VI TRÆNG EN STIGE! Svartlamon kunst- og kulturbarnehage KORT OM PROSJEKTET. Barnehage Arkitektur 2-3 år 2016

Like dokumenter
Barnehage Arkitektur 2-3 åringer 2016

«SJÅ! HØYBALLAN HAR PÅ REGNKLÆR!»

Barnehage Billedkunst og kunsthåndverk 1 2 år SMÅ BARNS ESTETISKE MØTE MED MALING SOM MATERIAL OG TEKNIKK

BREDSANDKROKEN BARNEHAGE

Skolegruppen Rogabarn:

BARN OG FOTOGRAFERING

Lys og lyd. Kunst, kultur og kreativitet

Progresjon og kommunikasjon i det pedagogiske miljøet - Hva kan progresjon være? - Hva kan kommunikasjon være?

TURDAGER Vi bruker nærmiljø når vi går på tur. Barnas viser stor glede når de besøker nye lekeplasser, og det styrker vennskap mellom barna på en

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Sammen leker vi matematikk

PEDAGOGISK PLATTFORM

Årshjul Breivika studentbarnehage :

TILVENNING -Trygghet. Fellessamling Matgrupper. Prosjekt HØST. Lavvoleir Turglede

Billedkunst og kunsthåndverk, flerkulturelt arbeid. Arbeid med identitet hos flyktingebarn

Årsplan for Solstrålen barnehage Barnehageåret Visjon: Her får eg visa kem eg e!

Å FORVANDLE EN BILBUTIKK TIL EN BARNEHAGE

VÆR SETT MED BARNS ØYNE

Barnehage Bildekunst og kunsthåndverk 1-6 år 2010

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende

Hva ligger i arbeid med realfag i ny rammeplan? - og hvordan kan dette overføres til arbeid i SFO og skole

Progresjonsplan fagområder

Høsten kommer, adjø da sommer Takk til lys Takk til sol Ute blåser vinden Stryker deg på kinnet Det er høst, det er høst

Overgang barnehage/skole HVORDAN LEGGER SETSKOG BARNEHAGE TIL RETTE FOR OVERGANG BARNEHAGE/SKOLE?

De 7 fagområdene. Dette legger vi vekt på hos oss:

Prosjekt om lyd og lys. Et prosjekt med 1-åringene på Blå gruppe Iladalen barnehage

Barnehage Drama 1-6 år 2014 TROLLFJELL HER NORD

Kommunikasjon, språk og tekst

I HAGEN TIL MIRÓ. Ruseløkka barnehage KORT OM PROSJEKTET

Progresjon i barnehagens pedagogiske innhold 2019

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

JEG KAN! " PERIODE: September, oktober og november 2011 for REODOR

Periodekalender 2017 Kunst, kultur og kreativitet

Kreativt og skapende arbeid med form og tall «Ute hele dagen» Mars

Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E

Våren. Elvland naturbarnehage

Årsplan Gimsøy barnehage

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

Qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg hjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuio

Plan for 5 åringene i barnehagene i Alvdal kommune

Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nor`stuggu.

Årsplan Verdier. Lytte Respekt Samarbeid Nysgjerrighet

Problemløsning og u/orskende matema4kk i barnehagen

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR

Årsplan Trygghet og glede hver dag!

PROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene

Halvårsplan for INNSET OG VONHEIM barnehager Avd. LOFTET HØST 2009

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende

MONSTERSKJELETT MARIO

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak

Satsningsområder. Barnehagen ønsker å fremme barns sosiale samspill og styrke den positive selvoppfatningen hos det enkelte barn.

Fladbyseter barnehage 2015

Lys og lyd. Lys og lyd

Årsplan Båsmo barnehage

DET VAR EN GANG. Periodeplan for Sørbø barnehage Januar - mars Alvene, Midgard, Ravnene, Valhall, Æsene

Våre viktige verdier: toleranse, trygghet, tilstedeværelse, nysgjerrighet og anerkjennelse

Innledning: Barnehagen består av 65 barn fordelt på 5 grupper. Disse gruppene er Solstua, Bikuben, Kråkebollene, Sjøhestene og Sjøstjernene.

