2015 Bacheloroppgaven Kortfilm Third Take Films Våren 2015 Mariell Karlsen Bakke, Morten Kjennerud, Christoffer Stub, Thomas Langnes Høgskolen i Østfold
Forord Denne bacheloroppgaven er skrevet av Mariell Karlsen Bakke, Morten Kjennerud, Christoffer Stub og Thomas Langnes våren 2015. Alle fra linjen Digital Medieproduksjon ved Høgskolen i Østfold. Målet for prosjektet er produksjonen av en kortfilm.
Takk til Veileder: Bjørn Fast Nagell Skuespillere Kommer mer utfyllende etterhvert
Sammendrag Her kommer et sammendrag av den ferdig skrevne oppgaven.
Innholdsfortegnelse Her settes det inn en innholdsfortegnelse når dokumentet er ferdig skrevet.
Kapittel 1 Introduksjon Vi er en gruppe studenter fra linjen Digital Medieproduksjon. Det å lage film, er noe alle interesserer seg spesielt for. Vår gruppe består av personer med ulike styrker, derfor er denne gruppen veldig funksjonabel, da alle har hver sin plass, men også er flinke til å bidra med hjelp til hverandre. Dette var en god grunn til å jobbe sammen i et bachelorprosjekt. Da alle vil jobbe med noe visuelt etter endt utdanning, passet oppgaven perfekt. Alle medlemmene av gruppen har deltatt i de samme kursene videoproduksjon og fiksjonsfilm. Morten, Christoffer og Thomas har vært på samme gruppe siden start, og Mariell ble med i gruppen i faget fiksjonsfilm. Alle hadde det samme ambisjonsnivået, noe som la grunnlag for samarbeidet på prosjektet. 1.1 Prosjektgruppen Christoffer Stub Student ved Høgskolen i Østfold, Digital Medieproduksjon Interesser: Film, Narratologi og Fiksjon. Mariell Karlsen Bakke Student ved Høgskolen i Østfold, Digital Medieproduksjon Interesser: Film og tv-produksjon. Regi & redigering. Morten Kjennerud Student ved Høgskolen i Østfold, Digital Medieproduksjon. Interesser: Film, fotografi, teknologi og natur. Thomas Langnes Tidligere utdanning: Media og kommunikasjon Student ved Høgskolen i Østfold, Digital Medieproduksjon Interesser: Film, fotografi, grafisk design og teknologi 1.2 Oppdragsgiver Joakim Karlsen, Lektor ved Høgskolen i Østfold, avdeling for informasjonsteknologi. Fra oppdragsgiver er det ønsket en kortfilm. En slik produksjon tar utgangspunkt i studentenes tillærte kunnskap fra faget fiksjonsfilm. Parallelt med produksjonen skal det forskes på en problemstilling, knyttet opp mot kortfilmen. En slik prosess vil styrke grunnlaget for studentenes senere yrke og karriere. Produktet vil ha en publisitetseffekt for Høgskolen i Østfold, og linjen Digital Medieproduksjon.
1.3 Oppdraget Gjennom faglig og sosial samhandling utvikle en filmfortelling fra idé til ferdig produkt, distribusjon, og samtidig utvikle kompetansen innen filmproduksjon. På bakgrunn av den faglige kompetansen som er opparbeidet i kursene videoproduksjon og fiksjonsfilm er det ønsket å produsere en kortfilm. Gruppen skal i dette samarbeidet, vise god forståelse for film som uttryksform og vilje til å gjennomføre. Formålet med produksjonen har som hensikt å skape en grunnleggende erfaring for større produksjoner. Prosjektet vil gjennomgå en omfattende prosess der alle aspektene av filmproduksjonen blir grundig jobbet med og som utfordrer både teknikk og narratologi. Oppdraget har i utgangspunktet få rammer, og det vil være opp til gruppen selv å utvikle prosjektet på et profesjonelt nivå, fra idé til ferdig produkt. Det ferdige produktet skal tydelig vise prosjektets kvalitet og holde mål til å bli akseptert på en eller flere kortfilmfestivaler, både nasjonalt og internasjonalt. 1.4 Problemstilling Hvordan forme det visuelle uttrykket i samsvar med manus Allerede fra første dag var vi enige om at filmen skulle ha et profesjonelt uttrykk, med pene bilder som stod i samsvar med et godt utarbeidet manus. Vi er ute etter en wow faktor i det visuelle, som gir en bestemt stemning dybde. Når man lager en film er det ikke alltid det visuelle blir riktig formidlet i henhold til manus. Uttrykket man er ute etter kan fort bli borte i en omfattende produksjon. Dette kan være uheldig for sluttresultatet. I denne produksjonen vil vårt hovedfokus ligge på at budskapet ikke går tapt fra manus til det visuelle. Denne problemstillingen ligger naturlig for oss, da det gir oss muligheten til å leke med det visuelle for å uttrykke akkurat det vi vil formidle. Dette innebærer at vi i tillegg til planlegging av forskjellige måter å skyte filmen på, faktisk skyter en del ekstra alternativer når vi er ute i felten. Slik kan vi i etterarbeidet komme frem til det ultimate resultat.
