Delplan for idrett og fysisk aktivitet

Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2010/228-28-C20 Einar Buø 25.03.2014 Delplan for idrett og fysisk aktivitet Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Oppvekst- og kulturutvalget 4/14 06.05.2014 Lokalstyret 27/14 13.05.2014 Anbefaling: Longyearbyen lokalstyre vedtar fremlagte forslag til delplan for idrett og fysisk aktivitet for perioden 2014-2024. Saksopplysninger: Miljø- og næringsutvalget behandlet i møte 16.9.2013 forslag til delplan for idrett og fysisk aktivitet 2013-2023, og besluttet å legge delplanen ut til offentlig ettersyn. Ved høringsfristens utløp 8.11.2013, var det kommet inn tre merknader. Følgende innspill og kommentarer er gitt i brev av 18.11.2013 til Plan- og utviklingsavdelingen: Fra Sysselmannen på Svalbard, brev av 1.11.2013 Sysselmannen på Svalbard mener det er positivt at det utarbeides et fremtidsrettet styringsdokument for sektoren. Fra UNN HF - Longyearbyen sykehus, brev av 8.11.2013 UNN HF - Longyearbyen sykehus påpeker planens omfang. Kommentar: Som høringssvaret indikerer er dette en plan for idrett og fysisk aktivitet, men som også har en rekke sammenhenger med folkehelse og friluftsliv. Grunnlaget for denne brede tilnærmingen ligger i det praktiske og ressursmessige behovet for å samkjøre flere aktiviteter/fagfelt. Opprettelse av råd for idrett og fysisk aktivitet støttes. Planen inneholder forslag om en operativ frisklivs-/folkehelsekoordinator, men uten nærmere angivelse av ansettelsesforhold/arbeidsgiver. Kommentar: Frisklivsprosjektet har vært og er et aktivt og stimulerende tiltak i Longyearbyen, og bør som høringssvaret påpeker evalueres mhp videreføring. Aktivitetsoversikt etterlyses. Kommentar: Slik oversikt samt bidrag til videreutvikling/nyetablering av aktiviteter, vil være en sentral oppgave for råd for idrett og fysisk aktivitet. Planmessig arbeid for tilrettelegging av uorganisert aktivitet støttes, og mulighet/plan for å etablere aktiv skolevei etterspørres. Likeså omtales fysisk aktivitet i skole/sfo. Side 124

2010/228-28 Side 2 av 2 Kommentar: Det fremgår av neste høringssvar at en rekke oppgaver ønskes tillagt rådet for idrett og fysisk aktivitet. For å få satt flest mulig av planens foreslåtte tiltak og utviklingsmuligheter ut i livet, anbefales det at rådet blir gitt mandat til å gjennomføre/igangsette tiltak, foreslå utviklingstiltak og jevnlig avlegge statusrapporter. Fra Svalbard Turn, brev av 7.11.2013 Svalbard Turn presiserer innledningsvis forholdet mellom Longyearbyen lokalstyre ansvar for styringsdokumentet, og de frivillige organisasjoners bidrag. Opprettelse av ovennevnte råd støttes, ikke minst mht den videre utviklingen av delplanen. I høringssvaret fremkommer det at samarbeidet mellom organisert idrett og skole/sfo er en naturlig oppgave for det nye rådet, da det savnes konkrete føringer/tiltak for et slikt samarbeid. Planen bør i første omgang gjøres gjeldene i 4 år, og det legges til grunn en del viktige forutsetninger for aktivt samarbeid mellom LL og idretten. Kommentar: I planarbeidet har man søkt å være bevisst balansegang mellom offentlig styring/tilrettelegging og frivillig engasjement. Longyearbyen lokalstyre kan i plansammenheng ikke binde opp frivillige organisasjoner mht aktiviteter, tiltak og utvikling. Imidlertid ser man for seg en god dynamikk i rådet for idrett og fysisk aktivitet. Således bør rådet som nevnt bli gitt mandat til å gjennomføre/igangsette tiltak, foreslå utviklingstiltak og rapportere status jevnlig. --- Planforslaget er i 2014 justert iht ny organisasjonsmodell og nye tidsangivelser. Vurdering: Forslag til delplan for idrett og fysisk aktivitet inneholder både overbyggende målsetninger og konkrete tiltak. En så vidt bred tilnærming vil bli ivaretatt av enhet for Kultur- og idrett, som også har hatt ansvar for gjennomføring av planprosessen. Forslaget om råd for idrett og fysisk aktivitet vil i denne sammenheng bli et sentralt fagmiljø for interessentgruppene. Ved behov for eksempelvis ekstern finansiering av anlegg/tiltak, vil arbeide og forankring på tvers av miljøer være avgjørende for kontinuitet og god måloppnåelse. Planprosessen har vært bredt anlagt med dialogkonferanser og arbeidsgruppe. Dette nettverket vil være en nyttig ressurs ved oppfølging av planen. Oppfanging av ønsker og avklaring av behov er gjenstand for jevnlig dialog med bl.a. organisasjonslivet og enhet for Kultur og idrett. Delplanen vil i stor grad konkretisere prioriteringer og hvordan fremtidige tiltak vil kunne bli innarbeidet. Planen kan bli et godt bidrag for å formalisere, effektivisere og ansvarliggjøre samhandlingen og kontakten mellom det frivillige organisasjonslivet og Longyearbyen lokalstyre. Med basis i en langsiktig delplan vil man på en bedre måte kunne forholde seg til turnover-problematikken, og sikre ivaretakelse av anlegg og tiltak over tid. Vedlegg: 1 Planforslag pr april 2014 - Delplan for idrett og fysisk aktivitet Side 125

Sette inn forsidebilde. Ut til marg. Få faglig intern hjelp til dette! Flere bilder inni selve planen? Delplan for idrett og fysisk aktivitet, 2014-2024 Planforslag pr april 2014 1 Side 126

1. Forord Kulturdepartementets veileder "Kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet" av februar 2007 (V-0798B) er basis for planprosessen og -forslaget. Planen følger således veilederens anbefalte struktur og innhold, og er tilpasset de lokale forhold. Planen er et politisk styringsdokument som tar for seg relevante problemstillinger innen idrett og fysisk aktivitet, herunder også friluftsliv. Videre legger den føringer og prioriteringer for oppfølging av lokale og sentrale ønsker, behov og krav. Arbeidet med delplanen har vært spennende - og viktig - ut fra bl.a. tre forhold: Longyearbyen er et ungt lokaldemokrati, som gir betydelige muligheter til nytenkning Byens befolkning er kreativ og resurssterk, og bringer med seg mye og god erfaring fra ulike byer og samfunn i Norge og utlandet Vi har en betydelig portefølje av både anlegg og ikke minst frivillige lag og foreninger Under arbeidets gang har vi stadig blitt minnet om følgende tre viktige utfordringer: Høy turnover, som bl.a. gjør oss sårbare mht kontinuitet og koordinering Begrensede ressurser innen tverrfaglig og tverrsektorielt helsefremmende arbeid og forståelse Lang og kald mørketid, samt mangel på nabobyer. Dette setter krav til et bredt sammensatt og velfungerende offentlig og frivillig tilbud innen idrett og fysisk aktivitet Longyearbyen er ikke en kommune i fastlandssammenheng, og er heller ikke en del av et fylke. Longyearbyen lokalstyre (LL) tilsvarer kommuneadministrasjon på fastlandet. Fra 1.1.2014 har LL en to-nivås organisasjonsmodell. Enhet for Kultur og idrett forvalter således bl.a. idrettsanlegg m.m. Hjemmel for planarbeidet er Lov om miljøvern på Svalbard (Svalbardmiljøloven). Planen har deltakelse, helse, aktivitet og idrett som basis. I tillegg har planen en rekke praktiske og økonomisk utfordringer mht mål: Tilrettelegging, slik at alle blir gitt mulighet til å drive idrett og fysisk aktivitet - ute og inne - hele året Vedlikehold og videreutvikling av bestående anlegg Utvikle nye anlegg ved behov Sikre arealer for fremtidig bruk til idrett og fysisk aktivitet Drift av eksisterende anlegg gjennom bemanning og nødvendig oppgradering Finansiering av nyinvesteringer via spillemidler, korkpengeordningen, Svalbards miljøvernfond og en rekke andre ordninger. Delplan for idrett og fysisk aktivitet skal rulleres og revideres iht Longyearbyen lokalstyres øvrige planverk. Forsidefoto: Lusie Frostvoll Kuraas, Mari Tefre Kåre Hovland 2 Side 127

2. Innholdsfortegnelse 1. Forord... 2 2. Innholdsfortegnelse... 3 3. Innledning og bakgrunn for planen... 4 4. Utviklingstrekk i Longyearbyen... 4 5. Longyearbyens idretts- og friluftspolitikk... 5 6. Forhold til andre planer... 5 7. Planprosess... 5 8. Beskrivelse av nåsituasjon for Longyearbyen... 6 9. Analyse av behov for aktivitet og anlegg... 7 10. Konkrete tiltak: A) Utvikling og vedlikehold av dagens anlegg og områder B) Prioritering av nye anlegg C) Fysisk aktivitet/helsefremmende tiltak... 10 11. Revisjon... 15 Vedlegg: Behovsmatrise... 16 3 Side 128

3. Innledning og bakgrunn for planen Arbeidet med delplan for idrett og fysisk aktivitet ble revitalisert gjennom vedtak i Lokalstyret 9.2.2010. Arbeidet ble opprinnelig påbegynt i 2004, men ble da ikke politisk ferdigbehandlet. I 2009 konkretiserte en arbeidsgruppe en skisse for flerbrukshall i Longyearbyen. Skissen ble presentert for Lokalstyret februar 2010. Som det fremgår av kapittel 8, Planprosess, tok man skisseprosjektet til orientering og vedtok at det skulle utarbeide en delplan for idrett og fysisk aktivitet. Planen gjøres gjeldende for perioden 2014-2024, og følger fireårig økonomiplanperiode. Rekkefølgen for tiltakene er prioritert, og avsetting av midler (ekstern finansiering) kan planmessig skje over flere år. Delplanen inngår som et naturlig og nødvendig vedlegg til søknader om spillemidler, og handlings-/tiltaksdelen oppdateres hvert år. Longyearbyen har en fin sammensetning av frivillige og offentlige anlegg og aktiviteter. Dette er innarbeidet og omhandlet i planen. Departementets veileder inneholder minstekrav til planens innhold. Enkelte punkter lar seg vanskelig besvare, slik som resultatvurdering av forrige plan. Ut over slike åpenbare forhold, ivaretas minstekravene på en hensiktsmessig måte. 4. Utviklingstrekk i Longyearbyen Befolkningsutviklingen på Svalbard (jfr LLs årsberetning 2012 - kapitlet justeres når nye tall foreligger) har to særskilte kjennetegn. Det ene er at yrkesfrekvensen er svært høy. Blant den voksne befolkningen på Svalbard (personer over 19 år) utføres i snitt ett årsverk per person. Landsgjennomsnittet er 0,75 årsverk per person i aldersgruppen 20-66 år. Det betyr at alle registrert bosatte voksne på Svalbard jobber (i gjennomsnitt) ett årsverk per år. Dette er ikke til hinder for at noen er hjemmeværende (og jobber lite eller ingenting), at andre jobber vesentlig mer enn ett årsverk per år eller at noen som jobber på Svalbard ikke er registrert bosatt der. Det andre kjennetegnet er at det er svært høy utskifting av befolkningen. Rundt 20 prosent av alle innbyggere skiftes ut hvert år. Ved utgangen av 2012 var det rundt 2100 innbyggere i Longyearbyen. En oppgang på rundt 40 personer fra utgangen av 2011. Av denne økningen utgjør nordmenn 10 personer, mens utenlandske statsborgere har økt med 28 personer. Det er en høy og økende andel utlendinger som er bosatt i Longyearbyen. I 2002 (da Longyearbyen lokalstyre ble etablert) utgjorde de utenlandske innbyggerne omlag 10 % av befolkningen. I 2012 er denne andelen økt til 22 %. Sammenligner vi med fastlandet, så utgjør andelen utenlandske statsborgere der 10 % av befolkningen. Ved utgangen av 2012 bodde det 458 utlendinger og 1 636 nordmenn i Longyearbyen. Mange av de utenlandske statsborgerne kommer fra våre nærmeste naboland, men den største gruppen utgjøres av thailendere. Fra utgangen av 2007, da antall nordmenn var på det høyeste siden LL ble etablert, til utgangen av 2012, er antall nordmenn redusert med 72 personer. I samme periode er antallet utenlandske statsborgere økt med 153 personer. Befolkningsstrukturen på Svalbard er svært forskjellig fra strukturen på fastlandet. Ikke minst ligger kvinneandelen betydelig lavere. 42 % av innbyggerne på Svalbard er kvinner, mot 50 % på fastlandet. Andelen barn og unge (0-19 år) av totalbefolkningen er nå omtrent lik på Svalbard sammenlignet med fastlandet. Per 2011 utgjør denne gruppen om lag 23 % av befolkningen på Svalbard, mot 25 % på fastlandet. Andelen voksne fra 20 år til 59 år utgjør 71 % på Svalbard mot 54 % på fastlandet, mens andelen eldre enn 60 år utgjør kun 5 % på Svalbard, mot 21 % på fastlandet. Dette henger sammen med at Longyearbyen ikke er ment å være et livsløpssamfunn, og er derfor ikke tilrettelagt med for eksempel sykehjemsplasser eller aldersboliger. Disse momentene illustrerer en rekke viktige forhold knyttet til Svalbard 4 Side 129

