Meløy kommune Vedlegg til energi- og klimaplan 2011-2014 09.12.2010
Vedlegg til energi- og klimaplan for Meløy kommune 09.12.2010 Innholdsfortegnelse: VEDLEGG 1: BESKRIVELSE AV MELØY KOMMUNE... 4 1.1 GEOGRAFI, LANDSKAP OG NATUR... 4 1.2 FOLKEMENGDE I KOMMUNEN... 4 1.3 KOMMUNIKASJON... 7 1.4 NÆRINGSLIVET I KOMMUNEN... 7 1.5 BYGNINGSMASSE I KOMMUNEN... 8 VEDLEGG 2: STATUS FOR ENERGIFORBRUK OG KLIMAUTSLIPP I MELØY... 10 2.1 ENERGIFORBRUK... 10 2.1.1 Stasjonært energiforbruk i kommunen... 10 2.1.2 Mobilt energiforbruk i kommunen... 11 2.1.3 Energiforbruk i egne kommunale bygg- og anlegg... 11 2.2 UTSLIPP AV KLIMAGASSER OG AVFALL... 13 2.2.1 CO 2 - ekvivalenter... 13 2.2.2 CO 2 (Karbondioksyd)... 14 2.2.3 CH 4 (Metan)... 15 2.2.4 N 2 O (Lystgass)... 15 2.2.5 Avfall... 15 VEDLEGG 3: STATISTIKK FOR ENERGIFORBRUK I KOMMUNEN... 16 3.1 STASJONÆR FORBRENNING I SALTEN TOTALT (GWH) 2005 2007:... 16 3.2 STASJONÆR FORBRENNING I SALTEN TOTALT PR INNBYGGER (MWH) 2005 2007:... 17 3.3 MOBIL FORBRENNING I SALTEN VEITRAFIKK (GWH) 2005 2007:... 18 3.4 MOBIL FORBRENNING I SALTEN VEITRAFIKK PR INNBYGGER (MWH) 2005 2007:... 19 VEDLEGG 4: STATISTIKK FOR UTSLIPP AV KLIMAGASSER I KOMMUNEN CO 2 EKV... 20 4.1 UTSLIPP AV KLIMAGASSER I ALT, CO 2 EKVIVALENTER 1000 TONN, 1991-2007... 20 4.2 UTSLIPP AV KLIMAGASSER I ALT, CO 2 EKVIVALENTER PR INNBYGGER TONN, 1991 2007:... 21 VEDLEGG 5: STATISTIKK FOR UTSLIPP AV KLIMAGASSER I KOMMUNEN CO 2... 22 5.1 UTSLIPP AV KLIMAGASSEN CO 2 - STASJONÆR FORBRENNING - 1000 TONN, 1991 2007:... 22 5.2 UTSLIPP AV KLIMAGASSEN CO 2 - STASJONÆR FORBRENNING KG/INNBYGGER, 1991 2007:... 23 5.3 UTSLIPP AV KLIMAGASSEN CO 2 - MOBIL FORBRENNING, 1000 TONN, ETTER KILDE, 1991 2007:... 24 5.4 UTSLIPP AV KLIMAGASSEN CO 2 - MOBIL FORBRENNING, KG/INNBYGGER, 1991 2007:... 25 VEDLEGG 6: STATISTIKK FOR UTSLIPP AV KLIMAGASSER I KOMMUNEN CH 4 (METAN).. 26 6.1 UTSLIPP AV KLIMAGASSEN CH 4 - KG/INNBYGGER, 1991 2007:... 26 VEDLEGG 7: STATISTIKK FOR UTSLIPP AV KLIMAGASSER I KOMMUNEN N 2 O (LYSTGASS)... 27 7.1 UTSLIPP AV KLIMAGASSEN N 2 O - KG/INNBYGGER, 1991 2007:... 27 VEDLEGG 8: STATISTIKK FOR AVFALL I SALTEN... 28 VEDLEGG 9: ORDFORKLARINGER... 30 Side 2 av 31
Vedlegg til energi- og klimaplan for Meløy kommune 09.12.2010 Figurer: Figur 1: Meløy kommune - Kart over kommunen...4 Figur 2: Meløy kommune Befolkningsutvikling mot 2030 (alternativ MMMM -SSB)...5 Figur 3: Meløy kommune Bosettingsmønster...6 Figur 4: Meløy kommune Befolkningssammensetning pr 1.1-2009, SSB...6 Tabeller: Tabell 1: Meløy kommune Spredt bosetting 2009, (http://www.ssb.no)...4 Tabell 2: Meløy kommune Befolkningstilvekst 1997-2009, (http://www.ssb.no)...5 Tabell 3: Meløy kommune Utvikling i sammensetning av sysselsettingen (kilde:ssb)...7 Tabell 4: Meløy kommune Antall boliger etter bygningstype...8 Tabell 5: Meløy kommune Utbyggingsplaner med mulige endringer i energibehov...9 Tabell 6: Meløy kommune Totalt energibruk for hele kommunen...10 Tabell 7: Meløy kommune Mobil energiforbruk...11 Tabell 8: Meløy kommune Energibruk i kommunale bygg og anlegg i 2008...12 Tabell 9: Meløy kommune Totalt utslipp av CO 2 -ekvivalenter...13 Tabell 10: Meløy kommune Totalt utslipp av CO 2 -ekvivalenter...14 Tabell 11: Meløy kommune Mobilt utslipp av CO 2...14 Tabell 12: Meløy kommune Utslipp av CH 4...15 Tabell 13: Meløy kommune Utslipp av N 2 O...15 Side 3 av 31
Vedlegg til energi- og klimaplan for Meløy kommune 09.12.2010 Vedlegg 1: Beskrivelse av Meløy kommune Meløy er den nordligste kommunen på Helgeland og har et landareal på 873,2 km 2 (innsjøer medregnet). Meløy grenser til Rødøy og Rana i sør, Beiarn i øst og Gildeskål i nord. Landskapsmessig er kommunen variert med 755 øyer, flere fjorder omkranset av et bratt og alpint fjellandskap, kulturlandskap og isbreer. Kommunen har en kystlinje på 514 km. 1.1 Geografi, landskap og natur Kart over kommunen: Figur 1: Meløy kommune - Kart over kommunen 1.2 Folkemengde i kommunen Meløy har i 2009 en spredt bosetting og består av flere grender: Kommunen Fylket Landet Befolkning pr km 2 8,3 6,5 16,0 Andel bosatte i tettbygde strø. (%) 49 68 77 Tabell 1: Meløy kommune Spredt bosetting 2009, (http://www.ssb.no) Folketallet per 1. januar 2010 var 6.639 innbyggere. Befolkningstettheten er 8,3 innbyggere per kvadratkilometer. Dette er høyere enn snittet for Nordland fylke, som er 6,5 innbyggere per km 2. Andelen bosatte i tettbygde strøk er 49 %. Dette er lavere enn snittet for Nordland fylke, som er 68 %. Side 4 av 31
