E6 Kolomoen Moelv kommunedelplan KU-temaer Prosjektpresentasjon - februar 2008 Planprogrammet Planprogrammet ble fastsatt med en forutsetning om utredning av følgende temaer: - landskapsbildet - landbruk, naturressurser - naturmiljø - vannforurensing, vannmiljø - kulturminner og kulturmiljø - nærmiljø, friluftsliv -støy - risiko og sårbarhet (ROS) - lokalt utbyggingsmønster og arealbruk - konsekvenser i anleggsperioden - prissatte konsekvenser Enkelte av temaene er utredet gjennom egne temarapporter for hele strekningen, mens andre mindre temaer er kun presentert som eget kap. i hovedrapporten Temaene utredes og beskrives ihht til Statens vegvesens håndbok 140 Konsekvensanalyser E6 Kolomoen Moelv, Parsell Stange, feb 2008. 1
Trafikkgrunnlag Vekst på E6 i perioden 97-06 varierer mellom 1,7% og 4 % pr. år. 16000 Trafikkutvikling Ev 6 23 % Anbefalt grense for når 4 felt skal etableres på stamveger er 12.000 kj.t./døgn 14000 12000 32 % 40 % 18 % kjt/døgn 10000 8000 26 % 23 % 6000 4000 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Espa Hamar s. Brumunddal Mjøsbrua Biri Øyer sør I Beregnet trafikktall på E6 i 2008 / 2025, kj.t./døgn: Kolomoen Uthus: ca 8.500 / ca 10.000 Uthus Kåterud: ca 11.000 / ca 12.600 Kåterud Åkersvika: ca 12.000 / ca 14.000 Åkersvika Nydal: ca 15.500 / ca 18.000 Nydal Brumunddal: ca 15.700 / ca 18.300 Brumunddal Rudshøgda: ca 15.000 / ca 17.500 Rudshøgda Moelv: ca 13.500 / ca 16.000 Trafikkulykker Hovedproblemet for strekningen Kolomoen Moelv er de mange alvorlige ulykkene. I perioden 1999-2006 skjedde det 182 ulykker (25 30 pr. år) på strekningen Kolomoen Lillehammer, hvorav 35 mistet livet og 46 hardt skadet. Ulykkene er jevnt fordelt, men med en liten overvekt på strekningen mellom Kolomoen og Moelv. 38 % av alle personskadeulykker er mellom møtende kjøretøy. Dette utgjør 81 % av dødsulykkene. 29 % er utforkjøringsulykker. 19% mellom kjøretøy i samme retning. Ulykkene skjer mest i vintermånedene og i helgene. 2
Landskapsbildet Strekningen mellom Kolomoen og Moelv er delt inn i 8 enhetlige landskapsområder. a) Stange kommune: - Områdene har visuelle kvaliteter som er typiske for regionen - Basterud Hamar gr. har noe større verdier - Konsekvensene samlet er liten til middels b) Hamar kommune: - Områdene i Åkersvika (L4) har spesielt gode visuelle verdier - Vannet og våtmarksområdene gir områdene stor verdi - Vien Arnkvern har vanlig gode visuelle kvaliteter - Inngrepene i alternativ A er vurdert til å være av stor negativ verdi, mens det i alternativ B er middels. Rv 25 medfører svært lite negativt Landskapsbilde Verdi Konsekvens L1 Kolomoen - Uthus middels - L2 Uthus - Basterud middels - L3 Basterud-Kåterud stor / middels - - L4 Åkersvika stor - - - Alternativ A (eksist. E6) L5 Vien Arnkvern middels - L6 Arnkvern Bergshøgda middels - - L7 Bergshøgda Økelsrud middels / stor - - L8 Økelsrud Moelv middels - Reisopplevelse hele strekningen meget god 0 Samlet vurdering Tabell 1: Sammenstilling av konsekvenser. - - / - - - Alternativ A (eks E6 Hamar) - - Alternativ B (ny E6) - - Alternativ B (ny E6 Hamar) c) )Ringsaker kommune: - Områdene rundt Brumunddal (L7) skiller seg ut i Ringsaker pga kontakt mot Mjøsa sammen med et variert skog- og jordbrukslandskap. De visuelle kvalitetene er