som bosetting. Det er et sted folk kommer for å jobbe. Selv om utviklingen har gått i retning av flere kvinnearbeidsplasser, er det fortsatt en overvekt av menn som tar seg jobb på Svalbard. Det bor en del familier på Svalbard, men den lavere andelen barn og unge kan tyde på at mange av dem som jobber på Svalbard er enslige og barnløse, eller har familie på fastlandet. Lokaldemokrati ble innført i 2002. Før denne tid, og i forskjellige tidsepoker, hadde Staten en mer direkte rolle i driften av byen. Nå er Longyearbyen lokalstyre (LL) i stor grad sammenlignbar med en kommuneadministrasjon på fastlandet, dog med en del særordninger - som f.eks. skatteinngang. LL er en relativt ung organisasjon, som stadig er i utvikling og endring senest ved omlegging 1.1.2014 fra foretaksmodell til to-nivås organisasjonsmodell. Fordelingen av økonomiske ressurser er som i en fastlandskommune utfordrende. Til denne tid har kultur og idrettsenheten hatt gode budsjettvilkår - og det har sannsynligvis vært helt nødvendig klima, organisering og lokalisering tatt i betraktning. 5. Longyearbyens idretts- og friluftspolitikk Det er et meget godt samarbeid mellom offentlige organer/etater og private/frivillige lag og foreninger. Dette bygger nok i stor grad på at byen er unik i mange sammenhenger, og at man har vilje og evne til å bygge opp og bidra til et levende isolert samfunn. Formålet for kultur- og idrettsenheten er å ivareta driften av kultur- og fritidsoppgavene i Longyearbyen lokalstyre. Dette skjer i hovedsak i tilknytning til enhetens eiendomsmasse og i god samhandling med lag, foreninger og samarbeidspartnere. Målet er å være tilrettelegger for det frivillige kulturarbeidet og bidra til å skape et tilbud som favner så bredt som mulig i forhold til aldersgrupper, interesser og behov. Denne planen omtaler en del av de samhandlinger som allerede finnes. Videre behandles/prioriteres samhandlinger/tiltak som ønskes videreutviklet. Nye områder/tiltak blir også foreslått gjennom prioriterte lister. Målet med planen er å gi et helhetlig bilde av anleggssituasjonen og ønsket utvikling innen idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv (jfr bl.a. målhierarkiet). 6. Forhold til andre planer Longyearbyen lokalstyres lokalsamfunnsplan (strategisk del samfunnsdel 2013-2024) er førende for denne delplanen. Ny lokalsamfunnsplan ble vedtatt 10.12.2013, og de to nye planene blir sammenkoblet på en hensiktsmessig måte. Delplanen må også sees i sammenheng med andre delplaner/sektorovergripende planer, så som f.eks. arealplan, trafikksikkerhets-plan og plan for oppvekst. 7. Planprosess Bakgrunn Lokalstyret gjorde 9.2.2010 følgende vedtak: "1. Lokalstyret tar skisseprosjekt for flerbrukshall i Longyearbyen fra en prosjektgruppe til orientering. 2. a) Lokalstyret ber kultur- og fritidsforetaket utarbeide en delplan for idrett og fysisk aktivitet. b) Styret i kultur- og fritidsforetaket blir styringsgruppe for planarbeidet. c) Planen utarbeides og behandles etter modell av lokalsamfunnsplan med bl.a. planprogram og offentlig høring av planforslag før den legges fram for lokalstyret til vedtak. d) Planen bør komme til behandling i lokalstyret våren 2011. 5 Side 130

3. Bevilgning til utarbeiding av delplan skoleområdet tas opp i forbindelse med økonomiplan for 2012 2015. 4. Høsten 2012 fremmes en egen sak om det er realistisk å kunne gjennomføre nok et stort løft i Longyearbyen i form av en ny hall for aktivitet. I saken forutsettes det vurdert alternative finansieringsmuligheter, inkl bruk av Korkpenger." 18.3.2010 sluttet styret i Longyearbyen lokalstyre Kultur- og fritidsforetak KF seg til forslag til planprogrammet for arbeidet. Miljø- og næringsutvalget ga i møte 31.5.2010 sin tilslutning til planprogrammet, og oppstart av arbeidet ble kunngjort. Videre arbeid Arbeidsgruppen konstituerte seg med representanter fra Svalbard Turn Longyearbyen Røde Kors Hjelpekorps Longyearbyen Jeger- og Fiskerforening Longyearbyen skole Longyearbyen sykehus The University Centre in Svalbard (UNIS) Kultur- og fritidsforetaket Høsten 2010 samarbeidet arbeidsgruppen og administrasjonen om bl.a. opplegget for dialogkonferanser, og disse ble gjennomført våren 2011. Arbeidet ble forsinket vinteren 2011/2012 pga ytre hendelser. Høsten 2012 ble igjen arbeidsgruppen trukket inn for å analysere/konkretisere og prioritere emner og tiltak fra dialogkonferansene. Etter styrebehandlinger og omarbeidelser ble planforslaget godkjent i styret for Longyearbyen lokalstyre Kultur- og fritidsforetak KF 13.6.2013 og oversendt LLs Planavdeling for videre arbeid. Det var til denne tid ikke gjennomført folkemøter, da dialogkonferansene så langt i prosessen har gitt gode og representative innspill. Planforslaget ble sendt på høring med frist 8.11.2013. Endelig behandling Planforslaget med høringsuttalelser videresendes til politisk behandling i Oppvekst- og kulturutvalget pr april 2014. 8. Beskrivelse av nåsituasjon for Longyearbyen I det etterfølgende beskrives anleggssituasjonen (primærdata). Eksisterende anlegg i Longyearbyen Anlegg Ferdig Eier / Driver Merknad Svalbardhallen: Idrettshall Svømmehall Skytebane Squash Treningsrom 1996 Longyearbyen lokalstyre 2007 Tilbygg 250 m 2 Grønnbrakka LL/Svalbard Turn Skytebane grovkaliber Skytebaneanlegg ved Gr. 3 LJFF Klubbhus Riflebane Leirduene Elektronisk bane Grovpistolbane Lager for UNIS, NP og SMS Anlegg ved Svalbardhallen: Fotballbane 1997 Longyearbyen lokalstyre På riflebanen er det bygget nytt oppholdsrom og montert en del teknisk utstyr for kursing. Ferdig 2009 6 Side 131

Lysløype (650m) Ballbinge Hinderløype Anlegg Ferdig Eier / Driver Merknad 1998 2003 2003 Alpinbakke (skileikanlegg) Longyearbyen lokalstyre Bakken ble overtatt av lokalstyre høsten 2008 Lysløype langs veien Longyearbyen lokalstyre På øvresiden av veien mellom gamle museet og Huset 1,5 km Skiløype Longyearbyen lokalstyre Fra veien i Adventdalen og en runde i Endalen (15 km) Skaterampe Longyearbyen lokalstyre Står på torget Småbåthavn Småbåthall Scooterverksted To-takteren Hundegård Klubbhus Longyearbyen hundeklubb Golfsimulator 2004 Golf Spitsbergen A/S Crossbane på hotellneset Longyearbyen MC-Club Klubbhus Lekeplasser i vei 213/215, 226/224, 228/230, 234, 236, 236/238, Skjæringa, Akebakke sør for UNIS Eierforhold uavklart. Formaliseres mht vedlikehold/ettersyn. Longyearbyen barnehage, Kullungen barnehage, Polarflokken barnehage Klubbhus Klubbhus Longyearbyen lokalstyre Longyearbyen Dykkerklubb Longyearbyen Seilforening Div. lekeapparater Div. lekeapparater Har dykkerutstyr Har mye utstyr I tillegg er det grillplasser lang sjøen fra byen og til Bjørndalen, samt scooterfrie områder på Larsbreen og i Endalen. Det presiseres at lag, foreninger og enhet for kultur og idrett har et tett og godt samarbeid med næringslivet i Longyearbyen. En rekke arrangementer og anlegg har sett dagens lys ved at lokale næringslivsaktører ser verdien av de aktiviteter som planlegges og gjennomføres. 9. Analyse av behov for aktivitet og anlegg Metode SOFT-analyse (Strength Opportunities Failures Threats) ble benyttet i forbindelse med dialogkonferansene. Representanter fra følgende grupper/enheter ble invitert til denne delen av planprosessen: Svalbard Turn, Longyearbyen seilforening, Longyearbyen motorsportklubb, Longyearbyen dykkerklubb, Longyearbyen golfklubb, Longyearbyen luftsporlag, Longyearbyen modellflyklubb, Longyearbyen jeger- og fiskeforening, Longyearbyen Røde Kors Hjelpekorps, UNIS, Studentsamskipnaden, Studentforeningen, UL Polarleik, Mandskoret, Longyearbyen blandakor, Tundradundrene, Longyearbyen storband og korps, Longyearbyen Fotoklubb, Longyearbyen hundeklubb, To-takteren båt & scooterforening, Polarjazz, Longyearbyen bluesklubb, Longyearbyen sykehus, Barnevernet, Sysselmannen på Svalbard, Longyearbyen skole (både ansatte og elever), SFO, barnehagene, voksne minoritetsspråklige, seniorungdom, barselgruppe, pendlere/skiftarbeidere og hjemmeværende. Det ble gjennomført 13 dialogkonferanser hvor til sammen 64 representanter møtte. Som kildekritikk kan fremsettes at dialogkonferanse kun er én av mange muligheter for å samle inn sekundærdata. Likeså kan de enkelte utvalgene være både skjevt sammensatt og vektet 7 Side 132

