S T R A T E G I S K N Æ R I N G S P L A N V A D S Ø

Like dokumenter
STRATEGISK NÆRINGSPLAN VADSØ KOMMUNE

Høringsuttalelse til Strategisk Næringsplan Vadsø

Omstilling Sør-Varanger kommune. Handlingsplan

Teksten settes her. med ny næringsplan!

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune?

Vedtatt i kommunestyret

OM SØR-VARANGER UTVIKLING AS (SVU)

Kommuneplan for Vadsø

OM SØR-VARANGER UTVIKLING AS (SVU)

Sør-Varanger kommune. Forslag til planprogram for strategisk næringsplan Vedtatt av utvalg for miljø og næring:

Omstilling Bindal. Handlingsplan 2015

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Politisk samarbeid i Innlandet

VADSØ NÆRINGSFORENING HØRINGSUTTALELSE

Fylkesplan for Nordland

Omstillingsprogrammet for Båtsfjord kommune HANDLINGSPLAN 2010

MØTEINNKALLING. For varamedlemmenes vedkommende gjelder sakslista som innkalling først når stemplet "INNKALLING TIL MØTE" er påført.

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres?

Regionale næringsfond i Salten. Handlingsplan

STRATEGISK NÆRINGSUTVIKLINGSPLAN Kommunens ambisjoner og tanker rundt etablering av en «Næringskomite»

KOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN

Høring og offentlig ettersyn, Kommuneplanens samfunnsdel

INNHOLD. 1. Innledning 3 2. Rammebudsjett 6 3. Innsatsområder 7 4. Oppsummering 9

Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram

Handlingsplan Aktiviteter. høst 2011

Høringsutkast

Fylkesplan for Nordland

Omstillingsprogrammet i Sauda

Omstilling Kvænangen. Handlingsplan 2018

Hva er god planlegging?

Råd til Forskningsrådet fra næringslivet. Regiondirektør Marit Helene Pedersen

Næringsstrategiens tiltaksdel Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum,

Regionplan Agder 2030 og de viktigste satsingsområdene for regionen

Omstillings- og utviklingsprosjektet i Skjervøy kommune

Asker sammenholdt med 4 nærliggende kommuner

PLANER OG UTVIKLING I ULLENSAKER KOMMUNE. Næringsdag 11. mai, Thon Hotel Oslo Airport Tom Staahle, Ordfører

Omstilling Dyrøy. Handlingsplan Versjon: september 2017

KOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN

Tusen takk for invitasjonen. Det er en stor glede å bli invitert hit som fylkesråd for næring.

Handlingsplan Versjon: 1.2. Behandlet av styringsgruppa: Vedtatt av kommunestyret:

Handlingsplan 2016 for Midt-Telemark Næringsutvikling AS. Basert på strategisk næringsplan for Midt-Telemark

Omstillingsprogrammet Kragerø kommune. Handlingsplan 2019

Byregionprogrammet Sluttrapportering for Listerregionen

Handlingsplan 2017 for Midt-Telemark Næringsutvikling AS. Basert på strategisk næringsplan for Midt-Telemark

Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder

Troms fylkeskommune. Kst. Næringssjef Anne Hjortdahl

Samfunnsplan Porsanger kommune

FoU-Strategi for Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg

Tromsø den produktive byen

FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM FOR STRATEGISK NÆRINGSPLAN

Næringsanalyse Drangedal

Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid. Yngve B. Lyngh, prosjektleder

Næringsplan for Holtålen kommune

Omstilling

Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel

Handlingsprogram for Næringsutvikling

Strategisk plan for Fjellregionen

SAMSKAP Handlingsplan 2019

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven

Felles PLANPROGRAM FELLES KOMMUNEPLAN NÆRING. Våler kommune. Åsnes kommune. Foto: Hestekrefter før og nå. Lise Glorvigen

Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening. v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune

Næringstall fra

RULLERING AV STRATEGISK NÆRINGSPLAN

STRATEGI Vedtatt av styret 11. januar 2016

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi

Vedlegg 6: Grunnleggende statistikk

Handlingsplan 2008 HANDLINSPLAN 2008

FYLKESKOMMUNENS VIRKEMIDLER I STEDSUTVIKLINGSPROSESSER. Kongsberg 22. november 2012 Assisterende utviklingssjef Sigurd Fjøse

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl Sted: Narvik

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe

AVTALE MELLOM HATTFJELLDAL KOMMUNE OG HATTFJELLDAL VEKST AS.

