SLUTTRAPPORT - Veileder for sorggruppeledere

Like dokumenter
Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen?

Rettigheter når et barn dør

Sluttrapport. Skolebarn og sorg. Tema: Opptrykk av informasjonshefte om barns sorg med veiledning i hvordan hjelpe barna til å mestre sorgen

Den doble sorgen; besteforeldre i sorg

Sluttrapport. Prosjekt nr.: 2010/1/0539. Dette prosjektet er finansiert med midler fra

Sluttrapport Extrastiftelsen

Epilepshåndboken ny og bedre

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Rehabilitering. Prosjektnummer: 2009/3/0275. Prosjektnavn: Kunstfoto som mental rehabilitering

Sluttrapport Extrastiftelsen

Sluttrapport - prosjektnr. HR-2008/3/0182

Prosjektgruppemøter: 4 personer i prosjektgruppe x 4 møter a 2 timer = 32 timer x kr. 400,- kr ,-

Sluttrapport Forebygging, prosjektnr Skriv det! Foreningen Vi som har et barn for lite

Sluttrapport NMT-Pekeboka Signe Torp

Sluttrapport Rehabilitering, prosjektnr /RBM9604 Sammen i tøffe tider Foreningen Vi som har et barn for lite

Sluttrapport: Ut i det blå

Sluttrapport. Støttespilleren. Opplæring av nye frivillige ressurspersoner. Prosjektnummer: Mars 2018.

En organisasjon bygget på steingrunn. Sluttrapport

Sluttrapport. Forebygging, prosjektnr. 2016/FB En hjelp til deg som har mistet barn Oppdatering av foreningens informasjonshefte

SLUTTRAPPORT. ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering

Sluttrapport. Prosjektnummer: 2009/1/0479. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektleder: Trine Giving Kalstad

Sluttrapport Ny NDF Informasjonsfilm om Dystoni

Tildeling av midler fra ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering (HR) for En inspirasjonshelg for tillitsvalgte og likemenn i LKF

SLUTTRAPPORT GATAS ØKONOM 2017 (2017/RB82536) (REHABILITERING) SØKERORGANISASJON: STIFTELSEN KIRKENS BYMISJON OSLO

Sluttrapport for prosjektet OPP OG HOPP

Sluttrapport for Rettighetsveilederne

Med brukeren i sentrum

Sluttrapport. Prosjektnr.: 2008/1/0471. Virksomhetsområde: Forebygging. Dette prosjektet er finansiert med midler fra Helse og Rehabilitering

Rapport. Skogskarene. Prosjektidentifikasjon (virksomhetsområde): Forebygging Prosjektnummer: 2008/1/0049

Sluttrapport Bilder som redder liv

Jobben for meg. sluttrapport

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Rehabilitering. Prosjektnummer: 2015/RB6326. Prosjektnavn: Veien til et friskere liv. Søkerorganisasjon: Mental Helse

SLUTTRAPPORT PROSJEKT INGEN HÅR EN PUPP, OG SÅ?

Alle ungdommer har rett til. Sluttrapport

SOR. Sluttrapport for prosjekt finansiert gjennom Extrastiftelsen Helse og rehabilitering.

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2015/FB Prosjektnavn: Erfaring og fag side om side:

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2015/FB Søkerorganisasjon: Mental Helse

Sluttrapport Rehabilitering, prosjektnr. 2010/3/0062 Lokal aktivitet Norge rundt Foreningen Vi som har et barn for lite

Hvilke rettigheter har vi? Sluttrapport

Sammen er vi sterke! Sluttrapport

Prosjekt: Familiestyrkende tiltak under soning Prosjektnummer 2013/FBM9309 Virksomhetsområde: Forebygging Søkerorganisasjon: For Fangers Pårørende

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2014/FBM9229 Prosjektnavn: Drivhuseffekten. Søkerorganisasjon: Mental Helse

Sluttrapport Extrastiftelsen

ABC LUNGEFUNKSJON SLUTTRAPPORT

Forord Sammendrag. Innholdsfortegnelse

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Psykiatri. Prosjektnummer: 2011/0243. Prosjektnavn: Aktiv psykiatri bedre helse. Søkerorganisasjon: Mental Helse