1.5 Formål 1.5.1 Hovedmål: Lage en kortfilm som skal være konkurransedyktig på en kortfilm festival. 1.5.2 Delmål: Manus og storyboard Produsere et manus skrevet i Celtx, som følger strukturen til et profesjonelt manus. Det skal også bli produsert et oversiktlig storyboard. Casting Holde en bred casting med intervju og auditions for å finne riktige skuespillere til vår film. Testing Testfilming av bestemte scener og effekter før selve opptakssituasjonen, for å få innspill og mer kvalitet på det ferdige produktet. 1.6 Leveranser Hovedresultatet av prosjektet vil være en kortfilm på 10 20 minutter. Det vil i tillegg bli levert et dokument med manus, casting og storyboard, en logg og en rapport. Rapporten vil dokumentere prosessen og forskningen, mens filmen vil være resultatet av det visuelle uttrykket. 1.7 Metode Filmlitteratur samt referanser fra kortfilmer og spillefilmer ble brukt. Det vil også bli brukt relevant kunnskap og erfaring for å forme kortfilmen vår. Flere scener fra manus vil bli prøvefilmet og klippet på forhånd, for å se om uttrykket stemmer overens med manus. Det vil være testvisninger av filmen før endelig innlevering. Denne visningen vil være for veileder, oppdragsgiver og medstudenter. Tilbakemeldingene vil bli analysert for eventuelle endringer i etterarbeidet. 1.8 Rapportstruktur Rapportens utganspunkt er fra mal gitt fra Høgskolen i Østfold. Deretter tilpasses den vår oppgave, og vil sammenlignes med andre lignende oppgaver.
Kapittel 2 Analyse 2.1. Produktbeskrivelse Kortfilmen er innenfor sjangeren drama. Det vil bli brukt virkemidler for å gjøre filmen realistisk. Selv om jenten i filmen er fiksjon, er det samtidig et virkemiddel for å vise guttens indre tanker, og styrke det realistiske. Vi vil få frem en følelse mange ungdommer går igjennom, nettopp mobbing og det indre oppgjøret med seg selv. Utseene på filmen vil ha en råhet som vi skildrer gjennom en bestemt fargepalett, kamerateknikk og klipp kombinert med estetiske pene bilder. Opptakene vil hovedsaklig foregå utendørs på ulike locations i Østfold. Vi har funnet steder som passer til uttrykket vi skal ha i filmen. Filmen tar utgangspunkt i jordfarge paletten.fargene på klærene skal symbolisere de forskjellige personlighetene. For eksempel kan hovedmobberen ha en blass rød genser fordi rød symboliserer fare, og hovedkarakteren kunne hatt en kald blå genser for å symbolisere at han tar avstand fra andre. Filmen vår skal vise råskapen av mobbing, og hva det kan lede til. Den viser en personlig utvikling av et mobbeoffer og hans oppgjør med seg selv og samfunnet. Vi skal vise et vennskap som blir til mellom to mobbeofre. Måten historien er fortalt på skal få seeren til å sitte igjen med en liten aha opplevelse. Referanser vi har brukt til denne filmen er: Let me in Jerrycan Six dollar fifty man Soft Skrapsår Det Ubetydelige (skal utdypes)
2.2. Pre Produksjon 2.2.1 Idéfase Vi satt opp en plan, hvor vi skulle bruke ca. 4 uker per fase, hvor første fase var å komme frem til en idé. Dette estimerte vi som en passende tidsfrist. Idéfasen har vi valgt å ha mye mer fokus på nå enn før, noe som resulterer i en mer gjennomtenkt og planlagt film. Prosessen begynte med idémyldring. Det å finne en idé som levde opp til vårt ambisjonsnivå var krevende. Vi så igjennom flere kortfilmer og hentet inspirasjon derfra. Vi har også diskutert idéene med veileder i denne fasen. I prosessen var det flere relevante ideer som ble jobbet med. Noen utvalgte ideer ble jobbet videre med, til vi fant en vi likte. Deretter skrev alle sin egen versjon av valgt idé, som ble presentert i fellesskap før vi valgte hvilken manuset skulle baseres rundt. 