Helhetlig og omforent tjenesteprioritering Om å synliggjøre sammenhengen mellom tjenester og tjenestekvalitet Et pilotprosjekt i Åfjord kommune Oppsummering av arbeid og resultater i prosjektets første del Hans Donali Tilset NTNU Samfunnsforskning 2015-2016
1. Innledning Bakgrunn Med jevne mellomrom kan en i nyhetsmedier lese om innstramminger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. (F.eks. Adresseavisen, 23. April 2015: Nye kutt i eldreomsorgen). Hverdagen i kommunene preges av knappe ressurser og stram prioritering. Politikere vedtar innstramminger og kutt i budsjetter samtidig som det forventes at dette ikke går ut over forsvarlighet og verdighet for brukere og pasienter. Enhetsledere må tilpasse daglig drift til tilgjengelige ressurser som best de kan, mens det er de operative helsearbeideren ute i pleien som har ansvaret for at tjenestene fortsatt er forsvarlige. I en slik situasjon med stram prioritering oppstår det lett avvik. Etter noe tid vil avvik bli så dagligdagse at vi får det som kalles normalisering av avvik. For helse- og omsorgsarbeiderne blir det et kontinuerlig press mht. oppgaver og tilgjengelig tid, de må prioritere hardt og ofte gå på akkord med egen etikk ifht. hvordan oppgavene utføres. For at politikere skal kunne gjøre kunnskapsbaserte vedtak er det nødvendig at de har en riktig forståelse for hva som er situasjonen mht eksisterende tjenestenivå, og hva som vil bli konsekvensen av vedtak om kutt i budsjetter. Til dette trengs metoder og verktøy for etablering og formidling av felles situasjonsforståelse fra operative helsearbeidere til politikere og beslutningstakere. Om erfaringer fra nasjonal jernbanedrift En av utfordringene når avvikene blir mange er å kunne avgjøre hva som er viktig å gjøre noe med og hva som er mindre viktig. Jernbaneverket har i en periode på 2000-tallet arbeidet med å utarbeide metoder for vurdering av alvorlighetsgraden av avvik for å kunne prioritere ihht dette. (Heskestad 2005) For å håndtere oppfølging av avvik og etterslep har jernbaneverket utviklet noen enkle arbeidemetoder hvor bruk av fargekodede skjemaer har gjort det mulig å få til en effektiv kommunikasjon av avvik og alvorlighetsgrad oppover i organisasjonen. Grunnprinsippet i metodikken er at avvikenes konsekvenser defineres av de operative nivåene, mens prioriteringer og beslutninger gjøres på et strategisk nivå. Fargekodene (rød, gul. grønn) gjør at en bare med et blikk kan vurdere situasjonen i det som rapporteres. Det er stor forskjell på jernbanedrift og helse- og omsorgstjenester, men de grunnleggende problemstillingene betraktes som svært like. Det handler om å synliggjøre reell tilstand, vurdere konsekvenser av avvik og å kommunisere dette til de som tar beslutninger. Relevans innen helse- og omsorg For kommunal helse- og omsorgstjeneste vil et enkelt verktøy bygget på prinsippene fra Jernbaneverket kunne være til stor nytte for å synliggjøre nivået på de ulike tjenestene som faktisk ytes. Dermed vil både ansatte, ledere og politikere kunne ha samme situasjonsforståelse og kommunisere på grunnlag av det. Det kan da avgjøres om situasjonen innen de aktuelle helse- og omsorgstjenestene er på det nivået som er ønskelig, og om det er felles forståelse for hvordan situasjonen egentlig er. Et verkøy som håndterer dette vil ikke nødvendigvis gjøre det enklere å møte utfordringene, men det vil bli vesentlig enklere å etablere en felles forståelse og å kommunisere om hvordan situasjonen egentlig er. 2