Vedlegg til energi- og klimaplan for Meløy kommune 09.12.2010 Meløy har en spredt bosetting og mange relativt befolkningsrike kretser: Befolkningsmengde i kretsene i Meløy kommune 1. januar 2010 Reipå 702 Engavågen 875 Ørnes 1776 Meløy 193 Neverdal 787 Bolga 111 Glomfjord 1157 Støtt 34 Ågskardet 122 Uoppgitt 94 Halsa 788 I alt 6639 Befolkningsprognose: Kommunen har hatt en nedgang i folketallet på 470 personer i perioden 1990-2009. Statistisk sentralbyrås framskriving av folketallet mot 2030 viser en nedgang på 416 personer, som vil gi en folkemengde til 6.225 personer. Pr 2010 har kommunen en befolkning på 6.639 personer. Figur 2: Meløy kommune Befolkningsutvikling mot 2030 (alternativ MMMM -SSB) Befolkningstilvekst 1997-2009 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Fødselsoverskudd 28 15 25 5 14 5 21-5 15 2 2-2 -1 Nettoflytting (x) -121-90 12 8 4 12-94 -8-51 -49-43 20 0 Folketilvekst -93-75 37 13 18 17-73 -13-44 -52-41 19-2 Tabell 2: Meløy kommune Befolkningstilvekst 1997-2009, (http://www.ssb.no) Side 5 av 31
Vedlegg til energi- og klimaplan for Meløy kommune 09.12.2010 Bosettingsmønster i kommunen: Figur 3: Meløy kommune Bosettingsmønster Befolkningssammensetning i kommunen: Figur 4: Meløy kommune Befolkningssammensetning pr 1.1-2009, SSB Befolkningssammensetningen i kommunen har noenlunde lik fordeling mellom kvinner og menn, med noe overvekt av menn i enkelte aldersgrupper. Av figuren kan vi se at antall eldre vil øke kraftig i de nærmeste 20 årene (eldrebølge). Side 6 av 31
Vedlegg til energi- og klimaplan for Meløy kommune 09.12.2010 1.3 Kommunikasjon Ørnes er trafikknutepunkt for buss- og båtforbindelser. Hurtigruta anløper Ørnes daglig på nord- og sørgående. Hurtigbåtruta Nordlandsekspressen, som går mellom Bodø og Sandnessjøen, anløper Bolga, Grønøy, Ørnes og Støtt daglig på nord- og sørgående. Det er hurtigbåt- og fergeforbindelse mellom Ørnes og de bosatte øyene, samt søndre del av kommunen. Det er bussforbindelse to ganger daglig til Bodø. Riksvei 17 er hovedfartsåre for veitrafikken gjennom kommunen. 1.4 Næringslivet i kommunen Meløy kommune har et variert næringsliv med betydelig virksomhet innen industri, primærnæring, turisme og offentlig- og privat tjenesteyting. Kommunen hadde 3.379 sysselsatte i fjerde kvartal 2008. Sysselsatte 2006 2007 2008 Andel 08 06-08 (%) (%) Alle næringer 3174 3305 3379 100 % 6,5 % Jordbruk, skogbruk og fiske 220 244 232 6,9 % 5,5 % Sekundærnæringer 1089 1096 1213 35,9 % 11,4 % Tjenesteytende næringer 678 731 719 21,3 % 6,0 % Off.adm. og forsvar, sosialforsikr. 197 194 182 5,4 % -7,6 % Undervisning 262 325 315 9,3 % 20,2 % Helse- og sosialtjenester 641 629 643 19,0 % 0,3 % Andre sosiale og personlige tjenester 64 64 59 1,7 % -7,8 % Uoppgitt 23 22 16 0,5 % -30,4 % Tabell 3: Meløy kommune Utvikling i sammensetning av sysselsettingen (kilde:ssb) Sterkest vekst: Undervisning, 20,2 % Sterkest reduksjon: Andre - uoppgitte, -30,4 % Primærnæringen Primærnæringene jordbruk, skogbruk, reindrift, fiske og oppdrett utgjør 9,3 % av sysselsettingen. Kommunen har 70 gårdsbruk, som hovedsakelig driver med melkeproduksjon, storfe og sau. I 2008 var det 17 366 dekar jordbruksareal i drift. Meløy har 230 000 dekar utmark som kan produsere skog. Av disse er 174 000 dekar naturskog og 36 000 dekar kulturskog. Meløy utgjør deler av to reinbeitedistrikt. Grensen mellom disse går inn i Glomfjorden og sørover over Svartisen. Hestmannen/Strandtindene reinbeitedistrikt og Saltfjellet reinbeitedistrikt består av totalt ti sidaandeler med totalt 47 personer direkte tilknyttet. 92 personer er registrert som heltids fiskere (blad B) og 25 personer registrert som fiskere på deltid (blad A). Meløy har gjennom mange år vært en oppdrettskommune, hovedsakelig innenfor oppdrett av laks. De siste årene er det gitt flere konsesjoner på oppdrett av torsk, og per mars 2009 er ett anlegg satt i drift. Side 7 av 31