Båsmo barnehage Ett hus, -mange muligheter

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

- et godt sted å være - et godt sted å lære

JEG FANT, JEG FANT. Et prosjekt med barn i alderen 2 til 3 år Ila barnehage, Trondheim

- et godt sted å være - et godt sted å lære

Barnehagens progresjonsplan

Progresjonsplan Kidsa Tertitten 2019

Barnehage Billedkunst og kunsthåndverk 3-6 år 2013 «A TASTE OF HONEY»

ÅRSPLAN Trygghet og glede hver dag!

FSK. Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag FSK

Progresjonsplan Capella barnehage

Hva må naturpiloten kunne?

MÅNEDSBREV FOR BUKKENE BRUSE

Lære om ulike teknikker innenfor kunst og håndtverk. Digital kreativitet. Musikk, Drama Bruke fantasi og skaperglede

Kropp, bevegelse, mat og helse. Ruste barn for fremtiden. Lek med venner. Friluftsliv for alle. Mat Med Smak. Barns medvirkning.

Midtveisevaluering. Relasjoner og materialer

Siste år i barnehagen

Pedagogisk plattform for Frelsesarmeens barnehager

Å bli kjent med matematikk gjennom litteratur

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Leirelvaposten. Mars God påske frå alle oss på Leirelva!

Å forvandle en bilbutikk til en barnehage

Progresjonsplan for Bjørneborgen Barnehage 2019

Årsplan for Jakobsli Familiebarnehage

Periodeplan for Ørnefjellet

NATUR, MILJØ OG TEKNIKK HVA GJØR VI I BARNEHAGEN? BARNEHAGENS MÅL

Fagområdene og Progresjonsplan for Kløvermarka Barnehage

GJENNOM ARBEIDET VÅRT MED FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST ØNSKER VI AT BARNA SKAL:

Soneplan for Rød sone

Halvårsplan for Trestubben, Maurtuå og Steinrøysa. Høst 2017

Lokal plan Munkerud Aktivitetsskole 2018

Periodeplan for Valseverket

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN

KONTRASTENES ÅRSTID PROSJEKTRAPPORT, BASE 1

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

JEG KAN! " PERIODE: Januar-Mai MÅL: Skogen som læringsarena

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

FANTOFT GÅRD BARNEHAGE Periodeplan 2017/2018. Fargerik lek Vi møtes i Fantoft gård barnehage!

Iladalen barnehage. Statuer i Ila. Et prosjekt med 5 åringene ved Iladalen barnehage i Trondheim

SONEPLAN FOR RØD SONE

Kvalitetsplan for SFO i Porsgrunn kommune

ØYMARK BARNEHAGE ÅRSPLAN Tro, håp og kjærlighet - - Kortversjon- Årsplan kortversjon

Transkript:

Svartlamon kunst- og kulturbarnehage VI TRÆNG EN STIGE! KORT OM PROSJEKTET I Svartlamon kunst- og kulturbarnehage har de yngste barna utforsket nærområdet rundt barnehagen. De har oppdaget detaljer som de voksne ikke har lagt merke til tidligere, og utforsket den gamle bunkeren Dora som ligger i nærområdet. De voksne har fulgt barnas initiativ; de fant ut at de trengte en stige, så da laget de det. 1/6