2. Åfjordprosjektet Et pilotprosjekt i Åfjord kommune Etter et foredrag ved NTNU Samfunnsforskning høsten 2013, som berørte problemstillinger omkring sikkerhet og farene ved normalisering av avvik ved bemannet romfart, tok sosial-og helseavdelingen ved Fylkesmannen i Sør-Trøndelag kontakt med tanke på å undersøke om de erfaringene som ble omtalt i foredraget var overførbare til kommunal helse- og omsorgstjeneste. I oktober 2013 ble det holdt et møte med Leena Stenkløv og Anne Cathrine Svenning fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Fra NTNU Samfunnsforskning deltok Atle William Heskestad og Hans Donali Tilset. I løpet av møtet ble det en felles forståelse for at de grunnleggende problemstillingene knyttet til sikkerhet og avvik er ganske like, uavhengig av bransje, og at erfaringer fra andre bransjer kan være vel verdt å vurdere med tanke på bruk i helse- og omsorgstjenesten. Mest relevant i første omgang var konkrete erfaringer fra Jernbaneverket i forbindelse med deres håndtering og oppfølging av avvik og etterslep. For å finne ut om erfaringene fra Jernbaneverket er overførbare til kommunal helse- og omsorg ble det foreslått å gjennomføre et pilotprosjetk i en kommune i Sør-Trøndelag. Åfjord kommune ble foreslått siden kommunen har utviklingssenter for hjemmetjenester i Sør-Trøndelag som skal bidra til utvikling og spredning av modeller for god praksis. Deltakelse i et pilotprosjektet passer godt til rollen som utviklingssenter. Åfjord kommune var interessert i å være med på dette, og etter møter med ledere i helse- og omsorgstjenesten ble det valgt å fokusere på tjenestekvaliteten i omsorgsboliger for eldre. Kommunen ønsker å fokusere på tjenestekvalitet i hjemmetjenesten, og i denne sammenheng er det et ønske om å se på tilbudet i omsorgsboligene i forhold til tilbudet på sykehjemmet. Utover året 2014 ble det holdt flere møter for å bygge felles forståelse for hva dette handlet om, hva behovet til Åfjord kommune var, og hva et pilotprosjekt skulle handle om. Sammen med NTNU Samfunnsforskning søkte Åfjord kommune Fylkesmannen i Sør-Trøndelag om kompetansemidler våren 2015, og kommunen fikk tildelt 250.000 kr for å begynne arbeidet med et pilotprosjekt. Det innledende arbeidet fram til søknad om kompetansemidler ble dekket av Fylkesmannen i Sør- Trøndelag med midler som var avsatt til innovasjon og prosjektutvikling. Skisse til pilotprosjekt I løpet av 2014 ble det utarbediet en skisse til et pilotprosjekt. Formålet til dette prosjektet ble beskrevet som : Utvikle og prøve ut et skjema- og kategoriseringsverktøy for synliggjøring av hvordan stram prioriteringer påvirker de tjenester som kan leveres, og hvilket nivå disse tjenestene kan ha. Verktøyet skal benyttes som refleksjonsobjekt og visualisering ved kommunikasjon og etablering av felles forståelse for forholdet mellom ressurser og ytelser i kommunale helse- og omsorgstjenester. Basert på erfaringer fra Jernbaneverket (se over) foreslås det et verktøy som benytter fargekoding for visualisering av tjenestenivå. Dette gir en kraftig forbedring i verktøyets brukbarhet som grunnlag for kommunikasjon og forståelse. I tillegg vil det være lagt opp slik at det er de som arbeider ytterst i daglig pleie som vurderer den virkelige situasjonen mht. tjenestekvalitet og som bestemmer hvor tjenestene er plassert i en fargeskala. 3
