Fakultet for helsefag - rapport 2013

Transkript

1 Fakultet for helsefag - rapport 2013 Innledning Fakultet for helsefag (HF) har i 2013 igangsatt ph.d.-studium i helsevitenskap, og har dermed to ph.d.-programmer. Det er gjort et omfattende arbeid med utvikling av nye studier ved fakultetet, og man har kommet flere skritt nærmere målet om å tilby sammenhengende løp for fakultetets studenter, fra bachelor til master til ph.d.-studier. Studiepoengs- og kandidatproduksjonen befinner seg på et brukbart nivå, selv om man har sett en liten nedgang i antall studiepoeng per student. Innenfor utdanningsområdet ser man at fakultetet har utfordringer når det gjelder å få opp antall kandidater fra masterstudiene og antall utvekslingsstudenter, Fakultetet har ikke klart å nå målsetningene på resultatindikatorene publikasjonspoeng per uf-tilsatt og andel tilsatte med førstekompetanse. Vi har en nedgang fra 2012 på begge indikatorene. Dette er sentrale mål i forbindelse med HiOAs universitetsambisjon, og det er satt inn mange tiltak for å oppnå bedre resultater på disse områdene. Mange av tiltakene som er satt i verk må imidlertid være virksomme over lengre tid før vi kan forvente at de gir resultater. I det følgende beskrives mer spesifikt resultatene som er oppnådd i løpet av 2013 innenfor de fire sektormålene, 1. Utdanning, 2. FoU, 3. Samfunnsrettet virksomhet og formidling og 4. Menneskelige og økonomiske ressurser. Utdanning (S1) Utvikling av studieporteføljen En viktig satsing for fakultetet de siste årene har vært å kunne tilby flere gjennomgående utdanningsløp innen fakultets fagområder, fra bachelor- til master- og ph.d.-program. Det har også vært viktig å følge opp føringer fra St.Meld. 13 og Samhandlingsreformen. Her inngår blant annet føringer om å unngå at de store helsefaglige videreutdanningene blir blindveier i utdanningssystemet, å tilby tverrfaglige praksisplasser og utvikle studietilbud i dialog med arbeidslivet. Flere av masterstudiene ved fakultetet har liten rekruttering og gjennomføres med små kull. For å imøtekomme utfordringene dette gir i forhold til økonomi, studiekvalitet og læringsmiljø har et viktig satsingsområde vært å styrke felles undervisning i vitenskapsteori og metode og tilby valgemner på tvers av studieløp. Fakultetet har i 2013 fått stor uttelling for arbeid pågått over flere år knyttet til disse satsingene: Etablering av ph.d.-program i helsevitenskap Ph.d-studiet i helsevitenskap ble akkreditert av NOKUT i juni De første kandidatene ble tatt opp på programmet høsten Med opprettelsen av et fakultetsovergripende ph.d.-program i helsevitenskap imøtekommer fakultetet kravet om mulighet for gjennomgående utdanningsløp for de aller fleste av sine gradsstudenter. Ph.d.-programmet gir også høgskolen anledning til selv å etablere underliggende masterprogrammer uten å måtte søke NOKUTs akkreditering. Det gjør at vi raskere kan tilpasse studiene til etterspørsel og behovene i arbeidsmarkedet. Etablering av bachelorprogram i prehospitalt arbeid paramedic Behovet for styrket kompetanse innen prehospitale tjenester berøres spesifikt i St.Meld. 13. Bachelorstudiet i prehospitalt arbeid paramedic er utviklet i tett samarbeid med Oslo 1

2 Universitetssykehus. Høgskolestyret vedtok etablering av studiet i mars Første kull starter høsten 2014 med 40 studieplasser. Etablering av masterprogram i fysioterapi Masterstudiet i fysioterapi ble akkreditert av NOKUT i januar 2013, med to fordypninger innen henholdsvis fysioterapi for barn og fysioterapi for eldre personer. Studiet har i etterkant blitt noe endret med bakgrunn i to forhold: Det ene er et påkrevet tiltak om samkjøring med masterstudiet i rehabilitering og habilitering gjennom lik oppbygging av emner. Fra 2015 vil denne samkjøringen også inkludere masterstudiet i ergoterapi. I tillegg vil studiet tilby tre fordypninger i stedet for to, hvor den tredje fordypningen er muskel-/skjelettlidelser. Første kull starter høsten 2014 med 30 studieplasser. Etablering av masterprogram i hhv anestesi-, barne- og intensivsykepleie Masterstudiene i hhv anestesi-, barne- og intensivsykepleie ble etablert av høgskolestyret i oktober Høgskolen søkte ikke NOKUTs akkreditering av studiet da fakultetet har en fakultetsovergripende ph.d. i helsevitenskap. Videreutdanningene og de nye masterstudiene tilbys parallelt med felles undervisning på flere emner, og er et eksempel på oppfølging av St.Meld. 13 og føringene om å unngå blindveier i utdanningssystemet. Første ordinære masterkull starter høsten Personer med videreutdanning i anestesi-, barne- eller intensivsykepleie (90 studiepoeng) etter rammeplan av vil imidlertid få fritak for 65 studiepoeng i mastergradsstudiet. Fakultetet tilbyr et eget studieopplegg for denne gruppen med oppstart januar Utvikling av masterprogram i ergoterapi Det har lenge vært et mål for Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørfag (EO) og fagfeltet forøvrig å etablere et masterprogram i ergoterapi. Det er i dag ikke noe program i Norge som gir ergoterapeuter muligheter for et 3 +2 årig særfaglig studieløp selv om dette har vært utviklingen internasjonalt. Programmet får samme emneoppbygning som masterprogrammet i fysioterapi og masterprogrammet i rehabilitering og habilitering. Programplan for studiet ble utarbeidet i 2013 og anbefalt av fakultetets studieutvalg i februar Planen vil bli oversendt Seksjon for analyse og kvalitetsutvikling (SAK) for videre behandling. Høgskolen søker ikke NOKUTs akkreditering av studiet da fakultetet har en fakultetsovergripende ph.d. i helsevitenskap. Planlagt studiestart er august 2015 med 25 studieplasser. Utvikling av masterprogram i jordmorfag Institutt for helse, ernæring og ledelse (HEL) har over lengre tid arbeidet med å etablere et masterprogram i jordmorfag. Programplan for studiet ble anbefalt av fakultetets studieutvalg i september Fakultetsstyret anbefalte etablering av studiet i oktober Saken ble i desember 2013 oversendt SAK for videre behandling. Høgskolen søker ikke NOKUTs akkreditering av studiet da fakultetet har en fakultetsovergripende ph.d. i helsevitenskap. Planlagt studiestart er januar 2015 med 40 studieplasser. Studiet vil erstatte nåværende videreutdanning i jordmorfag, 120 sp med tilsvarende antall studieplasser, og er ytterligere et eksempel på oppfølging av St.Meld. 13 og føringene om å unngå blindveier for de store helsefaglige videreutdanningene. Utvikling av masterprogram i helsesøsterfag HEL har langsiktige planer om å utvikle et masterprogram i helsesøsterfag, med mulighet for fortsatt å avlegge kun ettårig helsesøsterutdanning dersom man ønsker det. Også dette vil være en oppfølging av føringer fra St.Meld. 13. Arbeidet med å utvikle programplan er ikke iverksatt. Instituttet påbegynte imidlertid i 2013 prosessen med å sikre bemanning i tråd med krav for nivå 2 (masternivå), jf. NOKUTs tilsynsforskrift. Instituttet ser for seg opptak av første kull i Utvikling av masterprogram i samhandlingsledelse, i samarbeid med fakultet for samfunnsfag (SAM) 2

