aquateam Miljøgifter og smittestoffer i organisk avfall. Status og veien videre. Veterinærinstituttet

Transkript

1 Miljøgifter og smittestoffer i organisk avfall. Status og veien videre. Carl Einar Amundsen, Bjarne Paulsrud, Kjell Terje Nedland, Helga Høgåsen, Bjørn Gjerde, Henning Mohn aquateam Veterinærinstituttet Norges veterinærhøgskole

2

3 Senter for jordfaglig miljøforskning Hovedkontor: Fredrik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel Fax Besøksadr.: Saghellinga, NLH Nord-Norge kontoret Vågønes forskingsstasjon 8010 Bodø Tel Fax Tittel: Miljøgifter og smittestoffer i organisk avfall. Status og veien videre. Forfatter(e): Carl Einar Amundsen, Bjarne Paulsrud, Kjell Terje Nedland, Helga Høgåsen, Bjørn Gjerde, Henning Mohn Dato: Tilgjengelighet: Prosjekt nr.: Arkiv nr.: 18.desember 2001 Åpen Rapport nr.: ISBN-nr.: Antall sider: Antall vedlegg: 97/ Oppdragsgiver: Orio-programmet Stikkord: Miljøgifter, smittestoffer, organisk avfall Kontaktperson(er): Tormod Briseid Fagområde: Slam og avfallsbehandling og disponering Miljøgifter i jord, avfall og grunnvann Sammendrag: I denne rapporten er resultater fra undersøkelser av smittestoffer, organiske forurensninger og metaller i organisk avfall i Norge og utlandet samlet og bearbeidet. Hensikten med arbeidet har vært å gi en oversikt over dagens situasjon, for dermed å kunne gi anbefalinger til videre forskning og utredning på dette området i Norge. Summary: Results from Norwegian and international investigations of various pathogenic organisms, organic pollutants and heavy metals in biowaste are reported. The main aim of the project has been to give recommendations for future scientific work and further considerations on these topics in Norway. Ansvarlig leder Prosjektleder Øistein Vethe Carl Einar Amundsen 3

4 4

5 Forord Prosjektet har vært et samarbeide mellom følgende institusjoner: Jordforsk, Senter for jordfaglig miljøforskning Aquateam, Norsk vannteknologisk senter A/S Institutt for farmakologi, mikrobiologi og næringsmiddelhygiene, Norges veterinærhøgskole Seksjon for epidemiologi, Veterinærinstituttet Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Følgende fagpersoner har vært ansvarlig ved institusjonene: Jordforsk Forskningsleder dr.scient Carl Einar Amundsen (prosjektleder) Aquateam Daglig leder siv.ing. Bjarne Paulsrud Veterinærhøgskolen Professor Bjørn Gjerde Veterinærinstituttet Forsker dr.scient Helga Høgåsen NIVA Forsker M.Sc. Henning Mohn En referansegruppe bestående av Arne Haarr, Vestfjorden avløpsselskap Einar Vigerust, NLH Åsmund Asdahl, Planteforsk Kari Haug Warberg, Linguamed Jan Petter Hammer, Lindum Ressurs og Gjenvinning AB har kommet med mange nyttige kommentarer og innspill til en foreløpig utgave av rapporten. Kommentarene fra referansegruppen har bidratt vesentlig til en kvalitetsheving av rapporten og vi takker for mange nyttige innspill og kommentarer! 5

6 Innhold Forkortelser... 9 Sammendrag Innledning Bakgrunn Mål for rapporten Nytteverdi Oppbygning av rapporten Definisjoner og avgrensninger Risikovurdering av miljøgifter og smittestoffer i organisk avfall: teori Faser i risikovurdering Problemdefinering Eksponerings- og effektvurdering Risikokarakterisering Eksisterende norsk regelverk for behandling og disponering av organisk avfall Forskrift om avløpsslam Gjødselvareforskriften Forskrift om husdyrgjødsel Forskrift om animalsk avfall Forskrift om sterilisering av avfall til dyrefôr Forskrift om fôrvarer (Fôrvareforskriften) Forskrift om forbud mot bruk av visse animalske avfallsprodukt er i fôr til produksjonsdyr Forskrift om forbud mot bruk av matrester fra egen privathusholdning til dyrefôr Forskrift om spesifisert risikomateriale med hensyn til overførbare spongiforme encefalopatier (SRM) Kommende endringer Samordnet forskrift om gjødselvarer m.v. av våtorganisk opphav Krav relatert til bekjempelse av prionsykdommer Pågående arbeid innen EU Working Document on Sludge, 3. Draft Working Document on Biological Treatment of Biowaste, 2. Draft Smittestoffer i organisk avfall Ulike typer smittestoffer Prioner Virus Bakterier Sopp Parasitter Opprinnelse og forekomst av smittestoffer i organisk avfall Avløpsslam Våtorganisk avfall fra husholdninger og næringsmiddelindustri Organiske forurensninger i organisk avfall Innledning Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) Ftalater Nonylfenol- og nonylfenoletoksilater (NPE) Lineære alkylbenzen sulfonater (LAS) Polyklorerte bifenyler (PCB) Polyklorerte dibenzo-p-dioksiner og furaner (PCDD/F)

7 5.8. Sum av halogenerte organiske forbindelser (AOX) Andre organiske forbindelser Musk-forbindelser Østrogene forbindelser Medisiner Organiske tinnforbindelser Innhold av organiske forurensninger i organisk avfall Avløpsslam Kompostert husholdningsavfall Metaller i organisk avfall Innledning Kadmium Bly Kvikksølv Sink Kobber Nikkel Krom Andre metaller og halvmetaller Arsen Selen Innhold av metaller i organisk avfall Avløpsslam Metaller i kompostert husholdningsavfall Metaller i husdyrgjødsel Metaller i annet våtorganisk avfall Næringsstoffer i organisk avfall Avløpsslam Kompostert husholdningsavfall Kjøttbeinmel Behandlingsmetoder for organisk avfall Avløpsslam Overføring av miljøgifter og smittestoff fra avløpsvann til slam Behandlingsmetoder Våtorganisk avfall Organisk avfall fra landbruk og næringsmiddelindustri Betydning av behandlingsmetoder for miljøgifter og smittestoffer i organisk avfall Smittestoffer Erfaringer fra norske anlegg Organiske forurensninger Nedbrytning under anaerobe forhold Nedbrytning under aerobe forhold Metaller Anbefalt videre arbeide Behov for nye analyseteknikker Mengder og disponering av organisk avfall i Norge Avløpsslam Våtorganisk avfall fra husholdninger og fiskerier Våtorganisk avfall fra næringsmiddelindustri Beskrivelse av norsk dyrket jord og norsk klima Geologi Norsk dyrket jord