Figuren nedenfor viser et utgangspunkt for et verktøy basert på en matrise som kan visualisere tjenester i forhold til ytelsesnivå og tjenesteinnhold. Plasseringen av de ulike tjenestene i matrisen må utføres av de som arbeider i pleien og opplever utfordringene på kroppen. I utfylt stand vil den gi en grov oversikt over hvordan situasjonen oppleves, og vil være godt egnet som grunnlag for lokale diskusjoner og som hjelpemiddel i dialogen med politikere om konsekvenser av prioriteringer. Det er mulig at det ferdige skjemaet vil se annerledes ut og at dimensjonene på matrisen får andre navn, men det antas at et slikt skjema hvor ulike tjenester er plassert, vil være godt egnet som grunnlag for kommunikasjon og samhandling både horisontalt og vertikalt i organisasjonen. Grunnprinsippet er at det er de operative helsearbeiderne som på subjektivt grunnlag vurderer kvalitet og tjenesteivå, mens beslutninger og vedtak gjøres på administrativt og politisk nivå. Utfordringen er altså å få formidlet virkelig situasjon til beslutningstakerne. Pilotprosjektet er planlagt gjennomført i to trinn med følgende mål: M1: Utvikle et skjema- og kategoriseringsverktøy for synliggjøring av hvordan stram prioriteringer påvirker de tjenester som kan leveres, og hvilket nivå disse tjenestene kan ha. M2: Prøve ut verktøyet i et begrenset omfang og samle erfaringer med hva som er en hensiktsmessig bruk, samt samle grunnlag for justeringer og korrigeringer av verktøyets utforming og anvendelsesområde. Arbeidet med pilotprosjektets første del startet såvidt i april 2015, og fortsatte etter tildeling av kompetansemidler fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag på forsommeren. For å undersøke muligheten for finansiering fra andre kilder ble det avholdt et møte med Innovasjon Norge hvor prosjektidéen ble presentert. Innovasjon Norge mente at med deltakelse fra en industripartner kunne det være aktuelt å søke om OFU midler. Denne muligheten er foreløpig ikke vurdert nærmere. 4
3. Utvikling av verktøy Pilotprosjekttet var beskrevet med en skisse av et fargekodet skjema. Dette var kun en idé og skulle være utgangspunkt for å arbeide videre med lokale helsearbeidere. Det var i utgangspunktet ingen klare oppfatninger av hvordan dette skulle brukes og hvordan tjenestene skulle plasseres inn i skjemaet. Arbeidsgruppe med helsearbeidere Det ble satt ned en prosjektgruppe bestående av operative helsearbeider fra hjemmetjenesten i Åfjord kommune for å arbeide med utvikling og utprøving av et skjemabasert verktøy. Følgende personer har deltatt i prosjektgruppen: Turid Amundal Gilde Bjørg Hansen Dorota Hanssen Kristin Moen Eli Mølslet Randi Salbuvik Gunnveig Årbogen Ugedal Reidun Vikan Arbeidet er godt forankret hos leder hjemmetjenesten, Laila Dolmseth Refsnes og hos sektorsjef helse og velferd, Eli Braseth. Arbeidsmøter Det har i løpet av 2015 blitt avholdt 4 arbeidsmøter. Disse møtene har tatt for seg følgende hovedtema: 15. april 2015: Kartlegging av tjenester og arbeidsoppgaver som inngår i hjemmetjenesten i Åfjord. 16. september 2015: Sortering og gruppering av arbeidsoppgaver, og navngi disse med meningsfulle begreper. 12. oktober 2015: Konstruksjon av skjema basert på arbeidsoppgaver i hjemmetjenesten. 1. desember 2015: Refleksjon og oppsummering etter en tids bruk og justering av skjema. 5
