skole - Utdanning fra høyskole eller universitet. For at kompetansen skal gjøres gjeldende i lønnsvurderingen er det en forutsetning at den er etterspurt av arbeidsgiver og at den anvendes i den funksjon arbeidstakeren har. Utdanningens varighet må tas med i vurderingen. Det bemerkes at for å bli innplassert i gruppen høyskoleutdanning i HTA bestemmelser i kap 4 Sentralt lønns- og stillingsregulativ, må utdanningen være av minimum 3 års varighet. Ansatte med 1 års videreutdanning etter fullført høyskolestudium (3-årig) skal avlønnes etter minstelønn for "høyskoleutdanning med videreutdanning" i HTA, forutsatt at videreutdanningen er relevant og anvendes i den aktuelle stillingen. Hovedtariffavtalens bestemmelser gjelder for undervisningspersonale.
Videreutdanning som gir minimum 7,5 studiepoeng og 15 studiepoeng og 30 studiepoeng etter avgitt eksamen gis kronetillegg pr 01.05.2015 på Hhv: 7,5 studiepoeng 3 375 kroner 15 studiepoeng 6 750 kroner 30 Studiepoeng 13 500 kroner Fagskolepoeng gis i helårsstudie og halvårsstudier med hhv: 20 000 kroner og 10 000 kroner. Drøftingsmøte før lokale forhandlinger tar opp tema om kompetansetilleggene skal justeres. 5.2.2 Innsats Forhold knyttet til innsats er nedfelt i alle forhandlingskapitlene i HTA. Kriterier: Generelle - Oppnådde mål i forhold til kommunens styringsdokumenter. - Mer ansvar ut over det som naturlig tilligger stilling og funksjon. - Særlige bidrag til utvikling av tjenestene i tråd med kommunens mål. - Utvikling av økt kompetanse gjennom etter- og videreutdanning. - Særlige bidrag til å utvikle et godt arbeidsmiljø. Ledelse - At lederen er synlig og troverdig som arbeidsgiver og opptrer i samsvar med kommunens mål, herunder vedtatte budsjettrammer. - Etablering og utvikling av samarbeid basert på medvirkning, åpenhet og tillit. - Effektivt drift og organisering slik at oppgavene løses best mulig. - Motivering av medarbeidere og medvirkning til at de kan utvikle sin kompetanse. - Evne og vilje til tverrfaglig arbeid. - Utvikling i enhetens-/avdelingens nærvær. - Gode resultat i arbeidsmiljøundersøkelser og brukerundersøkelser. 6 Forholdet mellom de ulike forhandlingskapitlene De samme lønnspolitiske prinsippene og kriteriene skal ligge til grunn for lokale forhandlinger i både kapittel 3, 4 og 5. Kapittel 3 og 5 skiller seg imidlertid ut på følgende måte: - Det er ikke fastsatt noen egen pott for forhandlingene. Det finnes derfor ingen nedre eller øvre grense for resultatet i forkant av forhandlingene. Arbeidsgiver har likevel som utgangspunkt at ansatte i Leksvik kommune skal ha en omtrentlig lik lønnsutvikling, uavhengig av forhandlingskapittel. - Ledere i kapittel 3 vurderes i større grad ut i fra prestasjon og innsats enn ansatte i kapittel 4 og 5. 7 Retningslinjer og prosess ved lokale forhandlinger Lokale forhandlinger i Leksvik kommune følger i hovedsak vedlegg 3 til Hovedtariffavtalen: Retningslinjer for god forhandlingsskikk. 7.1 Lønnspolitisk drøftingsmøte Arbeidsgiver skal innkalle til lønnspolitisk drøftingsmøte i forkant av alle lokale forhandlinger for henholdsvis kapitlene 3.4.2, 4 og 5. Så langt det er mulig bør drøftingsmøtet avholdes senest 10. september. Formålet med møtet er å: - Bidra til godt forhandlingsklima.