RISØR KOMMUNE Rådmannens stab

Styremøte i Osloregionen Næringspolitiske utfordringer for Osloregionen v/ Olaf Stene, regiondirektør, NHO Oslo og Akershus

1 Strategisk næringsplan Høringsdokument

Årsrapport Fond for næringsutvikling. Side 1 av 7

Fra høringspart og naboskap til eierskap og fellesskap Felles strategisk næringsplan for Kristiansandsregionen

Opplev Marnardal. Trainee prosjekt 2014 SAMMENDRAG

Strategisk næringsplan Elverum kommune. Grovt utkast pr. 27. februar 2014

Utkast til Strategisk Næringsplan for Tolga kommune

Strategisk plan for Futurum AS

Steinar Aasnæss Styremøte Sparebank1 Ringerike Hadeland

Kommunen som samfunnsutvikler. 10. november 2009

ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

Handlingsprogram for Drammensregionen Handlingsprogram for næringsutvikling i Drammensregionen

Regionplan Agder 2030 På vei til høring

Innlandet sett utenfra

Avinors nordområdestrategi mot 2040 Konsernsjef Avinor Dag Falk-Petersen

Næringssamarbeid i Kristiansandsregione n

HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 ( )

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept DPL Monica Paulsen

Omstillingsprogrammet i Sauda

Strategi for samarbeidstiltak i Regionrådet for Hamarregionen VISJON: Hamarregionen

«Midtre Namdal - attraktiv med vekstkraft

«Hvordan løfte Lillehammerregionens næringsliv mot år 2024?» Om regional næringsplan. Regional formannskapskonferanse, 11.

GJØVIK INN I FRAMTIDA. Kommuneplanens samfunnsdel kort fortalt

Program Mulighetenes Oppland

Transkript:

S T R A T E G I S K N Æ R I N G S P L A N V A D S Ø 2018-2022 HØRINGSUTKAST Utarbeidet av

FORMÅL Strategisk næringsplan (SNP) er Vadsø kommunes strategiske plan for næringsutvikling. SNP er et styringsverktøy med langsiktige mål og strategier som angir retning for næringsutvikling mot 2022. Næringsplanen er en fagplan som følger kommuneplanens samfunnsdel 2012-2024. Kommunens finansiering av tiltak og prosjekter skjer gjennom økonomiplan og årsbudsjett. Det skal lages en handlingsplan som konkretiserer mål og strategiene i planen. Det foretas årlige målinger av utviklinga på bakgrunn av definerte måleindikatorer. Planen er forankret i kommunens kommuneplan 2012-2024, Finnmark fylkeskommunes regionale utviklingsprogram (RUP) 2014 2023 og nasjonale satsinger i regi av Innovasjon Norge. Foto: Torgrim Halvari

Kommunens utgangspunkt Vadsø er i dag en mellomstor kommune i Finnmark, med 6125 innbyggere. Befolkningsveksten har vært relativ stabil de siste årene. Med utgangspunkt i Statistisk sentralbyrå sin middelberegning av befolkningsvekst anslås det at kommunen vil ha 6400 innbyggere i 2030 og 6700 innbyggere i 2040. Siden 2010 har det vært nedgang i sysselsettingsandelen av befolkningen. Det skyldes i all hovedsak at befolkningen er blitt eldre. Det er færre i yrkesaktiv alder og flere eldre utenfor arbeidslivet nå enn i 2010. Det har vært relativt lav arbeidsledighet i hele perioden på mellom 2,5 og 3 %. Vadsø er fylkeshovedstad i Finnmark og har en rekke offentlige arbeidsplasser. Den desidert største andelen sysselsatte jobber i offentlig sektor. Innen varehandel, forretningsmessig tjenesteyting og bygg og anlegg er det også store andeler. Det har vært vekst på 35 bedrifter fra 2010 til 2016. I 2016 var det 596 bedrifter i kommunen. Vadsø har færre bedrifter per 100 innbyggere enn fylket og landet forøvrig i gjennomsnitt. Samtidig er det etablert flere nye foretak i Vadsø de siste tre fire årene sammenlignet med Finnmark for øvrig. I 2014 2016 har det vært en etableringstakt i Vadsø på nivå med landsgjennomsnittet. Rambøll har gjort en analyse av pendling inn og ut av kommunen, som konkluderer med at Vadsø fremstår som et sentralt arbeidsmarked for de nærmeste kommunene i regionen (Rambøll 2014). 3