3 En arbeidsgruppe bestående av medlemmer fra SAM og HF har i 2013 arbeidet med å utvikle et masterprogram i samhandlingsledelse. Arbeidet er ikke ferdigstilt. Studietilbudet utvikles i tråd med føringer fra St.Meld. 13 og Samhandlingsreformen. Programmet vil organisatorisk bli tilknyttet SAM. Siden høgskolen ikke har ph.d.-program innen området planlegges det å søke NOKUT om akkreditering innen søknadsfristen 1. september Betalstudiet «Faglig ledelse for sykepleiere» som tilbys ved HEL, avvikles fom. høsten Minst 1 modul fra dette studiet er planlagt inn i masterprogrammet i samhandlingsledelse. Utvikling av videreutdanning i velferdsteknologi, 30 sp Programplanen for videreutdanning i velferdsteknologi, 30 sp deltid, ble godkjent av fakultetets studieutvalg i juni Læringsutbyttene er lagt på masternivå. Programplanen ble utviklet som et samarbeidsprosjekt mellom fire av HiOAs institutter og NAV Hjelpemidler og tilrettelegging. EO har vært ansvarlig for prosjektledelsen. Prosessen knyttet til etablering av studiet og endelig avklaring av samarbeidspartnere er ikke ferdigstilt. Fakultetet vil arbeidet videre med dette i Utvikling av videreutdanning i forebygging og behandling av diabetesfoten, 10 sp Høsten 2013 påbegynte arbeidet med utarbeidelse av emneplan for en mindre videreutdanning i forebygging og behandling av diabetesfoten. Arbeidet er gjort i samarbeid med Fotterapiforbundet. Studiet vil være oppdragsfinansiert. Det er ikke endelig avklart hvilket institutt studiet skal knyttes til. Undervisningen blir samlingsbasert og vil gå på deltid over ett semester. Programplanen behandles våren 2014 og studiet planlegges tilbudt første gang høsten Etablering av videreutdanning i tekstilforvaltning og vaskeriøkonomi, 15 sp HEL fikk i 2013 etablert en mindre videreutdanning i tekstilforvaltning og vaskeriøkonomi. Studiet er oppdragsfinansiert, og dekker etterspurt tematikk som før inngikk i bachelorstudiet i husøkonomi og serviceledelse. Undervisningen er samlingsbasert og vil gå på deltid over ett semester. Studiet planlegges tilbudt første gang høsten Bachelorstudium i sykepleie ved studiested Sandvika Som oppfølging av avtale mellom HiOA og Bærum kommune har Institutt for sykepleie (SP) i 2013 utarbeidet et tilbud om 30 heltidsplasser for bachelorutdanning i sykepleie ved studiested Sandvika. Første kull vil påbegynne studiet høsten Bachelor i sykepleie deltid i Pilestredet fases ut. Bachelorstudiet i Sandvika vil følge programplanen til sykepleierutdanningen i Pilestredet. Det er imidlertid søkt Kunnskapsdepartementet om dispensasjon fra krav i rammeplan for sykepleierutdanning til gjennomføring av tverrfaglige praksisplasser, for å imøtekomme St.Meld. 13 og Samhandlingsreformen. Det er etablert arbeidsgrupper som skal se på muligheten for å tilby en større andel e-læring (videooverføring etc.). Senter for profesjonsstudier vil gjennomføre følgeforskning på studiet. Deltidsstudiene i sykepleie Første opptak til bachelorstudiet i Facility Management Bachelorstudiet i husøkonomi og serviceledelse (HUSL) og bachelorstudiet i kostøkonomi, ernæring og ledelse (KOSTL) ble lagt ned av høgskolestyret i oktober Studiene ble erstattet av bachelorstudiet i Facility Management, etablert i samme møte. Første kull påbegynte studiet høsten Studenter som er tatt opp på bachelorstudiene i HUSL og KOSTL høsten 2012 eller tidligere, kan fram til 1. januar 2017 tildeles bachelorgrad i husøkonomi og serviceledelse/kostøkonomi, ernæring og ledelse. Felles vitenskapsteori og metode og valgemner på tvers for fakultetets masterprogrammer Fakultet foretok i 2013 en samlet gjennomgang av alle særemnene knyttet til fakultetets masterstudier som kan være relevant på tvers av programmene. Det ble også gjennomført flere internseminarer knyttet til målsetningen om å utvikle felles undervisning i vitenskapsteori og metode. Dette er krevende å gjennomføre, all den tid fakultetets masterstudier har et stort spenn 3

4 både i form og innhold. Flere av de nye masterstudiene er bl.a. rammeplanstyrte med de begrensninger det innebærer. Det vil ikke la seg gjøre å utvikle ett felles tilbud innen vitenskapsteori og metode for samtlige programmer. En del masterprogrammer lar seg imidlertid lettere samkjøre seg imellom. Lengst har man kommet med samkjøringen av de tre masterstudiene i rehabilitering og habilitering, fysioterapi og ergoterapi, som nå er harmonisert etter følgende modell: 20 sp fagspesifikt emne, 10 sp valgbart emne, 30 sp vitenskapsteori og metode og 60 sp masteroppgave. De tre masterstudiene i hhv anestesi-, barne- og intensivsykepleie er også harmonisert og har i tillegg felles undervisning med sine respektive videreutdanninger. SP vil i 2014 jobbe videre med å finne synergier også for instituttets øvrige masterprogrammer i hhv psykisk helsearbeid og sykepleie klinisk forskning og fagutvikling. HEL deltok også på internseminarene i 2013, og nedsatte en gruppe som skal se på mulige synergier for sine masterutdanninger. Instituttet vil jobbe videre med dette i Større revidering av masterstudiet i sykepleie klinisk forskning og fagutvikling Masterstudiet i klinisk sykepleievitenskap ble revidert i 2013 og fikk endret navn til masterstudium i sykepleie klinisk forskning og fagutvikling. Endringene er en konsekvens av ekstern evaluering gjennomført i 2012 og behov for å styrke rekruttering og gjennomstrømning i studiet. Revidert plan gjøres gjeldende for 2014-kullet. Større revidering av masterprogram i biomedisin Institutt for farmasi og bioingeniørfag (FB) ønsker å utvide fagområdene i masterstudiet i biomedisin med tanke på å gi et bredere tilbud og sikre en større søkermasse som også inkluderer radiografer. Instituttet initierte i slutten av 2013 arbeidet med å innarbeide to emner som representerer nye fagområder i masterstudiet: Computertomografi (30 sp) er spesielt aktuelt for radiografer, men kan også være et aktuelt løp for bioingeniører. Strålebiologi og behandlingsplanlegging (15 sp) er aktuelt både for stråleterapeuter som har utdanning etter gammel ordning før KRV og radiografer. Begge emnene inngår i eksisterende videreutdanninger i dag. Den reviderte programplanen planlegges gjort gjeldende fra høsten Avslutting av videreutdanning i operasjonssykepleie ved studiested Kjeller Videreutdanning i operasjonssykepleie har vært en av flere like utdanninger ved HF. Studentene tilknyttet studiested Kjeller ble i 2012 overflyttet til studiested Pilestredet. Det stod imidlertid igjen enkelte studenter på programmet tilknyttet Kjeller. Studiet ble derfor ikke formelt avsluttet før i Søknad om tildeling av status som Senter for fremragende utdanning (SFU) Søknaden «Health and Social Education: Unlimited» ble sendt i mai 2013, fra et konsortium bestående av Universitetet i Oslo, HiOA ved hhv HF og SAM og Høgskolen i Gjøvik. Øvrige samarbeidspartnere knyttet til søknaden var bl.a. Oslo kommune, Ullensaker kommune, OUS, Ahus, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress og RBUB. Av totalt 24 søknader ble søknaden en av to finalister rettet mot oppfølging av St.Meld. 13. Ingen av disse to finalistene ble imidlertid tildelt SFU i denne omgang. Implementering av nytt kvalitetssikringssystem HiOA vedtok nytt kvalitetssikringssystem våren 2013, som man har arbeidet med å implementere fra høstsemesteret. Det er informert om innholdet i det nye kvalitetssikringssystemet på ledernivå, i 4