2.3 Manusutvikling «The axiom writing is rewriting is true. Stories go through evolutionary stages. They are like puzzles, worked at until all the pieces fit together. The goal is to find the right balance among the elements. (Chapter1 pg.15) Dette utsagnet er en erfaring vi har gjort oss i denne prosessen. Vi har alle vært med på å skrive manus før, men ikke i et like omfattende prosjekt. Vi hadde ikke en klar slutt da vi begynte på manus, denne ble formet etterhvert som historien ble skrevet. Alle scenene har også blitt skrevet om flere ganger. Vi har skrevet, re skrevet, fjernet, lagt på også videre, prosessen har virkelig vært som et puslespill. Slik er det også med et manus. Scenene er biter som gjør historien. Alle bitene må passe sammen for å lage en komplett historie. Først når bitene passer sammen, kan man se hele bildet av det ferdige produktet. The dominant rule about visual storytelling is that if you can show it, don`t say it (pg.14) Det handler om å finne en balansegang mellom bilder, dialog og musikk. Det er viktig å ikke la musikk ødelegge en stemning i film, og heller ikke overforklare en stemning seeren kan tenke seg til selv. I noen tilfeller setter også musikken stemningen for tidlig, slik at man med èn gang skjønner hva som kommer til å skje, noe som kan være uheldig og ødelegge for filmen. Dette gjelder også for dialog. Man må ikke overforklare, men heller få seeren til å skjønne det selv. Da er det lettere å leve seg inn i historien, og seeren vil få mer lyst til å se hele filmen. Det er flere typer konflikter en karakter kan ha i en film: Basic conflicts: Individual versus self (internal) Individual versus individual (personal) Individual versus society (social environment) Individual versus nature (physical environment) (pg.11)
I vår film er disse relevante. Den første konflikten går igjen gjennom hele filmen. Hovedkarakteren tar et oppgjør med seg selv, hvor han går fra en relativt svak person, til sterkere. Nummer tre på listen er også veldig relevant. Han er ikke veldig sosial av seg, da han har blitt mobbet før, noe som har satt sine spor. Det å bli kjent med jenten i filmen, endrer hans syn på ting. Dette tvinger hovedkarakteren til å ta valg han ikke ville tatt alene. Oppgjøret hans mot mobberne, viser karakterutviklingen til hovedpersonen. Når han blir kjent med jenten, er dette også et eksempel på individual vs. individual et personlig oppgjør. Han går fra å være alene, til å finne en han kan gjøre noe med, og de sammen tar oppgjøret mot dem som har trykt dem ned. Det siste punktet på listen som omhandler nature (physical enviroment) får karakteren kjenne på gjennom høydeskrekk når han går opp i tårnet. Jenten i filmen er fiktiv. Dette skal vises gjennom et par hint i filmen, men seeren skal ikke skjønne dette før på slutten, etter oppgjøret med mobberne. Det å forme det visuelle her er spesielt viktig. Virkemidlene vi bruker må være nøye gjennomtenkt, for at seeren skal forstå det vi vil formidle til riktig tid. 2.4 Planlegging av visuelt uttrykk Et visuelt uttrykk kan defineres som alt øyet fanger opp som danner bilder for seeren. I vår kortfilm har vi valgt å ta i bruk flere sentrale elementer for å forme det visuelle uttrykket. Vi har særlig lagt vekt på styling av karakterer, valg av locations, kamerateknikk, color grading i etterarbeidet og lysetting under produksjon. For å ta i bruke disse elementene måtte en skisse av et manus være på plass. 2.4.1 Styling For å komme frem til hvilken stil karakterene skulle ha, var det viktig å sette seg inn i hva filmen ville formidle. En fremgangsmåte som vi har benyttet oss av, er å ta utgangspunkt i lignende filmer å bruke dem som inspirasjon til formingen av karaktererenes stil. Filmer som har blitt brukt som referanser i denne prosessen er; «Jerrycan», «Six dollar fifty man» og «Soft». Deretter har vi brukt gruppemedlemmer til å teste om stilen fungerer, dette har gitt oss et omtrentlig inntrykk før casting av skuespillerene har blitt gjort. 2.4.2 Color Grading Gradingen blir vektlagt under post produksjonen for å forme det visuelle utrykket. For at det visuelle utrykket skulle være i samsvar med manus var det viktig å aktivt søke etter referanser til grading som kunne passe til idé/manus. Når en beslutning var tatt om hvilke locations som skulle bli benyttet ble det igangsatt en prosess om hva slags «look» vær enkelt scene skal ha. Om grading skulle bli påvirket av stemning i filmen eller følelsene til karakteren er en fremgangsmåte som ble diskutert. En annen fremgangsmåte er å ha en gjennomgående «look» gjennom hele filmen.