SLUTTRAPPORT. Pilgrimsferd til klosteret i vest PROSJEKTNUMMER: 2012/1/0303 PROSJEKTDATO:

Sluttrapport Extrastiftelsen, rehabilitering

Sluttrapport. Forebygging Pappas hjerte for alle, på nett. Prosjektnummer 2012/1/0616

SLUTTRAPPORT. 2014/RBM9581 Jada, vi drar til Pasvik

SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKTET STUDENTHÅNDBOK FOR DØVE

Sluttrapport. Foreldre som står på for Marienlyst Fotballklubb. Marienlyst Fotballklubb

Sluttrapport Besteforeldretreff

Sluttrapport Extrastiftelsen

Sluttrapport Rehabilitering, prosjektnr. 2008/3/56 Jakten på nye kontaktpersoner Foreningen Vi som har et barn for lite

Sluttrapport. Parforhold og sorg. Prosjektnummer: 2008/1/0176. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektleder: Trine Giving Kalstad

Sosiale organisasjoner; sosiale medier. Sluttrapport

Videregående opplæring i likemannsstøtte

Vålerenga fotball Prosjekt: Vålerengas Eldreenergi År:

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: Prosjektnavn: Bowlsgruppe for eldre, ensomme menn. Søkerorganisasjon: Mental Helse

Ny livsstil mat og trivsel

SLUTTRAPPORT UNG ØKONOMI (2017/HE ) SØKERORGANISASJON: STIFTELSEN KIRKENS BYMISJON OSLO

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2010/1/0267. Prosjektnavn: Barnekroker - psykiatrisk divisjon

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Rehabilitering. Prosjektnummer: 2015/RB6761. Prosjektnavn: Besøkhundtjeneste i Rogaland

SLUTTRAPPORT BARNAS JURIST 2017 (2015/FB6379) (FOREBYGGING) SØKERORGANISASJON: STIFTELSEN KIRKENS BYMISJON OSLO

BRUK AV GRUPPER I OPPFØLGING AV KRISER OG KATASTROFER HVORFOR VERDSETTES DET SÅ HØYT AV RAMMEDE?

Sluttrapport - prosjektnr. 2009/3/0426

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2011/01//0435. Prosjektnavn: En annen virkelighet. Søkerorganisasjon: Mental Helse

Bli en bedre pasient Sluttrapport

«Snakk om det!» En film om det a være fosterbarn og fosterforeldre.

SLUTTRAPPORT Forebygging 2011/1/0337 Haptisk erstatter noe av det tapte synet

FORELDREKURS PÅ NETT

Sluttrapport Extrastiftelsen Søkerorganisasjon: Prostatakreftforeningen Prosjektnavn: "Det skal ikke stå på oss" Prosjektnummer: 2016/RB85117

Hva skjer med oss nå? Sluttrapport. Forebygging 2015/FB8480 «Hva skjer med oss nå?» Cerebral Parese-foreningen

Er din organisasjon på nett? Sluttrapport

Virksomhetsområde : REHABILITERING. Prosjektnummer : 2007/3/0004. Prosjekt: Ikke bare foreldre sørger FORENINGEN FOR HJERTESYKE BARN (FFHB)

SLUTTRAPPORT ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering

SLUTTRAPPORT. ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering. Norges Astma- og Allergiforbund Sluttrapport «Bli frivillig i NAAF»

Sluttrapport Prosjektnummer: 2008/3/0428 Virksomhetsområde: Rehabilitering

SLUTTRAPPORT RULLESTOLER TIL RULLESTOLBASKET. Søkerorganisasjon: Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité

Ta ordet! Sluttrapport

Dine rettigheter på video. Sluttrapport

Nettverk på tvers av diagnoser. Sluttrapport

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2010/1/0266. Prosjektnavn: Når kjærlighet ikke er nok. Søkerorganisasjon: Mental Helse

Sluttrapport Rehabilitering, prosjektnr. 2013/RBM9571 Lokale nettverksmøter om sorgstøtte Foreningen Vi som har et barn for lite

