Geologisk vurdering S kred fare Barmen Selje kommune Juni 2017 Side 1 av 20
INNHOLD 1. Innledning 3 2. Krav/metodikk... 4 3. Analyse: Kart og satelittdata... 5 4. Historisk kildemateriale... 7 5. Meteorologiske data 8 6. Steinsprang 8 7. Snøskred 12 8. Jord- og flomskred 16 9. Oppsummering. 18 10. Konklusjon 20 Side 2 av 20
1. Innledning Skredfare er vurdert i forbindelse detaljregulering på Nerlid, Barmen i Selje kommune gbnr 76/9 m.fl. Aktsomhetskart (NGI 1989) og SkredAtlas viser at planarealet ligger i aktsomhetsområde for snøskred. Aktsomhetskart (SkredAtlas) viser tomten distalt i utløpsareal for steinskred. Jord- og flomskred (Aktsomhetskart SkredAtlas) viser tomten i marginen av modellert fare. Rapporten verifiserer potensiell fare for snøskred og steinsprang, samt fare for jord -og flomskred for det arealet av siden som påvirker planarealet. Det er gjennomført kartanalyse og terrenganalyse av eksisterende grunnkart og satelittdata. I tillegg er det gjennomført feltbesiktigelse, med verifisering av bratthet, geomorfologi og siktevinkelmålinger. I arbeidet inngår dialog med Terje Vartdal m.fl. Figur 1 Kartutsnitt med planareal på gbnr 76/9 m.fl. Side 3 av 20
Figur 2 Oversiktskart med lokalisering (blå) 2. Krav/metodikk Vurdering og konklusjon i denne rapporten responderer kravene som stilles i NVE sine Retningslinjer nr. 2/2011, som omhandler forhold rundt Flaum- og skredfare i arealplanar. Krav til tryggleik for byggverk og tilhøyrande uteareal mot naturpåkjenningar er gitt i byggteknisk forskrift (TEK10). Tryggleikskrava er nærmare beskrivne og tolka i rettleiinga til forskrifta på heimesidene til Statens bygningstekniske etat (www.be.no). Når ein planlegg areal med sikte på utbygging, må det takast omsyn til tryggleikskrava, først og fremst ved å unngå utbygging i område som ikkje har god nok tryggleik mot naturfarar. Dersom kommunen likevel vel å planleggje utbygging i fareutsette område, må kommunen vurdere korleis ein kan oppnå god nok tryggleik for busetnaden, og gi føresegner som tek vare på tryggleiken, f.eks. krav om risikoreduserande tiltak. Eventuelle sikringstiltak må dimensjonerast slik at tryggleikskrava i byggteknisk forskrift blir oppfylte. Side 4 av 20
3. Analyse: Kart og satelittdata Figur 3 Grunnkart(Kartverket) Det er utført kartanalyse basert på grunnkart. Siden ligger sør-vendt, med et relieff på rundt 450 moh. Planarealet ligger fra kote 0 til kote 50. Terrenget viser helninger under 25 o fra tomten og opp til løsneområdet. Helning i løsneområdet varierer mellom 25 o - 40 o oppover mot toppen av siden. Ingen klare akkumuleringsområder for snø eller definerte skredbaner er identifisert i kartet. Side 5 av 20
Figur 4 Flyfoto med bratthet Satelittdata Det er utført terrenganalyse ved hjelp av studier av flyfoto/skråfoto tilgjengelig gjennom http://www.norgei3d.no/. Figur 5 Flyfoto med lokalisering av planareal Side 6 av 20
Figur 6 Kart med høydeprofil 4. Historisk kildemateriale/ kunnskap fra lokalbefolkningen Ingen registrert skredaktivitet i SkedAtlas eller skredaktivitet som lokalbefolkningen kjenner til i området. Mange historiske blokker ligger fra toppen av fjellet og ned til havnivå. Ingen av blokkene som ligger ned mot planarealet eller i planarealet er av nyere dato, men skriver seg tilbake til kort etter istiden. Noen av blokkene kan også være droppet under isens tilbaketrekking. Mot toppen av siden finnes noen mindre utspringspunkt. I siden for øvrig ligger mye stein og blokker fra tidligere tider, og som i dag fungerer som barrierer om evt. nye utspring skulle nå ned i midtpartiet av siden. Side 7 av 20
5. Meteorologiske data Lokaliteten har et markert vestlandsk kystklima og er sterkt dominert av mildvær gjennom vinteren. Dominerende vindretning er fra S og SV. Siden ligger i le for nordlige vinder. Figur 7 Vindrose for siste 10 år. Maritimt klima med liten eksponering for snøskred i denne høyden. 6. Steinsprang Figur 8 Aktsomhetskart for steinsprang. Planarealet ligger i nedre margin av utløpsarealet. Dette er verifisert i felt. Side 8 av 20
Figur 9 Bergartskart Under feltbefaring ble det gjort vurderinger i øvre del av løsneområdet, i midtre del av siden og nedover mot planarealet. Mye og tett skog gjør det vanskelig å skaffe seg et komplett bilde, særlig i partiet fra midten og ned mot planarealet. Figur 10 Siden sett opp fra øvre del av planarealet. Side 9 av 20
