Verdensøkonomiens gode og dårlige år Erling Røed Larsen, Professor Institutt for samfunnsøkonomi Handelshøyskolen BI og Seniorøkonom II, Formuesforvaltning Pensjonskassekonferansen, 23. april 2013 1
Dagens foredrag Verdensøkonomien Fortiden Framtiden Gjennomgang av mekanismer Hvorfor er det gode og dårlige år? Opprydningsarbeid og handelsbalanser Inkluderer illustrerende historier og anekdoter Vekt på bakgrunn og forståelse ikke tall og tabeller
Gode og dårlige tider har bibelske dimensjoner Det er som jeg sa til Farao: Hva Gud vil gjøre, har han latt Farao se. Det kommer syv år med stor overflod i hele Egyptens land; men etter dem kommer det syv hungersår, så all denne overflod skal bli glemt i Egyptens land, og hungeren skal arme ut landet. (1. Mosebok 41, 30-38) 3
Hvorfor har verdensøkonomien vaklet i fem år? Er det ytre omstendigheter som har sjokket oss? Nei Verden ble ikke rammet av en meteor
og siden ingen meteor har rammet jorden er verdensøkonomiens produksjonskapasitet like stor som i 2007
Realøkonomien er intakt Fabrikkene finnes Boligene står Kunnskapen upåvirket Teknologien er der Arbeiderne har ferdighetene Råvarene har ikke forsvunnet Realøkonomien er intakt
Svingninger skapes av mennesker. Kan påvirkes av mennesker Hovedutfordring: Handelsubalanser Verden handler ikke med månen Da må verdens handelsoverskudd = verdens handelsunderskudd Men underskudd innebærer gjeld Og gjeld mellom land er politikk Gjeld er en fordelingskonflikt
Verden ble rammet av en voldsom konkurs: Lehman Brothers Konkurs 15. september 2008 Største konkurs i USAs historie Reserve Primary Fund måtte break the buck Andre gang i historien Pengemarkedet frøs til is Verdens finansielle system stoppet Noen mener: Intet problem om Lehman hadde blitt reddet
Alvorligste krise på 70 år Heldigvis er lederen for Federal Reserve verdens fremste ekspert på den store depresjonen Ben Bernanke Ba Kongressen om ekstraordinære midler «If we don t do this we might not have an economy on Monday»
Finanskrisen inneholdt en handelskrise Kina hentet ikke hjem sitt handelsoverskudd Plasserte det i amerikanske statsobligasjoner Langrenter ned, flat rentekurve Verdipapirisering av boliglån Lang linje: politiske beslutninger i Beijing økonomiske konsekvenser i Florida
Eurokrisen er også en handelskrise Varer går en vei: sørover Da må gjeldsbrev sendes motsatt vei: nordover Hvorfor denne ubalansen? Produktivitetsforskjeller (samt inflasjons- og lønnsforskjeller) Før: korrigert av devalueringer Nå: lønnskutt eller arbeidsmigrasjon
Verdensøkonomien er kompleks Og det er en god ting, vanligvis Normalt: folk ønsker ulike ting Noen vil kjøpe Noen vil selge Problemene oppstår når alle ønsker å gjøre det samme
Sparesynkronisering er skummelt Miniatyrmarked: 10 arbeidere Alle sier: Skal kjøpe andres arbeidskraft. Men vil selge min først Antall handler: 0 Hvis nr. 1 sier: OK. Jeg kjøper først og selger etterpå. Da får nr. 2 oppfylt betingelse og kjøper av nr. 3 Da får nr. 3 oppfylt betingelse og kjøper av nr. 4 Nr. 10 får oppfylt betingelse og kjøper av nr. 1 Synkronisering er skummelt i makro
og sparesynkronisering inntreffer når alle vil gire ned og balansere budsjettene USA hadde store handelsunderskudd, har redusert dem noe Sør-Europa hadde store handelsunderskudd, prøver å gjøre noe Kina har og hadde handelsoverskudd økonomisk årsak: økt tilbud av arbeidskraft Tyskland har og hadde handelsoverskudd politisk årsak: låsing av valutakurser i Europa
Om tusen år Vil alle ha glemt Northug, Knausgård og Skavlan Og Springsteen, Buffet og Merkel De vil huske at 1,3 milliarder mennesker ble sluset inn i verdensøkonomien på 2000-tallet Skulle bare mangle om det ikke ble krusninger på vannet
Likevel lurt å tenke over Kina kunne ha byttet sitt handelsoverskudd i komfyrer, vaskemaskiner og varmeovner I stedet byttet de det i amerikanske statsobligasjoner Hvorfor?