Sysselsetting i Vadsø 2016 Den største veksten i sysselsetting siden 2010 har vært innen overnatting- og serveringsvirksomhet. Det har også vært en mindre økning innen bygge- og anleggsvirksomhet. I øvrige bransjer har det vært svært liten økning eller tilbakegang. Den største nedgangen relativt sett finner man innen finansiering/forsikring og informasjon/kommunikasjon. Nedgangen må ses i lys av sentralisering og effektivisering i begge bransjer. 4

Utdanningsnivået i Vadsø ligger på landsgjennomsnittet, noe som er høyere enn de fleste kommunene i fylket. Vadsø utfordres som fylkeshovedstad på mange måter. Det er uklart hva konsekvensene av vedtaket om å slå sammen Finnmark og Troms vil bety for Vadsø. Det eneste som er avklart er at fylkesmannsembetet skal legges til Vadsø. Samtidig flytter en rekke statlige regionkontor og etater arbeidsplasser ut fra Vadsø og Finnmark, ofte til Tromsø. Noen utflyttede arbeidsplasser blir internt i fylket, og da ofte i Alta. I dag har kommunen flere virkemidler i sitt næringsutviklingsarbeid. Et utviklingsråd ble etablert i 2011, med formål om å følge opp kommunens strategiske næringsplan og være en pådriver i næringsutviklingsarbeidet. Utviklingsrådet består av to fra formannskapet hvorav en er ordføreren, leder av henholdsvis næringsforeninga og havnestyret, samt rådmannen. Utviklingsrådet skal også bistå i disponeringen av Vadsø kommunes utviklingsfond. Utviklingsfondet er et virkemiddel for å stimulere til utvikling innen Vadsø kommunes vedtatte satsingsområder i strategisk næringsplan. Det har vært tildelt tilskudd til bedrifter og tilretteleggende prosjekter i planperioden. Den totale årlige tildelingen har i perioden variert fra knappe 500 000 kroner til 1.5 millioner kroner. Kommunen er deleier i Varanger Næringssenter AS. De øvrige eierne er Vadsø næringsforening og bedrifter. Varanger Næringssenter jobber med tilrettelegging og utviklingstiltak for næringslivet og fungerer som Vadsø kommunes næringsavdeling. Næringssenteret er sekretariat for Utviklingsrådet og forvalter utviklingsfondet. De er også sekretariat for Vadsø næringsforening. Kommunen er også deleier i Hermetikken Næringshage, som er en kulturnæringshage som inngår i SIVAs næringshageprogram. 36 bedrifter i og utenfor Vadsø er medlemmer i næringshagen. Næringshagen arbeider for å utvikle kulturnæringene i Finnmark og i Norge, og for å utvikle de enkelte medlemsbedriftene. Arbeidet gjøres gjennom prosjektarbeid, og ved å tilby kompetanse til medlemsbedriftene. Vadsø havn er et kommunalt foretak som er kommunens havnefaglige organ og har ansvar for forvaltning og utvikling av havnefasilitetene i kommunen. Havnas arbeid er viktig for tilrettelegging av fiskeri og annen sjørettet virksomhet i kommunen. Kommunen eier også Studiesenteret som gir teknologidistribuerte studier på høgskolenivå, samt andre typer kurs og utdanning. Studiene gis lokalt ved bruk av videokonferanseteknologi. 5

KOMMUNE- BAROMETER Det er to store nasjonale målinger av kommunene i Norge. I Kommunal rapport sitt kommunebarometer ligger Vadsø på 415. plass for 2017, mens kommunen var på plass 394 i 2011. NHOs Kommune-NM rangerer kommunene etter attraktivitet og lokal vekstkraft basert på forhold ved næringsliv, arbeidsmarked, demografi, kompetanse og kommunal økonomi. Vadsø har gått fra 279. plass i 2010 til 240. i 2016.