Vedlegg til energi- og klimaplan for Meløy kommune 09.12.2010 Sekundærnæringen Sekundærnæringene industri og håndverk utgjør 32,3 % av sysselsettingen. I Glomfjord har det vært en betydelig utvikling de siste årene, med etablering av flere nye industribedrifter og mange nye ansatte. Mer enn 800 personer har sitt daglige virke i Glomfjord Industripark. På Halsa er det satset på marin industrivirksomhet, som har om lag 50 ansatte. Tertiærnæringen Tertiærnæringene handel og tjenesteyting - utgjør 57,7 % av sysselsettingen. Kommunesenteret Ørnes er trafikknutepunkt for buss- og båtforbindelser og har et godt utbygd offentlig og privat tjenesteytende næringsliv. Svartisen har vært kommunens største turistattraksjon siden tidlig på 1900 tallet og blir årlig besøkt av om lag 25 000 turister. Pendling: I Meløy har 2 825 sysselsatte sitt bo- og arbeidssted i kommunen (4. kvartal 2007). 245 personer med bosted i kommunen pendler til andre nordlandskommuner. Ytterligere 238 personer pendler til andre deler av landet, inkl. offshorevirksomhet. 231 personer bosatt i andre nordlandskommuner pendler til arbeidssted i Meløy. 50 personer pendler til Meløy fra sitt bosted i andre fylker. 1.5 Bygningsmasse i kommunen Boliger etter bygningstype: Boliger 2007 2008 2009 Andel 09 (%) Enebolig 2 434 2 446 2 447 76,0 Tomannsbolig 273 275 271 8,4 Rekkehus, kjedehus og andre småhus 143 143 146 4,5 Boligblokk 100 100 168 5,2 Bygning for bofellesskap 60 50 47 1,5 Andre bygningstyper 132 142 139 4,3 Totalt: 3 142 3 156 3 218 100,0 Tabell 4: Meløy kommune Antall boliger etter bygningstype Meløy kommune har en andel på 76,0 % eneboliger i kommunen. Andre bygningstyper inkluderer i hovedsak boliger i garasjer, næringsbygninger og andre bygningstyper som ikke er boligbygninger. Side 8 av 31
Vedlegg til energi- og klimaplan for Meløy kommune 09.12.2010 Planer for utvidelse og etablering/avviklinger som kan medføre endringer i energibehovet: Krets Utbyggingsplaner Reipå Flere mindre tiltak i Reipå havn Forretningsbygg Reipå sentrum Ørnes Ørnes sentrum utbygging på ny fylling med rundkjøring, forretninger, boliger, renseanlegg m.m. Vollvikrabben 18 eneboliger og 11 leiligheter Ørnes Panorama 28 leiligheter Lamarkgården 22 leiligheter + forretninger Neverdal Ingen større utbyggingsplaner Glomfjord Glomfjord Industripark nye fabrikkanlegg og infrastruktur er under bygging Leiligheter ved Lille Glomvatnet (B508) - 14 leiligheter Halsa Utvidelse Ewos fabrikkanlegg (I601) Motorsportanlegg Æsøya (A601) Hytteområde Forøya (H601) tidlig planfase Ågskardet Ingen større utbyggingsplaner Engavågen Nordtun boligområde tidlig planfase Grønøy havn (HA801) Hyttefelt H802 Grønøy Hyttefelt H107 Åmøya tidlig planfase Hyttefelt Åmøyhavn + Jektholmen småbåthavn (HA102) Meløya Tre prosjekter i ulike planfaser på Ytre Meløy med selveierhytter, utleiehytter og rorbuanlegg, til sammen om lag 50 enheter. Bolga Ingen utbyggingsplaner Støtt Ingen utbyggingsplaner Tabell 5: Meløy kommune Utbyggingsplaner med mulige endringer i energibehov Side 9 av 31