- Komme fram til et felles utgangspunkt for forhandlingene. - Avtale videre prosess og avklare praktiske spørsmål. - Sikre god informasjonsflyt mellom partene. For å ha et mest mulig felles utgangspunkt for forhandlingene skal partene på drøftingsmøtet søke å enes om felles kriterier for forhandlingene. Dette er spesielt viktig under forhandlingene i kapittel 4. Kriteriene vil bli styrende for arbeidsgivers første tilbud og de prioriteringer som gjøres under forhandlingene. De årene det er lokale forhandlinger i kapittel 4 skal det på møtet oppnevnes et beregningsutvalg som får myndighet til å beregne størrelsen på den lokale potten i kap 4, i samsvar med retningslinjer fra de sentrale partene. Det fastsettes på drøftingsmøtet også en tidsplan med frister for innsending av krav, tilbud, evaluering m.m. Arbeidstakerorganisasjonene får i forkant av drøftingsmøtet tilsendt en liste over hvilke medlemmer arbeidsgiver har registrert i deres organisasjon og deres lønnsopplysninger. I tillegg sendes det ut en liste med stilling og årslønn på alle kommunens ansatte. Denne skal behandles fortrolig. Arbeidsgiver utformer maler for elektronisk innsending av krav /tilbud. Arbeidstakerorganisasjonene oppfordres til å benytte anledningen til en muntlig gjennomgang av kravene ved overlevering. 7.2 Informasjon og evaluering i etterkant av forhandlingene Ved lokale forhandlinger etter kap. 4 skal det snarest mulig etter avsluttede forhandlinger avholdes et fellesmøte med involverte arbeidstakerorganisasjoner hvor fordeling av pott kontrolleres og protokoller underskrives. Ansatte skal orienteres om resultatet ved at ansatte som får lønnsøkning i forhandlingene får meddelt dette gjennom et brev fra arbeidsgiver. Så langt et er mulig skal brevet inneholde informasjon om hvilke kriterier den ansatte har blitt vurdert opp mot. Brevet sendes pr post til de ansattes privatadresse. Arbeidsgiver kaller inn til et evalueringsmøte med hovedtillitsvalgte innen en måned etter avholdte forhandlinger.
Streikeberedsskapsplan Bakgrunn: Ved en eventuell konflikt/ streik er det ønskelig med en plan. Dette for å oppnå en god kommunikasjon mellom arbeidsgiver og fagorganisasjonene. Planen gjennomgått i møte. Ligger vedlagt. Enstemmig vedtatt i AMA. STREIK Beredskapsplan for drift av Leksvik kommune under en eventuell streik
INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Hensikt med beredskapsplanen...11 2 Organisatoriske forhold og beslutningsmyndighet...11 2.1 Organisatoriske forhold...11 2.2 Kommunens ansvarlige utøvende myndighet...11 2.3 Etablering av streikeberedskapsgruppe...11 2.4 Kontakt med arbeidstakerorganisasjonene...11 2.5 Kontaktpunkt...12 3 Forberedelser...12 4 Møtevirksomhet og forholdet til arbeidstakerorganisasjonene...12 5 Informasjonsflyt...12 5.1 Generelt...12 5.2 Myndighet til å gi informasjon...13 6 Vurdering av kritiske funksjoner...13 6.1 Generelt...13 6.2 Funksjoner som bør holdes i gang under streik...13 6.3 Kommunale vedtak som vil være nødvendig å fatte...14 7 Arbeidsgiverrepresentanter...14 8 Drift under streik...14 8.1 Arbeidsoppgaver...14 8.2 Arbeidstakernes plikter og rettigheter under streiken...15 9 Oppfølging etter streikevarsel...15 VEDTATT 12.04.2016 9.1 Varsling...15 9.2 Beredskapsgruppens oppgaver i 1. Fase...15 9.3 Enhetsledernes oppgaver i 1. fase...16 9.4 Koordinering av tiltak...16 10 Søknad om dispensasjon...16 11 Etterarbeid og evaluering...16 Vedlegg...16