Analyse Som del av arbeidet med ny SNP er det gjennomført en analyse av status i dag, sett opp mot gjeldende strategiske næringsplan. En rekke av funnene har vært svært relevante i utarbeidelsen av ny plan. I SNP 2010 2017 var en strategi å få til dynamisk samhandling mellom kommunen og næringslivet. Datainnsamlingen har avdekket at modellen for samhandling som det pekes på, ikke fungerer optimalt i dag. Det er manglende samhandling mellom nøkkelaktører i næringsutviklingsarbeidet, særlig mellom fire aktører som kan anses som en utviklingsklynge med stort potensial: Varanger Næringssenter, Vadsø havn, Vadsø næringsforening og Hermetikken Næringshage. Det er også et funn at det er solid støtte blant næringslivet i Vadsø for at kommunen bør satse på reiseliv, energi, kunnskaps- og kulturnæringer og havnetjenester, som er satsingsområder i dagens SNP. Det har i tillegg kommet innspill på at infrastruktur, bærekraft og digitalisering bør få oppmerksomhet, for å utnytte potensialet som ligger i vadsøsamfunnet. Utfordringen har i inneværende periode ikke vært at næringslivet er uenig i satsingsområdene i eksisterende SNP, men at svært få personer og bedrifter i kommunen har hatt et aktivt forhold til planen. De færreste av informantene fra næringslivet hadde lest eksisterende SNP, og svært få hadde et forhold til innholdet. I tidligere strategisk næringsplan er det prioritert at det innen reiseliv skal stimuleres til samarbeid med hensyn til utvikling av lønnsomme reiselivsprodukter, og å tilrettelegge for optimisme og investeringsvilje i 7

reiselivsnæringen i kommunen. Innspill fra næringslivet i løpet av prosessen er at reiseliv fortsatt bør være et satsingsområde for kommunen. Utviklingen i reiselivet viser at det er vekst og investeringsvilje blant enkelte aktører, særlig innen overnatting. Det er igangsatt flere større utviklingsprosjekter der reiselivsaktører har vært pådrivere, hovedsakelig gjennom Varanger Næringssenter. Det har kommet innspill fra næringslivet om at bærekraft bør være et nøkkelord i kommunens videre satsing. Dette gjelder både for reiselivet og for arbeidet som gjøres innen andre næringer. Flere er opptatt av det unike i naturen og kulturen i kommunen, som et utgangspunkt for næringsutvikling generelt, og utvikling av reiselivsnæringen spesielt. I workshopen som ble arrangert for å hente innspill til ny SNP, pekte alle arbeidsgruppene på Vadsøs unike kultur og natur som en av våre viktigste ressurser. Dette er i tråd med forskning som viser at Nord-Norge har ressurser i verdensklasse, men i altfor liten grad utnytter disse til utvikling av kommersielle, bærekraftige produkter. I gjeldende SNP er energi prioritert. Det sies at Vadsø skal være et ledende kompetansemiljø for energirelatert aktivitet i Finnmark, og en foregangskommune med hensyn til prioritering av klima- og miljøhensyn i alle prosesser. Både Varanger Næringssenter og Vadsø havn har arbeidet med dette. Vadsø havn initierte et arbeid for å få i gang et regionalt havnesamarbeid i Varanger. Dette arbeidet er ikke sluttført. Varanger næringssenter er tett involvert i prosjektet Petro øst, som skal bidra til at kommunene i Øst-Finnmark skal få størst mulig verdiskaping ved eventuelle funn av olje og gass i Barentshavet sørøst samt at bedrifter i Øst-Finnmark kan komme i posisjon som underleverandører til olje- og gassindustrien. Innen kunnskapsnæring og kulturnæringer er det prioritert at Vadsø skal være et naturlig lokaliseringssted for kunnskapsintensiv tjenesteformidling i nord, og nasjonalt ledende med hensyn til utvikling av kulturrelatert næringsaktivitet. Det er blitt flere medlemsbedrifter i Hermetikken Næringshage, også bedrifter som er lokalisert utenfor kommunen. Innen havnetjenester er det prioritert av Vadsø skal være et naturlig lokaliseringssted for utvikling av industri basert på pelagiske fiskearter, og at kystflåte, havfiskeflåter, forskningsfartøyer, offshorefartøyer og andre sjøfarende skal oppleve at Vadsø har et godt servicetilbud og trygge havner året rundt. Vadsø havn har i planperioden gjort tilrettelegging både for sjarkflåten og fritidsbåter. Det er igjen et mottak for hvitfisk og kongekrabbe i Vadsø. Mottaket er viktig for den lokale sjarkflåten. I tillegg leverer en gjesteflåte på om lag ti fartøy reker ferdigpakket i esker til flere mindre mottakere. Det har vært en vekst av antall fiskere og fiskefartøy i kommunen i planperioden (Fiskeridirektoratets statistikkbank). 8

