Høringsinnspill med kommentarer

Høringsinnspill med kommentarer Høringsinstans Høringsinnspill Rådmannens vurdering Planprogrammet nevner ikke demensproblematikken eller Demensplan 2015 i innledningen på tross av at disse utfordringene og behovene vil bli økende i planperioden Pårørendeforeningene ved Langelandhjemmet, Roverudhjemmet, Austbo og Skyrud, og Kongsvinger Demensforening I kap 1.1.1 om Folkehelse - sentrale utviklingstrekk savner man en henvisning til det faktiske forhold at det vil bli en økning i antallet demenspasienter, jf. Demensmeldinga. I kap. 2.4 om befolkningsprognoser er ikke utvikling av demens i forhold til økningen i aldersgruppen 67+ gitt noen betydning. Demensplan 2015 tas med som et sentralt dokument. Det gjøres egen utredning i forhold til demens. Tas med under utredningsbehov. Tas med i planprosessen. Egen utredning om demens vil bli gjort. Skyrud Demenssenter AS ved Marianne Aspebakken Jf. Analyse i kap 3: Foreslår at manglende demensplasser føyes til som et punkt under Svakheter. Under Trusler er det viktig å peke på at manglende budsjettrammer ikke avskjærer innbyggernes rettigheter til tjenester Man setter et stort spørsmålstegn ved forslaget om å gjøre om Roverudhjemmet til en institusjon med korttidsplasser. Hva vil konsekvensene være? Skal Langelandhjemmet bygges ut? Skal man stoppe inntak av nye beboere til overflytting fra Roverud er gjennomført? Man er opptatt av at beboere og pårørende skal ha en forsikring om at ingen skal flyttes mot sin vilje. En sterk økning i alderen 67-79 tilsier også at antall personer med demens vil øke. Demens er ikke nevnt som noen utfordring i planen. Demens er en av de alvorligste sykdommer i eldre år. Den er langvarig, omsorgskrevende og kostnadsdrivende. Det er også viktig å utnytte de tre laveste trinn for personer med demens. Slike tilbud er godt beskrevet i Demensplan 2015 "Den gode dagen". Denne planen bør nevnes/tas med under sentrale dokumenter Det gjøres egen utredning i forhold til demens Det er egen utredning på gang som tar opp i seg spørsmålene Det gjøres egen utredning i forhold til demens. Tas med under utredningsbehov 1

Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger Påpeker to utfordringer ved bedre utnyttelse av Helsetrappa: 1) å snu befolkningens holdninger/formeninger om hva slags omsorgsnivå de eldre skal ha, og 2) ikke redusere sykehjemskapasiteten uten at det er sikret nok kapasitet og ressurser på andre omsorgsnivå. Mener at det er lite skissert hvordan kommunen vil organisere avlastningstilbudet. 1) Dette er et viktig innspill å ta med i planprosessen. 2) Det pågår eget utredningsarbeid vedrørende omstilling ved Roverudhjemmet, der også Funksjonshemmedes råd Man savner en plan for hvordan kommunen kan bedre legetjenesten på sykehjem. Det er viktig at pasienter som kunne blitt behandlet på sykehjem slipper transport og annen belastning ved en sykehusinnleggelse. Det er viktig å rekruttere leger til dette arbeidet og øke tiden legen er til stede på sykehjemmet. Rådet finner det positivt at det legges opp til bred samhandling og satsning på den forebyggende del. Like viktig er rehabilitering og ettervern for den enkeltes helse. avlastningstilbud vil inngå. Det startes en gjennomgang av funksjon/stillingsinnhold og dimensjonering for legetjenesten ved Roverudhjemmet og Langelandhjemmet i løpet av april/mai i år. Det vises til planprogrammets kompetansedel kap 4.3, der dette settes på dagsorden Kristelig folkeparti Rådet påpeker viktigheten av at eldre og funksjonshemmede aktiviseres, og at de tilbud som ytes er av god kvalitet. Tilgang på kvalifisert personell og tilpassede/egnede boliger vil bli svært viktig for å opprettholde gode og individuelt tilpassede ytelser Helhetstenkning er også å se sammenhenger i hele livsløpet. Derfor bør helsetrappa få flere trinn for å vise kommunens tilbud for alle aldersgrupper. LEON-prinsippet bør byttes med BEON = beste effektive omsorgsnivå, det gir signal om at det leveres kvalitet. Tverrfaglige team vil gjøre det lettere å finne rett trinn i trappa. Det legges vekt på bedre tilrettelegging i hjemmene. Det vises til pkt. 4 i kap. 4.4 Må ses i sammenheng med boligsosialt utviklingsprogram. Ny helsetrapp med flere trinn tas inn i planprogrammet. LEON er et godt innarbeidet begrep og endres ikke. Tildelingsteamet endres nå ved at det styrkes tverrfaglig. 2

