Allergener i innemiljøet og allergisk sykdom hos barn

Allergener i innemiljøet og allergisk sykdom hos barn sammendrag Allergisk sensibilisering og allergi mot både pollen og helårsallergener fra katt, hund og husstøvmidd har økt i forekomst både hos barn og voksne i Norge og i andre «vestlige» land de siste tiårene. Økt eksponering for allergener i innemiljøet grunnet bedre isolerte boliger og mindre naturlig luftutskiftning, sammen med mer tid tilbrakt innendørs, er foreslått som en medvirkende årsak til denne økningen. I boliger i USA, New Zealand og Australia er allergener fra husstøvmidd og kakerlakk svært vanlige og viktige risikofaktorer for allergi og astma. I Norge og Sverige gjør et kaldere klima og lav luftfuktighet innendørs sitt til at husstøvmidd og kakerlakk trives dårlig. Derimot finner vi en høy forekomst av allergener fra katt og hund. Til tross for at sensibilisering mot katt og hund forekommer hyppig, er det få studier som har vist sammenheng mellom allergenkonsentrasjon fra katt og hund i hjemmet og allergisk sykdom, noe som tyder på at eksponering fra andre steder enn i hjemmet er vel så viktig. I denne artikkelen belyses forekomsten av allergener i boliger i Norge, samt hvordan eksponeringen for helårsallergener henger sammen med utvikling av allergisk sensibilisering, rhinitt og astma hos barn. kontaktadresse: Randi J. Bertelsen, PhD, Cand Scient Avdeling for mat, vann og kosmetikk Divisjon for miljømedisin Nasjonalt folkehelseinstitutt Postboks 4404 Nydalen NO-0403 Oslo randi.jacobsen.bertelsen@fhi.no Randi J. Bertelsen, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo De siste 10 år har man sett en økning i prevalens av astma og andre allergiske sykdommer, spesielt i den vestlige verden. I Norge har astmaforekomsten hatt en eksponentiell økning, fra de tidligste rapportene i 1948 (1) og til i dag (2). Generelt er det antatt at økningen i astmaprevalens sammenfaller med en økning i allergisk sensibilisering. Ved å sammenligne to populasjonsbaserte kohorter fra samme by, etablert med 10 års mellomrom, fant man at prevalensen av allergisk sensibilisering hadde økt kraftig blant svenske skolebarn fra 1996 til 2006 (3). Årsaken til økningen i astma og allergi er ikke kjent, men sammenfaller blant annet med endringer i konstruksjon av boliger og bruk av nye materialer som har ført til en endring i innemiljø og inneluft. Dette vil påvirke oss hjemme, i barnehagen, på skolen og på arbeidsplassen, hvor vi oppholder oss de fleste timene i døgnet. Det har blitt foreslått at innemiljøet nå favoriserer allergener som husstøvmidd og muggsopp, bl.a. grunnet mindre grad av utskiftning mellom inne- og uteluft. Videre vil en økning i eksponering av partikkelforurensning inne og ute (f.eks fra diesel og kjemikalier), blant annet via en forsterker(adjuvans)-effekt, også kunne øke risikoen for allergisk sensibilisering. Mange studier som beskriver assosiasjoner mellom forskjellige typer miljøeksponeringer og allergisk sykdom, har ofte en overrepresentasjon av barn som er genetisk predisponert for å utvikle astma og allergi. Men et individs genotype vil også kunne ha betydning for risikoen for å utvikle allergisk sykdom og for hvilken rolle miljøeksponeringene har for sykdoms-utviklingen (genmiljø-interaksjoner). Det har blant annet blitt vist at barnas genotype var avgjørende for om eksponeringen for endotoksin var beskyttende eller en risikofaktor for astma for barn som vokste opp på gård (4). Men selv om årsaken til at noen utvikler allergi mot ellers ufarlige proteiner er multifaktoriell, må det en viss mengde og gjentatt eksponering til for at man skal få symptomer på allergisk sykdom. I denne artikkelen begrenses diskusjonen til forekomsten av allergener i bolighus og hvilken rolle disse kan spille i utviklingen av astma og allergi hos barn. Måling av allergener i inneklima Forskjellige typer allergener som Felis domesticus 1 (Fel d1) fra katt, Canis familiaris 1 (Can f1) fra hund og Dermatophagoides pteronyssinus 1 (Der p1) fra husstøvmidd, kan i en og samme støvprøve kvantifiseres ved hjelp av ELISA (Enzyme-linked immunosorbent assay). Kvantifisering av allergener samlet inn ved hjelp av luftprøver vil være mer representativt for inhalasjonsallergener som Fel d1, som lett blir virvlet opp i luften (5). Kvantifisering av mengde og typer av muggsopp blir som oftest utført ved hjelp av dyrking av sporer eller sporetelling fra luftprøver som sammenlignes med prøver av uteluft for å avgjøre om muggsoppen har 6 allergi i prakxsis 1/2012

