«På lag for verdens beste storfe»

Årsmelding og regnskap 2006 5

«På lag for verdens beste storfe» Forsidebildet: Dette fine juret tilhører NRF-kua 68 Rosi hos Margunn og Sindre Årsvoll, Sandnes. Far til kua er 5906 Linderud. Foto: Solveig Goplen. Design & produksjon: Baluba Ferskvann reklamebyrå. Trykk: Printex. Papir: Omslag: MultiArt Silk 250 gr. Innsider: MultiArt Silk 115 gr.

Innhold Målrettet avlsarbeid Genos styrke og konkurransefortrinn 4-5 Avl og produksjon av NRF 6-9 Marked 10-11 Medlem 12-17 Innovasjons- og utviklingsarbeid 18-19 Miljø 20-23 Geno Global AS 24-25 Økonomi 28-29 Årsregnskap 2006 konsern 30-38 Helge Bækkedals fond årsmelding og regnskap 2006 39 Revisjonsberetning 40 Statistikk 41-49 Tillitsvalgte 50 Medlemsorganisasjon/Administrasjon 51

Målrettet avlsarbeid Genos styrke og konkurransefortrinn Asbjørn Helland Styreleder Sverre Bjørnstad Adm. direktør I meldingsåret har aktiviteten i lagsapparatet vært meget stor. Dette avspeiler sannsynligvis både en generell stor aktivitet i næringa og en betydelig interesse for de sakene Geno har ansvaret for. Mange aktive og dyktige ansatte og tillitsvalgte legger grunnlaget for denne store aktiviteten og engasjementet. Med de endringene som nå skjer i næringa er nettopp funksjonen til lagsapparatet svært viktig. Som avls- og seminorganisasjon for storfe må vi være blant de dyktigste til å ta signaler fra medlemmene. Innen storfeavlen tar det som kjent lang tid fra vi foretar justeringer til de får virkning på avlsmaterialet. Det blir hevdet at de viktigste nyskapinger skjer i skjæringspunktet mellom leverandør og kunde. Kort vei mellom kunde/ medlem og bedrift/organisasjon er samvirkeavlens tydeligste fortrinn. Forutsetningen for dette er god samhandling og åpen dialog. Genos utfordring er å vurdere hvilke krav medlemmene og samfunnet har til avlsmaterialet om 10 til 15 år. Det vi vet med sikkerhet er at det blir større besetninger, mer løsdrift og flere robotfjøs. Vi forventer også at det blir økende krav til friske, funksjonelle kyr med stor produksjonskapasitet. Vi må videreutvikle et avlsmateriale som fungerer mest mulig problemfritt i moderne driftssystemer. Kulturlandskapspleie er et viktig samfunnsbidrag fra storfeholdet og det er viktig at også NRF-kua bidrar her. Dagens finansiering av avlsarbeidet er en fordeling av kostnadene mellom sædavgift og omsetningsrådsmidler. Dette sikrer at alle som nyter godt av den avlsmessige framgangen også gir et bidrag til finansieringen av avlsarbeidet. Fram til 2005 var det en trend med mindre bruk av ungokser. For å snu denne utviklingen ble det både informert om at ungoksebruken måtte øke og det ble innført en rabatt på ungoksesæd. Tiltakene virket, og for 2006 ligger bruken av ungoksesæd på om lag 42 prosent. Ved at prisen på sæd er knyttet opp til kategorier og avlskvalitet har vi en betydelig usikkerhet i vår budsjettering. For 2006 hadde vi budsjettert med kr 110,- i gjennomsnittlig dosepris, men resultatet ble kr 102,45. Dette utgjør en reduksjon på om lag 4 millioner kroner på bunnlinja. Disse svingningene må ses noe over tid. I 2005 hadde vi høyere gjennomsnittlig sædpris på grunn av noen okser med meget høy avlsverdi. Til tross for at vi i 2006 har hatt en svært god okseårgang, manglet vi spissene i de høyeste priskategoriene. Etter å ha hatt økende salgstall og positive økonomiske resultater de siste årene, ble det eksportert færre doser i 2006. Dette er en utvikling vi ikke er fornøyd med og som vi har truffet tiltak for å snu. Til tross for noe sviktende salg i 2006, gir resultatene fra de pågående utprøvingene og de positive tilbakemeldingene vi får fra utenlandske mjølkeprodusenter som benytter NRF, en sikkerhet for at NRF-rasen har et betydelig markedspotensial internasjonalt. De første forsøksresultatene i Irland viser at NRF produksjonsmessig og eksteriørmessig ligger jevnt med Holstein, men er bedre på fruktbarhet, mastitt og celletall. Disse forsøkene gir oss en bekreftelse og dokumentasjon på at det arbeidet som er gjort over lang tid og de strategiske veivalg som er foretatt tidligere har vært riktige. Den langsiktige prognosen for eksporten ligger derfor fast. For Geno er det viktig å prioritere ressurser til forsknings- og utviklingsarbeidet. Her er innsatsen spisset og det er gjennomført et meget godt arbeid de siste årene, men det betyr ikke at innsatsen kan reduseres. Utvikling av ny teknologi gir nye muligheter, men stiller samtidig krav om økte ressurser til tilpasning og vurdering av hva som kan implementeres og hvordan det bør gjøres. Geno har lykkes 4

5 godt i å hente inn eksterne midler til denne type prosjekter, men mener det fortsatt er et potensial for økt satsning. Vi opplever at avlsorganisasjonenes arbeid nyter stor respekt i det regionale virkemiddelapparatet i Hamarområdet. Dette bidrar til lettere gjennomføring av kompetansebyggende prosjekter i Geno, Norsvin, AquaGen og Norsk Kjøttfeavlslag. Dagens samhandling mellom organisasjonene stimuleres gjennom stiftelsen BioInn og bidrar til å bygge mer robuste miljøer. Til tross for at vi har investert mye i venteokseanlegg, laboratorium og FoU-prosjekter, ligger Geno sin største styrke i målrettet gjennomføring av avlsarbeidet. Stor tilslutning til kukontrollen, høy seminandel, målrettet ungokse- og eliteoksebruk, pålitelige data fra både produksjons-, helse- og fruktbarhetsegenskapene og god innrapportering av semindata er avgjørende elementer. Dette er det svært vanskelig, for ikke å si umulig, å kopiere. Kombinasjonen moderne anlegg, medarbeidere med riktig kompetanse, sterk FoU-innsats, stor tilslutning til og målrettet gjennomføring av avlsarbeidet legger grunnlaget for at Geno skal lykkes i å videreutvikle et avlsmateriale som bidrar til økt konkurransekraft for våre medlemmer. Asbjørn Helland Sverre Bjørnstad Kulturlandskapspleie er et viktig samfunnsbidrag fra storfeholdet. Ku nr 489 hos Finnesand Samdrift på Mosterøy er en av mange NRF-kyr som bidrar til dette. Far til kua er 5894 Jåttå. Foto: Solveig Goplen