2.4.3 Locations Fremgangsmåten for å finne locations var først å søke etter steder som samsvarte mest mulig overens med det som stod i manus. Etterhvert fant vi ut at her måtte det gjøres komprimisser med tanke på logistikk og tilgjengelighet når det kom til produksjonstadiumet av filmen. Det ble igangsatt en større prosess for å finne locations som både svarte med manus og som var lettere tilgjengelig når det kom til reiseavstand. 2.4.4 Lyssetting For å forme det visuelle utrykket skal det tas i bruk forskjellige kilder av lys. Dette skal gjøres for å tydeliggjøre følelser hos karakterer, skildre stemninger og skape kontraster. Det skal være mye fokus på naturlig lyskilder. Planleggingen av hvilke dager været stemmer overens med manuset er essensielt for å oppnå samme uttrykk på film som i manuset. Hvis det oppstår problemer med været på filmdagene må filmingen enten utsettes eller det må jobbes med det man har. 2.5 Kamera og teknikk Det vil for det meste bli filmet håndholdt/flycam. Unntaksvis vil det bli brukt stativ, skinne og drone for spesielle scener. Vi vil variere kamerateknikken opp mot manus i henhold til fantasi og virkelighet, noen steder vil råheten komme frem mens andre steder skal det fremstilles mer estetisk pent.
Kapittel 3 planlegging 3.1 Produksjonsplan (Her kommer produksjonsplanen) 3.2 Casting Disse punktene utgjør castingprosessen Annonsering Kontakte dramalinjen ved Risum videregående skole Arrangere møter Avholde auditions 3.2.1 Annonsering For at den aktuelle målgruppen skal bli oppmerksom på prosjektet og hva som er ønsket av aktører til prosjektet, er det viktig med strategisk annonsering. Informasjon som vil inngå i annonse: Hvilke personer som søkes (alder og kjønn) Synopsis av filmen Hvem som står bak produksjonen Kontaktinformasjon Disse punktene fylles ut kort og konsist og publiseres på nett (statist.no). Annonsen ble også synliggjort i lokalsamfunnet på skole og kjøpesenter. Annonsen resulterte i interesse og det ble holdt løpende møter/auditions. 3.2.2 Kontakt skuespillere Et stort marked og inntreffe er musikk, dans og drama linjen ved Risum videregående skole. Dette fordi målgruppen høyst sannsynlig vil fange interesse for prosjektet. Formålet med denne kontakten var å vekke interesse og oppmerksomhet rundt prosjektet for elevene ved linjen. Om en interesse blandt elevene var tilfellet, var det mulig for elevene å melde seg for et møte og avholde audition. Vi tok først kontakt med fagleder for musikk, dans og dramalinjen ved Risum. Vi ble deretter henvist til en annen fagperson ved skolen, som vi prøvde å få kontakt med ved flere anledninger. Da vi ikke hadde noe hell her, dro vi opp på Risum hvor vi hang opp plakater. Disse ble lagt merke til, og vi fikk kontakt av flere elever som meldt interesse.
3.2.3 Avholde auditions Personen ble først informert om følgende: Beskrivelse av prosjekt og filmens handling Beskrivelse av karakterene i filmen og hvilken karakter som er mest aktuell for personen Forklare scener i filmen som er krevende/utfordrende Den potensielle aktøren fikk så mulighet til å fortelle om seg selv. Følgende punkter ble vektlagt: Relevant bakgrunn innen teater og skuespill Beskrivelse av seg selv som skuespiller Styrker/interesser innen skuespill Om tidligere arbeid er publisert på nett Personens tilgjengelighet under produksjonsfasen På audition ble det tatt utgangspunkt i de mest utfordrende og krevende scenene i manus. Dette var for å avsløre personens register av følelser og hvordan det uttrykkes. Personene vil opplyses hvilke følelser som skal uttrykkes i et gitt scenario og utover dette improvisere scenen. Følgende vektlegges under audition og evaluering: Tolkning av karakter som det prøvespilles for Talent Troverdighet Stemmebruk Kroppsspråk Omstilling etter dirigering Etter endt prøvespilling vil prosjektgruppen evaluere hvilke personer som skapte uttrykket som gruppen er på jakt etter. Det gjøres også portretter og filmopptak av prøvespillingene som senere referanse samt hvordan personenes uttrykk tar seg ut på kamera.