middels til store. - Inngrepene blir vurdert som fra middels til stort negativt - De øvrige delområdene har vanlige visuelle kvaliteter, der konsekvensene blir fra lite til middels negativt. Landskapsbildet Avbøtende tiltak: a) Stange kommune: - Utslaking av vegskråninger, spesielt i anbefalt løsning for Uthuskrysset, sør for Jønsberg og i lia sør for Kåterud - Alléer langs rv 24 og fv ved Kåterud. b) Hamar kommune: - Nye bruer framfor fyllinger mellom Kråkholmene - Ekstra stor vekt på design gjennom Åkersvika - Oval rundkjøring i Åkersvika bør være luftig - For å bedre tiltakets fjernvirkning bør det vurderes en utslaking av sideterreng og skråninger c) Ringsaker kommune: - Utslaking av skjæringer/fyllinger - Bruk av allé langs veger som krysser E6 for å underbygge funksjon som landemerker - Terrengforming som støyskjermer - Løfte sideterrenget for å reduseres fjernvirkningen fra Prøysenstua Nord for Vienkrysset Utsikt fra Prøysenstua 3
Naturmiljø Stange Følgende er registrert: a) Kolomokrysset Uthus; Vilttrekk / elg b) Ryehagen; Forekomst av rødlistearten Solblom i vegskråning c) Norvimarka; isolert skogholdt, trekk av rådyr Forslag til avbøtende tiltak: Ikke fylle igjen myrbru ved Uthus Hogst av skog bør ikke skje i hekkesesong for fugl Solblomlokaliteten må hensyntas og forsøkes reetablert Konsekvensvurdering av verdiklassifiserte lokaliteter. Nr Navn Verdi H140 Konsekvens 2009 Ryehagen Middels Middels negativ -- * Kolomoenkrysset Liten til Liten til middels -/-- til Uthuskrysset middels negativ * Nordvi-marka Liten Liten negativ - Øvrig natur Liten Liten negativ - Lokaliteten Ryehagen inntegnet med rød sirkel. Vokseplass for rødlistearten solblom. Naturmiljø Hamar og Åkersvika Konsekvensvurdering av verdiklassifiserte lokaliteter. Nr Navn Verdi H140 Alt A Alt B 1178 Åkersvika NR uten restaurering 1178 Åkersvika NR med restaurering Stor --- - Naturreservat Stor - ++ Naturreservat 50901 Flagstadelva Middels 0 - Gytelv for Mjøsørret 60505 Flagstadelva sør for Hveberg Stor - - Flommarkskog med truede arter * Øvrig areal Liten 0 0 Avbøtende tiltak: Hogst må ikke skje i hekkesesongen Begrense anleggssonen Bevare flersjiktet busker og trær Støyskjerming (ikke glasskjermer) Legge til rette for beitedyr Svartelvdeltaet sett fra fugletårnet ved Svartelvdeltaet. Flagstadelvdeltaet sett mot Sælid 4
Naturmiljø Hamar og Åkersvika Kompensasjonstiltakene består av: - Restaurering av nye våtmarksarealer, kompensasjon av medgått areal til ny veg. - Tilbakeføring/etablering av flommarkskog/sumpskog - Etablering av nye terskler for Flagstadelvdeltaet ved Disen bru og for Svartelvdeltaet like øst for E6 Kompensasjonstiltakene i Åkersvika medfører følgende: - Økt forbruk av jordbruksmark - Etablering av nye dammer/ våtmark er positivt for landskapsbildet - Etablering av terskler vil gi et positivt bidrag til naturverdiene i Åkersvika bl.a. pga mindre uttørrede mudderbanker. - Mer anleggsdrift kan medføre økt forstyrrelser i anleggsfasen Restaureringsplanen og kompensasjonstiltakene skal bidra til å ivareta formålet med fredningsforskriften for Åkersvika Åkersvika kompensasjonstiltak forslag til tilnærming Tilnærming: Beslaglagt/berørt grunn innenfor reservatet erstattes ut fra arealenes tilstand og betydning for reservatet i henhold til fredningsforskriften Fraflyttet veggrunn føres tilbake tilsvarende arealer som er formålet med fredningen Verdiklassene er (verdi/vekt i parentes) Monotone arealer med begrenset biologisk mangfold (1) Skogkledte arealer (2) Vannarealer og våtmark (3) E6 Kolomoen Moelv, febr 2008 5