5 relevante fora på fakultetsnivå og på personal-/lærermøter på instituttene. Brosjyren «emneansvarliges huskeliste for emneevaluering» er distribuert til alle emneansvarlige. Noen institutter har laget en plan for hvordan emneevalueringene skal gjennomføres, ett institutt har laget et eget felles evalueringsskjema. Alle institutter er i gang med evaluering av emner. Årshjul for rapportering er under utarbeidelse. Hva angår tilsynssensorer, så er dette på plass på Institutt for atferdsvitenskap (AV) og HEL. De øvrige instituttene er i gang med å etablere tilsynssensorordning, og befinner seg på ulike stadier i dette arbeidet. I det nye systemet er det et krav at alle emner skal evalueres hver gang de går, og at det skal fylles ut et eget skjema for oppsummering av emneevalueringer, der også studenttillitsvalgt skal signere. Emnerapporteringsmalen er tatt i bruk av de fleste instituttene. Så langt er erfaringene med malen i hovedsak positive. Ett institutt rapporterer at enkelte emneansvarlige ikke ønsker å benytte malen da det ikke rapporterer på det emneansvarlige mener er interessant Det er en utfordring at svarprosenten på elektroniske evalueringer (Fronter, Questback, Limesurvey) er gjennomgående lav. Det viser seg at papirskjema som deles ut i klasserom slik at studentene kan fylle dem ut med det samme, gir høyest svarprosent. Elektroniske evalueringer benyttes i stor grad til tross for lav svarprosent. Elektroniske evalueringer er en enkel måte å evaluere på, man får tilgang til ferdig oppsummerte rapporter, og i den grad svarprosenten er tilstrekkelig høy, kan man tallfeste hva som er studentenes vurdering av ulike aspekter ved og deler av utdanningstilbudet. I tillegg er disse undersøkelsene anonyme, noe mange studenter opplever som viktig. Kvalitetssikring av læringsmiljø Instituttene har begrenset påvirkningsmulighet på det som gjelder lokaler, administrative rutiner og en del andre forhold som har betydning for læringskvaliteten. De legger til rette for en god dialog med studentene og deres tillitsvalgte, og melder utfordringer knyttet til undervisningslokaler og deres beskaffenhet o.l. til fakultetsledelsen som rapporterer dette videre. De fleste instituttene har regelmessige møter mellom studieledere og tillitsvalgte studenter, og mellom instituttleder og leder av studentråd. Læringsmiljø er et viktig tema i disse møtene. Informasjon om hvordan studentene oppfatter læringsmiljøet kommer også gjennom studentevalueringer og gjennom tilbakemeldinger fra undervisningspersonalet til studie- og instituttledere. Hva angår det psykososiale læringsmiljøet så blir utfordringer knyttet til samarbeid/samspill primært fulgt opp av undervisningspersonalet som forsøker å løse utfordringer på lavest mulig nivå. I spesielt vanskelige tilfeller kobles studie- og/eller instituttleder inn. 5

6 Mål for 2013 og resultater for på virksomhetsområde 1 Utdanning Indikator Fakultet for helsefag Inst. SP Inst. HEL Inst. FYS Inst. EO Inst. RT Inst. FB Inst. AV Antall egenfinansierte studiepoeng (SP) per egenfinansiert heltidsekvivalent Andel eksternfinansierte SPE av totalt antall SPE ,9 52,1 51,6 50,9 51,1 50, ,2 52,9 54,4 53,8 52,8 E:54,4 O:44,6 56,6 56 R:53,6 T:53,0 48,8 47,6 F:43,9 B:52,9 47,6 47,6 53,9 53,9 52,5 Mål 2013: 53 Mål 2013: 51,5 Mål 2013: 53 Mål 2013: 56 Mål 2013: 52,5 Mål 2013: 54 Mål 2013: 52 Mål 2013: 54 2,2% 2,3% 2,2% 0% 0% 0% 4,7% 3,2% 3% 1,3% 1,9 % 1,9% ,9% 8,6% 8,6% 0,8% 0,4% 0,2% 4,8% 7% 7% Mål 2013: 2,5 % Mål 2013: 0 Mål 2013: 4% Mål 2013: 1,5% Mål 2013: 0 Mål 2013: 7% Mål 2013: 1% Mål 2013: 7% Antall utvekslingsstudenter (inn- og utreisende) med varighet > 4 uker* Indikator endret i 2013 Indikator endret i 2013 Indikator endret i 2013 Indikator endret i 2013 Indikator endret i 2013 Indikator endret i 2013 Indikator endret i 2013 Indikator endret i 2013 Antall uteksaminerte kandidater på BA og MA Mål 2013: 1100 Mål 2013: 400 Mål 2013: 180 Mål 2013: 150 Mål 2013: 62 Mål 2013: 46 Mål 2013: 75 Mål 2013: 180 Antall uteksaminerte kandidater på BA Antall uteksaminerte kandidater på MA Produksjon av egenfinansierte SPE Mål 2013: 4308 Ikke målsatt på instituttnivå Ikke målsatt på instituttnivå Ikke målsatt på instituttnivå Ikke målsatt på instituttnivå Ikke målsatt på instituttnivå Ikke målsatt på instituttnivå Ikke målsatt på instituttnivå * Studenter på individbaserte avtaler er ikke inkludert. Det kan være uoverensstemmelser mellom rapport om antall utvekslingsstudenter fra FS-rapport Utvekslingspersoner og tallene i tabellen over, som er kvalitetssikret ved manuell telling. Årsaken til dette er at FS-rapport Utvekslingspersoner min. 1 mnd teller utvekslingsopphold på 30 dager eller mer, mens vi skal rapportere på antall utvekslingsstudenter (inn- og utreisende) av totalt antall SPE med varighet på > 4 uker som vi definerer fra 28 dager. 6