3.3 Location 3.3.1 Finne locations Det er vanlig at en person blir valgt ut til å finne passende locations, selv om alle som jobber på filmen burde holde øynene åpne for passende steder. Når potensielle locations er funnet er det viktig at de som har regi, foto og lyd går igjennom mulige opptakssscenarioer på den gitte location. Her er det viktig at man tenker over hvordan en location skal lyssettes, hvor mye plass man har, støy og forstyrrelser både i lyd og bilde. Når en location er bestemt skal man lage en detaljert floorplan for hver location. 3.3.2 Locations` uttrykk Når man velger en location er det viktig å se de som en del av filmen, på samme måte som man gjør med riktig skuespiller til riktig karakter. Omgivelsene i filmen fyller skjermen og for at filmen skal virke troverdig må det derfor føles ekte og i samsvar med fortelling og karakterer. Riktig location kan ofte fortelle ting som ikke blir nevnt, da det blir skildret gjennom bilder. Akkurat som kostyme på en karakter kan fortelle om status, kan locations gjøre akkurat det samme. Locations kan ha symbolske betydninger. Man kan gjennom farger og omgivelser beskrive eller forsterke ulike sinnsstemninger, religiøse uttrykk eller hvordan miljøet rundt er. Det er også viktig, selv om man er på riktig location, at man hele tiden er oppmerksom på hva som er i bakgrunnen, og hva akkurat dette tilfører fortellingen. 3.4 Illusjoner og innramming 3.4.1 Illusjoner En film kan bli filmet på ulike steder og allikevel sitter seerne og tror at all handling foregikk på samme sted. En mann går igjennom en bygning satt sammen av tre fire locations, og seerne kjøper det med mindre de er godt kjent på location. Det er lov å trikse på denne måten, det er ofte nødvendig at man blander sammen locations for å skape de riktige omgivelsene for filmen. For å gjennomføre slike illusjoner er alt som skal til å gå gjennom en dør, ta en heis eller hoppe i klippingen. Slike illusjoner kan også gjøres med lyd. Man kan knytte locations til andre steder som f.eks. flyplass, togstasjon eller motorvei, kun ved hjelp av å legge på passende lyder. 3.4.2 Innramming Med retningen på kameraet og hvor mye som vises av omgivelsene gjennom riktig valg av objektiv, kan seerne bli lurt til å tro en location er annerledes enn den egentlig er. En bypark kan bli gjort om til skog hvis du unngår benker, strømledninger, søppelkasser eller
lignende. Eller i vår sammenheng, unngå å vise alle benkene rundt tårnet slik at det virker mer øde og som en mindre offentlig plass. 3.4.3 Kriterier Man deler locations inn i fire kategorier slik at man enklere kan identifisere dem. Disse kategoriene er: innendørs (INT) eller utendørs (EXT), dag eller natt, scene eller praktisk location og fjern eller nær. Når man starter å lete etter locations er det svært viktig å ha disse fire kategoriene i bakhodet. Inne eller ute Disse har begge faktorer som må bli tatt i betrakting. Hvis det blir filmet innendørs, kan man enkelt bestemme varme, lys, dag eller natt. Hvis det blir filmet utendørs må det tas hensyn til været og når på dagen det blir filmet. Fordelen er ofte større plass og gratis lys. Det er alltid viktig at manus alltid setter en pekefinger for hvilken location som blir valgt. Dag eller natt Det må stå klart i manus om det er en kvelds, natt eller morgen scene. Innendørs er disse faktorene lett å kontrollere, man kan velge å ikke filme vinduer som kan bli stengt for lys. Utendørs må det regnes med at solen kan gå inn og ut av skyer. Det er også viktig å vite hva slags lyskilder det finnes om natten og hva som eventuelt må medbringes av lys. Studio eller praktisk location Det er tre faktorer som bestemmer om man skal bruke et studio som location. Det første man må vurdere er penger, om man har råd til å dette. Det kan finnes noen billige løsninger eller så kan det være at det finnes noen steder som kan leies billig. En annen ting som spiller inn er behovet for den totale kontrollen man får med en lydtett scene. Hvis man bygger en scene kan man bygge den slik man vil og det er god plass til lys, lyd og kamera utstyr. Praktisk location har to positive sider ved seg. Disse stedene er ofte billige eller helt gratis, noen steder er så klart dyre, men allikevel så er det ofte billigere enn å bygge hele stedet selv. Den andre positive tingen ved å filme i felten er utseende. Det vil alltid se ekte ut på skjermen, da det ikke er konstruerte steder. Den mest negative siden er at man ikke har muligheten til å flytte på vegger og tak, og kan dermed føles litt for tett og lite. Fjern eller nær Tid er penger, hvor ligger location i forhold til der man holder til. Hvis det er veldig langt å reise, må det kanskje letes etter alternative locations som ligger nærmere. Reisetiden må alltid veies opp i tid man kunne ha filmet, og om det er verdt å benytte den location fremfor en annen som er nærmere.