Oversikt over arealbeslag Åkersvika Naturreservat Oversikt over arealer for kompensasjonstiltak. Alternativ A (daa) Alternativ B (daa) Arealbeslag innenfor reservatet 35 32 Estimert kompensasjonsomfang 82 65 Fraflyttet veggrunn innenfor reservatet 12 35 Netto arealbehov for kompensasjonstiltak 70 30 Naturmiljø Ringsaker Konsekvensvurdering av verdiklassifiserte lokaliteter. Nr Navn Verdi H140 Alt A 266 Dæli N-dammen Stor - - Rødliste, hekkeomr. Horndykker Div. Verdiklassifiserte elver/bekker (Brumunda, Båhusbekken, Middels og stor - Gyteelv for Mjøsørret Skansebekken, Bruvollbekken, Steinsbekken, Moelva) 4593 Strand Middels - - Fukteng 4586 Strandbakkstranda-Harpvika Middels 0/ - 268 Botsenden Middels 0/ - 269 Dam ved Harabakken Middels 0 270 Bogstidammen Stor - - Rødliste, dronningstarr og horndykker 271 Dam sør for Tande Middels 0 272 Tømte Middels -- / - Forekomst av stjernetistel 672 675 Steinsodden- Korgerstuvika viltområde Stor 0 Våtmarksfugl 1162 Steinsodden naturreservat Stor 0 Naturreservat Øvrig areal Liten 0/- Avbøtende tiltak: Sikring av vilt med gjerder og planfrie kryssinger Hogst av skog må skje utenfor hekkesesongen Tapte vanningsdammer må rekonstrueres, også mhp de biologiske verdiene Ved Brumunddal går E6 nær Mjøsa. Små naturlige strandenger opptrer i de sørlige delene. 6
Naturressurser Totalt medfører tiltaket i alle tre kommuner følgende: - Ca 850 daa produktiv landbruksjord. (anbefalt alt) fordelt med ca 300 daa dyrket - Georessurser berøres ikke, gjelder både berggrunn og løsmasser - Det finnes ikke vernede geologiske forekomster i tiltaksområde - Alternativ B i Åkersvika resulterer i økte driftsulemper - E6 på strekningen Kolomoen Moelv går gjennom landskap med til dels betydelige verdier knyttet til vilt som utmarksressurs. Oppsummering, konsekvenser for naturressurser ved utvidelse av E6 på strekningen Kolomoen - Moelv. Område Naturressurs Utvidelse av dagens veg Alt B, lang omlegging Åkersvika Stange, Kolomoen-Uthuskrysset Samlet - / - - - / - - Dyrka mark 0 0 Produktiv skog - / - - - / - - Stange, Uthuskrysset-Hamar grense Samlet - - - - - - Dyrka mark - - - - - - Produktiv skog - - Spesialområde - / - - - / - - Hamar kommune Samlet --/--- - - - Dyrka mark - - / - - - - - - Produktiv skog - - Ringsaker, Hamar grense- Samlet --/--- - - / - - - Brumunddal nord Dyrka mark - - / - - - - - / - - - Produktiv skog - / - - - / - - Ringsaker, Brumunddal nord-moelv Samlet - - - - Dyrka mark - / - - - / - - Produktiv skog - - / - - - - - / - - - Samlet konsekvensvurdering --/ --- - - - Rangering 1 2 Samlet sett vurderes konsekvensene for naturressurser som middels til stor negativt for anbefalt alternativ. Ikke anbefalt er vurdert som stort negativt. Anbefalt alternativ er det minst konfliktfylte i forhold til naturressurser. Beregnet arealbeslag (daa) av produktivt landbruksareal for utvidelse av E6 på strekningen i Stange kommune (Kolomoen - Åkersvika) Basisalternativ Arealtype Bonitet senket E6 med rv 24 over Alternativ med både E6 og rv 24 på dagens nivå Fulldyrket mark 117 112 Gjødslet beite 8 8 Skogarealer (bar-, blandings- 109 H (høy) 109 og lauvskog) M (middels) 41 43 L (lav) 0 0 Totalt 277 270 Totalt arealbeslag på strekningen gjennom Stange kommune: ca 482 daa for alternativet med senket Uthuskryss ca 472 daa ved valg av Uthuskryss med eksisterende E6. Av dette utgjør produktivt landbruksareal ca 60 %. 7