Behovet for å ha campus eller utdanning på høyere nivå er pekt på av flere. Også Rambøll påpeker dette som en utfordring for Vadsø i sin analyse fra 2014, og mener Vadsø bør jobbe for å få etablert en slik campus i kommunen. Det er flere som har understreket behovet for mer samarbeid og forankring om større prosjekter og strategier i kommunen. På workshopen som ble arrangert for å få innspill til ny SNP, prioriterte alle arbeidsgruppene mer samarbeid eller flere felles prosesser. Flere informanter til arbeidet med ny SNP peker på at kommunen burde være mer aktiv og serviceinnstilt overfor næringslivet når det gjelder tilretteleging for utvikling. I dag opplever næringslivsaktører at forespørsler og søknader til kommunen tar svært lang tid å få svar på. Flere peker på at mangel på intern kommunikasjon i kommunen i enkeltsaker har medført lengre saksbehandling for bedriftene. Det er kommet forslag om at kommunen oppretter et internt tverrfaglig serviceteam som tar ansvar for saker i fellesskap, slik at problemstillinger avklares raskt. Dette kan gjelde arealsaker, dispensasjoner og annet.

VISJON: VADSØ 2022 I 2022 er fortsatt Vadsø en kommune med mange høykompetansearbeidsplasser. Det er mange som har etablert sin egen arbeidsplass og selger sin kompetanse i nasjonale og internasjonale markeder. Det er tett samarbeid mellom bedrifter i næringslivet og offentlige aktører. Felles strategier og samarbeid om langsiktige prosjekter har skapt optimisme og vekst. Mange unge nyutdannede flytter tilbake til hjemkommunen. Det er flere som jobber med fiskeri, sjørettet og havnerelatert virksomhet. Det er tett samarbeid mellom havnene i Varangerregionen, som har skapt gode forhold for oppdrettsnæringa og den planlagte petroleumsvirksomheten. Det er stor vekst innen reiselivet. En rekke aktivitetstilbud tiltrekker besøkende fra fylket og hele verden. Varanger anses som det nye Lofoten. Forlengelse av flyplass er under planlegging. Flere internasjonale selskap har vist interesse for direkte flygninger og charterreiser til Vadsø. Det tette samarbeidet mellom reiselivsnæringa og handelsstanden har gitt positive resultater for kunder og bedriftene. Mange vadsøværinger tar utdanning og etterutdanning. Bedriftene og offentlige arbeidsplasser har tett kontakt med studenter og tilbyr praksisjobber og sommerjobber. Dette anses som naturlige og effektive rekrutteringstiltak. Flere bedrifter og offentlige virksomheter tar i mot lærlinger. Det gjennomføres felles kurs for bedrifter i kommunen, og det er stor etterspørsel etter tilrettelagte utdanningstilbud. Det er etablert campus i Vadsø med utgangspunkt i Studiesenterets fasiliteter. OPUS og Studiesenteret har tett samarbeid med utdanningsinstitusjoner i og utenfor Finnmark. Vadsø er et vitalt samfunn med aktive innbyggere som deltar i idretts- og kulturaktiviteter der også friluftsliv er viktig for mange. Det er utviklet et bredt aktivitetstilbud innen friluftsliv og kultur, der både frivillige og profesjonelle har bidratt. Vadsø fremstår som en smeltedigel og en internasjonal kommune, der du møter mennesker som har bakgrunn fra mange land i verden. 10