ulikt i forhold til hverandre. Dog er det tilstrebet trygg, respektfull og fordomsfri dialog, som har frembrakt gode synspunkter. Sitatplukkmetoden er benyttet for konkret (og anonymt) å gjengi tilbakemeldingene. Tilbakemeldinger fra dialogkonferansene - innsamling av sekundærdata I det etterfølgende listes opp konkrete innspill: Anleggssituasjonen Styrker Stor bredde og nærhet. Fleksibilitet. Mange arenaer. God standard på mye. Ressurssterk by og ressurssterk befolkning. Greie priser. Bra med eget bygg (utenfor LL). Grupper er seg selv nærmest. Godt med utstyr (både LL og frivillige). Kiosk/miljø i hallen. Sambruk. Endringsmuligheter. Svakheter Kapasiteten i Svalbardhallen er sprengt. Grønnbrakka trenger varme og ventilasjon, samt flere kalibre i alle anlegg. Mangler gress/kunstgress, dårlig grus på banen. Noe er dyrt. Møteplasser for minoritetsspråklige. Fotballmålene, større svømmehall, bingen er liten, tak på bingen, få skyteskiver på skytebanen. Slitasje på utstyr. Mer utstyr. Barnepass. Skøytebanen kan ivaretas bedre. Bruker mye tid på å rydde ut/inn utstyr i hallen. Aktiviteter Styrker Allsidig og bredt. Har et potensiale for alle hele året. Mange aktiviteter. Ok priser. Mye moro. Ressurssterkt samfunn (økonomi/innbyggere). Allidrettslag er en effektiv organisasjonsform og gir god kontinuitet. Spedbarnstreff. Svakheter De som faller utenfor. Turnover kontinuitet. Barnepass plasser. Kapasitet (plass) på tilbudene. Informasjon. Friluftsliv bjørn barnevogner. Hallen åpen for barn i helgene. Likestilling mht til tilbud. Muligheter Utbygging av Svalbardhallen (ny flerbrukshall - helårlig allidrett/- aktivitet). Utvidet åpningstid i hallen. Skaffe seg finansieringspartnere. Badeland. Videreutvikle dagens innendørs klatrevegg, bygge om squashhallen til buldervegg, utendørs klatrevegg - som også kan benyttes til trening for beredskapsstyrker. Snøfri ballbinge. Samlokalisering og samhandling. Molo for sikrere vannaktiviteter. Andre ledige lokaler? "Åpen hall". Idémyldring for den enkelte enhet. Utvide alpinanlegget. Grus på idrettsbanen. Minigolf. Go cart, skatepark (inne). Ishockey-/skøytebane. Bowling. Hoppbakke. Utstyrshall. Akebakker. Sklie i svømmehallen. Egen turnhall. Mega trampoline. Bordtennis/biljard. Privat aldershjem - flere pensjonister til øya. Samhandling offentlig, privat og LL. Folkehøyskole. Mer aktivitet for barn/unge på dagtid. Seniorgrupper. Reiselivet som aktør? Kultursti. Lekeplasser. Grillplasser/-hytter (med utsikt). Veiledning til grupper, lag og foreninger. Nytt orienteringskart for Lyb. Sandkasser ved skolen. Trusler Isbjørnfare. Økonomi ved utbygging/drift. En rekke lag/foreninger har egne anlegg, og har utfordringer med å holde dem i drift/ved like. Ildsjeler - turnover. Lekeplasser utsatt for bl.a. scootertrafikk. Plassene kunne vært bedre ettersett/vedlikeholdt. Utbyggingsaktiviteten i byen. Korkepengeordningen er veldig flott, men er også en nødvendig finansieringskilde. Parkett dårlig for fotball. Ressursbruk. Muligheter Samhandling på tvers av bransjer, næring og organisasjon. Arbeidsgivers/foreldres delaktighet. Mer aktivitet for barn/unge hele året. Topptrim for alle. Tilbud til små barn i helgene, og eldre (pensjonister) på dagtid. Samhandling internt i LL, og mellom LL og de lokale/private aktørene. Krav om mer fysisk fostring i skolen. Planer/tilbud/tiltak for den ikke-organiserte aktiviteten. Flere (uorganiserte) ungdomsaktiviteter. Turnover => grunnlag (behov) for veiledning til etterkommere. FYSAK og det uorganiserte. Lavterskel for alle aldre og grunnlag. Samarbeid med turistnæringen. Helseaspektet. HOLDNINGER. Psykiske/fysiske skavanker ALLE kan tenke og gjøre noe sammen. Uendelighet av muligheter. Utvikling av gruveganger for allmennhetens bruk. Mørketrim/ruslegrupper postkasser alle aldre guiding. Svømmeopplæring for voksne. Vanngym. Sikkerhetsopplæring (våpen). Gym/baby på dagtid. Yoga fitness. Dans for barn/ski for voksne. Gi gulrøtter for ildsjeler guider. Paintball, "Darklight", Dans, - pole, friidrett, turn, saltoinstruktør. Taekwondo, spinning for yngre, bandy. Ski for barn, mini- og lignende, skiskyting, volleyball for barn. Sirkus, Finansieringsordninger. Sikkerhetskurs. Trusler Ildsjeler. Turnover/sårbare. Dørstokkmila. Luksussituasjon. En million aktiviteter. Plass, utstyr, trenere, tid, kulturminner. De voksne/ll. Trenermangel. «Kannibalisme». Lønn til trener/koordinatorer. De som faller utenfor det organiserte tilbudet. Foreldres holdninger. Familieøkonomi. Matvarepriser (sunnhet). 8 Side 133

Overordnet analyse i etterkant av dialogkonferansene Det fremkommer - naturlig nok og heldigvis - mange ønsker og behov i dialogkonferansene. De analyserte og prioriterte tiltakene fremkommer således i neste kapittel. I det etterfølgende trekkes det opp hovedlinjer av utfordringer, som danner bakteppe for planens konkretisering og prioritering. Denne overordnede analysen gir et bilde av behovssituasjonen i byen, og gir grunnlaget for argumentasjonen for de prioriterte tiltakene. Som en overbygning er det seks likestilte forhold - med forklaring i underpunkter - som utkrystalliserer seg: 1. Ønske om mer hall-/treningskapasitet - hele året - hele døgnet Utvidelse av Svalbardhallen er det gjennomgående ønsket for å få mer hall- /treningskapasitet. (Utvidelse av nye/andre anlegg kan også dekke dette behovet.) Utvikling (og vedlikehold) av frivilliges og offentliges anlegg sikrer trenings- og aktivitetskapasitet på sikt. Samhandling på tvers av eierskap og organisering - mhp vedlikehold og utvikling - sikrer kontinuitet i aktivitetstilbud og anleggsstandard. 2. Opprettelse av råd for idrett og fysisk aktivitet I planprosessen har det fremkommet mange ønsker og behov innen fagområdet. Videre er det avdekket behov for oppfanging og iverksettelse av disse ønskene/behovene, samt tilrettelegging/koordinering. Det er således viktig at man formaliserer og gjennomfører slike prosesser jevnlig. Rullering av delplanen fanger opp og omprioriterer tiltak. Dog vil et etablert fagmiljø på en god måte løpende fange opp ønsker og behov for tiltak. I planprosessen har det også fremkommet behov for koordinering/markedsføring av byens aktiviteter. Man ønsker ikke å overadministrere sektoren, men ser behovet for bl.a. koordinering - ut fra trusler som turnover og konkurranse mellom aktiviteter, samt et ytterligere fokus på folkehelse. 3. Finansieringsordninger Longyearbyen er i særstilling når det gjelder bl.a. korkpengeordningen, og man har i tillegg et godt og nært samarbeid med det lokale næringslivet. Imidlertid kan man bli bedre på å utnytte eksterne finansieringskilder. Det bør etableres/formaliseres et koordinerende ledd for søknadsprosesser, for å sikre utvikling og drift av enheter (både frivillige og offentlige). 4. FYSAK/folkehelse/helsefremmende arbeid God helse er mer enn fravær av sykdom. Folkehelsearbeidet i Longyearbyen faller mellom flere stoler, og bør formaliseres/ivaretas på en overordnet måte. Det fremkommer at man mangler kompetanse innen overbyggende og operasjonelt folkehelsearbeid. Arbeidet er pt ikke lovhjemlet. Frisklivsprosjektet ved Longyearbyen sykehus bør formaliseres og videreføres i samarbeid med bl.a. Longyearbyen lokalstyre. En løsning kan være etablering av stilling som folkehelseansvarlig. 5. Barn og unges rolle Tilrettelegging for fysisk aktivitet for spesielt barn og unge er sentralt i planen. Herunder er tilrettelegging for bl.a. uorganisert aktivitet viktig. Organisert aktivitet søkes styrket i bestående og nye arealer, samt ved forslag til konkrete tiltak. Uorganisert aktivitet søkes styrket ved etablering av områder for fri leik. 9 Side 134

6. Arealplanlegging Fremsatte forslag krever planprosesser - for både organisert og uorganisert aktivitet. Det er viktig at arealplaner innen denne sektoren prioriteres, og at samhandling mellom frivillige aktører og offentlige myndigheter på dette området kan skje på en så smidig måte som mulig. Etablering av målhierarki Målhierarkiets hovedhensikt er å få en logisk sammenheng mellom visjon og tiltak. I planprosessen har man således ved hjelp av delmålene plukket ut og prioritert tiltak. Planen og målene skal ikke være stigmatiserende. I et folkehelseperspektiv er således mestring av eget liv en av grunnpilarene. Når man søker å tilrettelegge, må man i et overordnet perspektiv ta inn over seg utfordringen med å ha forståelse for andres uforståelige valg. 1. Visjon Alle i fysisk aktivitet - hele året 2. Hovedmål a. Anlegg: Anlegg og infrastruktur er tilrettelagt for alle, både idretts- og nærmiljøanlegg b. Aktivitet: Aktiviteter er tilrettelagt for både organisert og uorganisert aktivitet 3. Delmål a. Tilbud til barn (0-12 år) er høyt prioritert. Barn får tilbud om fysisk aktivitet gjennom hele året, både i form av organisert og ikke-organisert virksomhet b. Den organiserte idretten er sikret gode rammevilkår c. Størst mulig del av befolkningen deltar i fysisk aktivitet d. Ungdom i alderen 13-18 motiveres til fortsatt å være fysisk aktive e. Det utvikles og igangsettes lavterskeltilbud - som forutsetter tilgjengelighet f. Optimal utnyttelse av anleggsparken g. Planen bidrar til at befolkningen får enda bedre helse h. Planen bidrar til at alle aktører innen idrett, friluftsliv og helse samarbeider for et best mulig tilbud til befolkningen 4. Tiltak Tiltakene har sitt grunnlag i dialogkonferansene og SOFT-analysen. Tiltakene er konkretisert og prioritert ved at behovene/ønskene - i hovedsak mulighetene - vedrørende anlegg/aktivitet ble krysstabulert med delmålene. 10. Konkrete tiltak: A) Utvikling og vedlikehold av dagens anlegg og områder B) Prioritering av nye anlegg C) Fysisk aktivitet/helsefremmende tiltak Delkapitlet er gjenstand for årlig revisjon i forbindelse med budsjettbehandling og handlingsplan. På bakgrunn av dialogkonferansene, den overordnede analysen og samordningen tiltak/delmål, gis her prioriterte tiltak mht A) Utvikling og vedlikehold av dagens anlegg og områder, B) Prioritering av nye anlegg og C) Fysisk aktivitet/helsefremmende tiltak. 10 Side 135

I tillegg til de etterfølgende tredelte prioriterte tiltakslistene, er det to forhold som må omtales og behandles særskilt: Opprettelse av råd for idrett og fysisk aktivitet vil være en administrativ måte å ivareta oppgaver på i tilknytning til idrett og fysisk aktivitet. I forbindelse med SNU kan dette bli en viktig og formålstjenlig måte å jobbe annerledes på. Det foreslås derfor at man oppretter et råd for idrett og fysisk aktivitet med et godt utredet mandat. Likeså vil frisklivprosjektet ved sin slutt måtte vurdere hvordan man eventuelt skal videreføre driften. I tilknytning til råd for idrett og fysisk aktivitet - samt kultur og idrettsenhetens arbeid med idrett, fysisk aktivitet og folkehelsearbeid - foreslås det at det opprettes stilling som frisklivs-/folkehelseansvarlig. Dette bør være en utøvende stilling, med et direkte operativt ansvar for folkehelsearbeid. A) Utvikling og vedlikehold av dagens anlegg og områder. I prioritert rekkefølge, og med kort forklaring og begrunnelse 1. Oppfølging av tilstandsrapport for Svalbardhallen Tilstandsrapporten (2012/2013) konkluderer med følgende kostnader: Strakstiltak kr 359 000 (dekkes økonomisk inn over driften), tiltak innen 1-5 år kr 1 759 000 (reelt finansieringsbehov søkes inndekket) og utviklingstiltak kr 26 011 000 (omfang avklares). Det utarbeides en tiltaksplan i 2013, som konkretiserer og prioriterer oppgaver i den kommende femårsperioden. Innen 2014 utarbeides en plan for oppfølging av de langsiktige utviklingstiltakene. Svalbardhallen er viktig samlingspunkt for aktivitet. Tiltaket har derfor høyest prioritert, fordi det er viktig å ivareta bygningsmassen. Anlegget (åpnet september 1996) er i god stand, men trenger jevnlig - og etter hvert - tyngre vedlikehold. Tiltaket favner direkte og indirekte over alle delmålene. 2. Utvide klatreveggen i Svalbardhallen Klatregruppen i Svalbard Turn (ST) har skaffet til veie finansiering for utvikling av klatreveggen. Gruppen har nedlagt betydelig dugnadsinstans for å gjennomføre utviklingsarbeidene. Det er ønskelig at veggen utvides/utvikles ytterligere. Klatreveggen er Svalbardhallen ALs eiendom, og alt arbeid blir utført i samråd med enhetsleder. Likeså faller sikkerhetsmessig ettersyn inn under Svalbardhallens oppgaver. Klatring favner en rekke aldergrupper, og klatregruppen har vært flink til å rekruttere medlemmer og sertifiserte instruktører. Tiltaket scorer nest høyest mht delmålene. Utvidelse og utvikling av klatreveggen må sees i sammenheng med mulighet for ekstern finansiering samt dugnadsarbeid. Plan for neste byggetrinn foreligger senest innen 2014, samt at det foretas en oppjustering av veggen våren 2014. 3. Utvide åpningstiden i Svalbardhallen Idrettshallen er åpen og leies ut til ST kl 17-22 ma-to, 17-21 fredag og kl 14-21 på søndag. Svømmehallen er åpen kl 17-22 ma-to, kl 17-20 fredag, kl 13-17 lørdag og kl 14-17 søndag. Det er for tiden ikke ledig treningskapasitet i Svalbardhallen, og dette kan avhjelpes ved at åpningstidene utvides. På ukedagene vil dette kunne være et tilbud for voksen, etter kl 22. I helgene vil det være et tilbud for alle aldergrupper. Kostnader forbundet med dette er i hovedsak bemanning. En utvidelse av åpningstiden vil kunne være et bidrag til både organisert og uorganisert aktivitet i hallen. Utvidet åpningstid kan betraktes som en synergieffekt, da det kun er bemanningskostnaden som må dekkes inne. Behov, omfang, praktiske forhold og reell driftsutgift avklares innen 2013, i nært samarbeid med dagens leietaker (ST, OF, statlige og 11 Side 136