Beregnet arealbeslag (daa) av produktivt landbruksareal for utvidelse av E6 på strekningen i Hamar kommune (Kolomoen - Åkersvika) Arealtype Bonitet Alternativ A Alternativ B Fulldyrket mark 20 115 Gjødslet beite 1 Skogarealer (bar-, blandings- og lauvskog) H (høy) 20 33 M (middels) 3 4 L (lav) Totalt før kompensasjonstiltak i Åkersvika 44 152 Fulldyrket mark, tillegg for kompensasjon 85 30 Totalt 129 182 Beregnet arealbeslag av landbruksareal for utvidelse av E6 på strekningen i Ringsaker kommune. Arealtype Bonitet Basisalternativ senket E6 Moelv Alternativ Eksist. E6 Moelv Fulldyrket mark 87 daa 87daa Gjødslet beite 1daa 1 daa Skogarealer (bar-, blandings- og lauvskog) H (høy) 346 daa 349 daa M (middels) L (lav) Totalt landbruksareal 434 daa 437 daa Totalt arealbeslag 976 daa 985 daa 8
Vannforurensing Stange; E6 drenerer til to forskjellige vassdrag; a) Skjærbekken og Vikselva som renner ut i Mjøsa ved Tangenbukta b) Svartelva som renner ut i Åkersvika. Konsekvensene knyttet til vassdragene og Åkersvika er vurdert som lite negativt. Aktuell vegstrekning Svartelva Hamar; Første del av E6 drenerer direkte til Åkersvika. Det resterende til Flagstadelva. - Åkersvika er svært sårbar, strekninger som er moderat og lite påvirket. - Flagstadelva har stort nedslagsfelt og er relativt robust for økning i tilførsel av forurensede stoffer. En utvidelse av E6 kan medføre middels til stor negative konsekvens for resipientene for alternativ A. For alternativ B er den vurdert som middels negativ. Uhell som f.eks. en tankbilvelt, kan føre til meget stor negativ konsekvens. Forurensningssituasjonen og biologisk status i Svartelva september 2003 med inndeling av vassdraget i tilstandsklasser. Etter NIVA, 2004a.Grønn og blå angir Ringsaker; E6 er inndelt i nedbørsfelt der strekningen opp mot Bergshøgda har avrenning mot Flagstadelva, Bergshøgda til Rudshøgda har direkte avrenning til Furnesfjorden og strekningen Rudshøgda til Moelv har direkte avrenning til Mjøsa sør for Moelv. Verdien av vannressursene er vurdert som middels. En utvidelse av E6 er samlet sett vurdert å medføre middels negative konsekvenser. Kulturminner og kulturmiljø (Stange og Hamar) Nr Kulturmiljø Kommune Kategori Verdi 1 Verdi KU 2 1 Kolomoen Stange Fornminner Automatisk fredet 2 Uthus Stange Gårdsmiljø og fornminner 3 Skoglund Stange Småbruk 4 Kåterud Stange 5 Åkersvika Hamar Gårdsmiljø og fornminner Gårdsmiljø og forminner 6 Arnkvern mølle Hamar Gårdsmiljø Automatisk fredet Middels Litenmiddels Liten- middels Litenmiddels Automatisk fredet Automatisk fredet, vedtaksfredet, Stor spesialområde bevaring Middels Kåterud gård. Foto fra Hedmarksmuseet Figur 16: Kåterud gård. Stabbur Foto fra og hovedbygning på Åker gård. Foto: NIKU Hedmarksmuseet 9