Hensikt og bakgrunn for beredskapsplanen Arbeidskonflikt med påfølgende streik er et legitimt kampmiddel. Imidlertid må Leksvik kommune ha utarbeidet en plan for i størst mulig utstrekning å sikre fortsatt drift ved virksomheten under en arbeidskonflikt. En slik plan har også som hovedhensikt å dempe skadevirkningene. Videre vil planen bidra til at kommunens representanter vil være bedre forberedt på problemene som kan oppstå i tilknytning til arbeidskonflikter. Retningslinjer for mulige løsninger vil være grundigere vurdert enn det tiden vanligvis tillater under selve konflikten. En siste hensikt er at planen klargjør kontakt mellom partene og administrativt ansvars og myndighetsavklaring Den enkelte enhet i kommunen skal utarbeide sin plan tilpasset interne forhold der hovedpunkter i denne planen legges til grunn Organisatoriske forhold og beslutningsmyndighet Organisatoriske forhold Dersom relevante forhold under streiken tilsier det, kan organisatoriske forhold endres i tråd med dette. Dette kan være justeringer ift delegering av myndighet, endringer i formelle rapporteringsveier osv. I de tilfeller dette iverksettes vil involverte parter informeres. Kommunens ansvarlige utøvende myndighet Rådmannen er kommunens ansvarlige utøvende myndighet for konfliktberedskapen, med myndighet til å ta nødvendige beslutninger i forbindelse med en eventuell streik. Etablering av streikeberedskapsgruppe Det vil på et aktuelt tidspunkt etableres en streikeberedskapsgruppe bestående av den øverste politiske og administrative ledelse. Gruppa består av følgende faste funksjoner; Rådmann Personalsjef Økonomisjef Kommunalsjef Helse og Omsorg Kommunalsjef oppvekst og kultur Kommunalsjef Landbruk og teknisk Etter behov trekkes berørte enhetsledere, politisk ledelse, annen administrativ ledelse samt andre sentrale funksjoner inn etter behov. Kontakt med arbeidstakerorganisasjonene Hovedtillitsvalgte (HTV) i arbeidstakerorganisasjonene skal kun forholde seg til streikeberedskapsgruppa. Plasstillitsvalgtes rolle er av koordinerende art og skal ha fullmakter fra HTV dersom den aktuelle arbeidstakerorganisasjonen skal iverksette tiltak. Plasstillitsvalgte har også en plikt til å fremskaffe informasjon fra sin organisasjon når dette er ønsket fra enhetsleder. Det skal alltid skrives drøftings- og forhandlingsprotokoller når en kontakt opprettes mellom partene. Dette gjelder ikke i tilfeller hvor det kun utveksles informasjon.
Kontaktpunkt Streikeberedskapsgruppa vil fortløpende vurdere behovet for å etablere kontaktpunkt på telefon og epost. På kveldstid og natt vil det etter behov etableres et alternativt kontaktpunkt. Forberedelser Følgende forberedelser skal gjennomføres; Gjennomgang av planer med eventuell oppdatering i god tid før eventuell konflikt. Oppdatering av egne ansatte og informasjon om de faktiske forhold. Rådmannen gjennomfører en forventningsavklaring med arbeidstakerorganisasjonene/hovedtillitsvalgte før en eventuell konflikt. Samtlige berørte parter gjennomgår egne rutiner. Møtevirksomhet og forholdet til arbeidstakerorganisasjonene Enhetsledere i enheter hvor arbeidstakere er berørt, innkalles fortløpende til møter med streikeberedskapsgruppen for gjensidig informasjon og avklaringer. Beslutninger