Hud og bløtdelsinfeksjoner. Eivind Damsgaard Bergen Legevakt Legevaktkonferansen 2017

Like dokumenter
Impetigo og bakterielle hudinfeksjonar Sverre Rørtveit

Prøvetaking fra sår. Når og hvordan

Behandling av diabetesfotsår i Helse Nord. Tor Claudi, Nordlandssykehuset

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen

Sammenhenger, årsak og behandling. Fysioterapeut Anne E. Frantsvåg Berntzen Kristiansund Kommune

BAKTERIELLE HUDINFEKSJONER - DIAGNOSTISERING

PERIFER VENEKANYLE (PVK) INNLEGGELSE, STELL, DOKUMENTASJON, OBSERVASJON OG KOMPLIKASJONER HVORFOR PVK? VALG AV PVK

Diabetesfotsår og sårinfeksjoner. Tor Claudi, Nordlandssykehuset / Helsedirektoratet

Osteomyelitt Kronisk osteomyelitt hos voksne Mars 2019


Når kniven må til - operativ behandling av trykksår. Christian Tiller Plastikk- og håndkirurgisk avdeling Stavanger Universitetssykehus

BLOTTLAGTE ORTOPEDISKE IMPLANTATER

De vanligste barnesykdommene

Velkommen til sårkurs - grunnleggende sårbehandling. Stian Folkestad Sårsykepleier

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Legevaktsarbeid med kasuistikker. Kurs LIS1 Bodø, september -18 Eldbjørn Furnes Fastlege Tromsø

Forutsetninger for tolkning av funn. Opplysninger: Hva slags sår? Kirurgi? Hva slags? Anatomisk lokalisasjon av såret? Grunnsykdom?

FAGLIG FORSVARLIGHET Andres Neset ass. fylkeslege

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

DEN BESTE LOKALBEHANDLING AV TRYKKSÅR!

Øyeblikkelig hjelp innleggelser Hå sykehjem. Sykehjemskurs Stavanger

Prioriteringsveileder - Hud- og veneriske sykdommer

Utredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp. Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF

Ikke-traumatiske, akutte tilstander i kne

Urinveisinfeksjon. Akuttmedisinsk eldreomsorg. Sandnessjøen 24 april Bård Søilen Rådgiver / Intensivsykepleier. TegneHanne

Del Diabetes mellitus

Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE GJENSIDIGE REISEULYKKE

Ordinær eksamen m sensorveiledning, MEDSEM7R, grunnstudiet i medisin våren 2008

KØH Vennesla/Iveland kommune

Christian Høili Revmatologisk avd. Moss

Informasjon om CDI. (Clostridium difficile-infeksjon) til pasienter og pårørende

Behandling av mindre brannskader i allmennpraksis. mandag 1. oktober 12

Forstørrede lymfeknuter hos fastlegen. Arne Aarflot 29. oktober 2014

ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS. Torunn Nygård Smittevernlege NLSH

MRSA i kroniske sår. Haakon Sjursen UiB 2009

Revmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008

Kommunale døgnplasser for øyeblikkelig hjelp. Drammen Helsehus En veileder for innleggende lege

Kasuistikker bruk og tolkning av definisjoner. Thale Berg og Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking Overvåkingsdagen,

Praktisk barnekardiologi. Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

Kolecystitt og divertikulitt. Kari Erichsen Avdelingsoverlege, Dr.med. Kirurgisk avdeling

CHIRURGIA MINOR EKSISJON OG SUTURERING I HUD OG SUBKUTANT VEV. Aga Zwaan, Plastikk og Håndkir avd, SUS. mandag 1. oktober 12

Sepsis Akuttmedisinkurs for legevakt

Oppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD

Endringsdokument for norsk utgave av ICD

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Spesialsykepleier/barn Jane Storå

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk

Undervisning D VEDLEGG 3

Psoriasis- og eksemforbundet

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Spinale infeksjoner Spinale svulster og metastaser

Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

SATS Norge. Standardisert akuttmedisinsk vurderings- og prioriteringsverktøy. Oppgavehefte versjon 3.0 CASE-OPPGAVER

Øyeskader i allmennpraksis. Martine L Ringvold LIS, OUS

Operasjon ved Seneskade i Skulderen

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE

store amputasjoner i Norge årlig. Diabetes HVERT 30. SEKUND FORETAS DET EN

Akutte bivirkninger som omfatter slimhinner og hud i genitalia området Grad CTCAE Beskrivelse Tiltak Ansvar Slimhinner

Informasjon til foresatte med barn i barnehage.