Forord. Sammendrag. Kap. 1: Bakgrunn og målsetting for prosjektet. Kap. 2: Prosjektgjennomføring. Kap. 3: Resultatvurdering

Sluttrapport. Prosjekt: Meld fra! Prosjektnummer: 2010/3/0401 Virksomhetsområde: Rehabilitering Søkerorganisasjon: Redd Barna

Lyttetrening etter CI

Kakerlakken med den stygge frakken og hodet fullt av triste tanker SLUTTRAPPORT

Sluttrapport Prosjekt: Medmennesker imellom

SLUTTRAPPORT. Prosjekttittel: Treningsbok. Prosjektnr: 2009 / 3 / Virksomhetsområde: Rehabilitering

SLUTTRAPPORT FOR PEDALEN SYKKEL OG ARBEIDSPRAKSIS.

Sluttrapport. «Du og jeg og stoffskiftet»

Innholdsfortegnelse: Forord.. s 2 Sammendrag.. s 2 Innholdsfortegnelse.. s 3 Bakgrunn og målsetting.. s 4 Prosjektgjennomføring og metode.

SLUTTRAPPORT. ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering. Kykkeliky gul påske uten egg

SLUTTRAPPORT ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering

Struktur. IMRAD struktur Innledning Metode Resultat And Diskusjon

SLUTTRAPPORT. Politiets og rettsvesenets kompetanse

Pennen er mektigere enn sverdet! Sluttrapport

Virksomhetsområde: Rehabilitering Prosjektnummer: 2010/3/0186. Søkerorganisasjon: Mental Helse. Sluttrapport

«Hør på meg og snakk til meg!»

Transkript:

SLUTTRAPPORT - Veileder for sorggruppeledere Prosjektnummer: 2011/3/0271 Virksomhetsområder: Rehabilitering Søkerorganisasjon: Landsforeningen uventet barnedød Forord Våren 2012 fikk Senter for Krisepsykologi ved Sorgsenteret midler fra Extrastiftelsen gjennom Landsforeningen Uventet Barnedød (LUB) til utarbeidelse av en veiledningsbrosjyre for sorggruppeledere. Målet var å kunne gi råd og veiledning til sorggruppeledere, enten frivillige, likemenn eller fagfolk, både i drift av eksisterende grupper og i oppstart av nye gruppetilbud. Vi fikk 205 000 kr til dette arbeidet. Sammendrag Mange etterlatte opplever deltakelse i sorggrupper som en viktig form for rehabilitering, og sorggrupper er et mye ønsket støttetilbud for etterlatte. Dessverre finnes det ingen formel eller en ideell struktur som passer for alle typer sorggrupper, og for alle typer etterlatte. Det er også et område som det har vært lite systematisk forskning på i Norge, og man har hatt lite kunnskap om praksiser som har ligget til grunn for sorggruppetilbudene. Gjennom prosjektet Sorggrupper i Norge skaffet Senter for Krisepsykologi ny og viktig kunnskap om sorggruppevirksomheten i Norge, informasjon som har kommet direkte fra de som er involvert i sorggruppene; sorggruppeledere og deltakere. I tillegg til å bruke resultatene i forskningsartikler ønsket vi også å videreformidle disse erfaringene direkte til de som kan ha nytte av funnene, gjennom en veiledningsbrosjyre for sorggruppeledere. Brosjyren skulle kunne brukes både i den aktive driften av sorggrupper og som en veiledning ved oppstart av nye grupper, og målet var å gi råd til alle typer sorggruppeledere, enten de er frivillige, likemenn eller fagfolk. En annen målsetting var å bidra til at sørgende får et optimalt