som fattes i slike møter skal protokollføres og distribueres. Under streik avholdes daglig interne streikemøter i streikeberedskapsgruppen samt møter der arbeidstakerorganisasjonene er med. Behovet for dette vurderes. Blir ingen annen informasjon gitt skal streikeberedskapsgruppen og hovedtillitsvalgte som organiserer streikende møte som følger: Sted: Leksvik kommunehus, møterom KLT Tidspunkt: 09.00 Hyppighet: Hver dag under streiken Deltakere: Streikeberedskapsgruppen og hovedtillitsvalgte som organiserer streikende Beredskapsgruppen kan når som helst ta kontakt med eller kalle inn arbeidstakerorganisasjoner - enkeltvis eller gruppevis - til (forhandlings- eller) drøftingsmøter i forbindelse med streiken. Disse møtene skal i første rekke bidra til at streiken blir gjennomført i samsvar med forutsetninger i lovog avtaleverk. Forhandlings- og drøftingstema for slike møter kan være: - oppståtte krisesituasjoner - søknader om dispensasjoner - avklaring vedr. utførelse av enkeltoppgaver - avklaringer vedr. "hvem kan gjøre hva" - informasjonsspørsmål Arbeidstakerorganisasjonene skal - sammen med navneliste over streikende - gi melding om hvilke tillitsvalgte som skal kontaktes ved behov; dvs. opplyse hvem som kan representere organisasjonen i streikesituasjonen. Informasjonsflyt Generelt God og tidsriktig informasjon er et særdeles viktig redskap i konflikthåndteringen. Det er viktig at alle aktører søker informasjon fra troverdige kanaler og ikke minst styrer den informasjonen ned til sine ansatte der dette er hensiktsmessig. Det skal i de daglige møtene både internt og med organisasjonene prioriteres gjensidig informasjon.
Myndighet til å gi informasjon All ekstern informasjon fra arbeidsgiversiden som utgis både muntlig og skriftlig skal gis Rådmann. Intern informasjon til enhetsledere skal gis av rådmannen eller den han bemyndiger. Intern informasjon til underlagte ansatte skal gis av enhetsleder eller den han bemyndiger. Det er viktig at streikeberedskapsgruppen blir gjenpartsadressat på informasjon som utarbeides av enhetsleder. Vurdering av kritiske funksjoner Generelt Leksvik kommunen respekterer at streik nyttes som kampmiddel. Begge parter har imidlertid et klart ansvar for at streiken ikke setter liv og helse i fare. Annen arbeidskamp aksepteres ikke, herunder: Overtidsnekt. Gå sakte aksjon. Partiell streik ønskes ikke. Funksjoner som bør holdes i gang under streik Kommunen som arbeidsgiver har også en viktig og legal oppgave i å holde de mest kritiske kommunale tjenester og funksjoner i gang, og minske skadevirkningene av streiken. Arbeidsgiver må ha fokus på driftsoppgaver som ved et uttak av arbeidstakere kan skape fare for liv og helse. Følgende konkrete driftsoppgaver bør holdes i gang under streiken: Sentraladministrasjon - Viktige informasjonstjenester - Sentralbordfunksjoner - Lønnsfunksjonen Helse og Omsorg - Legevakt m/ambulanseledsagelse. - Pleieoppgaver ved alders- og sykehjem og tiltak for funksjonshemmede - Pleieoppgaver i hjemmesykepleien. - Drift av kjøkkenet på helsetunet - Renhold ved legekontor (daglig). - Renhold ved sykehjem (redusert). - Søppeltømming ved legekontor. - Søppeltømming ved sykehjem. Oppvekst - Nødvendig renhold ved skoler og barnehager dersom disse holdes åpne. Teknisk drift/ driftsavdelingen - Nødvendig teknisk beredskap.