private aktører) og ikke minst med hensyn på hvilke nye aktiviteter/treningstider som kan/bør tilbys. 4. Kunstgress/ny grus på banen I den delen av året hvor det drives utefotball, har det fremkommet et ønske om bedre dekke på utebanen, enten i form av ny grus eller aller helst kunstgress. Omfang og kostnad utredes i løpet av 2015. Banen blir vedlikeholdt, men klimaet er en utfordring. Ny god grus vil avhjelpe situasjonen, mens kunstgress er et bedre dog dyrere alternativt. Med kunstgress vil man også få økte vedlikeholdsoppgaver. 5. Utvikling av skøytebanen (hockey) Dagens isbane kom til som en kombinasjon av privat initiativ/dugnad og LLs engasjement. Banen blir i dag vedlikeholdt av LL. Det har fremkommet ønsker både i form av videre utvikling, samt ytterligere tilrettelegging for flere aktiviteter på isbanen. Fremkommet ønske er i hovedsak utvidelse, for bla hockey m.m. Som for grusbanen er klimaet den betydeligste utfordringen, ikke minst snø. Tilretteleggingen og vedlikeholdet av isbanen er tungvint. En løsning hadde vært en fast såle, med f.eks. rubbhall overbygg. Utredning for utvikling av isbanen foretas innen våren 2016. 6. Snøproblematikk i ballbingen Ballbingen utgjør en del av anleggsparken ved skolen/svalbardhallen og er mye i bruk. Brukstiden kan ytterligere utvides ved å holde den snøfri. Tilbud vil kunne omfatte en rekke aldersgrupper. På privat/frivillig basis har alternative løsninger vært vurdert, og søkt finansiert eksternt. Snøproblematikken er tilsvarende som for forholdene på isbanen, og alternativene med tildekking/innbygging kan også her være aktuelle. Tiltaket utredes parallelt med punkt 5 over. 7. Opprusting av Grønnbrakka Grønnbrakka eies av LL og leies (driftes) av ST. En utvikling av denne enheten sorterer under den organiserte delen av idretten, og en opprusting vil kunne gi en bedre utnyttelse av anleggsparken. Hovedutfordringen er varme og ventilasjon, og ved bedre fasiliteter vil aktiviteten antas å øke. Tiltaket utredes innen 2016, i samarbeid med leietaker. B) Prioritering av nye anlegg 1. Skileikanlegg - med trekk - for alpin, hopp og aking Tiltaket favner meget bredt i fht delmålene. Dagens alpinbakke ble overdratt fra ST til LL (K&F) og satt i stand. Dog er kapasiteten i selve bakken begrenset. Nytt anlegg søkes lagt i området ved Gruvedalen, hvor det var bakke tidligere. Byggeprosjektet er beregnet til kr 1 mill., og det er gitt tilsagn om bevilgning på kr 750 000 fra Svalbards miljøvernfond. Prosjektprisene må kvalitetssikres, og restfinansiering må avklares. Her kan bruk av fond vært aktuelt. Driftskostnader må også utredes. Ved overdragelsen fra ST til LL (K&F) i 2008 ble alle formaliteter avklart, så som tilsynsmyndighet, forsikring, formell driftsledelse osv. Kultur- og idrettsenhetens kompetanse på dette området videreføres til nytt anlegg. 12 Side 137

På Svalbard burde man i større grad kunne ha økt aktivitet knyttet til vinter-/skisport, og dette sees i sammenheng med høy score på behovsmatrisen. Ski-/alpingruppe i ST bør revitaliseres, og ha avklarte oppgaver i utredning, oppstart og drift av anlegget. Kulturseksjonens driftskostnader (lønn, vedlikehold m.m.) må avklares, og bør kunne holdes på et minimumsnivå. Arealplan for området må på plass. Dette arbeidet påbegynnes straks delplanen er vedtatt. Overfor miljøvernfondet er det opplyst om rekkefølgen delplan arealplan prosjektering - bygging, og at man legger opp til ferdigstillelse innen 2015. 2. Flerbrukshall Tiltaket favner bredt mht delmålene, og var det opprinnelige utgangspunktet for denne delplanen. ST - i hovedsak fotballgruppa - var pådriver i dette arbeidet. Igjen påpekes at kapasiteten i Svalbardhallen er sprengt, og ved å få flyttet fotballaktiviteter (over i en annen (flerbruks-)hall), vil ettertraktet hallkapasitet bli frigjort. I tillegg vil ST kunne tilby plass til nye aktiviteter innen f.eks. friidrett. Flere av LLs enheter vil også kunne utnytte øket (inne-) kapasitet, så som skole/barnehage. En ny hall må sees i sammenheng med synergi og flerbruk, og derfor må anlegget utredes med hensyn på aktivitet og innhold (herunder turncelle, megatrampoline m.m.) Kultursektoren har påtatt seg en betydelig lånebyrde i forbindelse med etableringen av kulturhuset. Til tross for betjening av lånet via korkepengefondet, er man neppe på en god stund i stand til å påta seg ytterligere tyngre lånebelastning. Dette leder imidlertid til at man i utredningsarbeidet må se på alternative finansieringsordninger. Dagens andelslag (A/L) for Svalbardhallen er under vurdering, da lånet i løpet av 2013 er nedbetalt. En videreføring av A/L et som basis for totalfinansiering (med støtte/garantier fra Kulturdepartementet) må inngå i en utredning. Bydrift KF skal nå gjennomføre en prosess for å avklare arealplanene/- behovene for hele skoleområdet (omtalt som skolebehovsplan). I tilknytning til denne prosessen, bør et brukerutvalg oppsummere konkrete behov mht ny flerbrukshall. 3. Orienteringskart Dagens orienterings-/nærmiljøkart er fra 1987. Dette bør oppjusteres for å gi gamle og spesielt nye Svalbardianere en liten ekstra trygghet og motivasjon for å bevege seg ut i nærområdet. ST har tidligere vurdert ekstern finansiering av dette, og tiltaket burde kunne utvikles i LYB - med all den fagkompetanse som finnes i byen på dette området. Utredes og prissettes innen 2014. 4. Kultursti Dette er et lavterskeltilbud som allerede står på agendaen, og som handler om å få folk ut av godstolen. Longyearbyen lokalstyres handlingsplan inneholder følgende: «Vi vil ha allsidig bruk av og tilgang til Svalbard natur». Tiltak til dette delmålet er at man i samarbeid med bl.a. Sysselmannen og Svalbard Museum etablerer en natur- og kultursti i Longyearbyen. Status er at Sysselmannen lager et hefte om kulturminner i Longyearbyen, der museet, turistnæringa og LL deltar i en arbeidsgruppe. Heftet kan legges til grunn for utvikling av elektronisk kultursti. Arbeidet følges opp. 5. Lekeplasser/nærmiljøplasser beskyttet for scootere. Ansvarsforhold må avklares. Tiltaket omfatter flere av delmålene og favner vidt. Først må eierskap og oppfølgingsansvar for allerede bestående anlegg avklares/formaliseres. Deretter kan aktuelle steder (både bynære og mer perifere) utredes. I noen grad bør dugnad kunne anvendes. Nærmiljøplasser kan være grillhytter (gjerne bynære) i trivelige omgivelser. Slike praktiske anlagte samlingsplasser gir gode natur- og turopplevelser. Tiltakene bør ikke være avanserte 13 Side 138

eller dyre løsninger, men enkle og robuste slik at brukerne til en viss grad kan delta i utvikling og vedlikehold. Dog må ansvarsforholdene vare enkle og helt klare. Utredes innen 2015. 6. Bouldrerom (lave klatrevegger/tak som ikke krever sikring) Scorer middel høyt på behovsmatrisen. Klatreaktiviteten i hallen er betydelig, og tiltaket kan representere et lavterskeltilbud innen grenen. Rommet bør vurderes mht flerbruk. Utredes innen 2015. C) Fysisk aktivitet og helsefremmende tiltak 1. Topptrim for alle (tilgjengelighet/sikkerhet) ST har i dag en flott og godt benyttet topptrim. Det nye tiltaket er ment som et guidet opplegg, og således et typisk lavterskel-/folkehelsetiltak. Tiltaket kan organiseres av LL, men bør/kan ivaretas av lag/foreninger. Utfordringer er f.eks. ansvarsforhold mht sikkerhet ved organiserte turer. Avklares med ST innen høsten 2014. 2. Mørketidstrim/ruslegrupper Jfr pkt 2 over. Kan favne (også) andre grupper. Oppfølging innen høsten 2014. 3. Dans for barn Et tilbud som ikke er formalisert i dag. Må diskuteres med ST og/eller i rådet for idrett og fysisk aktivitet i 2014. 4. Skileik Naturlig aktivitet som sees i sammenheng med ny alpinbakke. En revitalisering av skigruppa i ST vil kunne ta seg av slike aktiviteter. Avklares innen 2015. 5. Flere ballidretter for barn/ungd. Til tross for sprengt kapasitet i Svalbardhallen, må tiltaket vurderes nå. ST/rådet for idrett og fysisk aktivitet kan utfordres, ikke minst med tanke på aktiviteter i eventuell ny hall. 6. Foreldreengasjement/temakvelder Et viktig tiltak, og det er nærliggende å trekke paralleller til det private initiativet for å få i gang igjen Natteravn. LL og andre aktører kan og vil delta. Forbyggende forum og råd for idrett og fysisk aktivitet er aktuelle diskusjonsarenaer. Diskuteres 2014/2015. 7. «Åpen idrettshall» Tiltaket omfatter i hovedsak den uorganiserte idretten. Utfordring ligger i hensiktsmessig bemanning samt kapasitetshensyn. Avklares 8. Babygym på dagtid Et godt folkehelsetilbud som må sees i sammenheng med private aktører og/eller ST. Avklares 2014 9. Yoga Jfr pkt 8 over. Ligger delvis innenfor det kommersielle området, og tilbys i dag. 10. Seniortrim på dagtid/ettermiddagstid Et godt og viktig folkehelse-/lavterskeltilbud. Jfr pkt 1, 2 og 10. Aktuelle tilbydere avklares i 2014. 11. Organisering av barnepass i hallen, samt spedbarnstreff m/aktivitet - motivasjonsfokus Jfr pkt 1, 2 og 10 over. Aktuelle tilbydere avklares i 2014. 14 Side 139

