Verdal kommune. Tilstandsrapport for helsestasjon og skolehelsetjenesten i Verdal kommune 2011

Verdal kommune Tilstandsrapport for helsestasjon og skolehelsetjenesten i Verdal kommune 2011 0

Innholdsfortegnelse Sammendrag... 2 1. Innledning... 5 1.1. Lov, forskrift og faglige retningslinjer for tjenesten. 5 1.2. Mål..... 7 2. Hovedområder og utfordringer... 8 2.1. Barn og helsepersonell... 8 2.1.1. Antall barn helsesøstertetthet.. 8 2.2. Vaksinering. 10 2.3. Oppfølging av for tidlig fødte barn........10 2.4. Oppfølging av nyfødte...11 2.5 Grupper for gravide, barselsdamer og unge mødre. Godt samliv..12 2.6. EPDS... 12 2.7. TIGRIS.....12 2.8. BAPP... 13 2.9. Miljøterapeut. 13 2.10. Veiing og måling.... 13 2.11. Forebygging og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge..14 2.12. Undersøkelse av syn, hørsel og språk hos barn.....15 2.13. Barn med nedsatt funksjonsevne.... 15 2.14. Elevenes arbeids og læringsmiljø. 15 2.15. Mobbing i skolen.. 16 2.16. Oppfølging av elever med stort skolefravær...17 2.17. Webster Stratton......17 2.18. Kjønnslemlestelse... 17 2.19. Tvangsekteskap.....17 2.20. Minoriteter...18 2.21. ICDP..18 2.22. Barn som pårørende..18 2.23. Folkehelsearbeid.. 19 2.24. Kvalitetsarbeid 19 1

Sammendrag Bemanningsmessig så har 2011 vært et utfordrende år. Avdeling helsestasjon har hatt 5 langtidssykemeldte. Vi har hatt vansker med å fått tak i utdannede helsesøstre og jordmødre. Vi har engasjert sykepleiere i helsesøsterstillinger, det har ført til stort veiledningsbehov og forskyvning av oppgaver for andre. Det er blitt mindre kontinuitet for brukerne av helsestasjon og økt belastning på de helsesøstrene som har vært friske. Kommunen hadde ved inngangen i 2011 en helsestasjon i sentrum, med et utekontor i Vuku. På grunn av nedleggelsen av Vuku legekontor ble og helsestasjon ved legekontoret, flyttet til sentrum. Det har ført til at lokalene i sentrum er helt fullbooket alle dager, slik at ekstradager har vært vanskelig å sette opp. Vi har fått nye kontorer ute på de store skolene. På de små skolene blir klasserom eller grupperom ofte brukt ved konsultasjoner. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er et lokalt lavterskeltilbud til 3500-4000 barn og unge og deres foreldre, da medregnet Verdal videregående skole, Bakketun folkehøgskole og HINT teaterutdanningen. Helsestasjonen benyttes i dag av nær 100 % av familier, barn og ungdom i kommunen. Vaksinasjonsdekningen i Norge og i Verdal, er blant den høyeste i verden. I ungdomsskolene og videregående skole viser undersøkelser at der tjenesten er regelmessig til stede over tid blir den benyttet av 50 % av elevene.( IS -1798 Utviklingsstrategi for helsestasjon og skolehelsetjenesten) I Verdal har vi økt tilbudet i Videregående skole med helsesøster 2 dager i uken. Dette i tillegg til en utvidelse av skolehelsetjenesten i samarbeid med BUP. Samarbeidet er et prøveprosjekt over to og et halvt år, startet ute på skolen august 2011. Flere nye oppgaver er og vil bli pålagt tjenesten framover. Eksempler på dette er HPV vaksinering av jenter, oppfølging av for tidlig fødte barn, nye retningslinjer for veiing og måling, nye retningslinjer for forebygging og behandling av overvekt og fedme, forebygging og oppfølging av kjønnslemlestelse og forebygging av tvangsekteskap. Økt satsning på helsefremmende og forebyggende arbeid i forhold til barn og unge med nedsatt funksjonsevne i kommunene er tiltak som beskrives i Handlingsplanen for å habilitere barn og unge. Opptil 10 % av barnebefolkningen vil kunne ha behov for habiliteringsbistand på kortere og lengre sikt, på kommunalt nivå. Gode rutiner mellom helsestasjon og koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering vil bedre tilbudet til barn og unge med nedsatt funksjonsevne. Det er flere utfordringer for helsestasjon, som tidlig utskriving fra barsel, psykisk helse hos mor/foreldre ( kartlegging EPDS, BAPP- grupper små og store barn), rusmiddelavhengighet hos foreldre ( Tigris), psykiske vansker og lidelser hos barn og unge, overvekt og fedme hos barn, barn med skilte foreldre, mobbing og frafall fra skolen. 2

Presset på helsestasjon for tidlig hjemmebesøk har økt i 2011. Slik vi ser det, har dette sammenheng med kortere liggetid på fødeavdelingen. Flere enn før ser ut til å få problemer med ammingen og krever mer tid til oppfølging fra helsesøster. Fordi vi ser amming som viktig har vi valgt å strekke oss langt for å imøtekomme behovet. Hellet har vært at vi har hatt noen mindre fødsler i 2011. Ca 4 % av befolkningen i Verdal, har minoritetsbakgrunn med en annen språklig og kulturell bakgrunn enn den norske, ofte med behov for tilrettelagte tjenester i form av kvalifisert tolkebruk og tilrettelagt informasjon. Helsesøstertjenesten er et lavterskeltilbud med stor tillit i befolkningen. De ansatte har spesialkompetanse på barn og unges helse og utvikling. Helsestasjon og skolehelsetjenesten har de siste årene blitt pålagt flere oppgaver, samtidig som samfunnsstrukturen og andre faktorer øker behovet for helsesøster i skolen. Rammebetingelsene for jobben har derfor endret seg betydelig. Helsestasjonstjenesten har over tid hatt en dreining fra primærforebygging til ivaretakelse av store sammensatte saker og tett oppfølging av enkelte familier, gravide, barn og unge. Helsefremmende arbeid som er en av intensjonene med tjenesten, blir ofte nedprioritert. Det har de siste årene vært gjort en stor satsning fra kommunen og Ros sin side, med tidlig intervensjon og tidlig innsats som første prioritet i alle ledd. Utvikling av gode arenaer for tverrfaglig samarbeid legger beslag på mye av helsesøsters tid og er nødvendig for å oppfylle tidlig intervensjon og tidlig innsats sin intensjon. Tanker fremover: Strategi kan være et Familiens hus, hvor alle som samarbeider tverrfaglig i rundt familier,barn og unge er samlet. Det gode utviklingsarbeidet fortsetter : Helsestasjon har grupper for gravide, barselgrupper og grupper for unge mødre. Vi arrangerer foreldrekurset Godt Samliv, tilbud til alle førstegangsforeldre. EPDS skjema( depr.mødre) vil bli innført i alle distrikt i kommunen fra 2012. Helsesøster og spesialpedagog er med i to nettverk: Språk og omsorgsnettverkene. TIGRIS blir drevet av helsestasjon i tverrfaglig samarbeid med rustjenesten og barnevern, helsesøster, jordmor og lege deltar fra helsestasjon og er sekretæriat. Sats 2 åringer og språk 4 er etter hvert godt innarbeidet i samarbeid med barnehagene. Helsesøster er kursleder for Webster-Stratton, sammen med andre faggrupper. Spesialpedagogen er med og er kursleder for 8 tema for godt samspill ICDP, en del av introduksjonsprogrammet for innvandrere. Helsesøster og spesialpedagog er ledere for BAPP-gruppene som nå inkluderer både store og små barn. I forhold til barneskolen så er helsesøster veileder og støtte for lærerne som driver Zippys venner ( program for psykisk helse).deltaker i programmet «Alle har en psykisk helse» i ungdomsskolen. I 2012 komme i gang med Sex-kun for grupper av ungdommer. Er deltaker i det rusforebyggende arbeidet i skolene, tverrfaglig. Helsesøster er med i den utvidede skolehelsetjenesten i Videregående skole, samarbeid med BUP og miljøteam ved skolen. Ellers er helsesøster med i 3

