Plan og budsjett 2013-2015 for Fakultet for helsefag Innledning Fakultet for helsefags plan for 2013-2015 er disponert i henhold til mal for plan 2013-2015 fastsatt av fellesadministrasjon ved HiOA. Malen er utarbeidet bl.a. med det formål å tilfredsstille Kunnskapsdepartementets krav til rapportering fra universiteter og høgskoler. Strukturen i planen er som følger: Planen innledes med en oversikt over økonomisk ramme, særlige utfordringer og prioriterte aktiviteter for fakultetet som sådan. Deretter behandles plan for HiOAs fire virksomhetsområdene. Disse kapitlene har følgende struktur: - Oversikt over HiOAs og Fakultet for helsefags strategi på området - Beskrivelse av særlige utfordringer - Risikovurderinger - Prioriterte aktiviteter - Mål i henhold til resultatindikatorer Planen avsluttes med en oversikt over studentmåltall for 2013. Økonomiske ramme til disposisjon i planperioden Inntektskilder 2013 2014 2015 (I hele kr 1.000) Inntekter fra statstilskuddet 346188 354259 365824 Øremerkede tildelinger 0 Tildeling fra NFR 3900 4095 4300 Tildeling fra EU 1303 1368 1437 Andre bidragsinntekter 8146 8553 8981 Oppdragsinntekter 5200 5460 5733 Salgsinntekter mm 6292 6292 6292 Sum forventede inntekter 371799 380826 393395 Særlige utfordringer i planperioden HiOA har som mål å sende en søknad om akkreditering som universitet ved årsskiftet 2015/2016. Arbeidet med å oppfylle universitetsambisjonen stiller store krav til fakultetene bl.a. når det gjelder å heve kompetanseprofilen og øke FoU-aktiviteten på en slik måte at det gir resultater i form av flere publiseringspoeng og mer eksternt finansiert forskning. Fakultet for helsefag må gjennomgå en betydelig utvikling for å nå ønsket mål på disse områdene. Universitetsambisjon innebærer en ressursforskyvning til forskning fra utdanning og administrasjon. Samtidig er det avgjørende at rekrutteringen til og gjennomføringsgraden på utdanningene og spesielt bachelorutdanningene opprettholdes eller økes, da dette er grunnlaget for å 1
finansiere den øvrige virksomheten. Fakultetet har som mål å sikre sammenhengende utdanningsløp gjennom etablering av et ph.d.-program i helsevitenskap, styrking av ph.d.-programmet i atferdsanalyse og utvikling av masteremner innenfor flere fagområder. Samtidig som ambisjonene er betydelige, skal fire av fakultetets syv institutter i de kommende årene drives med knappe ressurser for å nedbetale underskudd fra tidligere Avdeling for helsefag. Dette vil kreve tydelige prioriteringer og betydelig innsats fra alle tilsatte. Prioriterte aktiviteter i planperioden som følge av Strategi 2020 Det er viktig å merke seg at det er gjennom aktivitet på instituttnivå de fleste målene fakultetet har satt seg for 2013-2015 skal nås. En del av de prioriterte aktivitetene som er beskrevet i denne planen har derfor en generell form. Instituttene konkretiserer tiltak i egne handlingsplaner for 2013-2015. Prioriterte aktiviteter x) Aktivitetsområder Budsjetterte kostnader (I kr 1.000) 2013 2014 2015 U 100 100 100 Tiltak for oppfølging av Stortingsmelding om velferdsstatens yrker Tiltak med sikte på å bedre gjennomføringsgraden på fakultetets utdanninger U 0* 0 0 Søke akkreditering og starte opp ph.d.-programmet i helsevitenskap U/FoU 525** 1287** 1597** Samkjøring av emner i eksisterende og kommende mastere U 10 Etablering av forskningsgrupper FoU 1.700 1.700 - Innføring av resultatbasert FoU-tildeling på fakultet FoU Igangsette samarbeid om innovasjon SF Tilsette flere med 1. kompetanse Ressurs x) Aktivitetsområder: U = utdanning, FOU = forskning og utviklingsarbeid, SF = samfunnsrett virksomhet og formidling, Ressurs = menneskelige og økonomisk ressurser *«0» = utgiften dekkes av ordinære ressurser (lønn til tilsatte). **Netto udekket kostnad ved etablering Utdanning Mål og strategier Virksomhetsmål HiOA skal være internasjonalt ledende på profesjonsutdanninger HiOA skal Prioritere framtidig vekst i utdanningskapasiteten innenfor områdene barnehage og skole, helse og sosialtjenester, økonomi, ledelse og teknologi Utdanne etisk bevisste og kritisk reflekterende kandidater med høy fag- og endringskompetanse Utvikle sterk sammenheng mellom utdanning, forsknings- og utviklingsarbeid og arbeidsliv for å styrke utdanningenes kvalitet og relevans og studentenes læringsutbytte Samarbeide internasjonalt om utdanning på alle nivåer og tilby helhetlige utdanningsløp med høy kvalitet og med god gjennomstrømming Satse på etablerte og planlagte ph.d.-utdanninger for å sikre sterke og robuste forskningsmiljøer 2
