Plantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - overvintring og varighet av eng Renfrø og frøblandinger Hamar 5. februar 2013, kl. 11.30-12.



Like dokumenter
Plantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - Renfrø og frøblandinger. Hamar 4. februar 2014, kl Bjørn Molteberg

Frøblandinger Pr SN Her er en sammenstilling av frøblandinger i handelen; fra Norgesfor (NF) og Felleskjøpet (FK).

Jordbruksfrø Moelv Tlf et selskap i Norgesfôrkjeden BONDENS TRYGGE VALG

Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg

Jordbruksfrø Foto: Cathrine Dokken

Blæstad. 6. april Jon Atle Repstad Produktsjef såvarer

Jordbruksfrø Foto: Cathrine Dokken.

Frøblandinger til eng- og beite Bjørn Molteberg Produktsjef gras og fôrvekster Blæstad, 6. april 2016

JORDBRUKSFRØ TIL ALLE FORMÅL!

Fornying av eng. Møter på Helgeland vinteren Olav Aspli fagsjef FKA

GRASARTER FOR INDRE OG YTRE LYNGEN

Frøavl. Foto: Lars T. Havstad

Såfrø du kan stole på

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Frøavl

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta

Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2015

Fornying av eng Godt grovfôr til geit. Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder

Økologisk grovfôrproduksjon

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar

Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken

Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond

Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet?

Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster Revidert utgave.

Forskning som kan bidra til å styrke grovfordyrkinga. Marit Jørgensen, Bioforsk Nord Holt m/hjelp av mange

Nr Desember Verdiprøving av timotei-, engsvingelog kløversorter. Resultater fra forsøk i perioden

Raisvingel - Resultat frå rettleiings- og storskalaforsøk i Sør-Noreg.

Jorddekkende vekster for bedre jordstruktur. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells,

Endret klima - nye muligheter i planteproduksjonen Behov for nye sorter, utnytting av genetiske ressurser

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Frøavl. Foto: Lars T. Havstad

Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2004

TEMA Nr. 8 - Juni 2015

Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 89. Frøavl. Foto: Lars T. Havstad

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn

Sporefri mjølk 1. Når hva? Fornying uten pløying. Velge reparasjon når. Velge full fornying når

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Frøavl. Foto: Trygve S. Aamlid

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Frøavl

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø

Derfor trenger vi nye norske sorter av gras og kløver

Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng

Grovfôrmøter Helgeland. Mars Olav Aspli. Fagsjef FKA

Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2012

Sortsutvikling i engbelgvekster

Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2003

JordBio Mer jordliv og bedre jordstruktur i eng og beite

Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Frøavl. Frøavl. Foto: Trygve S. Aamlid

Foto: Trygve Aamlid. Frøavl

Gras. Bare de beste sorter, er prøvet og anbefalt til det bruksområde blandingen er laget for.

Frøavl. Foto: Bjørn Molteberg

Rettleiingsprøving i italiensk raigras og raisvingel

Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2010

OBS! linking med passordinngang

Foto: Lars T. Havstad. Frøavl

20. Økologisk grovfôrdyrking. Belgvekster - motoren i økologisk landbruk. av Gunnlaug Røthe Landbruk Nord

Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster Grønn kunnskap. A) Sorter som er ferdig testet. Vol.7 Nr

Beiteplantar. Timotei (Phleum pratense) Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Astrid Johansen Bioforsk Midt-Norge. Vår mest sådde grasart

Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene?

Plantekultur og grovfôrproduksjon Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader

INNHOLD VÅRUTGAVE: Såvare, Gjødsel og Kalk, Jordbearbeiding, Potet, Jordbær, HMS

SKAL ELLER SKAL IKKE ETTERVEKSTEN SLÅS OM HØSTEN?

Norsk planteforedling i et endret klima

Hvordan oppnå god grovfôrkvalitet? Grovfôrmøter Helgeland mars Olav Aspli Fagsjef Felleskjøpet Agri

Selvforsyning av fôr på økologiske melkeproduksjonsbruk

JORDKARBON-prosjektet Fangvekster. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells,

Avlingsutvikling etter engalder

jf. liste Høringsinstansene

Beitekurs - suppleringsplansjer

Arktisk eng om 10 år. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminaret 2014

Fornying av eng ved forenkla jordbearbeiding kunnskapsstatus og veien videre. Mats Höglind

Nytt om korn, frø og grovfôr

Økologisk Frøavl. Foto: Trygve S. Aamlid

Vekstnytt Økologisk temanummer 1/ /3-09

Når skal en høste økoenga for å få optimal kvalitet og samtidig ta vare på enga? Mats Höglind

TO ELLER TRE SLÅTTAR? Vågå 12. des Tor Lunnan, Nibio Løken

Lag et demonstrasjonsfelt for å se på planter, røtter, jordliv og jordstruktur!