3.4.4 Valgte locations Basert på erfaring og teori har vi jaktet etter locations som kler vår film. Vi har hatt fokus på estetisk pene steder, at de passer i henhold til manus, fremkommelighet og at de er tilgjengelige uten et stort budsjett. Strand Stedet gutten i filmen drar for å være alene er en strand. Stranden skal se intim og liten ut, og seeren skal få inntrykk av at den ligger litt øde og at det ikke kommer andre mennesker dit. Selv om denne stranden er relativt åpen, vil det ikke være morgensol der, noe som gjør at vi må filme midt på dagen om vi ønsker sol. Skogen rundt hjelper til med å skape følelsen av å være alene. Bilde? Floorplan? Tårnet på Rørfjell Vi ville ha et tårn som var plassert inne i skogen og som strakte seg over tretoppene. Vi så først på Linnekleppen som med sin høyde og utsikt virket perfekt. Det var allikevel ikke optimalt da tårnet mangler plass til både skuespillere, foto, lyd og regi. Tårnet på Rørfjell, hadde god plass og er bygget i tre, noe som vi synes kledde filmen bedre. Dette tårnet er også bare 30 minutter gange, i motsetning til Linnekleppens 1,5 time. Det ligger også i nærheten av Kjøkøy fort. Bilde? Floorplan? Prestebakke Barneskole Handlingen i filmen foregår på et lite sted, og det var derfor viktig å finne en skole som gjenspeiler dette. Skolen skulle derfor ikke se ny og flott ut, heller litt kjedelig og liten. Prestebakke barneskole kan se ut som en ungdomsskole eller en liten videregående skole, og vi står fritt til å bruke klasserom og skolegård. Skolegården er en åpen plass, og vil fungere fint i samsvar med manus. Bilde? Floorplan? Skog Skogen i nærheten av stranda er godt egnet som vår location. Den er variert, uten trafikkstøy og generelt lite mennesker som befinner seg der. Her er det alt fra skogsvei til tett skog, det er også et område som er helt nedgrodd. Bilde? Floorplan?
Togperong Dette stedet har et røft og slitt utseende og er passende sted for mobbegjengen å henge. Det er ligger uforstyrret til og det er god plass. Det går en grusvei igjennom stedet som er en tenkt skolerute for hovedkarakteren i filmen. Det forsøplede stedet står i kontrast med guttens strand, og vil også skape kontrast mellom ubehag og trygghet. Bilde? Floorplan? Kjøkøy fort Må dra dit, vet ikke no
Kapittel 4 Produksjon/gjennomføring 4.1. For denne typen prosjekter kan det være relevant a beskrive og rapportere fra selve produksjonen. Det er vel relativt vanlig at man må endre og improvisere i forhold til opprinnelig plan, og det bør jo absolutt dokumenteres, ikke minst i forhold til diskusjonen
Kapittel 5 Testing/Evaluering Her skal vi skrive om testvisning og resultater med analyse.
Kapittel 6 Diskusjon Her skal vi diskutere resultatene ut i fra analysen i forhold til det ferdige produktet.
Kapittel 7 Konklusjon Her skal vi konkludere ut i fra resultatene og diskusjon og oppsumere oppgaven.
Bibliografi Her blir det listet opp referanser vi har brukt