Opprustningsbehov dagens bygningsmasse

Helse Nordmøre og Romsdal HF Samla Plan Opprustningsbehov dagens bygningsmasse Oppdragsgiver: Helse Nordmøre og Romsdal HF Formell oppdragstittel: Rammeavtale - Tilleggsutredning Samla Plan 03 Oppdragsnummer: 100021 Rapportdato: 01.06.03 Versjonsnr.: 1 Prosjektansvarlig hos o.giver: Prosjektansvarlig hos Medivi: Saksbehandler hos Medivi: Kontrollør hos Medivi: Eiliv Kolsrud Berdal Inge Fottland Thorleif Eriksen Inge Fottland Nøkkelord (søkeord): Funksjonell egnethetsvirdering, teknisk tilstandsvurdering Signaturer: (Saksbehandler) (Utført kontroll) (Prosjektansvarlig Medivi) Fra visjon til brukerorienterte helse- og sosialtjenester

Sammendrag I denne rapporten vurderes nødvendige tiltak ut fra dagens funksjonelle og tekniske tilstand ved sykehusene i Molde og Kristiansund, dersom bygningsmassen skal fungere i 10-15 år til og dagens krav til standard legges til grunn. Mandatet og arbeidsformen er nærmere beskrevet i kapittel 1 og 2. I kapittel 3 er det gjennomført en funksjonell og en teknisk statusvurdering. Den funksjonelle statusvurderingen viser at sykehuset i Molde (Lundavang) i dag er svært trangt og derfor tungdrevet. Det har til dels primitive tekniske anlegg. Dersom sykehuset skal fungere tilfredsstillende i framtiden må det foretas en utbygging og ombygging som løfter anlegget opp til et nivå som tilfredsstiller dagens krav til sykehusbygg. Sykehuset i Kristiansund har en betydelig høyere standard på de fleste områder og krever kun enkelte ombygginger for å fungere tilfredsstillende også i framtiden. Selv om det blir vedtatt å bygge et nytt, felles sykehusbygg for Nordmøre og Romsdal HF, må det foretas en utbygging og ombygging i Molde for å tilfredsstille kravene i den perioden det tar å ferdigstille et nytt sykehus. Også for sykehuset i Kristiansund anbefales da enkelte ombygginger. Denne rapporten tar først og fremst utgangspunkt i et slikt scenarium, men de vurderinger som framkommer tar også hensyn til at ut- og ombygde sykehusanlegg i Molde og Kristiansund kan bli den endelige løsningen i overskuelig framtid for Nordmøre og Romsdal HF. Det kan da være aktuelt med ytterligere utbygginger på et senere tidspunkt ut over det som foreslås her. I Molde finnes det tomteressurser til dette. I Kristiansund finnes påbyggingsmuligheter. Det blir pekt på at de fleste sengepostene ikke har den nødvendige standard for å kunne tilfredsstille verken elementære pasienthensyn eller personalets arbeidsforhold. Også akuttmottak og en del områder for poliklinisk virksomhet og dagbehandling for øvrig har vanskelige forhold. Dette gjelder først og fremst sykehuset i Molde, i langt mindre grad sykehuset i Kristiansund. Heller ikke intern trafikk og transport er tilfredsstillende løst i Molde. Det er en uheldig sammenblanding av pasienttransport og annen trafikk både i korridorer og i den felles vertikale trafikksøylen, der heisbatteriet med to sengeheiser representerer en flaskehals som har betydning for pasientsikkerheten. I Kristiansund er trafikk- og transportforholdene tilrettelagt på en rasjonell måte. Den tekniske statusvurderingen baseres på en tilstandskartlegging foretatt av arbeidsgruppe for FDVU, som er nedsatt av Samla Plan-prosjektet. Det er avdekket betydelige vedlikeholdsetterslep som krevet investeringer i opprustning av tekniske anlegg ut fra en rent teknisk tilstandsvurdering ved begge sykehusene. Samtidig er det klarlagt at mangelfull standard, spesielt på ventilasjons- og sanitæranlegg ved Lundavang, krever opprustning ut fra en ren funksjonsvurdering. Manglene er omregnet til areal som må opprustes for hver bygningsdel ved de to sykehusene (Hjelset er foreløpig holdt utenfor). Med utgangspunkt i en metode som ble utviklet i forbindelse med Sykehusreformen splittes kostnaden for nybygg på de enkelte bygningsdeler, slik at investeringsbehovene kan beregnes. I kapittel 4 vurderes utbyggings- og ombyggingsbehov ut fra den funksjonelle status, og investeringsbehov som fremkommer av dette samt av tekniske opprustnings- og oppussingsbehov, kalkuleres. 2

Utbyggings- og adkomstmuligheter for de to sykehusene er analysert. Dette gjelder først og fremst sykehuset i Molde. I Kristiansund er det verken behov eller tomtemuligheter for noen ytterligere utbygging. Det er heller ikke grunn til å endre eksisterende adkomster. I Molde foreslås det å bygge en nytt bygg vest for, og i tilslutning til, det eksisterende hovedbølet. Løsningen krever en ny hovedadkomst. Det foreslås å legge denne fra Bjørnstjerne Bjørnsons vei med hovedvestibyle i sokkeletasjen i nybygget, mens den nåværende hovedadkomsten blir adkomst til akuttmottaket. Dette gir mulighet for differensierte trafikk- og transportlinjer. I Kristiansund foreligger det en innebygd mulig reserve gjennom ombygging/tilbakeføring av administrasjonskontorene til sengerom. Det kan eventuelt også bli aktuelt med en senere påbygging på taket av paviljongen og på taket av vestblokkens midtparti. Begge steder er det tilrettelagt for dette. Dette representerer også en reserve som det imidlertid ikke er nødvendig å benytte seg av nå. Det anbefales at nybygget i Molde i hovedsak bør inneholde sengeområder og ny hovedvestibyle. Det foreslås videre å utvide akuttmottaket med det areal som i dag benyttes til hovedvestibyle med tilliggende funksjoner. Ved å frigjøre de arealer som i dag benyttes til sengeposter, kan disse uten omfattende ombygginger benyttes til utvidete arealer for poliklinisk virksomhet og annen dagbehandling, samt kontorer for den medisinske virksomheten. Ved å legge ny hovedvestibyle i plan med nåværende sokkeletasje, kan denne ved en forholdsvis enkel ombygging benyttes til horisontal hovedfordeling av trafikk og transport med påkopling til nye og eksisterende vertikale trafikksøyler. Forstyrrende gjennomgangstrafikk i overliggende etasjer vil derved bli redusert. Det gis også vurderinger om utformingen av det samlede anlegg med sikte på å bevare de formale kvaliteter som dagens sykehusbygg har, samt noen betraktninger om utbyggingsetapper og eventuell videre utvikling av anlegget. Det arbeides med spørsmålet om eksternalisering av kjøkkenvirksomheten ved de to sykehusene. I Kristiansund vil et sentralt beliggende område som i dag benyttes til kjøkken i så fall kunne frigis til medisinsk virksomhet. Dette åpner for enkelte rokkeringer innenfor den nåværende bygningsmassen, som vil gi et enda mer funksjonelt sykehus. Investeringsbehovene for den somatiske delen av anlegget på Lundavang er beregnet til ca kr 860 millioner. I tillegg er det kalkulert med ca kr 20 millioner for psykiatridelen, men dette knytter det seg større usikkerhet til fordi det ikke har vært arbeidet med konkret løsning for psykiatrien. Ved Kristiansund er behovet tilsvarende beregnet til ca kr 145 millioner for hovedbygget. I tillegg kommer psykiatrien som også her er kalkulert til drøyt kr 20 millioner. Det er her et konkret prosjekt under utvikling under Psykiatriplanen, med godkjent forprosjekt med budsjett på ca kr 20 millioner. 3