Vedlegg til energi- og klimaplan for Meløy kommune 09.12.2010 Vedlegg 2: Status for energiforbruk og klimautslipp i Meløy Statusområdene for kartlegging i egen kommune er følgende: Energiforbruk (stasjonært - og i egne bygg og anlegg og mobilt) Utslipp av klimagasser og avfall (stasjonært og mobilt) 2.1 Energiforbruk Faktorer som påvirker etterspørsel og forbruk i kommunen Det er flere faktorer som vil påvirke energiforbruket og utviklingen av de forskjellige energibærerne. I det følgende er det satt opp noen eksempler. Energipriser har hatt en økende tendens og er høyere i andre land i Europa. Det er sannsynlig at prisene vil holde seg på et høyt nivå sammenlignet med historiske priser. Prisforskjellene mellom ulike energibærere. Prisforskjellen mellom ulike energibærere vil påvirke fordelingen mellom disse. Økonomiske konjekturer. Rentenivå, kronekurs og levestandard vil påvirke både pris på energi og forbruket av energi. Befolkningsutvikling. Befolkningsutviklingen vil påvirke forbruket. Rammebetingelser. Rammebetingelsene for ulike energibærere vil påvirke satsingen og prisnivået på disse. Teknologisk utvikling. Utviklingen i teknologi vil påvirke energieffektiviteten, men også utviklingen i bruk av flere teknologiske hjelpemidler som har behov for energi. Endring i bebyggelse. Endret boforhold vil påvirke forbruket. Større andel av hytter, overgang til rekkehus/leiligheter og færre personer pr. boenhet (unge flytter og de eldre blir igjen) vil påvirke utvikling av forbruket. 2.1.1 Stasjonært energiforbruk i kommunen Totalt energiforbruk for hele kommunen: Meløy Kommunen (GWh) Pr.innbygger (MWh) Energikilde: 2005 2006 2007 2005 2006 2007 Elektrisitet 325,8 313,4 334,3 48,2 46,7 50,2 Kull, kullkoks og petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall og avlut 16,2 16,2 14,9 2,4 2,4 2,2 Gass 8,5 9,1 8,4 1,3 1,4 1,3 Bensin, parafin 15,4 14,8 14,1 2,3 2,2 2,1 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 57,4 66,1 64,3 8,5 9,8 9,7 Tungolje og spillolje 1,6 2,9 2,2 0,2 0,4 0,3 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Totalt: 424,9 422,5 438,2 62,9 62,9 65,8 Tabell 6: Meløy kommune Totalt energibruk for hele kommunen Stasjonært energiforbruk i kommunen - i Salten - kan ses på side 16. Stasjonær energiforbruk i kommunen - pr innbygger i Salten - kan ses på side 17. Side 10 av 31
Vedlegg til energi- og klimaplan for Meløy kommune 09.12.2010 2.1.2 Mobilt energiforbruk i kommunen Meløy Kommunen (GWh) Pr.innbygger (MWh) Energikilde: 2005 2006 2007 2005 2006 2007 Elektrisitet 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Kull, kullkoks og petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall og avlut 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Gass 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Bensin, parafin 13,3 12,8 12,1 2,0 1,9 1,8 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 14,4 15,7 17,4 2,1 2,3 2,6 Tungolje og spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Totalt: 27,7 28,5 29,5 4,1 4,2 4,4 Tabell 7: Meløy kommune Mobil energiforbruk Grafisk presentasjon av Salten: Mobilt energiforbruk, veitrafikk - i Salten - kan ses på side 18. Mobilt energiforbruk, veitrafikk pr innbygger i Salten - kan ses på side 19. 2.1.3 Energiforbruk i egne kommunale bygg- og anlegg Energiforbruket i kommunale bygg i Meløy utgjorde nærmere ti mill. kilowattimer i 2008. Skjemaet under viser en grovkartlegging av energiforbruket i en del kommunale bygg i Meløy. Her er bare tatt med offentlig bygg som Enova har normtall for, det vil si skoler, barnehager, sykehjem og kontorbygg. Enovas normtall er noe forenklet og hentet fra Enova håndbok 2004 Manual for Enøk normtall. Basert på alder, areal og energiforbruk i 2008 er det gjort en beregning av sparepotensialet. I flere av barnehagene er det et betydelig sparepotensiale i forhold til Enovas normtall. Utover dette er det rimelig sikkert at det er et sparepotensiale i store deler av kommunens bygningsmasse. I det videre arbeidet må det gjøres mer nøyaktige beregninger for hvert enkelt bygg. Ingen av kommunens bygg benytter fyringsolje, kun elektrisitet. Side 11 av 31