NRF-kua skal være en effektiv ressursutnytter som er robust, produktiv og problemfri i framtidsretta driftssystem. Dette skal oppnås gjennom et bærekraftig avlsopplegg. Foto: Jan Erik Kjær Avl og produksjon på NRF Dette året har avlsarbeidet på NRF resultert i svært gode okser. 5848 Øygarden med mjølkeindeks 124 ligger som nummer en i verden på Interbullista for mjølk og 5847 Skjervheim er best i verden for mastitt med mastittindeks 118. Samtidig har vi en okse, 5868 Skålholt, med fruktbarhetsindeks 113, som ut fra det vi vet om fruktbarhet sannsynligvis er best i verden for denne egenskapen. NRF-avlen skal utvikle ei effektiv ku som gir best mulig nettoøkonomi for bonden, og avlsplanen skal bidra til å oppnå dette. Gjennom tilbud om ajourført avlsplan inntil fire ganger i året kan den enkelte bonde sikre seg gener som passer i eget fjøs. De fleste lar rådgiveren sette opp avlsplanen. Enkelte foretrekker i tillegg å kjøpe en såkalt utvidet avlsplan fra rådgiver. Da får de en god og grundig gjennomgang av besetningen sin, og dette tilbudet kan anbefales for flere. Geno er fortsatt i starten med å levere sæd fra levende eliteokser, og apparatet fintrimmes for å få dette til raskt og effektivt. Gjennom venteoksesystemet produseres sæden først etter at vi vet hva den enkelte okse er god for. Derfor går det litt tid fra vedtaket om at en okse er valgt ut som eliteokse blir gjort, til levering av sæden kan skje. Vi har fremdeles noen få eliteokser etter gammelt system, det vil si at de er slakta, men har et bra lager med frossensæd. Men hovedtyngden av eliteoksene er nå fra venteoksesystemet. Vi arbeider med å bli så rasjonelle som mulig både når det 46

57 gjelder informasjon om granskingene, om okser og sæd og i forhold til produksjon og utsendelse av sæden. Nye granskingsresultater oppdateres på www.geno.no så fort de er klare. Bærekraft i avlsarbeidet Bærekraft i avlsarbeidet er ikke mulig å beskrive ved hjelp av ett tall, men ved å se på flere opplysninger er det i sum mulig å få et inntrykk av bærekraften. Det viktigste er å se på stigningen i innavlsgrad og effektivt antall dyr i populasjonen. Men dette gir bare opplysninger om det som har skjedd fram til i dag. Framtida kan beskrives ved å se på slektskap mellom dyr i bruk i avlen nå og hvordan de blir brukt. Beregnet med utgangspunkt i oksene i NRF-populasjonen, er dette gjeldende tall for NRF: Innavlsøkningen per generasjon er 0,24 %. Effektiv populasjonsstørrelse er 208 individ. finansiering fra Innovasjon Norge som Geno skal utføre i 2007. Bærekraft i avlsarbeidet kan også belyses ut fra avlsmålet. Avlsmålet for NRF inneholder 10 hovedegenskaper, og bak disse ligger det i overkant av 40 delegenskaper. For bærekraften er det ikke bare antall egenskaper, men også vektlegginga som har betydning. I NRF-avlen teller produksjon og funksjon nesten like mye. Det betyr at det er et velbalansert avlsmål. I tillegg er avlsopplegget tilpasset egenskaper med lave arvegrader slik at alle egenskapene får bra sikkerhet. Ny mastittindeks Ny mastittindeks ble innført i 2006. Her blir det benyttet informasjon om klinisk mastitt i 1. 3. kalving, der informasjonen i første laktasjon er delt inn i tre perioder, mens den i andre og tredje laktasjon er delt inn i to perioder. Denne endringen gjør at data blir utnyttet bedre og forventet avlsmessig framgang for mastitt øker med omtrent ti prosent. Avkomsgranskingene Det er gjennomført fire granskinger og i alt fikk 111 nye okser offisiell avlsverdi i 2006. For at en okse skal få offisiell avlsverdi, må han ha 150 døtre med helseopplysninger. Se tabell 4 for omfanget av avkomsgranskingene. Fordi basen som oksene nå sammenlignes med er svært sterk, vil okser som får opp mot 20 i samlet avlsverdi være svært gode. Gjennomsnittet av oksene dette året er veldig bra selv om vi ikke har hatt enkeltokser med så høy samlet avlsverdi som de siste årene. Geno har etablert måltall for antall okser som skal inn i semin fra hver uttakspulje på Øyer testingsstasjon. Foto: Jan Arve Kristiansen Dette forteller at innavlssituasjonen er god, og at det er mulig å selektere videre ut fra at den genetiske basen er tilstrekkelig stor. Ved utvalg av okser etter avkomsgransking er det fra og med 2006 rutinemessig beregnet slektskap mellom oksene og resten av NRF-populasjonen. Dette blir brukt i tillegg til samla avlsverdi ved vurdering av oksene for bruk eller ikke. Det har også betydning for hvor mye en okse bør brukes. Hvilke grenser som skal gjelde ved slike vurderinger er ennå ikke helt på plass. Dette er en viktig del av et prosjekt med