PLEURAEMPYEM OG LUNGEABSCESS

Utredning av forstørret, uøm lymfeknute. Magnus Moksnes LiS B, hematologiseksjonen SiV HF

SE-HÖRA-GÖRA BILDER. diagnose bilder. Se Høre Gjøre bildene

Åreknuter Pasientinformasjon

Multiresistente bakterier i sykehjem. Velferdsenteret Radøy, sykehjem , sykehjemslege GF

PEG, gastrostomiport/-tube. Edel Moberg Vangen Spes. sykepleier Medisinsk Undersøkelse Haukeland Universitetssykehus

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Prioritering av Akuttoperasjoner

Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA)

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

Infeksjoner etter hofte(protese)kirurgi

Smertebehandling ved artrittsykdom Del 2. RevmaForumNord Gunnstein Bakland Stipendiat/overlege UiT/UNN


Nytt om sepsis. Kurs for fastleger Overlege Aira Bucher

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Lege på Revmatologisk avd.: Om artrose og differensialdiagnostikk

STEROIDINJEKSJONER Medikamenter,teknikker og oppfølging. Trond Iversen

Tidlig hjemreise - Konsekvenser for barnet. Ingebjørg Fagerli Kvinne/Barn klinikken Nordlandssykehuset, Bodø

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER

Fotterapi og kreftbehandling

Luftveisinfeksjoner hos barn Vårmøtet for allmennpraktikere Mars 2016

Nøytropen feber. - og bittelitt onkologi. Kristin Voss Hestvold Konst. overlege gyn/fødeavd. Drm

Seleksjonskriterier akutt indremedisin (ved innleggelse i SI Tynset fra primærhelsetjenesten)

Nedre Romerike Kommunal akutt døgnenhet (KAD)

Oslo universitetssykehus Avdeling for smittevern. Egil Lingaas 09/2011. Oslo universitetssykehus Avdeling for smittevern. Egil Lingaas 09/2011

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

PICC-line Ambulerende sykepleieteam Fagdag før ferien Ambulerende sykepleieteam

Hånd. Elisabeth Zetlitz MBChB, PhD, EBOPRAS, FRCS Plast

råd ved utilsiktet egeninjeksjon av fiskevaksine

SATS Norge. Standardisert akuttmedisinsk vurderings- og prioriteringsverktøy. Oppgavehefte versjon

Årlig undersøkelse av diabetesføtter. v/diabetessykepleier Anita Skafjeld, Oslo universitetssykehus, Endokrinologisk poliklinikk, Aker sykehus

KAD Kommunal Akutt Døgnenhet - Trondheim

Transkript:

Hud og bløtdelsinfeksjoner Eivind Damsgaard Bergen Legevakt Legevaktkonferansen 2017

Hud og bløtdelsinfeksjoner abscesser Ikke-abscederende infeksjoner Infeksjoner i fingre og tær

Generelle prinsipper-1 DIAGNOSTIKK Inflammasjonstegn Tumor Calor Rubor Dolor Functio laesa Annen årsak til inflammasjon?

Generelle prinsipper -2 CRP Hvite Bakterie us. Andre prøver

Generelle prinsipper-3 BEHANDLING Immobilisering Elevasjon Lokal behandling,evt lokal antibiotika Systemisk antibiotika Kirurgiske prosedyrer

Abscess ( verkebyll )-1 Ikke-anatomisk hulrom fylt med puss Puss: flytende nekrotisk innhold Klassiske inflammasjonstegn Kan ha fluktuasjon evt kun indurasjon Ofte gule stafylokokker

Abscess-2 Oppstår i Via skadet hud ( eksem, sprøtestikk, hudavskrap, kutt, sår ) Svettekjertler, hårsekker Atherom ( talg ) Ved fremmedlegeme Av og til ikke fluktuasjon, kun indurasjon ( bomskudd, tvilling )

Abscess-3 Behandling generelt: Incisjon Tømning Ikke antibiotika rutinemessig

Abscess-4 DD: Hematom Lymfeknute ( spesielt lyske, hals, axille ), evt abscederende lymfeknute Steril bursitt Urinsyregikt ( tofi eller akutt anfall ) Husk beskyttelse Briller, frakk, munnbind, hansker Baktusprøve ( tas alltid før en evt begynner med antibiotika. Helst fra abscessvegg og ikke selve pusset. )

Abscess-5 Behandling: Incisjon om mulig incisjon i hudlinjer Lokalanestesi i abscesstak eller rett i abscesshulen ( la virke noen minutter ) Incider bredt i abscesstak med et rett snitt som oftest skal være minst en cm ( avhengig av lokalisasjon ) Sprike i abscess med piang ( for å ødelegge septa )

Abscess-6 Behandling ( fortsetter ): Presse med fingre på sidene / på abscess for å få tømt den. Baktus Skylle rikelig med saltvann Evt legge inn dren Kontroll om en dag ( evt to ),så videre kontroll etter klinikk.

