Vedlikehold av grusveger Kurs i drift og vedlikehold Scandic Nidelven Trondheim, 2.november 2016 Jan Erik Dahlhaug/I.Horvli Statens vegvesen Region midt
Vedlikehold av grusveger Grusvegnettet i Norge Vegtilstand Krav til grusveger Vedlikeholdstiltak Klimatilpassning Utfordringer 2
Vedlikehold av grusveger Grusvegnettet i Norge Offentlig vegnett i Norge ca 93.300 km Ca 23.000 km grusveg; ca 25%!! Ca 5.600 km på Fv Ca 17.000 km på Kv Skogsbilveger Ca 49 000 km Hb N200: grusdekke kan benyttes på: Atkomstveger (A) m/ ÅDT<300 Samleveger (S) m/ ÅDT<100 3
N200: 610.21Tilstandskrav 4
N200: Tilstandskrav 5
N200 Tilstandskrav Er krava REELLE KRAV?? Sitat fra N200: 6
R610 Drift og vedlikehold (2012) 7
R610 Drift og vedlikehold 8
Geometri tverrfall vegkanthøyde Ujevnheter Hull Vaskebrett Løs grus Støv Tilstandsparameter grusvegdekke (R610) 9
Tilstandskartlegging Hb R610 For hver tilstandskategori / parameter får parsellen en karakter (tilstandsgrad) på en skala fra 0 til 3, der 0 er «Ingen symptomer» og 3 er uakseptabel tilstand, «Kraftige symptomer». Omfang av tilstanden skal vurderes i meter eller prosent. Prosedyre for registreringer er vist i vedlegg 1 i Hb R610. (Svensk metode som er adoptert av oss.) 10
Ujevnheter tilstandsgrad 3 Store deler av vegbanen er ujevn pga slaghull og korrugeringer. Føreren må hele tiden være oppmerksom og endre og tilpasse kjørehastigheten etter forholdene. 11
Løs grus Tilstandsgrad 3 Løs grus over hele vegbanen og i strenger og ansamlinger langs vegkantene, innvirker på kjørekomfort og sikkerhet i stor grad. Tilstandsgrad 0 Løs grus forekommer ikke eller i svært liten grad på og langs vegbanen. 12
Støv Tilstandsgrad 3 Støvskyer opptrer langs store deler av vegen. Sikten er kraftig redusert. Omgivelsene er plaget i veldig stor grad. Tilstandsgrad 0 Trafikken virvler ikke opp støv fra vegbanen. Omgivelsene langs vegen er ikke utsatt for støv. 13
N200 Krav til materiale Krav til materialer for grusdekker er gitt i kap. 61. Øvrige krav til materialer i overbygningen skal være som for veg med bituminøst dekke, se kap. 52. I det øverste laget under grusdekket bør et velgradert materiale benyttes, slik at man har et fuktmagasinerende lag under dekket, se pkt 612.1. Vegfundament i tykkelse 40 cm eller mer, kan splittes i et bærelag og et forsterkningslag. Bærelaget bør da ha en tykkelse på min. 15 cm. og bestå av velgradert knust grus eller knust fjell, f.eks. i sorteringen 0/32. 14
N200 Materialkrav grusdekke Korngradering 15
Eksempel på Grensekurve, som vedlegg til kontrakt 16
N200 Materialkrav grusdekke Kvalitetskrav er angitt i fig. 610.2 I tillegg er her nevnt krav til: Micro-Deval 15 (referansemetoden) Evt. egen produksjonskontroll: Mølleverdi 19 17
N200 Materialkrav grusdekke 612.1 Fuktmagasinerende lag Over fjell, steinfylling eller bærelag uten tilfredsstillende innhold av finstoff (materiale mindre enn 0,063 mm) bør det under grusslitelaget legges et fuktmagasinerende lag som medvirker til å holde på fuktigheten i slitelaget. Dvs. bruk av 0-fraksjon må forutsettes 20
N200 Materialkrav grusdekke 614. Støvbindende midler Støvbindende midler bør benyttes for å hindre støving i tørt vær og for å bedre stabiliteten av grusdekket. 21
Vedlikehold av grusveger Drift og vedlikehold av grusdekker kan i hovedtrekk deles i følgende hovedoppgaver Høvling uten tilførsel av ny grus Oppgrusing inkl. høvling Støvdemping (salting, vanning etc.) Grøfterensk 22
Vedlikehold av grusveger Funksjonsspesifiserte oppgaver i dagens funksjonskontrakter her til lands er: Lapping av grusdekke Oppgrusing Høvling av grusdekke Støvbinding Vanning av grusdekke Fjerning av stein i og på vegbanen Avretting av telehiv og oppretting ved midlertidig avretting av telehiv Reparasjon av dekkeskader i og etter teleløsninga 23
For å få god jevnhet Vedlikeholdstiltak Høvling Krav til framkomst / kjørefart på veg Ved slaghull Tidspunkt for høvling Min 3x, men bør gjøres oftere og etter behov Vår (ved grusing) sommer høst (ved grusing) Vegteknologi Driftskurs april 2016 24
Vedlikeholdstiltak Grusing Varierer for ulike kontrakter I praksis blir bare 30% av veglengden oppgruset pr år, som tilsvarer full oppgrusing hvert 3. år 1-2x pr år tilrås Mengde grus pr år i praksis: 20-150 m3 pr km Gruskvalitet Knust fjell Knust grus Finstoffinnhold/Humus/Glimmer Kornkurve, evt. med Dmaks Materialstyrke 25
Vedlikeholdstiltak Støvbinding Kan være aktuelt, særlig ved bruk av knust fjell og finstoffattig grus (med lite bindingsevne) Ulike produkt «Dustex» CaCl «Norsalt» 26
Vedlikeholdstiltak R610: 2.8 Avvannings- og dreneringssystem 27
Vedlikeholdstiltak Grøfterensk og oppgradering av grøfter «Løp» i grøfta Rensk stikkrenner Fjerne etterslep Fjerne snø i grøftene om våren NÅR? 28
Vedlikeholdstiltak Grusfylt grøft TS-tiltak!? 29
Vedlikehold av grusveger TILRÅDINGER Oppgrusing Minimum 2g årlig; vår, høst + event. supplering i sommersesong ved skader Minimum 100-250 m3 pr km avhengig av nedbør mm Høvling / Min 3-6g årlig; Før og under oppgrusing vår og høst I sommersesong, gjerne i samband med vedlh.grusing Takfall 3-5% viktig! Torvkanter må fjernes! Oppgradering av grøfter og stikkrenner høst og/eller vår Støvbinding i samband med vårgrusing / høvling Djupstabilisering med Dustex el lignende produkt, kan være aktuelt 31
Vedlikehold av grusveger UTFORDRINGER Oppgradering av status / oppvurdering av grusvegnettets betydning! Avsetting av tilstrekkelige midler til vedlikehold NB! Kvalitetssikring av leveranser Identifiser effektive metoder / systematiske tiltak og innfør disse i driftsrutinene Lag gode vedlikeholdsplaner Vekt på rett timing for vedlikeholdstiltak!! (grunnleggende) Hovedsakelig forebyggende tiltak /planlagte og rettidige aktiviteter Gode vedlikeholdsrutiner vil redusere tilstandsstyrte tiltak og brannslukking! 32