Figur 11 Øvre del av siden opp mot toppen viser mange historiske utspring, som har lagt seg i terrenget. Dette er dominert av skifrige blokker, som har relativt liten utløpsdistanse. Side 10 av 20
Figur 12 Eksempel på skifrige formasjoner i fjellet i øvre område. Figur 13 Utspringspunkt i øvre del av midtpartiet i en foldestruktur. Side 11 av 20
Figur 14 Siden har flere partier med utflating hvor blokker som har stoppet opp. 7. Snøskred Figur 15 Modellert aktsomhetsområde for snøskred (SkredAtlas). Side 12 av 20
Området ligger sør-vendt med en sørlig dominant vindretning. Ingen leside-problematikk, heller ikke konvekse strekksoner i siden. Nedre del av løsneområdet er preget av mye vegetasjon i form av løvtrær og denne er tiltagende etter som det ikke lenger er brukt som beite. Det har ikke gått eller er kjent /registrert snøskred i denne siden. Figur 16 NGI aktsomhetskart 1989 NGI sine aktsomhetskart viser beregning av skredutløp basert på NGIs empiriske α/βmodell (Lied, K. og Bakkehøi. S. 1980). Dette arbeidet er gjort manuelt. Deretter er de aktuelle områdene befart og vurdert av skredsakkyndige, før grensa for aktsomhetsområdene er tegnet inn. Dette er et mye anvendt modelleringsverktøy, som har vist stor nøyaktighet testet opp mot kjente referanseskred. Forutsetninger for snøskred er tilstrekkelig snø og bratt nok terreng. Snøskred utløses vanligvis i terreng brattere enn 30 0 med en rekkevidde som gir siktevinkel 25 0 35 0 fra utløp til ende på skredbanen. Tørre skred går vanligvis noe lenger enn våte skred. Men de våte skredene er langt mer ødeleggende. Side 13 av 20
Siktevinkel på 30 o fra planarealet til toppen av fjellet og rundt 25 o til midt i løsneområdet. Figur 17 Planarealet ligger fra kote 0 til kote 50. Terrenget i løsneområdet viser helninger på 25 o 40 o, men flater ut til under rasvinkel et godt stykke ovenfor planarealet. Ingen klare akkumuleringsområder for snø. Ingen definerte skredbaner. Helningen i siden gir en teoretisk mulighet for snøskred. Alfa siktevinkel ved planarealet viser underkant av 30 o. Siden har tiltagende og kraftig vegetasjon, som gjør det svært lite sannsynlig for skred. Sørvendt orientering ved havnivå gir lav sannsynlighet for skred. Sidens kraftige vegetasjon, relieff, plassering ved havet og klima gjør at fare for snøskred vurderes som svært lite sannsynlig. Ingen konvekse formasjoner i siden, som vil øke sannsynligheten for at bruddsone i snømassene skal utløse skred. Side 14 av 20
Figur 18 Siden sett mot øst. Mye og tiltagende vegetasjon. Figur 19 Siden oppover fra planarealet Side 15 av 20
8. Jord- og flomskred Figur 20 Aktsomhetskart (SkredAtlas) for jord- og flomskred Modellert aktsomhetskart for Jord- og flomskred viser lokasjonen marginalt innenfor modellert aktsomhetsområde. Det er ikke observert noen utløsende faktorer eller geomorfologi som indikerer pågående aktivitet eller fare for sådanne. Løsmassekartet indikerer heller ingen tilstedeværelse av sedimenter som representerer fare for ustabilitet. Dette er verifisert i felt. Det vurderte arealet ligger i en tynn og stabil moreneavsetning uten noen synlige kilder for vann i det modellerte arealet for jord- og flomskred. Det er etablert noen steinsatte grøfter fra gammelt av, som drenerer vann i grunnen til sjø. Sedimentene har ligget stabilt siden siste istid og forutsetningene vil fremtidig være gunstige, mtp. skogen som etablerer seg i siden og som absorberer vann. Side 16 av 20
Figur 21 Kvartærgeologiske kart 1:250 000, NGU Figur 22 Ingen problemstillinger knyttet til marine avsetninger i planarealet. Marine strandsediment som har god stabilitet. Det er bygget bolighus og etablert en molo med havn i strandsonen på nabotomten. Side 17 av 20