- Nødvendig tilsyn/ drift med vannforsyning. - Nødvendig vedlikehold av offentlige bygg. - Beredskap ved naturkatastrofer. De enheter som har ansvar for de ovennevnte driftsoppgaver planlegger forsvarlig organisering og gjennomføring av tjenestene. Dette innebærer at alle enhetsledere skal utarbeide en minimumsplan for bemanning. Driftsoppgaver som ikke er nevnt over antas i første omgang ikke å sette liv og helse i fare. Dog må en ved alle kommunens bygninger og anlegg opprettholde en viss beredskap i forhold til kritiske tilsyns- og vedlikeholdsoppgaver. Kommunale vedtak som vil være nødvendig å fatte Fullmakt til å disponere kommunens bankkonti. Arbeidsgiverrepresentanter Følgende grupper og funksjoner er arbeidsgiverrepresentanter: Ordfører Streikeberedskapsgruppa Ledere med personalansvar Kommunelege 1 Disse ledernes stedfortredere fungerer også som stedfortredere i rollen som arbeidsgiverrepresentant. Navneliste over hvem som vurderes som arbeidsgiverrepresentanter utarbeides og drøftes med hovedtillitsvalgte i forkant av en streik. Drift under streik Arbeidsoppgaver De personer som etter en konkret vurdering er definert som arbeidsgiverrepresentanter kan utføre de streikedes oppgaver. Andre ledere (de som ikke er nevnt i pkt 6) kan i en streikesituasjon gjøre nødvendige oppgaver som de normalt delvis gjør og som de har ansvar for. Dette vil ikke kunne betraktes som streikebryteri. Dersom det er tvil om noe vil bli betraktet som streikebryteri, bør dette tas opp med kommunal ledelse, som vil vurdere dette og evt. ta det opp med den aktuelle arbeidstakerorganisasjon Dersom arbeidstaker ikke kan utføre sine ordinære arbeidsoppgaver pga. streiken, kan arbeidsgiver pålegge han/henne å utføre annet ikke-konfliktrammet arbeid som ligger innenfor de faglige kvalifikasjoner stillingen tilsier. Rådmann i samråd med enhetsledere er ansvarlig for å definere alternative arbeidsoppgaver. Arbeidsgiver kan permittere arbeidstakere som pga. streiken ikke kan sysselsettes på rasjonell måte. Rådmannen, etter forutgående drøfting i streikeberedskapsgruppa, fatter vedtak om permittering eller utsendelse av betinget permitteringsvarsel. Før varsel blir sendt skal arbeidsgiver drøfte saken med de tillitsvalgte. Eventuell uenighet om drift under streik skal umiddelbart tas opp med streikeberedskapsgruppen.
Arbeidstakernes plikter og rettigheter under streiken Hovedtillitsvalgte får under streiken adgang til kontorene de benytter som hovedtillitsvalgt. Telefon kan benyttes som vanlig. Kontoret får ikke være et streikeberedskapskontor for organisasjonen. Arbeidstakere som ikke er tatt ut i streik har ikke anledning til å drive med organisasjonssaker knyttet til streiken i arbeidstida. Arbeidsgiver kan kreve at arbeidstakere som går ut i streik, skal levere fra seg eiendeler som tilhører arbeidsstedet. Det kan være nøkler til kontor, arkivskap og bil. Det kan i enkelte tilfeller være nødvendig at passord til pc/ fagprogram oppgis. Kommunal mobiltelefon skal ikke benyttes av arbeidstakere som er i streik og skal derfor legges igjen på arbeidsstedet. Arbeidsgiver vurderer hva som skal leveres inn og legger opp til et innleverings-/ utleveringssystem. Det skal skrives ut kvittering til hver enkelt arbeidstaker for innlevert utstyr. Kvittering leveres inn igjen når utstyret leveres tilbake. Ansatte som er i streik har ikke adgang til arbeidsplassen. Streikevakter skal plasseres utenfor arbeidsplassen og har kun adgang til arbeidsplassen etter samtykke fra arbeidsgiver. Dersom det er gitt dispensasjon, kan arbeidstakerorganisasjonene stille vilkår om adgang til arbeidsplassen for å utføre kontroll med hvilke arbeidsoppgaver som blir utført. Ansatte som er i streik skal ikke ha utbetalt lønn for den perioden streiken varer, og de meldes ut av pensjonskassen f.o.m. den dagen de går ut i streik. Dersom det i ettertid viser seg at streiken varte under en måned meldes den ansatte inn igjen i pensjonskassen fra utmeldingstidspunktet. Ferie som er fastsatt før streiken, skal avvikles etter oppsatt plan og feriepenger skal utbetales. Oppfølging etter streikevarsel Varsling Streikevarsel med navneliste over de arbeidstakere som er tatt ut, skal gå til rådmannen; eller den som til enhver tid innehar rådmannens funksjon. Rådmannen skal påse at dato og tidspunkt for plassfratredelse er i samsvar med Hovedavtalen 8-1 og Arbeidstvistloven 36. Vær oppmerksom på at det kan være ulike frister alt etter hvilken type streik det er.. Oppfordrer arbeidstakerorganisasjonene til å varsle opptrapping av streik innenfor åpningstid, helst før kl. 14.00. Streikeberedskapsgruppens oppgaver i 1. fase Beredskapsgruppen gjennomgår listene og foretar en førstehånds analyse av streikens konsekvenser, både for sentraladministrasjonen, de berørte enheter og kommunen totalt sett. Det utarbeides et informasjonsopplegg i forhold til alle som på en eller annen måte kan bli berørt av streiken. Som et ledd i dette opplegget sendes - så raskt som mulig - navnelister over streikende til berørte enhetsledere.
