Miljøberikelse hos slaktekylling. Käthe Kittelsen, Animalia

Like dokumenter
Dyrevelferd i norsk fjørfeproduksjon. Guro Vasdal, PhD, Helsetjenesten for Fjørfe

Miljøberikelse til slaktekylling dokumentert bra for kyllingens velferd Tekst: Guro Vasdal Interessen for å gi slaktekyllingen miljøberikelse er

Registreringsskjema for slaktekylling i mobile hus

1. DYREVELFERD ARTIKKEL ARTIKKEL. S.23 ARTIKKEL TITTEL Artikkel sammendrag. S.23 ARTIKKEL TITTEL Artikkel sammendrag FOTO: GRETHE RINGDAL

Dyrevelferdsrapport Norsk Kylling og Hugaas Rugeri 2018

Forord Norsk fjørfeproduksjon...13

Dyrevelferdsrapport Norsk Kylling og Hugaas Rugeri 2018

Fiskevelferd hvorfor er det viktig?

Miljøberikelser. Slaktekylling og egg Nr 2, 2018

1 formål. 260 ansatte 80 bønder egg 76 bønder kylling 5 lokasjoner 3 fabrikker

Vedlegg til kriterier for produksjon av slaktekylling storskala

Stress. Primære Responser kortisol Adrenalin ol. hormoner. Kjemiske stressorer. Sekundære Responser. Fysiske. stressorer

Vedlegg til kriterier for dyrevernmerket produksjon av konsumegg

Forskrift om endring av forskrift 12. desember 2001 nr 1494 om hold av høns og kalkun.

Slaktekylling. Disposisjon Steinkjer 18. oktober 2012

Risikovurdering av dyrevelferd i forhold til dyretetthet i forbindelse med endring av forskrift om hold av høns og kalkun

Verpehøns. Juni Verpehøns

Dyrenes velferdskrav hva er viktig å hensynta?

Effekt av ulike former for mijøberikelse til hest

Velferdsprotokoll for slaktekylling, instruksjoner:

Primære Responser kortisol

Transportdødelighet hos slaktekylling en epidemiologisk studie

Høns. Atferd og velferd hos høns. Naturlig atferd

Utendørs aktivitetsområde til sau effekt av værforhold

Bio-Strath 100 tabletter

MI og Frisklivssentralen - en god match!

Så levde de lykkelig alle sine dager.

Kriterier for dyrevernmerket småskalaproduksjon av slaktekylling

Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering. Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra

Et aktivt liv for hund og katt

FOTO: GRETHE RINGDAL 2. DYREVELFERD

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen v/psykologspesialist Nina Lang

Bacheloroppgave. Litteraturstudie: Bruk av miljøberikelse hos de ulike ledd i produksjon av slaktekylling

Hvordan bør fjørfeproduksjonen være slaktekylling

Sosialt og fysisk miljø for geit, ; forskningsaktivitet ved UMB. Inger Lise Andersen og Knut Egil Bøe

Årets nysgjerrigper 2009

E N L A N D B R U K S P S Y K O L O G S B E T R A K T N I N G E R O M D E N M O D E R N E B O N D E N S S I T U A S J O N

Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram slaktekylling

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Kinolonresistente E.coli et fugleperspektiv

Livskvalitet og mestring

Selvledelse Arbeidshefte for leksjon #08 Stressmestring. Vida Pluss AS

ETOLOGI. Hestens atferd i sitt naturlige miljø. Av hippolog Elin Grøneng

Risikovurdering av dyrevelferd i forhold til dyretetthet i forbindelse med endring av forskrift om hold av høns og kalkun

FAKTA OM KYLLINGER OG KYLLINGOPPDRETT

Dyrevelferdsprogram slaktekylling: Omregningsfaktorer slaktevekt/levendevekt

Dyrevelferd og etikk

Sjukdommer og dyrevelferd i reindrifta Morten Tryland, Norges veterinærhøgskole, Seksjon for arktisk veterinærmedisin, Tromsø

Fysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME. Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB

Urolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse

Oppmerksomt nærvær for pårørende Pårørendekonferansen

Fysisk aktivitet hos pasienter med alvorlig psykisk lidelse. Sikkerhetsseminaret Det er mange forhold som påvirker sinnets helse

Dyras ve og vel dine valg gjør en forskjell!

Naturopplevelser en vei til bedret psykisk helse. En studie av sammenhenger og bekreftende teorier

Forekomst, varighet og intensitet.