Hele tiltaksplanen relatert til kommende fireårig økonomiplanperiode (samt inneværende år) Tiltak år 2014 2015 2016 2017 2018 1a Tilstandsrapp. Tiltak innen 1-5 Oppfølging Oppfølging Oppfølging Oppfølging Svalbardhallen år avklares og prises. Søkes finansiert 2a Klatrevegg Plan vedtas og søkes Utbygging 3a Utv. åpningstid Svalbardhallen 4a Kunstgress/ny grus på banen 5a Utv. av skøytebane 6a Snøprobl. I ballbingen 7a Grønnbrakka 1b Skileikanlegg Avklares og søkes finansierts Delplan for idrett og fysisk aktivitet finansiert Gjennomføres Avklare omfang og kostand Arealplan Restfinansiering Prosjektering Ferdigstillelse 2b Flerbrukshall Jfr skolebehovsplan eget prosjekt 3b O-kart Utredes Realitetsbehandles, kostnadsoverslag og søkes finansiert 4b Kultursti Utredes Realitetsbehandles, kostnadsoverslag og søkes finansiert 5b Lekeplasser/ nærmiljøanlegg Utredes Utredes Som 5a over Utredes sammen med leietaker Oppstart Driftsform? Gjennomføring Gjennomføring Ansvarsforhold avklart og formalisert 6b Bouldrerom Jfr 2a Klatrevegg Jfr 2a Klatrevegg 1c Topptrim for alle Avklares Avklares 2c Mørketidstrim/ Avklares Avklares ruslegrupper 3c Dans for barn Avklares Avklares 4c Skileik Sees i sammenheng med nytt anlegg 1b 5c Flere ballidretter Sees i sammenheng med nytt anlegg 2b 6c Foreldre- Avklares Avklares engasjement 7c Åpen idrettshall Avklares 8c Babygym Avklares 9c Yoga 10c Seniortrim Avklares Avklares 11c Org. av barnepass/treff Avklares Avklares Finansieres Drift Nyinvesteringer Fysisk aktivitet og helsefremmende tiltak (c) må i stor grad avklares innenfor et formelt operativt nettverk, slik som et råd for idrett og fysisk aktivitet. Drift 11. Revisjon Delplan for idrett for fysisk aktivitet gjøres gjeldende for tiårsperioden 2014-2024. Tiltaksplanen relateres til fireårig økonomiplanperiode (samt de muligheter man har for avklaring innværende år). Selve planen revideres hvert fjerde år, mens tiltaksplanen revideres hvert år, i forbindelse med innspill til kommende budsjett- og økonomiplanperiode. 15 Side 140

Vedlegg: Behovsmatrise Tiltak anlegg: Delmål: A Barn 0-12 år B Den organiserte idretten C Bredde av befolkningen D Ungdom 13-18 år E Lavterskeltilbud/ tilgjengelighet F Utnyttelse av anleggsparken G Helsegevinst H Samarbeid Sum Kommentar Tilstandsrapport for Svalbardhallen 1 1 1 1 1 1 1 1 8 Oppfølging avklares Skileikanlegg m/trekk, alpin, hopp osv 1 1 1 1 1 1 1 1 8 Arealplan for området O-kart 1 0 1 1 1 0 1 1 6 Kultursti 1 0 1 1 1 0 1 1 6 Lekeplasser (bl.a. 1 0 1 0 1 1 1 1 6 Utredes beskyttet for scootere, eierskap) Flerbrukshall 1 1 0 1 1 0 1 1 6 Utredes mht aktivitet/innh. Utvide klatreveggen 1 1 0 1 0 1 1 1 6 Utvidet åpningstid 1 1 1 1 0 1 1 0 6 Svalbardhall Kunstgress på banen 1 1 0 1 0 1 0 1 5 Økt vedlikehold av 1 0 1 1 1 1 0 0 5 skøytebanen Egen turnhall (utstyrshall) 1 1 0 1 0 1 1 0 5 Jfr flerbrukshall Ny grus på fotballbanen 1 1 0 1 1 1 0 0 5 Jfr kunstgress på banene Snøfri ballbinge 1 1 0 1 1 1 0 0 5 Realistisk? Rom for barnepass i 1 0 1 0 1 1 1 0 5 hallen Bouldrerom 1 1 0 1 0 0 1 0 4 Tak/vegger på ballbingen 1 0 0 1 1 1 0 0 4 Jfr snøfri ballbinge 16 Side 141

Mega trampoline 1 1 0 1 1 0 0 0 4 Jfr flerbrukshall Bordtennis/biljard 1 1 1 1 0 0 0 0 4 Utvidelse av 0 0 0 1 1 1 0 0 3 ballbingen Badeland 1 0 1 1 0 0 0 0 3 Realistisk? Sklie i svømmehallen 1 0 0 1 0 1 0 0 3 Ishockey/skøytebane 1 0 0 1 1 0 0 0 3 Realistisk? Minigolf 1 0 0 1 1 0 0 0 3 Finnes pt Grønnbrakka: 0 1 0 0 0 1 0 0 2 Varme/ventilasjon Større svømmehall 0 1 1 0 0 0 0 0 2 Realistisk? Utendørs klatrevegg 0 0 0 1 1 0 0 0 2 Skatepark inne 1 0 0 1 0 0 0 0 2 Bowling 0 0 1 1 0 0 0 0 2 Feltskyting 0 1 0 0 0 0 0 0 1 Molo for sikring av 0 0 0 0 0 0 0 1 1 vannaktiviteter Go cart 0 0 0 1 0 0 0 0 1 Paintballarena 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Folkehøgskole 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Realistisk? Tiltak aktivitet: Topptrim for ALLE - 1 0 1 1 1 1 1 1 7 flere postkasser Mørketidstrim/ruslegrupper 1 0 1 1 1 1 1 1 7 Dans for barn 1 1 1 1 1 1 1 0 7 Tilsv Polarleik/ST Ski for barn - skileik 1 1 1 0 1 1 1 1 7 m.m. Andre ballidretter enn fotball for barn 1 1 0 1 1 1 1 1 7 ST 17 Side 142

Foreldreengasjement 1 1 1 1 1 0 1 1 7 (temakvelder) "Åpen hall" - Hele 1 0 1 1 1 1 1 1 7 Kapasitet. Svalbardhallen Babygym på dagtid 1 0 1 0 1 1 1 1 6 Yoga 0 1 1 0 1 1 1 1 6 Kommers/ST Seniortrim (på dagtid) 0 1 1 0 1 1 1 1 6 ST? - lavterskeltrening Organisering av 1 0 1 0 1 1 1 1 6 barnepass i hallen Spedbarnstreff 1 0 1 0 1 1 1 1 6 m/aktivitet + motivasjonsfokus Skigruppe for voksne 0 1 1 0 1 1 1 0 5 Finnes, men lite aktivitet Taekwondo 1 1 0 1 0 1 1 0 5 ST - kampsport Spinning for ungdom 0 1 0 1 1 1 1 0 5 ST Sirkus 1 0 0 1 0 1 1 1 5 Ivaretas Bedrifter engasjert = 0 0 1 0 1 1 1 1 5 time fri til trening Vanngym/vannaerobic 0 1 0 0 1 1 1 0 4 Sikkerhetsopplæring 0 0 1 0 1 0 1 1 4 [våpen] Skiskyting 0 1 0 1 0 1 1 0 4 ST Svømmeopplæring for 0 0 0 0 1 1 1 0 3 voksne Paintball 0 0 1 1 0 0 0 0 2 Kommers Poledans 0 0 0 0 0 1 0 0 1 Kommers? "Darklight" 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Kommers? 18 Side 143

Utvikle gruveinnganger som turmål Lønn til trenere = flere aktiviteter? 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Realistisk? 0 0 0 0 0 0 0 0 0 NEI: Idrettens egenart! Forslag som trenger flere konkrete aktiviteter - utredes i kommende periode: Treningsveiledning i treningsrommet Aktiviteter for småbarnsfamilier i helgene Mer fysisk aktivitet i skolen/sfo (dagstid) Mer planer/tiltak for ikkeorganisert aktivitet Flere aktiviteter for barn/unge - HELE ÅRET Flere uorganiserte aktiviteter for ungdom Lavterskelakt. for alle aldre/uansett fysisk form Bilfri dag Skiløyper 19 Side 144

Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2012/764-26-L12 Astrid Meek 15.03.2014 Planvedtak - Delplan for SPEAR, Breinosa Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Teknisk utvalg 1/14 08.04.2014 Lokalstyret 28/14 13.05.2014 Teknisk utvalgs behandling - 08.04.2014 Administrasjonssjefens anbefaling ble enstemmig vedtatt. Teknisk utvalgs innstilling - 08.04.2014 Longyearbyen lokalstyre vedtar med hjemmel i Svalbardmiljøloven 52, andre ledd, delplan for SPEAR, Breinosa, dat. 09.08.2013, sist revidert 01.02.2014. Anbefaling: Longyearbyen lokalstyre vedtar med hjemmel i Svalbardmiljøloven 52, andre ledd, delplan for SPEAR, Breinosa, dat. 09.08.2013, sist revidert 01.02.2014. Saksopplysninger: Formålet med planarbeidet er å legge til rette for å bygge en ny radar på Gruve 7 fjellet i tilknytning til eksisterende Spear radaren. Utvidelsen av Spear vil bestå av en rekke antenner med total lengde på ca. 290m, samt en mindre rekke med antenner med total lengde på ca 108 m. Høyden på antennene vil bli lik høyden på det eksiterende anlegget ca 17 meter. I tillegg vil det komme en ny kontainer som inneholder elektronikken som styrer de nye antennene. Strøm til utvidelse hentes fra eksisterende Spear anlegg. Hjemmel for planlegging innenfor Longyearbyen planområde finnes i Svalbardmiljøloven kap VI. Delplanen for Spear er utarbeidet i samsvar med bestemmelsene. Delplanen omfatter både eksisterende anlegg og ny utvidelse. Totalt areal for planområde er på 161,3 dekar. Formål i planen er forskningsområde (eksiterende og nytt), og vei. Forslag til delplan for Spear ble 1.gang behandlet av MNU i møte 28.10.2013 sak 31/13. Planen har lagt ute til offentlig ettersyn i perioden 08.11.2013-13.12.2013. Det har innkommet 4 høringsuttalelser til planforslaget. Nedunder følger et kort resyme av hovedpunktene i høringsuttalelsene, med kommentarer til oppfølging. Svalbard Næringsforening dat. 12.12.2013 Svalbard Næringsforening er positive til prosjektet, men forutsetter at det er tatt hensyn til energiforsyningen i Longyearbyen slik at eksisterende næringsliv ikke blir skadelidende som følge av etableringen. Side 145

2012/764-26 Side 2 av 3 Kommentar: Dette er konferert med Longyear energiverk. Utvidelsen av Spear radaren medfører ikke nevneverdig økning i energiforbruk. Sysselmannen på Svalbard dat. 19.12.2013. Til plankartet: Det må skilles på eksisterende og nytt forskningsområde (A1og A2) på plankartet. Til planbestemmelsene: Slik planbestemmelsene er utformet er det nødvendig med tillatelse for motorisert ferdsel innenfor forskningsområdet. De anbefaler at det tas inn en bestemmelse om at det tillates motorferdsel på frossen mark innenfor område A2 i forbindelse med etablering og demontering av antenneanlegget. Ferdselen skal skje mest mulig skånsomt. Den nye bestemmelsen kan knyttes til fellesbestemmelsene punkt f). I fellesbestemmelsenes punkt g) står det at når forskningsprosjektet er avsluttet skal peler kappes under terrengnivå. Sysselmannen anbefaler at dette endres til at pelene skal dras opp og fjernes fra området. Hvis ikke vil pelene komme opp fra permafrosten senere. Bestemmelsene må oppdateres, siden område A3 nå er tatt ut av plankartet. Bestemmelsene punkt 2b) åpner for nye antenner på 25 meters høyde både innenfor område A1 og A2. I planbeskrivelsen er det beskrevet at antenne A1 på ca 17 meter skal bli stående, mens det oppføres nye antenner i samme høyde som de eksisterende i område A2. Bestemmelsene bør endres slik at de stemmer overens med det om er angitt i planbeskrivelsen, med nye antenner på ca 17 m innenfor område A2. Vi ser at det kan være hensiktsmessig å legge inn noe ekstra høyde i bestemmelsene, men at 8 meter ses som unødvendig stor buffer. Kommentar: Merknadene er ivaretatt. Plankart er justert. Bestemmelsenes pkt. 2.1 b er endret «tillatt høyde på antennemastene er nå justert til 17 m +/- 3m». Store norske Spitsbergen Kullkompani dat. 11.11.2013 Viser til arealet på det nye anlegget samt eksisterende (110 da). Synes det er uheldig å omregulere så stort område (303 da) når det ikke er kjente planer for å bruke resterende forskingsområde til forskningsaktivitet. Det bør innlegges inn et ekstra punkt under 2.1 hvor det tillates gruvedrift under forskningsområde, som bl.a kan medføre rystelser, setninger i grunner. Kommentarer: Merknadene er ivaretatt. Planområde er redusert til 161,3 da. bestemmelsene er tilføyde et nytt punkt 2.1.d. «det tillates gruvedrift under forskningsområdet, som bl.a. kan medføre rystelser, setninger i grunnen» Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard dat. 09.01.2014 Så vidt de kan se er det i planbeskrivelsen ikke tatt hensyn til mulige setninger i grunnen som følge av en fremtidig kulldrift i området som ligger under. Det er heller ikke gitt noen opplysninger om hvor store kullmengder som eventuelt blir berørt av radaren. Det bør fremgå av planbestemmelsene at det skal være kontakt mellom SNSK og tiltakshaver årlig med hensyn på eventuell gruvedrift i området under radaren. Kommentar: Merknaden er ivaretatt. Jfr. kommentar til SNSK vedr. rystelser nytt punkt 2.1.d. Nytt punkt h) i fellesbestemmelsene «det skal være kontakt mellom SNSK og UNIS årlig med hensyn på eventuell gruvedrift i grunnen under planområdet». Side 146