Plantemateriale for framtidig klima og driftsmåte. Prosjekt VARCLIM. Fagseminar agronomi Bodø, 21. oktober2011

til grasmark i Nordland

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Frøavl. Frøavl. Foto: Lars T. Havstad

Bruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring

Grovfôrdyrking Olav Aspli fagsjef FKA

Olje- og proteinvekster

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Nytt om sorter, artsblandinger og konkurranse mellom gressarter på greener

Klimaendringer og landbruk i nord. Sigridur Dalmannsdottir

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no

Nye arter og sorter. Frøavlsegenskapene til nye sorter av timotei og rødkløver. Innledning. Noreng timotei

Godt fôr gir mjølk, - og pengar

To eller tre slåtter i enga? Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad

Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr.

Fangvekster i. helling. raskt slik. ikke tillot det.

Vi startar denne veka ein miniserie der vi vil presentera dei viktigaste grasartane våre. Først ute er raigras. PLANTEVERNKURS

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen

19. Grønnfôr. Hva er grønnfôr? Hvorfor dyrke grønnfôrvekster? Grønnfôr som forkultur til tidlig høstgjenlegg. Arter og sorter av grønnfôrvekster:

Vekster tilpasset nordnorske forhold. Graminors satsing i nord. Idun Christie Graminor AS

kunnskap om beiteskader Pål Thorvaldsen Bioforsk Vest Fureneset

Fra kartlegging til aktiv bevaring av genressurser i enger og beiter.

Høstetid høsteintensitet I grasproduksjonen

Frønytt

Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2017

KAN HUSSAR OD PLUS ERSTATTE HUSSAR OD I FRØAVLEN? Norsk frøavlskonferanse, 27.mars 2019 Trygve S. Aamlid, NIBIO

Transkript:

Plantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - overvintring og varighet av eng Renfrø og frøblandinger Hamar 5. februar 2013, kl. 11.30-12.00 Bjørn Molteberg

Frøsesongen 2012 Generelt lave frøavlinger også i år, spesielt dårlig i kløver, men også i timotei og engsvingel (-15%) Frøeng av strandrør Noe justering av frøblandingene (+/- 5-10 % innen de ulike sorter) Rått frø - noe lave spireprosenter Men ikke håpløst (lager / import)

Frøavlinger 2012 Sort Kg / daa 2012 Variasjon 2012 Gj.sn. 2003-12 TIMOTEI Grindstad 55 27-111 63 Grindstad, økologisk 37 21-46 38 Vega - - - - - - 69 2003-11 Vega, økologisk - - - - - - 51 Noreng 65 42-93 70 Lidar 42 8-62 51 kun 4 år Lidar, økologisk 48 - - - - - - Ragnar 50 - - - 44 kun 2 år

Frøavlinger 2012 Sort Kg / daa 2012 Variasjon 2012 Gj.sn. 2003-12 ENGSVINGEL Fure 50 15-73 60 Fure, økologisk gjenlegg - - - - - - Norild 47 36-57 56

Kløveravl - et begredelig kapittel i 2011, litt bedre i år, men fortsatt dårlig Mye nedbør Lite insekter Mye sjukdom

Frøavlinger 2012 - kløver Sort RØDKLØVER Kg / daa 2012 Variasjon 2012 Gj.sn. 2003-12 Lea 12 0-27 21 Lea økologisk 15 14-15 kun 1 år Reipo, 4n 11 2-19 18 HVITKLØVER Norstar 15 10-19 18 Litago 4 - - - 8 kun 2009 og 2012

Sort Frøavlinger 2012 Kg / daa 2012 Variasjon 2012 Gj.sn. 2003-12 Figgjo, flerårig raigras 70 - - - 109 kun 3 år Trygve, flerårig raigras - - - - - - 126 kun 1 år Leif, bladfaks 18 - - - 38 Frisk, hundegras 7 - - - 38 Nor, engkvein 15 - - - 19 2003-09,12 Leikvin, engkvein 20 18-25 21 kun 3 år Knut, engrapp 42 38-42 32 Monopoly, engrapp 72 - - - 78 kun 6 år Lara, standrør 5 - - - 17 kun 3 år Leik, rødsvingel??? - - - 55 Frigg, rødsvingel 48 39-59 34