Kulturminner og kulturmiljø (Ringsaker) Nr Kulturmiljø Kommune Kategori Verdi 1 Verdi KU 2 7 Arnkvern gård Ringsaker Gårdsmiljø 8 Furnes og Dæli Ringsaker Fornminner Automatisk fredet Middels Middels 14 Vestheim Ringsaker Fornminner 15 Grevfelt ved Moelv Ringsaker Fornminner Automatisk fredet 9 Småbruk ved Furnesfjorden Ringsaker Gårdsmiljø Litenmiddels 10 Boplasser ved Brumunddal Ringsaker Fornminner Automatisk fredet Liten 11 Industri i Brumunddal Ringsaker Industrimiljø Spesialområde bevaring Middels 12 Fangberget og Strandbakken Ringsaker Gårdsmiljø Litenmiddels 13 Prøysenstua og Prestvegen Ringsaker Gårdsmiljø Museum Stor Litenmiddels Middelsstor Brenneriet i Brumunddal. Foto: NIKU Foto fra http://www.olavsrosa.no/ Kulturminner og kulturmiljø Samlet konsekvens for alternativ A: Liten-middels negativ (-/--) Samlet konsekvens for alternativ B: Stor negativ konsekvens (---) Kulturmiljø Alt. A Åkersvika Alt. B Åkersvika Kolomoen -/-- Uthus - Skoglund 0/- Kåterud -/-- Åkersvika --/--- --- Arnkvern mølle - Arnkvern gård - Furnes og Dæli -- Småbruk ved Furnesfjorden -/-- Boplasser ved Brumunddal -/-- Industri i Brumunddal -- Fangberget og Strandbakken 0/- Prøysenstua og Prestvegen -/-- Vestheim - Gravfelt ved Moelv -/-- Samlet konsekvensvurdering Litenmiddels negativ Stor negativ 8. 7. 4. 9. 6. 12 3. 2. 1. 11. 5. 10. 10
Nærmiljø og friluftsliv Nr Lokalitet Kommune Kategori Verdi Konsekvenser 1 Kolomoen - Stange Skogsområde Liten/mi 0 Sørbygda ddels 2 Sørbygda - Stange Boligområde Middels ++ Uthuskrysset 3 Uthus - Kåterud Stange Jordbruksområde med stier og løyper Middels +/++ 4 Åkersvika med Stange Friluftsområde ved Middels/ 0 strand-sone Mjøsa og Svartelva stor 5 Åkersvika Hamar Friluftsliv ved Mjøsa Middels/ ++ Åkersvika vegkr og Flagstad-elva og stor Ridarbu boligområde 6 Åkersvika vegkr Vienkrysset 7 Vien nord- Arnkvern 8 Arnkvern - Bergshøgda 9 Bergshøgda Brumund-dal dal - Botsenden 10 Botsenden Rudshøgda Hamar Hamar Ringsaker Ringsaker Ringsaker Friluftsliv ved Flagstadelva Jordbruksområde, boliger Jordbruksområde og boliger Friluftområde ved Mjøsa. Boligområder Skog og dyrka mark. Boliger, næring og service Skog og dyrka mark. Boliger, skole 11 Rudshøgda - Ringsaker Moelv 12 Moelv sør Ringsaker Friluftsområde ved Mjøsa, boliger og skole Middels ++ (alt. A) -- (alt. B) Middels 0/- Liten 0/+ Stor + Liten - middels Middels - liten Middels - stor + + + (alt. A og B) Mulige Generelle avbøtende tiltak kan være: Gang- og sykkelveg langs lokalvegene Turstier parallelt med E6 bør forbedres Sikrete og godt merkete gangog sykkelveger der lokalveger krysser E6 Nye og bedre kryssingsmuligheter med høy standard Støy Antall støyplagede boliger før og etter tiltak Stange Alternativ Antall boliger innenfor sonene uten støytiltak Antall boliger innenfor sonene etter støytiltak Gul sone Rød sone Gul sone Rød sone 0-alt 80 6 - - A (senket E6 ved Uthus) 85 6 53 5 B (eksist. E6 ved Uthus) 88 7 60 5 Hamar 0-alt 81 2 - - A (eksist E6 i Åkersvika) 74 2 44 2 B (oml. E6 i Åkersvika) 81 15 54 1 Ringsaker 0-alt 388 34 - - A (eksist E6 ved Moelv) 436 42 272 26 B (senket E6 ved Moelv) 415 43 263 27 11
Støysituasjon ved Basterud uten skjerming Støysituasjon ved Basterud med skjerming 12