ressursteam og miljøteam ved ungdomsskolene i kommunen, tverrfaglig gruppe. Noen av disse aktivitetene er beskrevet mer i kap.2. Formålsparagrafen i forskriftene ( Helsestasjon og skolehelsetjenesten) har tre ledd som viser at kommunen gjennom helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal ivareta det helhetlige forebyggende og helsefremmende arbeid. a) fremme psykisk og fysisk helse b) fremme gode sosiale og miljømessige forhold c) forebygge sykdom og skade Med helsefremmende arbeid forstås tiltak som skal bedre forutsetningene for god helse og ta sikte på å fremme trivsel, velvære og mulighetene til å mestre de utfordringer og belastninger mennesker utsettes for i dagliglivet ( Forskrift helsestasjon- og skolehelsetjenesten). Med forebyggende arbeid forstås tiltak som rettes mot å redusere sykdom eller skade, og/ eller risikofaktorer som bidrar til sykdom, skader eller for tidlig død. Det er vanlig å dele det forebyggende arbeidet inn i tre områder: Primærforebyggende arbeid som retter seg mot alle. Eks. vaksiner mot smittsomme sykdommer, kostholdsveiledning, ulykkesforebyggende arb. Sekundærforebyggende arbeid i tilfeller der problemet, skaden eller sykdommen foreligger. Målet er å oppdage dette så tidlig som mulig slik at videreutvikling eller tilbakefall kan unngås eller holdes under kontroll. Eks. målrettet arbeid mot grupper av elever i skolen, oppsøkende virksomhet til sårbare grupper. Kan og relateres opp mot tenkningen i tidligforebyggingsplanene - gråsonebarna. Tertiærforebyggende arbeid som retter seg mot personer som har sykdom, for å hindre forverring. Eks.Barn-og ungdom med psykisk eller fysisk handikap. Samhandlingsreformen. Mer helsefremmende og forbyggende arbeid innen alle sektorer, rettet mot de friske for å holde dem friske. Større innsats fra helsesektoren i forebyggende arbeid. Omfordeling av arbeidsoppgaver fra sykehus til kommuner. Samarbeidsavtaler mellom sykehus og kommuner eks. for avdeling helsestasjon jordmortjenesten. Etablering av lokalmedisinske sentra i kommunen eller interkommunalt eks. ved Sykehuset Levanger. Målsetting å satse mer på å fremme forebygging for å redusere sykelighet og øke egenmestring. Gjøre tjenestene mer helhetlig og koordinert for brukerne. Viktig med tverrfaglig samarbeid i alle sektorer for å oppnå dette. Særskilte helsefremmende og forebyggende tjenester(helsestasjon-og skolehelsetjenesten, frisklivssentralen, helsestasjon for eldre som er i planlegging i Verdal). Reformen vil utløse et betydelig behov for samarbeid internt i kommunen og opp mot 2.linjetjenesten. Helsestasjon ønsker å bidra med sin kunnskap om forebyggende helsearbeid og folkehelsearbeid, inn i dette fellesskapet. 4

1. Innledning 1.1 Lov, forskrift og faglige retningslinjer for tjenesten Forebyggende og helsefremmende arbeid i to nye helselover fra 1.januar 2012. Folkehelseloven: Handler om folkehelsearbeidet, herunder miljørettet helsevern. Det strukturelle og planmessige, innrettet mot hele befolkningen. Helse- og omsorgstjenesteloven: Handler om de kommunale helse- og omsorgstjenestenes bidrag til helsefremmende og forebyggende arbeid. Individ- og grupperettede tjenester og tiltak. Begge lovene har formål og oppgaver å fremme helse og forebygge skader. Folkehelseloven retter seg mot kommunen som helhet. Helse- og omsorgsloven gir bestemmelser om helse- og omsorgstjenester i kommunen. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal ivareta det helhetlige forebyggende og helsefremmende arbeidet rettet mot gravide, barn og unge i alderen 0-20 år, ved å forebygge sykdom og skade og fremme god fysisk og psykisk helse. Tjenesten skal også bidra til å fremme gode sosiale og miljømessige forhold, og bidra til kommunes oversikt over helsetilstanden og de faktorer som kan virke inn på helsen til målgruppen ( Forskrift for helsestasjon og skolehelsetjenesten 2003).Ikke kommet noen ny forskrift enda til de to nye lovene. Helsesøster er den eneste faggruppen med en spesifikk videreutdanning rettet mot forebyggende og helsefremmende arbeid for barn og unge 0-20år. Helsesøstertjenesten er et lavterskeltilbud med stor tillit i befolkningen. Lovbestemt helsetjeneste: Helsestasjon og skolehelsetjenesten er en lovpålagt tjeneste til alle barn og unge 0-20år, og til gravide som ønsker å gå til svangerskapskontroll i tilknytning til helsestasjon. Dekker behovet for sykepleietjeneste i forbindelse med helsefremmende og forebyggende arbeid Opplysende virksomhet Veiledende virksomhet Rådgivende virksomhet 5

Omfattende arbeid: Svangerskapsomsorg- helseundersøkelse og rådgivning med oppfølging og henvisning ved behov. Samlivs- og foreldreveiledning. Helsestasjon for barn fra 0-5 år Hjemmebesøk / oppsøkende virksomhet Tilbud om barnevaksinasjonsprogrammet Skolehelsetjeneste i grunnskole og videregående skole Samarbeid med skole om tiltak som fremmer godt psykososialt og fysisk lærings- og arbeidsmiljø for elever. Bistand og undervisning i grupper Forebyggende psykososialt arbeid Helsestasjon for ungdom Målrettede og detaljerte undersøkelser Veiledning og støtte Systematisk helsetilbud fra vugge til voksen Samarbeid om å habilitere barn og ungdom med spesielle behov. Tjenesten skal ha fokus på å fremme normalutvikling hos barn og unge. 6