Noe om arter

Timotei Noreng: Svært vinterherdig sort, gir god avling. Mest aktuell i Nord-Norge og utsatte fjellstrøk. Gjenvekstevnen er begrenset. Vega (også ØKO): Kun økologisk nordlig En vintersterk sort. Gjenvekstevne som Noreng. Lidar (også ØKO): En vintersterk sort, gir stor avling med god kvalitet. Har omtrent lik gjenvekst evne som Grindstad. Erstatet Vega, og delvis også Grindstad i dal- og fjellbygdene i Sør-Norge. Grindstad (også ØKO, ikke renfrøsalg): Svært yterik og robust sort. Hovedsort i hele Sør-Norge og deler av Midt- Norge. Grindstad har svært god gjenvekstevne med større stråandel, og dermed noe lavere fôrkvalitet i andre slått enn de andre timoteisortene. Ragnar: Svensk sort, tilpasset flatbygdene i Sør-Norge. Er bladrik og noe seinere en Grindstad, og gir følgelig noe bedre fôrkvalitet høstet samtidig som den. Kun i høyblanding nr. 17.

Engsvingel Fure: Yterik sort som er aktuell i våre beste jordbruksområder på Østlandet og i kystnære strøk. Norild: Nordlig sort som er aktuell i alle engfrøblandinger der det kreves god vinterherdighet. Minto ØKO: Svensk sørlig sort, med i frøbl. 30/32 Øko sør/intensiv. Kasper ØKO: Svensk nordlig sort, med i frøbl. 31 Øko nord.

Engrapp

Knut: Engrapp Hardfør norsk sort som gir stor avling med god kvalitet. Monopoly: Nederlandsk sort, har vist sin styrke i norske enger. Er svært vintersterk og gir gode avlinger. Oppformeres i Norge. Kupol: Svensk sort. Vintersterk og gitt gode avlinger i forsøk. Brukes mye i Sverige. Liten import i år. Limagie: Nederlandsk sort. Er vintersterk og gitt svært gode avlinger i norske forsøk. Overlagra fra tidligere import.

Hundegras Gir store avlinger hvis god tilgang på næringsstoffer og vann. Høste tidlig for å opprettholde god kvalitet. Hundegraset starter veksten tidlig om våren, og er aktuell for de som ønsker tidlig beite/slått. Ensilering med minst tre slåtter er ellers hovedbruksområdet. I utsatte strøk kan hundegraset gå lettere ut enn f. eks. timotei. Arten er utsatt for bladflekksykdommer.

Frisk: Hundegras Hovedsort i markedet. Relativt sterk mot bladflekksykdommer. God overvintringsevne med høyt avlingspotensiale, men kunne vært bedre i høyden. Glorus - FKA Svensk sort. Noe mer vintersterk Planer å erstatte Frisk med Laban mer vintersterk.

Bladfaks Kraftig rotsystem som gjør arten tørkesterk. Krever opplendt kalkrik jord, bruker litt tid på å etablere seg og kommer best til sin rett i langvarig eng. Best til ensilering. Bør høstes tidlig for å oppnå god fôrverdi. Såing sammen med timotei bidrar til god avling fra første engår. Bladfakseng bør ikke vårbeites. Leif: God overvintringsevne med høyt avlingspotensiale. Ikke kvantum i år Carlton, Canadisk: Som Leif, tidligere mye brukt Import, men begrenset kvantum

Strandrør God på myr jord. Det kraftige rotsystemet gjør at bæreevnen øker. Vesentlig til ensilering. Såing på godt opptørket jord, og innblanding av noe timotei i såfrøet, bidrar til god etablering. Strandrør kan gi store avlinger, men må høstes tidlig for å unngå for trevlete og lite smakelig fôr. Lara, (Utsolgt): Eneste sort på markedet, gir svært stor avling og har god overvintringsevne.