8 ph Leirinnhold Organisk materiale Norsk klima Spredning og effekter av smittestoffer i organisk avfall Innledning Infektiv dose Parasitter Sopper og mykotoksiner Bakterier Virus Prioner Prionsykdommer Smitteveier Artspesifisitet Smittedose Problemer knyttet til påvisning og bestemmelse Mulige smittekilder for prioner i Norge Avfallshåndtering og direkte smitte til menneske Avfallshåndtering og direkte smitte til dyr Avfallshåndtering og spredning av prioner til miljøet konsekvenser for dyr og mennesker Forhold som påvirker overlevelse av smittestoffer i miljøet Behov for videre forskning / utredning Organiske forurensninger i jord og våtorganisk avfall Innhold og stabilitet av organiske forurensninger i jord Overføring av organiske forurensninger fra jord Opptak i planter Effekter i jord av organiske forurensninger Andre organiske forurensninger Behov for videre forskning og utredning Eksponering og effekter av metaller fra organisk avfall Bakgrunnsnivåer for metaller i jord Tilførsel av metaller til jord Tilførsel fra avløpsslam gjennom tid Andre kilder Overføring av metaller fra jord til endepunkt Opptak i planter Kadmium, sink, kobber og nikkel Betydning av biotilgjengelighet Eksponering og effekter på mennesker Effekter på mikroorganismer i jord Arsen Sannsynlighet for effekter av metaller Behov for videre forskning og utredning Referanser Vedlegg

9 Forkortelser AOX BFH BSE CJS vcjs DDT DEHP DINP DOP DPB FD HCB LAS LD MD NP NPEO1 NPEO2 NPE PAH PBB PBDE PCB PCDD PCDF SHD SRM TBBPA SSC TS VI - adsorberte organiske halogener - brommerte flammehemmere - Bovin Spongiform Encefalopati - Creutzfeldt-Jakob sykdom - ny variant Creutzfeldt-Jakob sykdom - triklor-difenyl etan - di(2-etylheksyl)ftalat - di-iso-nonylftalat - di-n-oktylftalat - dibutylftalat - Fiskeridepartementet - hexaklor benzen - lineære alkylbenzensulfonater - Landbruksdepartementet - Miljøverndepartementet - 4-nonylfenol - nonylfenolmonoetoksilat - nonylfenoldietoksilat - sum av NP, NPEO1 og NPEO2 - polysykliske aromatiske hydrokarboner - polybrommerte bifenyler (brommert flammehemmer) - polybrommerte difenyl etere (brommert flammehemmer) - polyklorerte bifenyler - polyklorerte dibenzo-p-dioksiner - polyklorerte dibenzo-p-furaner - Sosial- og helsedepartementet - Spesifisert risikomateriale - tetrabrom bisfenol A (brommert flammehemmer) - Scientific Steering Committee - tørrstoff - Veterinærinstituttet 9

10 Sammendrag I denne rapporten er resultater fra undersøkelser av smittestoffer, organiske forurensninger og metaller i organisk avfall i Norge og utlandet samlet og bearbeidet. Hensikten med arbeidet har vært å gi en oversikt over dagens situasjon, for dermed å kunne gi anbefalinger til videre forskning og utredning på dette området i Norge. Det legges i dag større og større vekt på at beslutninger som tas for å beskytte miljø og helse skal være basert på en vurdering av risiko for at effekter skal oppstå. Risikovurdering er en trinnvis prosess og består av tre faser: 1) Problemdefinering; 2) Eksponeringsvurdering og effektvurdering; 3) Karakterisering av sannsynlighet og grad av effekter (risikokarakterisering), som vil være innspill til beslutninger hos miljøforvaltningen. Denne rapporten omhandler i første rekke fase 1 og 2 av en slik risikovurdering. I alle faser er det vektlagt å få fram det som finnes av norske data eller å dokumentere hvorvidt undersøkelser fra andre land har gyldighet for norske forhold. Status Sammensetning av organisk avfall Bakterieinnholdet i avløpsslam er rutinemessig undersøkt, men resultatene er spredd og det finnes få oversikter. Parasitter bestemmes i liten grad i ferdig behandlet avløpsslam og en har generelt dårlig oversikt over innholdet i organisk avfall. Muggsopp er påvist i matrester fra husholdninger som ble brukt til produksjon av våtfôr og ca. 60% hadde et muggsopp-innhold over valgte kvalitetskriterier. Spesielt rester fra private husholdninger hadde dårlig hygienisk kvalitet, og er derfor nå forbudt brukt til fôr. Innholdet av virus i organisk avfall er til nå ikke undersøkt i Norge, men det pågår i dag arbeide for å bedre kunnskapen på dette området i Norge. Prioner finnes i en svært liten andel av småfe og deres produkter i Norge, og man må regne med at små mengder importeres gjennom produkter av småfe og storfe. Innholdet av klorerte organiske forbindelser i avløpsslam er trolig redusert med nærmere 90% i perioden fra 1976 til Selv om det gjennomsnittlige innholdet av organiske forurensninger i norsk avløpsslam i dag er relativt lavt, er det påvist at innholdet av bl.a. PAH, ftalater og spesielt NPE kan være høyere enn grenseverdier satt i andre land. Innholdet av organiske forurensninger i kompostert husholdningsavfall er betydelig lavere, bortsett fra LAS hvor konsentrasjonen (i ) var den samme som i avløpsslam. Innholdet av potensielt miljø- og helseskadelige stoffer som brommerte flammehemmere, medisiner og medisinrester, musk-forbindelser og pesticider i norsk organisk avfall er ikke kjent. Innholdet av tungmetallene Cd, Pb, Hg, Ni, Zn, Cu og Cr i norsk avløpsslam er redusert med % de siste 20 årene. Nedgangen var størst i perioden , men også på tallet er metaller som Cd, Pb og Hg redusert med fra 40% til nærmere 60%. Norsk avløpsslam er blant de reneste i verden når det gjelder innholdet av de sju tungmetallene som er regulert i slamforskriften. Innholdet av Cd, Hg og Cu er 3-10 ganger lavere i kompostert husholdningsavfall enn i avløpsslam, mens innholdet av Pb og Ni er omtrent det samme. Innholdet av andre metaller og mikronæringsstoffer i norsk organisk avfall er lite kjent. Innholdet av næringsstoffer i norsk organisk avfall varierer mye. Behandling av organisk avfall Flere av behandlingsprosessene for våtorganisk avfall i Norge gir en effektiv (>98%) inaktivering av prioner, spesielt forbrenning, termisk hydrolyse, varmebehandling ved høy temperatur og trykk (133 C/3 bar/20 min). Dagens behandling av matavfall ved bruk i fôr har derimot liten effekt på prioner. De fleste behandlingsprosessene for avløpsslam er 10