Tjenesten skal etter forskriftene ha rutiner for samarbeid med fastlegene, dette har vist seg vanskelig å finne arena for faste møtepunkter. Samarbeid skjer ved telefonisk kontakt. Ellers har tjenesten gode samarbeidsformer både formelt og uformelt med andre samarbeidspartnere i kommunen eks. PPT, barnevern, skole, barnehage, KE o.s.v. 1.2 Mål Visjon : Forebygging nytter Hovedmål: Fremme psykisk og fysisk helse, fremme gode sosiale og miljømessige forhold, forebygge sykdommer og skade. Delmål for virksomheten har i 2011 vært: 1. Gjennomføre det anbefalte programmet i svangerskapsomsorgen, helsestasjon og skolehelsetjenesten. 2. Tilby hjemmebesøk med veiing til alle nyfødte i løpet av første 14 dager, gjerne tidligere ut fra at de som har født, blir skrevet ut tidligere enn før dvs. på 3 dag. Anbefalt veiing 7.- 10. levedøgn ut fra sentrale føringer fra helsedirektoratet( 2011). 3. Arbeide for at flest mulig fullammer til 6mnd. 4. Vaksinasjonsdekningen skal være 100% i barnevaksineprogrammet og tilfredsstillende for de voksne og reisende. 5. Innarbeide sats og språk 4, samarbeid barnehagene. 6. Besøke alle barnehagene og informere om tjenestene. 7. Gi kunnskapsbaserte tjenester. 8. Være pådriver og deltaker i utviklingsarbeidet i helsestasjon og ROS 9. Jobbe mot å ikke ha usignerte journaler 10.Jobbe med avvik og avvikshåndtering. Kvalitetslosen. Evaluering 2011: Mye av det som var delmål i 2011 vil bli videreført i 2012. I tillegg til videreføring av delmål for 2011, prøve å få inn igjen de anbefalte konsultasjonene på 8 og 18 mnd. Viktig med tett oppfølging det første året, slik at risiko-barn kan fanges opp og få hjelp. Helsedirektoratets klare anbefaling er 14 konsultasjoner, hvorav ett hjemmebesøk. Det må vi ha som mål i 2012. 7

2. Hovedområder og utfordringer 2.1 Barn og helsepersonell Antall barn og helsesøstertetthet helsestasjon,skolehelsetjenesten og videregående skole. 2.1.1 Antall barn Helsesøstertetthet Det har i flere år vært jobbet med å sette nasjonale normtall for hvor mange nyfødte og hvor mange skolebarn en helsesøster kan ta ansvaret for. Mot slutten av 2010 kom Helsedirektoratet med Utviklingsstrategi for helsestasjon og skolehelsetjenesten, IS-1798. Der settes minstestandard til normtallene slik: Helsestasjonsvirksomheten Skolehelsetjenesten, barnetrinnet Skolehelsetjenesten, ungdomstrinnet Helsesøstertjenesten i videregående skole 100% stilling på 65 fødsler pr.år 100% stilling pr. 300 elever 100% stilling pr. 550 elever 100% stilling pr. 800 elever Tall fra Verdal kommune i 2011: Helsestasjonsvirksomheten Skolehelsetjenesten, barnetrinnet Skolehelsetjenesten, ungdomstrinnet Helsesøstertjenesten i videregående skole Verdal 2,0 stilling. Normtallet er 2,6 76% Verdal 2,0 stilling. Normtallet er 4,3 47% Verdal 0,65 stilling. Normtallet er 1,1 57% Verdal 0,40 stilling. Normtallet er 0,7 58% Bemanningsnormen er utarbeidet med bakgrunn i anbefalt program i Veileder til forskrift av 3.april 2003. 8

Nøkkeltall 2011: Antall kontakter 13012 Antall fast konsultasjon 5505 Antall ekstrakonsultasjoner 2370 Antall samarbeidsmøter 224 Jordmor konsultasjoner 871 Hjemmebesøk nyfødte 154 6 ukers konsultasjon 169 2 års konsultasjon 169 4 års konsultasjon 190 Skolestartundersøkelse 186 Helsestasjon for ungdom 762 Vaksinasjoner 3013 Utenlandsvaksinering 572 9

2.2 Vaksinering Kommunen har plikt til å tilby Barnevaksinasjonsprogrammet. Vaksineringen er frivillig, men det er ønskelig med så høy vaksinasjonsdekning som mulig for å unngå oppblomstring av de aktuelle sykdommene vi vaksinerer imot. Noen barnesykdommer kan representere en risiko for alvorlige komplikasjoner som kan forebygges gjennom vaksinering. I Verdal kommune har vi hatt ca. 99% dekning i forhold til barnevaksineprogrammet, men på grunn av noe usikkerhet hos foreldre iforhold til den nye HPV vaksinen har dekningsgraden ( Verdal) gått ned til ca. 95%. Utfordringen fremover er å motivere barn og foreldre til vaksinering, slik at vi unngår at barn og ungdom blir syke. Knapphet på tid har gjort at vi ikke har klart å være nok på offensiven i forhold til informasjon om de nye vaksinene, og vært en krevende informasjonsoppgave med mye skepsis hos både fagpersoner og foreldre. Selv om all vaksine er frivillig, har norske barn rett til å bli vaksinert og få den beskyttelse vaksinasjonsprogrammet kan gi ( jf. Smittevernloven 3.8). Helsepersonell har plikt til å melde vaksiner gitt etter barnevaksinasjonsprogrammet og hepatitt B- vaksiner til SYSVAK ( Nasjonalt vaksineregister). Tuberkulose ( BCG), 1 dose gis kun til barn i risikogruppen. Barnet vaksineres i løpet av de 6 første leveuker. Primært er det sykehuset som skal utføre denne oppgaven, men av og til gjør mangel på kompetanse, at oppgaven blir overført fra sykehuset til kommunen. Ønskelig med 100% vaksinedekning i forhold til barnevaksineprogrammet. Reisevaksinering og tuberkulosearbeid skjer på vaksinekontoret.ut fra gjeldende retningslinjer, skal reisende som har vært i risikoområder for tuberkulose mer enn 3 mnd, ta en tuberkulosetest. Her er en utfordringen å vite hvem dette er. Viktig med informasjon og samarbeid med fastlegene for å fange opp. 2.3 Oppfølging av for tidlig fødte barn Retningslinjer for oppfølging av for tidligfødte barn ( 2007) anbefaler at for tidlig fødte barn og deres familier bør tilbys en mer omfattende og målrettet oppfølging i primær-og spesialisthelsetjenesten enn barn født til rett tid.i forbindelse med hjemreise fra sykehuset er det behov for et godt samarbeid mellom spesiallisthelsetjenesten og helsestasjonen for å trygge foreldrene i en ny situasjon. Oppfølging fra helsestasjon vil kreve ekstrakonsultasjoner utover anbefalt program med ett ekstra 10

hjemmebesøk og ekstra konsultasjoner ved 7 mnd, 3 og 5 år. Noen barn har behov for ytterligere oppfølging. Her har vi utfordringer iforhold til tid og kompetanse. 2.4 Oppfølging av nyfødte Besøk hos familier med nyfødte barn har vært et tradisjonelt viktig fundament i helsestasjonstjenesten. Det er forskriftsfestet at alle nybakte foreldre skal tilbys hjemmebesøk. Hjemmebesøket har tidligere vært tilbydd helst innen to uker etter fødsel, de nye retningslinjene sier at det skal tilbys iløpet av første uke etter hjemkomst fra barselavdelingen. Dette er en kapasitetsmessig utfordring. Formålet med hjemmebesøket er: Foreldrene får individuell informasjon, støtte og veiledning ut fra behov. Å etablere kontakt tidlig, helst med begge foreldrene tilstede. Å legge grunnlag for videre oppfølging av barnet og samarbeidet med familien. ( Veileder til forskrift av 3.april 2003) Ved Sykehuset Levanger skrives nå de fødende ut på tredje dag. Noen foreldre opplever at dette er for tidlig da de har behov for råd og veiledning i en ny livssituasjon. For noen kvinner kan dette gi utfordringer da de ikke har kommet i gang med amming. Det er viktig at både jordmor og helsesøster kommer tidlig i kontakt med familien. Dette kan være en utfordring å komme ut tidlig nok, da må vi prioritere de som i utgangspunktet er i risiko. Dette kan føre til at noen ikke får hjemmebesøk før etter 14 dager. Det ideelle ut fra sentrale retningslinjer, er at vi skulle vært ute på hjemmebesøk på tredje dag.dette er i dag ikke mulig. Mange kan av den grunn få problemer med amming og bekymringer for barnets ernæring. Hjemmebesøk til nyfødte skal ha første prioritet, og da kan det gå på bekostning av andre oppgaver ved helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Dette er en utfordring fremover både på kapasitet og kompetanse. Ønskelig at jordmor og helsesøster samarbeider om det første besøket, og gjerne utføre dette sammen. 11