Heading Følgende nye okser ble i 2006 vedtatt brukt som eliteokser: 5633 Hauske Aktivt 5704 Njølstad eierskap utøves gjennom samarbeid 5706 Berge om felles medlemsorganisasjon 5794 Skjenaust via produsentlagene i 5814 Tine. Øvrige Bjerkengen Geno-medlemmer er sikret 5840 innflytelse Rolandsgarden gjennom vedtektsendring 5845 Time i årsmøtet i 2005. Medlemsorganisasjonen 5847 Skjervheim skal sikre 5848 medlemmes Øygarden innflytelse og påvirkning 5864 Lien på avlen. For å få avlsframgang 5865 Skattebui samsvar med medlemmenes 5868 Skålholt ønsker kreves stor 5894 tilslutning Jåttå og et godt planlagt 5906 avlsarbeid Linderudi alle besetninger. Medlemsorganisasjonen 5908 Ostad og semintjenesten skal bidra til dette Nye importokser og markedet i skal NRF-avlen betjenes med i 2006: god service og de produkter 22007 som Sørby etterspørres. (SRB) 22008 K. Lens (SRB) 5848 Øygarden ligger på topp i verden for mjølk med en mjølkeindeks på 124. Oppdrettere er Jorunn og Einar H. Øygarden, Marifjøra. Foto: Solveig Goplen Markedet for semintjenester nasjonalt Lovende okser minkende i og med færre Overgangen medlemmer til venteoksesystem medfører i antall kyr. at det Dette ikketilsi- er lenger økte finnes utfordringer sædlager i forhold av til og årlig nedgang priser betydning på inseminasjonstjenesten avkomsgransket. da det kan føre Det til er lengre derfor av okser som blir reiser nødvendig per inseminasjon. å identifisere Dette potensielle et viktig eliteokser område så tidlig som Geno som er har mulig, fokus hente på. dem fram fra venteokseanlegget og starte Samtidig sædproduksjonen. gis det rabatter Slik kanved inseminering sæden distribueres av kviger i hele og landet ved sammenfallende så fort som mulig etter inseminasjoner granskingen for å stimulere klar. Dette til økt bruk sys- at av temet semin. blir Kostnadene bedre og bedre, ved men semintjenesten vi kan likevel aldri er viktig ha noen både i forhold garanti for til kostnadsutviklingen at greier å forhåndsplukke det enkelte alle medlem de beste og i for forhold oksene. til riktigst mulig bruk av Jordbruksavtalemidler som gis til Innkjøp utjevning av oksekalver av kostnadene med For å dyre sikre inseminasjonsreiser. god nok flyt mellom Det de ulike er derfor anleggene, startet har analyser Genoav semintjenesten etablert måltall over for antall hele okser landet i som samarbeid skal kjøpes med inn avtalepartner- i de ulike månedene. Den norske Det veterinærfor- samme gjelder antall okser som skal inn i ening semin og fra Den hver norske uttakspulje seminteknikerforening. Øyer testingsstasjon. Ved å på følge disse måltallene får vi Medlemsorganisasjonen optimal bruk av fjøsene, jevne Geno og store hadde nok ungoksepuljer ved årsskiftet og 16 dermed 433 medlemmer full utnyttelse som av var organisert anlegg og i granskingskapasitet. 263 lokale produsentlag. I Genos register er det driftsenheten Det er kjøpt inn som 292 registreres kalver i som perioden medlem. 01.10.05 Det betyr 30.09.06. at alle som Det er deltar kjøpt i inn en samdrift etter 22 regnes fedre som og 11 bare okser ett er Geno-medlem, representert men med mer alle deltakere enn 10 sønner. har fulle Det rettigheter er kjøpt inn som 33 enkeltpersoner kalver med på produsentlagsmøter svenske eller finske fedre. og annet. Av Utviklingen de innkjøpte av kalvene felles er medlemsorganisasjosent etter kviger og for 154 Geno (53og Tine prosent) går framover av kalvene i retning er kollete. 41 pro- målet All innmelding om økt medlemsnytte av oksekalv foretas mer av rådgiverne kostnadseffektiv via internett, organi- og en sasjon. og dette Det fungerer velges nå en bra. Genokontakt Tilveksttesten i arbeidsutvalget på Øyer fungerer i hvert produsentlag. godt i forhold til kravene for oppdrett, tilvekst, sædproduksjon og eksteriør. Det settes Styret Styret stadig i tilvekstrekorder. Geno har i 2005 hatt ti møter og behandlet 74 saker. Blant Ungokser sakene som er behandlet kan Vi har nevnes hatt sju uttak puljer av eliteokser til uttak i etter 2006. gransking, 118 NRF-okser utvikling er overført av eierstrategi til semin og for av Geno, disse er bruk 85 av midler kollete. fra Ungoksesæden Omsetningsrådet, produseres og fordeles av midler puljevis etter salg etter av disponering hovedkontor hvert som oksene og ajourføring avslutter og avsjekking produksjonen. av strategien. Bruken av ungokser ble har det i 2006 kjørt kommet en prosess opp Våren 2005 på et bra nivå i forhold til med nytten styreutvikling. i avlsarbeidet. I oktober Målet er var styret 40 prosent på studietur ungokser. til Canada og besøkte Geno Globals partner Semex Venteokser Alliance. og elitesædproduksjon Styremedlemmer Ved utgangen av desember og eller representant 2006 sto fra 432 Genos NRF-okser administrati-vokseanlegget. ledelse har Okser deltatt karante- på samtli- ventegneres regionmøter derfra og inn i Tine i gamlefjøset høst. på Det Store ble Ree overrakt for å produ- avlsdi- både vår og plomer sere elitesæd. på disse Det møtene, produseres og avl var minst spesielt 15 000 tema doser på av høstmøtene. okse før sæden fordeles over hver hele landet. Årsmøte og halvårsmøte Årsmøtet Mjølkerobot 2005 (AMS-systemer) ble gjennomført etter Det er planen for tiden 19. stor og 20. aktivitet april, denne omkring i gang nybygg/ombygging i Bergen. av Vedtektsendringer fjøs og et økende ble antall gjennomført velger som å installere foreslått. Det mjølkerobot. betyr at bønder Gilde Ett av Norsk grunnprinsippene Kjøtt ikke lenger i avlsarbeidet egne på utsendinger NRF er å utvikle til Genos ei har årsmøte, ku som på men best at mulig Norsk måte Kjøttfeavlslag funksjonell og produsentforeningen i det miljøet den er i befinner Q-meieriene seg. Det har finnes fått hver foreløpig liten erfaring utsending. med NRF sin medlemsvalgte i automatiske mjølkesystem. Avlsstatuetten Geno er opptatt av og å 50 få 000 mer kroner kunnskap ble omkring under årsmøtet dette og tildelt gjennomførte Jonas Hadland derfor fra i 2006 Bryne eni Rogaland analyse blant for NRF-oksen brukere av5583 Salte. mjølkerobot. Besvarelsene viser Andrepremien at brukerne generelt på 30 000 sett kroner gikk godt til fornøyd Turlingen med samdrift kyrne sine. v/nils Brynjulf Lynne er Lunde, den egenskapen 4700 Voss for de er NRF-oksen mest fornøyd 5576 med, Turlingen. men som det samtidig er sterkt fokus på. 48

59 Brukerne oppgir at de ønsker ei aktiv og offensiv ku, men som likevel er rolig og snill. Resultatene fra undersøkelsen tas med i framtidige vurderinger av vektlegging av egenskaper i avlsarbeidet. Dette omfatter blant annet spørsmål om speneplassering bak bør inngå i jurindeksen, registreringen av lynne bør splittes opp i mer detaljerte beskrivelser enn det som blir gjort gjennom de tre klassene i dag, det bør legges til rette for at utmjølkingshastighet registrert som l/min. i AMS skal kunne utnyttes i avlsarbeidet. Avlsmessig utvikling Dette er en dokumentasjon på effekten av avlsarbeidet på NRF. Grafene viser hvordan NRFkyrne utvikler seg. Når egenskapene utvikler seg positivt og i et innbyrdes forhold som gjenspeiler avlsmålet, viser grafene at Geno og medlemmene gjør en god jobb. Grunnen til at vi tar utgangspunkt i 1987 for beregning av årlig avlsmessig utvikling er at det skal være sammenlignbart mellom egenskapsgrupper. For en del egenskapsgrupper har vi data bare for perioden fra og med 1987 (eksempelvis eksteriør og kjøtt). Se grafer under. Produksjon Helse 105 100 Mjølkeindeks Kjøttindeks 102 101 Mastitt Andre sj. 100 95 99 Indeks 90 Indeks 98 85 97 96 80 95 75 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 Fødselsår døtre 94 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 Fødselsår døtre Figuren viser avlsmessig utvikling for mjølkeindeks fra 1982 til 2004. I perioden 1987 til 2004 var gjennomsnittlig endring 1,06 poeng per år. Avlsmessig utvikling for kjøttindeks var i samme periode 0,33 poeng i gjennomsnitt per år. Figuren viser avlsmessig utvikling for mastitt og andre sjukdommer fra 1982 til 2004. I perioden 1987 til 2004 var gjennomsnittlig endring per år på henholdsvis 0,42 og 0,12 poeng. Fruktbarhet Jur og bein 101 100 Fruktbarhet 104 Jurindeks Beinindeks 99 102 98 Indeks 97 96 Indeks 100 95 94 98 93 92 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 Fødselsår døtre 96 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 Fødselsår døtre Figuren viser avlsmessig utvikling for fruktbarhet fra 1982 til 2004. I perioden 1987 til 2004 var gjennomsnittlig endring per år 0,33 poeng. Figuren viser avlsmessig utvikling for jur- og beinindeks fra 1987 til 2004 på henholdsvis 0,21 og 0,13 poeng i gjennomsnitt per år.