Allergener fra katter og hunder forekommer hyppig i norske hjem, også i hjem hvor det aldri har vært katt og hund. Dette kan være årsak til allergiplager hos pasienter som ikke klarer å identifisere kilden til symptomene. Foto: colourbox.com opphav i innemiljøet eller utenfra. Måling av β(1,3)-glucan i luft- og støvprøver kan også brukes som indikator for muggsoppforekomst, selv om β(1,3)-glucan ikke er spesifikk for muggsopp alene. Imidlertid er luftanalyser i mange tilfeller ikke mulig fordi innsamlingen er tidkrevende og krever avanserte instrumenter, og prøvene vil i mange tilfeller ikke ha den tilstrekkelige mengden med støv som trengs for å kunne kvantifisere flere allergener samtidig. Det enkleste og vanligste er derfor å måle allergenkonsentrasjoner i prøver fra sedimentert støv fra gulv eller madrass og benyttes ofte i studier som krever innsamling i mange boliger over et relativt kort tidsrom og med begrensede ressurser. Innsamlingen kan også, ved hjelp av enkel instruksjon, utføres av privatpersoner selv. Til støvprøvetakingen kan man bruke en vanlig støvsuger hvor støvet samles opp i kommersielt tilgjengelige filterbokser festet til støvsugerhodet (figur 1). Sedimentert støv er også spesielt godt egnet for å måle forekomst av husstøvmiddallergener som hovedsaklig forekommer i relativt store middfæces-partikler (10 40 µm i diameter) og som i liten grad blir luftbårne (6). Forekomst av allergener i boliger i Norge Land som USA, New Zealand og Australia har en høy forekomst av allergener fra husstøvmidd og kakerlakk, i motsetning til Norge og Sverige hvor disse allergenene sjeldent forekommer, grunnet kaldere klima og lav luftfuktighet innendørs. I en studie fra Nord-Norge i 1995 hvor husstøvmiddallergen i 38 boliger ble målt, var det husene med dårligst ventilasjon, høy luftfuktighet og vannskader som hadde høyeste forekomst av husstøvmidd (7). I en nylig publisert studie hvor 800 støvprøver fra madrass fra norske figur 1 Munnstykke med filterboks (P-B Milljø A/S, Bjerringbro, Danmark), festet til støvsugerhodet til innsamling av støv fra madrass og gulv. allergi i prakxsis 1/2012 7

10-åringer i Miljø- og barneastma (MBA)-studien ble analysert for allergener, ble husstøvmidd funnet i målbare mengder i bare 12 % av prøvene, og for de fleste av disse var nivåene svært lave (8), tilsvarende tidligere funn fra Norge, Sverige og Island (9 11). Blant norske 10-åringer hadde 45 % av familiene katt, hund eller andre kjæledyr som kanin, hamster og marsvin (figur 2). Sammenlignet med mange søreuropeiske land, er kjæledyrene i Norge innendørs mesteparten av tiden, noe som også kan bidra til økt eksponering for allergener fra katt, hund og andre kjæledyr, også for dem som ikke har dyr selv. Katte- og hundeallergener var målbare i de fleste av de 800 madrassprøvene i MBA-studien, og selv i boliger hvor det aldri hadde vært katt eller hund, var konsentrasjonen av disse allergenene høyere enn konsentrasjon av middallergen (8). Jenter hadde høyere nivåer av allergener fra katt og hund i madrasstøv sammenlignet med gutter, også i boliger uten katte- og hundehold (figur 3) (8)). Det var også mer vanlig at familier med døtre enn sønner anskaffet seg kjæledyr, noe som også kan tyde på at jenter i denne alderen viser mer interesse for og kanskje er mer i kontakt med kjæledyrene enn guttene. I tillegg kan høyere allergennivåer i madrassen til jentene også være et resultat av at de har flere «allergenreservoirer» som puter, tepper og kosedyr på rommene sine sammenlignet med guttene. I tillegg til inhalasjonsallergener har det også blitt målt matallergener fra fisk, egg, melk og peanøtt i over halvparten av madrassene til norske 13-åringer (upubliserte data). Selv om β(1,3)-glucan (muggsopp) og fuktskader generelt ikke var et utbredt problem ved 10-årsoppfølgingen i MBA-studien (12), kan muggsopp være svært alvorlig for de som eksponeres for det. Allergeneksponering og allergisk sensibilisering Svært lav forekomst av middallergenet Der p1 ble funnet sammenlignet med allergener fra katt, Fel d1, og hund, Can f1 (8). Til tross for dette, var 9 % av de norske 10-åringene sensibilisert mot husstøvmidd, sammenlignet med 13 % mot katt og 14 % mot hund. Barna som var allergisk sensibilisert mot Der p1, hadde også høyere nivåer av Der p1- allergen i madrasstøv enn barna uten Der p1-sensibilisering, samsvarende med tidligere funn fra Norge (7, 13) og Sverige (9, 11). For katte- og hundeallergener var det derimot ingen sammenheng mellom allergennivåer