PROGRESJONSPLAN GAUTESETE BARNEHAGE

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON

Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens

Fiskens Miljø og Velferd. Et tema som opptar sjømatelskerne? Ole Torrissen Professor AFN

Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram slaktekylling

DUA SKOLEJENTA SOM SAVNET BARNEHAGEN SIN! Foto: Nina Ruud

En time fysisk aktivitet i skolen hver dag

ÅRSPLAN FRELSESARMEENS BARNEHAGER, AUGLENDSDALEN

Gruppehold av kalv. Foredrag 9. Gry Færevik og Knut Egil Bøe Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap

USIT lederforum: Motivasjon gjennom tilbakemelding og oppfølging. 2. mai 2019 Even Neeb, Moment organisasjon og ledelse as

og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015

Fiskevelferd 2.0: Hva kan slimhinnene fortelle oss?

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON

Svinekjøtt fra glad gris Av Odd Magne Karlsen, Fagsjef på Gris i Nortura

Utegangersau Kommunesamling Tromsø 18. oktober Fagrådgiver/veterinær Mattilsynet Region Nord Berit Gjerstad

Husdyrrøkt og dyrevelferd i geitenæringa

Underernæring og sykdom hos eldre

Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

Depresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden

Sunne tenner - hele livet

Feline. Kitten Healthy Development Chicken. Kitten Healthy Development Chicken. Kitten Healthy Development Chicken. 400 g. 2 kg. 5 kg. Kr. Kr. Kr.

Del 1 Motivasjon og Mål

Hus for storfe Norske anbefalinger Lars Erik Ruud Ex-Tine Høyskolen i Hedmark

Periodeplan for Valseverket

Periodeplan for Maurtua februar og mars 2017

Hvordan virker gradert sykmelding?

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON

Tap av beitedyr. Mattilsynet sin rolle og ansvar

Forhåndsvisning av kravpunktmal: Grunnlag, Tilsynsprosjekt slaktegris, region Sør og Vest 2017

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene.

POST 1. a. Læren om helse og miljø. b. Læren om samspillet i naturen. c. Læren om hva som er logisk. Vil du lære mer?

KJØTTETS TILSTAND STATUS I NORSK KJØTT- OG EGGPRODUKSJON

Pendler i bevegelse NOVEMBER Johanna Strand BETHA THORSEN KANVAS-BARNEHAGE

Innst. 188 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen. Sammendrag. Dokument 8:23 S ( )

Fysisk aktivitet når vektreduksjon er målet. Jeanette Roede Fysioterapeut, kommunikasjonssjef og hjerterdame hos LHL

Arbeid med fagområdene i rammeplanen. FISKEDAMMEN - Innegruppa

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

HALVÅRSPLAN FOR TOMMELITEN HØSTEN 2009

Om betydningen av fysisk aktivitet for psykisk helse. Velferd, aldring og livskvalitet 29. november 2018

Utbredelse av katarakt på rognkjeks

SØVNSTADIENE 2 SOV GODT VÅKEN VÅKEN REM-SØVN REM-SØVN STADUIM STADIUM

PSYKISK HELSE VED MELAS SYNDROME. Johanne Bjørnstad Tonga Psykolog Frambu

Transkript:

Miljøberikelse hos slaktekylling Käthe Kittelsen, Animalia

Oversikt Dyrevelferd Atferdsbehov hos kylling Miljøberikelser DSH sine krav til berikelse

Dyrevelferd Biologisk funksjon Naturlig liv Subjektiv opplevelse «A life worth living»!

Velferdsskalaen Mangler i forhold til regelverk Minstekrav oppfylt Uakseptabel dyrevelferd Akseptabel dyrevelferd God dyrevelferd Positive emosjoner: Utløp for sterkt motivert atferd, forventning, tilfredshet, glede

Kyllingvelferd God helse Gode husdyrrom, temperatur etc Atferdsbehov Korrekt ernæring, god drikkevannskvalitet

Atferdsbehov hos slaktekylling Atferder dyra er sterkt motivert for å utføre (medfødt)! Strøbading rense fjøra Lete etter mat (ikke bare spise den) Utforsking nysgjerrige Sosial atferd og lek - gruppedyr Kroppspleie og stell av fjørdrakt Bevege kroppen; hoppe, flakse, springe, osv Hvile uforstyrret SØVN: bygger kropp, immunforsvar etc Vagle (må ha rett utforming) trygghet, hvile