Lene Iren Rangen (t.v.), Nora Sandberg og Ingrid Goplen Holen var de norske deltakerne under Nordisk Rødt Ungdomsmesterskap på Elmia i Sverige. Konkurransen hadde i tillegg deltakere fra Sverige, Danmark og Finland. Foto: Hans Storlien 95,0 90,0 85,0 80,0 75,0 70,0 65,0 60,0 55,0 2005 2006 Sør Marked Seminandel 2005 og 2006 (Prosent sikker seminfar) Øst Vest Det er et mål for Geno at seminandelen skal bli stadig bedre. Medlemmer og kunder skal få effektiv, rimelig og god service samt de inseminasjonstjenester de forventer. Det er i underkant av 180 seminteknikere og nesten 800 veterinærer som betjener landet med semintjenester. Seminandel Seminandelen for landet viser en ørliten økning fra i fjor og er nå på 84,6 prosent (+ 0,1). Vi har fortsatt et marked å ta, ikke minst fra gardsoksen. Spesielt er Midt- Norge Nord Q- meieriene Landet potensialet stort i enkelte områder av landet og tiltak i enkeltkommuner har vist seg å gi positiv effekt. Seminbetjening Kostnader i forbindelse med reiser ved inseminering er en utfordring i forhold til pris på inseminasjonstjenestene. Geno har de to siste årene arbeidet med å analysere og gjennomgå kostnader med kjøring, såkalt soneplassering både for seminteknikere og veterinærer. Når dette er i havn, skal sonene være tilpasset dagens virkelighet og ikke slik struktur, veier og forhold var for tjue år siden. Verktøyet kan benyttes videre av Geno i vår analyse for framtidig seminbetjening. Av vel 300 000 førstegangsinsemineringer er knapt 3 000 utført av eierinseminører, de øvrige er utført av veterinærer og seminteknikere. Det har særlig i Finmark vært stor oppmerksomhet rundt veterinærdekning og betjening og en har her kommet fram til brukbare ordninger som sikrer bøndene både veterinær betjening og inseminering. Ellers er den tidligere tendensen med økt overgang til veterinær inseminering noe redusert, da det stadig utdannes nye seminteknikere som betjener små lokale nærområder uten mye og kostbar kjøring. Resultatene av insemineringen blir fulgt nøye hver måned, og Geno tilbyr inseminørene kurs og oppfølging for å sikre faglig god kvalitet på tjenestene. Geno har opprettholdt rabatten ved inseminasjon av kviger samt ved sammenfallende inseminasjoner for å stimulere til økt bruk av semin. Distribusjonsprosjektet er fulgt opp og det er inngått avtale om biladministrasjon for hele Geno. Antall sædrutebiler reduseres fra fire til tre kommende år. Produkter Genos hovedprodukt er NRF-sæd, som har en markedsandel på 95,5 410

Genos bidrag til Cowparade Telemark 2006 var denne flotte kua. Navn på kua: «.. du har rett i hvert et ord..» (sitat fra Ibsens Peer Gynt). Kunstner: Karin Køltzow. Foto: Tjerand Lunde 511 prosent. For seminåret 2005/2006 er antall førstegangsinseminasjoner totalt 326 450, en reduksjon på 2,8 prosent sammenlignet med forrige seminår. Snittpris for 2006 ble kr 102,45 per dose. Dette er godt under budsjett. En kombinasjon av litt høy ungoksebruk og lavere avlsverdier på NRF-eliteoksene enn budsjettert er hovedårsaken til dette. Det har vært en nedgang i antall førstegangsinseminasjoner i alle regioner. Region Midt ligger best an med en nedgang på 1,2 prosent, Nord 2,1 prosent, Øst 2,6 prosent, Sør 3,9 prosent og Vest 4,3 prosent nedgang. Kommunikasjon og samfunnskontakt Statsråd Terje Riis-Johansen i Landbruks- og matdepartementet hadde i august møte med de tre avlsorganisasjonene Geno, Norsvin og Norsk Kjøttfeavlslag på Bio- Huset i Hamar. Internasjonal satsning, utvikling av nye vekstområder og framtidig finansiering av forsknings- og utviklingsarbeidet ble diskutert. Geno har hatt møte med Norsk Genressursråd og Fritjof Nansens Institutt angående arbeid med rettslige rammer for beskyttelse av avlsmaterialet. Samfunnskontakten skjer ellers alt vesentlig lokalt i tilknytning til ulike utstillinger og arrangement. De fleste kalvemønstringene og mange vandreutstillinger har fått mye positiv oppmerksomhet. Geno er også godt synlige i mediebildet og blant sentrale politikere, særlig i forhold til anvendt bioteknologi og vår internasjonale satsning. Vi får også bra pressedekning i forbindelse med avkomsgranskinger og nye eliteokser. Effektiv intern kommunikasjon med medlemmer, rådgivere, inseminører og ansatte er en forutsetning for å lykkes. Per i dag skjer denne kommunikasjonen hovedsakelig via nyhetsbrev, Bondebladet, Buskap og e-post. Ny Geno-web er under utvikling. Når den blir lansert i løpet av 2007, åpnes et passordbeskyttet Ekstranett som vil gjøre det enklere å kommunisere med alle disse målgruppene. Vi har også hatt en gjennomgang av Genos profil. Genos internettsider er kilde for mange oppslag i pressen, og det er flott og viktig at våre lokale lag fortsetter å sende aktuell informasjon for visning der. Gjennom samarbeidet i Norsk Landbrukssamvirke er det åpnet en felles Dyrevelferdsportal for hele landbruket. Invitasjonen til bønder som leverte kalv til Irland i 2004 om deltakelse på fagtur til Irland i september 2006 resulterte i hele 85 deltakere. På grunn av den store interessen ble det utlyst ny tur i oktober. På denne turen var det 30 deltakere. Programmet for de to turene var noenlunde likt, blant annet med besøk på Ballydague forsøksgård i tillegg til besøk i tre besetninger med norske dyr. Buskap Medlemsbladet Buskap utgis med åtte nummer per år. Dette er, sammen med oksekatalogen som kommer fire ganger i året, den viktigste skriftlige kommunikasjonskanalen mellom Geno og det enkelte medlem. Medlemskontingent og annonser er viktigste inntektskilde for å skape et blad med faglig tyngde kombinert med god lesbarhet. Bladet gjennomførte en leserundersøkelse i 2006 og fikk bekreftelse på at bladet leses, er populært og aktive storfebønders fagblad nummer en. Leder av Ballydague forsøksgård i Irland, Noel Byrne, forteller interesserte norske bønder om NRF-dyra som fortsatt befinner seg på gården. Foto: Marie S. Skaare