9. Oppsummering Skredfare er vurdert i forbindelse detaljregulering på Nerlid, Barmen i Selje kommune gbnr 76/9 m.fl. Det er utført kartanalyse, flyfotoanalyse og feltbefaring. Skredfarevurderingen tar hensyn til grenseverdiene til skred i 7-3 til TEK 10: Sikkerhetsklasse S2 Sikkerhetsklasse S2 omfatter tiltak der et skred vil føre til middels konsekvenser. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt oppholder seg maksimum 25 personer og/eller der det er middels økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Tabell: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelleårlige sannsynlighet S1 liten 1/100 S2 middels 1/1000 S3 stor 1/5000 TEK 10, veileder: Tilfredsstillende sikkerhet mot skred er angitt som en største nominell årlig sannsynlighet for skred. Sannsynligheten i tabellen angir den årlige sannsynligheten for skredskader av betydning, dvs. skred med intensitet som kan medføre fare for liv og helse og/eller større materielle skader. Dette innebærer at en for de fleste skredtyper kan redusere utløpsområdet i forhold til det maksimale utløp til skred med den aktuelle sannsynligheten. Generelt vurderes skredfaren til å ha mindre omfang og utstrekning enn modellert fare. Snøskred Planarealet ligger fra havnivå til ca 75 m.o.h. Løsneområde fra 100 til ca. 450 m.o.h. Bratthetsgrad gir modellert utløpsområde ned mot tomten. Løsneområdet viser helninger på rundt 25 o - 40 o. Snøskredfaren vurderes i stor grad opp mot hvordan modellene slår ut relatert sidens geografiske orientering, planarealets plassering ved havnivå, de klimatiske forholdene som preges av et gjennomgående mildt kystklima med dominerende vindretninger fra sør, topografiske og geomorfologiske trekk, historikk og i tillegg en betydelig og økende vegetasjon. Nedre del av løsneområdet er preget av tett løvskog. Skogen avtar oppover mot toppen, men det ventes at hele siden på sikt vil være gjengrodd av tett løvskog. Sidens orientering og vegetasjonen bidrar til at snø ikke akkumuleres på en måte som vil kunne utløse skred. Ingen historiske snøskred er registrert. Ingen konvekse partier er observert i siden. Ingen vannkilder som påvirker planarealet er registrert i kart eller observert i felt. Nominell sannsynlighet for snøskred mot objekt i planarealet vurderes til å være mindre enn 10-3 pr. år. Side 18 av 20
Steinsprang Modellering viser at utløpsområde for steinsprang kan påvirker planarealet. Dette er verifisert i felt med siktevinkelmålinger. Historiske steinsprang har kommet helt ned til planarealet. En del steiner/blokker ligger oppover i løsneområdet, godt forankret i terrenget. Med tanke på fremtidig steinsprangfare, vil fjellets sprekkesystemer og bergarten preg av sterk erosjon i foliasjonsplanene gi rektangulære og skiferpregede blokker med korte utspring. I tillegg er det få definerte utspringspunkt hvor det er tilstrekkelig energi for et lengre løp. Nominell sannsynligheten for steinsprang mot et objekt i planarealet vurderes som mindre enn 10-3 pr.år. Jord- og flomskred Det vurderte arealet ligger i en tynn og stabil moreneavsetning. Ingen vannkilder er synlige i planarealet. Fra gammelt av er det satt steingrøfter som drenerer vannet til sjø. Det kunne ikke observeres geomorfologi, som indikerer ustabilitet i løsmasser. Sedimentene har vist stabilitet over flere tusen år. Ingen synlige spor etter aktiv masseakkumulering i terrenget ut over morenemasser fra siste istid og noe gammel ur. Ingen vannkilder som påvirker skredfaren er observert på 3d data eller under besiktigelsen. Nominell sannsynlighet for jord- og flomskred som påvirker planarealet vurderes til å være mindre enn 10-3 pr. år. Side 19 av 20
10. K onklusjon Skredfare er vurdert i forbindelse detaljregulering på Nerlid, Barmen i Selje kommune gbnr 76/9 m.fl. V urderingen omfatter fare for snøskred, steinsprang og jord - og flo mskr ed. Vurderingen omfatter kun den delen av fjellsiden som representerer en geofare for planarealet. Konklusjon en bygger på vurde ring av aktsomhetskart snøskred, aktsomhetskart steinsprang, løsmassekart, aktsomhetskart jord - og flomskred, bratthetskart/ to pografisk kart, flybilder, egne bilder, geofaglig besiktigelse av området, historisk informasjo n og til sist samtale me d tiltakshaver og lokale folk. Ut fra en ge ofaglig vurdering har det omsøkte arealet en akseptabel risiko. N ominelle san n synlighet for s nøskred, steinsprang og jord - og flomskred (farenivået) mot byggverk og tilhørende uteareal, vurderes til å være under gr enseverdien 1/1000 pr år, slik at planområdet tilfredsstiller klasse S2 i TEK 10 7-3. Fra et geofaglig ståsted kan området anbefales for tiltenkte framtidige formål. Breiteig Fjordsenter 02.06.2017 Sidemannskont roll 05.06.2017 Geolog /cand. Scient Side 20 av 20