11 dokumentert å redusere innholdet av bakterier til akseptable nivåer. Det antas at også innholdet av parasitter reduseres gjennom behandlingsprosessene, men dette er som nevnt dårligere dokumentert. Det er vist at kompostering ikke alltid reduserer bakterieinnholdet i våtorganisk avfall til akseptable nivåer. Nærmere 50% av norsk avløpsslam behandles ved bruk av anaerob stabilisering og termisk tørking. Det resterende avløpsslammet blir behandlet ved kompostering, aerob termisk forbehandling+anaerob stabilisering, pasteurisering+anaerob stabilisering, kalkstabilisering (Orsa-metoden) eller langtidslagring, hvor ca. 10% av norsk avløpsslam behandles med hver av metodene. Det finnes lite data for hva som skjer med organiske forurensninger i de ulike behandlingsprosesser. Våtorganisk avfall fra husholdningene ble i 1998 enten deponert (42%), kompostert (29%) eller brent (29%). En økende andel blir kompostert eller utråtnet. Det finnes foreløpig bare to anlegg for utråtning av matavfall, mens det aller meste av dette avfallet enten blir brent i avfallsforbrenningsanlegg eller kompostert. Mengder og disponering Det produseres årlig ca tonn avløpsslam i Norge. Avløpsslammet blir stabilisert og hygienisert, og ca. 70% av slammet brukes på jordbruksarealer og grøntområder. Mengde våtorganisk avfall fra privathusholdninger har økt i løpet av 1990-tallet og det produseres nå årlig ca tonn. Ferdig kompost brukes i stor grad til overdekking på fyllplasser og på grøntarealer. Våtorganisk avfall fra næringsmiddelindustri utgjør på årsbasis tonn. Det aller meste av dette går til gjenvinning. Eksponering og effekter Sopp og mykotoksiner i organisk avfall utgjør en potensiell risiko for planter, dyr og mennesker. Dagens kunnskapsnivå et imidlertid for lavt til å kunne vurdere hvor stor risikoen er. Risikoen for å spre prioner til mennesker/dyr/miljø reduseres nå effektivt ved å destruere de organer som inneholder mest smittestoff (SRM=hjerne, ryggmarg m.m. hos småfe og storfe), og sørge for at slakteavfall og dyrefôr blir tilstrekkelig varmebehandlet. Situasjonen i Norge med tanke på prioner kan anses som trygg ut fra dagens kunnskap. En kvantitativ risikovurdering ville imidlertid kunne fastslå grad av sikkerhet og hvor mye vi tjener på å opprettholde ulike tiltak og eventuelt innføre nye. På bakgrunn av de undersøkelsene som er gjennomført i Norge og internasjonalt, er det lite sannsynlig at negative effekter vil oppstå på planter og mikroorganismer i jord i Norge som følge av innholdet av organiske forurensninger i organisk avfall. Opptak av organiske forbindelser i planter er generelt lavt, men dette er lite undersøkt i Norge. Menneskelig eksponering av organiske forurensninger via matvekster er lite kjent. Undersøkelser viser at innholdet av metaller i norsk våtorganisk avfall ikke vil kunne medføre toksiske effekter på matvekster. Økningen i metallinnhold i planter som følge av slamtilførsel til jord er vist å avta i rekkefølgen Zn>Ni>Cu>Mn>Fe>Pb>Cd. Det er ikke foretatt systematiske undersøkelser av hvordan tilførsel av organisk avfall til ulike jordtyper endrer opptaket av metaller i matvekster. Bedre kunnskap om forholdet mellom syreløselige og plantetilgjengelige fraksjoner av metaller i ulike jordtyper og regioner vil kunne gi en bedre utnyttelse av ressursene i organisk avfall. Kunnskap om dette vil bl.a. være en forutsetning for å kunne bruke organisk avfall på jord som har et høyere innhold av metaller enn forskriftene tilsier. 11

12 Tilførsel av organisk avfall utgjør ofte den største kilden til metaller i jord der hvor slikt avfall benyttes. Akkumuleringen av metaller er størst ved tilførsel av avløpsslam og mindre ved bruk av våtorganisk avfall. Størst er akkumuleringen for Cu, Cd og Zn og ligger i området % av tilførte mengder per år. Undersøkelser av jord etter tilførsel av til dels store mengder avløpsslam og kompostert husholdningsavfall (20 tonn/daa) tyder ikke på negative effekter på denitrifikasjon og dehydrogenase-aktiviteten (mikrobiell aktivitet). Veien videre Sammensetning av organisk avfall Innholdet av smittestoffer i behandlet organisk avfall må dokumenteres bedre, både ved hjelp av nye undersøkelser og ved å samle eksisterende data.. Dette gjelder både innholdet av bakterier, parasitter, virus og muggsopp. Innhold av prioner i avfall som følge av import bør vurderes; spredning av skrapesyke gjennom avfall og muligheter for smitte til eller fra mink og vilt bør undersøkes. Utvikling av metoder for raskere å kunne påvise infektive parasittegg i organisk avfall er nødvendig. En oppdatering av innholdet av organiske forurensninger i avløpsslam bør gjennomføres. Bearbeiding av eksisterende tungmetalldata for avløpsslam fra ulike avløpsrenseanlegg bør gjøres. Dette kan bidra til et mer systematisk arbeide for å redusere innholdet av tungmetaller ytterligere. Behandling av organisk avfall Det er vist at rankekompostering kan være effektivt til å fjerne organiske forurensninger fra avløpsslam. Undersøkelser av hvordan ulike aerobe og anaerobe behandlingsteknikker for organisk avfall kan bidra til å redusere innholdet av organiske forurensninger og smittestoffer bør gjennomføres. Nærmere undersøkelser vedrørende skjebnen til organiske forurensninger i norske avløpsrenseanlegg bør gjennomføres. Det er viktig å gjennomføre slike undersøkelser under norske forhold for eksempel i kjemiske fellingsanlegg. Potensialet for nedbrytning av organiske forurensninger i de mest brukte slambehandlingsprosessene i Norge bør gjennomføres. Behovet for analysemetoder for "nye" organiske forurensninger (flammehemmere, medisinrester, muskforbindelser etc.) er stort. Nye organiske forbindelser vil stadig komme i søkelyset og det er viktig raskt å kunne dokumentere innhold og effekter av disse. Mengder og disponering Bedre kartlegging av kvalitet på organisk avfall, næringsinnhold, bruksmuligheter og egnede bruksområder (arealer) bør gjennomføres for å oppnå en best mulig ressursutnyttelse og samtidig minst mulig miljø- og helserisiko ved disponering og bruk. Egnethetsanalyser, økonomiske analyser og livsløpsanalyser vedrørende disponering og gjenbruk av avløpsslam og våtorganisk avfall bør gjennomføres. 12