2012/764-26 Side 3 av 3 Vurdering: Etter at planen har lagt ute til offentlig ettersyn er planområdet justert. Reduksjon av planområdet medfører ikke nytt offentlig ettersyn, da det kun er arealet som er endret. Reduksjonen av planområdet kom etter innspill fra SNSK, og kontakt som UNIS har hatt med SNSK som gjaldt festeavgift. Med tanke på en eventuell ny fremtidig utvidelse av forskningsområdet utover denne planen, er denne justeringen uheldig, da et slikt tiltak vil kreve ny delplan. Administrasjonssjefen finner at planprogrammet er oppfylt, at innkomne høringsuttalelser er godt ivaretatt og at planen gir gode nok rammer for å behandle søknad om tiltak innenfor planområdet. Administrasjonssjefen anbefaler at delplan for Spear, Breinosa godkjennes. Vedlegg: 1 Planbeskrivelse og bestemmelser for Spear radar, Breinosa - sist revidert 01.02.2014 2 Delplankart - SPEAR rev. 27.01.2014 Side 147

UNIS Delplan for SPEAR, Breinosa SPEAR (Foto: UNIS) Beskrivelse og bestemmelser Tromsø 09.08.2013, rev. 01.02.2014 Side 148

2 Tittel: Forfatter: Delplan for SPEAR, Breinosa Per Olav Bye, ingeniør Oppdragsnr.: 711514 Oppdragsgiver(e): Rapportstatus: Tilgjengelighet: Oppdragsleder: Kvalitetssikrer: Antall sider: Filreferanse: UNIS Forslag til delplan Åpen Per Olav Bye Tom Langeid, landskapsarkitekt 27 sider Inkl. bestemmelser E:\711514 Breinosa\Dokumenter\Avd-PU\rev. planbskriv e off esyn\delplan SPEAR 27.01.2014.doc Adresse: Multiconsult AS Postadresse: Postboks 2274, 9269 Tromsø Besøksadresse: Sjølundveien 2 Telefon: 77 62 26 00 Telefaks: 77 62 26 99 MULTICONSULT AS Side 149

3 Innhold 1. Bakgrunn... 5 2. Formål med planen... 7 3. Overordnede planer og regelverk... 7 3.1 Arealplan for Longyearbyen2009-2019... 7 3.2 Forholdet til forskrift om konsekvensutredninger... 8 4. Planprosessen... 8 4.1 Miljø og næringsutvalgets behandling av planprogram... 8 4.2 Forhåndsvarsel og kunngjøring... 9 4.3 Forhåndsuttalelser... 9 4.3.1 Sysselmannen 01.03.2013... 9 4.3.2 SNSK 04.03.2013... 10 4.3.3 Bergmesteren 07.03.2013... 11 4.3.4 Forskningsrådet 13.03.2013... 11 4.3.5 Avinor 12.07.2013... 12 4.4 Offentlig ettersyn... 13 4.4.1 Miljø- og næringsutvalget... 13 4.4.2 Svalbard Næringsforening (12.12.2013)... 13 4.4.3 Sysselmannen på Svalbard (19.12.13)... 13 4.4.4 Store norske Spitsbergen Kullkompani 11.12.13... 14 4.4.5 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF)... 14 4.4.6 Forslag om endring av plankart fra UNIS... 14 5. Beskrivelse av planen... 15 5.1 Generelt... 15 5.2 Permanent forskningsområde... 16 5.2.1 Eksisterende og ny antenne... 16 5.2.2 Synlighet... 17 5.2.3 Friluftsområde... 20 5.2.4 Tomteutnyttelse... 20 5.3 Veier, flyplasser, havner, taubaner, høyspentledninger og andre viktige ledd i kommunikasjonssystemet... 21 5.3.1 Veg... 21 5.4 Teknisk infrastruktur... 21 5.4.1 Elkraft... 21 5.4.2 Tele/data... 21 5.4.3 Vannforsyning... 21 5.4.4 Avløp... 21 5.5 Tidsperspektiv for antenneanleggene... 21 5.6 Bemanning... 22 5.7 Terrengarbeid... 22 5.8 Eiendomsforhold... 22 5.9 Kulturminner... 23 MULTICONSULT AS Side 150

4 5.10 Biologisk mangfold... 24 5.11 Friluftsliv... 24 5.12 Risiko og sårbarhet... 24 5.12.1 Flysikkerhet... 24 5.12.2 Grunnforhold... 25 5.12.3 HMS / Værmessige forhold... 25 6. Vedlegg... 25 Bestemmelser til delplan for SPEAR, Breinosa... 26 MULTICONSULT AS Side 151

5 1. Bakgrunn UNIS planlegger å bygge en ny radar på Gruve 7 fjellet, i tilknytning til den eksisterende SPEAR radaren, ved å utvide anlegget med en antennerekke til (Super DARN). SuperDARN står for Super Dual Auroral Radar Network, og er et internasjonalt nettverk av radarer. Det er per dags dato 18 slike radarer på den nordlige halvkule. Radarene måler posisjon og hastighet til ladede partikler i ionosfæren (høydeområdet fra ca. 70-600 km). Dette gir forskerne informasjon om vekselvirkningene mellom jordens nære verdensrom og jordens atmosfære, og kan blant annet brukes til studier av forstyrrelser på kommunikasjons- og posisjoneringssignaler mellom satellitter og jordens overflate i polare områder. UNIS leier tomteareal for SPEAR fra SNSK. Arealet er pr i dag på 77.067 m2. I forhåndskonferanse med Longyearbyen Lokalstyre ble det klart at dette utløser behov for en delplan. Fig.1 Oversiktsplan fra UNIS prinsipp MULTICONSULT AS Side 152

6 Fig 2. Situasjonsplan prinsipp, fra UNIS, som viser nåværende areal for SPEAR radar skravert svart, eksisterende veg skravert rosa, areal for adkomst til ny radar og areal til ny radar skravert med grønt. Fig 3 flyfoto, med illustrasjon av eksisterende veg, foreslått ny veg, antennerekker, kontainerplassering. (Foto /illustrasjon UNIS) MULTICONSULT AS Side 153

7 2. Formål med planen Planarbeidet har som hovedformål å legge til rette for å bygge en ny radar på Gruve 7 fjellet, i tilknytning til den eksisterende SPEAR radaren, ved å utvide anlegget med en antennerekke til. Utvidelsen av SPEAR vil bestå av en rekke med antenner med total lengde på ca. 290 m, samt en mindre rekke med antenner med total lengde på ca. 108 m. Høyden på antennene vil bli lik høyden på det eksisterende anlegget ca. 17 meter. I tillegg vil det komme en ny kontainer som inneholder elektronikken som styrer de nye antennene. Strøm til utvidelsen hentes fra eksisterende SPEAR anlegg. Innenfor et areal som er oppgitt å være ca. 20x20m, vil det være aktuelt å sammenstille 3 eller flere containere (hver på 2,5x12m). Etter utvidelsen vil arealet øke med ca. 33.000 m2, slik at det totale arealet for anlegget blir 110.000 m2. Både eksisterende SPEAR radar og planlagte radar består av et antall vertikale antenner, som er forankret med skråstilte barduner. 3. Overordnede planer og regelverk 3.1 Arealplan for Longyearbyen2009-2019 Det aktuelle planområdet vil i forhold til arealplanen for Longyearbyen, vedtatt 15.12.09, (revidert etter nye tegneregler 17.11.2011), ligger innen et areal som er avsatt til KNF-område. (Kulturminne-, natur- og friluftsområder, i kombinasjon med annet hovedformål.) Fig 4. Utsnitt fra Arealplan for Longyearbyen 2009 2019, med ca. plassering av utvidelsen av SPEAR. MULTICONSULT AS Side 154

8 3.2 Forholdet til forskrift om konsekvensutredninger Før kunngjøring om planoppstart/offentlig ettersyn av forslag til planprogram, er det behov for å avklare forholdet til Forskrift om konsekvensutredninger av 28.06.02. Dette avklares formelt av Sysselmannen. På vegne av UNIS rettet Multiconsult den 04.10.2012 en henvendelse til Sysselmannen med sikte på å få avklart om planlagte tiltak utløser utredningsplikt. Sysselmannen konkluderer i sitt svarbrev dat. 14.11.2012, med at tiltaket ikke utløser utredningsplikt: Sysselmannen si vurdering av saka For verksemd i planområde skal vi vurdere om tiltak vil gje betydelege og langvarige verknader for miljø og samfunn. ( 59 i SML). Sjølv om ei verksemd vil gje betydelege og langvarige verknader kan likevel Sysselmannen vedta at det ikkje er naudsynt å utarbeide KU (siste ledd i 59). Det er ikkje registrert viktige areal for biologisk mangfald eller viktige artsforekomstar i området. Det er heller ikkje registrert freda eller verneverdige kulturminner i området. Både eksisterande og planlagt antenneområde ligg i utkanten av eit viktig friluftsområde. Det planlagde anlegget vil forsterke landskapsverknaden av antenneanlegget. Det vil bli plassert bak eksisterande anlegg og vil derfor i liten grad påverke brukarane av området ut over det visuelle. I gjeldande arealplan ligg både eksisterande SPEAR-radar og planlagt anlegg i eit friluftsområde. Det er dermed ikkje samsvar mellom plan og faktisk arealbruk. Vi er ikkje kjent med årsaka til dette, men vi forstår Longyearbyen lokalstyre når dei seier at eit nytt anlegg krev ny delplan. Konklusjon Vi vurderer ikkje dette tiltaket å ha betydelege eller langvarige verknader for miljø eller samfunn. Tiltaket utløyser dermed ikkje krav om konsekvensutgreiing etter 59. Innspel til delplanprosessen Ved utarbeiding av delplan for ny radar på Breinosa er det viktig at arealet for både eksisterande SPEAR-radar og nytt antenneanlegg er med, slik at faktisk arealbruk og arealplan samsvarar. Vi ber og om at de viser synlegheit av anlegget frå ulike posisjonar i Adventdalen (både i vest og aust) og i frå områda vidare oppover Breinosa. Vidare skal det undersøkast om tiltaket vil få konsekvensar for viktige naturtyper / biologisk mangfald. Dette vil krevje feltundersøkingar, så sant det ikkje eksisterer kartleggingsdata frå området (vegetasjonskart eller liknande). 4. Planprosessen 4.1 Miljø og næringsutvalgets behandling av planprogram I møte 28 januar 2013, i saksnr. 6, ble oppstart av planarbeidet og forslag til planprogram for delplan for SPEAR radaren på Breinosa behandlet. Lokalstyrets vurdering: Planprogrammet ivaretar etter administrasjonssjefens syn, kravene som bør stilles til planprosessen og omfanget av utredninger. Delplanen må gi rammer for utforming av selve MULTICONSULT AS Side 155