i madrasstøv og sensibilisering mot disse allergenene (8). Noen få studier har vist en positiv assosiasjon mellom katteallergeneksponering og allergisk sensibilisering i tidlig alder (< 4 år) (14 16), mens sammenhenger mellom eksponering for hundeallergen og allergisk sensibilisering mot hund ikke har blitt rapportert (14). For allergener fra både husstøvmidd og kakerlakk, som er svært allergifremkallende sammenlignet med allergener fra katt og hund, kan man se økende risiko for allergisk sensibilisering ved økende nivåer av allergener (16, 17). For husstøvmidd vil også selv lave konsentrasjoner av allergener kunne ha konsekvenser for pasienter med husstøvmiddallergi og astma og for personer med risiko for å utvikle allergi (16), noe som for Der p1 er antatt å skyldes enzymaktiviteten til husstøvmiddallergenet (6). Imidlertid har svært høy eksponering for midd- og katteallergen blitt påstått å kunne føre til toleranse, noe som for katteallergen, men ikke for middallergen, har blitt forklart med økt IgG4 immunrespons og dermed redusert risiko for utvikling av allergisk sykdom (18 20). Kliniske symptomer og allergitester I 10-årsundersøkelsen av MBA-studien i Oslo, var det 15 % av 178 barn (totalt 1019 inkluderte) med rhinitt som ikke testet positivt på hverken hudprikktest eller på serumspesifikk figur 2 I Miljø- og barnaastmastudien hadde 18 % av familien kjæledyr ved barnets fødsel, og de fleste av disse familiene hadde fremdeles kjæledyr 10 år senere. Totalt hadde 45 % kjæledyr da barna var 10 år, med den største økningen for andre typer kjæledyr enn katt og hund, som kanin, marsvin og hamster. figur 2 Konsentrasjon av allergener i madrasstøv var statistisk signifikant ( = p < 0.01) høyere hos jenter ( ) enn hos gutter ( ), også i boliger uten katte- og hundehold. Families with pets (%) Familier med kjæledyr ( %) 25 20 15 10 5 Katt Cat Hund Dog Andre Other kjæledyr furry pets med pels 18% % 45% % GM (95%CI) g allergen/g støv GM (95 %CI) µg allergen/g støv 33 22 11 Katteallergen Hundeallergen 0 Ved Birth fødsel Ved 1010-årsalder years Figur 2: I Miljø- og barneastmastudien hadde 18% av familien kjæledyr ved 8 allergi i prakxsis 1/2012 barnets fødsel, og de fleste av disse familiene hadde fremdeles kjæledyr 10 år senere. Totalt hadde 45% kjæledyr da barna var 10 år, med den største 0 0 n=797 n = 797 Boliger uten katt n=653 n=797 n = 797 Boliger uten hund n=685 Figur 3: Konsentrasjon av allergener i madrasstøv var statistisk signifikant ( = p høyere hos jenter ( ) enn hos gutter ( ), også I boliger uten katte- og hundeho Boliger uten katt n = 693 Boliger uten hund n = 685

IgE-test mot inhalasjonsallergener (21). Pollen ble likevel ofte oppgitt som årsak til rhinittplagene hos disse barna. Store partikler som kan inneholde allergener fra husstøvmidd eller pollen, har større sannsynlighet for å bli fanget opp i neseslimhinnen enn å nå de nedre luftveier. Dette kan føre til en lokal allergisk IgE-mediert reaksjon og kliniske symptomer, men uten en systemisk IgE-produksjon. I tidligere studier har både pollen og husstøv blitt rapportert som utløsende faktor for rhinittplager hos pasienter uten systemisk påvisbar IgE-sensibilisering. Men pasientene med lokal pollenmediert reaksjon og rhinittsymptomer viste seg ved senere oppfølging å ha utviklet systemisk påvisbare IgE-nivåer mot pollen (22). Allergenpreparatene som brukes til både hudprikktester og sera spesifikk IgE-test, er mer eller mindre standardiserte, men kan variere mellom forskjellige produsenter. Allergenekstraktene inneholder heller ikke nødvendigvis alle aktuelle allergene epitoper (bindingsseter). Selv om de aller fleste vil ha IgE rettet mot hovedallergener fra arten de er sensibiliserrt mot, f.eks. Fel d1 (hovedallergen 1) for katt, er det så langt identifisert ytterligere sju forskjellige katteallergen (23), noe som kan forklare hvorfor noen opplever allergiske symptomer uten en positiv allergitest. Allergenpreparatene kan også inneholde allergener (epitoper) som ligner epitoper fra andre typer allergener. Allergitesten kan dermed være positiv uten at pasienten er sensibilisert mot det spesifikke allergenet som testen er ment å gi svar på. Et Feld d1 (katt)-lignende allergen har blitt påvist i hundeallergenekstrakter, slik at pasienter med forhøyede nivåer av IgE spesifikt mot hund, i realiteten kan være sensibilisert mot katt (24). Kanskje dette tildels kan forklare den relativt vanlige forekomsten av positive allergitester mot både katte- og hundeallergen, til tross for at