Støyvoll Sørbygda Lokalt utbyggingsmønster Det legges til grunn generelle byggegrenser på 100 meter og kommuneplanens arealdel l for den enkelte kommune. Stange En byggegrense på 100 m vil berøre ytterligere 6 boliger enn de som ligger innenfor denne grensen i dag. Tiltaket forutsetter at adkomst til framtidig ervervsareal på Kåterud ivaretas gjennom kryss på Kåterud og kryssende fylkesveg Et mindre areal innenfor byggegrensene ved Flatby omgjøres fra framtidig boligområde til LNF-område. Hamar En byggegrense på 100 m langs E6 vil berøre ytterligere 2 boliger i tillegg til de 28 som ligger innenfor denne grensen i dag i alternativ A For alternativ B vil ytterligere 13 boliger bli berørt Parkeringsplasser på Midtstranda vil bli berørt Ved utbygging av rv 25 kan Midtstranda få bedret sin adkomsten Ringsaker En byggegrense på 100 m langs E6 vil berøre 20 boliger i tillegg til de 87 som ligger innenfor denne grensen i dag Adkomst til næringsområdene vil ikke bli endret Pellervikakrysset foreslås stengt. Trafikk til E6 fra Brumunddal nord må bruke kryss i Brumunddal 13
Risiko og sårbarhet (ROS) For samfunnssikkerheten er det i hovedsak anleggsgjennomføringen som er kritisk. Det er vurdert som liten risiko knyttet til dårlig grunn, utrasing, skred osv. Omlegging av eksisterende infrastruktur (ledn.) antas å være uproblematisk. Følgende punkter er vurdert som det mest kritiske: 1. Begrenset tilgjengelighet til E6 for utrykningskjøretøy 2. Trafikksikkerhet 3. For å redusere risikoen er god planlegging av anleggsarbeidet viktig 4. Grensesnittet mellom anlegg og veg i drift representerer en særlig risikofaktor Det ble gjennomført en egen ROS-analyse for Åkersvika. De største risikofaktoren ble vurdert til: 1. Uønskede utslipp i anleggsperioden 2. Trafikkuhell med utforkjøringer eller utslipp 3. Utilsiktede/ og ukjente langtidsvirkninger Konsekvenser i anleggsperioden Konsekvenser i anleggsperioden er bl.a. knyttet opp mot: - Trafikale driftforstyrrelser (midl. avviklingshindringer, anleggstrafikk) - Konflikter i forhold til lokaltrafikk, skoleveg osv (økt trafikk, periodevis redusert trafikksikkerhet) - Støy i anleggsperioden - Landskapsbildet (periodevis økt eksponering) - Naturmiljø (forstyrrelser og forurensing) - Nærmiljø og friluftsliv (midl barrierer, støy og støv, økt trafikk på lokalveger) - Kulturminner/kulturmiljø (midl deponier, anleggsveger ol) - Naturresurser (arealbeslag i utbyggingsfasen, midl. omlegginger) - Vannmiljø (økt partikkelavrenning, bruk av sprengstoff, alunskifer) 14
Konsekvenser, ikke prissatte Oppsummering av ikke prissatte konsekvenser i Stange Land- skapsbildfrilufts- Natur- miljø Nærmil- jø- Kultur- miljø Natur- ressurser Vann-miljø Utbyggingsmøns- ter og arealbruk liv -/-- -/-- + -/-- --/--- -/-- Bebyggelse (spredt og i tettsteder) påvirkes noe Samfunns-sikkerhet Et sikrere vegnett, men utbyggingsfasen er krevende Tiltaket har en positiv effekt for: nærmiljø og friluftsliv. Som skyldes bl.a. en bedring av utendørs støyforhold. De mest negative effektene er knyttet til: forbruk av naturressurser, spesielt dyrka mark fra Uthus og nordover. De negative konsekvensene for landskapsbilde, naturmiljø, kulturmiljø og vannmiljø er mindre. Konsekvenser, ikke prissatte Oppsummering av ikke prissatte konsekvenser i Hamar Alternativ Landskaps- bilde Naturmiljø Nærmiljø- friluftsliv Kulturmiljø Naturressur- ser Vannmiljø A -- 0/- + -- - -- Bebyggelse påvirkes lite. B -/-- 0/+ - --/--- --/--- -- Bebyggelse påvirkes noe mer enn i alternativ A Rv25-0 0 - Påvirkes lite. Utbyg- Samfunns-sikkerhet gings- mønster og arealbruk Et sikrere vegnett, men utbyggings-fasen er krevende. Flomutsatt strekning ved Akersvika. Et sikrere vegnett, men utbyggings-fasen er krevende. Flomutsatt strekning ved Akersvika. Sikrere og bedre avvikling i kryss til Midtstranda. Mulighet for bedre flomsikring 15