MÅL OG STRATEGIER Foto: Torgrim Halvari Hovedmål: I 2022 skal det være et mangfoldig næringsliv i Vadsø, som kjennetegnes av høy kompetanse og godt samarbeid Som resultat av datainnsamlingen og analysen som er gjort, har Vadsø kommunes nye strategiske næringsplan fått tre satsingsområder: infrastruktur, entreprenørskap og kompetanse. Det er definert delmål, strategier og måleindikatorer for hvert område. 11

I tillegg har planen definert tre gjennomgående områder, som skal være styrende for strategiske prioriteringer i perioden: samarbeid, bærekraft og posisjonering. Disse skal bidra til å styre arbeidet med planens hovedmål og delmål i den retningen planprosessen har vist at næringslivet og kommunen ønsker. 1. Samarbeid Felles mål og innsats skal prege virkemiddelapparatet, næringslivet og samhandlingen mellom næringslivet og kommunen. Arenautvikling er en viktig del av dette arbeidet. Kommunen skal være pådriver for å skape gode arena for kommunikasjon mellom offentlige virksomheter, næringslivet og frivillig sektor. 2. Bærekraft Lokal og bærekraftig produksjon av produkter, opplevelser og tjenester med tydelig stedbundet identitet skal prioriteres. 3. Posisjonering For å øke effekten av næringsarbeidet og styrke Vadsø kommunes attraksjonskraft som nærings- og bostedskommune, er det nødvendig å ha sterkt fokus på tilstedeværelse og synlighet. Kommunen og næringslivet skal i perioden profilere Vadsø sammen og hver for seg, og aktivt arbeide for å tiltrekke og etablere virksomheter i kommunen.

Satsingsområde 1 Infrastruktur Bedre infrastruktur vil bety mye for næringsutvikling i Vadsø kommune. Det er mange behov, innen blant annet jordbruk, reindrift, bygg og anlegg, reiseliv og fiskeri. I denne planperioden prioriteres lengre rullebane på flyplassen og havneutvikling, da dette er områder som har potensiale for å gi optimisme og vekst i en rekke næringer. Mål for satsingsområdet: Flyplass og havn gir gode vilkår for vekst i næringslivet i Vadsø

Det er blitt flere fiskere i kommunen og det er potensiale for enda større vekst. Det er store nasjonale ambisjoner om vekst også i oppdrettsnæringa. Det er regulert områder for oppdrett i kommunen. Aktiviteten i Barentshavet kan bli stor, sett i lys av de 15 planlagte letebrønnene. Vadsø havn har potensiale til å bli en enda viktigere infrastruktur for flere bransjer og næringer. Det er derfor viktig at en ikke begrenser tilgangen på areal til sjørettet og maritimt næringsliv i havneområdene i Vadsø. Vadsø kan utvikles til en god havn for næringsvekst knyttet til oljevirksomhet, fiskeri og oppdrett. Det er en internasjonal trend at flere turister tar kortere og flere ferier. De vil bruke minst mulig tid på å reise. Mange turister som kommer til Vadsø har opprinnelig kommet med storfly til Ivalo eller Kirkenes lufthavn. De tar seg til Vadsø og Varanger i leiebil eller organiserte turer, ofte med finske reiseselskaper. Dersom Vadsø lufthavn får lengre rullebane, kan større fly lande her og flere kan komme raskt og effektiv til Vadsø. Dette er et uttrykt ønske fra næringslivet, og et tiltak som vil legge til rette for vekst i en rekke næringer, særlig reiseliv og opplevelsesnæring. Dette innebærer at kommunen skal: 1. I samarbeid med næringslivet jobbe for å få definert lengre rullebane på Vadsø lufthavn inn i regionale og nasjonale transportplaner 2. Videreutvikle det regionale havnesamarbeidet i Varanger for å definere hensiktsmessig arbeids- og funksjonsfordeling mellom havnene i regionen 3. Utarbeide en strategi for næringsvennlig utvikling i Vadsø havn Måleindikatorer: Lengre rullebane ved Vadsø lufthavn skal være under planlegging eller ferdigstilt, slik at den ta i mot større fly med større passasjerkapasitet Vekst i bygg og anlegg, fiskeri og sjørettet næringsvirksomhet. Måling: kommunens mini-abc-analyse og SSBs statistikk Vekst i reiselivsnæringa i Vadsø, som målt i Avinors passasjertall for Vadsø lufthavn og nøkkeltall for reiselivsnæringa. Måling: kommunens mini-abcanalyse og SSBs statistikk 14

