Sluttrapport for rehabiliteringsprosjekt 2012/3/0268 IT klinikken blinde og svaksynte på nett Norges Blindeforbund Rogaland Forord Prosjektet «IT Klinikken blinde og svaksynte på nett» ble initiert etter forespørsel fra en del medlemmer som følte at den raske utviklingen innen informasjonsformidling, offentlige tjenester og ulike former for privat tjenesteyting, fører til ytterligere isolasjon og eksklusjon av blinde og svaksynte. Formålet med prosjektet var å gi mulighet for målgruppen å ta i bruk de muligheter som seende i dagens samfunn tar som gitt på det digitale området. Sammendrag Prosjektet «IT Klinikken blinde og svaksynte på nett» ble utviklet for å gi blinde og svaksynte ferdigheter og kunnskap i bruk av nye informasjonsteknologiske hjelpemidler, som blir en større og større del av hverdagen for de fleste, men som ofte er svært lite tilgjengelig for målgruppen for dette prosjektet. Målsetningene for prosjektet var delt i 3: -formidle kunnskap og vise muligheter for blinde og svaksynte for å nytte moderne IT hjelpemidler for både å skape en enklere hverdag og for å åpne nye muligheter -bidra til kunnskap og erfaringsdeling slik at den enkelte bruker gis størst mulig forutsetning til å velge riktig type utstyr og riktig programvare for sitt bruk -tilpasse utstyr til den enkeltes spesielle behov og arrangere «IT klinikk», dvs en møtearena hvor man både kan dele brukererfaring seg i mellom og hvor kompetente instruktører/konsulenter kan være problemløsere og gi veiledning til brukerne En 4. målsetning har utviklet seg gjennom prosjektet, og det er å skape en fast arena for datainteresserte slik at man kan komme sammen for kontinuerlig oppdatering/læring og skape et «likemannsforum» der de
mest avanserte brukerne bidrar som problemløsere og instruktører for de som er mindre avanserte i sin bruk at IT hjelpemidler. Prosjektet er gjennomført i 2013 med i alt 72 deltakere, både på kurs og «klinikk», og det er gjennomført opplæring på både PC, Mac, nettbrett og smarttelefoner. Mange brukere er helt nye, mens andre har fått økt kompetanse og trygghet i bruk av data, og har blitt brukere av både nytteverktøy som nettbank og sosiale medier. Prosjektet ble svært populært blant blinde og svaksynte og vi viderefører prosjektet med ny bevilgning fra ExtraStiftelsen med prosjekt «Synshemmede i den digitale hverdag» i 2014. Vi håper med dette å nå både nye brukere, øke kompetansen hos de som har vært med i 2013, samt skape brukergrupper som møtes jevnlig og selv organiserer seg med bruk av intern og ekstern kompetanse. Kap 1: Bakgrunn for prosjektet Målsetninger De aller fleste av oss bruker nettaviser, nettbanker, nettbaserte reisetjenester etc hver dag, uten å tenke mye over hvordan vi ville få tilgang til slike tjenester om vi ikke hadde tilgang til internett og digitale verktøy. Hverdagen har i løpet av noen tiår endret seg dramatisk for de fleste av oss ved at både offentlig service, privat tjenesteyting og tilgang til informasjon har flyttet fra tradisjonelle kanaler til nettbaserte, selvbetjente løsninger. Uten tilgang til de nye løsningene får vi både et dårligere og et betydelig dyrere tilbud. De aller fleste har derfor tatt i bruk de nye mulighetene. Imidlertid er det et stort problem at for blinde og svaksynte er det både tekniske, kompetansemessige og til dels store psykologiske barrierer for å ta del i den nye digitale hverdagen. Det har i lang tid vært tilgjengelig programvare for syntetisk tale som man kan nytte, foruten ulike forstørrelsesprogram som kan installeres på tradisjonelle datamaskiner for bruk av blinde og svaksynte. Imidlertid har disse vært tungvinte, ikke brukbare på nyere typer utstyr som nettbrett og telefoner, foruten at mange nettsteder etter hvert benytter fil-formater som ikke er kompatible med denne programvaren. Dette har skjedd parallelt med at mange utstyrsleverandører har tatt på alvor «tilgjengelighet», og utstyrt sine produkter med innebygd funksjonalitet som løser mange av de utfordringer målgruppen har håndtert ved hjelp av spesialprogramvare. Samtidig som denne utviklingen har skjedd i høyt tempo, har NAV Hjelpemiddelsentral endret sin policy på området «datautstyr», slik at det
i dag bare er for utdannings- og jobbformål det tildeles utstyr, og programvare som utleveres skal gis opplæring på fra kommunale synspedagoger/synskontakter. Dette har ført til et betydelig dårligere tilbud for brukere på de tradisjonelle hjelpemidler, samt at de nye produktene ikke er omfattet av NAVs ordninger, slik at den enkelte selv må finne løsninger på å skaffe seg kompetanse og ferdigheter, og det finnes ikke offentlige eller andre organiserte tilbud tilgjengelig. På denne bakgrunn har Norges Blindeforbund Rogaland laget konseptet «IT Klinikken», som har som mål både å kompensere for manglende offentlig tilbud, bryte barrierer som blinde og svaksynte ofte opplever og bygge kunnskap om de muligheter bruk av IT verktøy gir målgruppen, og ikke minst bygge