2.5 Grupper for gravide, barselsdamer og unge mødre. Godt samliv. Alle gravide og barselsdamer får tilbud om å delta i grupper hvor aktuelle temaer blir tatt opp. I 2011 har vi hatt store utfordringer iforhold til å opprettholde tilbudet, men det ser ut til å bedre seg i 2012. Ung mødregruppen hadde vi ikke kapasitet til å holde aktiv i 2011, men vi planlegger å komme i gang i 2012. Jordmor og helsesøster samarbeider om disse gruppetilbudene. Godt samliv i 2011: Vi har hatt utfordringer i forhold til rekrutering av par, her må vi bli flinkere i 2012. Jordmor sammen med lærer og kateket driver Godt samlivs gruppene. Viktig at det er med både mannlig og kvinnelig gruppeleder. 2.6 EPDS Norske helseundersøkelser viser at mellom 10 og 15 prosent av kvinner i fertil alder har symptomer på angst og depresjon. Forekomsten er omtrent like høy i fasen med barnefødsler. Med nærmere 60 000 fødsler i Norge årlig betyr det at 6000 9000 spebarnsmødre her til lands til enhver tid har psykiske plager. Like mange spebarn er innvolvert. The Edinburgh Postnatal Depression Scale (EPDS) er et redskap som har vist seg å bidra til at flere kvinner med depressive symptomer blir sett. EPDS er et kort og brukervennlig screeningsinstrument. Tidlig identifisering av mødre med symptomer på nedstemthet og depresjon kombinert med oppfølgingsprogram i form av støttesamtaler har vist seg å ha positiv effekt. Verdal kommune har for å prøve ut metoden, brukt det i to av helsesøsterdistriktene.det starter med første samtale/kartlegging hos jordmor og videreføres på konsultasjonene hos helsesøster. Erfaringsmessig bruker vi 15min til 30min lengre tid pr. konsultasjon, pluss tre til fire oppfølgingssamtaler. Vi vil i 2012 ta ibruk metoden i alle distrikter. Utfordringen vil bli om vi klarer å gjennomføre dette, innenfor de rammene vi har eller om vi må prioritere bort andre oppgaver. Vi må evaluere etter hvert. 2.7 TIGRIS Tidlig intervenering i forhold til gravide rusmisbrukere TIGRIS. Her er det nedsatt en tverrfaglig gruppe som skal være rådgivende og drive informasjon/ undervisning i temaet. Fra helsestasjon deltar lege, jordmor og helsesøster sammen med rustjenesten og 12

barnevern. Utfordringen er å klare å være mer utadrettet i forhold til opplysning/ undervisning. 2.8 BAPP BAPP er: Grupper for barn av psykisk psyke og rusmisbrukere.disse gruppene blir drevet i regi av helsestasjon. Vi har både barnegruppe og ungdomsgruppe. Et tiltak som av deltakeren blir vurdert til å være godt. Venteliste for å delta. Drives av helsesøster, spesialpedagog og lege. Utfordringen er at det kan bli et halvt års ventetid for å bli med i gruppe, det gjør at noen barn og familier mister motivasjon og ikke blir med. Skulle hatt muligheten til å utvide med både barne og ungdomsgruppe paralelt, det blir utfordringen fremover. 2.9 Miljøterapeut Helsestasjon har 100% miljøterapeut som skal være et lavterskeltilbud i familier som trenger råd, veiledning og støtte i en periode. Det kan være etnisk norske familier og det kan være innvandrer familier. På grunn av nye tiltak i helsestasjon, så er deler av miljøterapeut ressursen brukt i forhold til andre oppgaver i 2011. Vi har som mål for 2012 at vi skal kunne bruke hele stillingen som miljøterapeut. Det er stort behov og flere familier står på vent. 2.10 Veiing og måling Nye faglige retningslinjer for veiing og måling i helsestasjon og skolehelsetjenesten fører til en del endringer i tidligere program for tjenesten. - Barnet skal veies innen 10dager etter fødsel. Dette medfører at hjemmebesøket må utføres innen 10.levedag, og ikke 14.levedag som er praksis i dag.det anbefales også at det utføres flere vekt/ høydemålinger frem til skolealder enn det som er dagens praksis. - I skolealder er det anbefalt måling av høyde og vekt i 3. og 8.klasse. Disse høyde og vektkonsultasjonene vil kreve økt tidsbruk av helsesøster i gjennomføring, men også fra lege og fysioterapeut i oppfølging av barn og unge med over- og undervektsproblematikk. Det er anbefalt at helsesøster skal være koordinator i ansvarsgrupper rundt barn som trenger ekstra oppfølging. Det er viktig at disse konsultasjonene gjennomføres på en slik måte at barn og ungdom opplever at de får råd og veiledning som fremmer helse og mestring.( IS-1798 Utviklingsstrategi for helsestasjon og skolehelsetjenesten). Utfordringen fremover er å lage gode tiltakskjeder som er 13

tverrfaglig, hvor barn og foreldre er med. Arenaer for tiltak og samhandling. 2.11 Forebygging og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge. Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge kom i juli 2010. Forekomsten av overvekt og fedme blant barn og unge er økende i Europa, også i Norge.Overvekt og fedme fører til økt risiko for sykdom. Overvekt og fedme er krevende å behandle, både for helsetjenesten og ikke minst for familien og pasienten. Det er derfor viktig at det legges stor vekt på forebyggingsstrategier blant barn og unge. Helsetjenesten står ikke alene med dette forebyggende arbeidet, mye av det forebyggende tiltakene ligger utenfor helsetjenestens ansvarsområde. Helsetjenesten skal være en viktig premissleverandør og rådgiver for andre sektorer som planlegger og iverksetter tiltak som har innflytelse på barn og unges helse og utvikling. Utfordringen fremover i 2012 er å bli tatt med, være med på de arenaer hvor premissene blir lagt. Være synlig. Få til tverrfaglige gode forbyggende løsninger. Barnevekststudien gjennomført av Folkehelseinstituttet i 2008 viste at mellom 16-18% av dagens 9 åringer lider av overvekt og 4 % av fedme. Det vil si at disse barna og deres foreldre trenger ekstra oppfølging og noen også individuell plan for å motiveres og legge til rette for endring av levevaner. Oppfølgingen av disse barna krever tett samarbeid mellom familien,helsestasjon-og skolehelsetjenesten, fastlege, fysioterapeut, spesialisthelsetjenesten og skole. Vi har ikke startet i Verdal enda med veiing og måling, men det er ingen grunn til å tro at tallene er lavere enn i Barnevekststudien 2008. Utfordringen fremover i 2012, lage gode tiltakskjeder og få til et samarbeid med den nyoppstartede Frisklivssentralen i kommunen. 14