Flerårig (engelsk) raigras Store avlinger av svært god kvalitet. Svakheten er dårlig overvintringsevne, men første og andre år går oftest godt, også under gode vekstforhold i innlandet. Selv med litt dårlig bestand etter vinteren og evt. en redusert førsteslått, tar den fort igjen det forsømte i andre og tredje slåtten. Flere mer robuste, bl.a. norske sorter gjør imidlertid arten aktuell også for gode jordbruksstrøk i innlandet, da i første rekke som innslag i en frøblanding. 3. års eng Apelsvoll Østre Toten

Flerårig raigras Calibra : Vår hovedsort. Dansk, yterik og halvtidlig tetraploid sort med middels god overvint.evne. Birger (Kun ØKO): Svensk, yterik og halvtidlig tetraploid sort med middels god overvint.evne. Mye lik Calibra Figgjo og Trygve: Norske, yterike og halvtidlig tetraploide sorter med overvintringsevne vel så god som Calibra. Picaro: Tysk, tidlig diploid sort med moderat overvint.evne, går best på Sør-Vestl. Gir tett grasdekke og passer godt til beite. Aston Energi: Nederlandsk, halvtidlig tetraploid sort med høyt sukkerinnhold og høy fordøyelighet. Hevder seg best på Vestl.

Strandsvingel og raisvingel

Raisvingel, Strandsvingel og hybridraigras Raisvingel Krysninger mellom: Italiensk raigras og engsvingel (Lm x Fp) - (Paulita) og (Perun) flerårig raigras og engsvingel (Lp x Fp) (Fox) Italiensk raigras og strandsvingel (Lm x Fa) - Hykor, Felina og Lofa flerårig raigras og strandsvingel (Lp x Fa) Tenke nytt raisvingel + timotei Strandsvingel Grovt, vinterherdig og stor avlinger Kora Hybridraigras Kryssing italiensk og flerårig raigras (Lm x Lp) (Hybrix) Ikke i Innlandet

Strandsvingel «ny art i Norge» kjent fra utlandet som et tidlig, svært høytytende gras med stor toleranse for både tørke og oversvømmelser, men med lavere fôrverdi enn raigras. Nyere sorter er imidlertid utviklet med senere skyting og bedre fordøyelighet. Flere er nå på nivå eller bedre enn engsvingel i kvalitet og utvikling. Har noe sen etablering, men stor gjenvekstevne. Anvendes både til beite og slått, men bør høstes tidlig. Kora (Swaj og Karolina): En svært yterik og vintersterk sort i norske og finske forsøk. Både utenlandske og foreløpige norske resultater tilsier også god fôrkvalitet (høy fordøyelighet). Ligner Hykor raisvingel av utseende.

Raisvingel og hybridraigras Svingeltyper kan være tyngre å etablere enn raigrastyper Hykor og Felina (Lm x Fa): Strandsvingeltyper som starter veksten tidlig om våren. Sortene har stor gjenvekstevne etter slått og både tre og fire slåtter er oppnåelig. Må høstes tidlig for å opprettholde kvaliteten. Lofa (Lm x Fa): Raigrastype (italiensk) som gir store avlinger med høyt sukkerinnhold, men har dårligere overvintringsevne. Storm/Hybrix: Hybridraigras med høyt avlingspotensiale og moderat overvintringsevne. Brukes noe i frøblandinger spesielt for kystnære, milde strøk.

Rødkløver Reipo: Norsk tetraploid sort med størst avling og best vinterherdighet blant markedssortene. Hovedsort i områder der rødkløver er mest utsatt for vinterskade/utgang. Lea: Norsk diploid, yterik og vintersterk sort. Egner seg best i Sør- Norge, men går også nordover. Gir større avling enn Nordi og har erstattet denne. Rajah: Dansk diploid sort, stor gjenvekstevne, men har noe svakere overvintringsevne. Er egnet for kystnære strøk og under gode vekstforhold i innlandet. (Import)

Milkanova: Hvitkløver Dansk, høyvokst sort. Passer best i lavlandet og langs kysten. Hebe ØKO: Svensk sort med middelstore blad. Avling og overvintringsevne noe bedre enn Milkanova. Ikke lagervare i år. Norstar (N) og Undrom (S): Lavtvoksende, småblada og vintersterke sorter. Kan også brukes som underkultur Litago: Ny norsk lovende høyvokst. Sliter fortsatt med oppformering.

Italiensk (toårig) raigras (ikke Øko) Mondora: Tidlig, raskt etablerende sort med god gjenvekstevne. Stor stråandel, ca 15-30 % i Sør-Norge. Meritra og Fabio: Gir stor avling, middels stråandel, ca 10-15 % i Sør-Norge. Macho og Barpluto: Bladrike sorter, med svært lave stråandeler, ca 5 %. Beholder høy fôrkvalitet over et langt tidsrom, og inngår i flere grønnfôr - blandinger. Høy fôrkvalitet, spesielt proteininnhold. Aktuell som underkultur.

Westerwoldsk (ettårig) raigras (ikke Øko) Bartigra: Hovedsort ved siden av Swale. Har rask etablering, gir stor avling og god tilvekst. Swale: Lovende svensk sort, tendens til bedre avling, men litt senere enn Bartigra.