kunnskap om egnede hjelpemidler både på utsyr og programvare. Prosjektet ble finansiert med støtte på kr 100.000,- fra ExtraStiftelsen. I tillegg fikk vi kr 23.000,- fra Rebekkalosjen i Stavanger til innkjøp av utstyr som brukes til opplæring og utprøving for nye brukere. NBF Rogaland har dessuten brukt kr 30.000 av egne midler for utvikling av konseptet, leie av lokaler samt prosjektledelse. Det har således blitt brukt i alt kr 153.000,- på prosjektet. Til fradrag i brutto kostnader kommer deltakernes egenandeler på kr. 5100,-, slik at netto prosjektkostnader er 148.000,- Kap 2: Prosjektgjennomføring Metode Prosjektets målsetninger la føringene for gjennomføringen. Det har blitt brukt tid på både utstyrsvalg tilpasset den enkelt, utprøving av ulike typer utstyr og programvare, opplæring i bruk av valgt utsyr samt samlinger i tiden etter kursene for å sikre oppfølging og problemløsning for å vedlikeholde kunnskap og motivasjon. Bidraget til innkjøp av utstyr som kom etter at prosjektet var godkjent, viste seg å være en viktig komponent for å sikre bred deltakelse og gjøre opplegget tilgjengelig også til de som var svært usikre («er dette noe for meg?»-gruppen). De fikk låne utsyr til utprøving og utforsking og det faktum at man ikke måtte gå til innkjøp av relativt kostbart utstyr for å delta, viste seg å være svært viktig for å få med et bredt utvalg av brukere, ikke bare de som allerede har kommet et stykke på vei som brukere av digitale verktøy. Opplæring må gå hånd i hånd med tilpasning av utsyr for den enkelte, og opplæringen må være fokusert på den enkeltes valgte løsning. Det er derfor krevende å gjennomføre kurs da tiden må fordeles på felles
kunnskapsformidling til hele gruppen og tilpasset til den enkelte. Vi har derfor valgt små grupper, maksimalt 12 personer og med 2 faginstruktører og 1-2 hjelpere fra egen organisasjon med noe ferdigheter på IT/data. Av opplæringstiden er anslagsvis 25-30 % i plenum, resten i en-til-en sitasjon for individuell tilpasning og instruksjon. Kap 3: Resultater og resultatvurdering Resultatet av opplegget er vurdert som meget godt av deltakerne, og fra en start med skepsis og dertil hørende vansker med å fylle kursene, har vi i siste halvår måttet lage ventelister og sette opp ekstra kurs. Erfaringene fra de første kursene har blitt delt i målgruppen og mange som først ikke følte dette var relevant, har nå deltatt på kurs og tatt viktig skritt inn i en ny digital hverdag. Deltakerne fikk anledning til å prøve ulike typer utstyr og mange har etter kurset gått til innkjøp av eget utstyr og fått dette tilpasset sin bruk i senere kurs og i «IT-klinikken», de brukersamlinger vi har hatt i etterkant av kursene. Vi ser at prosjektet fører både til nye brukere av digitale verktøy, større trygghet blant de som allerede brukte slikt utstyr, og ikke minst tilpasninger av utstyr som har vært viktig for trygg og effektiv bruk blant målgruppen. Målsetningen var 3-delt (se sammendrag), og alle mål er etter vårt syn oppnådd, men vektleggingen har endret seg. Vi ser at utprøving og tilpasning av utstyr er en forutsetning for å overkomme brukerbarrierer, og muligheten til å prøve ulike typer utstyr har ført til at mange flere har kommet med og endt opp som aktive brukere. Imidlertid er det en utfordring at både utsyr og programvare er i konstant endring, og opplæring av brukere er ikke en engangsjobb. Etablering av brukergrupper som med minimal bruk av instruktører og begrenset behov for ekstern finansiering, blir over tid et suksesskriterium vi ønsker å måle. Prosjektet IT-klinikken har vært svært viktig som oppstartskatalysator, men for å skape varig verdi, er støtte til brukerfora viktig. Kap 4: Oppsummering - Konklusjon Videre planer IT og data spiller en stadig større rolle i dagens samfunn. Både nytte-bruk og sosial bruk får en større plass i hverdagen vår. Om vi ikke klarer å takle det «digitale gap» som en synshemning lett kan føre med seg, vil gruppen blinde og svaksynte oppleve ytterligere utestengning og
isolasjon. Derfor er arbeidet med å ta gruppen inn i den digitale verden viktig både av tilgjengelighetsgrunner og sosiale grunner. Prosjektet har nådd over 70 personer i 2013, men det er svært mange der ute som har samme behov, og etter hvert som informasjon om opplegg og erfaringer spres av deltakere, ser vi økt tilstrømning og økt behov. Vi har derfor søkt midler til videreføring i 2014 og fått dette innvilget. Vi vil ha IT/data som et viktig fokusområde for vårt medlemsarbeid videre framover og prøver å finne modeller for permanent å kunne støtte brukerne på dette ekstremt viktige området. Extraprosjektet har gitt oss muligheten til både å bygge kompetanse og erfaring, gi brukerne ny kompetanse, samt legge grunnlaget for et varig tilbud på et område det ikke finnes noen offentlige tilbud som er tilgjengelig. Etter 2014-prosjektet vil vi evaluere erfaringene og søke å finne den mest bærekraftige permanente modellen for dette arbeidet.