katteallergenet antas å være mer allergifremkallende og som oftest finnes i mye høyere konsentrasjoner enn hundeallergener i husstøv. Kryssreaktivitet som skyldes likhet mellom allergener kan bidra til multippel sensibilisering. For eksempel er det vist at pasienter som er sensibilisert mot kjæledyr (spesielt katt og hund) ofte har IgE-reaktivitet mot allergener også fra andre pattedyr som for eksempel hest (6), til tross for at de aldri har hatt kontakt med disse dyrene. Dette kan få konsekvenser for pasienten som kan oppleve allergiske reaksjoner allerede ved første gangs eksponering for et allergen, noe som normalt bare vil føre til en sensibiliseringsfase (produksjon av IgE) uten kliniske reaksjoner. I den senere tid har det blitt utviklet mer spesifikke diagnostiske tester som tar i bruk rekombinant spesifikke antigener og microarray teknikk (25), men hudprikktest og sera spesifikk IgE-test er fremdeles mest brukt i dag. De aller fleste som er allergisk sensibilisert, er sensibilisert mot mer enn ett allergen. For norske 10-åringer i MBA-studien var det gress, bjørk, hund, katt og burot som som oftest slo positivt ut på allergitestene blant inhalasjonsallergenene, og svært få av barna var monosensibilisert (21). Monosensibilisering er uvanlig for pasienter med genetisk predisposisjon, men vil forekomme oftere som et resultat av yrkesrelatert eksponering der personer kan bli eksponert for svært høye nivåer av et spesifikt allergen. Barn som er monosensibilisert mot inhalasjonsallergener, har mindre sannsynlighet for å oppleve kliniske symptomer på allergi enn de som er sensibilisert mot mer enn ett allergen (21). Men blant de som var monosensibilisert og hadde rhinitt (n=26), var alle sensibilisert mot pollen, hovedsaklig gress eller bjørkepollen (21). Allergeneksponering og respiratoriske symptomer Allergisk sensibilisering er i seg selv en risikofaktor for astma (26, 27), og allergisk sensibiliserte pasienter som eksponeres for høye nivåer av allergenet de er sensibilisert mot, har også en høyere risiko for å utvikle astma (26). Det er derfor vanskelig å skille mellom allergeneksponering og allergisk sensibilisering som risikofaktor for astma. I MBA-studien fant vi ingen sammenheng mellom allergennivåer og rhinitt, men en noe økt risiko for astma ved 10 år hos barna som hadde høye nivåer av katteallergen, Fel d1, i husstøvprøver samlet inn da barna var to år gamle (12), og denne assosiasjonen var sterkere for barna som ikke var allergisk sensibilisert mot katt enn for barna som var allergisk sensibilisert. Noen få andre studier har også rapportert sammenheng mellom katteallergen i husstøv og økt risiko for astma og astmasymptomer (9, 28). Eksponering for hund og hundallergener, som sammenlignet med katt, i mye mindre grad har blitt fokusert på i epidemiologiske studier, er i hovedsak blitt forbundet med ikkeallergisk medierte respiratoriske symptomer (16, 29, 30). Selv om det er vanskelig å avgjøre hvilke rolle allergeneksponering har for utviklingen av astma og rhinitt (31), er det derimot liten tvil om at eksponering for helårsallergener kan forverre og utløse symptomer hos pasienter som allerede lider av astma og rhinitt. Blant annet kan allergeneksponering føre til en økt bronkial hyperreaktivitet hos rhinittpasienter uten astma (32), og eksponering for allergener fra katt og husstøvmidd kan forverre astmasymptomer hos barn (33). Videre kan lave nivåer av katteallergen, tilsvarende det som man kan forvente å måle i hjem uten katt, også utløse rhinittsymptomer hos allergisk sensibiliserte individer (5). Flere studier har vist at katte- og hundehold, men ikke nødvendigvis eksponering for allergener fra katt og hund, kan føre til respiratoriske symptomer. Dette kan ha sammenheng med at allergennivåer målt ved ett tidspunkt ikke nødvendigvis vil være representativt for det nivået av allergener som vanligvis er tilstede i boligen. En annen årsak kan være at det er andre sammenfallende faktorer med kjæledyrhold som ikke er oppdaget i studiene, f.eks. mikroorganismer av forskjellige typer som bakterier, muggsopp og alger som dyrene tar med seg inn i huset. Videre kan et allergen virke som et irritant i luftveiene og gi reaksjoner som ikke nødvendigvis er IgE-mediert, som gjennom enzymaktivitet. Direkte interaksjon mellom proteolytiske allergi i prakxsis 1/2012 9