Innhold SAMMENDRAG... 2 1. MANDAT OG ARBEIDSFORM... 5 2. TILNÆRMING... 6 3. EVALUERING AV TILSTAND TIL DAGENS BYGNINGSMASSE... 7 3.1. Funksjonell statusvurdering... 7 3.1.1. MOLDE SYKEHUS...7 3.1.2 KRISTIANSUND SYKEHUS...12 3.2. Teknisk tilstandsvurdering... 13 3.2.1 ARBEIDSGRUPPENS TILSTANDSVURDERINGER...13 3.2.2. DRØFTING AV FDVU-GRUPPENS VURDERINGER AV TEKNISK TILSTAND...14 3.2.3. BEHOV FOR YTTERLIGERE TEKNISKE TILSTANDSVURDERINGER...17 3.2.4. DETALJERT ANALYSE AV BYGNINGSDELENES TILSTAND UTFØRT AV ARBEIDSGRUPPE FDVU...19 3.2.5 BEREGNING AV INVESTERINGSBEHOV DAGENS SITUASJON UTEN TILPASNINGER FOR FUNKSJONELLE FORHOLD...21 4. ANBEFALTE TILTAK BEGRUNNET I FUNKSJONELLE FORHOLD OG TEKNISK TILSTAND... 25 4.1. Tiltak for å bedre funksjonelle forhold... 25 4.1.1. UTBYGGINGSRETNINGER OG ADKOMSTMULIGHETER...25 4.1.2. UTBYGGINGSSTRATEGI...27 4.2. Oppgradering av bygningsdeler som konsekvens av funksjonelle forhold og teknisk tilstand... 32 4.2.1. LUNDAVANG...32 4.2.2. KRISTIANSUND...34 VEDLEGG... 35 4

1. Mandat og arbeidsform Oppdraget går ut på å vurdere eksisterende bygningsmasse ved sykehusene i Helse Nordmøre og Romsdal HF, for å klarlegge hvilke opprustningsbehov som må oppfylles for at sykehusene skal kunne drives videre i 10-15 år. Arbeidet med rapporten har løpt parallelt med Medivis oppdrag vedr. vurdering av forhold knyttet til den overordnede sykehusstrukturen i Helse Nordmøre og Romsdal. Det har vært løpende kontakt mellom prosjektene, men fremdriften har ikke gjort det mulig å innpasse konklusjoner fra det overordnede prosjektet i denne rapporten. Anbefalingene i foreliggende rapport må derfor betraktes som en "0-linje" som gir konsekvensene av fortsatt drift i dagens bygningsmasse med samme funksjonsfordeling og sengetall som i dag. Oversikt over bygningsmassens tekniske og funksjonelle tilstand var forutsatt fremskaffet av Samla plans arbeidsgruppe for FDVU; Torleif Hjellset og Svein Ottesen. Informasjon vedrørende teknisk tilstand fremskaffet av arbeidsgruppe for FDVU er lagt til grunn for arbeidet med rapporten, mens informasjon vedr. funksjonell tilstand er supplert med befaringer av hovedbygningene ved Lundavang og i Kristiansund. Dagens tilstand er vurdert opp mot standardkrav som er normale for sykehusbygninger i dag, men anbefalingene forsøker samtidig å balansere konsekvenser mot at det som foreslås inngår i midlertidige løsninger og derfor må sikte mot hva som er godt nok i det perspektivet. Oppdragsgiver besluttet etter at arbeidet var igangsatt at bygningene ved Hjelset ikke skulle inngå i arbeidet i denne omgang. Arbeidet er på leverandørens side gjennomført av Thorleif Eriksen, Medivi AS og Finn Geiran fra Medivis underleverandør Hospitalitet AS. 5

2. Tilnærming Vårt arbeide tar utgangspunkt i tilstandsvurderinger utført av arbeidsgruppe FDVU, kfr. vedlegg 1. Tilstand er vurdert innenfor hovedområdene Teknisk, Innemiljø, Funksjonalitet og Dokumentasjon i hht. metode utviklet i forbindelse med Sykehusreformen, kfr. vedlegg 2. Oversikten i vedlegg 1 dannet grunnlaget for arbeidet, men tilstandstabellene slik de vises her er noe justert under vegs. Som vist i vedlegg 1 er eksisterende arealer for alle hovedområdene av arbeidsgruppe FDVU klassifisert i tilstandsgrader på registreringstidspunktet: Grønn (0): som nytt, eller i hht. dagens funksjonelle krav Grønn (1): inntil halv teknisk levetid, eller funksjonelt akseptabelt Gult (2): inntil full teknisk levetid, eller tvilsom funksjonell standard Rødt (3): over full teknisk levetid, eller uakseptabel funksjonell standard Med dette utgangspunktet er følgende tilnærming lagt til grunn for arbeidet: 1. Bygningenes funksjonelle egnethet forutsatt fortsatt medisinsk drift som i dag, men med endrede behov innenfor tidsrammen som gitt av HNR, og funksjonell tilstand som gitt av arbeidsgruppen, er vurdert. For dette arbeidet er det gjennomført befaringer av hovedbygningene på Lundavang og i Kristiansund. 2. Bygningsdelenes fortsatte tekniske funksjon innenfor en 15 års periode er vurdert på grunnlag av tilstandsvurderingen foretatt av arbeidsgruppe FDVU. Disse vurderingene baseres på en ren fremskriving av tilstand for delanleggene slik de nå er, men hensyntatt godkjente investeringer som kommer innenfor tidsrammen. 3. Arbeidet med pkt. 2 har vist behov for mer detaljert analyse av teknisk tilstand knyttet til bygningsdelene, og har medført et nytt innspill fra arbeidsgruppen for FDVU, kfr. vedlegg 3. Nye data er bearbeidet, og har gitt grunnlag for å foreslå nødvendige tiltak for å opprettholde akseptabel teknisk tilstand i 15 år, gitt samme funksjoner i arealene som i dag. 4. Analysen av funksjonell tilstand (pkt. 1) har gitt grunnlag for å foreslå bygningsmessige endringer for å opprettholde akseptable funksjonelle forhold i 15 år. 5. Beslutningene under pkt. 4 legges til grunn for justering av beregningene under pkt. 3. Eksempelvis vil en beslutning om å bygge en ny sengefløy medføre at arealer i eksisterende bebyggelse taes i bruk for andre funksjoner med reduserte krav til teknisk infrastruktur. Til gjengjeld må kostnader for nybygg inkluderes i beregningene. 6. I denne rapporten har det ikke vært mulig å innarbeide eventuelle endringer knyttet til ny funksjonsfordeling, innføring av pasienthotell, DMS, el.l. som hovedstrukturutredningen måtte lede til. Denne rapporten vil derfor måtte betraktes som en "0-linje" som konsekvenser av slike endringer kan beregnes ut fra og sammenlignes med. 6