Viktig i forhold til denne gruppen med et familietilbud. Bruke endringsfokusert veiledning. Kompetanseheving på dette område bli et behov fremover. 2.12 Undersøkelse av syn, hørsel og språk hos barn Ved de generelle helseundersøkelsene i helsestasjon, er det anbefalt at det gjennomføres systematisk kartlegging av kommunikasjon, språkforståelse og talespråk hos barnet. Barnet skal henvises til videre språkutredning dersom det er mistanke om forsinket språkutvikling. Kartleggingsmateriellet vi bruker i helsestasjon 2-og 4-årskontroll, SATS og SPRÅK 4. Her har vi et nært samarbeid med barnehagene, ved at vi får informasjon fra dem og vi sender tilbakemelding etterat kartleggingen er gjort. Dette er i nært samarbeid med foreldrene. Utfordringen fremover er å være mer ut i barnehagene og informere holde det varmt. 2.13 Barn med nedsatt funksjonsevne Handlingsplan for habilitering av barn og unge 2009, inneholder flere tiltak Ett av dem fokuserer spesielt på å intensivere helsefremmende og forebyggende arbeid rettet mot barn og unge med funksjonsnedsettelse i kommunene. Planen sier at det er ikke usannsynlig at 10% av barnebefolkningen vil kunne ha behov for en eller annen habiliteringsbistand på kommunalt nivå i kortere og/ eller lengre tid. Alle som har behov for langvarige og koordinerte tjenester har rett til en individuell plan jfr.forskriften. Koordinerende enhet skal være et sted å henvende seg til for brukerne og tjenesteapparatet og ivareta samhandlig mellom aktørene. Helsestasjon har en viktig rolle inn i dette arbeidet, da de ofte er den avdelingen som først blir kontaktet av sykehuset, når et funksjonshemmet barn blir født, blir syk eller skadet. Utfordringen er å ha tid til å følge opp faglig godt nok, være med i og pådriver i forhold til utviklingsarbeid irundt målgruppen. Se og ivareta foreldrene. 2.14 Elevenes arbeids- og læringsmiljø Helsetjenesten skal samarbeide med skolen om tiltak som fremmer fysisk og psykososialt lærings- og arbeidsmiljø for elevene. Skolehelsetjenesten skal være kjent med opplæringsloven 15

9A Elevane sitt skolemiljø og med kravene i forskrift 1 desember 1995 nr. 928 om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Kommuneoverlegen har sammen med helsesøster jan. og febr.2012 kartlagt behov for Miljørettet helsevern i skoler og barnehager. Her er det utarbeidet en oversikt over prioriterte oppgaver og skissert måter å løse det på. Utfordringen fremover i 2012, blir å ha tid og ressurser til å gjennomføre godkjenningene. Skolehelsetjenesten har et ansvar i å medvirke til å øke barn og ungdoms kunnskaper om hvordan mestre sitt eget liv, og ta selvstendige valg i forhold til egen helse og levevaner. Utfordringen er at da må man være til stede på skolens arena og være synlig. Her blir utfordring hvordan bruke hverandre mer tverrfaglig fremover. Her og blir det spennende fremover med samarbeidet med frisklivssentralen. 2.15 Mobbing på skolen Mål for skolene i Verdal:Ingen elever skal bli mobbet i grunnskolen i Verdal kommune. Skolene skal ha en plan for forebygging og håndtering av mobbing. Kommunens felles prosedyrer for oppfølging av 9A og kommunalt ordensreglement følges opp. Skolehelsetjenesten skal være en medspiller for skolene i dette viktige arbeidet med oppfølging av enkelt elever, deltakelse i miljøteam og ressursteam. I manifestet mot mobbing 2009 2010 forplikter både regjering, KS, fagorganisajoner og foreldreutvalget for grunnskolen seg til å arbeide for et inkluderende oppvekst-og læringsmiljø. Verdal kommune har skrevet under manifestet. Følgende tiltak fra Manifestet mot mobbing 2009-2010 er HOD/ Helsedirektoratet ansvarlig for: 1. Støtte implementering av tiltak og program med dokumentert effekt for arbeidet med læringsmiljøet og mobbing. 8. Implementere Psykisk helse i skolen. 9. Spre informasjon til ansatte og foresatte i skolen om barns psykiske helse. 14. Spre informasjon til ansatte og foresatte i barnehagen om barns psykiske helse. 23. Mobilisere helsestasjons og skolehelsetjenesten som en sentral samarbeidspartner for skoler og barnehager i arbeidet med å skape et godt psykososialt læringsmiljø. 16

Skolehelsetjenesten har en sentral rolle, og bør ha et forpliktende samarbeide med skolen i oppfølging av både dem som blir mobbet, men også de som mobber. 2.16 Oppfølging av elever med stort skolefravær Mangelfull oppfølging av elever i barne- og ungdomsskolen gir økt risiko for frafall i videregående skole. Tidlig innsats kan bidra til at flere fullfører videregående skole. Helsesøster er med i tverrfaglig samarbeid rundt disse elevene, miljøteam og ressursteam. Her er det fortsatt utfordringer i å se disse elevene tidlig nok og ha kapasitet til å følge opp på en god måte. 2.17 Webster - Stratton De utrolige årene baserer seg på moderne utviklingspsykologi, tilknytningsteori, moderne atferdsanalyse, nettverkskunnskap og kunnskap om gruppeprosesser ( De utrolige årene Carolyn Webster-Stratton). Valget av temaer og progresjon i programmet tar utgangspunkt i kjente risikofaktorer for utvikling av atferdsproblemer hos små barn, og den legger opp til å styrke mestringsfaktorene hos barna. En av helsesøstrene er med som gruppeleder, noe som og gjør at de andre får kompetanse om metoden og kan bruke deler av det i vanlige konsultasjoner på helsestasjonen. En vinn vinn situasjon. Utfordringen fremover er å utdanne flere gruppeledere, slik at det ikke blir så stor belastning på de som har det i dag. 2.18 Kjønnslemlestelse Alle former for kjønnslemlestelse av jenter og kvinner er straffbart etter lov om forbud mot kjønnslemlestelse 1. Strafferammen varierer mellom 3 og 8 år. Jenter og kvinner som er kjønnslemlestet har rett til nødvendig helsehjelp og oppfølging fra helsetjenesten. Personell i helsestasjon og skolehelsetjenesten er etter 2 pålagt å avverge kjønnslemlestelse. Tjenestetilbudet i helsestasjon og skolehelsetjenesten skal være tilrettelagt for barn, ungdom og foreldre med flerkulturell bakgrunn. Utfordringen blir å få foreldre med på dette, da det er et frivillig tilbud. I tillegg til å øke kompetansen til helsesøster og lege i helsestasjon, da tilbudet skal være i helsestasjon og skolehelsetjenesten. Kompetanseheving blir en nøkkel. 2.19 Tvangsekteskap Regjeringens Handlingsplan mot tvangsekteskap ( 2008-2011) legger føringer for helsestasjons- og skolehelsetjenestens arbeid på 17