g allergen/g støv (geomerisk gj.sn. og 95% CI) µg allergen/støv (geometrisk middelverdi og 95 % Cl) 50 40 30 5 figur 4 Forskjell i konsentrasjon av 4 allergener fra hund (a) og katt (b) i madrasstøv 3 i forhold til tidligere og nåværende kjæedyrhold og i kontakt med 2 kjæledyrene utenfor hjemmet. p < 0.001. 1 Modifisert etter (8) og gjengitt med tillatelse. 0 allergener som Der p1 og bronkiale epitelceller kan aktivere inflammatoriske responser som kan forsterke utfallet av eksponeringen og føre til respiratorisk sykdom, som f.eks. astma. I in vitro studier har det blitt vist at andre typer av middallergener, uten tilsvarende påvist enzymaktivitet som Der p1, samt allergener fra katt og hund, også førte til direkte aktivering av bronkiale epitelceller (34). Derimot var det ingen aktivering av inflammatoriske responser i bronkiale epitelceller etter eksponering for allergener fra bjørk og gress (timotei). Mangelen på sammenhenger mellom katte- og hundehold og allergisk sykdom i mange tverrsnittstudier og i studier med kort oppfølgingstid, har i noen tilfeller blitt forklart med at de som er allergisk mot katt og hund, sjelden har disse dyrene hjemme, eller at kjæledyrene kan ha blitt fjernet kort tid før oppfølging pga av symptomer på allergisk sykdom hos barna. Å vokse opp med kjæledyr er en sterk indikator for kjæledyrhold i voksen alder (35), Og fordi kjæledyrene blir en viktig del 60 5 Ingen hundekontakt a) b) Ingen kontakt med hunder, n-546, n=546 Prevoious dog ownership, n=41 p=0.98 p = Har tidligere hatt hund, n-41 Kontakt med hunder utenfor hjemmet, n-91 av familien, er det vanskelig å skulle kvitte seg med dem, selv for pasienter som rapporterer kjæledyrene som medvirkende årsak til astmasymptomer (35, 36). I MBA-studien var det ved barnets fødsel liten forskjell i katte- og hundehold mellom familier med og uten allergisk sykdomshistorie (37). Imidlertid tyder flere studier på at dersom barna i familien utvikler allergisk sykdom og spesielt symptomer på rhinitt, vil familien ofte kvitte seg med kjæledyrene (36, 38, 39). I MBA-studiene var det 25 % av barna som ved 10 års alder hadde rhinitt og de fleste av disse var også allergisk sensibilisert og hadde andre relaterte komorbiditeter som astma og atopisk eksem (21). Det kan derfor være at flere familier vil velge å kvitte seg med kjæledyrene etter hvert som barna blir eldre og utvikler allergisk sykdom. Contact with dogs outside home, n=91 Har hund, n=112 Dog ownership, n=112 Kan man redusere allergeneksponeringen i innemiljø? Selv om man unngår katt og hund i hjemmet, er det er svært vanskelig å unngå katte- og hundeallergener Ingen kontakt med katter, n-548 No cat contact, n= 548 p=0.002 p = i boligen (8). Kilden til eksponeringen kan komme fra offentlige bygg og transportmidler via andre som har kjæledyr eller i kontakt med kjæledyr utenfor hjemmet (figur 4). Spesielt katteallergenet, Fel d1, er et svært klebrig allergen og fester seg svært lett til tekstiler og hår (40, 41). Tekstiltype og hvor ofte klesplaggene blir vasket har også vist seg å kunne påvirke graden av eksponering for katt- og middallergen (42). Bruk av ullgenser førte til en inhalert dose av allergener fra katt og midd som var 10 ganger høyere enn bakgrunnsnivået av allergenene målt i innemiljøet. I en studie fra Sverige ble det funnet sammenheng mellom forekomsten av allergisk sensibilisering mot katt og hund og forekomsten av disse kjæledyrene i nærmiljøet (43). Barn som ikke har kjæledyr selv, kan bli eksponert for høyere nivåer av allergen i barnehagen og på skolen enn i hjemmet (44 46), noe som kan være med på å forklare hvorfor 70 90 % av barn med allergisk sensibilisering mot katt eller hund i studier fra Norge og Sverige aldri har hatt kjæledyrene selv (8, 47). Prevoious cat ownership, n=39 p p=0.59 = Har tidligere hatt katt, n-39 Kontakt med katter utenfor hjemmet, n-59 Cat ownership, n=144 Contact with cats outside home, n=59 Figur 4: Forskjell i konsentrasjon av allergener fra hund (a) og katt (b) i madra forhold til tidligere og nåværende kjæledyrhold og i kontakt med kjæledyrene hjemmet. p<0.001. Modifisert etter [8] og gjengitt med tillatelse. Har katt, n=144 bakgrunnsillustrasjon: colourbox.com 10 allergi i prakxsis 1/2012