3. Evaluering av tilstand til dagens bygningsmasse 3.1. Funksjonell statusvurdering De funksjonelle vurderinger under er gjort separat for de to sykehusene. Vurderingene ligger på et så vidt overordnet nivå at en eventuell funksjonsfordeling mellom dem neppe vil komme til å endre konklusjonene, med mindre oppgavefordelingen mellom sykehusene blir vesentlig endret. 3.1.1. Molde sykehus Sykehuset har ca 178 normerte og 15 tekniske senger. Hoveddelen av bygningsmassen på Lundavang sto ferdig i 1960 og har enkelte senere påbygginger som har foregått fram til 2002, da det ble installert MR i et nytt påbygg. Sykehuset bærer preg av 1950-årenes normer til norske sykehus både når det gjelder planløsninger, romstørrelser og etasjehøyder. Disse normer er ikke tilstrekkelige til å tilfredsstille dagens krav til sykehusbygg. Bruttoarealet for hovedbølet er ca 23 620 kvm. I tillegg kommer lokaler for psykiatri. Bygningsmessige forhold Bærende vegger er i betong og skillevegger er i mur. Bærende vegger i betong gjør ombygginger vanskelig. Disse bør i størst mulig grad søkes redusert. Enkelte områder i de undere etasjer har søylekonstruksjoner. Etasjehøyden er 3,2 m brutto. I underetasjene er etasjehøyden 3,4 og 3,6 m brutto. Dette er svært lavt i forhold til de tekniske krav, bl.a. til ventilasjon, som i dag stilles til sykehus. Bygningsbredden er 13,5 m brutto, med netto korridorbredde 2,5 m og netto romdybder på 5 m. Vindusakseavstand er 3,2 m i syd-, øst- og nordfløy og 3,6 m i vestfløy. Dette gir tilstrekkelige romdybder, men små rombredder for de fleste rom, spesielt i de tre fløyene med minst akseavstand. De tekniske anlegg er enkle. Ventilasjonen er gjennomgående dårlig (spalteventiler og kunstig avtrekk). Balansert ventilasjon finnes bare i de yngste deler av anlegget, i tilknytning til den nylig utbygde operasjonsavdelingen og MR-laboratoriet. Det elektriske forsyningsanlegget er relativt nytt, men med fordelingsnettet er av varierende alder og standard. Bygningsmassen har et vedlikehold som normalt for norske sykehus. Intern trafikk, transport og funksjonelle sammenhenger De fleste funksjoner ligger innefor hovedbølet. Unntaket er patologisk laboratorium, blodbank, apotek, enkelte mindre kontor- og lagerfunksjoner samt deler av psykiatrifunksjonene. Trafikkplanen i hovedbølet er korsformet og bygger på to likeverdige hovedkorridorer, den ene ligger på tvers av det markerte terrengfallet, den andre ligger langs terrengfallet. Hovedtrapp og heiser ligger i krysningspunktet. Planbildet varierer fra etasje til etasje, men det er forholdsvis lett å orientere seg for pasienter og pårørende, spesielt i de øvre etasjer. I de nedre etasjer er planbildet mer komplisert ved at både korridorsystemet er utvidet og mangel på dagslys gjør det vanskeligere å orientere seg. 7

Korridorsystem og heis-/trappehus er felles for alle typer transport og trafikk. Heiskjernen består av to sengeheiser og en personheis i aksekrysset. I tillegg finnes ytterligere en sengeheis og en personheis i vestfløyen. Det finnes ikke mulighet for trafikkseparering. Korridorene er smale og heiskapasiteten er svært liten. Heisene har ikke prioritering (overstyring) for pasienttransport. Dette er et hovedproblem som kan være kritisk ved hastetransporter, bl.a. fra akuttmottak til operasjonsavdeling. Også hastetransporter fra fødeavdeling til operasjonsavdeling kan være kritisk. Heisene belastes også med personaltrafikk til/fra garderober i 1. underetasje. Det ligger bitrapper som fungerer som interntrapper og rømningstrapper i alle fløyer. Personalets forbindelser etasjene i mellom er derfor tatt vare på. I tillegg til heisene nær hovedtrappen finnes en sengeheis og en personheis i vestfløyen, samt en vareheis i sydfløyen. Det er lang avstand og dårlig intern forbindelse mellom kjernefunksjonene akuttmottak, røntgenavdeling og operasjonsavdeling. Hastetransporter med kritisk dårlige pasienter må gå i åpne, publikumstilgjengelige og trange korridorer. Dette er meget uheldig både av hensyn til akuttpasientens sikkerhet og av hensyn til pårørende og besøkende for øvrig. Lokalisering av de enkelte avdelinger er nærmere gjennomgått nedenfor. Mangel på trafikkseparering er delvis avhjulpet ved de mange utvendige adkomstene fordelt over flere plan. Dette bidrar til å skille pasienttrafikk fra den øvrige trafikk og konsentrere økonomitrafikken til egne etasjer, men medfører til dels kompliserte adkomstforhold for pasienter og besøkende. Dette forhold utgjør også en sikkerhetsrisiko. De enkelte avdelinger Hovedinntrykket er at sykehuset er trangt, både når det gjelder de enkelte rom og avdelingene som helheter. Dette gjelder så vel kliniske funksjoner som medisinske og ikke-medisinske støttefunksjoner. Det er lite plass i trafikksystemet til å fange opp og gi pusterom til de pasienter, pårørende og personale som ferdes der. Det er generell mangel på våtrom og lite birom/lagre over hele sykehuset. Arealknappheten framgår av nedenstående tabell som viser dagens nettoareal sammenholdt med ønsket areal iht. Hovedfunksjonsprogram utarbeidet i 2001. Funksjonsområde HFP 2001 Dagens Diff. Barneenhet 520 86 434 Kirurgiske fagområder 2650 2141 505 Gastrolab 295 0 295 Medisin 985 965 20 Kreftpoliklinikk 360 0 360 Føde/barselavdeling 730 573 157 Nevrologi 725 425 300 Anestesi 1230 606 624 Operasjon 1110 934 176 Sterilsentral 225 104 121 Akuttmottak, AMK, legevakt m.m. 970 599 371 Billeddiagnostikk 1340 1395-55 Laboratorier 2005 2085-80 Fysio, ergo, rehab, hab, proteseteknikk, prest 1885 517 1368 Annen service 6045 6247-202 Apotek 470 0 470 Sengeposter 5055 3514 1541 Sum 26600 20191 6413 Tabell 3.1.1. Oversikt over nettoareal, inndelt i samsvar med hovedfunksjonsprogrammet. 8