Valg av frøblandinger Viktigst: Arter og sorter som tåler den norske vinteren Alder og vinterherdighet (varighet) Slått eller beite

Sammensetning Frøblanding nr. 1 80 % Timotei Noreng 20 % Engsvingel Norild Frøblanding nr. 2 Frøblanding nr. 3 40 % Timotei Noreng 25 % Timotei Lidar 20 % Engsvingel Norild 15 % Engrapp Monopoly Frøblanding nr. 4 40 % Timotei Lidar 20 % Timotei Grindstad 20 % Engsvingel Norild 10 % Engrapp Monopoly 10 % Rødkløver Reipo Frøblanding nr. 5 30 % Timotei Noreng 20 % Timotei Lidar 15 % Engsvingel Norild 15 % Engrapp Monopoly 5 % Rødsvingel Leik 10 % Rødkløver Reipo 5 % Hvitkløver Norstar Frøblandinger 2013 Nord-Norge og utsatte fjellstrøk Surfôr og høy. En hardfør og svært vintersterk blanding uten kløver. Inneholder bl.a. Noreng, vår mest vintersterke timoteisort. Spesielt godt egnet for Nord-Norge og fjellstrøk i Sør-Norge. UTGÅTT Surfôr, beite og høy. En svært anvendelig blanding uten kløver for nordlige strøk, samt utsatte fjellbygder i Midt- og Sør-Norge. Inneholder nordnorske og vintersterke sorter av timotei og engsvingel. Innslag av engrapp fyller ut engbunnen og gjør blandingen også godt egnet til beiting. Erstatter også tidligere frøblanding nr. 7. Surfôr (evt. beite). En «sørnorsk» blanding tilpasset kyststrøk i Nordland/Troms med lang vekstsesong. Består av vintersterke sorter som gir store avlinger i både 1. og 2. I år tilsatt 10 % Reipo rødkløver. Surfôr og beite (evt. høy). En god og mye brukt blanding med kløver for utsatte fjellområder og nordlige strøk. En bred sammensetning, bestående av vinterherdige sorter, gir muligheter ved ønske om langvarig eng. Innslag av engrapp og hvitkøver gjør den godt egnet til beiting. Kløveren gir generelt kvalitetsøkning av fôret. En liten andel hardfør rødsvingel, sikrer varigheten av enga ved tørre og skrinne forhold.

Frøblandinger 2012 Midt-Norge og utsatte fjell- og dalstrøk i Sør-Norge Sammensetning Frøblanding nr. 6 UTGÅTT Frøblanding nr. 7 60 % Timotei Lidar 20 % Engsvingel Norild 15 % Engrapp Monopoly 5 % Enghvein Leikvin Surfôr, beite og høy. Ligner frøblanding nr. 3, men har engkvein i tillegg. Populær i Sør- Trøndelag, spesielt Oppdalsregionen.

Sammensetning Frøblandinger 2012 Midt-Norge og utsatte fjell- og dalstrøk i Sør-Norge forts. Frøblanding nr. 8 55 % Timotei Lidar 25 % Engsvingel Norild 10 % Engrapp Monopoly 10 % Hvitkløver Norstar/Undrom Surfôr, beite (evt. høy). En hardfør og allsidig sortsblanding med hvitkløver for høyereliggende strøk i Midt- og Sør-Norge. Innslag av engrapp fyller ut engbunnen og gjør blandingen sammen med hvitkløver også godt egnet til beiting. Rødkløver ut Frøblanding nr. 9 40 % Timotei Lidar 40 % Timotei Grindstad 10 % Engsvingel Norild 10 % Engsvingel Fure Frøblanding nr. 10 30 % Timotei Lidar 40 % Timotei Grindstad 10 % Engsvingel Norild 10 % Engsvingel Fure 10 % Rødkløver Lea Frøblanding nr. 11 25 % Timotei Lidar 30 % Timotei Grindstad 10 % Engsvingel Norild 10 % Engsvingel Fure 15 % Engrapp Monopoly 5 % Rødkløver Rajah 5 % Hvitkløver Milkanova Surfôr og høy. En god blanding uten kløver for dalstrøk i Midt- og Sør-Norge. Brukes en del både i Trøndelag og Ottadalen. Består av både sør- og nordnorske sorter, noe som gir den et bredt bruksområde. Surfôr og høy (evt. beite). En svært anvendelig blanding, lik frøblanding nr. 9, men med kløver. Aktuell over store deler av Midt-Norge og dalstrøka i Sør- Norge. Populær i Gudbrandsdalsområdet, Østerdalen, samt Sør- og Nord- Trøndelag. Surfôr, beite (evt. høy). En robust og varig blanding bestående av flere sørlige sorter. Egnet for både Midt-Norge og dalstrøka i Sør-Norge. Inneholder både rød- og hvitkløver som hever fôrkvaliteten. Innslag av engrapp fyller ut engbunnen og gjør blandingen sammen med hvitkløver godt egnet til beiting.