og bærekraftige utdanninger Utdanne samhandlingsorienterte profesjonsutøvere som bidrar til framtidig velferd og verdiskaping Øke satsingen på fleksible lærings- og vurderingsformer med fokus på styrking av kvalitet og læringsutbytte gjennom bruk av ny teknologi Styrke studentinvolveringen i forskning og utviklingsarbeid Fakultet for helsefag skal Tilby internasjonalt etterspurte utdanninger av høy kvalitet som gir studentene mulighet for gjennomgående utdanningsløp fra bachelor- til ph.d.-nivå Utdanne kandidater med høy profesjons- og samhandlingskompetanse Tilby god og relevant praksis i samarbeid med arbeidslivet Sikre internasjonal profil i studieprogrammene og øke omfanget av internasjonal student- og lærerutveksling Tilrettelegge for et godt og motiverende læringsmiljø for studentene Ha flere kombinerte stillinger sammen med helse-, omsorgs- og velferdstjenestene Særlige utfordringer innen utdanningsvirksomheten i planperioden Internasjonal aktivitet Det er behov for å øke den internasjonale aktiviteten ved fakultetet. Det gjelder både omfanget av student- og lærerutveksling og det som kalles internasjonalisering hjemme, og som dreier seg om å innarbeide internasjonale perspektiver i utdanningene. Rekruttering og gjennomføring Masterstudiene har fortsatt få studenter, og går ikke i økonomisk balanse. I tillegg har vi en utfordring mht. å nå departementets aktivitetskrav på videreutdanningene innen anestesi-, barn-, intensiv-, operasjons- og kreftsykepleie (ABIOK) på studiested Pilestredet. Det må arbeides videre med å rekruttere flere studenter til masterstudiene og de nevnte videreutdanningene. I tillegg må fakultetet arbeide videre med ulike former for samkjøring av masteremner, slik at utdanningene drives mer kostnadseffektivt og slik at studentgruppene blir store nok til å sikre et godt læringsmiljø og valgmuligheter mht. masterkurs. Gjennomføringsprosenten varierer ved fakultets utdanninger, men det er et mål å redusere frafallet, noe som utgjør en betydelig utfordring. Frafall har mange årsaker, hvorav flere som fakultetet i liten grad kan påvirke. Man kan imidlertid sette inn tiltak for å begrense noe av frafallet, bl.a. frafall som skyldes manglende kunnskaper om utdanningen man begynner på, dårlige forutsetninger for å mestre utdanningen, vantrivsel mm. Det må antas at høyere søkertall, og dermed bedre inntakskvalitet, vil kunne bidra til økt gjennomføring. Rekrutteringsarbeidet og arbeidet for økt gjennomføringsgrad må dermed ses i sammenheng. Praksisplasser Kvaliteten på fakultetets utdanninger avhenger av kvaliteten på både teoretiske og praktiske studier. Flere av fakultetenes bachelorstudier har utfordringer knyttet til å skaffe det nødvendige antall praksisplasser. Utfordringene er størst i kommunehelsetjenesten og i privat sektor. Mangel på praksisplasser samt det at man benytter et høyt antall praksissteder gjør det vanskelig å kvalitetssikre praksisstudiene så godt som ønskelig. Strukturelle endringer i helsevesenet bidrar til utfordringene. Samhandlingsreformen bør i prinsippet medføre at potensialet for gode praksisplasser i kommunehelsetjenesten blir større. Det ser imidlertid ut til at man i en overgangsperiode får større 3
problemer med å finne gode praksisplasser i kommunehelsetjenesten, fordi kommunene ved innføring av samhandlingsreformen står dårlig rustet til å påta seg en del av de oppgavene de er tiltenkt. Oppfølging av Stortingsmelding nr. 13 Det må i planperioden settes inn ressurser for å følge opp innholdet i Stortingsmelding nr. 13 om velferdsstatens yrker. Risikovurderinger Praksisplasser Risikoen for at studiene blir mindre relevante pga. mangel på gode praksisplasser vurderes som kritisk. Akseptabel risiko er lav. Utstyr til undervisning Fakultetet har flere utdanninger som krever bruk av kostbart utstyr. Av økonomiske grunner har man over noe tid ikke hatt tilstrekkelig høy investerings- og vedlikeholdstakt på utstyret, noe som gjør at man til dels underviser på utdatert utstyr, dels ikke klarer å holde utstyr i drift. Dette er alvorlig da det går på bekostning av utdanningenes relevans. Risikoen for at studiene blir mindre relevante pga. mangel på oppdatert og operativt utstyr vurderes som kritisk. Akseptabel risiko er moderat eller lav. Gjennomføringsgrad Gjennomføringsgraden ved fakultetets utdanninger varierer betydelig. Både svak rekruttering og stort frafall innebærer en risiko for at utdanningstilbudene svekkes og i verste fall må legges ned. Med få studenter som gjennomfører et studium svekkes økonomien og man må redusere ressursene til ulike læringsaktiviteter. På sikt risikerer man både å miste tildelte studieplasser og å få et svekket omdømme. Risikoen for at studiene har et problematisk stort frafall vurderes som høy. Akseptabel risiko er moderat eller lav. Tiltak for å redusere risiko fremgår i oversikten over prioriterte aktiviteter (under). Et relevant tiltak som imidlertid ikke er nevnt der er arbeidet med å utvikle et system på fakultetsnivå for oversikt over investerings- og vedlikeholdsbehov samt avsetning av midler til dette. Dette er nærmere beskrevet under virksomhetsmål 4 Økonomiske og menneskelige ressurser. Planer for fakultetets utdanningsportefølje 2013-2015 Det er i planen under satt opp flere nye masterutdanninger. Det er viktig å presisere at nye masterstudier ved fakultetet skal fases inn i en modell der flere emner (som et minimum emnene innen metode, vitenskapsteori og etikk) er felles for studenter fra flere masterutdanninger. Det er således snakk om utvikling av ett eller flere fagspesifikke emner. 1. Etablering av ph.d. i helsevitenskap Etablering av et ph.d.-program i helsevitenskap vil stå først på fakultetets liste over prioriterte tiltak fra 2014. 2. Prioriterte tiltak - studieplasser I statsbudsjettet for 2013 har HiOA ikke fått tildelt nye studieplasser. Vi gir likevel en rangering av behov for studieplasser, da det kan komme nye studieplasser til fakultetet gjennom omfordeling av studieplasser og/eller i revidert budsjett. 2013 4