13 Eksponering og effekter I tillegg til å dokumentere innholdet i avløpsslammet, er det nødvendig å bestemme nærmere stabilitet og nedbrytning av DEHP, LAS og NPE i norsk jord. Det er sannsynlig at lave temperaturer og frost vil redusere nedbrytningen av disse forbindelsene i jord i forhold til nedbrytning i de fleste andre land. Selv om innholdet av metaller i organisk avfall i Norge er lavt er det grunn til å se nærmere på endringen i mikrobielle samfunn etter tilførsel av spesielt avløpsslam til jord med forskjellig bakgrunnskonsentrasjon av metaller. Modeller for å beregne akkumulering av metaller i norsk jord og opptak i viktige matvekster må videreutvikles. Dette er nødvendig for å kunne gjøre risikovurderinger av tilførsel av organisk avfall til jord over tid. Mulighetene for å anvende biologiske tester for å avdekke toksisitet i avløpsslam og våtorganisk avfall bør videreutvikles. Dette er nyttige verktøy for å dokumentere effekter av blandinger av kjemikalier. 13

14 1. Innledning 1.1. Bakgrunn Innholdet av smittestoffer, næringsstoffer, organiske forurensninger og tungmetaller er avgjørende for kvaliteten og dermed for bruksmulighetene av avløpsslam og våtorganisk avfall. I løpet av og 1990-tallet er det i Norge utført en rekke undersøkelser hvor kjemisk innhold og effekter i jord av i første rekke avløpsslam, samt våtorganisk avfall er studert. Arbeidet som gjøres i dag på disse områdene bygger til dels videre på erfaringene fra undersøkelsene som er gjort i denne perioden, både i Norge og internasjonalt. I det videre arbeidet med våtorganisk avfall i Norge og i ORIO-programmet spesielt, er det viktig at den kunnskapen som allerede er ervervet blir satt mer i system og i større grad anvendt. En samlet oversikt over miljøgift og smittestoffsituasjonen i organisk avfall i Norge er en forutsetning for å nå målsettingen i ORIO-programmet som bl.a. er å bidra til bærekraftig utnyttelse av ressursene i våtorganisk avfall og avløpsslam og samtidig ivareta hensynet til miljø og helse til mennesker, dyr og planter. Rapporten vil således være nyttig i det videre arbeidet med miljøgifter og smittestoffer innen ORIO-programmet, og den vil kunne danne grunnlag for å prioritere videre innsats knyttet til ytterligere reduksjon av problemstoffer som finnes i avløpsslam og våtorganisk avfall Mål for rapporten Samle og rapportere resultater fra undersøkelser av miljøgifter og smittestoffer i avløpsslam og våtorganisk avfall i Norge og komme med anbefalinger om videre forskning og utredning på dette området i Norge. Delmål Lage en samlet oversikt over de undersøkelser som er utført i Norge for å kartlegge forekomst, stabilitet og effekter av tungmetaller, organiske forurensninger og smittestoffer i behandlet avløpsslam og våtorganisk avfall. På bakgrunn av de undersøkelsene som er utført diskutere i hvilken grad manglende data begrenser gjennomføringen av risikovurderinger av miljøgifter og smittestoffer i avløpsslam og våtorganisk avfall i Norge Etablere basis for detaljstudier av miljøgifter og smittestoffer som utgjør en mulig risiko ved ulike disponeringsformer og ved gjenvinning. Etablere basis for arbeid med å fjerne problemstoffer i behandlingsprosesser av avløpsslam og våtorganisk avfall 1.3. Nytteverdi Rapporten vil være nyttig i flere sammenhenger: I det videre arbeidet med miljøgifter og smittestoffer i ORIO-programmet Rapporten vil være nyttig i planleggingsarbeidet for norske miljø- og helsemyndigheter 14

15 Dataene i rapporten vil utgjøre nødvendige bakgrunnsdata for modelleringsarbeide og risikovurderinger knyttet til miljøgifter og smittestoffer i avløpsslam og våtorganisk avfall 1.4. Oppbygning av rapporten Rapporten følger til en viss grad oppbygningen i en risikovurdering. Enhver risikovurdering er en trinnvis prosess hvor de enkelte fasene, fra problemdefinering til eksponerings- og effektvurdering, og videre til selve risikokarakteriseringen, bygger på hverandre. Den første delen av rapporten (kap. 2) gir en kort beskrivelse av de ulike fasene i en risikovurdering. I rapportens andre del (kap. 4-10) er det lagt vekt på å dokumentere kvaliteten til avløpsslam og våtorganisk avfall i Norge og hvordan dette blir behandlet og disponert. I den tredje delen av rapporten (kap ) er eksponerings- og effektvurderinger inkludert, hvor en oversikt over norske data er fokusert (dersom disse finnes). I alle faser er det vektlagt å få fram det som finnes av norske data eller å dokumentere hvorvidt undersøkelser fra andre land har gyldighet for norske forhold Definisjoner og avgrensninger Betegnelsen organisk avfall brukes i denne rapporten som samlebetegnelse for følgende organiske avfallsfraksjoner: Avløpsslam organisk og uorganisk partikulært materiale som tas ut av avløpsvannet i mekaniske, kjemiske og biologiske rensetrinn i avløpsrenseanlegg Våtorganisk avfall - organisk avfall som er biologisk lett nedbrytbart matavfall fra private husholdninger matavfall fra storhusholdninger (storkjøkken, restaurant- og hotellbransjen, etc.) lett nedbrytbart organisk avfall fra næringsmiddelindustri og annen virksomhet som bearbeider eller omsetter næringsmidler (deriblant slakteavfall) deler av hage- og parkavfallet fiskeavfall fra fiskeri- og oppdrettsnæringen Dette innebærer at avfall som trevirke, plast, papp, papir og kartong ikke er omhandlet i rapporten selv om dette også er avfallsfraksjoner som er organiske. Rapporten omhandler i hovedsak avløpsslam, matavfall fra private- og storhusholdninger, samt slakteavfall. Det er først og fremst ved disponering og gjenvinning av dette avfallet at miljøgifter og smittestoffer kan utgjøre en risiko for helse og miljø. Det blir lagt mindre vekt på avfall fra fiskeri- og oppdrettsnæringen. Det er hevet over enhver tvil at det er store ressurser i avløpsslam og våtorganisk avfall. Det er gjennomført mange undersøkelser som dokumenterer dette avfallets jordforbedrende effekter og gjødslingseffekter og som viser avfallets potensiale for produksjon av fôr og andre produkter. Slike undersøkelser er i liten grad inkludert i denne rapporten. 15