Kartlegging av tjenester Første arbeidsmøte ble brukt til etablere en oversikt over de oppgaver som inngår i hjemmetjenesten. Etter en systematisk gjennomgang av hverdagen til omsorgsarbeiderne ble alle oppgavene samlet i et diagram (MindMap). Oppgavene ble tematisk gruppert på grunnlag av diskusjonen i møtet. En mer gjennomarbeidet gruppering ble gjennomført i det andre arbeidsmøte. En komprimert versjon av resultatene fra første dag (kun hovedoverskrifter) er vist i figur nedenfor. Komplett MindMap er vist i vedlegg. Primæransvar Dekke grunnleggende behov Observasjon og tilsyn Megling Rapportering Hjemmetjenesten i Åfjord kommune Tjenestetyper Alarmrespons Transport innomhus Oppgaver for fellesskapet Veiledningsoppgaver Vedlikehold av egen kompetanse Møter etc 6
Strukturering av tjenstetyper Kommunale hjemmetjenester består av mange ulike oppgaver som helsearbeiderne utfører for brukerne hver dag. Hva dette er, og hvilket omfang tjenestene har, kan variere og er avhengig av hvilket vedtak den enkelt bruker har fått. Dvs hvilke tjenester det er vedtatt at brukeren skal få via de kommunale hjemmetjenestene. Disse oppgavene kan kalles hovedoppgaver eller vedtaksoppgaver. Det er brukerens behov for hjelp i disse situasjonene som er årsaken til at det er innvilget kommunale hjemmetjenester I arbeidsgruppens andre møte ble arbeidsoppgavene slik de framkom i første møte sortert i tre grupper: Hovedoppgaver Oppgaver som brukeren trenger hjelp til i hverdagen Støtteoppgaver Oppgaver som er en konsekvens av å ha ansvar for en bruker Andre oppgaver Oppgaver som er en konsekvens av brukerfellesskap og organisasjonen Hovedoppgavene, slik de framkom i løpet av møtet er vist i figuren nedenfor. En koplett oversikt over alle oppgavene, inkuldert støtteoppgaver og andre oppgaver er vist i vedlegg. 7
Skjema for registrering av tjenestenivå De tjenestene som er nevnt under Hovedoppgaver består av 8 tjenstegrupper med fra 2 til 4 underpunkter. I det tredje arbeidsmøte ble det utarbeidet et skjema med disse oppgavene. Skjemaet skal kunne brukes av helsearbeidere for vurderinge av tjenestekvlaitet. Første utgave av skjemaet er vist i figuren nedenfor. 8
Første erfaringer etter bruk For å få erfaring med skjemaet ble det brukt av arbeidsgruppen over en periode på seks uker. Den enkelt ehelsearbeider skulle etter avsluttet vakt ta en rask gjennomgang og krysse av i skjemaet ihht den subjektive opplevelsen av de enkelte tjenestene. Etter ca tre uker skulle de enkelte skjemaene oppsummeres i et samleskjema som viste situasjonen for den enkelte for en periode. Hensikten med denne første utprøvingen var tredelt: 1. Er punktene på skjemaet relevante i forhold til hverdagen? 2. Hvordan oppleves utfyllingen mht bruk av tid på slutten av en vakt? 3. Oppleves slik subjektiv vurdering av utførte oppgaver en meningsfull oppgave? Det fjerde arbeidsmøtet handlet om erfaringer etter en tids bruk, eventuell justering av skjemaet samt diskusjoner omkring arbeidsprosessene knyttet til dette. Sentrale elementer fra diskusjonen Punktene oppleves relevante, men det oppleves at avkryssing på underpunktene blir unødig detaljert. Det er nok med avkryssing for hovedpunktene. Det savnes et punkt som handler om HMS, feks egen sikkerhet ved kjøring på glatt vei, om å løfte istedet for å bruke heis etc. Enkelte savner også noe om kommunikasjon og samarbeid mellom helsearbeidere. For noen er det dårlig med tid på slutten av en vakt og utfylling av skjema ble da en ekstraoppgave som bel utsatt til neste dag og deretter ofte avglemt. Andre opplevde ikke at utfylling medførte noe ekstrabelasting av betydning. I arbeidegruppen var det overvekt av de som ikke oppleve utfyllng