Plusshus og fjernvarme



Like dokumenter
Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Av André Indrearne, Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet AS

Enovas støtteprogrammer

Smartnett for termisk energi Workshop / case Strømsø 20. september 2011

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo Mars Harry Leo Nøttveit

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Aktuelle energipolitiske tema - våren

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Tromsø 14 mars 2012

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Støtteordninger for introduksjon av bioenergi. Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Merete Knain

SAMSPILL MELLOM ELEKTRISITET OG FJERNVARME PÅ LOKAL- OG SYSTEMNIVÅ

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Eierseminar Grønn Varme

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

tirsdag 23. november 2010 BIOFYRINGSOLJE ER 100% FORNYBAR ENERGI

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

Utnyttelse av vindressursene i Norge

Nettregulering og fjernvarme

Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med?

Fornybarpotensialet på Vestlandet

Konseptutredning: Teleplanbyen Fordi det lønner seg. Utbyggers perspektiv

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

Energiproduksjon og energibruk i Rogaland fram mot 2020

Grønne sertifikat sett fra bransjen

Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE

Forbrenningsavgiften: KS Bedrift Avfall, Avfall Norge, Norsk Fjernvarme og Energi Norge

Energibehov og energiforsyning -hvordan få dette til å henge sammen når målet er lavt CO 2 utslipp? Tore Wigenstad enova

Støtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen Anders Alseth, rådgiver i Enova SF

Innsatsgruppe Fornybar termisk energi. IG Leder Mats Eriksson, VKE Energiforskningskonferansen

Regulering av fjernvarme

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS

Norsk Fjernvarmes Julemøte 3. desember

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad

Byutviklingskonferansen FremtidsbyenBergen

Solenergi i Energimeldingen

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Kjøpsveileder Solceller. Hjelp til deg som skal kjøpe solcelleanlegg.

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fremtidens energikilder

Enovas virkemidler. Fremtidens energisystem i Oslo. Sektorseminar Kommunalteknikk, Kjeller. 13. februar 2014

Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015

LOs prioriteringer på energi og klima

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk

Gruppe 4 Bygg og anlegg

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI Høringsforslag

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam mars 2009

LM-10. Endringsforslag, politiske uttalelser parallellsesjon 3: Uttalelse 20: Norge som Europas grønne batteri

Innspill til Energiutvalget. Norsk solenergiforening ved Åse Lekang Sørensen, Generalsekretær Høringsmøte,

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard

SOLENERGI I LANDBRUKET

10. mars Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet?

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Data til bruk i Breeam-sertifisering for kunder av Statkraft Varme i Harstad

Solenergi muligheter i nord. Clara Good Postdoktor, Institutt for fysikk og teknologi Leder, Norsk Solenergiforening lokallag Nord-Norge

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Norges vassdragsog energidirektorat

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Enovas programtilbud innen fornybar varme

Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi

Data til bruk i Breeam-sertifisering for kunder av Statkraft Varme i Stjørdal

Produksjonsprofil med ulike energibærere

Data til bruk i Breeam-sertifisering for kunder av Statkraft Varme i Namsos

Hvordan kan prisen på biogass utvikle seg? - Et kvalitativt «best guess» Den Norske Gasskonferansen v/audun Aspelund, Lyse Neo

Klima og miljøstrategi

Rammebetingelser for vindkraft. Norge sammenlignet med andre europeiske land

Cato Kjølstad, Hafslund Varme AS. Biobrensel er en sentral nøkkel til fossilfri fjernvarme i Oslo

Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 4. februar 2009 Trondheim. Trude Tokle Programansvarlig Fjernvarme

TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE. Monica Havskjold Statkraft AS

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Data til bruk i Breeam-sertifisering for kunder av Statkraft Varme i Ås

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014

Agdenda. Kort om Norwea. Vindkraft. Fornybarhetdirektivet, hva er det? Elsertifikater. Norge og vindkraft

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Data til bruk i Breeam-sertifisering for kunder av Statkraft Varme i Gardermoen

Transkript:

Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation

Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø

ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene gjennom å vise og få gjennomslag for bruk av utslippsfrie løsninger innen energiområdet. ZERO skal være en konsekvent pådriver for utslippsfrie løsninger og jobber for at de utslippsfrie løsningene realiseres framfor de forurensende. I ZERO jobber vi for det vi er for, istedenfor mot det vi er mot Vår strategi 2011-2015 Skal etablere arbeid på alle de viktigste sektorene for utslipp av klimagasser ZERO skal i løpet av strategiperioden bli den mest sentrale premissleverandøren i norsk klimapolitisk debatt Skal være den ledende norske aktøren for løsninger på klimautslipp