16 2. Risikovurdering av miljøgifter og smittestoffer i organisk avfall: teori 2.1. Faser i risikovurdering En økologisk risikovurdering inneholder tre viktige faser (Suter II, 1993), som vi vil definere nærmere med tanke på risikovurdering av miljøgifter og smittestoffer i organisk avfall : 1. Problemdefinering 2. Eksponeringsvurdering og effektvurdering 3. Karakterisering av sannsynlighet og grad av effekter (risikokarakterisering), som vil være innspill til beslutninger hos miljøforvaltning Problemdefinering Problemdefinering er den første fasen av enhver risikovurdering og vil her bestå av flere viktige deler: 1. Valg av miljø- og helsemål 2. Identifikasjon og beskrivelse av potensielle farer i henhold til valgte mål 3. Beskrivelse av materialet som skal vurderes (norsk organisk avfall) 4. Beskrivelse av miljøet risikovurderingen gjelder for (norsk jord og klima) Disse delene danner grunnlaget for neste fase i risikovurderingen. Det kan etableres en lang rekke miljømål for bruk av våtorganisk avfall i Norge, hvor følgende generelle miljømål danner utgangspunktet for enhver bruk: Anvendelse av avløpsslam og våtorganisk avfall skal ikke medføre negative effekter for helse og miljø. Dette er det overordnede miljømålet ved bruk av avløpsslam og våtorganisk avfall i jordbruk og hagebruk og ved anvendelse som fôr. Mer spesifikke miljømål kan for eksempel være; Den biologiske aktiviteten i jorda må bevares etter disponering av avfallet i jord Negative effekter på plantevekst må unngås Opptaket av tungmetaller og organiske forurensninger i planter må gjøres så lite som mulig for å redusere eksponering av dyr og mennesker for tungmetaller gjennom fôr og mat Avrenning av tungmetaller, organiske forurensninger og smittestoffer fra våtorganisk avfall må ikke forringe kvaliteten på grunnvann og overflatevann Våtorganisk avfall må ikke brukes på en slik måte at dyr og mennesker kan bli direkte eksponert for tungmetaller, organiske forurensninger og smittestoffer gjennom beiting, ved innblanding i fôr eller ved direkte kontakt (barn som spiser jord). Det eksisterende norske regelverket for behandling, disponering og gjenbruk av ulike typer organisk avfall er etablert nettopp for å sikre at disse miljømålene nås. Definering av miljømål 16

17 bestemmer også endepunktet for risikovurderingen dvs. hvilken organisme eller hvilket miljø som skal beskyttes. Når målet for risikovurderingen er definert bør faremomenter identifiseres, dvs de elementer som kan tenkes å kunne hindre at målet nås. Hvis målet er å hindre at skadelige effekter på mikroorganismer og jordlevende dyr oppstår, bør man identifisere hvordan skader kan oppstå. Hvis målet er å hindre skadelige effekter på mennesker bør spesifikke humanpatogener inkluderes. Denne fasen er kanskje den mest avgjørende for resultatet. Det er vesentlig at viktige farer ikke utelukkes, men samtidig bør man avgrense seg av hensyn til arbeid og foreta prioriteringer. Dette er ofte en dynamisk prosess, der man starter med mange elementer og etter hvert ekskluderer de som anses som mindre viktige. I praksis er man ofte begrenset av eksisterende kunnskap og tenderer å inkludere de elementene som er best kjent. En forståelse av prosessene som fører til skade, og hvordan de eventuelt påvirkes av ulike faktorer, er viktig å dokumentere i denne fasen. For smittestoffer vil det for eksempel være viktig å kjenne til smittekilder, smitteveier, vertsspesifisitet, overlevelse og oppformering under aktuelle betingelser. Det neste trinnet i problemdefineringen, er å oppnå en så god beskrivelse av kildematerialet som mulig. Dette innebærer at sammensetningen av det organiske avfallet og innholdet av miljøgifter og smittestoffer må beskrives. I karakteriseringen av organisk avfall i Norge er det viktig å få fram både hva som er det typiske norske organiske avfallet, og ikke minst viktig er det å få et bilde sammensetningen av avfall som skiller seg fra gjennomsnittet. Det er dette materialet med dårligst kvalitet som gir den høyeste risikoen ved bruk. Kildekarakteriseringen bør inneholde en vurdering av hvilke forbindelser det finnes mangelfulle data for og hvordan en forbedring kan oppnås. En sammenstilling av eksisterende data for innhold av næringsstoffer, miljøgifter og smittestoffer vil derfor bli gitt. Problemdefineringen setter rammene for eksponeringsvurderingen og effektvurderingen Eksponerings- og effektvurdering I en vurdering av hvorvidt miljøgiftene og smittestoffene som finnes i det organiske avfallet faktisk utgjør en fare, er eksponerings- og effektvurderingen svært sentral. Eksponeringsvurdering Hensikten med å utføre en eksponeringsvurdering er å anslå hvilke konsentrasjoner eller mengder som det valgte endepunktet (plante, meitemark, menneske etc) vil bli eksponert for. I denne fasen er det sentralt å identifisere og kvantifisere ulike transportveier for miljøgifter og smittestoffer. For tungmetaller, organiske forurensninger og smittestoffer i avløpsslam og våtorganisk avfall tilført jord, må for eksempel minst 13 eksponeringsveier vurderes (tabell 1). Åtte av 13 eksponeringsveier har mennesket som endepunkt, tre har dyr som endepunkt, en planter og en jordorganismer. Dette skyldes at mennesker (og dyr) sitter på toppen av næringskjeden. Disse overføringsveiene eller transportveiene for miljøgifter og smittestoffer har vært utgangspunktet for de undersøkelsene som er gjort for å vurdere effekter av organisk avfall. I effektvurderingene for mennesket er det naturlig nok ikke eksperimentelle forsøk som ligger til grunn, men epidemiologiske undersøkelser og modellberegninger. I disse beregningene inngår overføringsfaktorer fra planter, dyr og jord til mennesker. 17