Styret i Geno 2006. Bak fra venstre: Hans Storlien, Jan Ole Mellby (årsmøtets ordfører), Arnfinn Landa, Sverre Bjørnstad (adm. dir.). Midtre rekke f.v.: Ove Hanssen, Johan Arnt Gjeten, Gunvor Gauteplass, Einar Kristiansen. Foran f.v.: Morten Fiskum, Asbjørn Helland (styreleder), Bertil Ove Skeie. Foto: Mari Bjørke Medlem Genos avlsstatuett gikk i 2006 til Karin og Wigleik Bergene, Etnedal for NRF-oksen 5694 Brenden. Asbjørn Helland overrakte prisen under årsmøtemiddagen på Store Ree i april. Sønnen Bjørnar Bergene var også med på prisutdelingen. Foto: Rasmus Lang-Ree Medlemsarbeidet skjer først og fremst via felles medlemsorganisasjon for Geno og Tine, men også leverandører til Q er aktive i egne produsentforeninger. Tine/Genos medlemmer er organisert i om lag 260 produsentlag. Effektiv og god kommunikasjon med de ulike målgruppene og omverdenen er viktig for at Geno skal lykkes i å oppnå sin og medlemmenes visjon «På lag for verdens beste storfe». Aktivt eierskap utøves først og fremst gjennom aktivitet i produsentlagene. Det velges en Genokontakt i arbeidsutvalget i hvert produsentlag. I Genos medlemsregister er det driftsenheten som registreres som medlem. Det betyr at de som deltar i en samdrift registreres som ett medlem, mens alle deltakerne i samdrifta har fulle rettigheter som enkeltpersoner på produsentlagsmøter. For å få avlsframgang i samsvar med medlemmenes ønsker, kreves stor tilslutning til og et godt planlagt avlsarbeid i alle besetninger. Styret Styret i Geno har i 2006 hatt 13 møter og behandlet 117 saker. Blant sakene som er behandlet kan nevnes uttak av eliteokser etter gransking, disponering av midler fra Omsetningsrådet, bygging av bufferfjøs på Store Ree, søknad om status som Norsk Center of Expertise (NCE), desentraliserte halvårsmøter høsten 2006, prosjektet «Konkurransedyktig kjøtt fra melkebruket», tilpasningen i norsk mjølkeproduksjon, strategivurderinger og allianser. Styret har også vært fortløpende orientert om forskjellige forskningsprosjekter som Geno er involvert i. I tillegg til styremøtene deltok hele styret på Norsk Landbrukssamvirke sin temakonferanse. Ett styremedlem har deltatt i Norsk Landbrukssamvirkes lederutviklingsprogram, ett har deltatt i eksternt styrekurs og en kvinne er med i Norsk Landbrukssamvirkes program «Ta grep». Årsmøte og halvårsmøte Årsmøtet 2006 ble gjennomført etter vedtektene 25.-26. april, denne gang på Hamar. Årsmøtet ga sin tilslutning til å gjennomføre desentraliserte halvårsmøter som en prøveordning høsten 2006. Professor Les Hansen fra University of Minnesota orienterte om krysningsresultatene med NRF i California. Under årsmøtemiddagen på Store Ree fikk Karin og Wigleik Bergene fra Etnedal i Oppland overrakt Genos avlsstatuett og pengepremie på 50 000 kroner for oksen 5694 Brenden. Pengepremie på 30 000 kroner ble overrakt Inga og Steinar Guterud, Nore i Buskerud for oksen 5618 Guterud, og pengepremie på 20 000 kroner ble overrakt Kåre Peder Aakre, Kolvereid i Nord- Trøndelag for oksen 5603 Lien. I tillegg fikk Eivind Røyneberg og Tore Joa, begge fra Rogaland, overrakt Helge Bækkedals ærespris for 2006. Høsten 2006 ble det gjennomført 12 desentraliserte halvårsmøter. Til sammen møtte Geno 214 tillitsvalgte (årsmøteutsendinger og Geno-kontakter). På alle møtene var styret i Geno representert samt ordfører/varaordfører og administrasjonen. Målet med møtene var å bidra til en mer aktiv medlemsorganisasjon og gjøre Geno-kontaktene enda bedre i stand til å utøve sine lokale verv. Kostnaden ved å møte 214 tillitsvalgte ble i samme omfang som ved å gjennomføre et vanlig halvårsmøte for 49 utsendinger. Evaluering og eventuelle endringer som følge av dette forsøket blir fulgt opp av styret. 412

513 Region Nord Medlemmer Det er holdt tre møter, hvorav to telefonmøter med Genoutvalget i løpet av 2006. Høsten 2006 ble det holdt tre desentraliserte halvårsmøter i nord, med møtested i Mosjøen, Bodø og Tromsø. Tilbakemeldingen etter de desentraliserte halvårsmøtene er meget gode. Geno har deltatt med styremedlem og regionansvarlig/ administrativ ledelse på de to regionmøtene i Tine Nord. Produsentlagsmøte med fruktbarhet som tema er arrangert i Vesterålen, Aust- og Vest- Lofoten, Grytøy, Harstad/ Kvæfjord og Astafjord. På Landbrukshelga i Bodø i februar deltok Geno med stand. Vandreutstilling er arrangert i Tromsø, Ofoten, Alstadhaug, Lurøy, Meløy, Steigen og Beiarn. Det er holdt fagmøter om avl i tilslutning til utstillingene. Kalvemønstring er arrangert i Grane, Hattfjelldal, Vega, Saltdal, Tromsø og Mo i Rana med til sammen 63 deltakere. I Tromsø deltok også et par ekvipasjer i ungdom og kyrmønstringen. Tine/Geno Storfeskole har arrangert kurset «Brunst og fruktbarhet» for Sømna og Brønnøy produsentlag, i Karasjok og to kurs i Troms med deltakere fra alle produsentlag i distriktet. «Kalv i kua Penger i pungen» er holdt i Tana for produsenter fra Sør-Varanger og Tana. Personell Fra 01.05.06 er veterinær Hanne Strand innleid fra Tine i 30 prosent stilling som regionansvarlig nord. I Fauske/Sørfold gikk semintekniker Terje Nansmork av med pensjon 1. februar. Semintekniker Vibeke Solbakk har overtatt semintjenesten i dette området. I Bodø gikk semintekniker Alfred Hansen av med AFP i april og veterinærene i Bodø tok over semintjenesten. I Aust-Lofoten gikk semintekniker Eldar Valberg av med pensjon 1. desember. Her ble det delt løsning med veterinærdekning i deler av området og semintekniker i resten. Cecilie Olsen er nytilsatt semintekniker i Aust-Lofoten. I Beiarn har Marit Trones overtatt som semintekniker etter Robert Brendmo. I løpet av 2006 ble det gjennomført møter med fire veterinærkontor: Sortland, Balsfjord, Målselv og Bodø. Stort bilde: Bendik Svendsen slapper av på pappas fang før han skal entre ringen under kalvemønstringen i Meløy siste søndagen i juli. Foto: Einar Nymoen Lite bilde: Organdemonstrasjon i Nordkjosbotn i forbindelse med brunstkursene i Troms. Foto: Per Gillund FAKTA Medlemmer: 1 673 Produsentlag: 51 Førstegangsinseminasjoner: 33 253 Seminandel: 84,0 Markedsandel NRF: 97,8 Seminteknikere: 39 Veterinærer som inseminerer: 129 Eierinseminører: 6