Prioritering av studieplasser utenfor rammen: 1. 25 studieplasser til Master i Helse og empowerment. Masterstudiet er startet opp med kun 5 tildelte studieplasser, resten er finansiert av instituttet (avdelingen) selv. Man har således bare basisfinansiering for en liten andel av studentene, for liten til at programmet kan gå i økonomisk balanse. 2. 14 studieplasser til nytt opptak høsten 2013 ved Ortopediingeniørutdanningen. Det planlegges med opptak til denne utdanningen hvert annet år. 3. 30 deltids studieplasser (bach. 4 år) til desentralisert bachelor i vernepleie på Kongsvinger. Dette er et studium AV har drevet tidligere, og som distriktet etterspør. Innenfor rammen: Bachelor i Facility Management igangsettes med studieplassene fra bachelorutdanningene Husøkonomi og serviceledelse samt Kostøkonomi, ernæring og ledelse. Arbeidsplassbasert bachelor i sykepleie i Sandvika igangsettes med studieplasser fra deltid Pilestredet. 2014- Prioritering av studieplasser utenfor rammen (Utdanninger som er tenkt startet opp, og som det per i dag ikke foreligger studieplasser til): 1. Bachelor paramedics 60 studieplasser 2. Master i ABIOK 85 studieplasser 2. Master i fysioterapi 40 studieplasser 3. Videreutdanning i velferdsteknologi (30 sp) 30 studieplasser 4. Master i ergoterapi 40 studieplasser 5. Bachelor i samfunnsernæring (økt antall studieplasser) 6. Desentralisert bachelor i vernepleie på Kongsvinger 30 deltidsstudieplasser (deltid 4 år) Innenfor rammen: Videreutdanning i CT og stråleterapi integreres i master i Biomedisin Master i jordmorfag (videreutdanning som konverteres til master) Prioriterte aktiviteter og tiltak for å redusere risiko Utdanning 5 Budsjetterte kostnader (I kr 1.000) 2013 2014 2015 Etablere ph.d. i helsevitenskap og styrke ph.d. i atferdsanalyse og vurdere felles emner 525** 1287** 1597** Utvikle og etablere nye og etterspurte masterstudier, samt videreutvikle fellesundervisning for vitenskapsteori og metode i 100 0* 0 fakultetets masterutdanninger Tilrettelegge bedre for internasjonalt samarbeid om utdanning på alle nivå, samt lærer- og studentutveksling 100 100 100 Utvikle engelskspråklige emner ved alle institutter Utvikle praksis- og forskningssamarbeid med arbeidslivet, inklusiv privat sektor Utforme effektive rekrutteringstiltak for å få flere studenter til utdanningene med svak rekruttering, samt bedre inntakskvalitet på alle utdanningene Gjennomføre analyse av studentmassen (kunnskapsoppsummering/ FS/STUD.DATA o.a.) som grunnlag for å utforme tiltak som skal bidra til å øke gjennomføringsprosenten på studier med for mye 0 - -
frafall Prosjekt Fremragende utdanning innen helse- og sosialfag, i samarbeid med Fak. SAM, og UiO, Med.Fak. 200 100 - Etablere flere kombinerte stillinger (delt stilling med en andel i praksisfeltet og en andel ved utdanning) for å bidra til økt kvalitet i utdanningene Tettere samarbeid mellom FoU og utdanninger for å bidra til økt kvalitet i utdanningene. Involvere masterstudenter i forskningsgruppene Oppfølging av Stortingsmelding nr. 13 ulike tiltak 100 100 100 Utvikle masterprogram innen Samhandlingsledelse innen Master i Styring og Ledelse i samarbeid med Fak. SAM (2013/2014) 0 0 - Planlegge og implementere Prosjekt fleksible læringsformer *«0» = utgiften dekkes av ordinære ressurser (lønn til tilsatte). **Netto udekket kostnad ved etablering Forventet drift innenfor ordinær budsjettramme Aktivitet innenfor ordinær driftsramme Mål Mål Mål 2013 2014 2015 Forventet antall uteksaminerte kandidater på BA og MA 3365 3518 3714 Forventet produksjon av egenfinansierte studiepoengenheter (SPE), herav departementets resultatkrav (stryk uaktuelle rader) 4308 4400 4500 ABIOK-utdanningene 115 115 115 Bioingeniørutdanningen 140 145 145 Ergoterapiutdanningen 180 180 180 Fysioterapiutdanningen 485 490 490 Jordmorutdanningen 70 70 70 Radiografutdanningen 108 108 108 Reseptarutdanningen 130 130 130 Sykepleierutdanningen 1620 1630 1640 Tannteknikerutdanningen 40 40 40 Vernepleierutdanningen 452 460 470 Mål i henhold til resultatindikatorer Nasjonale resultatindikatorer Resultat 2012 Gjennomført iht. utdanningsplan mål 95 % Mål 2013 Mål 2014 Mål 2015 93 % 93 % 94 % Andel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere Studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbytte som er definert for studieprogrammene 6 33 % 45 % 60 % 60 % Kvalitativt mål
