Rapport for 2012 Fakultet for helsefag

Transkript

1 Rapport for 2012 Fakultet for helsefag 1. Innledning 1.1 Resultatutvikling og nåsituasjon Fakultet for helsefag har i 2012 tatt nye skritt i retning av å bidra til å oppfylle HiOAs ambisjon om å oppnå universitetsstatus. Andel tilsatte med førstekompetanse har økt med ca. 3 prosentpoeng. Dette er av vesentlig betydning for å få til økt publisering og ekstern finansiering, samt antas å ha betydning for i hvilken grad undervisningen på fakultetets utdanninger er forskningsbaserte. Et viktig mål for fakultetet er å tilby sammenhengende løp for fakultetets studenter, fra bachelor til master til ph.d.-studier. Fakultetet har i 2012 opplevd noen tilbakeslag når det gjelder akkrediteringer, da både søknad om akkreditering av ph.d.-programmet i Helse og samfunn og master i spesialsykepleie fikk avslag. Søknaden om akkreditering av masterstudium i fysioterapi ble akkreditert i januar Ny søknad om akkreditering av ph.d.-program, nå med navnet Helsevitenskap, er sendt 1. Ny søknad om akkreditering av mastere i anestesi-, intensiv og barnesykepleie sendes NOKUT høsten Det allerede etablerte ph.d.-programmet i atferdsanalyse bygges opp i henhold til plan med det nødvendige antall stipendiater. Masterstudiene har vært kostbare for fakultetet pga. svak rekruttering og gjennomføring, og fakultetet har derfor vært opptatt av at mest mulig av undervisningen på masterutdanningene samkjøres. Opptakstallene for 2012 viser noe bedring, men fortsatt er kullene små på de fleste masterutdanningene. Fakultetet ser det derfor som svært viktig å lage ordninger som medfører at mer undervisning ved eksisterende og kommende masterstudier kan samkjøres. Det arbeides videre med dette i 2013, bl.a. ved at det i januar 2013 avholdes seminar med fagmiljøene om dette. Fakultetet er godt i gang med arbeidet med å skape robuste forskningsmiljøer og sikre bedre utnyttelse av ressursene som benyttes til FoU. Det er innført en ordning med resultatbasert tildeling av FoU-tid, der et visst antall publikasjoner er forutsetning for FoU-tid i påfølgende år. Kriterier for forskningsgrupper er utviklet, og ved årsskiftet var det etablert fire forskningsgrupper. Å øke andelen eksternt finansiert forskning er et mål og en utfordring for fakultetet. Håpet er at grepene som er gjort for å forme robuste forskningsgrupper på sikt skal generere sterkere søknader og mer eksternfinansiert forskning. Fakultetet har relativt liten oppdragsaktivitet. Det foreligger ingen radikale planer for å få opp aktiviteten, men man har satt inn tiltak i planen for som man forventer vil generere noe mer aktivitet. Det er innledet et samarbeid med Ahus, Innovasjon Kjeller og Fakultet for teknologi, kunst og design, som har som formål å utvikle ett eller to innovasjonsprosjekter. Fire av fakultetets sju institutter arbeider med å dekke inn et underskudd som oppsto på tidligere Avdeling for helsefag ved HiO. De fire instituttene det gjelder driver sin utdannings- og FoUaktivitet med knappe ressurser, og opplever at det er utfordrende å opprettholde aktivitetsnivå og kvalitet med redusert bemanning, lite midler til utstyr mm. 1 Per er status at søknaden har vært gjennom en administrativ vurdering hos NOKUT, det er opprettet sakkyndig komité og denne kommer på institusjonsbesøk 19. og 20. mars. 1