Tenk også over: Gjeld er nullsumspill Penger og gjeld forsvinner ikke Når Ola skylder 1 million så eier Pål en fordring på 1 million Hvis Ola betaler Pål disponerer Hvis Ola ikke betaler Ola disponerer (eller noen Ola har kjøpt av) Gjeld er skummelt, men IKKE FORDI noen betaler eller ikke Gjeldsbetalinger eller ikke kan påvirke oppførsel til långiver og låntaker
Problemet med gjeld 1. Uforbeholden hjelp ikke omstilling (les: Japan) 2. Omfordeling av eierskap og forpliktelser tar tid (les: Hellas) I mellomtiden ruster fabrikken ned Arbeidere sitter på gjerdet 3. Gjeldsproblemer får långivere til å vegre seg (les: Europa) 4. Gjeldsfrykt forhindrer entreprenører fra å bli gründere (les: USA) Forblir i jobben som IT-programmerer i stedet for å starte nytt Google 18
Hvorfor oppstår så gode og dårlige tider? Kan vi ikke forhindre framveksten av ubalanser? Problemets kjerne: koordinering og synkronisering Eksportledet vekst som strategi i et land/område Importledet gjeldsvekst (eller gjeldsledet importvekst) som konsekvens i et annet land/område To store skoler i samfunnsøkonomi forklarer svingninger forskjellig RBC/markedseffisiens Nykeynesianisme
RBC vs Nykeynesianere RBC (ferskvannsøkonomene): oppdagelser og oppfinnelser (de er «reelle») Nykeynesianere (saltvannsøkonomene): kreditt, psykologi, informasjon, synkroniseringstendenser (de er også «nominelle») RBC har rett på Kina: oppdagelse av arbeidere reprising arbeidskraft/kapital reprising av lands produksjonsverdi handelsubalanser NK har rett på Europa en nominell (ikke reell) endring på valuta tilpasningsvansker handelsubalanse fordi intern devaluering er vanskeligere enn ekstern devaluering
Vi retter blikket framover Nedgiring både en del av problemet og en del av løsningen Reallokering av ressurser Formuesomfordeling Regulering Valutalån Giring Reservekrav Bonuser/incentiver Restrukturering av verdensøkonomien Store ubalanser eksport/import påvirker viktige priser
5 punkter på må-gjøres-listen 1. Kina må ha ny rolle i verden 2. Valutakriger må forhindres og usikkerhet rundt verdens nest viktigste valuta (euro) må avklares 3. USAs må gjenvinne sine mobilitets- og omskoleringsprosesser 4. Eksportmodellen til Tyskland må ombygges 5. Produktivitetsforbedringer må gjennomføres i Sør-Europa
1. Kina Kinas handelsoverskudd Internasjonal makt Skapte store ubalanser Nå: Intern uro over fordeling Kina tvinges til å rekalibrere sin politikk Eksportinntekter brukes til import Reallokering internt: mer konsum
Hvorfor vil Kina begynne å bruke verdier innenlands? (Og hvordan?) For å svare på innenlandske krav World Bank: økonomisk frihet og inntekt, $10 000/capita viktig terskel Renaissance Capital: 60 år og 150 land: blir mer demokratiske over $ 10 000 Kina er nå på $ 7 500
2.Valutakriger Sveitsisk og japansk intervensjon i massiv skala Mye internasjonal valutauro Valuta er en bilateral størrelse Ikke begge sider kan svekkes samtidig Ikke alle valutaer i verden kan svekkes Prof. Eichengreen: Valutasvekkelse = koordinert pengepolitisk stimulans Vel. Historien viser at valutakriger alltid gir handelsforstyrrelser
Hvilke land trenger egen valuta? Trenger Østfold og Vestfold hver sin valuta? Nei. Kan ha samme rente og valutakurs Norge og Bolivia? Ja. Økonomi, jus, språk og geografi Euroen er et politisk ønske, ikke et økonomisk verktøy 17 styringsspaker redusert til 1
Hvorfor er mobilitet viktig? Ulik økonomisk situasjon ulik justering Arbeidsmobilitet kan erstatte rentefleksibilitet
Spillet i Sør-Europa: Ingen vil være den ene som tar lønnskutt Georgios Alexandros Ikke lønnskutt Lønnskutt 25% Ikke lønnskutt Lang depresjon Ulikhet og lang nedtur Lønnskutt 25% Ulikhet og lang nedtur Kortere lavkonjunktur
Vekstmotoren USA i gang igjen? Flere oppløftende rapporter 3.USA Tenk over en av verdens viktigste grafer Land vokser raskt når de er langt dårligere enn USA Men svært vanskelig å kjøre forbi USA Ekstrem evne til omstilling og innvasjon Patenter, mobilitet, forskning
Hva ryster USA? 1. Boligmarkedet lav mobilitet Derfor QE3 og kjøp av mortgages USAs utfordringer 2. Skills mismatch? Got construction workers need app coders Hva vil hjelpe? 1. Write-offs. Boligmarkedet løsner 2. Litt inflasjon. Realgjeld og realrenter ned 3. USA er gode på omstilling: Direktører går rett i jobb som baristaer på Starbucks
4. Tyskland Europa må løse floke Tyskerne er billige og bra Søreuroperne dyre og dårlige Varestrøm motsvares av gjeldsstrøm Tysklands eksportmodell kan ikke eksporteres Ikke alle kan nettoeksportere. For hvem skal da nettoimportere?
5. Men det som virkelig ville hjelpe: produktivitet Gjeldskrise skapt av handelskrise Handelskrise skapt av konkurranseevnekrise Konkurranseevnekrise skapt av monetær union OG produktivitetsforskjeller
Et veikart til produktivitet Fysisk kapital (maskiner og fabrikker) Humankapital Teknologi Arbeidskultur og normer Incentivordninger Økonomisk struktur Problem i Sør-Europa
Ofte stilte spørsmål Hvorfor er det så dyrt i Norge? Hvorfor kan vi ikke bare bruke oljepengene? Kan Norges Bank bare trykke penger? Gjør ikke penger på bok et land rikt?
Konklusjon Verdensøkonomien vakler videre Forsiktig oppgang i USA Rekalibrering i Kina Euroen ikke avklart Gode og dårlige tider: Skapt av mennesker Reelle sjokk: oppdagelser Nominelle sjokk: eksterne og interne devalueringer Psykologi: synkronisering av optimisme og pessimisme