HiOAs resultatindikatorer Antall egenfinansierte studiepoeng (SP) pr egenfinansiert heltidsekvivalent 53 53 54 54 Andel eksternfinansierte SPE av totalt antall SPE mål 0,2 0,2 0,3 0,4 Andel utvekslingsstudenter (inn- og utreisende) av totalt antall SPE med varighet > 4 uker 5 % 5 % 6 % 7 % Antall uteksaminerte kandidater på BA- og MA-studier 1055* 1224 1351 1460 Avlagte doktorgrader på egen og andre institusjoner 13 15 10 10 *Resultat per 30.06.12 Forskning og utviklingsarbeid Mål og strategier Virksomhetsmål HiOA skal være i front på profesjonsrelevant forskning og utviklingsarbeid HiOA skal Prioritere satsingsområder som bidrar til å bringe fram ny kunnskap om og for profesjonene Satse på produktive og robuste fagmiljøer som viser resultater Prioritere forskningsaktiviteter som fører til økt vitenskapelig publisering i tellende kanaler og økt ekstern finansiering, særlig fra NFR og EU Prioritere internasjonalt forskningssamarbeid som styrker kvaliteten i forskning og utdanning Utvikle en solid forskningsinfrastruktur Fakultet for helsefag skal Styrke FoU med klar relevans for profesjonene Utvikle robuste forskningsgrupper Øke andelen tilsatte med førstekompetanse Øke graden av ekstern finansiering av FoU-prosjekter Ha et høyt publiseringsnivå i internasjonalt anerkjente tidsskrifter Delta aktivt i nasjonale og internasjonale forskningsfora og -nettverk Øke studentdeltagelsen i FoU-prosjekter Sikre effektiv forvaltning av FoU-ressursene gjennom profesjonell forskningsledelse og organisering Særlige utfordringer innen forskning i planperioden Etablering av robuste ph.d.-programmer I arbeidet med å oppfylle HiOAs universitetsstrategi står utvikling av ph.d.-programmer sentralt. Som nevnt under sektormål 1 har fakultetet allerede etablert et ph.d.-program i atferdsanalyse, og den første stipendiaten har levert avhandling til bedømmelse. Det er sendt søknad til NOKUT om godkjenning av ytterligere ett ph.d.-program (Helsevitenskap). Fakultet for helsefag vil prioritere 7
det å utvikle robuste ph.d.-program høyt. Ph.d.-program ved fakultetet vil, etterhvert som flere av fakultetets stipendiater knyttes til dette, være et viktig virkemiddel for å generere mer forskning og for å få bedre resultater på viktige områder som publisering, formidling og økt andel eksterne forskningsmidler. Egne ph.d.-program gjør også fakultetet mer attraktivt med hensyn til internasjonalt samarbeid og utveksling. Større forskningsaktivitet vil styrke fakultetets studier, noe som også er et uttalt mål i universitetsstrategien. Mer effektiv forvaltning av FoU-ressurs Tildelt FoU-tid gir ikke alltid dokumenterbare resultater som svarer til tildelt ressurs. Det er behov for ordninger som bidrar til at ressursene fakultetet bruker til FoU gir større utbytte i form av publiserings- og formidlingspoeng, samt innhenting av eksterne forskningsmidler. Mer sammenhengende tid til FoU, kan være nødvendig for å oppnå en slik økning. Styrking av forskningsmiljøene Ifølge NFRs evaluering har Fakultet for helsefag flere små, fragmenterte og sårbare miljøer. Det er behov for å utvikle flere sterke og robuste forskningsmiljøer. En prosess med å etablere forskningsgrupper med god forskningsledelse er i gang. Bevisst rekrutteringsstrategi mht. forskningskompetanse for å støtte opp under satsingsområdene er et annet viktig virkemiddel. Få søknader om ekstern finansiering Fakultetet er i en positiv utvikling mht. søknader om eksterne midler. Likevel er det å skaffe mer eksterne forskningsmidler en av fakultetets hovedutfordringer innenfor FoU-området. Det er viktig å prioritere søknader til nasjonale finansieringskilder som Forskningsrådet og Helse og rehabilitering for å sikre god ekstern finansiering. For EU-midler, som er ressurskrevende både mht. å utvikle søknader og å drifte prosjekter, er det viktig å identifisere aktuelle miljøer i stedet for å gå bredt ut. Lavt publiseringsnivå Antall publieringspoeng per uf-tilsatt ved Fakultet for helsefag er i positiv utvikling. Fakultetet ligger imidlertid lavest av HiOAs fire fakulteter når det gjelder antall publiseringspoeng per ufstilling. I tillegg er det slik at det er et lite antall uf-tilsatte som står for en stor andel av publikasjonspoengene som produseres ved fakultetet. Risikovurderinger Andel ekstern finansiering Økt andel ekstern finansiering vil være viktig for å kunne øke forskningsaktiviteten ved fakultetet. Konsekvensene hvis fakultetet ikke klarer å øke andelen eksternt finansiert FoU kan bli at fakultetet ikke kan øke omfanget av sin FoU-aktivitet, og dermed ikke bidrar tilstrekkelig til å realisere HiOAs universitetsambisjon. Alternativt at man må gjøre en større omprioritering fra utdanning til FoU. Risikoen for at fakultetet ikke klarer å øke andelen ekstern finansiering av FoU i betydelig grad vurderes som høy. Akseptabel risiko er moderat eller lav. Effektiv utnyttelse av FoU-tid For lite effektiv utnyttelse av tildelt FoU-tid innebærer en risiko for at man ikke når de fastsatte målene for fakultetets FoU-virksomhet, og dermed i siste instans en risiko for at HiOA ikke blir i stand til å søke akkreditering som universitet så raskt som planlagt. I tider med knappe ressurser blir gjerne udekkede undervisningsbehov prioritert. Mange får ikke tatt ut FoU-tiden samlet, slik at de må drive FoU-arbeid parallelt med mye annet, noe som er krevende. For å få maksimalt utbytte av ressursene vi bruker til FoU er det behov for å sikre de uf-tilsatte arbeidsforhold som gjør det mulig for dem å oppnå resultater i form av ekstern finansiering, publisering o.a. Dette krever god organisering og ledelse. 8