Vedlegg til energi- og klimaplan for Meløy kommune 09.12.2010 Energiforbruk i egne kommunale bygg og anlegg; Bygg / anlegg Byggeår Areal 2008 2008 Normtall Sparepot. BTA kwh kwh/m2 kwh/m2 % Reipå skole 1983-97 1745 232582 133,28 190 0 Ørnes skole 1961-72 4220 806908 191,21 190 1 Spildra skole 1907-95 2286 347259 151,91 190 / 166 0 Neverdal skole 1975-94 1761 304808 173,09 190 / 166 * Glomfjord skole 1955-66 4164 675989 162,34 190 0 Halsa skole 1968-99 2053 307588 149,82 190 / 122 * Enga skole 1955-66 3782 772616 204,29 190 7 Meløy skole 1980-94 1113 175139 157,36 190 / 166 0 Bolga skole 1953-85 1400 299005 213,58 190 11 Sum skoler 3921894 Reipå barnehage 1994 275 63676 231,55 188 19 Fjøshaugen barnehage 1990 475 90677 190,90 134 30 Spildra barnehage 2002 321 75500 235,20 134 43 Neverdal barnehage 1932 412 85951 208,62 228 0 Glomfjord barnehage 1986-2006 727 147875 203,40 228 / 134 * Halsa barnehage 1992 276 68866 249,51 188 25 Vall barnehage 1925 605 73272 121,11 228 0 Sum barnehager 605817 Ørnes sykehjem 1986 2600 861377 331,30 305 8 Vall alders- og sykehjem 1977 3066 847696 276,48 305 0 Sum sykehjem 1709073 Meløy rådhus 1981 2957 228562 77,30 213 0 Meløy gamle rådhus 1950 245 78539 320,57 213 34 Sum kontorbygg 307101 * = Deler av bygget har ulike byggeår og derfor ulike normtall. Energiforbruk, normtall og eventuell sparepotensiale må vurderes nærmere i de ulike deler av bygget. Tabell 8: Meløy kommune Energibruk i kommunale bygg og anlegg i 2008 Side 12 av 31
Vedlegg til energi- og klimaplan for Meløy kommune 09.12.2010 2.2 Utslipp av klimagasser og avfall Inneholder følgende undertema: CO 2 -ekvivalenter CO 2 (Karbondioksyd) CH 4 (Metan) N 2 O (Lystgass) Avfall 2.2.1 CO 2 - ekvivalenter CO 2 -ekvivalent er en enhet som brukes i klimagassregnskap. Enheten tilsvarer den effekten en gitt mengde (som regel et tonn) CO 2 har på den globale oppvarminga over en gitt tidsperiode (som regel 100 år). De øvrige drivhusgassene har et sterkere oppvarmingspotensiale (GWP-verdi) enn CO 2, og utslipp av disse gassene omregnes derfor til CO 2 - ekvivalenter i henhold til deres GWP-verdier. Meløy kommune har hatt følgende utslipp i perioden 1991 2007: Meløy Kommunen (1000 tonn) Pr. innbygger (tonn) Energikilder: 1991 1995 2000 2005 2006 2007 1991 1995 2000 2005 2006 2007 Sum Co2- ekvivalenter 679 583 620 577 484 436 95,9 83,3 91,2 85,4 72,1 65,4 Tabell 9: Meløy kommune Totalt utslipp av CO 2 -ekvivalenter Grafisk presentasjon av Salten: Utslipp av klimagasser (CO 2 -ekvivalenter) - i Salten - kan ses side 20. Utslipp av klimagasser (CO 2 -ekvivalenter) pr innbygger i Salten - kan ses side 21. I Salten er de to industrikommunene Meløy og Sørfold som har størst utslipp av klimagasser. Utslippstallene er hentet fra SSB og viser utslipp av klimagassene karbondioksid CO 2, metan CH 4 og lystgass N 2 O, omregnet i CO 2 -ekvivalenter. Meløy kommunes totale utslipp i 2007 var 436 tusen tonn CO 2 -ekvivalenter. Mer enn 90 % av dette utslippet er relatert til prosessutslipp av 1.297 tonn lystgass fra industri, som omregnet med en faktor på 310 utgjør om lag 402 tusen tonn CO 2 -ekvivalenter. For Meløys vedkommende er det en klar nedgang i utslippene fra 1991 til 2007. De siste utslippstallene for 2008 viser en ytterligere reduksjon til 325 tusen tonn CO 2 -ekvivalenter, se figuren under Side 13 av 31
Vedlegg til energi- og klimaplan for Meløy kommune 09.12.2010 2.2.2 CO 2 (Karbondioksyd) CO 2 -utslipp ved stasjonær forbrenning: Meløy Kommunen (1000 tonn) Pr. innbygger (kg) Energikilder: 1991 1995 2000 2005 2006 2007 1991 1995 2000 2005 2006 2007 Olje- og gassutvinning 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Industri og bergverk 8,0 6,0 10,0 8,0 9,0 8,0 1129,6 857,1 1471,5 1183,6 1340,3 1200,7 Andre næringer 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 141,2 142,9 147,1 148,0 148,9 150,1 Private husholdninger 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 141,2 142,9 147,1 148,0 148,9 150,1 Forbrenning av avfall og deponigass 