som belastende. Bruk av navn på skjemaet oppleves som uheldig. Det kan ofte være ubehagelig å innrømme at en ikke lykkes i en oppgave. Arbeidsgruppen mener at anonymitet sikrer mer riktig rapportering. Justeringer etter første runde med bruk På grunnlag av tilbakemelding ble skjemaet justert noe. I nytt skjema gjøres avkrysning på hovedpunkter, ikke på underpunkter. For hvert hovedpunkt legges det til et tomt felt som kan brukes til presisering. Kommentarfeltet benyttes hvis avkrysning i gult eller rødt felt. Det angis da hva som er årsak til den aktuelle vurderingen av tjenestenivået. Angivelse av type vakt endres slik at det kan skilles mellom, dag, kveld og natt samt mellom hverdag og helg. Skjemaet skal ikke påføres navn. Kategorien I overkant markeres med lilla farge istedet for mørk grønn. Det ble laget en korrigert utgave av skjemaet som brukes fram mot januar 2016. Ny utgave vist i figuren på neste side: 9
Informasjon til ansatte De øvrige ansatte i hjemmetjenessten har blitt informert om hva arbeidet handler om i et gruppemøte i desember 2015 og har fått presentert både prosjektet, skjemaet og idéen bak i et informasjonsmøte i januar 2016. Etter dette møtet er det mulig for alle som er interessert å begynne å bruke skjemaet. 10
4. Videre arbeid Verktøy for oppsummering av registrerte data Registrerte data er planlagt presentert på en overordnet måte slik at det er enkelt å få oversikt over situasjonen i en enhet over en periode. Denne funksjonen vil naturlig være en del av en digitalisert løsning. For å få slik oversikt i utprøvingsperioden med pairbaserte skjema er det laget et enkelt regneark i Excel som kan presentere oppsummerte data i noen forhåndsdefinerte diagrammer. De diagrammen som er lagt inn i regnearket er vist i figuren nedenfor: Innlegging av data gjøres ved et macro-basert skjema som summerer opp antall registreringer for hver type og kategori. Eksempel på skjema for oppsummering av data som er registrert på papirskjema er vist i figuren nedenfor. Inntil et digitalt verktøy for dataregistrering er på plass vil denne inntasting av registrerte data være en manuell oppgave etter hver periode. Dette verktøyet for oppsummering vil også fungere som en første utprøving av hva som er aktuelt å synliggjøre i en oppsummering. Hvilke data og hvilken presentasjonsform er mest hensiktsmessig for å få oversikt og bedre forståelse. 11
Visualisering for oversikt En av idéene som ligger til grunn for pilotprosjektet er å kunne visualisere tjenestenivå på en overordnet måte slik at det egner seg for kommunikasjon med administrativ og politisk ledelse. Her er det tenkt et skjame slik illustrert nedenfor med samme fargaskala som brukt i de andre skjemaene, men med et tillegg s om sorterer tjenestene mellom Pasientsikkerhet, Verdighet og Omsorg og livskvalitet. Dette er det ikke gjort noe med i pilotprosjektet, men med en digitalisert løsning vil det være aktuelt å utvikle en visualisering av den typen som er vist nedenfor. Med en slik overordnet visualisering vil det da være tre måter å synliggjøre tjenestekvaliteten på: 1) Detaljerte skjemaene som helsearbeiderne bruker, og som egner seg til egenrefleksjon og refleksjon i faggrupper. 2) Oppsummering med diagrammer som viser situasjonen i en gruppe eller avdeling over en periode og 3) Oversiktsskjema som viser tjenestekvalitet sortert ihht tjenestenivå og innplassert ihht. Pasientsikkerhet, Verdighet og Omsorg og livskvalitet. 12