FAKTA Medlemmer: 4 002 Produsentlag: 69 Førstegangsinseminasjoner: 93 160 Seminandel: 85,4 Markedsandel NRF: 97,5 Seminteknikere: 37 Veterinærer som inseminerer: 175 Eierinseminører: 13 Stort bilde: Kalvemønstringen var et høydepunkt under Bygdedagene i Austråt i august. Grete Skaret Larsen og kalven 655 Fredrik poserer villig for fotografen. Foto: Inger Elisabeth Stjern Lite bilde: Kurs i avlsplanlegging på Møre. Foto: Odd Rise Region Midt Medlemmer Det har vært møter i Genoutvalget i forbindelse med regionmøtet i Tine Midt-Norge, årsmøtet i Geno og et særskilt møte på Tunga i juni. Geno har deltatt på områdeutvalgsmøter i Orkdal, Indre Nordmøre og Innherred og holdt innlegg for Geno-kontaktene der. Tre desentraliserte halvårsmøter er gjennomført (Heia, Hallsteingård, Høgset). Produsentlagsmøter med faginnlegg fra Geno er holdt i Hølonda, Eide, Fræna, Geitastrand, Levanger, Val, Oppdal, Meldal, Rennebu, Agdenes, Selbu, Tydal, Melhus, Aukra, Stjørdal, Rindal, Meråker, Smøla, Aure og Åfjord. Geno har deltatt på møter i samarbeidsforum (Felleskjøpet, Gilde, Tine og Geno) og i ledermøter og regionmøter i Tine. Styreleder har deltatt på utvekslingsprogram mellom storfebønder i midt-norge og midt-sverige for å utvikle mjølke- og kjøttproduksjonen i området. Agrisjå ble arrangert i Stjørdal i august med kalvemønstring og storfeutstilling. Det deltok 10 unger på kalvemønstring og 23 kyr ble bedømt. Geno hadde stand sammen med Tine og Gilde. Oksen Samson var også på Agrisjå i tre dager. Vandreutstilling er arrangert i Eide, Meldal, Oppdal, Eidsvåg, Rauma og Rennebu. Kalvemønstring er arrangert på Vikna, Steinkjer, Inderøya, Levanger, Rindal, Ytterøya, Holtålen, Austråt, Soknedal, Åndalsnes, Melhus, Holtdalen, Overhalla, Halsa og Agdenes. Tine/Geno Storfeskole har holdt kurs i avlsplanlegging i Eidsvåg og Vestnes med åtte deltakere på hvert sted. Personell Fra 1. september er Odd Rise ny regionansvarlig i 50 prosent stilling. Første halvår var Geir Arne Dombuhaug fra Tine innleid i halv stilling for å arbeide med lokale saker. Semintekniker Lars Høgstad i Sunndal gikk av med pensjon 30. juni. Semintjenesten i Sunndal ble overtatt av veterinærene i området. 414

515 Region Vest Medlem Det var Storfetreff både i Ullensvang og Loen i januar/februar. I Ullensvang var temaet brunst, brunstkontroll i løsdrift og brunstprosjektet. I Loen handlet det om kjøttproduksjon på mjølkeproduksjonsbruk i framtida samt nytt fra Geno og Geno Global. Geno har innledet/deltatt på Gildekonferansen i Bergen og på årsmøtet i Hordaland Bondelag og BSF Hordaland. Styremedlem og regionansvarlig deltok på regionmøtene i Tine Vest. I tillegg møtte styreleder på ett av møtene. Tre desentraliserte halvårsmøter er gjennomført (Stord, Skei og Ålesund). Årsmøteutsendingene gjennomførte telefonmøter med de fleste Geno-kontaktene i forkant av årsmøtet i Geno. I etterkant av årsmøtet ble det holdt tre telefonmøter for Genokontaktene. Produsentlagsmøter med tema «Hvordan drive avl i egen buskap» er holdt i Gloppen, Eid, Selje/Vågsøy, Hafslo/Sogndal og Vik i Sogn. På Etne-marknaden i august ble det arrangert kuutstilling og kalvemønstring. 12 kyr ble bedømt og seks unger mønstret kalv. Geno var også representert med oksen Samson. Det er arrangert vandreutstilling i Masfjorden/Gulen/Høyanger, Voss, Fusa/Samnanger, Varaldsøy/Ølve/Hatlestrand/ Mundheim/Tysnes, Hardanger, Førde/Askvoll, Hyllestad/ Høyanger og vest-solund. Kalvemønstring er arrangert i Etne, Os, Breim og Voss. Tine/Geno Storfeskole har gjennomført brunstkurs på Stranda og avlskurs i Sand og Ølen. Personell I Bremanger er Idar Dombestein ansatt som ny semintekniker etter Per Isene. I Sogndal har semintekniker Knut Jarle Orrestad tatt over etter Anders Slinde. Orrestad har startet opp i samarbeid med veterinærkontoret. Veterinærkontoret i Askvoll overtok insemineringa på Atløy 1. juni etter Tore Kjosaas. Det er gjennomført møter med fem veterinærkontor i regionen. Geno har holdt innlegg for helsetjenesteveterinærer. Beste ku klasse 1 under Etnemarknaden ble nr 513 Eowyn hos Edvard Tjelmeland, Etne. Kua fikk 8 poeng for kropp og bein og 4 poeng for jur og spener. Foto: Hans Willy Tuft Lite bilde: Erland Hetland fra Bjoa var en av de seks kalvemønstrerne under Etnemarknaden i august. Foto: Hans Willy Tuft FAKTA Medlemmer: 3 063 Produsentlag: 51 Førstegangsinseminasjoner: 51 897 Seminandel: 90,8 Markedsandel NRF: 95,8 Seminteknikere: 57 Veterinærer som inseminerer: 129 Eierinseminører: 2

FAKTA Medlemmer: 2 903 Produsentlag: 55 Førstegangsinseminasjoner: 66 461 Seminandel: 80,7 Markedsandel NRF: 91,5 Seminteknikere: 49 Veterinærer som inseminerer: 100 Eierinseminører: 30 Stort bilde: Lene Iren Rangen (t.v.), Anna Kristine Aarsland og Martin Mæland deltok i Ungdom og kyr-mønstringen som ble arrangert for første gang på Jærmessa i sommer. Foto: Tjerand Lunde Lite bilde: 39 telemarkskyr i parade var et flott syn på Dyrsku n i Seljord i september. Anledningen var 150 årsjubileet for Telemarksrasen. Foto: Solveig Goplen Region Sør Medlem Det er som vanlig arrangert to Geno-treff. Årets treff i Ullensvang, som organiseres i samarbeid med Tine Vest, har blitt omtalt som «The best Genotreff ever». Dette er mye takket være svært god innsats fra foredragsholderne. Geno var representert ved styremedlem, årsmøteutsendinger og regionansvarlig på regionmøtet i Tine Sør. Styremedlem, årsmøteutsendinger og regionansvarlig har deltatt på produsentlagsmøter. Nytt av året var medlemsmøte i samarbeid med Norsk Kjøttfeavlslag der det var gjennomgang av avlsarbeidet på kjøttfe og de forskjellige kjøttferasene, samt innlegg om fruktbarhet og inseminasjon på kjøttfe. De faste åpne avlsmøtene på Særheim etter avkomsgranskingene samler mye folk og engasjementet omkring avl er stort. På Særheim er det også holdt et møte om avl og fruktbarhet for eierinseminører. Nytt er også at alle møter i regi av Geno-utvalget i Tine Sør er åpne for produsenter som leverer til Q på lik linje med kjøttfeprodusenter. Geno-utvalget har i samarbeid med raselagene for mjølkeku og lokale ildsjeler holdt en samling for ungdom på Nærbø. Geno deltok på produsentlagene i Sandnes sitt møte for unge bønder. På begge disse arrangementene var det svært godt frammøte. Interessen for storfe, mønstring og utstilling er stor blant ungdom i regionen. Det er arrangert ku-utstilling på Dyrsku n i Seljord, Dyrskuet i Lyngdal og Jærmessa på Varhaug. Geno hadde stand på alle disse utstillingene. På Dyrsku n i Seljord hadde vi som vanlig med okser og publikumstilstrømningen til sæduttakene var stor. Vandreutstilling er arrangert i produsentlagene Bjerkreim, Lund, Eigersund/Sokndal, Lista, Porsgrunn, Tysvær, Nærbø, Sola, Stavanger, Randaberg og Kvitsøy. Kalvemønstring er arrangert i Bjerkreim, Sandnes, Sveio, Seljord, Lyngdal, Varhaug, Stavanger, Evje og Bryne. På Jærmessa på Varhaug og Dyrsku n i Seljord ble det også arrangert Ungdom og kyr. Tine/Geno Storfeskole har holdt tre brunstkurs i regionen. Personell Det har vært stabil seminbetjening i regionen dette året. 416