Tabellen over vil sannsynligvis ikke kunne legges til grunn i sin helhet for et utvidet sykehus på Lundavang, men den illustrerer det store behov for en utvidelse som det er for de fleste hovedfunksjoner. Noen av arealbehovene skyldes nye oppgaver (deler av barneenhet, gastrolab og kreftomsorg, apotek), men det alt vesentlige av de påviste arealbehov skyldes økt virksomhet innen eksisterende funksjoner og økte krav til arealer for denne virksomheten. Nedenfor følger en overordnet betraktning om funksjonelle forhold ved viktige funksjonsområder og deres beliggenhet i forhold til hverandre. Det vil framgå at ikke alle funksjoner har kritisk dårlige forhold, men viktige funksjoner med stor betydning for befolkningens oppfatning av sykehuset, som sengeposter og akuttmottak, til dels også poliklinikker, har en langt lavere standard enn det som er vanlig i dag. Sengeposter Sengepostene ligger på plan 2, 3, 4 og 5. Disse er alle løst med enkeltkorridor og har en standard som var vanlig i 1950-årene, bl.a. med ett felles bad per post og toaletter med adgang fra korridor. Arealet per seng er oppgitt til 16 kvm netto. I en post for 25 pasienter (nevrologi-øye i 5. etasje) er det 12-16 senger i fire-sengsrom, 6 senger i to-sengsrom og 3 senger en-sengsrom/ isolater. Standarden på isolatene tilfredsstiller ikke de krav som i dag stilles iht. (ennå ikke) godkjente retningslinjer. Krav om fullverdige isolater vil komme. De øvrige sengeposter skiller seg ikke vesentlig ut fra sengeposten i 5. etasje. Den standarden for sengeposter fra 1950-årene som fremdeles finnes ved Molde sykehus, er i dag forlatt på de fleste norske sykehus. Postene er tungdrevne, og med stor infeksjonsfare på grunn av mange flersengsrom og få bad og toaletter samt isolater. Også støtterom, lagre og personalrom er for små eller mangler. Netto korridorbredde 2, 5 meter og rombredde 3,1 m gjør det svært vanskelig, til dels farefullt å manøvrere senger. Dette gjelder særlig senger påmontert mye utstyr. For liten avstand rundt sengene i flersengsrommene gir for lite manøvreringsareal for personalet ved løfting av pasienter. Bad/toaletter er ikke tilpasset rullestol. Disse forhold kan påføre personalet store belastningsskader. Sengepostene ved Molde sykehus bør erstattes av større, mer fleksible sengeområder med et overveiende antall senger i en-sengsrom (av hensyn til smittefare) og for øvrig to-sengsrom. Hvert rom må ha en størrelse som tilfredsstiller de retningslinjer som veiledningen Arbeidsmiljø i helseinstitusjoner gir. Videre bør hvert sengerom ha eget bad/toalett med adgang fra sengerommet og med en størrelse som gjør dem tilgjengelige for rullestolbrukere. Hvordan sengeområdene organiseres (som sengetun eller som tradisjonelle poster) bør diskuteres i sykehuset. Med nødvendige støtterom, lagerrom og personalrom, bør nettoareal per seng være på rundt 28 kvm. Dersom en arealramme på min. 28 kvm. ikke lar seg gjennomføre av økonomiske grunner, bør det gjennomføres en prioritetsdiskusjon om eget bad og toalett til hvert enkelt rom vs. 1 sengsrom, der hensyn til hygiene og pasienthensyn er de viktigste kriterier. Akuttmottak Akuttmottaket ligger i 1. etasje, nær hovedinngang, men skjermet fra denne og med overdekket adkomst fra nord. Akuttmottaket har kontakt med ekspedisjon og informasjonssentral i hovedadkomstområdet og med ekspedisjon og venteområdet for poliklinikkene. Manøvreringsforholdene for bårer er vanskelige. Det finnes et undersøkelsesrom og en skiftestue øremerket for akuttfunksjoner. Det er tilgang til ytterligere to undersøkelsesrom i samme område. 9

Hovedvestibylen er forberedt for benyttelse som oppstillingsplass for bårer/senger ved katastrofer. Sykehuset har ikke egen observasjonspost i tilknytning til akuttmottaket. Transport av pasienter fra akuttmottaket til operasjonsstuene i 3. etasje går via almen tilgjengelig heis i sykehusets trafikale knutepunkt og må krysse generelle trafikkarealer. Trafikk til røntgenavdeling i 1. etasje må også gå via det samme knutepunktet i allment tilgjengelige trafikkarealer. Generelt kan sies at forholdene for å løse større akutte situasjoner ikke er tilfredsstillende ved Molde sykehus. Røntgenavdeling Det framgår av Hovedfunksjonsprogrammet fra 2001 at røntgenavdelingen er uoversiktlig og vanskelig å drive. Røntgenavdelingen har vært en flaskehals, men har i 2002 fått installert MR i arealene over patologisk laboratorium, i direkte kontakt med den øvrige røntgenavdeling. Dette har gitt en stor kapasitetsøkning. Man er dessuten i ferd med å innføre PACS. Dette vil ytterligere forbedre forholdene ved avdelingen. Ytterligere ekspansjonsmuligheter finnes i nærliggende lokaler dersom nåværende funksjon (serologisk laboratorium) gis plass nærmere moderavdelingen mikrobiologi. Operasjonsavdeling Operasjonsavdelingen er nylig utvidet og har totalt 12 operasjonsstuer inklusive dag- og tannkirurgi. En stue er forbeholdt cystoskopier. Avdelingen har tilknyttet sterilsentral. Det er gjennomført trafikkdifferensiering for den nyeste delen. Bytte fra seng til båre foregår i egen sluse. Den største stuen er på ca 43 kvm. De øvrige stuer er på 28-33 kvm netto. Dette begrenser operasjonsvirksomheten ved at det er vanskelig å gjennomføre operasjoner som krever mye utstyr. Det er direkte kontakt til intensiv og oppvåkning. Pasienter med dagkirurgiske inngrep fraktes til oppvåkningsrom i sokkeletasjen. Det finnes en egen seksjon for tannkirurgi. Denne og ØNH har egen inngang, men er ellers tilsluttet operasjonsavdelingen. Fødeavdeling Fødeavdelingen ligger i 4. etasje i nordfløyen. Barselposten har dessuten to sengerom i sydfløyen som ellers er forbeholdt gynekologisk post. Transport ved hastefødsler (keisersnitt) må foregå via heis til 3. etasje. Medisinsk intensiv/hjerteovervåkning Denne funksjonen ligger i 2. etasje sammen med hjertemedisinsk post. Transport fra akuttinngang, ofte med mye utstyr påmontert seng, må gå via trange, publikumstilgjengelige korridorer og heiser. Poliklinikker Poliklinikkene ligger i hovedsak i 1. etasje og i 2. etasje. ØNH-poliklinikken ligger i 3. etasje og nevrologisk poliklinikk i 5. etasje sammen med nevrologisk sengepost. Plasseringene gir korte trafikklinjer for de fleste pasientgruppene. Vestibylen i 1. etasje fungerer som venteområde i tillegg til de mindre venteområdene som finnes i tilknytning til hver enkelt poliklinikk. Arealene er gjennomgående trange og begrenser kapasiteten på virksomheten. Dette gjelder spesielt kirurgisk poliklinikk og medisinsk poliklinikk. Manglene gjelder både klinisk areal og publikumsfasiliteter. Laboratorier Klinisk kjemisk laboratorium med isotoplaboratorium og prøvemottaket ligger i 2. etasje, over hovedvestibylen. Mikrobiologisk laboratorium ligger i 1. underetasje og har eget prøvemottak, mens serologisk seksjon ligger i 1. etasje med komplisert forbindelse til moderenheten. 10