18 Tabell 1: Transportveier og eksponeringsscenarier for miljøgifter og smittestoffer som tilføres jord med organisk avfall (avløpsslam og våtorganisk avfall, se kap. 1.5). Eksponeringsvei 1 Organisk avfall-jord-jordorganismer Fare for dyr og mikroorganismer som lever i jord tilført organisk avfall 2 Organisk avfall-jordjordorganismer-dyr Fare for dyr som lever av jordorganismer fra jord som er tilført organisk avfall 3 Organisk avfall-jord-dyr Fare for dyr som spiser jord tilført og organisk avfall (beitende dyr) 4 Organisk avfall-jord-mennesker Fare for barn som spiser jord hvor organisk avfall er tilført 5 Organisk avfall-jord-luftpartiklermennesker Mennesker som inhalerer jord som er tilført og organisk avfall 6 Organisk avfall-jord-dyr-mennesker Fare for mennesker som konsumerer kjøtt fra dyr som har spist jord som er tilført og organisk avfall 7 Organisk avfall-jord-planter Fare for planter dyrket på jord som er tilført organisk avfall 8 Organisk avfall-jord-planter-dyr Fare for dyr som spiser fôr som er produsert på jord som er tilført og organisk avfall 9 Organisk avfall-jord-planter-dyrmennesker 10 Organisk avfall-jord-plantermennesker 11 Organisk avfall-jord-avrenningoverflatevann-mennesker 12 Organisk avfall-jord-grunnvannmennesker Fare for mennesker som konsumerer dyr som er fôret med planter dyrket på jord tilført og organisk avfall Fare for mennesker som konsumerer mat produsert på jord tilført organisk avfall Fare for mennesker som konsumerer drikkevann fra vannkilde som er påvirket av jord tilført organisk avfall (gjennom avrenning) Fare for mennesker som drikker grunnvann påvirket av jord tilført organisk avfall 13 Organisk avfall-jord-luft-mennesker Fare for mennesker som inhalerer stoffer som er fordampet fra jord tilført organisk avfall Det er først og fremst de overføringsveiene hvor jordlevende dyr, mikroorganismer og planter er endepunkter det er utført eksperimenter hvor effektene kan måles. Hvilke endepunkter som er de mest følsomme for de ulike miljøgiftene, er vesentlig ved fastsetting av grenseverdier som skal tjene generelle mål. Hvis målet er å ikke skade verken planter, mikroorganismer, dyr eller mennesker, vil en sammenligning av effektnivåer for alle aktuelle endepunkter være viktig for å bestemme grenseverdien for den aktuelle miljøgiften. Endepunktet som tåler minst av den enkelte miljøgiften, vil være bestemmende for grenseverdien. Grenseverdiene som er etablert i ulike regelverk er basert på bestemte eksponeringsveier. Dette vil vi komme tilbake til i gjennomgangen av hvorvidt det er utført tilstrekkelige undersøkelser basert på norske forhold. Et komplett bilde av hvordan, når og hvor eksponeringen vil skje eller har skjedd, utvikles ved å evaluere endringer i sammensetning, nedbrytning og overlevelse (for smittestoffer) 18

19 langs hele eksponeringsveien, for å fastslå i hvilken grad miljøgiften eller smittestoffet kommer i kontakt med det aktuelle endepunktet. I eksponeringsvurderingen er det viktig å vurdere andre kilder til både miljøgifter og smittestoffer. Dette er ikke minst viktig i vurderingen av effekter og i selve risikokarakteriseringen. Innholdet av enkelte miljøgifter i planter vil for eksempel være avhengig av både atmosfærisk nedfall og av det som tas opp via røtter. I risikobildet er det viktig å vurdere de ulike kildene opp mot hverandre, både kvantitativt og kvalitativt (i hvilken grad de bidrar til effekten i det valgte endepunktet). Effektvurdering I effektvurderingene beskrives de mest relevante effektene som kan oppstå ved spredning av miljøgiften eller smittestoffet, og hvordan disse effektene varierer avhengig av eksponeringen (dose-respons-sammenheng). I denne fasen er det viktig å identifisere hva som er de viktige effektene og hvordan disse skal estimeres eller måles. De fleste effektvurderingene som er gjort av metaller i organisk avfall er for eksempel basert på laboratorieundersøkelser, hvor stoffene er tilsatt som salter enkeltvis, eller som andre lett tilgjengelige forbindelser. Tilgjengeligheten av stoffene blir på denne måten større enn den er ved tilsetning av de samme stoffene gjennom ulike typer organisk avfall, noe som fører til en overestimering av effekten. Effektvurderingen må derfor ikke bare gi en liste over godt validerte toksisitetsvurderinger for ulike endepunkter, men også et kritisk syn på relevansen av dataene for de ulike eksponeringsveiene som vurderes Risikokarakterisering Risikokarakteriseringen kombinerer eksponerings- og effektvurderingene. Her sammenlignes den konsentrasjonen som det aktuelle endepunktet eksponeres for med de konsentrasjonene som er forventet å gi en effekt. Ved bruk av organisk avfall i jord vil for eksempel eksponeringskonsentrasjonen for planter, mikroorganismer og meitemark være konsentrasjonen i jord etter tilførsel av 2 tonn avfall (per 10 år) eller etter ti slike doser (100 års tilførsel). Eksponeringskonsentrasjonen kan i de fleste tilfeller måles, og kan i mange tilfeller estimeres gjennom bruk av modeller. Eksponeringskonsentrasjonen fra miljøet benevnes oftest PEC (Predicted Environmental Concentration). Effektene av eksponeringen vil variere fra art til art av planter, jordlevende dyr og mikroorganismer og vil således utgjøre en fordeling av effektkonsentrasjoner (figur 1). Effekten vil også være forskjellig avhengig av om det er akutte, kroniske eller subletale effekter det er snakk om. Gjennom effektvurderingen settes ofte en grense for hva som er akseptabel konsentrasjon eller akseptabel effekt. Denne akseptable konsentrasjonen (for eksempel innhold av et tungmetall) eller økotoksikologiske grenseverdien (for eksempel tillatt effekt på meitemark) også kalt PNEC (Predicted No Effect Concentration), etableres som nevnt på bakgrunn av laboratorie- og feltforsøk hvor effekter måles. I PNEC-verdien integreres all relevant eksisterende informasjon om effekter av miljøgiften. I risikokarakteriseringen sammenlignes PEC og PNEC ved å se på forholdet mellom disse (PEC/PNEC). Ved vurdering av nye og eksisterende kjemikalier er det for eksempel akseptert at dersom dette forholdet er mindre enn 1 er risikoen for effekter lav, mens ved forhold større enn 1 må det vurderes om nye effektstudier skal foretas. 19

20 1,2 1 Eksponering PEC Effekt PNEC Sannsynlighet 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Økende konsentrasjon Figur 1: Prinsipp for risikokarakterisering: sammenligning av sannsynlig eksponering (PEC) og sannsynlig effekt (PNEC). Ved risikokarakterisering av organisk avfall i jord er det en lang rekke faktorer som kompliserer etableringen av eksponeringskonsentrasjoner (PEC-verdier). For metaller vil bindingsprosesser i jord være avgjørende, både for biotilgjengeligheten av metallet og for mobilitet og utlekking. Bindingsprosessene dvs. hvor sterkt metallene bindes, bestemmes av ph, organisk materiale i jord, tekstur (spesielt leirinnholdet), innhold av Fe- og Mn-oksider, og for enkelte metaller og halvmetaller er redox-forholdene viktig. Dette vil bli nærmere behandlet i kapittel 12. For de organiske forurensningene er også bindingsprosesser i jord viktige. Organiske forurensninger i jord vil i større grad enn metallene påvirkes av mikrobiell aktivitet, hvor forbindelsene brytes fullstendig ned eller (oftere) hvor det dannes metabolitter (nedbrytningsprodukter) som har en annen mobilitet og effekt enn utgangsstoffet. En del organiske forurensninger vil også kunne fordampe fra jord. For smittestoffer er kjennskap til overlevelse og eventuell formering i miljøet tilsvarende viktig for å kunne gjøre en risikokarakterisering. En del av de faktorene som er viktig i etablering av PEC-verdier vil bli nærmere behandlet under kapitlene som omhandler metaller og organiske forurensninger. 20