Ledernes oppgaver i 1. fase De berørte ledere foretar en selvstendig vurdering av mulige konsekvenser. Det vurderes hvilke oppgaver som kan utføres av definerte arbeidsgiverrepresentanter. Videre må det tas standpunkt til om det er behov for å søke dispensasjon. Det må også utarbeides et lokalt informasjonsopplegg som skal sikre at all nødvendig informasjon når fram til enhetens brukere og medarbeidere. Konklusjoner og behov for assistanse meldes tilbake til beredskapsgruppen. Koordinering av tiltak På bakgrunn av tilgjengelig informasjon lager streikeberedskapsgruppa for iverksetting av tiltak i forbindelse med streiken. De viktigste tiltakene er: Organisere arbeidet for de medarbeidere som ikke er i streik. Definere hvem som kan gjøre hva. Sette opp møteplan for "streikemøter" i beredskapsgruppen (daglig). Opprette nødvendige tilsynsfunksjoner. Legge opp rutiner for inngående rapportering til beredskapsgruppen. Legge opp rutiner for utgående rapportering til KS. Plassere ansvar for ulike informasjonsoppgaver. Fordele ansvar for nødvendig kontakt med arbeidstakerorganisasjonene. Utforming av dispensasjonssøknader. Søknad om dispensasjon Det skal søkes om dispensasjon dersom en arbeidsnedleggelse kan føre til: Tap av menneskeliv. Personskade. Betydelige materielle skader for kommunen eller tredjepart. Når kommunen har mottatt navnelister over arbeidstakere som skal tas ut i streik, skal streikeberedskapsgruppa sammen med berørte ledere vurdere konsekvenser og foreslå hvilke ansatte, eventuelt grupper det skal søkes om dispensasjon for. Med bakgrunn i denne vurderinga utarbeider streikeberedskapsgruppa en begrunnet søknad om dispensasjon som sendes organisasjonen lokalt samtidig som det bes om forhandlingsmøte, jfr. Hovedavtalens 8-2/ 5.1.2 i ny Hovedavtale. Dersom forhandlingene ikke fører fram skal organisasjonen bringe saken inn for sitt sentrale forbund som med bindende virkning fatter endelig avgjørelse. Etterarbeid og evaluering Det er viktig at streikeberedskapsgruppen holder oversikt over og skriftlig gjør beslutninger og tiltak som iverksettes under streiken. Slikt materiale skal danne grunnlag for en evaluering av kommunens streikehåndtering. Rådmannen er ansvarlig både for tilretteleggelse for, og gjennomføring en slik evaluering. I neste omgang også innarbeiding av forbedringspunkter i en revidert streikeberedskapsplan. Vedlegg: Eksempel på søknad om dispensasjon.
SØKNAD OM DISPENSASJON FRA STREIK Til: I henhold til Hovedavtalen del A 5.1.2 søkes det om dispensasjon for: Navn og tittel: Dato: Enhet/ avdeling Tidspunkt (ev. hvilken vakt): Begrunnelse: Signatur/dato: Kopi til rådmann og/eller ordfører