Frøblandinger 2012 Lite utsatte områder i Sør- og Midt-Norge og på Vestlandet Sammensetning Frøblanding nr. 12 70 % Timotei Grindstad 20 % Engsvingel Fure 10 % Engrapp Kupol Frøblanding nr. 13 50 % Timotei Grindstad 25 % Engsvingel Fure 15 % Engrapp Knut 5 % Rødkløver Rajah 5 % Hvitkløver Milkanova Frøblanding nr. 14 65 % Timotei Grindstad 25 % Engsvingel Fure 10 % Rødkløver Lea Frøblanding nr. 15 60 % Timotei Grindstad 20 % Engsvingel Fure 10 % Fl.årig raigras Calibra 10 % Rødkløver Rajah Surfôr, beite og høy. En god blanding uten kløver. Består av yterike sorter og brukes mye på Sør-Vestlandet, bl.a. til høy og høyensilage. Innslag av engrapp fyller ut engbunnen og gjør blandingen også godt egnet til beiting. Surfôr, beite og høy. En vinterherdig og allsidig blanding med yterike sorter og med hvitkløver. Passer godt og brukes mye i hele Sør-Norge. Inneholder både engrapp og kløver, noe som gjør den godt egnet til produksjon av både surfôr og høy og kombinasjoner slått/ beite. Surfôr og høy (evt. beite). En yterik blanding med kløver. Blant våre mest populære frøblandinger for hele Sør-Norge. Kombinasjonen timotei, engsvingel og rødkløver gir ved riktig slåttetid et svært godt surfôr. Surfôr (evt. beite). En interessant blanding med bl.a. en mindre andel kløver og flerårig raigras. Tilpasset de klimatisk bedre strøk i Sør-Norge og langs kysten. Andelen raigras gir god gjenvekstevne, hever kvaliteten og bedrer smakligheten på fôret uten at det dominerer.

Frøblandinger 2012 Lite utsatte områder i Sør- og Midt-Norge og på Vestlandet forts. Sammensetning Frøblanding nr. 16 30 % Timotei Grindstad 20 % Engsvingel Fure 15 % Engrapp Limagie 10 % Fl.årig raigras Calibra 5 % Fl.årig raigras Figgjo 10 % Fl.årig raigras Picaro 10 % Hvitkløver Milkanova Surfôr og beite. En blanding mye lik frøblanding nr. 15, men i tillegg med hvitkløver, engrapp og økt andel flerårig raigras, bl.a. diploide Picaro. Dette gjør den godt egnet til beite av god kvalitet. Passer best for de mer intensive husdyrområdene i de klimatisk beste strøk i Sør-Norge og langs kysten. Rødkløver ut Frøblanding nr. 19 55 % Fl.årig raigras Calibra 15 % Fl.årig raigras Aston Energi 5 % Fl.årig raigras Picaro 10 % Hybridraigras Hybrix 5 % Ww. raigras Bartigra 10 % Hvitkløver Milkanova Surfôr og beite. En raigrasbasert blanding med hvitkløver. Best egnet til kortvarig eng i lavereliggende kystnære områder i Sør-Norge og Vestlandet. Spesielt for intensiv drift og hyppige slåtter/avbeitinger. Brukes en del på Jæren.

Frøblandinger 2012 Lite utsatte områder i Sør- og Midt-Norge og på Vestlandet forts. «Typiske høyblandinger / høyensilage» Sammensetning Frøblanding nr. 17 m/ alsike 45 % Timotei Grindstad 45 % Timotei Vega 10 % Alsikekløver Frida Frøblanding nr. 17 m/ kun timotei 40 % Timotei Grindstad 40 % Timotei Lidar 20 % Timotei Ragnar Frøblanding nr. 18 80 % Timotei Grindstad 20 % Engsvingel Fure Frøblanding nr. 12 70 % Timotei Grindstad 20 % Engsvingel Fure 10 % Engrapp Kupol Utgått Høy.. En ren timotei blanding med utvalgte sorter som sikrer både avling og kvalitet. Blanding passer utmerket til høy for hester. Går godt i det meste av landet, men anbefales ikke i nord og høyt til fjells. Surfôr og høy. En enkel blanding uten kløver. Passer godt i hele Sør-Norge. Surfôr, beite og høy. En god blanding uten kløver. Består av yterike sorter og brukes mye på Sør-Vestlandet, bl.a. til høy og høyensilage. Innslag av engrapp fyller ut engbunnen og gjør blandingen også godt egnet til beiting.