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Totalt: 10,0 8,0 12,0 10,0 11,0 10,0 1412,0 1142,9 1765,7 1479,5 1638,1 1500,8 Tabell 10: Meløy kommune Totalt utslipp av CO 2 -ekvivalenter Grafisk presentasjon av Salten: Utslipp av CO 2 v/stasjonær forbrenning - i Salten - kan ses på side 22. Utslipp av CO 2 v/stasjonær forbrenning pr innbygger i Salten - kan ses på side 23. Mobilt CO 2 utslipp i kommunen CO 2 -utslipp ved mobilt forbrenning (veitrafikk): Meløy Kommunen (1000 tonn) Pr. innbygger (kg) Mobil forbrenning 1991 1995 2000 2005 2006 2007 1991 1995 2000 2005 2006 2007 Lette kjøretøy: bensin 4,0 4,0 4,0 3,0 3,0 3,0 564,8 571,4 588,6 443,9 446,8 450,2 Tunge kjøretøy: bensin 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Lette kjøretøy: diesel etc. 1,0 1,0 1,0 2,0 2,0 3,0 141,2 142,9 147,1 295,9 297,8 450,2 Tunge kjøretøy: diesel etc. 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 282,4 285,7 294,3 295,9 297,8 300,2 Motorsykkel - moped 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Innenriks luftfart 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Skip og båter 2,0 2,0 3,0 3,0 3,0 3,0 282,4 285,7 441,4 443,9 446,8 450,2 Annet 2,0 3,0 3,0 3,0 4,0 4,0 282,4 428,6 441,4 443,9 595,7 600,3 Utenriks sjøfart 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Utenriks luftfart 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Totalt: 11,0 12,0 13,0 13,0 14,0 15,0 1553,2 1714,3 1912,9 1923,4 2084,9 2251,2 Tabell 11: Meløy kommune Mobilt utslipp av CO 2 Grafisk presentasjon av Salten: Utslipp av CO 2 v/mobil forbrenning - i Salten - kan ses på side 24. Utslipp av CO 2 v/mobil forbrenning pr innbygger i Salten - kan ses på side 25. Side 14 av 31
Vedlegg til energi- og klimaplan for Meløy kommune 09.12.2010 2.2.3 CH 4 (Metan) Meløy kommune registrerer følgende utslipp av klimagassen Metan (CH 4 ) CH 4 -utslipp kommune: Meløy Kommunen (tonn) Pr. innbygger (kg) Energikilder: 1991 1995 2000 2005 2006 2007 1991 1995 2000 2005 2006 2007 Sum kommune 331 334 354 314 294 300 46,7 47,7 52,1 46,5 43,8 45,0 Tabell 12: Meløy kommune Utslipp av CH 4 Grafisk presentasjon av hele Salten: Utslipp av CH 4 - i Salten pr innbygger - kan ses på side 26. 2.2.4 N 2 O (Lystgass) N 2 O-utslipp kommune: Meløy Kommunen (tonn) Pr. innbygger (kg) Energikilder: 1991 1995 2000 2005 2006 2007 1991 1995 2000 2005 2006 2007 Sum kommune 2 103 1 795 1 900 1 769 1 463 1 312 297,0 256,4 279,6 261,7 217,9 196,9 Tabell 13: Meløy kommune Utslipp av N 2 O Grafisk presentasjon av hele Salten: Utslipp av N 2 O - i Salten pr innbygger - kan ses på side 27. 2.2.5 Avfall Kommunen er tilknyttet en felles interkommunal renovasjonsordning, gjennom Iris Salten Iks. Alle 9 kommunene i Saltenregionen er med i denne ordningen. Nasjonalt ser vi en økning i generert avfallsmengde på ca 30 % fra år 2000 til 2008. Størst økning fra år 2000 til 2008 er farlig avfall med 63 % (se vedlegg 8 på side 28, for nærmere info). For kommunene i Salten ser vi en enda kraftigere økning fra 2001 til 2009 på ca 45 %, og da spesielt de 2 siste årene (2006/2007). Pr innbygger har kommunene i Salten økt sitt husholdningsavfall fra 300 kg til ca 438 kg i perioden 2001-2008 (se vedlegg 8 på side 28, for nærmere informasjon om den enkelte kommune). Deponiforbudet fra 1 juli 2009, som medfører at det vil være forbudt å deponere nedbrytbart avfall vil på sikt redusere utslipp av CH 4 (metan) fra deponiet. Pr i dag samles metangassen opp og avfakles på anlegget. Side 15 av 31
Vedlegg 3: Statistikk for energiforbruk i kommunen 3.1 Stasjonær forbrenning i Salten totalt (GWh) 2005 2007: (tilbake) Kilde: SSB Side 16 av 31
3.2 Stasjonær forbrenning i Salten totalt pr innbygger (MWh) 2005 2007: (tilbake) Kilde: SSB Side 17 av 31
3.3 Mobil forbrenning i Salten Veitrafikk (GWh) 2005 2007: (tilbake) Kilde: SSB Side 18 av 31
3.4 Mobil forbrenning i Salten Veitrafikk pr innbygger (MWh) 2005 2007: (tilbake) Kilde: SSB Side 19 av 31