Katteallergenene skilles i hovedsak ut av spytt- og duftkjertlene til katten. Produksjonen styres i stor grad av androgene hormoner, og hannkatter skiller derfor ut større mengder av allergener enn hunnkatter. Hundeallergener finnes også i spytt, urin og flass fra hunden. Korthårede eller pelsfrie hunder og katter vil derfor ha liten effekt på mengden av allergen som produseres, men kan minske eksponeringen fra allergenene som spres via pelsen. De fleste intervensjoner for å fjerne allergeneksponering i hjemmet har vist seg å ha liten effekt (48]. Vasking og rengjøring vil kunne redusere mengden av allergener, men selv mange år etter at man hadde kjæledyr vil man kunne finne allergener i boligen. I forhold til eksponering for husstøvmidd, har flere studier vist at astmatiske pasienter blir bedre når de flyttes til miljøer med lavere forekomst av husstøvmidd (49, 50]. Derimot er det få studier som har klart å vise at intervensjoner i boligen for å redusere mengden husstøvmiddallergen fungerer like bra (51). Oppsummering Husstøvmidd finnes i liten grad i norske hjem, men selv ved svært lave nivåer vil disse kunne medvirke til allergisk sensibilisering og symptomforverring. Allergener fra katter og hunder forekommer hyppig i norske hjem, også i hjem hvor det aldri har vært katt og hund. Dette kan være årsak til allergiplager hos pasienter som ikke klarer å identifisere kilden til symptomene. Fordi de fleste som er allergisk sensibilisert mot katt og hund, aldri har hatt kjæledyr selv, er det sannsynlig at nivåene av disse allergenene i barnehagen eller på skolen, eller i kontakt med andre som har kjæledyr, vil være tilstrekkelig til å kunne føre til en allergisk sensibilisering. Når det gjelder respiratoriske sykdommer og plager som astma og rhinitt, har disse i flere studier blitt satt i sammenheng med katte- og hundehold, men ikke nødvendigvis med eksponering for allergener fra katt og hund. Betydningen av allergeneksponering for utviklingen av astma og rhinitt er vanskelig å skille fra betydningen av allergisk sensibilisering, som i seg selv er en viktig risikofaktor. Pasienter som eksponeres for høye nivåer av allergener de allerede er sensibilisert mot, har en økt risiko for å utvikle astma og rhinitt. Videre er det liten tvil om at eksponering for helårsallergener kan forverre og utløse symptomer hos pasienter som allerede lider av astma og rhinitt. For de aller fleste er det imidlertid ikke noen grunn til å unngå kjæledyr i hjemmet, selv om familier med barn med en genetisk predisponering for astma og allergi bør tenke seg nøye om før de anskaffer seg kjæledyr. Referanser 1. Claussen, O.. Asthma prevalence among school children in Norway. Nordisk Medicin 1948; 37: 525 30. 2. Lodrup Carlsen, K.C., Haland, G., Devulapalli, C.S., Munthe-Kaas, M., Pettersen, M., Granum, B., Lovik, M., and Carlsen, K.H. Asthma in every fifth child in Oslo, Norway: a 10-year follow up of a birth cohort study. Allergy 2006; 61: 454 60. 3. Ronmark, E., Bjerg, A., Perzanowski, M., Platts-Mills, T., and Lundback, B.. Major increase in allergic sensitization in schoolchildren from 1996 to 2006 in northern Sweden. J Allergy Clin Immunol 2009; 124: 357 63, 363. 4. Eder, W., Klimecki, W., Yu, L., von, M.E., Riedler, J., Braun-Fahrlander, C., Nowak, D., Martinez, F.D., and Team, A.S.. Toll-like receptor 2 as a major gene for asthma in children of European farmers. J Allergy Clin Immunol 2004; 113 482 8. 5. Bollinger, M.E., Eggleston, P.A., Flanagan, E., and Wood, R.A.. Cat antigen in homes with and without cats may induce allergic symptoms. J Allergy Clin Immunol 1996;. 97: 907 14. 6. Liccardi, G., Cazzola, M., Russo, M., Gilder, J.A., D Amato, M., and D Amato, G. Mechanisms and characteristics of airway sensitization to indoor allergens. Monaldi Archives for Chest Disease 2001; 56: 55 63. 7. Dotterud, L.K., Korsgaard, J., and Falk, E.S.. House-dust mite content in mattresses in relation to residential characteristics and symptoms in atopic and nonatopic children living in northern Norway. Allergy 1995; 50: 788 93. 8. Bertelsen, R.J., Instanes, C., Granum, B., Lodrup Carlsen, K.C., Hetland, G., Carlsen, K.H., Mowinckel, P., and Lovik, M.. Gender differences in indoor allergen exposure and association with current rhinitis. Clin Exp Allergy 2010; 40: 1388 97. 9. Gunnbjornsdottir, M.I., Norback, D., Bjornsson, E., Soon, A., Jarvis, D., Jogi, R., Gislason, D., Gislason, T., and Janson, C.. Indoor environment in three North European cities in relationship to atopy and respiratory symptoms. Clin Respir J 200; 3: 85 94. 10. Nafstad, P., Oie, L., Mehl, R., Gaarder, P.I., Lodrup-Carlsen, K.C., Botten, G., Magnus, P., and Jaakkola, J.J.. Residential dampness problems and symptoms and signs of bronchial obstruction in young Norwegian children. Am.J Respir.Crit Care Med 1998; 157: 410 14. 11. Warner, A.M., Bjorksten, B., Munir, A.K., Moller, C., Schou, C., and Kjellman, N.I. Childhood asthma and exposure to indoor allergens: low mite levels are associated with sensitivity. Pediatr.Allergy Immunol 1996; 7: 61 7. 