21 3. Eksisterende norsk regelverk for behandling og disponering av organisk avfall Behandling og disponering av organisk avfall i Norge er regulert gjennom en rekke forskrifter, deriblant 1 : Forskrift om avløpsslam (SHD og MD, fastsatt 2. jan. 1995, sist endret 27. sept. 1996) Forskrift om handel med gjødsel og jordforbedringsmidler m.v. (LD, fastsatt 28. mai 1998, sist endret 4. nov. 1999) Forskrift om husdyrgjødsel (MD og LD, fastsatt 26. nov.1998, sist endret 9. mars 2001) Forskrift om transport og behandling av animalsk avfall, og anlegg som behandler animalsk avfall (LD, fastsatt 5. nov.1999) Forskrift om sterilisering av avfall til dyrefôr (LD, fastsatt 15. mars 1979, sist endret 10. jan. 1996) Forskrift om fôrvarer (Fôrvareforskriften) (LD, fastsatt 8. aug.2000) Forskrift om forbud mot bruk av visse animalske avfallsprodukter i fôr til produksjonsdyr (LD og FD, fastsatt 16. mai 2001) Forskrift om forbud mot bruk av matrester fra egen privathusholdning til dyrefôr (LD, fastsatt 4. mars 2001) Forskrift om spesifisert risikomateriale med hensyn til overførbare spongiforme encefalopatier (SRM) (LD og SHD, fastsatt 20. nov.2000, sist endret 28. des.2000) Andre krav til avfallshåndtering følger bl.a. av Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) fastsatt av Miljøverndepartementet 13. mars1981, sist endret 1. januar Forskrifter som regulerer transport av avfall over landegrenser er ikke behandlet her og heller ikke Silopressaftforskriften. Oppdaterte lover og forskrifter er fritt tilgjengelige på Lovdatas hjemmesider på Internett 2. Vi vil her gjengi en kort tolkning av enkelte punkter, men henviser til de originale forskriftene for mer utfyllende opplysninger. Det arbeides også med et direktiv om Sunnhetsbestemmelser for animalske biprodukter som ikke er bestemt for konsum. Etter de siste drøftelser i veterinærekspertgruppen er det foreslått en skjerping av kravene til hvilke typer avfall som kan brukes til biogassproduksjon og hvilke som kan gå til kompostering (8880/1/01 REV 1). I det nye forslaget (per oktober 2001) heter det bl.a. at kjøkken- og matavfall (husholdningsavfall) ikke skal kunne behandles i biogass- og komposteringsanlegg. Dersom dette blir vedtatt, vil det måtte gjøres store endringer i behandlingsmetodene for mye av det våtorganiske avfallet i Norge Forskrift om avløpsslam Forskrift om avløpsslam ble fastsatt av Sosial- og helsedepartementet og Miljøverndepartementet 2. januar 1995 med endringer av 27. september Der fastslås det at avløpsslam som skal brukes, skal være hygienisert og stabilisert. Hygienisert slam skal ikke inneholde Salmonella-bakterier eller parasittegg, og innholdet av termotolerante koliforme bakterier (TKB) skal være mindre enn per gram tørrstoff. Det er ikke satt noen kriterier for når slammet er stabilisert. 1 Gjelder pr

22 Det er satt krav til tungmetallinnhold i slam som skal brukes på jordbruks- eller grøntareal og til innhold i dyrket jord før slamtilførsel (tabell 2). Tabell 2. Slamforskriftens krav til tungmetallinnhold i avløpsslam, og i dyrket jord før slamtilførsel. Grense for bruk i jordbruket Grense for bruk på grøntareal Tungmetall mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS Kadmium (Cd) Bly (Pb) Kvikksølv (Hg) Nikkel (Ni) Sink (Zn) Kobber (Cu) Krom (Cr) Grense for innhold i dyrket jord før slamtilførsel Det er ingen krav til innholdet av organiske forurensninger i avløpsslam. Det er imidlertid krav om at det ikke skal brukes mer enn 2 tonn slamtørrstoff per daa per 10 år i jordbruket, og at slam ikke skal spres der det dyrkes grønnsaker, poteter, bær eller frukt. Slam skal heller ikke spres i eng eller brukes i gartnerier. På områder hvor det er spredt avløpsslam, er det 3 års karantenetid for slike vekster. Avløpsslam skal ikke spres om vinteren eller på frossen eller snødekket mark. Etter spredning skal slammet nedmoldes straks, og senest innen to dager. Slam som skal benyttes på grøntarealer, skal være godt omsatt, opptørket og smuldre lett. Det skal legges ut i lag på maksimalt 5 cm tykkelse og blandes inn i jorda på bruksstedet. Brukt til toppdekke på avfallsfyllinger skal dekksjiktet være maksimalt 15 cm. I private hager, parker, lekeareal og lignende må slam bare brukes som en del av et dyrkingsmedium. Slamprodusenter og leverandører skal føre registre over total mengde produsert slam, og hvilke mengder som er disponert på ulike måter, og slammets sammensetning. De skal også føre register over navn og adresse på alle mottakere av slam, og mengde slam som er levert Gjødselvareforskriften Forskrift om handel med gjødsel og jordforbedringsmidler m.v. er fastsatt av Landbruksdepartementet 28. mai Her er det stilt krav om registrering, produktgodkjenning, rapportering og merking for gjødsel og jordforbedringsmidler. I kapitlet om produktkvalitet står det bl.a. at produkter som inneholder avløpsslam, husdyrgjødsel, våtorganisk avfall og lignende må være behandlet på en slik måte at det ikke er risiko for overføring av smitte til mennesker, dyr eller planter. I registreringen av slike produkter skal det være en beskrivelse av den smittesanerende behandlingen produktet har gjennomgått. I vedlegg 8 til forskriften er det satt opp kvalitetskriterier for gjødselvarer basert på våtorganisk avfall. Det er etablert maksimumsgrenser for tillatt innhold av tungmetaller i avfallsbaserte produkter (tabell 3). Grenseverdiene for kvalitetsklasse II er de samme som for innhold av tungmetaller i avløpsslam som skal brukes på dyrket jord (tabell 2). 22