ZEROs eksisterende programmer

De norske utslippene må reduseres med 90 prosent Forutsetninger: I følge FNs klimapanel må de globale utslippene kuttes med 50-85 prosent for å unngå temperaturøkning på over 2 C. Norge slipper ut 3 ganger mer enn verdensgjennomsnittet, og lever av å eksportere problemet ; olje og gass. Det er nødvendig både moralsk og matematisk at Norge og Vesten kutter mer enn verdensgjennomsnittet

Zeros arbeid innen fornybar energi og bygg Elsertifikat Fornybardirektivet Styrking av kraftnett Utbygging av fornybar energi Utenlandskabler potensial og klimaeffekt Informasjonsarbeid Ny miljøteknologi Biogass fra husdyrgjødsel Fornybar spisslast i fjernvarmen AMS Avgifter på fossil oppvarming Energimerkeordningen Revisjon av TEK Dialog med kommuner. Aktiviteter Frokostseminar om Elsertifikater. Stadsbudsjettseminar 4. mars. Konferanse Energi i et klimaperspektiv utfordringer og muligheter 12. april i Bergen Konferanse Fornybart i Nord- Norge 19. mai i Tromsø Enova Work-shop mai. Biofyringsoljer- workshop i mai Energimerkeordningenerfaringsseminar i mai Konferanse Fornybar energi, næringsutvikling og arbeidsplasser september Studietur til Sverige om Elsertifikater høst ZERO 11 november 2011

Plusshus-initiativ (Powerhouse)

Hva er et plusshus? Bygninger som gjennom driftsfasen genererer mer energi enn det som ble brukt til produksjon av byggvarer, oppføring, drift og avhending av bygget.

ENERGIBRUK I BOLIGER Forbedring av byggestandard gjennom årene Individuel variasjon i energiforbruk N 2 ENERGY DEMAND Kilde: Statistisk Sentralbyrå

Plusshus og energiproduksjon i byene Vindkraft Solkraft Solvarme Geotermisk varme Varmepumpe-varme Kjøling Baharain World Trade Center. 0,7 MW vindkraft. Wikimedia.

Energiproduksjon i byen? Solinnstrålingen er formidabel. Carl Bernes plass Ved å sette opp solfangere på 1 % av areal (unntatt grøntareal) i indre deler av Oslo kan man årlig generere i underkant av 100 GWh.

Hvem kan levere energi? Kraftnettet «Ein grunnleggjande føresetnad for ein effektiv kraftmarknad er at alle som ynskjer det får tilgang til kraftmarknaden til ikkjediskriminerande og objektive tariffar og vilkår. Nettselskapa har etter gjeldande regelverk ei plikt til å tilby alle som ynskjer det tilgang til nettet.«kilde NVE Plusskunder NVE har gitt en generell dispensasjon som gjør det enklere å bli såkalt plusskunde, altså forbrukskunde som i enkelttimer har overskuddskraft som kan mates inn i nettet. Ordningen innebærer at det lokale nettselskapet kan kjøpe kraften og tariffere kunden netto energiledd, og at kunden slipper å betale andre tariffledd for innmating av kraft.

Hva med leveranser på fjernvarmenettet? For Hvorfor ikke? Varme er billig å produsere, og kan leveres mars september. Avsetningsmulighet øker lønnsomheten i investeringen Energiproduksjon på eksisterende utbygget areal i tettbygget strøk. Ingen utslipp Nettet er finansiert med offentlig midler Tvungen tilknytning Fjernvarme er ikke lenger små nett (10 TWh fjernvarme i 2020?) Nye bygg er energigjerrige. Mot Varme om sommeren er sand i Sahara Feil kvalitet på varmen som leveres Ingen kontroll over leveringstidspunkt Påvirker lønnsomheten i anlegget Nettet er ikke bygget for dette. Dyr energiproduksjon?

Smartere fjernvarmenett? Sesongvariasjoner er ikke eksklusivt for fjernvarmen. Varme kan akkumuleres både innen døgn uke og år. Kjøling er egentlig re-distribuering av varme i nettet. (Avantor, Bellonabygget, Bjugn mfl) Alternativ lagring av energi.

Tilpasninger til leveranser «Fjernvarmen skal kjennetegnes ved stor fleksibilitet i valg av energikilde.» Må avfallsforbrenning gå hele året? Samspiller distribuert varmeproduksjon med bio-ovner? Kide: SSB Er mottak av varme et argument for fjernvarme framfor el til framtidens energigjerrige bygg?

Konklusjon Pris på lokal energiproduksjon synker, teknologien blir bedre Solvarme Varmepumper Geovarme? Nye større bygg får vannbåren varme, og ligger til rette for egen varmeproduksjon Nye og rehabiliterte bygg vil ha lavere varmebehov Nye bygg vil ha kjølebehov. Fjernkjøling er i praksis redistribusjon av varme. Zero vil arbeide videre med å undersøke og arbeide for realisering av plusshus i Norge og i andre land.