7 Antall egenfinansierte studiepoeng (SP) per egenfinansiert heltidsekvivalent (Resultatindikator fra HiOA) Fakultet for helsefag Inst. SP Inst. HEL Inst. FYS Inst. EO Inst. RT Inst. FB Inst. AV Andel studiepoeng Egenfinansierte studiepoeng per heltidsekvivalent HF har i 2013 en svak nedgang i produksjon av egenfinansierte studiepoeng per egenfinansiert heltidsekvivalent. Resultatet for 2013 er imidlertid ikke langt fra målsetningen. Gjennomføringsgraden på de fleste masterstudiene ved fakultetet er noe lav, og man ser at arbeidet med masteroppgaven er spesielt utfordrende for en del studenter. Det vil bli satt inn ulike tiltak på masterutdanningene for å gi noe tettere oppfølging rundt masteroppgavearbeidet, f.eks. i form av seminarer. Andel eksternfinansierte SPE av totalt antall SPE (Resultatindikator fra HiOA) Fakultetets andel eksternfinansierte studiepoeng er tilnærmet likt målet for Fakultetet har ikke prioritert arbeidet med å øke andelen eksternfinansierte utdanninger i Dette er heller ikke en prioritert satsing for Antall utvekslingsstudenter (inn- og utreisende) varighet > 4 uker (Resultatindikator for HiOA) 250 Antall utvekslingsstudenter Fakultet for helsefag Inst. SP Inst. HEL Inst. FYS Inst. EO Inst. RT Inst. FB Inst. AV

8 Fakultetet er i 2013 et stykke unna å oppfylle eget mål på andel utvekslingsstudenter. Antall utvekslingsstudenter har også gått noe ned fra 2012 til Fakultetet sender ut flere studenter enn vi tar imot. Dette skyldes blant annet mangel på praksisplasser og emner på engelsk. Fakultetets prioriterte aktiviteter og tiltak for å redusere risiko ift. utveksling var i 2013 følgende: - Tilrettelegge bedre for internasjonalt samarbeid om utdanning på alle nivå, samt lærer- og studentutveksling - Utvikle engelskspråklige emner ved alle institutter I plan for er internasjonalisering også trukket fram som en særlig utfordring: «Det er behov for å øke den internasjonale aktiviteten ved fakultetet. Det gjelder både omfanget av student- og lærerutveksling og det som kalles internasjonalisering hjemme, og som dreier seg om å innarbeide internasjonale perspektiver i utdanningene.» Fakultetet har ikke fått til en økning i antall emner på engelsk i Emnet International Public Health er utvidet fra 18 til 30 ECTS. Det har i 2013 vært arbeidet med gjennomgang av avtaler om internasjonalisering for å sikre samarbeid og samkjøring. Internasjonale perspektiver er inne i programplanene i ulik grad. Det er fokus på dette i studieutvalgets arbeid med godkjenning av planer. For 2014 er det avsatt noe strategimidler til fakultetets studieutvalg som skal benyttes til ulike tiltak som går på internasjonalisering. Utvikling av emner på engelsk vil være ett slikt tiltak. Ellers arbeides det videre med å få til en bedre utnyttelse av mulighetene som eksisterer i nettverkene som HF deltar i. Det ligger også nye muligheter i det nye EU-programmet Erasmus+, som fakultetet vil forsøke å utnytte for å få til økt utveksling. Produksjon av egenfinansierte SPE i planperioden Fakultetet har en økning i antall produserte studiepoengsenheter (60 studiepoeng) fra 2012 til 2013, men når ikke helt målet som er satt for Økningen kan dels tilskrives økning i antall studieplasser. Ved HEL har man en økning på hele 47 studiepoengsenheter, der har man økt opptaket på bachelorutdanningen i sykepleie betydelig, slik at noe av økningen kan tilskrives dette. FB har en økning på 38 studiepoengsenheter, fra 285 til 323. Dette tilskrives de grepene som er gjort på bachelorutdanningene i farmasi og bioingeniørfag for å få opp gjennomstrømningen. Oversikt over hvor hvilke studieprogram som har et mobilitetsvindu (mulighet for utreise): Ett semester 9 utdanninger: Minst fire uker 12 utdanninger: BA sykepleie, Pilestredet BA tannteknikk BA fysioterapi BA sykepleie, Kjeller BA læringspsykologi BA sykepleie, Pilestredet BA Facility Management Videreutdanningene i spesialsykepleie BA samfunnsernæring (ABIOK) MA læring i komplekse systemer Videreutdanning i psykisk helsearbeid, MA samfunnsernæring Pilestredet MA klinisk sykepleie Videreutdanning i jordmorfag MA psykisk helsearbeid MA klinisk sykepleie MA psykisk helsearbeid 8

9 Tre måneder eller mer 13 utdanninger: BA radiografi BA fysioterapi BA ergoterapi BA ortopediingeniør BA bioingeniør BA farmasi BA vernepleie BA sykepleie, Pilestredet BA sykepleie, Kjeller MA Helse og empowerment Videreutdanning i psykisk helsearbeid, Pilestredet MA klinisk sykepleie MA psykisk helsearbeid Ett år 2 utdanninger: MA klinisk sykepleie MA psykisk helsearbeid Antall uteksaminerte kandidater på BA og MA (Resultatindikator for HiOA) Kandidater bachelor Fakultet for helsefag Inst. SP Inst. HEL Inst. FYS Inst. EO Inst. RT Inst. FB Inst. AV Kandidater master Fakultet for helsefag Inst. SP Inst. HEL Inst. FYS Inst. EO Inst. RT Inst. FB Inst. AV