12. Bertelsen, R.J., Carlsen, K.C., Carlsen, K.H., Granum, B., Doekes, G., Haland, G., Mowinckel, P., and Lovik, M. Childhood asthma and early life exposure to indoor allergens, endotoxin and beta(1,3)-glucans. Clin Exp Allergy 2010; 40: 307 16. 13. Dotterud, L.K., Van, T.D., Kvammen, B., Dybendal, T., Elsayed, S., and Falk, E.S. Allergen content in dust from homes and schools in northern Norway in relation to sensitization and allergy symptoms in schoolchildren. Clinical & Experimental Allergy 1997;. 27: 252 61. 14. Brussee, J.E., Smit, H.A., van Strien, R.T., Corver, K., Kerkhof, M., Wijga, A.H., Aalberse, R.C., Postma, D., Gerritsen, J., Grobbee, D.E., et al. 2005. Allergen exposure in infancy and the development of sensitization, wheeze, and asthma at 4 years. Jf Allergy Clin Immunol 2005; 115: 946 52. 15. Sandin, A., Bjorksten, B., and Braback, L.. Development of atopy and wheezing symptoms in relation to heredity and early pet keeping in a Swedish birth cohort. Pediatr.Allergy Immunol 2004; 15: 316 22. 16. Wahn, U., Lau, S., Bergmann, R., Kulig, M., Forster, J., Bergmann, K., Bauer, C.P., and Guggenmoos-Holzmann, I. Indoor allergen exposure is a risk factor for sensitization during the first three years of life. J Allergy Clin.Immunol 1997;. 99: 763 9. 17. Huss, K., Adkinson, N.F., Jr., Eggleston, P.A., Dawson, C., Van Natta, M.L., and Hamilton, R.G. House dust mite and cockroach exposure are strong risk factors for positive allergy skin test responses in the Childhood Asthma Management Program. J Allergy Clin Immunol 2001; 107: 48 54. 18. Erwin, E.A., Ronmark, E., Wickens, K., Perzanowski, M.S., Barry, D., Lundback, B., Crane, J., and Platts-Mills, T.A.. Contribution of dust mite and cat specific IgE to total IgE: relevance to asthma prevalence. J Allergy Clin Immunol 2007; 119: 359 65. 19. Erwin, E.A., Wickens, K., Custis, N.J., Siebers, R., Woodfolk, J., Barry, D., Crane, J., and Platts-Mills, T.A.). Cat and dust mite sensitivity and tolerance in relation to wheezing among children raised with high exposure to both allergens. J Allergy Clin. Immunol 2005; 115: 74 9. 20. Tovey, E.R., Almqvist, C., Li, Q., Crisafulli, D., and Marks, G.B.. Nonlinear relationship of mite allergen exposure to mite sensitization and asthma in a birth cohort. J Allergy Clin Immunol 2008; 122: 114 18. 21. Bertelsen, R.J., Carlsen, K.C., and Carlsen, K.H. Rhinitis in children: co-morbidities and phenotypes. Pediatr Allergy Immunol 2010; 21: 612 22. 22. Rondon, C., Dona, I., Torres, M.J., Campo, P., and Blanca, M. Evolution of patients with nonallergic rhinitis supports conversion to allergic rhinitis. J Allergy Clin Immunol 2009: 123, 1098 1102. 23. Smith, W., O Neil, S.E., Hales, B.J., Chai, T.L., Hazell, L.A., Tanyaratsrisakul, S., Piboonpocanum, S., and Thomas, W.R. Two newly identified cat allergens: the von Ebner gland protein Fel d 7 and the latherin-like protein Fel d 8. Int Arch Allergy Immunol 2011; 156: 159 70. 24. Reininger, R., Varga, E.M., Zach, M., Balic, N., Lindemeier, A.D., Swoboda, I., Gronlund, H., van, H.M., Rumpold, H., Valenta, R., et al. Detection of an allergen in dog dander that cross-reacts with the major cat allergen, Fel d 1. Clin Exp Allergy 2007; 37: 116-24. 25. Lin, J., Bardina, L., and Shreffler, W.G.. Microarrayed allergen molecules for diagnostics of allergy. Methods Mol Biol 2009; 524: 259 72. 26. Illi, S., von Mutius, E., Lau, S., Niggemann, B., Gruber, C., and Wahn, U.. Perennial allergen sensitisation early in life and chronic asthma in children: a birth cohort study. Lancet. 2006; 368: 763 70. allergi i prakxsis 1/2012 11

27. Lau, S., Illi, S., Platts-Mills, T.A., Riposo, D., Nickel, R., Gruber, C., Niggemann, B., and Wahn, U. (2005). Longitudinal study on the relationship between cat allergen and endotoxin exposure, sensitization, cat-specific IgG and development of asthma in childhood--report of the German Multicentre Allergy Study (MAS 90). Allergy 60: 766 73. 28. Torrent, M., Sunyer, J., Garcia, R., Harris, J., Iturriaga, M.V., Puig, C., Vall, O., Anto, J.M., Newman Taylor, A.J., and Cullinan, P. Early-life allergen exposure and atopy, asthma, and wheeze up to 6 years of age. Am.J Respir.Crit Care Med 2007; 176: 446 53. 29. Langley, S.J., Goldthorpe, S., Craven, M., Woodcock, A., and Custovic, A. Relationship between exposure to domestic allergens and bronchial hyperresponsiveness in non-sensitised, atopic asthmatic subjects. Thorax 2005; 60: 17 21. 