dette feltet, som handler om både forrbyggende arbeid og oppfølging av konkrete saker. Viktig med kunnskap om området og skolehelsetjenesten skal distribuere relevant informasjonsmateriell om tvangsekteskap. Tilgjengelighet er nødvendig for at aktuell ungdom vet at de kan bruke personalet i skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom som samtalepartnere og rådgivere. Viktige samarbeidspartnere for barn under 18 år er barnevernet. Utfordringer fremover er kunnskap,kapasitet og kontinuitet for personalet i skolehelsetjenesten. 2.20 Minoriteter Helsestasjon- og skolehelsetjenesten skal for barn og ungdom, med etnisk minoritetsbakgrunn være det tilbudet de ønsker å benytte for å ta opp problemer knyttet til det å være etnisk og språklig minoritet. Foreldre med innvandrerbakgrunn bør få veiledning i utfordringene ved å oppdra barn i Norge, og hva det innebærer å vokse opp med minoritetsbakgrunn i Norge. På dette området har vi undervisning iforhold til foreldre på Møllegata, men vi føler vi skulle gjort mer så det er en utfordring fremover å finne arena for det. Viktig å nå foreldrene. Det er et mål at helsetjenestene skal være likeverdige og tilpasset slik at hele befolkningen kan dra nytte av tjenestene. For helsestasjons-og skolehelsetjenesten vil det være behov fremover for mer kunnskap om ulike kulturelle syn på barn/ungdom, relasjon barn-foreldre, seksualitet, samliv, foreldreskap, kjønnsroller og familie. 2.21 ICDP For å nå foreldrene med innvandrer bakgrunn har ROS startet med foreldregrupper for foreldre med innvandrerbakrunn jan. 2012. Tema i gruppene er 8 tema for godt samspill foreldre og barn. Dette ser ut å bli positivt mottatt av foreldrene som deltar. En av de ansatte på helsestasjon er med og er gruppeleder. Vi bruker da av hennes miljøterapeut ressurs, og det gjør at vi har mindre ressurs miljøterapeut for å sette inn i familier som trenger det. Det viser seg å være en utfordring som vi må se på i 2012, hva gjør vi? 2.22 Barn som pårørende Kommunen har ikke satt i system tiltak for å fange opp disse barna slik at de får den hjelpen/oppfølgingen de trenger. Barn i krisegruppen har som ansvar å lage gode rutiner for denne 18

oppfølgingen i samarbeid med andre. De har ikke hatt kapasitet til å prioritere dette enda. 2.23 Folkehelsearbeid Ny folkehelselov styrker kommunens ansvar for forebyggende og helsefremmende arbeid i alle samfunnssektorer.folkehelsearbeid innebærer å svekke det som medfører helserisiko og styrke det som bidrar til bedre helse. Målet med folkehelsearbeid i helsestasjon og skolehelsetjenesten er å gi blivende foreldre, foreldre, barn og unge økt overskudd til å mestre hverdagens krav og forventninger. Helsesøstertjenesten har en spesiell rolle gjennom offensiv satsning overfor barn og unge ved å bidra til at de foretar sunne valg med hensyn til egen helse. Eksempelvis tobakk, kosthold, fysisk aktivitet, rus og samliv/ sexualitet. Helsesøstrene og jordmor tar inn ungdommer til målrettede samtaler og deltar i grupper hvor tema er kropp, samliv og sexualitet. Her føler vi vi skulle gjort en enda bedre jobb eks. i forebygging av at unge jenter i risiko, blir gravide. Folkehelsearbeid primært, sekundært og tertiært vil bli en av utfordringene i 2012. Få til godt samarbeid tverrfaglig internt i kommunen, mellom kommuner og opp mot helseforetaket. 2.24 Kvalitetsarbeid Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjon og skolehelsetjenesten 4.1 setter krav om at tjenesten skal etablere internkontrollsystem og sørge for at virksomheten og tjenester planlegges, utføres og vedlikeholdes i samsvar med god praksis og krav fastsatt i lov eller forskrift. For å få en tjeneste med god kvalitet og som er faglig forsvarlig må det settes av tid til dette arbeidet. Det er viktig at alle deltar for å få et eierskap og slik at det blir implementert i hele tjenesten. I 2012 vil vi prioritere kvalitetsarbeid, to av helsesøstrene skal ha hovedfokus på området. Utfordringen blir å frigjøre tid både for å arbeide med kvalitetslosen og annet internt kvalitetsarbeid. 19

Vedlegg: http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/veileder-til-forskrift-omkommunens-helsefremmende-og-forebyggende-arbeid-i-helsestasjons--ogskolehelsetjenesten- Se oversikt anbefalt program for helsestasjon og skolehelsetjenesten side 54, 55,56 og 57. Kilder: Veileder: Kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjon- og skolehelsetjenesten. IS- 1798 Utviklingsstrategi for helsestasjon- og skolehelsetjenesten De utrolige årene Carolyn Webster- Stratton 20

Verdal kommune Ressurssenter Oppvekst PPT Virksomhetsleder Lars Einar Karlsen ROS TILSTANDSRAPPORT 2011; VERDAL PPT Tidligere nasjonale standarder for PP-tjenesten tilsier ca.450 barn pr saksbehandler, noe som samsvarer godt med stillingshjemler i Verdal PPT som i de siste årene har vært 5 100 % stillinger. Inkludert i denne stillingsrammen er den kommunale logopeditjenesten, som før var 2 stillinger, og lederoppgavene til fagleder. Merkantil støtten er pr. d.d. tilsvarende 40 % fra samlet ressurssenter. Det understrekes at Verdal PPT er en kommunal tjeneste og ikke gjennomgående, og elever til videregående opplæring skifter PP-tjeneste i motsetning til andre kommunale tjenester som følger ungdommene til de er eldre. Verdal PPT får riktignok enkelte tilbake som voksen, men siste årene har det vært godt under 10 henvendelser pr.år. Voksen logopedi er siste året koordinert fra Sjefsgården, Levanger for begge kommunene. Prognosen for barnetallet i Verdal sies å være i nedgang i årene fremover, likevel viser de siste års tall fra kontorets statistikk at antall henvisninger ligger i overkant av 500 saker i året. Ca. 300 saker er til enhver tid aktive ved kontoret. I 100 saker deltar PPT i samarbeid, men andre instanser leder oppfølgingen. Hvert skoleår mottar vi ca 150 nyhenvisninger, og ved hver skoleslutt avslutter vi omtrent like mange. Dette innebærer at 5 ansatte må forholde seg til 100 saker hver som er i overkant av hva man kan for-vente i forhold til tidsfrist og kvalitet. En slik portefølje gir ikke den anledningen til å prioritere annet aktivitet/handling enn primæroppgavene 1. og 2. under, og ikke 3. som ønskelig. PPT sine hovedoppgaver er som kjent tredelt; 1. Greie ut om barns lærevansker etter henvisning fra foresatte og barnehage/skole 2. Sakkyndig vurdering for behov om spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning 3. Og hjelpe skolene med kompetanseheving og utvikling av den ordinære opplæringen PP-tjenesten er for øvrig som dere sikkert kjenner til hjemlet i opplæringsloven kap 5 Verdal PPT er et svært vanlig og tradisjonelt kontor sammenlignet med andre i landet og deres oppgaver. Som dere vil se av tallene er hovedgruppene vi jobber med språk i førskolefeltet (120), lese- og skrive-vansker med hovedvekt i mellom trinnet (75) og atferdsvansker i mellomtrinn/ ungdomstrinnet tilsvarende 100. Gutter er 2/3 del av henvisningene. I tillegg viser de to siste årenes registrering av ansvarsgrupper og IP (individuell plan) etablering i regi av KE (Koordinerende Enhet) at PP-tjenesten har flere familier de følger opp på denne måten enn andre i Ressurssenter Oppvekst. Verdal Kommune, Ressurssenter oppvekst, Avd PPT