Hva skjer når dyr ikke får utført slike atferder? Dersom dyra hindres i å utføre atferder de er sterkt motiverte for, kan det resultere i: Frustrasjon Inaktivitet, dårlig beinhelse Kjedsomhet og depresjon Kroniske stresstilstander Stereotypier (hakking etc) Redusert immunforsvar og sykdom Redusert produksjon og reproduksjon Ved å dekke kyllingens atferdsbehov, kan vi få positive effekter på helse og produksjon Produksjon med marginer lite kan gjøre mye

Miljøberikelser Miljøberikelse: en forbedring av husdyrs biologiske funksjon ved å modifisere deres miljø Overordnet mål er å øke dyrenes velferd ved å forbedre: - Fysisk helse - Mental helse - Møte atferdsbehovene

Eksempler på miljøberikelser

Eksempler på miljøberikelser

Hvordan kan miljøberikelse bedre dyrevelferd? Øker forekomst av naturlig atferd Øker forekomst av positive atferder (utforsking, lek etc) Øker atferdsrepertoaret (gjør ulike ting) Mer aktivitet= bedre beinhelse!!!! Forebygge utvikling av unaturlig/uønsket atferd Øke utnyttelsen av arealet vekk fra veggen Gir dyrene et VALG = følelse av kontroll, stressmestring

Hva ønsker vi av en miljøberikelse? Dekke atferdsbehovene - Kyllingene må bruke berikelsen! Bedret mental og fysisk helse Trygt Lite arbeidskrevende Økonomisk gunstig Enkelt å vedlikeholde/vaske

DSH sine berikelser

Berikelsesforsøk, DSH og Animalia Målet med forsøket: å undersøke effekten av tilsatte miljøberikelser på aktivitet og beinhelse hos slaktekylling. I to flokker ble et hus delt i to: - halvparten av dyrene fikk tilgang på berikelser (plattformer, strøbad med torv, lucerne og torvballer). - Utenom berikelsene var alt likt Atferd ble observert ved 16 og 30 dager Ganglag ble undersøkt ved 30 dager (gaitscoring av 50 dyr i hver behandling)

Resultater Ved begge aldre viste berikede kyllinger mer bevegelse, løping, lekesloss, flaksing med vingene, strekking av vingene, strøbading og gjorde mer «bodyshakes» sammenlignet med kontrollkyllingene. Berikede fugler viste søking/hakking i strøet, både mens de lå og stod sammenlignet med kontrollkyllingene. Selv der det ikke var berikelser var berikede kyllinger mer aktive, strakk mer på vingene, gjennomførte flere «bodyshakes», viste mer plukke/hakke/søkeadferd i strøet på gulvet (både stående og liggende) og mer skraping i strøet Det var en tendens til bedre ganglag i den berikede delen sammenlignet med kontrolldelen Konklusjon: Berikede fugler viser et høyere aktivitetsnivå både på 16 og 30 dager, også i områder hvor det ikke var berikelser rett i nærheten. Positivt for velferden til kyllingene!

Resultater II Ingen forskjeller i produksjonsresultater mellom kontroll og beriket Flock 1 January Flock 2 March 2017 2017 Measure Control Enriched Control Enriched Animals placed (n) 4500 4500 4600 4600 Animal density (kg/m 2 ) 34.13 34.29 35.56 35.71 Average growth per day (g) to 33 days 42.60 42.93 43.08 43.59 Feed conversion ratio (kg weight/kg feed) 1.53 1.54 1.48 1.48 First week mortality (%) 0.87 1.00 0.46 0.78 Total mortality to 33 days (% of no. placed) 2.36 2.60 1.96 2.57 Culled (% of no. placed) 0.84 1.0 0.85 1.22 Culled leg problems (% of culled) 40.0 53.0 33.0 100.0 Mean gait score at 30 days (from 0-5; 0 best) 2.12 1.90 2.22 2.14 Live weight at slaughter (g at 33 days) 1405 1416 1421 1438 Total animals rejected at slaughter (%) 0.36 0.53 0.69 0.85 Footpad dermatitis score 1 5 4 23 6

Oppsummering Dyrevelferd er viktig både for dyra og for næringen Dyrevelferd handler om enkeltindividene I flokken Miljøberikelse bedrer dyrevelferden Takk for meg!