10 Antall uteksaminerte kandidater vurderes som tilfredsstillende sett i forhold til mål for Vi vurderer imidlertid antallet kandidater fra masterutdanninger som lavt sett i forhold til det antall masterutdanninger vi har på fakultetet. HF vil i planperioden sette inn en rekke ulike tiltak for å øke rekrutteringen til og gjennomstrømmingen til masterutdanningene. Følgende tiltak planlegges gjennomført i 2014: Bedre og tidligere markedsføring av masterstudiene overfor praksisfeltet Videreføre arbeidet med samkjøring av masteremner Videreføre arbeidet med å omgjøre videreutdanningsemner til masteremner Videreføre arbeidet med å tilrettelegge for e-læring Oppstart av alumni Tettere veiledningsoppfølging av masterstudenter som har fullført masteremner og som skriver oppgaven Stille krav om at masteroppgavene skal være relatert til forskningen som gjøres på fakultetet. Strategisk bruk av timelærere fra arbeidslivet Utvikle og implementere elementer av demokratisk og digital dannelse i utdanningene Institutt for radiografi og tannteknikk (RT) har en nedgang i produksjonen av ferdige kandidater fra 2012 da det ikke var opptak til Bachelorstudiet i tannteknikk høsten Bachelorstudium i radiografi har hatt nedgang i kandidatproduksjonen som skyldes et større frafall enn forventet gjennom studiet. I kull 2012 ser vi også et større frafall før og rett etter semesterstart, grunnet andre studier o.l. Inntakskvaliteten var langt dårligere for kull-12, enn for kull-11 og kull-13. Dårligere inntakskvalitet ga også større strykprosent for kull-12 på eksamenene i realfaglige emner. Forventet produksjon av egenfinansierte SPE i planperioden (Resultatindikator for HiOA) Resultatet på denne indikatoren er på 4232 og ligger nært opp til målet for fakultetet på 4308, og det er grunn til å være fornøyd med dette resultatet. Totalt på årsbasis økte produksjonen med 95 SPE fra 2012 til HF har et potensiale for økt studiepoengproduksjon ettersom fakultetet på noen studier bør ha muligheter for å få ned frafallsprosenten, jf. kommentarer over. Kunnskapsdepartementets aktivitetskrav resultater Utdanning Måltall i henhold til KDs Aktivitetskrav Resultat 2013/2014 Bioingeniørutdanningen Ergoterapiutdanningen Fysioterapiutdanningene Jordmorutdanningen Radiografutdanningen Farmasiutdanningen Tannteknikkutdanningen ABIOK Anestesi - 20 Barn - 5 Intensiv - 32,5 Operasjon - 20,5 Kreft - 9 Sykepleieutdanningen Kjeller Pilestredet heltid Pilestredet deltid - 40 Vernepleieutdanningen

11 Måloppnåelsen vurderes som tilfredsstillende for et flertall av de utdanningene det er knyttet aktivitetskrav til. Unntakene er Tannteknikkutdanningen og videreutdanningene i spesialsykepleie (ABIOK). Tannteknikkutdanningen Tannteknikkutdanningen har et relativt stor frafall, noe som er bekymringsfullt. Utdanningen har hatt et prosjekt gående der de har invitert søkere til samtaler og besøk på utdanningen før oppstart for å gjøre søkerne bedre kjent med utdanningen. Antall 1. prioritetssøkere som har kommet til samtale har vært relativt lavt. Prosjektet avsluttes når kull 2012 er uteksaminert. Foreløpig ser det ikke ut til at prosjektet har gitt bedre gjennomføring ved studiet, men det kan ha bidratt til at noen søkere har sett at studiet ikke er egnet for dem og takket nei før oppstart. Studien vil analysere inntakskvaliteten hos studentene som fullfører og studentene som faller fra. Man skal også se nærmere på hvordan inntakskvaliteten påvirker gjennomføringsevne og motivasjon gjennom studiet. En ser i dag at en del av frafallet skyldes mangel på norskkunnskaper blant studentene. Språkforståelse er viktig for å utvikle profesjonsforståelse og refleksjonsevne. Før opptak 2014 ønsker utdanningen å markedsføre seg bedre mot målgruppen blant annet gjennom bruk av sosiale medier, i samarbeid med Avdelingen for informasjon og samfunnskontakt» ved HiOA. Det er spesielt viktig at vi kommer ut til de stedene i landet der mangelen på arbeidskraft er størst; Bergen, Kristiansand og Nord-Norge. Samtidig kan det være aktuelt å gå bort fra inntakskravet om realfagskompetanse fra videregående skole. Dette er imidlertid en lengre prosess. Man antar at utdanningen kan være tjent med å få et større tilfang av søkere, noe man vil kunne oppnå ved å ha kun generell studiekompetanse som inntakskrav. Da vil man imidlertid måtte tilby forkurs eller utvidet undervisning i kjemi og fysikk i starten av studiet. Kjennskap til studiet og yrkesutøvelsen må spres bedre til målgruppen/ungdom fra videregående. Videreutdanningene i spesialsykepleie (ABIOK) ABIOK ligger betydelig under aktivitetskravet. Kreft-, operasjons- og barnesykepleie er de utdanningene som i størst grad har problemer med å møte «sin del» av aktivitetskravet. Det ble ved opptak gitt tilbud til samtlige kvalifiserte søkere på kreft- og barnesykepleie. Det var ingen venteliste til disse to utdanningene. Videreutdanning i operasjonssykepleie på Kjeller ble i 2013 overført til Pilestredet og inngår i felles måltall. Mange av studentene på Kjeller bortfalt, da de også hadde søkt utdanningen i Pilestredet. Søkermassen på ABIOK-utdanningene har endret seg noe etter at det ble slutt på at sykehusene håndplukket kandidater. Utdanningene rekrutterer langt flere svake studenter enn tidligere, og man har noe frafall som skyldes at studenter stryker eller må veiledes ut av studiet. En del studenter får problemer med finansiering og må trekke seg. Da antall praksisplasser er begrenset, er det vanskelig å overbooke studiene for å kompensere for frafall. Man har også redusert opptaket fra årlig til hvert tredje semester for å unngå kapasitetsproblemer. For å oppnå bedre måloppnåelse er det nødvendig å søke å få til et tettere samarbeid med praksisfeltet i forhold til behov for spesialsykepleiere og tilgang på praksisplasser. Ved bedre tilgang til praksisplasser vil man kunne overbooke og dermed ta høyde for frafall ved opptak. 11