Risikoen for at ressursene fakultetet avsetter til FoU ikke utnyttes godt nok, og dermed ikke gir de ønskede resultater vurderes som høy. Akseptabel risiko er lav. Tiltak for å redusere risiko fremgår av oversikten over prioriterte aktiviteter. Prioriterte aktiviteter som følge av Strategi 2020 innenfor rammen i planperioden og tiltak for å redusere risiko Prioriterte aktiviteter, og tiltak for å redusere risiko Forskning og utviklingsarbeid Budsjetterte kostnader (I kr 1.000) 2013 2014 2015 1.200 1.200 0* Etablering av forskningsgrupper 15 % stillingsressurs til forskningsgruppeleder Oppstartshjelp til forskningsgruppene i form av opp til kr 500 500 50.000 i driftsmidler. 0 Bygge opp forskningsmiljøer med potensiale til å bli nye forskningsgrupper Innføring av resultatbasert FoU-tildeling Etablere flere kombinerte stillinger Fullfinansiering av stipendier 800 800 800 Lage møteplass for forskere fra NOVA og Fak. HF (2013) *«0» = utgiften dekkes av ordinære ressurser (lønn til tilsatte). Mål i henhold til resultatindikatorer Nasjonale resultatindikatorer Resultatoppnåelse på forskning i henhold til institusjonens egenart Samspill mellom utdanning og forskning Resultat 2012 Mål Mål 2013 2014 Kvalitativt mål Kvalitativt mål Mål 2015 HiOAs resultatindikatorer Antall publikasjonspoeng pr uf-årsverk 0,3 0,35 0,4 0,45 NFR-tildeling pr uf-årsverk 26000 12000 20000 35000 EU-tildeling pr uf-årsverk (2253,99 i 2011) 0 0 14700 Gjennomstrømming/stipendiatenes bruttotid brukt på fullføring av 5,9 ph.d. (intervaller: <4 år, >4 og <6 år, >6 år) 5,5 5 5 Enhetens egenutviklede resultatindikatorer Antall publikasjoner (ny) 119 136 153 Antall publikasjonspoeng (ny) 220 276 332 9
Samfunnsrettet virksomhet og formidling Mål og strategier Virksomhetsmål HiOA skal utfordre og utvikle profesjonene i samspill med samfunns- og næringsliv, og være en aktiv pådriver og aktør i samfunnsdebatten HiOA skal Utvikle seg som ettertraktet samarbeidspartner og kunnskapsleverandør for samfunns- og næringsliv Utfordre og sette agenda i samfunnsdebatten gjennom ulike arenaer for diskusjon og allmennrettet forskningsformidling Styrke posisjonen som sentral premissleverandør inn mot besluttende myndigheter Ta initiativ til og prioritere deltakelse i strategisk viktige regionale, nasjonale og internasjonale råd og utvalg Vektlegge samfunnsbidraget og relevans i all profilering Øke bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet som støtter opp under satsningsområdene Styrke etter- og videreutdanningstilbudet bl.a. ved utvikling av arbeidsplass- og samlingsbaserte studier Prioritere og forankre innovasjon og entreprenørskap i utdanning og forskning Fakultet for helsefag skal Øke bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet som bidrar til utvikling av profesjonene Styrke innovasjonsarbeidet med relevans for helse-, omsorgs- og velferdstjenestene, spesielt innenfor områdene tjenesteinnovasjon og utvikling av helseteknologi Bidra til økt kvalitet i helse-, omsorgs- og velferdstjenestene Bidra til økt kunnskap om helserelaterte spørsmål i befolkningen gjennom formidling av FoUresultater Særlige utfordringer innen samfunnsrettet virksomhet og formidling i planperioden Øke oppdragsaktiviteten Oppdrag er et lite utviklet område i instituttene tilhørende Fakultet for helsefag. Dette til tross for at instituttene innehar mye kompetanse innenfor områder hvor kunnskap er etterspurt. Organisering av arbeidet og ressurser til å drive det er imidlertid en utfordring. En utfordring er det også å finne samarbeidspartnere som har økonomiske muligheter til å kjøpe oppdrag fra fakultetet. Spesialist- og kommunehelsetjenesten, som er de mest nærliggende oppdragsgivere for fakultetet, har begrenset med midler til kjøp av eksterne kompetansehevingstiltak eller tjenester av annen art. Erfaring og organisering Fakultetet mangler en infrastruktur for tilrettelegging av oppdragsaktivitet. Det viser seg krevende å få i gang oppdragsvirksomhet ved siden av allerede etablert aktivitet. Få i gang innovasjonsaktivitet Fakultetet har begrenset aktivitet på innovasjonsområdet, og det er behov for å komme mer i gang med dette. 10
Risikovurderinger Infrastruktur Fakultetet mangler organisatoriske strukturer og ressurser til å iverksette utvikling og igangsetting av oppdrag. Enten må det utvikles et bedre apparat på institusjons- eller fakultetsnivå for å følge opp ideer om eller henvendelser fra samarbeidspartnere om oppdrag, eller så vil volumet på fakultetets oppdragsvirksomhet forbli begrenset. Risikoen for at fakultetet ikke utvikler en bedre infrastruktur rundt oppdragsvirksomheten vurderes som moderat. Akseptabel risiko er moderat. Profilering av fakultetet Fakultetet er for lite profilert i offentligheten sett i forhold til kompetansen vi innehar. Hvis vi ikke gjør oss mer tydelige kan vi forbli underytere mht. å bidra til økt kunnskapsnivå i befolkningen og mht. å gjøre oss attraktive som formidlere/kursholdere o.l. Risikoen for at fakultetet blir for lite profilert vurderes som moderat. Akseptabel risiko er moderat. Tiltak for å redusere risiko fremgår av oversikten over prioriterte aktiviteter. Prioriterte aktiviteter for som følge av Strategi 2020 innenfor rammen i planperioden og tiltak for å redusere risiko Prioriterte aktiviteter, og tiltak for å redusere risiko Samfunnsrettet virksomhet og formidling Identifisere og igangsette