2 1.2 Styrets/fakultetsstyrets vurdering av eget arbeid Fakultetsstyret evaluerte i august 2012 sitt arbeid. Fakultetsstyrets medlemmer mente at det praktiske rundt møtene, sakspapirer, struktur og redegjørelse i møter mm. fungerer godt. De opplever at deres kompetanse blir brukt, at sakene er av betydning og at innspill blir tatt hensyn til. Det fremkom imidlertid at flere av fakultetsstyrets medlemmer opplevde at det var for lite strategiske diskusjoner og for mange saker som inneholdt detaljer vedrørende løpende drift. Det ble også trukket fram at det er vanskelig for fakultetsstyrets medlemmer å se helheten i fakultetets økonomi fordi man fatter vedtak på ulike tidspunkt i mange enkeltsaker som får økonomiske konsekvenser for fakultetet. Dette gjør det vanskelig for fakultetsstyret å vurdere om vi bruker fakultetets ressurser på en god måte. Det fremkom også ønske om at fakultetsstyret kommer tettere på instituttene, gjennom at instituttlederne redegjør for utfordringene de møter innenfor sin virksomhet. Fakultetsstyret ønsket et mindre antall saker og noe større uavhengighet fra driftsorganisasjonens årshjul. Man ønsket tematiske seminarer knyttet til flere av møtene, hvor sakene er mer analytiske og problematiserende. Dette ser man som nødvendige forutsetninger for at fakultetsstyret skal kunne være en strategisk aktør Som et resultat av denne evalueringen er det forsøkt å unngå mindre saker av driftsmessig karakter. Dette viser seg imidlertid vanskelig da fakultetet gjennom HiOAs forskrifter og regler er pålagt å behandle en rekke ulike mindre saker i fakultetsstyret. 2 Instituttlederne har i forbindelse med budsjettbehandlingen presentert sine institutter og deres utfordringer for fakultetsstyret. Det ble i desember 2012 avholdt et styreseminar om innovasjon i samarbeid med Ahus og Innovasjon Kjeller. Endringene som er gjort høsten 2012 har i noen grad bidratt til flere strategiske diskusjoner i fakultetsstyret. Det arbeides videre med å heve fakultetsstyrets arbeidsområde opp mot et mer strategisk nivå. 1.3 Arbeid med universitetskvalifiseringen Som nevnt i kapittel 1.1 er fakultetet i positiv utvikling når det gjelder å bidra til at HiOA kan oppnå universitetsstatus. Man har godt håp om å få akkreditert et ph.d.-program i Helsevitenskap i tillegg til det allerede etablerte ph.d.-programmet i Atferdsanalyse. Det er etablert flere masterstudier. Andel tilsatte med førstekompetanse øker i relativt rask takt. Det er gjort strukturelle grep for å etablere mer robuste forskningsmiljøer og for å i større grad få tellende resultater ut av ressursene som avsettes til FoU. Man må imidlertid påregne at det tar noe tid før man vil se tydelige resultater av tiltakene i form av økt publisering og økt andel eksternt finansiert forskning. 2 Det siste eksempelet på dette er at HiOAs opptaksforskrift pålegger fakultetsstyrene å fatte vedtak hvis fakultetene vil ha en annen søknadsfrist på sine videreutdanninger enn HiOAs felles søknadsfrist. 2

3 2. Resultatrapportering 2.1 Strategiområdet utdanning Sektormål 1: Universiteter og høgskoler skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov. HiOAs mål og strategier i 2012 Den nye høgskolen skal møte samfunnets etterspørsel etter kvalifisert arbeidskraft og enkeltindividenes etterspørsel etter kvalifisering og yrkeskarriere. For å møte disse utfordringene må institusjonen: Styrke arbeidet med kvalitetsutvikling og kvalitetssikring i bachelorutdanningene Styrke sammenhengen mellom studiene på bachelor-, master- og ph.d.-nivå Sikre sammenhengen mellom utdanning, arbeidsliv og storbyregion Styrke sammenhengen mellom utdanning og forskning Ta høyde for større mangfold i rekruttering og studentgrunnlag og forberede studentene for arbeid i et samfunn preget av økt pluralisme og kulturelt mangfold Fakultet for helsefag har en bred og sammensatt studieportefølje, og utdanner kandidater til et flertall av landets helseprofesjoner. Fakultetet har dermed et stort potensiale for strategisk påvirkning av forhold som gjelder helsefagutdanninger og helsefeltet som sådan. Fakultet for helsefag har per i dag 7 masterstudier. Flere av masterstudiene har liten rekruttering, og gjennomføres med små kull. Dette utgjør en økonomisk utfordring for fakultet. For små kull er heller ikke positivt med henblikk på studiekvalitet og læringsmiljø, da det i praksis medfører færre medstudenter å spille på og færre valgfrie emner. For å sikre robuste mastermiljøer med et tilstrekkelig antall studenter er det essensielt at nyutviklede og eksisterende masterstudier får/har en tilnærmet lik sammensetning av emner hva angår studiepoeng (f.eks. 5+5 studiepoeng i vitenskapsteori/etikk og metode). Større studentgrupper vil gjøre mastermiljøene økonomisk bærekraftige. Fakultet for helsefag har allerede noen masterstudier som har felles undervisning i vitenskapsteori og metode. Et viktig satsningsområde for fakultetet de neste årene, er å kunne tilby flere gjennomgående utdanningsløp, fra bachelor til master og til ph.d.-program innenfor fakultetets fagområder. For å sikre at fakultetet utdanner kandidater med kompetanse som er relevant for samfunnets behov, er det avgjørende med gode rammer for praksis, samt at fakultetet har et tett og godt samarbeid med praksisfeltet. Fakultetet opplever imidlertid, at å sikre et tilstrekkelig antall praksisplasser med tilfredsstillende kvalitet er en av de største utfordringene ved flere av fakultetets studier. Utfordringene er størst i kommunehelsetjenesten og i privat sektor. Mangel på praksisplasser, samt at det benyttes et høyt antall praksissteder gjør det vanskelig å kvalitetssikre praksisstudiene så godt som ønskelig. Strukturelle endringer i helsevesenet bidrar til utfordringene. Samhandlingsreformen bør i prinsippet medføre at potensialet for gode praksisplasser i kommunehelsetjenesten blir større. Det ser imidlertid ut til at vi i en overgangsfase får større utfordringer med å finne gode praksisplasser i kommunehelsetjenesten, fordi kommunene ved innføring av samhandlingsreformen står dårlig rustet til å påta seg en del av de oppgavene de er tiltenkt. Fakultetet har økt fokus på samarbeid, samt utvikle/videreutvikle avtaler med helseforetak, kommunehelsetjenestene og private aktører om praksisplasser og kvalitetssikring av disse. 3