12 Forskning og utviklingsarbeid (S2) Resultatoppnåelse på forskning i hht HiOAs/enhetens egenart (Kvalitativ resultatindikator fra KD) HF har i sin strategiplan for fastsatt at fakultetet skal: Styrke FoU med klar relevans for profesjonene Utvikle robuste forskningsgrupper Øke andelen tilsatte med førstekompetanse Øke graden av ekstern finansiering av FoU-prosjekter Ha et høyt publiseringsnivå i internasjonalt anerkjente tidsskrifter Delta aktivt i nasjonale og internasjonale forskningsfora og -nettverk Øke studentdeltagelsen i FoU-prosjekter Sikre effektiv forvaltning av FoU-ressursene gjennom profesjonell forskningsledelse og organisering For 2013 ble det fastsatt følgende spesielle prioriteringer: - Etablering av robuste ph.d.-programmer: Et helt sentralt mål for 2013 var å få akkreditert ph.d.-program i helsevitenskap etter en søknad som ble sendt til NOKUT Fakultetet hadde også mål om å implementere ph.d. i helsevitenskap og styrke både ph.d. i atferdsanalyse og i helsevitenskap slik at fakultetet kan drive to robuste programmer. - Mer effektiv forvalting av FoU-ressurs: Fakultetet ønsket å videreføre ordningen med resultatbasert kriterier for FoU-tid fra 2012 og ville videre se på ordninger som kunne bidra til mer sammenhengende tid til FoU. - Styrking av forskningsmiljøene: Fakultetet hadde mål om å etablere flere forskningsgrupper ved fakultetet slik at forskningen kan bedrives i robuste miljøer der forskerne jobber tett sammen for å heve kvalitet og kvantitet. - Innhente mer eksterne forskningsmidler: Fakultetet ønsket å prioritere søknader til nasjonale finansieringskilder som Forskningsrådet og Extrastiftelsen Helse og Rehabilitering. Videre ønsket fakultetet å identifisere aktuelle miljøer til å utvikle søknader til det nye rammeprogrammet i EU (Horisont 2020) istedenfor å gå bredt ut. - Øke publiseringsaktiviteten: Fakultetet hadde et klart mål om å øke antall publikasjonspoeng per UF-årsverk og at flere UF-tilsatte må publisere. Resultatene for 2013 når det gjelder forskning i hht. HFs egenart er blandet. Ph.d.-programmet i helsevitenskap ble akkreditert av NOKUT 13. juni 2013 og godkjent av Kunnskapsdepartementet De to første ph.d.-kandidatene ble tatt opp på programmet og programmet hadde per tre kandidater (to nye kandidater har fått godkjent opptak, men starter ikke før i 2014). I tillegg hadde ph.d. i atferdsanalyse 16 kandidater per Fakultetet har videre 48 ansatte ph.d.-kandidater som følger ph.d.-programmer ved andre institusjoner. Administrativ drift av ph.d.-programmene er lagt til FoU-administrasjonen, og fakultetet ser behovet for å øke ressursene i forhold til dette. Resultatbasert tildeling av FoU-tid er videreført. I tillegg har FoU-utvalget ved fakultetet utarbeidet retningslinjer for forskningstermin og anbefalt ledelsen om å implementere dette slik at UF-tilsatte kan opparbeide seg mulighet for mer sammenhengende forskningstid. I desember 2012 ble de fire første forskningsgruppene ved fakultetet etablert, og i 2013 er seks nye opprettet slik at det per er 10 forskningsgrupper ved Fakultet for helsefag. 12

13 Fakultetet har i 2013 deltatt i to prosjektsøknader til Forskningsrådet som ble innvilget. Fakultetet (HEL) har prosjektledelsen for ett av prosjektene, mens prosjektledelsen for det andre prosjektet er tilknyttet forskningsprogrammet Helse, Omsorg og Velferd (HOV) ved HiOA. Fakultetet har ingen nye innvilgete prosjekter fra EUs rammeprogram. For nærmere beskrivelse av måloppnåelse for økt ekstern finansiering og økt publiseringsaktivitet m.m. se de spesifikke indikatorene under. I 2012 startet HF reorganiseringen av sin forskningsaktivitet gjennom etablering av forskningsgrupper bygget opp rundt sentrale satsingsområder. Per er det etablert 10 grupper. Hensikten er å konsentrere fakultetets faglige ressurs på en måte som vil gi økt forskningsaktivitet på et høyt nivå ved å bygge gruppene rundt erfarne forskningsledere. HF har mange helsefaglige utdanninger, og forskningen er sentral for disse. Gruppene er også viktige for å profilere HFs satsingsområder utad og å etablere samarbeid, både nasjonalt og internasjonalt. Etablering av gruppene er dessuten en konsekvens av Forskningsrådets evaluering av fagområdet, der det rettes et kritisk søkelys på fragmentering av deler av helseforskningen. HF har også implementert resultatbasert tildeling av FoU-tid for å styrke forskningen og konsentrere ressursene til sterke miljøer. Fakultetet satser dessuten på å øke ekstern finansiering, og forskningsgruppelederne har nylig vært i Brussel for å få bedre kunnskap om utforming av søknader til EUs Horisont Gjennom flere år har forskningsmiljøer ved HF fått tildelt midler gjennom programmet Strategiske høgskoleprosjekter (SHP) i Forskningsrådet. Dette har hatt stor betydning for helseforskningen, og det vil fortsatt være en viktig finansierskilde. Følgende forskningsgrupper, som alle er innenfor helse- og velferdsområdet, er etablert (for mer utførlige beskrivelse; se HF): - Aldring, helse og velferd - Disease and environmental exposures - Empowerment - Humane kostforsøk og helseeffekter - Legemidler og pasientsikkerhet - Livskvalitet og smerteforskning - (Re)habilitering - individ, tjenester og samfunn - Reproduktiv helse hos menn - Samfunnsernæring - Verdighet og etikk Av stor betydning for forskningsaktiviteten er etablering av det tverrfaglige ph.d.-programmet i helsevitenskap, som startet opp høsten Fra før har HF et ph.d.-program i atferdsanalyse. Begge programmene vil rekruttere kandidater til områder som er relevante for helse og velferdsatsingen. Fakultetet har i dag 48 stipendiater tilknyttet doktorgradsprogrammer ved andre institusjoner. Framtidige kandidater vil ta doktorgraden ved egen institusjon. Ved etablering av ph.d.-programmene har helsefagstudentene ved HiOA tilbud om karriereløp på alle nivåer. Det vil også være aktuelt å rekruttere kandidater fra andre utdanningsinstitusjoner og helseforetak, noe som vil fremme helsefaglig samarbeid. Fakultetet er fornøyd med måloppnåelse mht. etablering og implementering av ph.d. i helsevitenskap, videreføring av resultatbasert FoU-tid og etablering av forskningsgrupper. Dette er 13

14 viktige tiltak som det forventes vil gi bidrag både til økt publiseringsaktivitet og økt ekstern finansiering. Fakultetet forventer å se resultater av tiltakene i 2014/2015. Fakultetet har i 2013 jobbet videre med samarbeid både med samfunnsfaglige og teknologiske fag og har gode samarbeidsflater på de fleste forskningsområdene tilknyttet fakultetet både nasjonalt og internasjonalt. For nærmere beskrivelse av måloppnåelse for økt ekstern finansiering og økt publiseringsaktivitet m.m. se de spesifikke indikatorene under. De fleste forskningsgruppene har blitt etablert i 2013 (sent i 2012) og har ikke hatt mye tid til å jobbe sammen som en gruppe. Etablering av forskningsgrupper er et tiltak blant annet for å øke ekstern finansiering og publiseringsaktivitet, men effekten av dette vil tidligst sees i 2014/2015. Resultatbasert FoU-tid er implementert for å styrke forskningen og å konsentrer ressursene til sterke miljøer. Det er for tidlig å se en effekt av dette på publiseringsaktiviteten, men fakultetet har ved innføring av dette fått en mer bevisst holdning til bruk av FoU-tid. Så langt viser den resultatbaserte tildelingen av FoU-tid (etter satte kriterier) at vi bruker mindre enn 25 % tid til FoU, som er minimum den tiden vi bør bruke. Dette har derfor gitt instituttene et handlingsrom til å gjøre strategiske prioriteringer innenfor den ubrukte FoU-tiden, noe som på sikt vil øke muligheten for økt publiseringsaktivitet. For nærmere vurdering av tiltak for økt ekstern finansiering og økt publiseringsaktivitet m.m. se de spesifikke indikatorene under. Samspill mellom utdanning og forskning (Kvalitativ resultatindikator fra KD) Mål for denne indikatoren fremgår av fakultetets strategiplan for , hvor det står at HF skal: Styrke FoU med klar relevans for profesjonene Øke studentdeltagelsen i FoU-prosjekter Fakultetet har styrket samspillet mellom utdanning og FoU spesielt ved å etablere ph.d. i helsevitenskap. På den måten har vi et helhetlig utdanningsløp fra bachelor til ph.d. Det tverrfaglige ph.d.-programmet er videre viktig for å utvikle forskningen på tvers av profesjonene ved fakultetet, noe som gjenspeiler den tverrfagligheten som det er behov for i praksisfeltet. Ved etablering av forskningsgrupper er det økt fokus på studentdeltakelse i disse gruppene. Ph.d.- kandidater knyttes til gruppene, men også masterstudenter og i noen tilfeller bachelorstudenter. Det ble i 2013 gjennomført en screening av studentdeltakelse i FoU-prosjekter på instituttene. Ut i fra dette ser vi at alle instituttene jobber bevisst for dette og at studentinvolveringen er relativt god. Etablering av forskningsgrupper er et tiltak for å bedre samspillet mellom utdanning og FoU og å få økt studentdeltakelse i forskning gjennom tilknytning til forskningsgrupper. 14