Frøblandinger 2012 Spesialblandinger Sammensetning Frøblanding nr. 20 50 % Fl.årig raigras Figgjo 50 % Hundegras Frisk Surfôr. En tidlig og intensiv spesialblanding med norske sorter av raigras og hundegras. Passer best for de i klimatisk bedre strøka i Sør-Norge og langs kysten. Blandingen har stor gjenvekstevne. Frøblanding nr. 21 55 % Bladfaks Carlton 25 % Timotei Lidar 20 % Timotei Grindstad Surfôr. En varig og svært tørkesterk spesialblanding med bladfaks tilpasset Gudbrandsdalen. Timotei er med i blandingen da bladfaks etablerer seg seint og gir tett bestand først etter 1-2 år. Må høstes tidlig for å opprettholde kvalitet. Begrenset kvantum

Frøblandinger 2012 Spesialblandinger forts. Sammensetning Frøblanding nr. 22 50 % Timotei Grindstad 25 % Strandsvingeltype Hykor 15 % Fl.årig raigras Trygve 10 % Rødkløver Reipo Surfôr. En spesialblanding som kombinerer kvalitet og høy avling. Best tilpasset de klimatisk bedre strøk i Sør- og Midt-Norge og langs kysten. Sortsvalget innen timotei, raigras og kløver er valgt ut fra kvalitet og overvintring. Strandsvingeltyper er relativt tørketolerant og vinterherdig. Disse typer har gitt meget høy avling av god struktur og kvalitet i forsøk. Blandingen bør høstes tidlig for å opprettholde kvaliteten. Ønskes luserne tilsettes det 5 kg for hver 25 kg s av blandingen.

Frøblandinger 2012 Spesialblandinger forts. - I utgangspunktet for Rogaland Sammensetning Frøblanding nr. 23 55 % Fl.årig raigras Calibra 10 % Fl.årig raigras Picaro 20 % Hybridraigras Hybrix 15 % Raisvingel Lofa Surfôr og beite. En spesialblanding med raigras og raisvingel (raigras type) til reparasjon, fornying og forlengelse av eksisterende eng og beite. Tilpasset områder med intensiv drift i lavereliggende og kystnære strøk. Brukes mye på Sør-Vestlandet. Kan også være et alternativ til frøblanding nr. 19. Frøblanding nr. 25 60 % Timotei Grindstad 20 % Engsvingel Fure 10 % Fl.årig raigras Calibra 10 % Raisvingel Lofa Surfôr. En spesialblanding, som ligner frøblanding nr. 15, men er uten kløver og med en mindre andel raisvingel (raigras type). Blandingen er tilpasset Vestlandet og kystnære strøk. Gir store avlinger i Rogaland.

Frøblandinger 2012 Frøblandinger til økologisk produksjon Sammensetning Frøblanding nr. 30 Sørlig øko 55 % Timotei Grindstad ØKO 20 % Engsv. Minto ØKO 10 % Engrapp Kupol 10 % Rødkløver Lea 5 % Hvitkløver Milkanova Frøblanding nr. 31 Nordlig øko 55 % Timotei Vega ØKO 20 % Engsvingel Kasper ØKO 10 % Engrapp Monopoly 10 % Rødkløver Reipo 5 % Hvitkløver Undrom Frøblanding nr. 32 Intensiv øko 55 % Timotei Grindstad ØKO 20 % Engsvingel Minto ØKO 10 % Fl.årig raigras Figgjo 10 % Rødkløver Rajah 5 % Hvitkløver Milkanova Surfôr, beite og høy. En varig og allsidig blanding for Sør-Norge og gode strøk i Midt-Norge. Blandingen består av yterike sorter og inneholder minimum 70 % økologisk såvare. [Godkjent av Debio] Surfôr, beite og høy. En vintersterk og allsidig blanding for utsatte og nordlige strøk. Blandingen består av vinterherdige sorter og inneholder minimum 70 % økologisk såvare. [Godkjent av Debio] Surfôr. En yterik, intensiv og allsidig blanding med en mindre andel flerårig raigras. Tilpasset de klimatisk bedre strøk i Sør- Norge og langs kysten. Andelen raigras gir god gjenvekstevne, hever kvaliteten og bedrer smakligheten på fôret uten at det dominerer. Blandingen består av yterike sorter og inneholder minimum 70 % økologisk såvare. [Godkjent av Debio]