Konsekvenser, ikke prissatte Oppsummering av ikke prissatte konsekvenser i Hamar For alternativ A har tiltaket en positiv effekt for nærmiljø og friluftsliv. Dette skyldes en bedring av utendørs støyforhold. Alternativet har negative effektene knyttet til landskapsbilde, kulturmiljø og vannmiljø. For naturmiljø er konsekvensen avhengig av gjennomføring av kompensasjonstiltakene, tiltaket vil uten disse får betydelig større negative effekter. Alternativ B har positive effekter i forhold til naturmiljø, men har større negative effekter for nærmiljø og friluftsliv, kulturmiljø og naturressurser enn alternativ A. Konsekvensen for landskapsbilde er mindre negativ for alternativ B enn alternativ A. Utvidelsen av rv25 har små negative konsekvenser for landskapsbilde og vannmiljø. For de øvrige utredningstemaene blir situasjonen uendret. Konsekvenser, ikke prissatte Oppsummering av ikke prissatte konsekvenser i Ringsaker Landskaps- bilde Naturmiljø Nær-miljø og friluftsliv Kulturmiljø Naturressur- ser Vannmiljø Utbyggingsmønster og arealbruk -/-- -/-- + -/-- --/--- -- Bebyggelse (spredt og i tettsteder) påvirkes noe. Samfunnssikkerhet Et sikrere vegnett, men utbyggings-fasen er krevende. Flomutsatt strekning ved Botsenden. Tiltaket har en positiv effekt for: nærmiljø og friluftsliv. Som skyldes bl.a. en bedring av utendørs støyforhold. De mest negative effektene er knyttet til: forbruk av naturressurser, spesielt dyrka mark fra Uthus og nordover. De negative konsekvensene for landskapsbilde, naturmiljø, kulturmiljø og vannmiljø er mindre 16
Prissatte konsekvenser Prissatte konsekvenser ble ikke beregnet (bortsett fra anleggskostnader) for den enkelte kommune/delparsell men for hele strekningen samlet. Alle beløp i tabellen er angitt i mill kroner. Positive tall betyr forbedringer (økt nytte eller reduserte kostnader) Komponenter Utbyggingsalternativ 1, senket gjennom Uthus, alternativ A i Hamar og senket i Moelv Utbyggingsalternativ 2, eksisterende trase Uthus og Moelv, alternativ B i Hamar Trafikant- og transportbrukernytte 744 744 Operatørnytte 0 0 Budsjettvirkning for det offentlige -1 307-1 417 Ulykker 1 299 1 299 Støy og luftforurensning -130-130 Restverdi 236 249 Skattekostnad -261-283 Netto nytte 581 461 Netto nytte per budsjettkrone 0,44 0,33 Supplerende kriterier: Første års forrentning (%) 6,7 6,3 Anleggskostnader for E6 Kolomoen Moelv Strekning Utbyggingsalternativ A -dagens trase Stange -alternativ A Hamar -dagens trase Moelv Utbyggingsalternativ B -senket i Uthus -alternativ B Hamar -senket i Moelv Anbefalt løsning -Senket i Uthus -Alt. A Hamar -Senket Moelv Stange 499 mill kr 467 mill kr 467 mill kr Hamar 473 mill kr 568 mill kr 473 mill kr Ringsaker 1075 mill kr 1121 mill kr 1121 mill kr Sum 2047 mill kr 2156 mill kr 2061 mill kr 17