Vedlegg 4: Statistikk for utslipp av klimagasser i kommunen CO 2 ekv. 4.1 Utslipp av klimagasser i alt, CO 2 ekvivalenter 1000 tonn, 1991-2007 (tilbake) Kilde: SSB Side 20 av 31
4.2 Utslipp av klimagasser i alt, CO 2 ekvivalenter pr innbygger tonn, 1991 2007: (tilbake) Kilde: SSB Side 21 av 31
Vedlegg 5: Statistikk for utslipp av klimagasser i kommunen CO 2 5.1 Utslipp av klimagassen CO 2 - stasjonær forbrenning - 1000 tonn, 1991 2007: (tilbake) Kilde: SSB Side 22 av 31
5.2 Utslipp av klimagassen CO 2 - stasjonær forbrenning kg/innbygger, 1991 2007: (tilbake) Kilde: SSB Side 23 av 31
5.3 Utslipp av klimagassen CO 2 - mobil forbrenning, 1000 tonn, etter kilde, 1991 2007: (tilbake) Kilde: SSB Side 24 av 31
5.4 Utslipp av klimagassen CO 2 - mobil forbrenning, kg/innbygger, 1991 2007: (tilbake) Kilde: SSB Side 25 av 31
Vedlegg 6: Statistikk for utslipp av klimagasser i kommunen CH 4 (Metan) 6.1 Utslipp av klimagassen CH 4 - kg/innbygger, 1991 2007: (tilbake) Kilde: SSB Side 26 av 31
Vedlegg 7: Statistikk for utslipp av klimagasser i kommunen N 2 O (Lystgass) 7.1 Utslipp av klimagassen N 2 O - kg/innbygger, 1991 2007: (tilbake) Kilde: SSB Side 27 av 31
Vedlegg 8: Statistikk for avfall i Salten (tilbake) Husholdningsavfall totalt pr kommune: Kilde SSB Side 28 av 31
Husholdningsavfall i kommune pr innbygger: Kilde: SSB Side 29 av 31
Vedlegg 9: Ordforklaringer Biobrensel Bioenergi Biogass Brukstid CO2- ekvivalenter Drivhuseffekten Effekt Energi Energibruk Energibærer Energieffektivitet Energikilde Energiplaner Energisparing Enøk Energitekniske definisjoner Brensel som har sitt utgangspunkt i biomasse. Kan foreligge i fast, flytende eller gassaktig form. Eks. ved, pellets, briketter, flis, bark, biodiesel etc Energi fra fornybare ressurser som ved, tre, flis, halm, avfall (den delen av avfallet som er biologisk materiale: mat, papir etc.) CO2 utslipp ved forbrenning av bioenergi regnes ikke med i klimagassutslipp fordi bioenergi er fornybar. Gass som dannes ved nedbryting av organisk avfall uten oksygentilgang, f. eks i et avfallsdeponi eller i egne råtnetanker. Hovedbestanddel er metan (CH4). Forholdet mellom energibruk eller produksjon per år (kwh) og maksimal effekt (kw). Uttrykkes som ekvivalent antall timer pr år ved full kapasitetsutnyttelse. Klimagassene har ulike evne til å varme opp atmosfæren. For å kunne sammenligne bidraget til økning av drivhuseffekten fra de ulike klimagassene, regnes de om til CO2-verdier, og mengdene kalles da CO2 ekvivalenter. Omregningsfaktor for de vanligste klimagassene er: Karbondioksid CO2 1 Metan NH4-21 Lystgass N2O - 310 Atmosfærens evne til å slippe gjennom kortbølget stråling (solstråler), og absorbere langbølget stråling (varmestråler) fra jorda. Det skilles mellom den naturlige og menneskeskapte drivhuseffekt. Arbeid eller energi per tidsenhet. Målenheten er Joule/sekund = Watt Evne til å utføre arbeid eller varme, produkt av effekt og tid. Enhet kilowattimer (kwh) eller joule (J). Finnes i en rekke former: potensiell, kinetisk, termisk, elektrisk, kjemisk, kjernefysisk etc. Bruk av energi. Må knyttes til et objekt for å gi mening, f.eks et byggs eller en bedrifts energibruk. Med det menes den totale energien som objektet benytter seg av og bruker til å avgi varme eller utføre arbeid av ulike slag. Fysisk form som energi er bundet i. Energikilder som olje, kull og gass kan også være energibærere. Et mål på hvor mye ytelse i form av komfort, eller produksjon man får av den energien som brukes. For boliger kan energieffektiviteten måles som forholdet mellom antall kvadratmeter oppvarmet boligflate og energibruket. Energiressurs som kan utnyttes direkte eller omdannes til en energibærer. Fellesbetegnelse på ulike planer for kartlegging av framtidig oppdekking av energibehovet i et nærmere definert geografisk område. Knyttet til tiltak som gir redusert energibruk som følge av redusert ytelse. Senking av romtemperaturen er et typisk sparetiltak. Energiøkonomisering oppfattes gjerne som den delen av energieffektivisering som er lønnsom. Dersom etterisolering reduserer energiutgiftene så mye at de dekker kostnadene ved tiltaket, betraktes det som enøk. 1 watt-time (Wh) = 3600 wattsekunder (Ws) 1 kilowatt-time (kwh) = 1000 Wh 1 megawatt-time (MWh) = 1000 kwh 1 gigawatt-time (GWh) = 1000 MWh Side 30 av 31