Patologisk laboratorium ligger i sokkeletasjen med utvendig adkomst. Blodbanken ligger i egen, midlertidig bygning med innendørs forbindelse til sykehuset. Klinisk kjemisk laboratorium er hensiktsmessig plassert i forhold til publikumsadkomst og operasjonsavdeling. De øvrige laboratorier ligger mindre tilgjengelig for publikum og den spredte lokalisering vanskeliggjør faglig samarbeid. Det siste gjelder spesielt internt i mikrobiologisk avdeling. Medisinsk teknikk Medisinsk teknikk ligger i sokkeletasjen, med lang avstand til de viktigste funksjoner som skal betjenes; operasjonsavdeling, intensiv og røntgen. Dette kan løses ved satelittverksteder. Sengesentral Sengesentralen ligger i 1. underetasje. Arealene er mørke og tilfredsstiller ikke krav fra arbeidstilsynet. All transport av tomme senger må gå via det sentrale heisbatteriet og belaster dette. Det bør vurderes om vask av senger i framtiden skal foregå på sengerommene. Dette forenkler transportproblemene betraktelig, men kan ikke gjennomføres i dag fordi sengerommene er for trange til at vask av seng kan foregå samtidig med at det ligger en pasient i nabosengen. Sentrallager Sentrallageret ligger utenfor hovedbølet sammen med deler av driftsavdelingens lokaler. Dette gir lange transporter, men ny plassering i hovedbølet bør likevel ikke ha høy prioritet ved en eventuell ny utbyggingsløsning. Kjøkken Kjøkkenet ligger i sokkeletasjen. Det er basert på brettservering og sentraloppvask. Det framgår av Hovedfunksjonsprogrammet at kjøkkenet er uoversiktlig og vanskelig å drive og har dessuten tekniske svakheter. Ombygginger er nødvendig. Alternativt kan man tenke seg hovedkjøkkenets funksjon tatt ut av bygningsanlegget på Lundavang og tjenestene kjøpt fra eksternt kjøkken. Egen utredning om felles løsninger for Lundavang, Hjelset og/eller Kristiansund pågår. Kjøkkenet ligger i en svært sentral og attraktiv del av bygningsmassen. Arealet vil derfor være nyttig for flere formål, men dersom kjøkkenet legges utenfor hovedbølet, krever produksjonen større kjøkkener enn det som i dag finnes i sengeområdene. Bibliotek og møterom Sykehuset har i dag et perifert (i forhold til hovedvestibyle) beliggende informasjonssenter og kombinert pasient- og fagbibliotek i sokkeletasjen. Bibliotekarealet er lite. Studieplasser og møterom mangler. Til biblioteket er tilknyttet et stort møterom (festsalen, som har en storslagen utsikt). Personalgarderober Ligger i tilfluktsromsarealene. Dette er en vanlig løsning og må fortsatt kunne aksepteres. Arealene er imidlertid svært trange og må utvides. Vestibyleområde med pasientservice. Vestibyleområdet ligger lett tilgjengelig fra sykehusets hovedadkomst, men er mørkt og trangt. Det benyttes som felles venteområde som supplement til de små venteområdene i poliklinikkene. Vestibylen benyttes også som venteområde for prøvetaking og billeddiagnostikk. Tilstrekkelige store og behagelige venteområder i tilknytning til all form for dagbehandling er et viktig hensyn for pasienter og pårørende som ikke er godt nok ivaretatt. 11

3.1.2 Kristiansund sykehus Sykehuset har 108 normerte og 15 tekniske senger. Den eldste og minste delen av bygningsmassen er fra 1950-årene, men sykehuset fikk en betydelig utvidelse i 1986. Da ble samtidig den eldste delen opprustet. Sykehuset har en varierende standard når det gjelder planløsninger, romstørrelser og etasjehøyder. Ved disponering av arealene har man ved utbyggingen i 1986 søkt å minimalisere ulempene ved den lavere standarden i den eldste delen av anlegget ved at hoveddelen av de tunge medisinske funksjonene er lagt til det nyeste bygget. Bygningsmessige forhold Både eldre og yngre del har bygningskonstruksjoner typiske for de epoker de ble bygget i. Bærende konstruksjoner og etasjeskillere er av betong. Den eldste delen har murte skillevegger, mens den nyere delen har platekledde stenderversvegger. I den eldste delen er brutto etasjehøyde 3,2 m og i den nyeste delen 3,5 m. Spesielt i den eldste delen er høyden lavere enn hva som i dag er ønskelig for et hensiktsmessig ventilasjonsteknisk anlegg og andre tekniske installasjoner. Bygningsmassen er i god bygningsteknisk stand. Intern trafikk, transport og funksjonelle sammenhenger Sykehuset ligger i et skrånende terreng med muligheter for adkomster på flere plan. Dette har gjort det mulig å etablere differensierte adkomster. Hovedadkomst skjer fra nordvest med tilkomst fra Herman Døhlens vei. Den ligger på plan 1 med en oversiktlig vestibyle tilknyttet et korridorsystem med to sett av strategisk godt plasserte heisbatterier, hver med to heiser, i henholdsvis den eldste og den yngste delen. I tillegg finnes en separat heis i vestblokken. Bortsett fra en av heisene i den eldste delen er alle heiser tilpasset sengetransport. Akuttmottaket har egen inngang på plan 0 med tilkomst fra Herman Døhlens vei. ØNH-, gyn.- og kreftpoliklinikker samt apotek har utvendig hovedadkomst med egne ventearealer på dette plan eller planet under, men kan også nås fra hovedvestibylen. Medisinske og kirurgiske poliklinikker nås fra vestibylen, som også fungerer som venteområde for disse klinikkene. Økonomiadkomst skjer fra sørøst med tilkomst fra Storgata, på plan 1. Den større etasjehøyden i den nyeste delen av sykehuset har ført til ramper i hele korridorens bredde i overgangen mellom ny og gammel bebyggelse. Høydeforskjellen fører til visse ulemper ved transport av senger i plan 2 og plan 3, men nivåforskjellene er ikke større enn at disse ulempene kan aksepteres. Bortsett fra dette er interntrafikken oversiktlig og godt organisert. De enkelte hovedfunksjoner har en hensiktsmessig innbyrdes plassering, og fornuftig plasserte heiser og trapper gjør trafikk og transport mellom etasjene ukomplisert. De enkelte avdelinger Hovedinntrykket er at sykehuset er velfungerende både når det gjelder de enkelte rom og avdelinger som helhet. Nedenfor gjennomgås kun de avdelinger/ enheter der det under befaringen ble avdekket funksjonelle svakheter av en viss størrelse. Sengeposter Posten i østblokk på plan 2 har en standard typisk for en 1950-tallspost med de svakheter som er beskrevet for tilsvarende poster i sykehuset i Molde. Posten har offisielt 21 ortopediske senger, men blir ofte fylt opp til 28 senger, ved at bl.a. to-sengsrom blir benyttet som tre-sengsrom (slik de opprinnelig var tenkt benyttet). Sykehuset anser dette som en bedre løsning enn at man har korridorpasienter, selv om forholdene for pasienter og pleiere da blir svært vanskelige med trange 12

forhold rundt den enkelte seng. I tillegg kommer at få sengerom har direkte adgang til toalett og bad. Det er også bad og toaletter, som alle nås fra korridoren. Dette kan føre til hygieniske problemer. Også få og små støtterom samt rom for personalet gir vanskelige arbeidsforhold. Postene i vestblokken på plan 1 og plan 3 har en god standard sammenliknet med de fleste av dagens norske sykehus, med større romslighet rundt sengene og med nærliggende toaletter og bad til hvert enkelt rom. Også arbeidsforholdene for personalet er her betydelig bedre med mulighet for teamorganisering. Postene mangler tilfredsstillende isolater. Operasjonsavdeling Operasjonsavdelingen ligger i vestblokken på plan 2 og har i dag 9 stuer inklusive en skopistue. Det er ønskelig å slå sammen to av de minste stuene til en større. Ellers fungerer operasjonsavdelingen godt. Tekniske senger/intensiv Rom for postoperativsenger og intensivsenger ligger i midtblokk vest, plan 2. Lokaliseringen er god, men rommene er trange. Senger må flyttes på ved ut- og inntransport av innenforliggende naboseng. Antall senger representerer dessuten til tider en flaskehals. Det er ønskelig med en utvidelse. Kirurgisk poliklinikk Kirurgisk poliklinikk ligger i midtblokk vest, plan 0. Lokaliseringen er akseptabel, med grei adkomst fra hovedvestibyle, men enheten har for liten kapasitet og bør utvides, eventuelt ved flytting. Akuttmottak Akuttmottaket tar imot både akuttpasienter og elektive pasienter som henvender seg her før de blir ledet til sengepostene. Akuttmottaket har en hensiktsmessig beliggenhet og gode behandlingsrom. Det er ønskelig med en mindre ombygging av ekspedisjonslokalene og sengeventearealet ved at arealet til to nåværende rus-senger skal omdisponeres. Det er ikke vurdert å legge observasjonssenger i tilknytning til akuttmottaket. Disse kunne eventuelt ha en silingsfunksjon som kan minske presset på de normerte sengene. Helikopterlandingsplassen ligger sør for sykehuset med direkte gangbro inn til en sengepost. 3.2. Teknisk tilstandsvurdering 3.2.1 Arbeidsgruppens tilstandsvurderinger Arbeidsgruppe FDVU har gjennomført en tilstandsvurdering av bygningsmassen ved Lundavang, Hjelset og Kristiansund, kfr. vedlegg 1. Arbeidet er basert på vurderinger gjort i forbindelse med Statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten (Sykehusreformen), og gir et øyeblikksbilde pr årsskiftet 2001-2002. Oppsummert er arbeidsgruppens konklusjon som vist i tabell 3.2.1.1. Fargekoder som er lagt til grunn er beskrevet under kapittel 2. 13