mulige innovasjonsprosjekter med relevans for helse-, omsorgs- og velferdstjenestene, spesielt innenfor områdene tjenesteinnovasjon og utvikling av helseteknologi, i samarbeid med Innovasjon Kjeller og Ahus Kartlegge, utvikle og implementere samarbeid med UNIK, Campus Kjeller om innovasjon innen helseområdet Utvikle videreutdanning i assisterende teknologi i samarbeid med NAV Utvikle videreutdanning i helsefremmende og forebyggende arbeid i samarbeid med Norsk fysioterapiforbund Uttale oss i viktige høringssaker som ligger innenfor våre kompetanseområder Initiere dialog med helse- og utdanningsmyndigheter på ulike nivå, bl.a. for å være orientert om utlysning av midler Budsjetterte kostnader (I kr 1.000) 2013 2014 2015 0* 0 0 Søke sentrale posisjoner i relevante samarbeidsfora Alliere oss med andre helsefakultet/helsefagutdanninger i saker der vi har felles interesser Organisere FoU-aktiviteten i forskningsgrupper (tiltak ift. økt formidling) Ført opp under FoU-området (2 mill. i 2013 og 2014) Avsette administrativ ressurs til å fange opp oppdragsmuligheter på doffin (Database for offentlige innkjøp) *«0» = utgiften dekkes av ordinære ressurser (lønn til tilsatte). 11
Mål i henhold til resultatindikatorer Nasjonale resultatindikatorer Andel inntekter fra oppdrags- og bidragsfinansiert aktivitet (BOA) utenom NFR og EU HiOAs resultatindikatorer Resultat 2012 Mål 2013 3,7 Mål 2014 Mål 2015 3,7 3,7 Formidlingspoeng 2000 2500 3000 Menneskelige og økonomiske ressurser Mål og strategier Virksomhetsmål HiOA skal være et lærende og nyskapende arbeidssted som organiserer og utvikler virksomheten og ressursene målrettet og effektivt. HiOA og Fakultet for helsefag skal Skape et inkluderende og inspirerende arbeidsmiljø som stimulerer til samhandling, læring og utvikling Kanalisere ressurser til målrettede tiltak for å styrke kjerneaktiviteten innenfor utdanning og forskning og videreutvikle en profesjonell administrasjon Gjennom målrettet arbeid sikre høy produktivitet og effektivitet for å sikre et godt og forutsigbart inntektsgrunnlag, strategisk handlingsrom og balanse mellom inntekter, aktiviteter og kostnader Praktisere en rekrutterings- og kompetansepolitikk som posisjonerer HiOA som et internasjonalt anerkjent og attraktivt arbeidssted Sikre effektive beslutningsprosesser gjennom målrettet satsing på lederutvikling Utvikle effektive og brukerorienterte administrative tjenester og systemer Utvikle campusene/studiestedene i takt med videreutvikling av studieporteføljen og innføring av mer fleksible arbeids-, lærings- og vurderingsformer Særlige utfordringer innen området menneskelige og økonomiske ressurser i planperioden Øke andelen tilsatte med førstekompetanse Andelen uf-tilsatte som har førstekompetanse ved Fakultet for helsefag er klart stigende. Per i dag har 35,5 % av fakultetets uf-tilsatte førstekompetanse (andelen med førstekompetanse har økt med ca. 3 prosentpoeng per år de siste tre årene). Fakultetet er likevel fortsatt et stykke unna de andre fakultetene på dette området, og HiOA har ambisiøse mål for sammensetningen av fagpersonalet. Det er derfor behov for å fortsette å arbeide for å øke andelen tilsatte med førstekompetanse, og primært førsteamanuenser. Det er også behov for å øke andelen tilsatte med professorkompetanse. Bedre økonomistyringen Det er behov for å arbeide videre for å sikre god styring av instituttenes (og dermed fakultetets) økonomi. 12
Avsetning og investering i utstyr Fakultetet har flere utdanninger som krever kostbart utstyr. Det er av stor betydning for disse utdanningenes relevans at de har riktig og operativt utstyr. Flere av instituttenes budsjetter er per i dag bundet opp i fast lønn i en grad som har gjort investering og vedlikehold av utstyr vanskelig. Man ser et behov for et fakultært system som gir en oversikt over investerings- og vedlikeholdsbehovet, en plan for vedlikehold og investeringer og et system for avsetning av midler til gjennomføring av planen. Videreutvikle administrative tjenester og systemer Det er en utfordring for fakultetet å realisere potensialet for en administrasjon som er organisert godt opp mot den faglige aktiviteten, og som sikrer gode rammer for studenter og fagmiljøer. Fakultetets administrasjon er satt sammen av tilsatte fra tre tidligere administrasjoner. Disse har hatt noe ulike kulturer og rutiner, og det krever en prosess som går over noe tid å utvikle en mer samkjørt administrasjon. Risikovurderinger Økt andel tilsatte med førstekompetanse Målene når det gjelder vitenskapelig publisering og ekstern finansiering av FoU vil ikke kunne nås hvis fakultetet ikke klarer å få opp andelen tilsatte med førstekompetanse betydelig. Her er det en ekstra risiko knyttet til at fakultetet har fire relativt små institutter med meget svak økonomi. For dem vil det kunne bli merkbart at flere tilsatte med førstekompetanse betyr høyere lønn og et redusert totalt stillingstall. Risikoen for at fakultetet ikke klarer å øke andelen tilsatte med førstestillingskompetanse iht. målsetting vurderes som moderat. Akseptabel risiko er lav. God økonomistyring For at fakultetet skal nå sine mål innen FoU og utdanning er det viktig at man har en