15 Mål for 2013 og resultater for på virksomhetsområde 2 FoU Indikator Fakultet for helsefag Inst. SP Inst. HEL Inst. FYS Inst. EO Inst. RT Inst. FB Inst. AV Andel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere % % 33 % 78 % % % % Ikke målsatt på Ikke målsatt på Ikke målsatt på Ikke målsatt på Ikke målsatt på Ikke målsatt på Ikke målsatt på Mål 2013: 45 % instituttnivå instituttnivå instituttnivå instituttnivå instituttnivå instituttnivå instituttnivå Antall publikasjonspoeng pr UF-årsverk 0,3 0,25 0,24* 0,3 0,19 0,17* 0,28 0,22 0,22* 0,44 0,42 0,41* 0,27 0,30 0,49* 0 0,1 0,08* 0,32 0,32 0,2* 0,33 0,29 0,35* Antall publikasjoner (HF-indikator, ny i 2013) Publikasjonspoeng (HF-indikator, ny i 2013) Mål 2013: 0,35 Mål 2013: 0,34 Mål 2013: 0,32 Mål 2013: 0,48 Mål 2013: 0,32 Mål 2013: 0,06 Mål 2013: 0,37 Mål 2013: 0, * * * * * * * * Mål 2013: 220 Mål 2013: 60 Mål 2013: 39 Mål 2013: 38 Mål 2013: 24 Mål 2013: 9 Mål 2013: 25 Mål 2013: ,6 87,7 * 37,4 23,6 23,8* 16,9 13,5 12,4* 20,7 20,2 19,5* 5,6 6,1 10* 0,3 1,1 1,6* 10,5 10,3 6,1* 13,6 11,6 14,7* NFR-tildeling pr UFårsverk Mål 2013: 118,8 Mål 2013: 42,4 Mål 2013: 19,4 Mål 2013: 22,6 Mål 2013: 6,4 Mål 2013: 0,9 Mål 2013: 11,8 Mål 2013: 15, Mål 2013: Mål 2013: Mål 2013: Mål 2013: Mål 2013: 0 Mål 2013: 0 Mål 2013: 0 Mål 2013: 0 EU-tildeling pr UFårsverk Avlagte doktorgrader på egen og andre institusjoner Egen institusjon Andre institusjoner *Resultat per 27/ Mål 2013: 0 Mål 2013: 0 Mål 2013: 0 Mål 2013: 0 Mål 2013: 0 Mål 2013: 0 Mål 2013: 0 Mål 2013: Mål 2013: 15 Mål 2013: 9 Mål 2013: 6 Mål 2013: 6 Mål 2013: 1 Mål 2013: 1 Mål 2013: 0 Mål 2013: (SPS 1 (SPS (AV) ) )

16 Andel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere (Resultatindikator fra KD) Fakultetet er godt fornøyd med at andelen uteksaminerte ph.d.-kandidater er høyere enn målet. Fakultetet har innarbeidet bedre rutiner for oppfølging av ph.d.-kandidater selv om kandidatene ikke følger programmene ved fakultetet. FoU-administrasjonen arrangerer workshop for alle ph.d.- kandidatene hvert semester. Gjennomsnittlig tid for gjennomføring på ph.d.-kandidater er generelt kortere for kandidater som har startet de siste årene enn det vi har erfart med kandidater som startet lenger tilbake i tid. Det er kun ved Institutt for sykepleie (SP) hvor to av tre ph.d.-kandidater tatt opp i 2007 ikke har disputert. En av disse er ikke lenger tilsatt ved SP og tilsatte ved SP har heller ikke veiledningsansvar for kandidaten. Kandidaten er tatt opp ved en utenlandsk institusjon. Det har ikke vært mulig å følge opp kandidaten fra instituttet. Instituttet er usikker på om kandidaten vil gjennomføre avhandlingsarbeidet. Den andre kandidaten er tilsatt på SP, men har kun eksterne veiledere og er tatt opp ved utenlands institusjon. Fakultetet ser viktigheten av å ha interne veiledere for å følge opp kandidater som ikke er tatt opp på egne program på en tilfredsstillende måte. Antall publikasjonspoeng pr UF-årsverk (Resultatindikator fra HiOA) Fakultetet er ikke fornøyd med at publikasjonspoeng per UF-årsverk ikke øker. Fakultetet har i 2013 hatt en økning i antall UF-tilsatte. Før de nyansatte har begynt å produsere vitenskapelige publikasjoner fra HiOA, vil en økning av UF-årsverk ha en negativ innvirkning på stillingsforholdet publikasjonspoeng/uf-årsverk. Fakultetet ser en nedgang i antall publikasjoner, mens antall nivå 2 publikasjoner har økt noe. Publikasjonspoengene er tilsvarende det de var i Det må tas i betraktning at endelige tall for publikasjonspoeng ikke vil foreligge før 1. april. Fakultetet har satt i gang flere tiltak for å øke publikasjonsaktiviteten, men effekten av tiltakene var ikke forventet å være synlig allerede i Det er derfor viktig å se dette i et langsiktig perspektiv: For å øke publiseringsaktiviteten er det viktig at flere UF-tilsatte publiserer. Fakultetet jobber derfor aktivt for å øke antall tilsatte med forskningskompetanse, dvs. øke førstestillingskompetansen. Fakultetet har imidlertid ikke hatt en økning i førstestillingskompetanse i Implementering av resultatbasert FoU-tid, samt etablering av forskertermin-ordning vil også på sikt være tiltak som forventes å ha positiv effekt på publiseringsaktiviteten. Videre forventes det at etablering av forskningsgrupper vil øke denne aktiviteten. 16