2 Det har gjennom media kommet frem at enkelte PP-kontor i fylket har svært lang ventetid og bryter loven. I Verdal får i perioder opp til 20 familier beskjed om at de må vente tre (3) mnd før oppstart av samarbeid. I vårt årshjul har vi forsøkt å styre henvisninger til tidlig høst og sent vår for at det ikke skal sammenfalle med de mest utsatte periodene for arbeid med sakkyndig vurdering. Berørte parter får imidlertid tilbakemelding via vår nettside og i eget brev. Annen tidsfrist er at saksbehandlingen når den først har startet opp også er tre mnd. (3) uten uforbeholden opphold som det uttrykkes i forvaltningsloven. Saker kan dessverre vise seg å være mer omfattende og alvorlige enn først antatt så noen tar lenger tid enn er nødvendig. Verdal PPT har som målsetting at alle henvisinger skal få kartleggingsrapport etter 3 mnd. som et svar på henvisningen de sendt. Har man først ventet 3.mnd før oppstart og så mer enn 3.mnd. i samarbeid kan man forstå at foresatte og barnehage/skole blir utålmodige. De siste års skolereformer skulle kanskje bety at behovet for bruken av PP-tjenesten ville snu, og at skolene i større grad klarte seg uten spesialundervisning. Verdal PPT opplever at reformene har skapt behov for mer kartlegging og tettere oppfølging av elever, og lærerne uttrykker behov for refleksjon omkring tilpasninger i deres opplæring for alle elever. PPT har ved flere anledninger sagt seg villig til å prioritere å delta i skolenes pedagogiske team for slik virksomhet, men foreløpig blir det for mye basert på enkeltsaker, noe som tallene viser ikke er nødvendig da de fleste pedagogiske utfordringen etter vår vurdering handler mye om det samme fra barnehage til barnehage, skole til skole og fra pedagog til pedagog. Eks på tjenester som er gitt fra Verdal PPT mht såkalte systemsaker ref. i pkt 3,side 1 Logoped lett tilgjengelig etter 4 årskontroll og språk 4 ved helsestasjon Kurs i kartlegging av lese- og skrivevansker Språknettverk for barnehagene Iverksetting av språkgrupper i barnehagene Kompetanseheving ADHD alle trinn på Verdalsøra ungdomsskole Deltagelse i pedagogiske team på en skole som forsøk før etablering Gjennomføring av læringsmiljøsatsningen i ungdomskoletrinnet Jevnlige tilstedeværelse på styrer og rektormøter mht tema spesialundervisning Og nå sist kurs for ansatte i Verdal kommune mht barn med autisme Forebyggingsplanene i kommunen har som overordnet målsettingen at tallet for bruk av spesialundervisning skal minske og dreies til tidligere bruk både ndg. alder og faresignal. Tallene for sakkyndig vurdering bekrefter at situasjonen i Verdal de siste årene er stabilt. I alt siste året 150 sakkyndige vurderinger,10 stk i overgang til skole og 30 til 8. trinn. (Sakkyndige vurderinger til videregående har siste årene ligget på ca 30 elever) Samlet sett er tallen for 11/12 følgende; førskole 30, barnetrinn 80 og ungdomstrinn 40.PP-tjenesten sin oppgave er å tilrå opplæring som gir utbytte for eleven. Ingen skal ha fullt utbytte sier loven, men noen har for lite og skal ha spesialundervisning; Verdal PPT skriver svært få sakkyndige vurderinger hvor vi ikke tilrår spesialundervisning. Det kan tolkes som at vi har en svært god dialog med barnehagen og skolen i vår prosess, eller det kan bety at vår faglige integritet er svekket? For noen år siden var kommunen gjennom et prosjekt i regi av utdanningsdirektøren som het Vi var på plass med ett som skulle kvalitets-sikre saksbehandlingen i kommunen. På bakgrunn av dette arbeidet velger vi å tro på det inntrykket vi har om at det er god dialog mellom partene i kommunens sakkyndige vurderinger. Barnehager og skoler skriver gode pedagogiske rapporter og de foretar kartlegginger som er nødvendige utover det vanlige for at vi skal kunne vurdere deres opplæringssituasjon. Verdal Kommune, Ressurssenter oppvekst, Avd PPT

3 Nordahl sin undersøkelse (spesialundervisning i grunnskolen rapp 2-08/09) av landets sakkyndige vurderinger finner at det er svært lite nasjonale standarder for arbeidet. Spesielt understreker han hvor ulike de sakkyndig vurderingene er som dokument, og hvor lite de drøfter om barnet kan ha tilfredsstillende utbytte i det ordinære opplæringstilbudet som skolen allerede gir Departementet har imidlertid svart på dette med en veileder for prosessen mht spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning. Videre har siste St.m (se under) understreket behovet for at skole og PP-tjeneste sammen med foresatte i størregrad må prøve å holde utviklingen i gang med ulike tiltak før spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning settes inn. Nordlandsforskning v/ingrid Fylling understreker i sin siste undersøkelse av landets PP-kontor den store forskjellen på kontorene. (et arbeid bestilt av regjeringen frem til St.m nr 18) Forskjell som er betydelig både i hvordan man er bemannet, kompetanse ved kontoret, organisering av det og prioriteringer i arbeidet. Hun gir kommunene råd om å bestemme seg for hva kontoret skal brukes til, og at det formes etter den kompetansen som er tilstede og etablert. Til PP-kontorene sier hun; Finn noe og vær stolt av som særpreger dere! St.m. nr 18 10/11 Læring og Fellesskap som i løpet av våren skal godkjennes i stortinget foreslår fire hovedoppgaver for PPT i årene fremover; 1. Å være tilgjengelig og bidra til samarbeid 2. Arbeide forebyggende 3. Bidra til tidlig innsats i barnehage og skole 4. Å være faglig kompetente Verdal PPT har siste årene utviklet seg på følgende områder som kan svare på forventinger vi nå får fra regjeringen; Forbedringer av Henvisningsskjema for bedre oppstart og samarbeid i saker Førhenvisningsarbeid gjennom tidlig kontakt med foresatte og barnehage/skole Kontaktpersoner i de største barnehagene og ved skolene Krav til kartleggingsrapporter til foresatte og barnehage/skole 3 mnd etter henvisning Deltakelse i opplæringsprogrammet Faglig Løft for Ped psyk rådgiver Bredere test-kompetanse til flere ved kontoret Etablert BOV (beslutningsorientert veiledning) som veiledningsmetodikk Sakkyndige vurderinger i stadig bedring Når det gjelder kompetanse og organisering fremover står vi nå foran et år med nye ansatte og kanskje kan det gi mulighet i kommunen for en ny og bedre profil? Vi har i år hatt audiopedagog i engasjement hos oss og ser hva en slik fagkompetanse bidrar med i flere typer saker. Videre har den gjenværende logopeden vår fått prioritere kun logopedoppgaver. Vår sist ansatte har erfaringer fra oppfølging av ungdom gjennom NAV og har fått oppgaver i overgang til videregående og forebyggingen av frafall. En person i en liten stilling er viet spesielt matematikkvansker. Slik kan man også tenke ndg lese- og skrivevanske som er en mer spesifikk bestilling og raskt avklarende arbeid som skolen i større og større grad selv har kompetanse på. Verdal Kommune, Ressurssenter oppvekst, Avd PPT

4 Barnehagene og skolene i Verdal har imidlertid vært svært fornøyd med at de har kontaktpersoner og forventninger om tilgjengelighet, samarbeid og tidlig innsats har også med kjennskap og forutsigbarhet å gjøre. Verdal PPT har så langt forsøkt å svare på dette i vår struktur, og har som sagt fått god tilbakemelding på dette både fra skolene og foresatte. Mange vet ikke hva Pedagogisk psykologisk tjeneste sin primærtjeneste er, og det er to ganger tidligere i St. meldinger. foreslått at tjenesten kan bortfalle, eller fordeles i den ordinære pedagogiske hverdagen. Heldigvis har forslagene blitt nedstemt etter gode argumenter fra organisasjoner, brukere og PPT selv da utvikling i skolenorge ikke bare handler om mer eller mindre spesial-undervisning men også GOD SPESIALPEDAGOGIKK. God spesialundervisning er det foreløpig bare en uhildet kommunal instans som kan ivareta slik vi ser det. PPT er imidlertid skolemyndighetenes tjeneste og vi ønsker oss svært gode råd og støtte for fremtiden. Verdal 02.03..2012 For avd PPT Rune Marthinsen Fagleder Verdal Kommune, Ressurssenter oppvekst, Avd PPT