517 Region Øst Medlem Geno har deltatt med faginnlegg i 13 produsentlagsmøter. 100 produsenter fra Valdres har vært på fagtur til Store Ree. Tine og Q i Gausdal arrangerte også fagtur til Store Ree for sine medlemmer. Øyer testingsstasjon har hatt besøk av 30 produsenter fra Akershus og Østfold. I begynnelsen av april gjennomførte Geno fire telefonmøter med Geno-kontaktene i Øst. Erfaringene fra disse møtene er gode og vi kommer til å holde tilsvarende møter i forkant av produsentlagsårsmøtene til våren. Geno har vært representert på de to Tine-regionmøtene. Ål-utstillinga gikk som vanlig av stabelen andre helga i juni. Her ble 35 kyr mønstret. I forbindelse med Innlandsmarkedet i Moelv i august var det kåring av Ringsakers peneste ku. Geno har vært representert med okse på Lillehammer, Lesja, i Grimsdalen og under Tine-jubileet i Rausjødalen. Vandreutstilling er arrangert i følgende produsentlag: Lom, Skjåk, Engerdal, Furnes/ Brumund, Ringsaker, Alvdal, Hemsedal, Gol, Nes, Modum/ Sigdal, Søndre Østfold, Ringerike, Kongsvinger/ Odal/Eidskog og Solør. Kalvemønstring med til sammen 128 deltakere er arrangert i Ål, Lom, Holmestrand, Toten, Etnedal, Lesja, Grimsdalen, Rakkestad, Brumunddal, Gausdal, Gjerdrum, Lillehammer, Gjøvk og Tynset. Ungdom og kyr-mønstringa i Brumunddal hadde fire deltakere, mens det i Ål var tre deltakere. Tine/Geno Storfeskole har arrangert byggkurs i Hurdal, avlskurs i øvre Hallingdal og Midt-Hedmark samt brunstkurs på Tolga. Runden med dommerkurs er nå avsluttet med kurset på Kløfta for distrikt Akershus/Østfold og på Vinstra for distrikt Gudbrandsdal. På Vinstra deltok representanter fra Tine og Q. Dommerkursene har vært svært populære. Personell Det har vært liten endring i seminbetjeningen med unntak av Alvdal der tekniker Tor Eggestad har sluttet og veterinærene i området har tatt over seminbetjeningen. Det er holdt møte med to veterinærkontor. Stort bilde: Produsentlaget i Gausdal arrangerte fagtur til Store Ree for sine medlemmer i februar. Foto: Hans Storlien Lite bilde: Ole Kristian Monssveen (t.v.) og Kristian Hovde med hver sin vinnerku under Innlandsmarkedet i Moelv i august. Foto: Hans Storlien FAKTA Medlemmer: 3 647 Produsentlag: 47 Førstegangsinseminasjoner: 80 942 Seminandel: 85,0 Markedsandel NRF: 95,4 Seminteknikere: 23 Veterinærer som inseminerer: 233 Eierinseminører: 0

Bøndene Tor Jacobsen (i flosshatt) og Øystein Rudi (i busserull) viser vei i kulturlandskapet i Gudbrandsdalen i forbindelse med kongressen «Feed your senses» der 210 landbruksog matjournalister fra 25 land deltok. Foto: Astrea Antal Innovasjons- og utviklingsarbeid Nyskapning med basis i Genos kjernevirksomhet og forskning og utvikling innen avl, semin og fruktbarhet er vesentlig for å være en anerkjent og interessant samarbeidspartner nasjonalt og internasjonalt. BIOINN-klynga på Hamar søkte om status som Norsk Center of Expertice, men søknaden ble avslått i første omgang. Næringsliv og de offentlige aktørene som sto bak søknaden har etablert en egen stiftelse der blant annet Geno kan søke om midler. Geno har også samarbeid med Innovasjon Norge om delfinansiering av enkelte utviklingsprosjekter. Gilde Norsk Kjøtt har samarbeidet med Geno om «Konkurransedyktig, verdikjedebasert varestrøm for norsk storfekjøtt produsert på NRF» hvor målet har vært å kartlegge hva som skal til for å forbedre spisekvalitet og råvaretilgang av storfekjøtt fra mjølkebrukene. Det er holdt nordisk møte mellom avlsorganisasjonene i tilknytning til NBC (Nordiske Bondeorganisationers Comite), denne gangen på Island. Her var det en nyttig gjennomgang av status for ulike prosjekter, kukontroll og avl i de ulike landene. Forskningsprosjekter Forskningsprosjektene som nevnes nedenfor drives av Geno enten direkte eller via selskapene Team Semin BA eller BoviBank AS. Prosjekter innen avl: Genteknologi på storfe er et internasjonalt arbeid der Geno 418

519 bidrar med NRF-sæd til arbeidet med gensekvensiering på storfe. Avlsforsøk mastittresistens som har vært i gang siden 1989, skal prøve å finne ut hva i dyret som blir påvirket ved avl mot mastitt. Man er særlig opptatt av immunsystemet. Kontroll med innavl og slektskap, Utvidelse av indeks for fruktbarhet og Eliminering/ fiksering av enkeltgen i populasjonene er alle tre nyetablerte utviklingsprosjekter. Prosjekter innen semin og fruktbarhet: Fra testikkel til kalv fra kalv til testikkel. Dette er et omfattende prosjekt der blant annet historiske data skal gi grunnlag for trender og analysering av kritiske punkter i produksjonskjeden i Geno. Sæd fra oksene, på ulike tidspunkt i deres liv, vil bli bredt analysert med metodikk som tidligere ikke har vært brukt på NRF-okser. Reell drektighetsprosent hos NRF. Første del av prosjektet er avsluttet og resultatene er presentert på en europeisk reproduksjonskongress. NRF-brunsten er et treårig prosjekt med omfattende forsøk både i Norge og Irland. Videoopptak av brunstige kyr i løsdrift er nå under systematisk registrering og analysering. Torskeprosjektet, som blant annet går ut på å etablere metoder for kryokonservering av melke og rogn hos atlantisk torsk, er i gang igjen etter en periode med permisjon. Triangulum et fellesprosjekt mellom Geno, Norsvin og Norsk pelsdyralslag der objektiv sædevaluering har vært hovedmålet er nesten avsluttet og skal følges opp med et prosjekt som kalles Strukturelle, kromosomale og biokjemiske studier av sæd hos produksjonsdyr. Biokonservering av sæd er et prosjekt der patensøknad er innlevert. En markedsanalyse er igangsatt der mulighetene til kommersialisering skal utredes. Hovedoppgaver innen Genos interesseområder utføres i samarbeid med Høgskolen i Hedmark (HiH), Norges Veterinærhøgskole (NVH) og Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB). Kongresser, publiseringer og møter Det er viktig å ha et godt internasjonalt nettverk, både for å fange opp ny kunnskap generert av andre, og for å formidle resultater fra eget arbeid innen avl, semin og fruktbarhet hos NRF. Geno har hatt innlegg og/eller deltatt på følgende internasjonale arrangement: International Cattle Breeders Round Table, Italia, med foredrag om helse, fruktbarhet og mjølk i NRF. Interbull workshop, Finland, med innlegg om mastittindeks i avlsarbeidet og bruk av celletall som indikatorer for subklinisk mastitt i NRF. ICAR (International committee for animal recording), Finland. American Dairy Science Association (ADSA), USA. Nordisk Økonomisk Kvægavl, Finland, med foredrag om nordisk avlssamarbeid. World Congress on Genetics Applied to Animal Production, Brasil, med innlegg om helse, fruktbarhet og mjølk i NRF samt om ny metodikk for mastittanalyse. IFAJ-International Federation of Agricultural Journalists World Congress, Norge, med forelesere og omvisere i tillegg til arrangøransvar. ESDAR, European Society of Domestic Animal Reproduction. Deltagelse og presentasjon av resultater i form av poster. AI-vet, deltakelse. International Symposium on Spermatology, deltakelse og foredrag om resultater fra sædkvalitet hos NRF-okser. World Buiatric Congress, deltakelse. I 2006 er det publisert sju vitenskapelige artikler innen avl og fem artikler innen reproduksjon i internasjonalt anerkjente tidsskrifter. I prosjektet Fra testikkel til kalv fra kalv til testikkel går sæd fra oksene gjennom grundige analyser blant annet ved hjelp av flowcytometer. Forskerne Karianne Eide Longva og Jan Sunde fra Team Semin er ansatt på prosjektet i tre år. Foto: Jan Arve Kristiansen