23 Tabell 3: Grenseverdier for tillatt innhold av tungmetaller i avfallsbaserte produkter etter gjødselvareforskriften. Kvalitetsklasser: I II III Mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS Kadmium (Cd) Bly (Pb) Kvikksølv (Hg) Nikkel (Ni) Sink (Zn) Kobber (Cu) Krom (Cr) Produkter som tilfredsstiller kvalitetsklasse I, kan nyttes på jordbruksareal, private hager og parker med inntil 4 tonn tørrstoff per daa per 10 år. Produkter som tilfredsstiller kvalitetsklasse II, kan nyttes på jordbruksareal, i private hager og parker med inntil 2 tonn tørrstoff per daa per 10 år. Det er også stilt krav om maksimalt tungmetallinnhold i dyrket jord før slam tilføres (se verdier i tabell 2). Produkter som tilfredsstiller kvalitetsklasse III, kan nyttes på grøntarealer eller lignende der det ikke skal dyrkes mat- eller fôrvekster. Produktet skal legges ut i lag på maksimalt 5 cm tykkelse og blandes inn i jorda på bruksstedet (for jordblandinger tolker Statens landbrukstilsyn dette kravet som maks 15 cm dersom jordblandingen inneholder 30% våtorganisk avfall). Brukt til toppdekke på avfallsfyllinger, skal dekksjiktet være maksimalt 15 cm. Råvarer som inngår i produkter i kvalitetsklasse I og II, må overholde kravene til innhold av tungmetaller i kvalitetsklasse II. Produkter som inneholder avløpsslam, vil ikke kunne komme i kvalitetsklasse I. Råvarer som inngår i kvalitetsklasse III, må overholde kravene til innhold av tungmetaller i kvalitetsklasse III. I tillegg til kravene til tungmetaller inneholder Gjødselvareforskriftens vedlegg 8 også andre krav til produktene: Avfallsbaserte produkter må ikke inneholde organiske miljøgifter, plantevernmidler, antibiotika og kjemoterapeutika eller andre miljøfremmede organiske stoffer i mengder som medfører helse- eller miljørisiko ved bruk. Det er ikke satt grenseverdier for slike stoffer. Avfallsbaserte produkter skal ikke inneholde Salmonella-bakterier eller parasittegg, og innholdet av termotolerante koliforme bakterier skal være mindre enn per gram tørrstoff (som i Slamforskriften). Avfallsbaserte produkter må være stabilisert slik at de ikke forårsaker lukt eller andre miljøproblemer ved lagring og bruk. For å få godkjent et avfallsbasert produkt etter Gjødselvareforskriften kreves en omfattende dokumentasjon av opphavsmateriale og behandlingsmetode, næringsinnhold, ph, kalkverdi, ledningsevne, partikkelstørrelse (tekstur), tørrstoffinnhold, innhold av organisk stoff, C/N-forhold, tungmetallinnhold, innhold av organiske forurensninger og plantevernmidler, hygienisk kvalitet, stabilisering, innhold av spiredyktige ugrasfrø og plast, glass og andre fremmedlegemer. 23

24 3.3. Forskrift om husdyrgjødsel Forskrift om husdyrgjødsel ble fastsatt av Miljøverndepartementet og Landbruksdepartementet 26. november 1998, sist endret 9. mars Formålet med forskriften er å hindre forurensning til luft, vassdrag, grunnvann m.m., men samtidig sikre at husdyrgjødsel utnyttes best mulig som ressurs for planteproduksjon. Forskriften angir bl.a. krav til spredeareal, spredetidspunkt, og lagringssted. Den åpner for særtiltak i områder med alvorlig forurensning. Det stilles ingen krav til husdyrgjødslas kvalitet. Forskriften sier at husdyrgjødsel spredd på åpen åker, skal moldes ned straks. Spredning uten nedmolding på eng og annen grøde bør gjøres så tidlig i vekstsesongen at det er mulighet for betydelig gjenvekst som høstes eller beites. Det er ikke tillatt å spre husdyrgjødsel på snødekket eller frossen mark, og ikke under noen omstendigheter i perioden fra og med 1. november til og med 15. februar Forskrift om animalsk avfall Forskrift om transport og behandling av animalsk avfall, og anlegg som behandler animalsk avfall ble fastsatt av Landbruksdepartementet 5. november Den har som mål å forebygge smittespredning i forbindelse med transport og behandling av animalsk avfall. Forskriften gjelder ikke for animalske produkter som er godkjent og beregnet til omsetning som næringsmidler, med mindre disse håndteres sammen med eller blandes med animalsk avfall. Dette er bl.a. aktuelt for slakteavfall. Forskriften gjelder heller ikke for matavfall, og ikke for dyreekskrementer. Animalsk avfall er inndelt i høyrisikoavfall og lavrisikoavfall. Høyrisikoavfall er animalsk avfall som utgjør eller mistenkes å utgjøre en alvorlig helsefare for dyr eller mennesker. Det inkluderer bl.a. husdyr som er døde (avlivet eller selvdøde) uten å være slaktet for konsum, og animalsk avfall, herunder blod, fra husdyr som ved kjøttkontrollen er funnet å ha tegn på sykdom som er overførbar til menneske eller til andre dyr. Lavrisikoavfall er annet animalsk avfall. Det inkluderer kjøtt, kjøttprodukter, melk og melkeprodukter som ikke lenger kan omsettes som næringsmiddel pga utgått holdbarhetsdato, og produkter som ikke skal behandles videre i næringsmiddelproduksjon. Krav til transport inkluderer bl.a. at det skal føres fortegnelse over hvilket avfall som transporteres, og hvor og når transporten skjer. Krav til anlegg, med unntak av forbrennings- og komposteringsanlegg, inkluderer egenkontroll i form av stikkprøver for analyse med tanke på Salmonella, Enterobacteriaceae og Clostridium perfringens. Videre skal det sendes årsrapport til Fylkesveterinæren om driften ved anlegget. Anlegget skal skille mellom ren og uren avdeling, og ha et system for oppsamling av spillvann fra uren avdeling, slik at det er mulig å desinfisere vannet. Steriliseringsanlegg skal ha et sikkerhetssystem for forebygging av utilstrekkelig varmebehandling. Utstyr for varmebehandling skal være tilkoblet apparatur for kontinuerlig registrering av trykk og temperatur på kritiske punkter og lagring av data fra disse registreringer. Høyrisikoavfall skal behandles i et steriliseringsanlegg eller destrueres. Minimumskrav til varmebehandling er 133 C/3 bar /40 min eller 136 C/3,2 bar /20 min, med mindre det brukes til fôr til pelsdyr etter at tillatelse til dette er gitt. Da er minimumskravet 100 C i 30 min. Lavrisikoavfall kan graves ned, brennes, komposteres, steriliseres, eller brukes til fôr etter varmebehandling. Minimumskrav til varmebehandling av lavrisikoavfall fra pattedyr ved bruk til fôr er like høyt som for høyrisikoavfall. Dette gjelder ikke for fôr til pelsdyr, kjæledyr eller dyr i zoologiske hager, eller for blod og utsmeltet fett m.m., hvor det bare kreves at det er 24