FORANKRING I RAMMEPLAN Kapittel 9: Barnehagens fagområder, Kunst, kultur og kreativitet I barnehagen skal barna få estetiske erfaringer med kunst og kultur i ulike former og organisert på måter som gir barna anledning til utforsking, fordypning og progresjon. Barna skal støttes i å være aktive og skape egne kunstneriske og kulturelle uttrykk. Barnehagen skal legge til rette for samhørighet og kreativitet vd å bidra til at barna får være sammen om å oppleve og skape kunstneriske og kulturelle uttrykk. Kapittel 9: Barnehagens fagområder, Nærmiljø og samfunn Gjennom utforsking, opplevelser og erfaringer skal barnehagen bidra til å gjøre barna kjent med eget nærmiljø. Kapittel 9: Barnehagens fagområder, Antall, rom og form Barnehagen skal synliggjøre sammenhenger og legge til rette for at barna kan utforske og oppdage matematikk i dagligliv, i teknologi, natur, kunst og kultur og ved selv å være kreative og skapende. Arbeid med fagområdet skal stimulere barnas undring, nysgjerrighet og motivasjon for problemløsning. GJENNOMFØRING «Vi træng..en stige!» er et prosjekt som undersøker 2- og 3-åringers forhold til uteområder og arkitektur. I prosjektet lot vi barna lede veien. Vi gikk på turer til området, og fulgte etter barna med videokamera. Hva ville de legge merke til? Hva ville engasjere dem? I området er ingen typiske gjenkjennbare soner for barn, som kunne være naturlige for dem å leke i. Prosjektet tar på alvor barns medvirkning i og med at det er barna som helt konkret leder vei. Pedagogene som fulgte etter dokumenterte hvilke steder barna ble tiltrukket av, hva de gjorde der og hva de snakket om. Barna la merke til steder vi voksne ikke tidligere hadde gitt oppmerksomhet. Som området rundt et sykkelstativ, et kumlokk, en renne med vann, en rekke betongbuffere og rommet mellom dem. De brukte alle sine sanser i sine undersøkelser. 2/6

De sprang rundt i de ulike sonene for å bli kjent med det fysiske rommet de representerte. De la merke til detaljer ved hjelp av blikket. De kjente på ulike overflater med hendene. De brukte stemmen til å undersøke ekkoet i de ulike områdene. Barna var nysgjerrige på det de opplevde, og brukte sine erfaringer og sitt språk til å beskrive det som engasjerte dem. De delte sine tanker og assosiasjoner med hverandre og pedagogene. Mange ganger førte dette til en felles lek der og da. For oss pedagoger førte dette til større kunnskap om hvordan barn undersøker og opplever uterom/ byrom som ikke er tilrettelagt for barn. Barna fant alltid steder og gjenstander som engasjerte dem og som førte dem inn i lek, uten at vi som pedagoger trengte tilføre noe mer eller noe annet. For å undersøke dette nærmere lærte vi barna å fotografere, slik at de kunne ta bilder av det. Etterhvert la pedagogene merke til at flere av barna var opptatt av den store bunkersveggen til Dora. 3/6

Flere av barna ville klatre opp den. Hvordan skulle de klare å komme seg opp? De kom fram til at de trengte en stige. Dette gjorde at prosjektet fikk en ny utvikling. Barna undersøkte hva en stige var gjennom tegning. 4/6

Etter det snekret barna med hjelp fra pedagogene en egen stige. Stigen ga barna et nytt perspektiv, bokstavelig talt! De hadde stor glede av å prøve den ut. 5/6

Som en avslutning på undersøkelsene av Dora tok vi stigen vi hadde snekret og kamera med på tur til Dora. Vi satt stigen inntil den store veggen på Dora, og barna klatret opp og tok bilder av det de hadde lyst til. Det ble bilder av resten av veggen opp mot himmelen, som om de brukte kameraet til å «klatre» enda høyere opp veggen. Men det ble også andre bilder, som nærbilder av småsteinene inne i betongen i veggen, og spaden som noen hadde kastet fra seg på bakken. Barna har fått et forhold til et sted i nærområdet de tidligere ikke har besøkt, og pedagogene har lært mye om hvordan små barn undersøker et uterom de ikke kjenner til fra før. 6/6