Om arbeidsprosesser og videre bruk av skjema Det skjemaet som er utarbeidet og såvidt prøvd, er første steg i en prosess som går fra den operative helsearbeideren helt opp til administrativ og politisk ledelse i kommunen. Målet med denne prosessen er å synliggjøre den relle situasjonen der de kommunale tjenestene møter brukerne. Kommunikasjonslinje oppover i organisasjonen kan tenkes å være slik synliggjort i figuren nedenfor. De arbeidsprosessene som inngår i denne kommunikajsonen kommer ikke av seg selv og krever et grundig organisatorisk arbeid med forståelse og forankring på alle nivå - også på politisk nivå. Dataregistrering - et kritisk punkt Det skjemaet som er utviklet og under utprøving, og som med fordel kan være digitalt, representerer datainnsamling og dermed et kritisk punkt i prosessen. Uten registrerte data er det ingen ting å kommunisere oppover eller å ha som grunnlag for refleksjon. Derfor må selve registreringsprosessen være enkel uten å ta for lang tid, det som registreres må være relevant og det hele må gi mening for den enkelte helsearbeider. Hvis ikke vil det fort bli utsatt, avglemt eller helt oversett. Det er derfor en nødvendig forutsetning for dette arbeidet at registreringen fungerer i hverdagen. I utprøvingen legges det derfor stor vekt på akkurat dette. I utprøvingsfasen brukes skjemaet etter hver vakt. Det er kanske i meste laget, og det må vurderes om slik registrering skal foregå i perioder istedet. Feks første uke i hver måned. Dette er ikke diskutert i arbeidsgruppen, men vil bli et sentralt tema framover. Søknad om forskningsmidler fra HELSEVEL Basert på arbeidet som er gjort i prosjektet er det utarbeidet en søknad om forprosjektmidler fra HELSEVEL-programmet i Norges forskningsråd. Prosjektet skal legge grunnlaget for et hovedprosjekt som kan videreføre det arbeidet som er startet. I et slikt prosjekt er det aktuelt å gjennomføre tilsvarende arbeid i to andre kommuner. Det er også skissert muligheten for utvikling av et digitalt verktøy som skal støtte dataregistrering, oppsummering og visualisering. Prosjektet er gitt tittelen: SynTH: Synlig tjenestekvalitet i helse- og omsorg. (31.03.16: Ikke innvilget) 5. Referanser Heskestad A.W, Eknes M.L and Endresen H.K. Risk administration of not-implemented safety measures. In: Advances in Safety and Reliability - ESREL 2005, Proceedings of the European Safety and Reliability Conference, Poland 2005. 13
Hjemmetjenester)i)omsorgsbolig Resultater)etter)arbeidsmøte)med)pleiepersonell) Åfjord)15.)april)2015)
Primæransvar Dekke grunnleggende behov Observasjon og tilsyn Megling Rapportering Hjemmetjenesten i Åfjord kommune Tjenestetyper Alarmrespons Transport innomhus Oppgaver for fellesskapet Veiledningsoppgaver Vedlikehold av egen kompetanse Møter etc Hjemmetjenesten i Åfjord kommune Tjenestetyper - 16/04/15 - Mindjet
Helsetjenester Dialog med helsetjenester Kontakt med legevakt Følge til time Fastlege Sykehus Tannlege etc... Medfører Sikrer besøk hos lege for å sikre evt. reinnleggelse Ulike målinger som må utføres Og meldes tilbake til legevakt Hente ut nødvendig medisin Dialog med lege Primæransvar Diverse praktisk hjelp Pårørendekontakt Ex kjøp av klær Bestille frisørtime Pårørendesamtaler Samtale med pårørende som mener brukere ikke får kontakt Har ansvar for flere brukere Avhenger av stillingsandel Avhenger av hjelpebehov Kan bli krevende Hvis feks bruker ikke ser egne helsebehov Personlig kjemi virker inn Hovedansvar for oppbyging og oppdatering av pasientjournal Administrativt Basert på vedtak lages det tiltaksplan IPLOS registrering ved endring i tjenestenivå Samt årlig til SSB Vedtak Basert på: Kartlegging og vurdering av tjeneste behov Gjennomgås av primærkontakt sammen med bruker og pårørende - 16/04/15 - Mindjet