Demensplan 2015 må få et eget kapitel i planen som viser en sammenhengende kjede av behandlingstiltak for hele sykdomsforløpet I hjemmesykepleien må det opprettes eget demensteam, for å unngå utryggheten med stadig nye personer innom. Det er forebyggende der hele mennesket blir ivaretatt. Demensplan 2015 tas med som sentralt dokument, og det gjøres egen utredning om demens i planprosessen. Eldresentre er viktige tiltak med lengre forventet levealder og lavere pensjonsalder forlenges tiden som pensjonist. Kommunen legger opp til samhandling med Frivilligsentralen for å utvide dagsentertilbudet. Fylkesmannen i Hedmark, sosial- og helseavdelingen Vi merker oss at Kongsvinger har valgt å lage to kommunedelplaner, en på Helse og en for Oppvekst. Dette er en svært krevende modell når det gjelder å få en helhetlig oversikt over hvor de største utfordringene i kommunen ligger, og hvordan dette skal imøteses/prioriteres i planperioden. En plan for Helse vil måtte implementere innsatser og tiltak innenfor oppvekstsektoren, og en plan for Oppvekst må baseres på analyser av utfordringer som også omfatter levekårsparametre og sentrale lovpålagte tjenestetilbud. SAMHANDLINGSREFORM Det forventes at kommunen har fokus på det forebyggende arbeidet innenfor primærhelsetjenesten i forbindelse med Samhandlingsreformen. Hvordan kommunen velger å prioritere arbeidet må komme klart frem i kommuneplanen. Planen må tydeliggjøre folkehelseperspektivet f. eks hvordan og hvorfor kommunen skal prioritere forebyggende arbeid innenfor psykisk helse og rusfeltet, samt arbeid for å forebygge livsstilssykdommer. En tydelig prioritering av sosial integrering av utsatte grupper, også den boligsosiale målsetting skal også komme tydelig frem i planen. Helsesektoren kan ikke løse oppgavene alene, men må samarbeide med andre, både sektorer og kanskje også tilgrensende kommuner for å sikre måloppnåelse. Det er viktig at de to sektorenes felles utfordringer ses i sammenheng i planprosessen. Det videre arbeid med delplanene legges til rette for å sikre dette. Helsesøstertjenesten er organisatorisk plassert i virksomhetsområdet oppvekst. Dette skal synliggjøres i planen Kommunen er i partnerskap i det forebyggende arbeidet jf. Kap 4 pkt. 4.2 Det er vedtatt en ruspolitisk handlingsplan. 3

Forebyggende helsearbeid skal også omhandle forebygging innenfor psykisk helse og rusfeltet. Integrering av utsatte grupper, herunder de Kongsvinger kommune søker med minoritetsbakgrunn og den boligsosiale profilen vil være godt Husbanken om deltakelse i forebyggingsarbeid. Hvordan kommunen vil arbeide for å få færre på Boligsosialt Utviklingsprogram. Nav sosialstønad og flere ut i arbeid vil selvsagt påvirke helsetilstanden i ivaretar kvalifiseringsprogrammet. Kongsvinger. Fylkesmannen i Hedmark Plan for helse mangler tydelighet og en klar profil. Det er ønskelig at kommunen diskuterer behov for ytterligere utredninger i forbindelse med den videre planprosessen. Fylkesmannens sosial- og helse avdeling savner en tydelig beskrivelse av dagens situasjon i Kongsvinger innenfor omsorgssektor, barnevern, helsesektor, grunnleggende tjenestetilbud innenfor psykisk helse, økonomi osv. Dette er grunnleggende tjenester for alle i kommunen og sikring av disse lovpålagte tjenestene må være på plass for at det skal være en attraktiv kommune å bo i. Dette vil også være fundamentet for videre økonomiutvikling, arealutvikling og næringsutvikling. Det skal gjøres utredning i forhold til demens og lindrende omsorg og behandling ved livets slutt Statusbeskrivelse tas med i kommunedelplanen, ikke i planprogrammet. Det vises til Agendarapporten Ved telefonisk henvendelse til kommunen har vi fått bekreftet at Kongsvinger ikke har til hensikt å lage egen sektorplan for pleie- og omsorgssektoren og de føringer kommunen har i forhold til Omsorgsplan 2015. Fylkesmannen antar da at pleie- og omsorgssektoren skal ivaretas i kommunedelplan for helse. Dette er svært utydelig i planprogrammet Implementering av Omsorgsplanen 2015 skal være synlig i den endelige kommuneplanen. Fylkesmannen vil presisere at det i tillegg til åpne møter og fagmiljøer, også lytter til frivillig sektor og interesseorganisasjoner som Eldreråd, Mental helse og RIO Dette tydeliggjøres i innledningen av planprogrammet. Pleie- og omsorgsektoren skal ivaretas i helseplanen. Omsorgsplan 2015 Stortingsmelding nr. 25(2005-2006) tas inn som sentralt dokument Det legges opp til åpne møter og høringer i planprosessen 4

Sentrum videregående Henviser utdrag fra møte i folkehelsegruppa 3. mars sak 3: skole Positivt at planen fokuserer på det forebyggende helsearbeidet sett i forhold til levekårene. Folkehelsegruppa mener det er viktig å opprettholde god kontakt med helsesøster og at helsesøstertilbudet heller økes enn reduseres i videregående skol da behovet er økende. Gruppa mener at kommunen bør søke om å bli partnerskapskommune da fylkeskommunen og kommunene har felles lovverk, og på den måten kunne samarbeide om ulike tema. Det vil bli enda viktigere å vektlegge det økende behovet for forebyggende arbeid mot ungdom gjennom helsesøstertjenesten Vi er i partnerskap med fylkeskommunen. Dette tas med som et innspill i det videre planarbeidet 5