30. Nafstad, P., Magnus, P., Gaarder, P.I., and Jaakkola, J.J.. Exposure to pets and atopy-related diseases in the first 4 years of life. Allergy 2001; 56: 307 12. 31. Arshad, S.H.. Does exposure to indoor allergens contribute to the development of asthma and allergy? Curr Allergy Asthma Rep 1 2010; 0, 49 55. 32. Ciprandi, G., Cirillo, I., Vizzaccaro, A., Tosca, M., Passalacqua, G., Pallestrini, E., and Canonica, G.W.. Seasonal and perennial allergic rhinitis: is this classification adherent to real life? Allergy 2005; 60: 882 7. 33. Gent, J.F., Belanger, K., Triche, E.W., Bracken, M.B., Beckett, W.S., and Leaderer, B.P.. Association of pediatric asthma severity with exposure to common household dust allergens. Environmental Research 2009) 109: 768 74. 34. Osterlund, C., Gronlund, H., Gafvelin, G., and Bucht, A. Non-proteolytic aeroallergens from mites, cat and dog exert adjuvant-like activation of bronchial epithelial cells. Int Arch Allergy Immunol 2011; 155: 111 18. 35. Svanes, C., Zock, J.P., Anto, J., Dharmage, S., Norback, D., Wjst, M., Heinrich, J., Jarvis, D., de Marco, R., Plana, E., et al.. Do asthma and allergy influence subsequent pet keeping? An analysis of childhood and adulthood. J Allergy Clin.Immunol.2006; 118: 691 8. 36. Hansel, N.N., Eggleston, P.A., Krishnan, J.A., Curtin-Brosnan, J., Rand, C.S., Patino, C.M., and Diette, G.B.. Asthma-related health status determinants of environmental control practices for inner-city preschool children. Annals of Allergy Asthma & Immunology 2006; 97: 409 17. 37. Bertelsen, R.J., Carlsen, K.C., Granum, B., Carlsen, K.H., Haland, G., Devulapalli, C.S., Munthe-Kaas, M.C., Mowinckel, P., and Lovik, M. Do allergic families avoid keeping furry pets? Indoor Air 2010; 20: 187 95. 38. Bornehag, C.G., Sundell, J., Hagerhed, L., and Janson, S. Pet-keeping in early childhood and airway, nose and skin symptoms later in life. Allergy 2003; 58: 939 44. 39. Brunekreef, B., Groot, B., and Hoek, G. Pets, allergy and respiratory symptoms in children. Int J Epidemiol 1992; 21: 338 42. 40. D Amato, G., Liccardi, G., Russo, M., Barber, D., D Amato, M., and Carreira, J. Clothing is a carrier of cat allergens. J Allergy Clin. Immunol 1997; 99: 577 8. 41. Karlsson, A.S., and Renstrom, A.. Human hair is a potential source of cat allergen contamination of ambient air. Allergy 2005; 60: 961 4. 42. De Lucca, S.D., O Meara T, J., and Tovey, E.R. Exposure to mite and cat allergens on a range of clothing items at home and the transfer of cat allergen in the workplace. J Allergy Clin Immunol 2000; 106: 874 9. 43. Braback, L., Kjellman, N.I., Sandin, A., and Bjorksten, B.. Atopy among schoolchildren in northern and southern Sweden in relation to pet ownership and early life events. Pediatr Allergy Immunol 2001; 12: 4 10. 44. Almqvist, C., Larsson, P.H., Egmar, A.C., Hedren, M., Malmberg, P., and Wickman, M. School as a risk environment for children allergic to cats and a site for transfer of cat allergen to homes. J Allergy Clin Immunol 1999; 103: 1012 17. 45. Instanes, C., Hetland, G., Berntsen, S., Lovik, M., and Nafstad, P.. Allergens and endotoxin in settled dust from day-care centers and schools in Oslo, Norway. Indoor.Air 2005; 15: 356 62. 46. Perzanowski, M.S., Ronmark, E., Nold, B., Lundback, B., and Platts-Mills, T.A. Relevance of allergens from cats and dogs to asthma in the northernmost province of Sweden: schools as a major site of exposure. J Allergy Clin Immunol 1999; 103: 1018 24. 47. Perzanowski, M.S., Ronmark, E., Platts- Mills, T.A., and Lundback, B. (2002). Effect of cat and dog ownership on sensitization and development of asthma among preteenage children. Am.J Respir.Crit Care Med 2002; 166: 696 02. 48. Bush, R.K.. Does Allergen Avoidance Work? Immunol. Allerg. Clin. North Am 2011; 31: 493 507. 49. Grootendorst, D.C., Dahlen, S.E., Van Den Bos, J.W., Duiverman, E.J., Veselic-Charvat, M., Vrijlandt, E.J., O Sullivan, S., Kumlin, M., Sterk, P.J., and Roldaan, A.C. (2001). Benefits of high altitude allergen avoidance in atopic adolescents with moderate to severe asthma, over and above treatment with high dose inhaled steroids. Clin Exp Allergy 2001; 31: 400 8. 50. Platts-Mills, T.A., Tovey, E.R., Mitchell, E.B., Moszoro, H., Nock, P., and Wilkins, S.R.. Reduction of bronchial hyperreactivity during prolonged allergen avoidance. Lancet 1982; 2: 675 8. 51. Gotzsche, P.C., and Johansen, H.K.. House dust mite control measures for asthma: systematic review. Allergy 2008; 63: 646 59.