Abscess-7 Abscess skal granulere fra bunnen, ikke sys

Abscess-8 Hvilke abscesser skal henvises videre? Preaurikulære abscesser ( facialis, fistler ) Perianalabscesser Mammaabscesser Labia majora ( Bartolinitt ): henvises gynekolog for marsupialisering, evt incidere på Legevakt hvis første gang Store abscesser (?) Pasienter med feber (?)

Abscess-9 Påvirket allmenntilstand Regional lymfadenitt (?) Ansiktsabscesser (?) Obs spesielle lokalisasjoner: Lyske, axille, hals, ansikt I allmennpraksis: Sacralabscesser og de fleste hudabscesser

Abscess-10 Skal abscesser ha antibiotika? Generelt ikke antibiotika Hvis feber, påvirket allmenntilstand eller stor abscess: vurdere antibiotika, evt innleggelse. Ansiktsabscesser bør gis antibiotika Diclocil eller Dalacin

Ikke-abscederende infeksjoner

1.Erysipelas Rosen Akutt bakteriell overfladisk hudinfeksjon Gr A streptokokker Velavgrenset rubor mot vanlig hud Oftest ansikt / legger Kan ha feber og nedsatt allmenntilstand Varm, rød og spent hevelse Behandling: penicillin Innleggelse? Ansikt, påvirket allmenntilstand, evt feber

2. Cellulitt Dypere infeksjon som involverer hud og subcutant vev. Uskarp avgrensning, ofte mer hevelse enn erysipelas Ofte komplikasjon til sår, sprekk i huden eller bitt ofte gule stafylokokker, men kan skyldes også andre bakterier Behandling: Dikloksacillin

3. Nekrotiserende Fasciitt Alvorlig nekrotiserende dyp bløtdelsinfeksjon med hurtig progresjon, Livstruende Gr A streptokokker vanligst Lite rubor, sparsomme hudforandringer, men svært smertefullt og palpasjonsømt Diffus avgrensning mot frisk hud Kan få det etter varicella, sprøytestikk, små rifter Kan ha initialt OK allmenntilstand, men rask forverring. Kan utvikle septisk sjokk med hypotensjon i løpet av timer

Etter hvert høy oftest høy feber, redusert allmenntilstand og høy CRP (obs ikke obligat i tidlig fase ) Rask innleggelse Sykehus

4.Lymfangitt ( blodforgiftning ) Infeksjon som sprer seg langs lymfebaner Rød, øm strek i huden, vanligvis proksimalt for et sår på en ekstremitet Tyder på dyp bakterieinfeksjon Skal ha systemisk antibiotikabehandling Streptokokker? Stafylokokker? Palpere lymfeknuter Immobilisere ekstremitet Innleggelse? Vurdere ved feber og /eller nedsatt allmenntilstand

Infeksjoner hånd/ fot Pulpitt finger Inngrodd negl tå (oftest stortå ) Infeksjon finger /negl Bakteriell tendovaginitt hånd

Purulent tendovaginitt Infeksjon i bøyeseneskjeden i finger Lett flektert, smertefullt å flektere Hevelse Ømhet over seneskjeden Smerter ved passiv ekstensjon BEH: ØH innleggelse Plastikkir for spalting av seneskjede med gjennomskylling og iv antibiotika

Viktige poeng Ikke stole blindt på lab.prøver ( CRP, Hvite ) Obs mye smerter eller dårlig pasient og lite å se ( tenk alvorlig dyp infeksjon ) Gi alltid pas beskjed om å ta kontakt hvis verre og spesifiser ( generelt dårlig, mer smerter, spesielt hvis i ro, evt feber, evt mer hevelse ), evt avtal i tillegg kontroll neste dag og skriv alt dette i journalen. Er du i tvil, konferer infeksjonsmedisiner eller mer erfaren kollega der du jobber