VA - dagene for Innlandet 2008 Hamar, 25.-26.november Utfordringer innen slamhåndtering i Norge Bjarne Paulsrud, Aquateam AS
Disponering av slam i Norge i 2007 Jordbruk Grøntareal Jordproduksjon Toppdekke avfallsfylling 6 % 8 % 1 % 3 % Deponert Annet formål 12 % 70 % Kan det være noen utfordringer knyttet til en slik situasjon?
Å opprettholde > 90% gjenbruk av slam krever kontinuerlig fokus på kravene i gjødselvareforskriften + brukernes krav utover disse Kvalitetssikring i alle ledd inntil kunden overtar produktet (G) Tungmetaller i slam (G) Organiske miljøgifter i slam (VKM) Hygienisering av slam (G) Stabilisering av slam (G) Bruksmengder av slam- fosforutlekking (G, Vannrammedirektivet) Profesjonelle slamentreprenører G = gjødselvareforskriften VKM = Vitenskapskomiteen for mattrygghet
Kvalitetssikring av slamhåndteringen Krav om å innføre og utøve internkontroll (kvalitetssystem) ved slambehandlingsanlegg Norsk Vann anbefaler at anleggseierne baserer kvalitetssystemet på HACCP prinsippene, som er internasjonalt anerkjente innen bl.a. næringsmiddel-industrien og drikkevannssektoren. HACCP= Hazard Analysis and Critical Control Points Et HACCP - basert kvalitetssystem er spesielt godt egnet til å dokumentere hvorvidt man overholder hygieniseringskravene i gjødselvareforskriften Ved kontroll (revisjon) av anleggene fra Mattilsynet legges det stor vekt på gjennomgang av kvalitetssystemet
Tungmetaller i slam Krav: kvalitetesklasse 2 for jordbruk, kvalitetsklasse 3 for grøntarealer Generelt sett lave tungmetall - verdier i norsk slam. Synkende tendens i mange år. De fleste anlegg klarer nå kvalitetsklasse 2 på årsbasis Mange anlegg opplever fortsatt uhell ved tilknyttet industri - og næringsvirksomhet Viktig med innslippsavtaler og kildesporing når uhellene registreres ved for høyt tungmetallinnhold i slammet Kvalitetssystemet skal sikre at slam med for høyt tungmetallinnhold ikke blir spredd på jordarealer
Organiske miljøgifter i slam Ingen spesifikke krav i gjødselvareforskriften Resultatene fra VKMs risikovurdering av bruk av slam i jordbruk og på grøntarealer blir avgjørende for om det kommer innstramninger på dette området Regelmessige analyser (hvert 5.år) av en rekke organiske miljøgifter i slam fra store norske renseanlegg viser at innholdet er blitt vesentlig redusert siden 1990, men nye stoffgrupper dukker stadig opp
Hygienisering av slam Strenge hygieniseringskrav for slam sammenlignet med resten av Europa Kravet om inaktivering av parasittegg er dimensjonerende for valg av hygieniseringsmetode Dokumentasjon på at hygieniseringskravene overholdes skjer ikke ved å lete etter parasittegg i behandlet slam, men ved å drifte validerte hygieniseringsmetoder i henhold til fastlagte tid/temperatur - kombinasjoner Langtidslagring og enkel rankekompostering er under validering Kvalitetssikring av valgt hygieniseringsmetode er viktig for å opprettholde dagens situasjon, hvor brukerne ikke er skeptiske til hygienisk kvalitet på slammet
Stabilisering av slam Ingen spesifikke krav i gjødselvareforskrifteten, men generelt skal ikke slam forårsake luktproblemer ved behandling, mellomlagring eller bruk Lukt forårsaket av slam som er for dårlig stabilisert, er en av de største utfordringene ved dagens slamhåndtering Kvalitetssystemet på anleggene må klare å hindre at slam som har for høyt luktnivå (subjektivt vurdert), blir transportert ut til mellomlagre eller sluttbrukere hvor det kan medføre luktproblemer i nabolaget Økte belastninger, omlegging av driftsrutiner og sambehandling med annet organisk avfall kan bidra til at man får mer lukt fra både utråtnet slam og fra kompostert slam
Bruksmengder av slam-fosforutlekking Tillatt mengde slam pr. arealenhet og tidsenhet ( tonn TS/daa/10 år) ved jordbruksanvendelse er gitt i gjødselvareforskriften, og dette er basert på slammets tungmetallinnhold. Det finnes også mengdebegrensninger ved bruk på grøntarealer og til produksjon av jordblandinger Strengere krav til fosforavrenning fra jordbruksarealer kan resultere i redusert interesser for bruk av slam som kan bidra til økt fosforavrenning
Profesjonelle slamentreprenører Det er blitt vanlig de siste årene å sette ut transport, mellomlagring og endelig disponering av slam på anbud til private slamentreprenører. Slambehandling kan også inngå Dette stiller store krav til anleggseier når det gjelder kontraktsinnhold (bl.a kompetansenivå hos entreprenørene og oppfølging av kvalitetssystemet deres). Dette gjelder spesielt når hovedentreprenørene benytter seg av underentreprenører for transport og spredning av slam Anleggseier sitter igjen med problemet og ansvaret dersom entreprenøren ikke følger gjødselvareforskriften