9 tiltaket (herunder størrelse og plassering), adkomst og parkering, konsekvenser for miljø og samfunn, samt forholdet til eventuelle kulturminner, naturverdier og landskap. Synlighetsstudier og landskapsvirkning av tiltaket vil være viktig å belyse. Etter administrasjonssjefens vurdering, er kravene fra Sysselmannen i forbindelse med vurdering av konsekvensutredningsplikten, oppfylt i planprogrammet. Administrasjonssjefen forutsetter at delplanen vil omfatte både eksisterende anlegg samt nødvendig utvidelse av tomten for å ivareta plassering av ny radar med tilhørende infrastruktur. Dersom miljø- og næringsutvalget gir sin tilslutning til det framlagte forslag til planavgrensning og planprogram, vil planprogrammet legges ut til offentlig ettersyn og sendes berørte myndigheter, organisasjoner og andre høringsinstanser. Administrasjonssjefen ber om fullmakt til å gjøre eventuelle endringer etter høringsperioden dersom disse ikke er av vesentlig omfang og karakter. Vedtaket refereres i det følgende: 1. Med hjemmel i svalbardmiljøloven 51 tilrår miljø- og næringsutvalget at det settes i gang arbeid med privat forslag til delplan SPEAR radar, Breinosa. 2. Miljø- og næringsutvalget gir sin tilslutning til forslag til planprogram datert 9.1.2013. Det legges til grunn at planområdet omfatter eksisterende anlegg samt nødvending utvidelse av området for å ivareta etablering av ny radar i tilknytning til eksisterende SPEAR-radar. 3. Miljø- og næringsutvalget gir administrasjonssjefen fullmakt til å foreta eventuelle justeringer i planprogrammet på bakgrunn av høringsuttalelser etter kunngjøring. 4.2 Forhåndsvarsel og kunngjøring Varsel om igangsetting av privat planarbeid ihht Svalbardmiljølovens 50, ble kunngjort ved brev til berørte organer, organisasjoner og myndigheter datert 30.01.2013. Annonse om kunngjøring av oppstart ble trykket i Svalbardposten 08.02.2013. I uke 7 ble det satt inn en korreksjon i Svalbardposten vedr. kunngjøring om planstart. «I forb. m. varslet planarbeid presiseres det at antennerekkene vil være henholdsvis på 290 m og 108 m lengde.» 4.3 Forhåndsuttalelser I det følgende blir det gitt en kort redegjørelse for innholdet i innkomne uttalelser. Utbyggers kommentarer er skrevet i kursiv. 4.3.1 Sysselmannen 01.03.2013 Sysselmannen vurderte om denne saka utløyste KU-plikt etter Svalbardmiljølova i brev 14.11.2012. I dette brevet ble det gitt noen innspill til planprosessen, utsnitt refereres: Ved utarbeiding av delplan for ny radar på Breinosa er det viktig at arealet for både eksisterende SPEAR-radar og nytt antenneanlegg er med, slik at faktisk arealbruk og arealplan samsvarer. En ber om at de viser synlighet av anlegget fra ulike posisjonar i Adventdalen (både i vest og aust) og ifrå området videre oppover Breinosa. Videre skal det undersøkes om tiltaket vil få MULTICONSULT AS Side 156

10 konsekvenser for viktige naturtyper / biologisk mangfold. Dette vil kreve feltundersøkinger, så sant det ikke eksisterer kartleggingsdata fra området (vegetasjonskart eller liknende). En har etter dette fått oversendt ei konsekvensutredning fra 2000 som var utarbeidet i forbindelse med etablering av den eksisterende SPEAR-radaren. Sysselmannen vurderer denne utredninga som tilstrekkelig til å vurdere konsekvenser for vegetasjon og dyreliv i delplanområdet. Det er og et delplanarbeid i gang for utviding av EISCAT-anlegget. Denne delplanen ligg ute til offentlig ettersyn fram til 22. mars 2013. Disse to delplanene må tilpasses til hverandre i forhold til arealformål og utstrekning. En forutsetter at tiltakshaver besørger dette. Delpanen for SPEAR vil bli tilpasset forslag til delplan for Eiscat og Nordlysobservatoriet. 4.3.2 SNSK 04.03.2013 I driftsplanene for Gruve 7 planlegges det imidlertid gruvedrift i området rett innenfor daganlegget, jfr. vedlagt kartskisse. Det må tas høyde for aktuelle problemstillinger som knytter seg til mulige setninger i grunnen, rystelser ved sprenging og bergslag, støy, lysforurensing, støv og evt. andre påregnelige konsekvenser av gruvedriften i planen. Det planlagte anlegget må ikke legge begrensinger på gruvevirksomheten, og tiltakshaver må gjennomføre relevante undersøkelser og vurderes alternative plasseringer hvis det skulle være behov. Eiendomsforhold Nabolisten er ikke fullstendig. Her er fester av gbnr 23/2 Eiscat Scientific Association utelatt Det samme gjelder for gbnr 23/4 hvor UNIS er fester. Fig 5. Utsnitt fra illustrasjon fra SNSK. Unis har drøftet radaranleggets plassering i forhold til gruvedrift med SNSK. Det ble spurt om setninger i grunnen, rystelser ved sprengning og tidslinje. Det er påpekt at en må påregne rystelser ved sprengning (som en kan leve med), samt setninger i grunnen (i verste fall opp til en meter eller så) når stemplene fjernes fra gruvegangen etter kulluttak. MULTICONSULT AS Side 157

11 Dette er verre, men vil være en engangsforeteelse så lenge en vet når dette skjer, kan en heise ned antennene. Uttaket skjer ca. 60 m under anlegget. Tidshorisont for gruvedrifta er uklar, men det dreier seg om flere år. Fra Unis konkluderes det med at det er få, om ingen, andre steder for et slikt anlegg, siden en har en del av infrastrukturen på plass (strøm og nettverk). 4.3.3 Bergmesteren 07.03.2013 Bergmesteren har merket seg at planprogrammet inneholder et punkt der det skal redegjøres for tiltakets betydning for eksisterende virksomhet i området, dvs. Gruve 7, Nordlysobservatoriet eller Eiscat. I den sammenheng ber en om at det redegjøres for hvorvidt tiltaket vil føre til at kullreserver i Gruve 7 må settes igjen. Det vises til kommentar til innspill fra SNSK. 4.3.4 Forskningsrådet 13.03.2013 Etter Forskningsrådets kunnskap er SPEAR tilgjengelige for internasjonale forskere og brukes i et aktivt internasjonalt samarbeid gjennom eierskap og drift av Universitetssenteret på Svalbard. Det er likevel viktig at delplanen for SPEAR radaren på Gruve 7-fjellet beskriver: 1. hvordan anlegget vil komplementere annen tilsvarende forskningsinfrastruktur på Svalbard 2. koordinering med eksisterende infrastruktur 3. tilgjengelighet til fasilitetene for internasjonale forskere og praktisering av åpen deling av data. Delplanen må videre ha bestemmelser som ivaretar målet om koordinering, tilgjengelighet og deling av data ved en ev. tillatelse til etablering En håper ny forskningsinfrastruktur vil bidra til SIOS og til mer koordinering av forskningsvirksomheten og deling av data på Svalbard. Både Svalbard Science Forum og SIOS som egne aktiviteter i Forskningsrådet kan være viktige rådgivere for å oppnå dette. Forskningsrådets uttalelse har ikke arealplanmessige implikasjoner, utover det at det påpekes at delplanen bør beskriver en koordinering av eksisterende infrastruktur. Noe delplanen legger opp til ved sin tilgrensing til delplanen for Eiscatanlegget og Nordlysobservatoriet. UNIS har i understående tekst kommentert Forskningsrådets uttalelse ut fra sitt vitenskapelige ståsted. Komplimentering av tilsvarende forskningsinfrastruktur. Den nye radaren komplimenterer eksisterende forskningsinfrastruktur på Svalbard på en meget god måte. Anlegget blir samlokalisert med SPEAR, Kjell Henriksen Observatoriet og EISCAT oppe på Breinosa (Gruve 7 fjellet). Den store fordelen med SuperDARN nettverket er muligheten for å kartlegge konveksjonsmønstre i ionosfæren. Dette gir to-dimensjonal informasjon om bevegelsesmønster og hastighet på ionosfærisk plasma. Dette er knyttet sammen med energioverføring fra solvinden til Jordens magnetosfære/lonosfære prosesser som de andre nevnte forskningsinfrastrukturene studerer. Koordinering med eksisterende infrastruktur. Den nye radaren vil eies og driftes av UNIS (som også eier og drifter SPEAR og Kjell Henriksen Observatoriet). Koordinering med eksisterende infrastruktur (tatt her i betydning MULTICONSULT AS Side 158

12 koordinerte kampanjer, etc.) er uproblematisk, siden radaren vil bli konstruert for automatisk kontinuerlig drift. Dette betyr at radaren gjør kontinuerlige målinger 24 timer i døgnet, 365 dager i året. Dette betyr igjen at de andre forskningsinfrastrukturene som operer i kampanjemodus er garantert data fra det nye anlegget. Den tiltenkte radaren var i utgangspunktet en del av SIOS gap analyse men blir nå en realitet før implementeringen av SIOS. Anlegget vil således være et viktig bidrag til SIOS. Tilgjengelighet til fasilitetene og data Som nevnt i avsnittet over, blir radaren konstruert for automatisk kontinuerlig drift, og det er således ikke tilgjengelighetsbehov for internasjonale forskere til fasilitetene. Det som er viktig er at all data vil bli gjort tilgjengelig i sann tid for alle som måtte ønske å bruke disse. Tilgjengelighet til data er svært viktig for SuperDARN nettverket. Data fra den planlagte radaren vil bli kopiert (streamet) til nettverksservere tilknyttet SuperDARN nettverket og vil bli gjort tilgjengelig på http://superdarn.jhuapl.edu/. Det vil også være en lokal kopi av all data fra den nye radaren på UNIS. 4.3.5 Avinor 12.07.2013 Antenneanleggets beliggenhet er rett under innflygingen til Svalbard lufthavn i et område hvor flyene etablerer seg for instrumentinnflyging til bane 28 på lufthavnen. Avinor fokuserer sterkt på at ikke flyene mottar forstyrrelser eller feilsignal i denne fasen av flygningen. Annen lufttrafikk som ikke nødvendigvis er under innflyging til lufthavnen må også sikres mot forstyrrende signaler. Det er oppgitt en sendereffekt på 200W. Dette er ikke stor effekt, men en antenneforsterkning på 22 dbi gjør at strålingen på fly kan bli vesentlig. For å ivareta flysikkerheten må det nye anlegget tilknytes eksisterende interlock system, som SPEAR og EISCAT er tilknyttet, mot tårnet i dag. Avinor forutsetter at det blir gjennomført en fullskalatest (SAT) av interlocksystemet etter at dette er koblet opp. Denne testen vil være to-delt ved at vi: Aktiverer interlock systemet i ACAMS (tårnets styringssystem) og at det tilbakemeldes at anleggene slår seg av. Bryter linja opp til anleggene og at det tilbakemeldes at anleggene slår seg av. Avinor ønsker også å innføre en årlig test av at interlock-systemet virker etter hensikten. Dette sikres ved en intern prosedyre i Avinor. I bestemmelsene til delplanen medtas følgende punkter: For å ivareta flysikkerheten må det nye anlegget tilknytes eksisterende interlock system, som SPEAR og EISCAT er tilknyttet, mot kontrolltårnet i dag. Det forutsettes at det blir gjennomført en fullskalatest (SAT) av interlocksystemet etter at dette er koblet opp. Denne testen vil være todelt: Aktiverer interlock systemet i ACAMS (tårnets styringssystem) og at det tilbakemeldes at anleggene slår seg av. Bryter linja opp til anleggene og at det tilbakemeldes at anleggene slår seg av. Avinor skal gjennomføres en årlig test av at Interlocksystemet virker etter hensikten. Dette sikres ved en intern prosedyre i Avinor. MULTICONSULT AS Side 159

13 4.4 Offentlig ettersyn 4.4.1 Miljø- og næringsutvalget I møte 28.10 2013, sak 31/139 ble følgende vedtak fattet: Miljø og næringsutvalget vedtar med hjemmel i svalbardmiljøloven 50, siste ledd, å legge forslag til delplan for Spear-radar, Breinosa datert 08.02.2013 (*) med tilhørende beskrivelse og bestemmelser datert 09.08.2013 ut til offentlig ettersyn. *(korrekt dato delplan 09.08.2013) Etter offentlig ettersyn er det mottatt 4 merknader 4.4.2 Svalbard Næringsforening (12.12.2013) Svalbard Næringsforening er positiv til prosjektet, men det forutsettes at det er tatt hensyn til energiforsyningen i Longyearbyen slik at eksisterende næringsliv ikke blir skadelidende som følge av etableringen. 4.4.3 Sysselmannen på Svalbard (19.12.13) Til plankartet: I plankartet er det to forskningsområder, henholdsvis A1, som er eksisterende forskningsområde og A2 som er nytt område. Områdene bør skilles i plankartet som eksisterende arealformål og nye arealformål jfr. spesifikasjon for tegneregler Arealplaner etter svalbardmiljøloven. Plankartet justeres iht dette. Til planbestemmelsene: Slik planbestemmelsene er utformet er det nødvendig med tillatelse for motorisert ferdsel innenfor forskningsområdet. Vi anbefaler at det tas inn en bestemmelse om at det tillates motorferdsel på frossen mark innenfor område A2 i forbindelse med etablering og demontering av antenneanlegget. Ferdselen skal skje mest mulig skånsomt. Den nye bestemmelsen kan knyttes til fellesbestemmelsene punkt f). - I fellesbestemmelsene punkt g) står det at når forskningsprosjektet er avsluttet skal peler kappes under terrengnivå. Sysselmannen anbefaler at dette endres til at pelene skal dras opp og fjernes fra området. Hvis ikke vil pelene komme opp fra permafrosten senere. Bestemmelsene må oppdateres, siden område A3 nå er tatt ut av plankartet. Bestemmelsene punkt 2 b) åpner for nye antenner på 25 meters høyde både innenfor område Al og A2. I planbeskrivelsen er det beskrevet at antennene i Al på ca. 17 meter skal bli stående, mens det oppføres nye antenner i samme høyde som de eksisterende i område A2. Bestemmelsene bør endres slik at de stemmer overens med det som er angitt i planbeskrivelsen, med nye antenner på ca. 17 meter innenfor område A2. Vi ser at det kan være hensiktsmessig å legge inn noe ekstra høyde i bestemmelsene, men 8 meter ses som unødvendig stor buffer. Bestemmelsene justeres i samsvar med merknaden. Tillatt antennehøyde settes til 17 m +/- 3 m. Videre ønsker Sysselmannen å påpeke at det er uheldig med nok en delplan innenfor arealplanområdet. Innenfor et lite område på Breinosa er det nå tre delplaner, dette fører til MULTICONSULT AS Side 160