Teknisk Innemiljø Funksjonalit et Dokumentasjon Bygning Ventilasjon Varme/sanitær Elkraftinstallasjoner Tele- og automatisering Andre installasjoner inkl. heis Renhold Luftkvalitet Estetikk Planløsning Fleksibilitet Driftsvennelighet Brann Bygning Ventilasjon Varme/sanitær Elkraftinstallasjoner Tele- og automatisering Andre installa-sjoner inkl. heis 2 3 3 3 3 1 2 3 2 3 3 2 1 2 2 2 2 2 1 Lundavang 2 3 2 2 2 2 2 3 2 2 2 2 0 2 3 2 2 2 2 Hjelset 1 2 2 2 2 2 1 2 1 1 2 1 0 2 2 2 2 2 2 Kr.sund Tabell 3.2.1.1: Arbeidsgruppens sammenfatning av tilstandsvurderingene, kfr. vedlegg 1. En finere oppdeling av arealene i de respektive bygningskompleksene er vist i vedlegg 1. En overordnet vurdering av teknisk tilstand må ta utgangspunkt i den tekniske levetiden til bygningsdelene. Tekniske levetider er i hht. metodebeskrivelsen utarbeidet i forbindelse med Sykehusreformen forutsatt som vist i tabell 3.2.1.2. I en egen kolonne i tabellen er det også angitt variasjonsområde for teknisk levetid som anbefalt ovenfor Helsedepartementet i tilleggsutredning av 05.03. 2003: Bygningsdel Teknisk levetid I hht. Sykehusreformen Bygning 60 år 60 år Ventilasjon 20 år 15 25 år Varme/ Sanitær 20 år 15 25 år Elkraft-installasjoner 20 år 15 25 år Tele- og automatisering 10 år 5 15 år Andre installasjoner inklusive heis 20 år 15 25 år Tabell 3.2.1.2: Levetider for bygningsdeler i sykehusbygninger Teknisk levetid Anbefalt variasjonsområde 3.2.2. Drøfting av FDVU-gruppens vurderinger av teknisk tilstand (vedlegg 1) Dagens situasjon Arbeidsgruppens klassifisering av sykehusene i tabell 3.2.1.1 mht. bygningsdelenes tekniske tilstand kan ut fra fargekodene oppsummeres som følger: Bygningene på Lundavang og Hjelset har behov for fasadeoppgradering og utskifting av vinduer, mens bygningene i Kristiansund er brukbare slik de er, eventuelt med kun mindre skader. Eksempelvis kan bygningene fra 1956 ha behov for fasadeoppgradering/skifte av vinduer. På Lundavang har alle de installasjonstekninske bygningsdelene med unntak av heis m.m. (andre installasjoner) dårlig tilstand spesielt kritisk er situasjonen for ventilasjons- og varme- /sanitæranlegg der det er behov for utskifting eller omfattende forbedring. Det er dessuten registrert mange klager på luftkvaliteten, og innemiljøet er generelt tvilsomt. Funksjonaliteten er uakseptabel både mht. planløsning og fleksibilitet, tvilsom vedr. driftsvennlighet, mens brannforhold er godt ivaretatt. Generelt bemerkes at sammenstillingen i tabell 3.2.1.1 blir noe 14

grov det kommer eksempelvis ikke frem at de siste byggetrinnene fra 1995, påbygg på verkstedet og MR-bygget, er bra. På Hjelset trengs det omfattende tiltak vedr. ventilasjon og varme/sanitær, både ut fra teknisk tilstand og innemiljø. Øvrige installasjonstekniske bygningsdeler er tvilsomme. Sykehuset i Kristiansund ble nyoppusset i 1986. Alle de installasjonstekniske bygningsdelene faller likevel inn under kategorien tvilsom. Det sentrale poenget er med dette utgangspunktet å gjøre en vurdering av hva som skal til for at bygningene med sin tekniske infrastruktur kan fungere i minst 15 år til. Vurdering av opprustningsbehov innenfor et 15 års perspektiv vurdert ut fra tilstandsregistrering i vedlegg 1 og ren levetidsbetraktning Følgende overordnede betraktninger kan gjøres vedr. teknisk tilstand som funksjon av levetid: Grønn fargekode (0): Grønn fargekode (1): Gul fargekode (2): Rød fargekode (3): Vil med normalt vedlikehold fortsatt fungere bra innenfor tidsperspektivet. Inntil halv levetid pr 01.01. 2002. Bygninger (60 års levetid), VVS-, elkraft- og andre anlegg med 20 års teknisk levetid vil med normalt vedlikehold fortsatt fungere innenfor tidsperspektivet, men vil da være modne for utskifting. Tele- og automatiseringsanlegg med 10 år teknisk levetid har minimum 5 år igjen av levetiden, og må mao. påregnes utskiftet innenfor tidsperspektivet. Inntil full levetid pr 01.01. 2002, og med en del feil og mangler. Alle bygningsdeler med denne tilstandsgrad må vurderes utskiftet eller gjennomgå omfattende utbedringer innenfor tidsperspektivet. Eldre enn levetiden eller med behov for utskifting/omfattende utbedringer pr. 01.01. 2002. En slik grov og overordnet tilnærming indikerer at alle bygningsdeler med gul og rød fargekode i vedlegg 1 må skiftes ut eller gjennomgå omfattende utbedringer i løpet av tidsperspektivet på 10-15 år. Dette medfører behov for utskifting eller omfattende utbedring vurdert ned på funksjonsområdenivå som vist i tabell 3.2.2.1, 2 og 3. Lundavang, Hovedbygg Bygningsdeler Funksjonsområde Kommentar Nettoareal (m2) 1. Barneenhet 86 2. Kirurgi Utbedres 1.188 Avd. 4. etg., ØNH og tann/kjeve er OK 4. Medisin Poliklinikk 965 6. Føde-/barsel 573 7. Nevrologi Poliklinikk 425 8. Anestesi 606 9. Operasjon Utbedres 444 Operasjon NV er OK 10. Sterilsentral Lager 104 11. Akuttmottak Mottagelse 528 Bygning Ventilasjon Varme/san. Elkraft Tele Andre inst. 15