Stell Morgen, kveld og natt Samt etter behov Hjelp ved forfltyning ifbm stell Legging Hjelp ved behov Kveldsstell Demente må kanskje legges flere ganger Tilsyn om de som er lagt ned fortsatt ligger i sengen Toaletthjelp Etc... Seng - stol -... Ex Personlig hygiene Dusj Tannstell Rulle hår Påkledning Ihht behov Nødvendig medisinsk behandling Sårstell ved behov Smertepumper etc... Mat Frokost Eget kjøleskap Noen få får det fra kantina Noen trnger hjelp Middag I kantine Fram og tilbake Spising Ettermiddagskaffe Koker kaffe Er individuelt Kveldsmat Eget kjøleskap Matstellet er individuelt Avhengig av behov Diamat Noen er kresen Servering / Matombringing Dekke grunnleggende behov Medisin Spisehjelp Oppdeling i biter Mating Dosettopplegging Sørge for at medisin er tilgjengelig Gi medisin fra dosett Sikre at medisin og medisinsk utstyr er tilgjengelig Noen har dosett i leiligheten Mens andre sine oppbevares på kontoret Inklusive stryking Klær og sko Individuel vasking Vask og stell Merking av klær er pårørendeoppgave Daglig vasking for mange brukere Rydding og innlegg i skap og skuffer Vurdering av klær Primæroppgave Innkjøp i samarbeid med pårørende og bruker Husstell Rengjørig av leilighet Individuelt Vaske golv Støvsuging Tørke støv Tilsvarende helgevask Etter behov Spesiell oppmerksomhet på toalett Vaske kjøleskap Vaske Rullestol Rullator Ordne i matbeholdning Fjerne gammel mat Skifte på senger Fjerne søppel etc.. Praktisk Skrive handleliste Hente post (for noen) Pynting til høytider Vanne planter - 16/04/15 - Mindjet
Observasjon og tilsyn Observasjon: Registrere tilstedeværelse og tilstand Dialog Tilsyn: Går inn til bruker Vurderer situasjon Klinisk blikk på tilstand tilstedeværelse Oppmerksomhet på eventuelle gjester I tilfelle brann Megling Ex Ufin i fellesområder Nå er jeg så gammel at jeg sier det jeg vl... Sjalusi / Misunnelse Trusler og ufint snakk til helsearbeidere Samtale med pårørende som mener brukere ikke får kontakt Megling mellom familiemedlemmer til bruker Ta folk ut av situasjon Følge opp etterpå Må være "minipsykolog" overfor pårørende Rapportering Rapportering i Profil (pasientjournal) Stille rapport (leser rapport fra systemet) Alarmrespons Til Alarmsentral Som luker ut mange Alarmsituasjoner Mange har erfart at "taus alarm" fungerer best Svært mye uødig alarmbruk Avbrudd i "pleien" Fører til Kan fort gå noe tid... Mange unødige alarmer Og misbruk av alarm Er svært forstyrrende i hverdagen Transport innomhus Til ulike aktiviteter Flytting av søppelkontainere Oppgaver for fellesskapet Sørge for akseptable forhold i fellesarealer Komite Sommerfest Går av ordinær arbeidstid Vanne planter i fellesareal og ute Lærlinger, studenter og vikarer Veiledningsoppgaver Medfører merarbeid i starten Veiledning Oppfølging Samtaler Avsluttende samtaler Med rapport Vedlikehold av egen kompetanse Oppfordres til å ta nettbaserte kurs Veilederen.no Blir ofte utsatt Vanskelig å finne tid i arbeidsdagen Gruppemøter Hver andre uke Møter etc Ressursgrupper Prosjektgrupper Ressursgrupper på hovedområder For demens Kreftomsorg Ex Hverdagsrehabilitering Internundervisning Etc Særskilte prosjekter som gjennomføres - 16/04/15 - Mindjet