økonomistyring som gir en noenlunde stabil økonomi. Store underskudd gir lite handlingsrom for strategisk og langsiktig arbeid og hemmer aktiviteten. Det gjenstår fortsatt utfordringer når det gjelder økonomistyring på enkelte av fakultetets institutter. Risikoen for at økonomistyringen ikke er tilstrekkelig god på alle institutt vurderes som moderat. Akseptabel risiko er lav. Tiltak for å redusere risiko fremgår av oversikten over prioriterte aktiviteter. Prioriterte aktiviteter for som følge av Strategi 2020 innenfor rammen i planperioden og tiltak for å redusere risiko Prioriterte aktiviteter, og tiltak for å redusere risiko Menneskelige og økonomiske ressurser 13 Budsjetterte kostnader (I kr 1.000) 2013 2014 2015 Sikre at stillinger normalt lyses ut med ønske om søkere med førstekompetanse, og primært førsteamanuenser 0* 0 0 Utvikle kompetanse- og rekrutteringsplaner, samt stillingsplaner Utvikle effektive og gode tilsettingsrutiner Tilrettelegge for kombinerte stillinger (50/50 stillinger)
Videreutvikle økonomistyringsarbeidet Videreutvikle organiseringen av seksjon for studier og internasjonalisering Utvikle plan for innkjøp og vedlikehold av undervisnings- og forskningsutstyr Utvikle rutiner for gjennomgang av at alt utstyr fungerer Etablere økonomisk handlingsrom for utstyrsinvesteringer og et system for avsetning Vurdere mer robuste enheter (institutter) Tiltak vedrørende informasjonssikkerhet, som en oppfølging av risikoområder ved fakultetet påpekt i veritasrapport, samt satsing 10 på informasjonssikkerhet ved HiOA. Arbeide for gode økonomiske rutiner for bruk av fagpersonell på tvers av institutter og fakultet Avklare ansvar mellom fag og administrasjon når det gjelder tjenester og systemer, samt avstemme forventninger til kvalitet på administrasjonens tjenester. *«0» = utgiften dekkes av ordinære ressurser (lønn til tilsatte). **Dette kom som et ønske i seksjonsledermøtet må se om det er rom for det. Mål i henhold til resultatindikatorer Nasjonale resultatindikatorer Resultat 2012 Mål 2013 Mål 2014 Andel kvinner i dosent- og professorstillinger (årsverk) 44 44 44 44 Robuste fagmiljøer Kvalitativt mål HiOAs resultatindikatorer Andel førstestillingsårsverk av totalt antall uf-årsverk* 35,5 35 38 41 Antall egenfinansierte SPE pr uf-årsverk 14 15 16 Medarbeidertilfredshet (måles annenhvert år) Kvalitativt mål Brukertilfredshet med administrative tjenester (måles annenhvert år) Kvalitativt mål Prosentvis avvik mellom budsjett og regnskap 3 2 2 *Beregningsmåten er endret fra tidligere planer: Stipendiater er ikke lenger med i «antall uf-årsverk». Mål 2015 14
STUDENTMÅLTALL REVIDERT 19.11.2012 Grunnlaget for budsjettfordeling I oversikten brukes heltidsekvivalenter/-studenter Effekt av endret opptak 2011 Effekt av endret opptak 2012 Avd. HF Måltall Måltall Endring Måltall Endring RNB Rev.måltall Endring Måltall Endring høst høst høst 2010 2011 10/11 2012 2012 høst 2012 11/12 høst 2013 12/13 Bioingeniør 1. år 62 67 5 67 67 0 67 0 Bioingeniør 2. år 52 52 0 57 57 5 57 0 Bioingeniør 3. år 46 46 0 46 46 0 51 5 Sum Bioingeniør 160 165 5 170 0 170 5 175 5 Ergoterapi 1. år 75 75 0 75 75 0 75 0 Ergoterapi 2. år 69 69 0 69 69 0 69 0 Ergoterapi 3. år 58 63 5 63 63 0 63 0 Sum Ergoterapiutdanning 202 207 5 207 0 207 0 207 0 Fysioterapi 1. år 110 120 10 120 120 0 120 0 Fysioterapi 2. år 100 100 0 110 110 10 110 0 Fysioterapi 3. år 80 90 10 90 90 0 100 10 Sum Fysioterapiutdanning 290 310 20 320 0 320 10 330 10 Mensendieck 1. år 51 55 4 55 55 0 55 0 Mensendieck 2. år 49 49 0 53 53 4 53 0 Mensendieck 3. år 40 45 5 45 45 0 49 4 Sum Mensendieckutd. 140 149 9 153 0 153 4 157 4 15
Ortopediing. 1. år 0 12 12 0 0-12 14 14 Ortopediing. 2. år 12 12 12 0-12 Ortopediing. 3. år 12 0-12 12 12 Sum ortopediing.utd. 12 12 0 12 0 12 0 26 14 Radiograf 1. år 50 50 0 50 50 0 50 0 Radiograf 2. år 40 40 0 40 40 0 40 0 Radiograf 3. år 35 35 0 35 35 0 35 0 Sum radiografutdanning 125 125 0 125 0 125 0 125 0 Reseptar 1. år 60 60 0 60 5 65 5 65 0 Reseptar 2. år 50 50 0 50 50 0 55 5 Reseptar 3. år 41 41 0 41 41 0 41 0 Sum Reseptarutdanning 151 151 0 151 5 156 5 161 5 Tanntekniker 1. år 0 24 24 24 24 0 0-24 Tanntekniker 2. år 24 0-24 22 22 22 24 2 Tanntekniker 3. år 22 22-22 22 22 Sum Tannteknikerutdann. 46 46 0 46 0 46 0 46 0 Sum grunnutdanninger 1126 1165 39 1184 5 1189 24 1227 38 Andre enheter 5-60 studiepoeng 62 62 0 62 62 0 62 0 Psykomotorisk fysioterapi 60 stp 24 24 0 24 24 0 24 0 Master rehabilitering, deltid 1. år 10 10 0 10 10 0 10 0 Master rehabilitering, deltid 2. år 10 10 0 10 10 0 10 0 Master rehabilitering 3. år 20 20 0 20 20 0 20 0 Sum master rehabilitering 40 40 0 40 0 40 0 40 0 Master biomedisin 1. år 20 20 0 20 20 0 20 0 16