AMK er OK 12. Billeddiagnost. Røntgen 1.063 MR bygget er OK 13. Laboratorier Utbedres 1.331 Blodbank og serologi er OK 14. Fysio m.m. Generell utbedring 305 Hørselsentral 15. Annen service 6.279 17. Sengeposter Generell utbedring 2.874 Med. 4 640 18. Psykiatri 1.416 0 18.187 18.723 18.083 18.723 0 Tabell 3.2.2.1: Funksjonsområder med uakseptabel teknisk tilstand - Lundavang Samlet nettoareal for funksjonsområdene ved Lundavang er 21.575 m2. Bygningene kan rent teknisk levetidsbetraktet fortsatt fungere i 10-15 år til, men det må taes høyde for en del fasadeoppgraderinger. Ventilasjonssystemet må skiftes/utbedres i 18.187 m2, varme- og sanitæranleggene tilsvarende for 18.723 m2, elkraftanleggene for 18.083 m2 og tele- og automasjonsanleggene for 18.723 m2. Imidlertid er vi kjent med at det nå er et prosjekt i gang for anskaffelse av nytt telesentralsystem til Lundavang (godkjent budsjett kr 3,5 mill.), som tilsier at denne delen av telesystemene vil kunne fungere innenfor tidsperspektivet. Andre installasjoner (heis m.m.) skal kunne fungere i tidsperpektivet forutsatt normalt vedlikehold. Hjelset, Hovedbygninger Bygningsdeler Funksjonsområde Kommentar Nettoareal (m2) A-paviljongen Sikkerhetsposten 900 PRA 1, 2 og 3 2.800 Kjeller og loft 323 1. B-paviljongen Ikke tele kj./loft 4.013 2. A-sentralen Ikke tele tannlege 4.605 3. B-sentralen 4.207 4. Kolonien 909 5. Strandheim Utbedres 1.513 6. Kjøkkenbygget 2.070 19.270 4.207 16.470 16.470 14.957 16.926 16.848 Tabell 3.2.2.2: Funksjonsområder med uakseptabel tilstand - Hjelset Bygning Samlet nettoareal for funksjonsområdene ved Hjelset er 19.270 m2. Bygningene kan rent teknisk levetidsbetraktet fortsatt fungere i 10-15 år til, bortsett fra B-sentralen på 4.207 m2. Ventilasjonssystemet må skiftes/utbedres for 16.470 m2, varme- og sanitæranleggene tilsvarende, elkraftanleggene for 14.957 m2 og tele- og automasjonsanleggene for 16.848 m2. Andre installasjoner (heis m.m.) må skiftes/utbedres i 16.848 m2. Samlet nettoareal for funksjonsområdene i Kristiansund er 18.241 m2. Bygningene kan rent teknisk levetidsbetraktet fortsatt fungere i 10-15 år til. Alle de installasjonstekniske delanleggene må skiftes/utbedres for hele bygningsmassen. Ventilasjon Varme/san. Elkraft Tele Andre inst. 16

Kristiansund, Hovedbygg Bygningsdeler Kommentar Areal (m2) Bygning Ventilasjon Funksjonsområde Varme/sanitær Elkraft Tele og automasjon Andre inst. 1. Pediatrisk Varme/san. særlig kritisk 1.419 2. Kirurgisk 2.601 3. Medisinsk 2.048 4. Føde/barsel Varme/san. særlig kritisk 549 5. Anestesi Varme/san. særlig kritisk 450 6. Operasjon 993 7. Akutt 834 8. Billeddiagn. 813 9. Laboratorie 543 10. Fysio- og ergo. 716 11. Annen service Varme/san. særlig kritisk 7.012 12. Apotek Varme/san. særlig kritisk 243 18.221 0 18.241 18.241 18.241 18.241 18.241 Tabell 3.2.2.3: Funksjonsområder med uakseptabel tilstand - Kristiansund 3.2.3. Behov for ytterligere tekniske tilstandsvurderinger Behov for nærmere analyse Det kan synes som om vurderingene i kapittel 3.2.2 blir i groveste laget. Bl.a. følgende spørsmål bør vurderes nærmere: Vil en oppsplitting av området varme/sanitær på de to hoveområdene gi mer nyanserte konklusjoner? Vil en oppsplitting av bygningsdelene på hovedkomponenter i hht. vedlegg 4: Levetider for bygningsdeler være meningsfylt? (Spesielt der det er stor aldersforskjell mellom grunnforsyning og vertikalt og/eller horisontalt spredenett). Kan de gule-områdene vurderes mer nyansert? Eksempelvis om det er hovedgrep som kan gjøres for å forbedre tilstanden uten å gå til full utskifting? Vurderingene ovenfor er for øvrig kun relatert til bygningsdelenes tekniske tilstand slik de er i dag. Om de funksjonelt er dekkende for dagens behov kan til en viss grad leses ut av de øvrige tilstandsområdene (innemiljø, funksjonalitet og driftsfunksjonalitet) som gir et uttrykk for standard sett ut fra dagens krav. De funksjonelle statusvurderingene i kapittel 3.1 vil kunne medføre konklusjoner som fører til omfordeling av funksjoner i arealene/nye arealer, som gjør at kravene til teknisk standard i enkelte arealer endres. Imidlertid er det også andre krav som stilles i dag som ikke kan leses direkte ut av dokumentasjonen, som eksempelvis: Overgang til elektronisk pasientjournalsystem. Vi er kjent med at det er et prosjekt som fullføres i mai 2003 der EPJ innføres ved alle tre sykehusene. Overgang til elektroniske røntgenbildesystemer (PACS). Vi er kjent med at det er et prosjekt nær fullføring med slik innføring på i Molde og Kristiansund. 17

Andre elektroniske ledelsesinformasjonssystemer, laboratoriesystemer, m.v. Vi er ikke kjent med staus her. Kommunikasjonssystemer for øvrig, som elektronisk epikrise, timebestilling, avtalebøker, Andre funksjonskrav som gir behov for ny teknologi? På denne bakgrunn er det av arbeidsgruppe FDVU gjennomført en mer detaljert gjennomgang av bygningsdelene. Resultatet av dette arbeidet vurderes i kapitlene 3.2.4 og 3.2.5. Livssyklusplanlegging for bygningsdeler Fra ISO/TC 59 draft 15686-7: Building and construction assets Service Life Planning Part 7 Performance evaluation for feed-back of Service Life data from practice er illustrasjonen i figur 1 hentet. Figuren viser at: Rød kurve: uten forebyggende vedlikehold følger bygningsdelen den røde kurven, og vil raskt få redusert tilstand ned til uakseptabelt nivå (PD3=failure, PD4=totally unacceptible). Ved forebyggende og periodisk vedlikehold den sorte kurven) kan anlegg holdes innenfor akseptabelt nivå i lengre tid (PD1=acceptable, minor deviation, PD2=larger deviations, doubtful), men pga. slitasje og elde må det i tillegg med jevne mellomrom foretas overhalinginger og reparasjoner/utskiftinger for å holde akseptabelt nivå. Selv om anleggene teknisk sett holdes godt i hevd, vil kravene til funksjonalitet øke som følge av nye standardkrav, nye behandlingsformer, ny teknologi, etc., slik at enkelte anlegg må oppgraderes til et nivå høyere enn da bygningen var ny (PD0= very good). Ut fra figur 1 kan vi slutte følgende mht. fortsatt drift i 15 år: - Bygningsdeler med tilstandsgrad grønn (PD1): ingen spesielle tiltak påkrevet ut over ordinært vedlikehold - Bygningsdeler med tilstandsgrad gul (PD2/PD3): overhaling, reparasjoner/utskiftinger - Bygningsdeler med tilstandsgrad rød (PD4): full utskifting Målet er i planperioden på 10-15 år å skape en driftssituasjon som gjør at den sorte sagtannkurven kan følges, dvs. at det opprettholdes tilfredsstillende teknisk tilstand på bygninger og tekniske installasjoner. Dette krever to virkemidler: Investeringer som kan bringe bygningsdelene opp på et tilfredsstillende nivå, dvs. å løfte anleggene fra tilstandsgrad PD4/PD3 og opp til minimum PD1. Disse investeringsbehovene beregnes i det følgende, og må betraktes som et krafttak for å ta igjen et oppdemmet vedlikeholdsetterslep. Det må i planperioden budsjetteres med tilstrekkelige FDVU-midler til at teknisk tilstand opprettholdes på akseptabelt nivå. I følge arbeidsgruppen er det kommet signaler fra Helse Midt-Norge RHF om at dette området skal prioriteres fremover, og at det siktes mot 904,- kr/m2 som representerer en økning fra dagens nivå på ca 38%. Dersom begge tiltaksområdene kan følges opp i praksis som anbefalt i denne rapporten, skulle forholdene være lagt godt til rette for fortsatt drift i 15 år ut fra et rent teknisk tilstandsperspektiv. 18