støttetilbud gjennom sorggruppedeltakelse, gjennom å komme med konkrete råd og anbefalinger for sorggruppeledere. Vi håper også at rådene vil kunne ha overføringsverdi og fremme samarbeid mellom organisasjoner og etater som driver sorggrupper. Veiledningsbrosjyren skulle være lett forståelig, og inneholde konkret informasjon og råd som sorggruppeledere kunne tilpasse til sine gruppetilbud. Ettersom arbeidet med brosjyren gikk fremover ble det klart at det var mer enn nok materiale til å lage en liten håndbok for sorggruppeledere, i stedet for en brosjyre. Boken ble utgitt i september 2012, og har allerede fått gode tilbakemeldinger fra sorggruppeledere. Rådene i boken var fundert på hvilke egenskaper ved sorggrupper som i følge brukerne og gruppelederne fungerer og ikke fungerer, gruppeledernes oppfatning om egenskaper ved sorggrupper, og informasjon om de etterlatte/deltakernes ønsker og behov ved sorggruppene. Det ble også presentert noe teori ift. sorg og sorggruppevirksomhet, i tillegg til erfaringer fra forfatternes langvarige arbeid med sorg- og kriserammede. Bakgrunn og målsettinger for prosjektet Sorggrupper er en viktig form for rehabilitering etter både forventede og uventede tap, og er et mye ønsket støttetilbud for etterlatte. Dessverre finnes det ingen magisk formel eller en ideell struktur som passer for alle typer sorggrupper, og for alle typer etterlatte. Før gjennomføringen av prosjektet Sorggrupper i Norge, gjennomført av Senter for Krisepsykologi (2009-2011), hadde det vært lite forskning på sorggruppeområdet i Norge, og heller ingen systematisk oversikt over det tilbudet som finnes i Norge i dag. Prosjektet var todelt, og delmålene var å: 1) å kartlegge omfanget av, og beskrive egenskaper ved, sorggruppetilbudet i Norge, og 2) se på hva som gjør sorggrupper gode eller dårlige. Første del baserte seg på informasjon fra sorggruppeledere, mens informantene i andre del var deltakere i sorggrupper. Vi så på alle typer sorggrupper, både terapeutiske, faglig styrte og likemannsgrupper, og fikk svar fra 107 sorggruppeledere og 263 sorggruppedeltakere fra hele Norge. Gjennom dette prosjektet kartla vi kunnskap om den praksis som lå til grunn for sorggruppetilbudet, samt fikk viktig informasjon fra både sorggruppeledere og sorggruppedeltakere om hva som fungerer, og hva som ikke gjør sorggrupper optimale, med hensyn til utbytte. I tillegg til å publisere resultater fra dette prosjektet gjennom forskningsrapporter og artikler ønsket vi også å nå direkte ut til de som kunne ha nytte av funnene. Vi ønsket derfor å lage en veiledningsbrosjyre basert på brukererfaringer fra både ledere og deltakere, som kunne brukes av organisasjoner og personer som er ansvarlig for

drift av sorggrupper. Brosjyren skulle kunne brukes både i den aktive driften av sorggruppene, og som en veiledning ved oppstart av nye grupper. Hovedmålsettingen for veiledningsbrosjyren var å bidra til at sørgende får et optimalt støttetilbud gjennom sorggruppedeltakelse, gjennom å komme med konkrete råd og anbefalinger for sorggruppeledere. Vi ønsket å bidra til å kvalitetssikre og effektivisere de ressursene som allerede ligger i organisasjonene som driver sorggrupper, og dermed optimalisere dette tilbudet som oppleves så viktig for etterlatte. Disse rådene vil også kunne ha overføringsverdi og fremme samarbeid mellom organisasjoner og etater som driver sorggrupper. Vi ønsket å vise hva som kan fungere/ikke fungere i sorggrupper, og dermed gi sorggruppelederne råd i hvordan de kan tilpasse dette til sine egne grupper. Gjennom å videreformidle de erfaringene og innspillene som vi fikk fra både sorggruppeledere og sorggruppedeltakere, ønsket vi å kunne støtte og veilede sorggruppelederne i oppbyggingen av gruppene. Målgruppen var alle organisasjoner og enkeltpersoner som allerede er ansvarlige for sorggruppevirksomhet i Norge, eller som kan tenkes å starte opp nye grupper. Mer konkret var målgruppen fagfolk, terapeuter og likemenn, og organisasjoner som kommune, sykehus, menigheter, skoler/studentskipnader, og frivillige organisasjoner, både interesseorganisasjoner og frivillighetssentraler. Prosjektgjennomføring og metode Innholdet i veilederen ble basert på innsamlede data fra prosjektet Sorggrupper i Norge, analyser og artikler som allerede var gjennomført og skrevet i dette prosjektet. Innholdet skulle være lett forståelig, inneholde konkret informasjon og råd som sorggruppeledere kunne tilpasse til sine gruppetilbud, og være fundert på hvilke egenskaper ved sorggrupper som i følge brukerne og gruppelederne fungerer og ikke fungerer, gruppeledernes oppfatning om egenskaper ved sorggrupper, og informasjon om de etterlatte/deltakernes ønsker og behov ved sorggruppene. I tillegg var det planlagt å presentere noe teori om sorg og gruppevirksomhet. Fokus var på viktige overveielser som må tas når det gjelder struktur, organisering, gruppesammensetning, ledelse, form og innhold. Dette gjelder blant annet avveininger mellom åpne vs. lukkede grupper, tidsbegrenset vs. behovsrelatert varighet, homogene vs. heterogene grupper, karakteristikker og egenskaper ved lederne m.m. Ettersom arbeidet med veiledningsbrosjyren gikk fremover ble det klart at det var nok materiale til å lage en liten håndbok, i stedet for en brosjyre. Vi tok kontakt med LUB, som