Miljø Sunn økonomi kombinert med fornøyde medlemmer, kunder og ansatte er viktig for Geno. Kompetanseutvikling, kunnskapsformidling og medlemsnytte er sentrale drivkrefter. Ansatte Per 31.12.06 var det 254 medarbeider i Geno, tilsvarende 159,5 årsverk. Sykefraværet var siste år 2,6 prosent for hele arbeidsstokken. Langtidsfravær over åtte uker utgjorde 1,3 prosent. Det er registrert 9 yrkesskader i meldingsåret. Likestilling Geno har god fordeling av kvinner og menn i lokal og regional medlemsorganisasjon. Det betyr at grunnlaget for rekruttering av kvinnelige topptillitsvalgte stadig blir bedre. Blant årsmøteutsendingene til Geno fra medlemmene er det 14 kvinner og 15 menn, mens de ansatte har valgt 4 kvinner og 7 menn. I styret er det 1 medlemsvalgt kvinne, alle de øvrige 8 styrerepresentantene, inklusiv de 3 ansattvalgte er menn. Totalt er det 61 prosent menn og 39 prosent kvinner som møter i Genos årsmøte. Genos ledergruppe består av 2 kvinner og 4 menn. Av alle ansatte i Geno er det 21,3 prosent kvinner og 78,7 prosent menn. Medarbeidertilfredshetsundersøkelse I samarbeid med Bedriftshelsetjenesten og Statens arbeidsmiljøinstitutt foretok Geno høsten 2006 en undersøkelse av arbeidsmiljøet. Informasjonen som de ansatte har bidratt med inngår i et større forskningsarbeid om hvilke psykososiale forhold som har betydning for helse og trivsel. Geno har fått avdelingsvise oversikter over forbedringsområder. Generelt har Geno fått veldig positive tilbakemeldinger på arbeidsmiljøet både blant seminteknikerne og øvrige ansatte. Gjennom en stor undersøkelse som dette kan Geno også måle seg mot referansedata fra andre bedrifter. Kvalitetssikring og HMS Geno mener å ha god aktsomhet i forhold til påvirkning av det ytre miljø. Geno er sertifisert etter standarden ISO 9001: 2000. Geno er revidert av NEMKO og har fått ny godkjenning for avdelingene Produksjon og Kommunikasjon og marked. Avdelingene Økonomi/IT, Utvikling og Avl er i gang med sitt kvalitetssikringsarbeid. Kvalitetssikringssystemet skal hjelpe oss å forbedre og styre ressursene riktig. Ved siste revisjon fikk Geno blant annet positive tilbakemeldinger for systematisk oppfølging av resultater og evaluering av feltarbeidet samt i forhold til ekspedering og håndtering av spesialbestillinger av sæd. Det har ikke vært kvalitetsavvik med høy alvorlighetsgrad i henhold til kvalitetssikringssystemet. Geno er i rute i forhold til utbedring av de forhold som ble påpekt ved ESA sin inspeksjon av Mattilsynet. Arbeidsgiver og fagforeninger samarbeider godt om uvikling av organisasjonen. Formelle møteplasser er bedriftsutvalg og arbeidsmiljøutvalg samt Genos styre og årsmøte. Helse, miljø og sikkerhet for de ansatte samt velferd for dyra er sentrale tiltaksområder for Geno. Ny teknologi Dataverktøyet Geno Okse er under stadig utvikling. Verktøyet gir Geno en mye bedre oversikt over hele produksjonskjeden og er for lengst blitt uunnværlig. Geodata benyttes til analyse og kontroll av kjøredelen av inseminasjonsarbeidet og er et verktøy som blir videreutviklet i forbindelse med kjøresonearbeidet i semintjenesten. Fra og med 1. januar 2006 er alle veterinærene over på elektronisk seminrapportering. Også 84 prosent av seminteknikerne rapporterer nå digitalt enten via mobiltelefon, web eller terminal. Etterslepet på seminrapportene har vist en positiv utvikling i løpet av året og har gått fra 17 til 7 dager for veterinærene og fra 7 til 5 dager for seminteknikerne. Dette er viktige forbedringer i forhold til at overføring av data til Kukontrollen nå skjer hver natt og at bøndene forventer å kunne se fortløpende hvilke 20

21 kyr som er inseminert når de slår opp sin besetning på Kukontrollens web. Eierinseminørene, som selv burde ha meget stor interesse av hurtig overføring av data, har en god del å ta igjen i forhold til veterinærene og seminteknikerne. Her er etterslepet på hele 30 dager, men de fleste har likevel blitt litt flinkere i forhold til fjoråret. Kompetanseutvikling Geno er en av ti bedrifter som er medlem i Vikinglaugets traineeordning. Vikinglauget ansetter hvert år fem til åtte nye traineer, fortrinnsvis unge, motiverte og høyt utdannede studenter. I løpet av en toårsperiode skal traineene hospitere i tre ulike bedrifter, åtte måneder på hvert sted. I 2006 hadde Geno en trainee utplassert i ITavdelingen. Hovedoppgaven var prosjektledelse i forbindelse med ny web. To personer i ledelsen er i gang med lederopplæring ved Høgskolen i Lillehammer. Seminteknikerne har i mange år etterlyst en plan for sin kompetanseutvikling. Nilsenutvalget som har arbeidet med dette, avga innstilling høsten 2006. Innstillingen er gitt i samarbeid mellom arbeidsgiverorganisasjonen Landbrukets Arbeidsgiverforening (LA) og teknikernes fagforbund Negotia. Det arbeides med en konkretisering og forhåpentligvis iverksetting av et studium på Hvam videregående skole i Akershus. Samtlige ansatte i Geno deltar i medarbeidersamtaler der hver Storfeskole nær 71 grader nord: Fruktbarhet var i fokus da mjølkeprodusenter i Tana og Sør- Varanger var på kurset Kalv i kua penger i pungen før jul. Yngste «deltaker» var sju måneder gamle Kristin Trosten. Foto: Per Gillund