Nærmere om levetider for bygningsdeler I vedlegg 4 har vi gått dypere inn i hvordan bygningsdelene kan betraktes sammensatt av hovedkomponenter, hvor stor andel av byggekostnadene hovedkomponentene utgjør, og normal levetid pr hovekomponent pr bygningsdel. Alle bygningsdeler kan betraktes sammensatt av følgende hovekomponenter: Lokal installasjon Horisontale føringer Vertikale føringer Grunnforsyning Inntak Implikasjoner av disse forhold drøftes nærmere i det følgende. 3.2.4. Detaljert analyse av bygningsdelenes tilstand utført av arbeidsgruppe FDVU, kfr. vedlegg 3 I vedlegg 3 er det tatt inn en mer detaljert tilstandsvurdering fra arbeidsgruppen for FDVU, der det er foretatt en oppsplitting av de to områdene under varme/sanitær samt elektro, som er splittet i fordelinger/stigere og lys. 19

Ut fra dette materialet og grunnlaget fra drøftingen ovenfor, har vi foretatt en grundigere vurdering av konsekvenser for de tre sykehusene som beskrevet i det følgende. Lundavang Arbeidsgruppen har gitt følgende kommentarer til kartleggingen i vedlegg 3: Den tilstandsvurderingen vi nå har gjort beveger seg langt inn i et Forprosjekt for deler av de tekniske anleggene. Det opereres på arealnivå (BTA). - Ventilasjon: rød: må etableres/skiftes ut, gul: anslagsvis 50% må oppgraderes, grønn: OK - Sanitær: samme vurderinger vedrørende fargekoder - El sterkstrøm er delt i fordelinger/stigere og lys. For førstnevnte forutsettes modernisering og oppdatering av hele hovedsentralen og totalt ca 50 underfordelinger. Modernisering av fordelingene er pålagt av Istad Kraft. Selektiviteten er ikke målt. Stigerne er ikke forskriftsmessig merket. Mht. lys må PCB-armaturer skiftes (produsert før 1987). - El svakstrøm vurderes OK som følge av de utskiftinger som nå skjer. - Varme: antas å fungere i 15 år, men det må taes høyde for utskifting av grunninstallasjonene. Kapasiteten må økes, etter som den i dag er helt på grensen. I tabell 3.2.4.1 er konsekvensene av ny tilstandsvurdering innarbeidet. For hver bygningsdel er grønne arealer utelatt, 50% av gule arealer er tatt med, og 100% av røde arealer er inkludert. Ut over de installasjonstekniske bygningsdelene kommer også visse oppgaderingsbehov for det rent bygningstekniske. Dette er nærmere omtalt og beregnet under kapittel 3.2.5. Bygningsdeler (m2) Funksjonsområder Bruttoareal (m2) Ventilasjon Sanitær Fordelinger Stigere Lys Tele og automatisering Hovedbygg 23.620 14.160 14.936 12.510 16.673 0 Skifte grunninstallasjoner Sykehotellet 1.764 882 882 0 475 0 0 Sagbakken, BUP 1.581 308 308 308 308 0 0 Div. 2.664 1.262 486 450 936 0 0 Sum Lundavang 29.629 16.612 16.612 13.268 18.392 0 Tabell 3.2.4.1: Bygningsdeler med uakseptabel tilstand - Lundavang Hjelset Prosjektledelsen for Samla Plan har besluttet at bygningsmassen ved Hjelset inntil videre holdes utenfor. Kristiansund Arbeidsgruppens detaljerte tilstandsvurdering er mottatt, kfr. vedlegg 3, med følgende kommentarer: Sanitær: Her regnes ca. 50% av varme/sanitæranlegget. 0,5 Gul karakter, ca. 50% av arealet er berørt 0,5 Varme 1 I vedlegg 4 fremgår at grunnforsyning utgjør 32% av anleggskostnaden for varmeanlegg. Kostnadsmessig konsekvens beregnes derfor som BTAxm2-prisx0,32 20

Kun varmtvann og sirkulasjonsledninger er berørt 0,33 Varme: Her regnes ca. 50% av varme/sanitæranlegget. 0,5 Gul karakter, ca. 50% av arealet er berørt 0,5 Rørsystem og varmelegemer er berørt 0,66 Fordeling/stigere: Rød karakter, 100% av arealet er berørt 1 Gul karakter, ca. 50% av arealet er berørt 0,5 Grunnkostnad som for Lundavang (4200,-) 0,105 Lys: Rød karakter, 100% av arealet er berørt 1 Gul karakter, ca. 50% av arealet er berørt 0,5 Grunnkostnad som for Lundavang (600,-) 0,015 I våre beregninger har vi valgt å opprettholde samme fordeling mellom varme og sanitær (40-60) som for Lundavang. Faktor 0,33 fordi kun varmtvann- og sirkulasjonsledninger er berørt i sanitæranlegg er i hht. vedlegg 4 og taes til følge. Faktor 0,66 fordi kun rørsystem og varmelegemer er berørt i varmeanlegg er i hht. vedlegg 4 og taes til følge. I tabell 3.2.4.2 er konsekvenser av tilstandsvurderingene ført opp etter samme mønster som for Lundavang. Vi har ikke mottatt detaljert vurdering av Nordlandet Psykiatriske Senter (NPS) og Solhagen, men ut fra fargekodene i vedlegg 1 har vi beregnet konsekvenser forutsatt samme fortolkning av kodene som for hovedbygget ovenfor. Bygningsdeler (m2) Funksjonsområder Bruttoareal (m2) Ventilasjon Sanitær/ varme Fordelinger Stigere Lys Tele og automatisering Herman Døhlens v. 1 20714 2443 5423 10682 4203 0 Sykehusgt. 2 1170 0 585 638 0 0 NPS 2750 1365 1365 1365-2 0 Solhagen 1758 301 858 858-0 Sum Kristiansund 26392 4109 8231 13543 6460 0 Tabell 3.2.4.2: Funksjonsområder med uakseptabel tilstand - Kristiansund 3.2.5 Beregning av investeringsbehov dagens situasjon uten tilpasninger for funksjonelle forhold Det taes utgangspunkt i metodebeskrivelse som ble utarbeidet i forbindelse med etablering av åpningsbalanser ved statlig overtagelse av sykehusene pr. 01.01. 2002 (Sykehusreformen), kfr. vedlegg 2. Fra metodebeskrivelsen gjengis følgende: Nybyggverdi Nybyggverdien for de enkelte bygningstyper er basert på byggekostnader for noen enkeltbygg som nylig er oppført eller er under oppføring, kfr. tabell 3.2.5.1. 2 Ikke splittet fra arbeidsgruppe FDVU 21