Frøblandinger 2012 Frøblandinger Grønnfôr Sammensetning Frøblanding nr. 40 40 % Bygg Brage 40 % Grønnfôrert Javlo 10 % Sommervikker Nitra/Aneto 10 % Italiensk raigr. Macho/Meritra Frøblanding nr. 41 45 % Bygg Brage 40 % Grønnfôrert Javlo 15 % Sommervikker Nitra/Aneto Økonomiblanding, bygg m/ raigras Blandingene bør høstes senest to uker etter at kornet skyter. Korn og belgvekster utfyller hverandre godt som fôr. Ert er en god forgrøde, og konkurrerer godt mot ugras. Italiensk bladrikt raigras gir vekst videre utover høsten. Økonomiblanding, bygg u/ raigras Grønnfôrblanding som gir en høsting. Kan også gjerne brukes som dekkvekst siden den ikke inneholder raigras. Frøblanding nr. 42 45 % Havre Akseli 40 % Grønnfôrert Javlo 15 % Sommervikker Nitra/Aneto Økonomiblanding, havre u/ raigras Lik frøblanding nr. 41, men med havre i stedet for bygg. Fraværet av snerp kan være positivt i fôringssammenheng, og havre gir økt fleksibilitet i forhold til høstetidspunkt.

Frøblandinger 2012 Frøblandinger Grønnfôr forts. Sammensetning Frøblanding nr. 45 85 % It. raigras Macho 15 % Persekløver Beiteblanding med italiensk raigras Blandingen er svært godt egnet til beiting og direkte oppfôring. Det italienske raigraset har svært liten andel strå. Frøblanding nr. 46 50 % W.w. raigras Swale 45 % It. Raigras Macho 5 % Persekløver Surfôrblanding med westerwoldsk og italiensk raigras Blandingen egner seg best til ensilering. Består også av en liten andel perserkløver.

Frøblandinger 2012 Frøblandinger Grønngjødsling Sammensetning Frøblanding nr. 50 55 % Sommervikker Nitra/Anteo 35 % It. raigras Macho 5 % Persekløver 5 % Hvitkløver Norstar Grønngjødselblanding Såes om våren i høsteåret, og opptar arealet gjennom sesongen. Moldes ned om høsten eller neste vår. Frøblanding nr. 51 44 % Vintervikke (Lodnevikke) 20 % Italiensk raigras 18 % Blodkløver 18 % Honningurt Pionerblandingen Denne blandingen, som er sammensatt av Norsk Landbruksrådgiving Østafjells og FMLA Buskerud, blir mer og mer populær. Blandingen brukes som jordstruktur forbedrer, jordløsner og grønngjødsling. Interessant både for konvensjonelle og økologiske dyrkere.

Aktuell spesialblanding som nyhet i 2011-12 Strand Horse Mix Sammensetning Kommentar Frøblanding nr. 26 13 % Timotei Lidar 15 % Timotei Grindstad 8 % Hundegras Frisk 22 % Strandsvingeltype Hykor 15 % Engrapp Knut/Limagie 10 % Rødsvingel Leik 5 % Enghvein Leikvin 5 % Luserne Live 1 % Tiriltunge Bull 1 % Urter Sikori 1 % Urter Pimpernell 1 % Urter Karve Strand Horse Mix Spesialblanding med urter til hest med utgangspunkt i mye struktur (fiber), lavt fruktaninnhold (sammenlignet med sukkerholdige grasarter) og god vinterherdighet. Blandingen er satt sammen av vesentlige norske sorter og valg av arter er gjort i forhold til tilsvarende utenlandske fôrblandinger til hest. Blandingen går godt i hele landet, også bra i høyereliggende strøk i innlandet og nordover, passer bra til høy, har en bra slitestyrke (strandsvingel og engrapp) og dermed passer også godt ved mye beiting og tråkk. Spesielt strandsvingel, hundegras og timotei sorten Grindstad gjør blanding strukturholdig. I tillegg er den fri for sukkerholdig raigras som er lite vinterherdig og ikke alltid egnet til hest.

Takk for oppmerksomheten!