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR VERDAL KOMMUNE 2012 2015. Planforslag; dat. november 2011 Revidert etter høring; mars 2012 Vedtatt;

INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 2. ULYKKESSITUASJONEN 3. ORGANISERING AV TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET 4. VISJON, MÅL OG SATSNINGSOMRÅDER 5. TILTAK 6. KRITERIER FOR FARTSGRENSER OG FYSISK FARTSDEMPENDE TILTAK I BYER OG TETTSTEDER 7. RETNINGSLINJER FOR SKOLESKYSS PÅ TRAFIKKFARLIG VEG 8. ØKONOMI OG RESSURSER 9. BEHANDLING OG OPPFØLGING 10. HANDLINGSPROGRAM FOR FYSISKE TILTAK PÅ VEGNETTET VEDLEGG: GJENNOMFØRTE TILTAK ANDRE REGISTRERTE ØNSKER OM TILTAK 2

1. INNLEDNING. Regjeringen har besluttet at trafikksikkerhetsarbeidet i Norge skal være basert på en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte og hardt skadde i vegtrafikken nullvisjonen. Ved Stortingets behandling av Nasjonal transportplan 2010-2019, ble det besluttet at det som et etappemål på veg mot nullvisjonen skal settes som ambisjon at antall drepte og hardt skadde i vegtrafikken skal reduseres med minst en tredel innen 2020. Dette ambisjonsnivå bør også ligge til grunn for kommunens trafikksikkerhetsarbeid. Kommunens trafikksikkerhetsplan er sist behandlet og vedtatt av kommunestyret i 2006. Planperioden på 4 år er gått og det er behov for å få revidert planen, slik at den framstår som en oppdatert og nyttig plan i arbeidet med å forbedre trafikksikkerheten. Planen skal være et viktig verktøy i arbeidet med å prioritere de oppgaver som vil gi størst effekt, samt at den skal bidra til å samordne ressursene om trafikksikkhetsarbeidet innenfor kommunen. Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) har dessuten krav om at kommunene skal ha oppdaterte trafikksikkerhetsplaner, for å kunne bli med i vurderingen om tilskudd fra fylkets trafikksikkerhetsmidler. Kommunens trafikksikkerhetsutvalg har forestått planrevisjonen. Utvalget har hatt følgende sammensetning: Ole Gunnar Hallager (leder), Anne Segtnan, Knut Fortun - politiske representanter, nye politiske representanter fra 25.10.2011; Berit G. Nessø (leder), Karl B. Hoel, Linn Beate Tromsdal, Arild K. Pedersen (varam.) Jan Roger Sivertsen - lensmannsetaten, Heidi Holmen skolesaker, Harry Halland teknisk drift, Lars Einar Karlsen barn- og ungerepresentant Sonja Sæther kommunalt foreldreutvalg Åge Isaksen (sekretær) plan og miljø. Vi har i forbindelse med denne revisjonsrunden gjennomført besøk og befaringer på skolene samt sendt invitasjon til oppvekstområdene og velforeningene, om å komme med eventuell nye innspill på trafikkforhold det anses nødvendig å få gjort noe med. Dette har resultert i flere ønsker om tiltak, og vi mener ut fra dette å ha en solid behovsregistrering som grunnlag for å prioritere aktuelle tiltak som skal bidra til bedre trafikksikkerhet. Mange av de tiltakene som var prioritert i forrige plan har vi fått gjennomført, men det er fortsatt nok av oppgaver å gripe fatt i for å få bedret trafikksikkerheten i kommunen. 2. ULYKKESSITUASJONEN. I Nord-Trøndelag har antall politirapporterte personskadeulykker med skadde og drepte i perioden 2003 2010 ligget på gjennomsnitt ca 170 ulykker og ca 245 skadde og drepte pr. år (fig 1). De siste 8 årene har 73 mennesker mistet livet på nordtrønderske veger. Selv om ulykkesregistreringene gir tall som ikke kan aksepteres, må det også tilføyes at registreringene viser positive utviklingstrekk. I perioden 1980 2008 har trafikkmengden økt med 83 %, noe som betyr at risikoen for å bli innblandet i en personskadeulykke er redusert med 55 % slik det framgår av fig. 2. Utviklingen tyder på at innsatsen i trafikksikkerhetsarbeidet har vært med på å kompensere for den veksten i antall drepte og skadde personer man ellers kunne forventet på grunn av 3

trafikkveksten. Den kraftige nedgangen i ulykkesrisiko skyldes et mer effektivt trafikksikkerhetsarbeid på flere områder, med bedre veger, sikrere kjøretøy, mer effektive trafikanttiltak og bedre og raskere skadebehandling. Fig. 1 Personskadeulykker og antall skadde og drepte i Nord-Trøndelag 2003 2010. Fig. 2 - Utvikling av personskadeulykker, trafikkmengde og risiko i Nord-Trøndelag siden 1980. I Verdal har det den siste 4-årsperioden (2007-2010) gjennomsnittlig vært 14 politirapporterte trafikkulykker med personskade og gjennomsnittlig 27 drepte/skadde pr. år. Totalt for denne perioden er 4 personer drept. Antall ulykker med personskade er i forhold til 4-årsperioden 2003 2007 redusert fra 20 pr. år, mens antall drepte og skadde ikke er redusert tilsvarende. Dette skyldes bussulykken i 2007 på fv 72 i Inndalen med 3 drepte, 7 hardt skadde og 18 lettere skadd. 4

Fig. 3 Antall ulykker, drepte og skadde i Verdal (2003-2010). I likhet med fylket og landet forøvrig finner vi den største andel ulykker i aldersgruppen 15 til 24 år. Denne aldersgruppen har litt over 40 % av samtlige skadde og drepte i perioden 2007 2010, mens den har ca 13,5 % av kommunens totale folkemengde (2010). Hovedårsaken til de store ulykkestallene for denne aldersgruppen er knyttet til oppstart med mopedkjøring som 16-åring og med bilkjøring som 18-åring. Ulykkestallene er her helt entydige, og viser at unge og uerfarne trafikanter er mye mer utsatt for ulykker enn eldre og mer erfarne trafikanter. Fig. 4 Antall skadde og drept fordelt på alder i Verdal (2007-2010). Det er kjent at det faktiske antall trafikkskadde i Norge er vesentlig høyere enn det som framgår av den offentlige statistikken. Mens politiet årlig rapporterer ca.11 000 til 12 000 skadde, ligger antallet som behandles av landets helsetjeneste, på nærmere 40 000. Underrapporteringen gjør at vi får et skjevt bilde av trafikksikkerhetssituasjonen i landet, noe som i verste fall kan føre til feilprioriteringer. Undersøkelser viser at det først og fremst er ulykker med relativt lav skadegrad som ikke rapporteres, og at ulykker som involverer syklister og motorsyklister er sterkest underrapportert. Det store antallet skadde og drepte i trafikken representerer et alvorlig samfunnsproblem. Bak statistikkens tall står det enkeltmennesker som påføres store tap og lidelser. Trafikkulykker medfører også store økonomiske kostnader for samfunnet. I forbindelse med samfunnsøkonomisk forskning er det gjort beregninger som viser hvor store kostnader de 5