Satsingsområde 2 Entreprenørskap Foto: Torgrim Halvari Vadsø trenger et mer robust og mangfoldig næringsliv. En stor offentlig sektor medfører i dag sårbarhet, men er også en styrke, i form av at en høy andel av de yrkesaktive har høy utdanning og spisskompetanse. Dette gir potensiale for nye, innovative virksomheter i privat sektor. Kommunen trenger samtidig flere bein å stå på for å sikre befolkningsøkning, vekst i næringslivet og trygge arbeidsplasser. Mål for satsingsområdet: Årlig økning i antall nyetableringer frem til 2022

Vekst i privat næringsliv vil være avgjørende for kommunen i planperioden, og veksten bør komme i en bred variasjon av næringer. Derfor skal kommunen ha fokus på å være en gründervennlig kommune. Det finnes flere etablerte miljøer i Vadsø som kan bidra med kompetanse og støtte for gründere. Kommunen skal legge til rette for flere gründere ved å målrette virkemidlene og stimulere til samarbeid mellom disse miljøene. Dette innebærer at kommunen skal: 1. Endre utviklingsfondets retningslinjer slik at det blir en mer aktuell finansieringskilde for nyetableringer og små foretak 2. Legge til rette for en programsatsing på entreprenørskap og gründeroppfølging i Vadsø 3. Ta initiativ til økt innsats for entreprenørskap og næringsutvikling over kommunegrensene Måleindikatorer: Vekst i antall nyetableringer i kommunen gjennom hele perioden. Måling: Antall registrerte foretak per år, målt av SSB. I 2016 var antall registrerte foretak 598. Flere søknader til utviklingsrådet fra lokale gründere og små virksomheter. Måling: Oversikt fra utviklingsrådet over antall innvilgede og avslåtte søknader per år. Flere nyetablerte foretak i Vadsø skal opprettholde lønnsom drift i mer enn fem år. Måling: Nyetablerte foretaks overlevelse og vekst, målt av SSB. Vekst i antall arbeidsplasser totalt, målt i forhold til befolkningsutviklingen. Måling: kommunens mini-abc-analyse og SSB statistikk 16

Satsingsområde 3 Kompetanse Kunnskapsarbeidsplasser er i dag bærende for vadsøsamfunnet. De store offentlige arbeidsplassene i kommunen har i tillegg til å være en sentral sysselsetter, også utgjort et viktig marked for det private næringslivet i kommunen. Mål for satsingsområdet: Vadsø skal være et kompetansesentrum i ØstFinnmark

Kunnskapsarbeidsplassene i offentlig sektor har bidratt til tilflytting, og til etablering av private virksomheter i kommunen. Utviklingen innen denne sektoren er nå usikker. Det er derfor svært viktig at kommunen, næringslivet og innbyggerne går sammen og arbeider målrettet for at vadsøsamfunnet fortsatt skal ha høyt utdanningsnivå, attraktive kompetansearbeidsplasser og at næringslivet har den kompetansen som trengs for å sikre soliditet og vekst. 6 av 10 studenter blir igjen på studiestedet i følge SSB, noe som gjør det enda viktigere å etablere campus i Vadsø. Infrastrukturen og kompetansen i Studiesenteret er et godt utgangspunkt for en slik etablering. Dette innebærer at kommunen skal: 1) Arbeide politisk og administrativt for å få etablering av campus for høyere utdanning i Vadsø 2) Legge til rette for kompetanseheving, sertifiseringer og kurs som næringslivet etterspør 3) Fortsatt være pådriver for økt utdanningsnivå og høy yrkesdeltakelse i alle grupper av befolkningen 4) Bidra til å tiltrekke og beholde kompetanse i kommunen, ved å satse aktivt på vertskapsrollen overfor tilflyttere, bedrifter og offentlige virksomheter Måleindikatorer: Campus Vadsø er etablert, og gir relevante høyere utdanningstilbud for ansatte i privat næringsliv og offentlig sektor Økning i befolkningens utdanningsnivå sammenlignet med nivået i Norge og i Finnmark. Måling: SSBs statistikk over befolkningens utdanningsnivå Årlig forbedring av kommunens plassering i NHOs nærings-nm og attraktivitetsbarometer 18