14 oppstykket planlegging uten mulighet for å kartlegge helhetlige konsekvenser og helhetlig regulering av arealene. I møte med Sysselmannen 07.11.2013 varslet Lokalstyret at prosessen med ny arealplan i Longyearbyen blir satt i gang rett over nyttår. Sysselmannen vil understreke viktigheten av dette arbeidet kommer raskt i gang bl.a. i lys av det store antallet delplaner i Longyearbyen arealplanområde, jfr. bestemmelsene i Svalbardmiljøloven 48 og 49. Fremtidige virkemidler for helhetlig planlegging gjennom arealplanen og samkjøring av planprosesser bør gjennomgås. Vedrører overordnet planforvaltning. 4.4.4 Store norske Spitsbergen Kullkompani 11.12.13 Planområdet er i sin helhet regulert til permanent forskningsområde og veg. I tillegg til forskningsaktivitet på gbnr 23 /4, som utgjør 77.000m2, er det planlagt en «liten» utvidelse for det nye anlegget (A2) på 33.000 m2. Planområdet utgjør 302.600m2,og vi synes det er uheldig å omregulere store områder når det ikke er kjente planer for å bruke det resterende forskningsområdet til forskningsaktivitet. Vi mener derfor at dagens reguleringsformål (KNF område i kombinasjon med råstoffutvinning) burde videreføres på områdene som ikke planlegges å benyttes til forskningsområde (Al og A2) og veg. Det vises til forslag til endring av plankartet, jfr. understående avsnitt 4.4.6.. Det er i plandokumentet i avsnitt 4.3.2 foran nevnt at forskningsaktiviteten kan leve med gruvedrift under forskningsanlegget, og dette bør også gjenspeiles i bestemmelsene. Vi mener derfor at det bør legges inn et ekstra punkt under 2.1 hvor det tillates gruvedrift under forskningsområdet, som bl.a. kan medføre rystelser, setninger i grunnen. Merknaden tas til følge, og legges inn en bestemmelse som tillater gruvedrift under forskningsområdet, som kan medføre rystelser og setninger. 4.4.5 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) Så vidt vi kan se er det i planbeskrivelsen ikke tatt hensyn til mulige setninger i grunnen som følge av en fremtidig kulldrift i området som ligger under. Det er heller ikke gitt noen opplysninger om hvor store kullmengder som eventuelt blir berørt av radaren. Av planbestemmelsene bør det gå frem at det skal være kontakt mellom Store Norske og tiltakshaver årlig med hensyn på eventuell gruvedrift i området under radaren. Under avsnitt 4.3.2 i planbeskrivelsen framkommer det at UNIS har drøftet radaranleggets plassering i forhold til gruvedrift med SNSK. Det vises og til kommentar til merknad fra SNSK. (Pkt. 4.4.4) I bestemmelsene medtas en formulering om årlig kontakt mellom SNSK og UNIS. 4.4.6 Forslag om endring av plankart fra UNIS UNIS har etter kontakt med SNSK fått informasjon om at SNSK vil kreve leie for hele det regulerte areal, ikke kun det areal UNIS vil bruke. Dette vil gi en uforholdsmessig stor øking av leieutgiftene for UNIS, og det var derfor ønskelig å redusere størrelsen av arealet til forskningsformål. Justert delplan i samsvar med UNIS behov, dat. 09.08.2013, med revisjonsdato 18.11.2013 (fig. 7), er utarbeidet, og oversendt Lokalstyret, ved e.post 21.11.13. En har hatt dialog med administrasjonen, som er enig i at reduksjonen av planområdet ikke medfører behov for nytt MULTICONSULT AS Side 161

15 offentlig ettersyn. Dette plankartet er igjen revidert iht til Sysselmannens merknad ang. nåværende og framtidig arealformål, med revisjonsdato 27.01.14.(fig.8.) Fig 6 Utsnitt av delplan som har ligget til offentlig ettersyn, dat. 09.08.201. Fig 7 Utsnitt av justert delplan, dat. 09.08.2013, rev. 18.11.2013. 5. Beskrivelse av planen 5.1 Generelt Areal planområdet: 161,3 dekar. Plankartet er tegnet i målestokk 1:2000, i format A1, med 1 meter ekvidistanse. Digitalt kartgrunnlag er levert av Longyearbyen lokalstyre. Planområdet er disponert til hhv: FORSKNINGSOMRÅDE, nåværende og framtidig o Permanent forskningsområde (sosikode 1167) VEIER, FLYPLASSER; HAVNER, TAUBANER M.V. o Veg (sosikode 2010) MULTICONSULT AS Side 162

16 Fig. 8 Utsnitt, forslag til delplan, dat. 09.08.2013, sist revidert 27.01.2014. Fig. 9 utsnitt tegnforklaring, formål: nåværende og framtidig forskningsområde, veg. 5.2 Permanent forskningsområde 5.2.1 Eksisterende og ny antenne Både eksisterende SPEAR radar (område A1) og planlagte radar Super DARN i område A2, består av et antall vertikale antenner, som er forankret med skråstilte barduner. Utvidelsen med Super DARN vil bestå av en rekke med antenner med total lengde på ca. 290 m, samt en mindre rekke med antenner med total lengde på ca. 108 m. Høyden på antennene vil bli lik høyden på det eksisterende anlegget ca. 17 meter. I tillegg vil det komme en ny kontainer som inneholder elektronikken som styrer de nye antennene. Strøm til utvidelsen hentes fra eksisterende SPEAR anlegg. MULTICONSULT AS Side 163

17 Fig. 10 Skjematisk plassering av antennene i det nye «Super DARN» anlegget (Illustrasjon Univ. of Saskatchewan) Arealet for selve anlegget vil øke med 33.000 m 2 fra 77.000 m 2 110.000 m 2. Forslaget til delplan omfatter et større areal til eksisterende anlegg A1 (SPEAR)og regulering av areal til utvidelse av anlegget A2 (Super DARN) i tilknytning til eksisterende anlegg. Innenfor A2, på et areal som er oppgitt å være ca. 20x20 m, vil det være aktuelt å sammenstille 3 eller flere containere (hver på 2,5x12m). Slik det foreslås regulert vil eksisterende radaranlegg A1,omfatte et areal på 121,6 dekar. Regulert areal for ny radar A2 er 139 dekar. Tilliggende areal på nordre side, A3 utgjør et area på 17,9 dekar. Areal til vegformål utgjør 24,1 dekar. 5.2.2 Synlighet Tiltakets visuelle påvirkning er begrenset fordi anlegget er relativt lite dominerende, med begrensede fjernvirkninger. MULTICONSULT AS Side 164

18 Fig. 11 Sikt mot Breinosa fra vegen i Adventsdalen, der eksisterende er markert. (foto /illustrasjon UNIS) Fig.12 Nærvirkning av eksisterende anlegg, sommersituasjon (foto UNIS) MULTICONSULT AS Side 165

19 Fig. 13. Bilde av et tilsvarende anlegg. (University of Saskatoon). Strømledninger i forgrunnen på bildet, vil ikke være del av Super DARN anlegget på Breinosa. Fig 14. Sikt mot SPEAR, sett mot Adventsdalen. (foto UNIS) MULTICONSULT AS Side 166

20 Fig 15 Nærbilde SPEAR. (foto UNIS) 5.2.3 Friluftsområde Både eksisterende og planlagt antenneområde ligger i utkanten av et viktig friluftsområde. Det planlagde anlegget vil forsterke landskapsvirkningen av antenneanlegget, men det vil bli plassert bak eksisterande anlegg og vil derfor i liten grad påvirke brukerne av området ut over det visuelle. 5.2.4 Tomteutnyttelse Det er etablert et nettverk med antennestolper innen eksisterende anlegg. Det nye anlegget vil få en rekke med antenner med total lengde på ca. 290 m, samt en rekke på ca. 108 m. Innen et areal på 20x20m, vil det være aktuelt å sammenstille 3 eller flere containere (hver på 2,5 x12m) Interne veger innen området tilpasses antennestrukturen etter behov. MULTICONSULT AS Side 167

21 5.3 Veier, flyplasser, havner, taubaner, høyspentledninger og andre viktige ledd i kommunikasjonssystemet 5.3.1 Veg Det er avsatt en korridor på 30 m til veg. Vegen skal likevel ikke opparbeides i større bredde enn det som kreves for å betjene drift og tilsyn av anlegget. Det vurderes å være tilstrekkelig at ny veg etableres innen en bredde på 6,5 m, (kjørebane 2 x 2,75, skulder 2x 0,5) stigning er maks 6% ut frå den trase som ligger i planen. Skjæring og fylling legges i hellning på 1: 3 av hensyn til snødrift. (For å unngå danning av snøfonner.) Vegen vil ikke bli brukt daglig, siden anlegget skal fjernstyres. Vegen vil bare bli brukt til vedlikehold/reparasjoner i tillegg til byggefasen. 5.4 Teknisk infrastruktur 5.4.1 Elkraft Strømforsyning til Super DARN tas fra eksisterende trafo ved SPEAR. Kabler bør graves ned. 5.4.2 Tele/data I dag er det optisk kabel fra UNIS til SPEAR container. Denne videreføres til container ved Super DARN. Bør graves ned. 5.4.3 Vannforsyning 5.4.4 Avløp Ikke behov for vannforsyning. Ikke behov for avløp. 5.5 Tidsperspektiv for antenneanleggene Antenneanleggene i A1 og A2, skal rigges ned når de respektive forskningsprosjekt er avsluttet. Område A1 SPEAR-antennen er en midlertidig installasjon. Antenne, master og stag vil bli demontert av utbygger når dette forskningsprosjektet er avsluttet. Pelene vil bli dratt opp og alle spor etter prosjektet vil bli fjernet slik at terrenget på sikt vil framstå som urørt. Adkomstvei til A2 opprettholdes. Alt demontert utstyr vil bli skipet fra Svalbard. Område A2 Trepeler for montering av antennemaster settes i bakken våren 2014. Antennemastene vil bli levert fra Canada i 2013 og monteres før sommeren 2014. Elektronisk utstyr vil bli levert i 2014, og vil bli installert i 2015. Radaren vil være operasjonell i løpet av 2015. Tidsperspektivet gitt her kan bli forskjøvet, gitt vær/frakt av utstyr, etc. I verste fall kan alt forskyves ett år, siden det pælene bare kan settes ned når det er snø på bakken. MULTICONSULT AS Side 168

22 Når dette forskningsprosjektet er avsluttet gjelder samme premisser for opprydding som for område A1. 5.6 Bemanning I anleggsfasen for Super DARN (oppsetting av antenner) vil det være ca. 5-10 personer i ca. 2 uker. I anleggsfase 2 (oppsetting av radarcontainer og kabling til antenne) anslagsvis det samme om ikke mindre. Ved drift vil anlegget vil være ubemannet, (fjernstyrt). 5.7 Terrengarbeid Det er ikke behov for bearbeiding av terrenget, utover veg i minimumsbredde, fundamentering av master, samt nedgraving av strømkabel og optisk kabel. Det nedfelles i bestemmelsene at terrenginngrep ved utbygging skal skje på en skånsom måte. 5.8 Eiendomsforhold Dagens SPEAR anlegg er fradelt som egen eiendom, 23/4. Fig 16 Illustrasjon eiendom SPEAR, og ca. utvidelse. MULTICONSULT AS Side 169