Master biomedisin 2. år 20 20 0 20 20 0 20 0 Sum master biomedisin 40 40 0 40 0 40 0 40 0 Sum Avd. HF 1292 1331 39 1350 5 1355 24 1393 38 Institutt for sykepleie Måltall Måltall Endring Måltall Endring RNB Rev.måltall Endring Måltall Endring høst høst høst 2010 2011 10/11 2012 2012 høst 2012 11/12 høst 2013 12/13 Sykepleier 1. år 447 475 28 475 475 0 475 0 Sykepleier 2. år 400 400 0 425 425 25 425 0 Sykepleier 3. år 350 370 20 370 370 0 390 20 Sum sykepleierutd. heltid 1197 1245 48 1270 0 1270 25 1290 20 Sykepleier, deltid 1. år 60 60 0 60 60 0 60 0 Sykepleier, deltid 2. år 55 55 0 55 55 0 55 0 Sykepleier, deltid 3. år 32 50 18 50 50 0 50 0 Sykepleier, deltid 4. år 30 30 0 45 45 15 45 0 Sum sykepleierutd. deltid 177 195 18 210 0 210 15 210 0 Sum grunnutdanninger 1374 1440 66 1480 0 1480 40 1500 20 Videreutd. psykisk helsearbeid 80 80 0 80 80 0 80 0 ABIOK-utd., intensiv ABIOK-utd., anestesi ABIOK-utd., operasjon ABIOK-utd., barn 90 stp 45 45 0 45 45 0 45 0 90 stp 20 20 0 20 20 0 20 0 90 stp 15 15 0 15 15 0 15 0 90 stp 10 10 0 10 10 0 10 0 ABIOK-utd., kreft 60 30 30 0 30 30 0 30 0 17
stp Sum ABIOK 120 120 0 120 0 120 0 120 0 Master psykisk helsearbeid, deltid 1. år 20 20 0 20 20 0 20 0 Master psykisk helsearbeid, deltid 2. år 18 18 0 18 18 0 18 0 Master psykisk helsearbeid, deltid 3. år 16 16 0 16 16 0 16 0 Sum master psykisk helsearbeid 54 54 0 54 0 54 0 54 0 Master klinisk sykepl.vit. heltid 1. år 20 20 0 20 20 0 20 0 Master klinisk sykepl.vit. heltid 2. år 18 18 0 18 18 0 18 0 Master klinisk sykepl.vit.deltid 1. år 0 0 Master klinisk sykepl.vit.deltid 2. år 0 0 Master klinisk sykepl.vit.deltid 3. år 14 0-14 0 0 Master klinisk sykepl.vit.deltid 1. år 20 20 0 20 20 0 20 0 Master klinisk sykepl.vit.deltid 2. år 18 18 0 18 18 0 18 0 Master klinisk sykepl.vit.deltid 3. år 14 14 14 14 0 14 0 Master klinisk sykepl.vit.deltid 4. år 0 13 13 13 13 0 Sum master klinisk sykepleie 90 90 0 103 0 103 13 103 0 Sum Inst. SP 1718 1784 66 1837 0 1837 53 1857 20 Måltall Måltall Endring Måltall Endring RNB Rev.måltall Endring Måltall Endring Institutt for helse, ernæring og ledelse høst 2010 høst 2011 10/11 høst 2012 2012 høst 2012 11/12 høst 2013 12/13 Bachelor i sykepleie 1. år 120 125 5 125 7 132 7 132 0 Bachelor i sykepleie 2. år 110 110 0 115 115 5 120 5 Bachelor i sykepleie 3. år 100 100 0 100 100 0 105 5 Sum bachelor i sykepleie 330 335 5 340 7 347 12 357 10 Bachelor i husøkonomi og serviceledelse 1. år 40 40 0 40 4-40 18
Bachelor i husøkonomi og serviceledelse 2. år 36 36 0 36 36 0 36 0 Bachelor i husøkonomi og serviceledelse 3. år 32 32 0 32 32 0 32 0 Sum bachelor i husøkonomi og serviceledelse 108 108 0 108 0 108 0 68-40 Bachelor i kostøkonomi, ernæring og ledelse 1. år 15 15 0 15 15 0 0-15 Bachelor i kostøkonomi, ernæring og ledelse 2. år 14 14 0 14 14 0 14 0 Bachelor i kostøkonomi, ernæring og ledelse 3. år 13 13 0 13 13 0 13 0 Sum bachelor i kostøkonomi, ernæring og ledelse 42 42 0 42 0 42 0 27-15 Bachelor facility management 1. år 55 55 Bachelor facility management 2. år 0 Bachelor facility management 3. år 0 Sum bachelor facility management 55 55 Bachelor i samfunnsernæring 1. år 30 30 0 30 30 0 30 0 Bachelor i samfunnsernæring 2. år 27 27 0 27 27 0 27 0 Bachelor i samfunnsernæring 3. år 25 25 0 25 25 0 25 0 Sum bachelor i samfunnsernæring 82 82 0 82 0 82 0 82 0 Sum grunnutdanninger 562 567 5 572 7 579 12 589 10 Jordmorutd 1. år 40 40 0 40 40 0 40 0 Jordmorutd 2. år 35 35 0 35 35 0 35 0 Sum jordmorutd 75 75 0 75 0 75 0 75 0 Operasjonssykepleie 90 stp 15 15 0 15 15 0 15 0 Helsesøsterutd 60 stp 60 60 0 60 60 0 60 0 Psykisk helsearbeid, deltid 60 10 15 5 15 15 0 15 0 19
stp Masteremner i samhandlingsledelse 10 10 10 10 0 Master i samfunnsernæring 1. år 20 20 0 20 5 25 5 25 0 Master i samfunnsernæring 2. år 20 20 0 20 20 0 25 5 Sum master i samfunnsernæring 40 40 0 40 5 45 5 50 5 Master i helse og empowerment 1. år 5 5 5 5 0 20 15 Master i helse og empowerment 2. år 0 5 5 5 15 10 Sum master i helse og empowerment 0 5 5 10 0 10 5 35 25 Sum Inst. HEL 762 777 15 787 22 809 32 849 40 Institutt for atferdsvitenskap Måltall Måltall Endring Måltall Endring RNB Rev.måltall Endring Måltall Endring høst høst høst 2010 2011 10/11 2012 2012 høst 2012 11/12 høst 2013 12/13 Vernepleierutdanning 1. år 77 87 10 87 13 100 13 100 0 Vernepleierutdanning 2. år 70 70 0 80 80 10 90 10 Vernepleierutdanning 3. år 60 60 0 60 60 0 70 10 Sum vernepleie, heltid 207 217 10 227 13 240 23 260 20 Vernepleierutd, deltid Kjeller 1. år 40 40 0 40 40 0 40 0 Vernepleierutd, deltid Kjeller 2. år 35 35 0 35 35 0 35 0 Vernepleierutd, deltid Kjeller 3. år 33 33 0 33 33 0 33 0 Vernepleierutd, deltid Kjeller 4. år 32 32 0 32 32 0 32 0 Sum vernepleie, deltid Kjeller 140 140 0 140 0 140 0 140 0 Vernepleierutd, deltid Bærum 1. år 45 50 5 50 50 0 50 0 Vernepleierutd, deltid Bærum 2. år 40 40 0 45 45 5 45 0 20
Vernepleierutd, deltid Bærum 3. år 38 38 0 38 38 0 43 5 Vernepleierutd, deltid Bærum 4. år 37 37 0 37 37 0 37 0 Sum vernepleie, deltid Bærum 160 165 5 170 0 170 5 175 5 Sum bachelor vernepleie 507 522 15 537 13 550 28 575 25 Bachelor i Læringspsykologi 1. år 35 35 0 35 35 0 35 0 Bachelor i Læringspsykologi 2. år 30 30 0 30 30 0 30 0 Bachelor i Læringspsykologi 3. år 25 25 0 25 25 0 25 0 Sum Bachelor i Læringspsykologi 90 90 0 90 0 90 0 90 0 Sum grunnutdanninger 597 612 15 627 13 640 28 665 25 Master læring i kompl. systemer 1. år 40 40 0 40 40 0 40 0 Master læring i kompl. systemer 2. år 30 30 0 30 30 0 30 0 Sum Master læring i kompl.systemer 70 70 0 70 0 70 0 70 0 Personalledelse for helse- og sosialsektoren 30 stp 15 15 0 15 15 0 15 0 Sum Inst. AV 682 697 15 712 13 725 28 750 25 Sum Fak HF 4454 4589 135 4686 40 4726 137 4849 123 21