17 Publikasjonspoeng per UF-årsverk Publikasjonspoeng per UF-årsverk 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 AV EO FB FYS HEL RT SP Fak. HF pubpoeng/uf-årsverk 2009 pubpoeng/uf-årsverk 2010 pubpoeng/uf-årsverk 2011 pubpoeng/uf-årsverk 2012 pubpoeng/uf-årsverk 2013 Årsverk 2012/2013 Årsverk AV EO FB FYS HEL RT SP Fak. HF UF-årsverk 2012 UF-årsverk 2013 Førstestillingsårsverk 2012 Førstestillingsårsverk 2013 Kommentarer til resultatene på instituttnivå AV: Publikasjonspoeng/UF-årsverk øker fra fra hhv. 0,29 til 0,35. UF-årsverk er relativt stabilt, også innenfor antall førstestillingsårsverk. Antall publikasjoner er relativt stabilt, også i forhold til nivå 2-publikasjoner. Instituttets sampublisering med andre miljøer utenfor instituttet var ca. 61 % i 2012 mot ca. 41 % i Publikasjonspoengene og dermed publikasjonspoeng/ufårsverk øker mest grunnet en nedgang i sampublisering. EO: Publikasjonspoeng/UF-årsverk øker fra hhv. 0,3 til 0,49. UF-årsverk er relativt stabilt, også innenfor antall førstestillingsårsverk. Antall publikasjoner er økt, men instituttet har hatt en reduksjon av antall nivå 2-publikasjoner. Instituttets sampublisering med andre miljøer utenfor instituttet var ca. 89 % i 2012 mot ca. 84 % i Publikasjonspoengene og dermed publikasjonspoeng/uf-årsverk øker som resultat av flere publikasjoner, og noe mindre sampublisering. FB: Publikasjonspoeng/UF-årsverk synker fra fra hhv. 0,32 til 0,2. UF-årsverk er relativt stabilt, også innenfor antall førstestillingsårsverk. Antall publikasjoner er relativt stabilt (veldig svak reduksjon), også i forhold til nivå 2-publikasjoner. Instituttets sampublisering med andre 17

18 miljøer utenfor instituttet var ca. 90 % i 2012 mot 100 % i Publikasjonspoengene og dermed publikasjonspoeng/uf-årsverk synker mest pga. økt sampublisering. Institutt for fysioterapi (FYS): Publikasjonspoeng/UF-årsverk i er relativt stabilt (hhv. 0,42 og 0,41). UF-årsverk er relativt stabilt, også innenfor antall førstestillingsårsverk. Antall publikasjoner relativt stabilt, men instituttet har hatt en økning av antall nivå 2-publikasjoner. Instituttets sampublisering med andre miljøer utenfor instituttet var ca. 60 % i 2012 mot ca. 79 % i Publikasjonspoengene og dermed publikasjonspoeng/uf-årsverk er stabilt da publikasjonspoengene forventet fra flere nivå 2-publikasjoner utjevnes ved økt sampublisering. HEL: Publikasjonspoeng/UF-årsverk i er stabilt (0,22). UF-årsverk har en liten reduksjon, også innenfor antall førstestillingsårsverk. Antall publikasjoner er redusert, og instituttet har hatt en svak reduksjon også av antall nivå 2-publikasjoner. Instituttets sampublisering med andre miljøer utenfor instituttet var ca. 90 % i 2012 mot ca. 86 % i Publikasjonspoengene og dermed publikasjonspoeng/uf-årsverk er stabilt da færre publikasjoner veies opp mot reduksjon i sampublisering. RT: Publikasjonspoeng/UF-årsverk i er relativt stabilt (hhv. 0,07 og 0,08). UF-årsverk er relativt stabilt, også innenfor antall førstestillingsårsverk. Antall publikasjoner er økt. Instituttet har ingen publikasjoner på nivå 2. Instituttets sampublisering med andre miljøer utenfor instituttet var 100 % i 2012 og SP: Publikasjonspoeng/UF-årsverk i er relativt stabilt (hhv. 0,19 og 0,17). UF-årsverk øker, mens førstestillingsårsverk er relativt stabilt. Antall publikasjoner er redusert, men instituttet har hatt en økning av antall nivå 2-publikasjoner. Instituttets sampublisering med andre miljøer utenfor instituttet var ca. 90 % i 2012 mot ca. 95 % i Publikasjonspoengene og dermed publikasjonspoeng/uf-årsverk er relativt stabilt da færre publikasjoner og økt sampublisering veies opp mot en økning av antall nivå 2-publikasjoner. Antall publikasjoner (HF-indikator) Fakultetet har en reduksjon i antall publikasjoner fra 2012 til 2013 (fra hhv. 181 til 168), men øker antall nivå 2-publikasjoner (fra hhv. 21 til 27). Andelen nivå 2 publikasjoner øker fra ca. 12 % til ca.16 %. 200 Antall publikasjoner Antall AV EO FB FYS HEL RT SP Fak. HF Antall publikasjoner 2009 Antall publikasjoner 2010 Antall publikasjoner 2011 Antall publikasjoner 2012 Antall publikasjoner

19 Institutt Antall publikasjoner Antall nivå 2-publikasjoner Andel nivå 2-publikasjoner (%) AV EO FB FYS HEL RT SP Se kommentarer under publikasjonspoeng/uf-årsverk. Publikasjonspoeng (HF-indikator) Fakultetet har produsert tilsvarende antall publikasjonspoeng i 2013 som i Publikasjonspoeng Antall publikasjonspoeng AV EO FB FYS HEL RT SP Fak. HF Antall pubpoeng 2009 Antall pubpoeng 2010 Antall pubpoeng 2011 Antall pubpoeng 2012 Antall pubpoeng 2013 Se kommentarer under publikasjonspoeng/uf-årsverk. NFR-tildeling pr UF-årsverk (Resultatindikator fra HiOA) Fakultetet var delaktig i totalt 12 søknader om forskningsmidler til Forskningsrådet i 2013 (tilsatte ved fakultetet var prosjektleder ved ni av søknadene). Av disse søknadene ble to søknader innvilget, én med prosjektledelse eksternt og én med prosjektledelse ved fakultetet (HEL). Vår tilslagsprosent for søknader til Forskningsrådet i 2013 var dermed på ca. 17 %. Av søknader der tilsatte ved fakultetet var prosjektleder var tilslagsprosenten på ca. 11 %. Det er ønskelig at flere søknader sendes, samt at søknader med prosjektledelse fra fakultetet styrkes. I tillegg til søknadene som ble innvilget i 2013 er fakultetet samarbeidspartner i to prosjekter som ble innvilget av Forskningsrådet i 2012, men som hadde prosjektstart i januar og mai Midler til disse prosjektene er inkludert i resultatet for 2013 vist over. For prosjektene som ble innvilget i 2013 hadde prosjektet hvor fakultetet bidrar som samarbeidspartnere oppstart i oktober 2013, mens prosjektet med prosjektledelse ved fakultetet først starter opp i Det vil si at selv om prosjektene fikk tilslag i 2013 vil det meste av midlene først registreres inn i Flere tidligere prosjekter finansiert av Forskningsrådet ble avsluttet i overgangen 2013/