godkjente denne endringen i prosjektet. Abstrakt forlag sa ja til å gi ut boken, og kunstner Jane Ness, lot oss bruke bilder som hun hadde malt i forbindelse med bearbeiding av sin søsters kreftsykdom til illustrasjoner i boken. Ved å lage en håndbok i stedet for en brosjyre, kunne vi også inkludere mer av forfatternes erfaringer fra mangeårig arbeid med mennesker i krise og sorg, i tillegg til resultater fra forskning, sorgteori og andre erfaringer med grupper. Resultater og resultatvurdering Resultatet fra dette prosjektet ble dermed i stedet for en veiledningsbrosjyre en praktisk rettet håndbok, som ble utgitt september 2012, med tittelen Hvordan drive sorggrupper en veileder for sorggruppeledere. Vi håper denne håndboken kan være til stor hjelp for alle som driver sorggrupper, eller som tenker på å starte opp nye gruppetilbud. I tillegg til veiledning angående oppstart, rekruttering til og ledelse av sorggrupper og noe teori ift sorg og sorggruppevirksomhet, inneholder boken konkrete råd som kan være til nytte i vanskelige situasjoner man møter som sorggruppeleder, som for eksempel hvordan man kan legge opp samtalen i sorggruppen, behandle konflikter, eller håndtere ulike mennesketyper. Vi mener det var et stort og udekket behov for en veileder av den typen, og gjennom innspill og råd med hensyn til organisering og drift av sorggrupper vil trolig flere kunne starte slike grupper. Gjennom at sorggruppeledere gjennomfører eller oppretter gode sorggrupper, vil dermed etterlatte få et best mulig tilbud. Dette er et prosjekt som hadde både et brukerorientert utgangspunkt og et brukerorientert formål. Oppsummering, konklusjon og videre planer Målsettingen med dette prosjektet var å lage en veileder for sorggruppeledere, som kunne brukes i både oppstart og drift av sorggrupper, basert på brukerorientert kunnskap fra både sorggruppeledere og sorggruppedeltakere om hva som fungerer/ikke fungerer i sorggrupper. Gjennom å gi konkrete råd til sorggruppeledere håpet vi også å bidra til å optimalisere sorggruppetilbud i Norge, sånn at det ville være lettere å starte opp nye sorggrupper, og etterlatte vil få et best mulig tilbud. Resultatet av dette arbeidet var en praktisk rettet håndbok, i stedet for en veiledningsbrosjyre som var den opprinnelige planen, noe som vi mener i enda større grad har bidratt til målet som vi hadde for prosjektet. Det planlegges mulig oversettelse av håndboken til andre språk, i første omgang svensk og dansk. LUB vil i tillegg ta i bruk boken i foreningens opplæringsprogram for sorgstøttepersoner.