Enova Fjernvarme Fornybare energikilder Fossilt brensel / fossil energi Klimagasser Klimanøytral Konsesjon Mobilt forbruk og utslipp Normtall Nye fornybare energikilder Prosessutslipp Spillvarme Stasjonært forbruk og utslipp SFT SSB Tariff Vannbåren varme Varmepumpe 1 terawatt-time (TWh) = 1000 GWh Enova SF ble etablert i 2001 for å bidra til å styrke arbeidet med en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i Norge. De tar initiativ til og fremmer mer effektiv energibruk, økt produksjon av ny fornybar energi og miljøvennlig bruk av naturgass. Dette gjøres hovedsakelig gjennom programmer rettet mot de områdene hvor det kan dokumenteres størst effekt i form av spart, omlagt eller produsert energi. Enovas virksomhet finansieres gjennom et energifond, og Enovas energifond finansieres med påslag på nettariffen som etter 1. juli 2004 er på 1 øre per kwh. Varme i form av varmt vann som fordeles til forbrukere via distribusjonsnett. Fjernvarme kan forsyne tettsteder, deler av byer eller en hel by fra en eller flere varmesentraler. Solenergi, vannkraft, bioenergi, vindkraft, bølgekraft, jordvarme. Alle disse har sin kilde i solenergien og har et kort kretsløp og fornyelsestid. Fossilt brensel / fossil energi er fellesnavnet for karbonholdige materialer med biologisk opprinnelse og som har gjennomgått omdannings- og lagringssprosser i jordskorpen og som kan utnyttes som brensel. Olje, bensin, parafin, kull, propangass, naturgass osv. Fossilt brensel / fossil energi er ikke fornybart, i motsetning til bioenergi. Gasser som påvirker klimasituasjonen: karbondioksid (CO2), metan (CH4), lystgass (N2O), perfluorkarboner (PFK), svovelhexafluorid (SF6) og hydrofluorkarboner (HFK). Gassene slipper gjennom inngående solvarme, men tar opp en del av den utgående varmestrålingen fra jorden. De fleste klimagassene finnes naturlig, og livet på jorden er avhengig av denne prosessen som også kalles drivhuseffekten. Redusere klimagassutslippene til et absolutt minimum, for så å betale klimakvoter for det som eventuelt står igjen. Tillatelse fra offentlige myndigheter til å bygge og/eller drifte eksempelvis vannkraft-, vindkraft- eller fjernvarmeanlegg. Forbruk i mobile kilder; typisk biler, lastebiler, traktorer, lystbåter og yrkesbåter etc. og utslipp fra disse. Angir hvilket energibehov det er mulig å oppnå (kwh/m2) etter at lønnsomme enøk-tiltak er gjennomført. Omfatter solenergi, bioenergi, vindenergi, bølgeenergi m.fl. Begrepet brukes for å skille ut storskala vannkraft. Selv om dette i høyeste grad er en fornybar energiform, regnes teknologien som fullt kommersielt utviklet. Omfatter alle utslipp til luft som ikke er knyttet til forbrenning. Det er industriprosesser, fordampning eller biologiske prosesser, utslipp fra husdyr, m.v. Her overskuddsvarme fra kjølevann Forbruk i bygninger og produksjonsprosesser. Eksempelvis olje- og gassfyrkjeler, i større bygninger, i villaer, i industriprosesser eller parafinovner til oppvarming av bolig. Statens forurensningstilsyn Statistisk Sentralbyrå Tariff er det samme som pris. Tariffen for elektrisk strøm består av tre ledd: nettleie (overføring), kraftpris (energi) og offentlige avgifter. Varme (energi) som utveksles mellom varmt og kaldere vann/andre medier og luft. Eksempelvis vannrør i gulv. En maskin som med tilførsel av elektrisitet transporterer varme fra omgivelsene opp på et høyere temperaturnivå, hvor varmen avgis. En varmepumpe gir vanligvis ca 3 ganger så mye varme som den mengden elektrisitet som tilføres. Side 31 av 31