4 Fakultet for helsefag har ønsker om å øke den internasjonale aktiviteten ved fakultetet. Dette gjelder både omfanget av student- og lærerutveksling og det som kalles internasjonalisering hjemme, og som går på å innarbeide internasjonale perspektiver i utdanningene. I tillegg har fakultetets utdanninger en rekke internasjonale samarbeidspartnere. Det har derfor vært et behov for å gjennomgå fakultetets internasjonale avtaler. Dette for å formalisere allerede eksisterende samarbeid og vurdere hvilke nye samarbeidspartnere vi skal initiere kontakt med, samt hvilke avtaler vi eventuelt skal fase ut. Resultatanalyse og resultatutvikling Tabellen under viser mål/ambisjonsnivå og resultater for strategiområdet utdanning KDs nasjonale styringsparametre Foreløpig Resultat Mål/ambisjonsnivå 2012 resultat Gjennomføring på normert tid for HiOA(målsatt i hht 93,4 % * 95% avtalte utdanningsplaner) Andel (her oppgitt i antall) uteksaminerte kandidater 33 % Ikke målsatt tatt opp på doktorgradsprogram 6 år tidligere Studentene skal lykkes med oppnå læringsutbytte som er definert for studieprogrammene kvalitativt Fakultetene og SPS skal gjøre kort rede for status i implementeringen av kvalifikasjonsrammeverket og hvordan prosessen har blitt gjennomført. Vurder i hvilken grad kandidater i fakultetets bachelorog masterstudier har oppnådd læringsutbytte i henhold til programplan. HiOAs resultatindikatorer Implementere kvalifikasjonsrammeverk Implementere kvalifikasjonsrammeverk og definere læringsutbytte Antall egenfinansiert studiepoengenheter (SPE) pr år 4094, Antall nye studiepoeng (SP) pr egenfinansiert 50,9 heltidsekvivalent 52,1 52 Antall utvekslingsstudenter (inn- og utreisende) 129** varighet > 3 måneder 3 116** 120 Antall utvekslingsstudenter (inn- og utreisende) 73** 53 varighet > 4 uker < 3 måneder Ikke målsatt Antall fremmedspråklige utdanningstilbud (emner 10 29*** 29 SP og mer) 29 Antall studietilbud/joint Degrees i samarbeid med 0 0 utenlandske institusjoner 0 * Styringsparameteren skal kun legges inn for hele HiOA totalt. **Kilde: FS koordinator. ***Emner eller program som er utlyst i studiekatalogen Måloppnåelse i forhold til oppnådd resultat og resultatmål Andel (her oppgitt i antall) uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram 6 år tidligere Ved Fakultet for helsefag ble 8 ph.d.-kandidater tatt opp på doktorgradsprogram i 2006 og av disse disputerte 2 i 2012, det vil si 25 %. Fakultetet har ikke satt noe resultatmål her, men det er selvsagt ønskelig at en større andel av de 8 hadde disputert i Samtidig sier ikke dette 3 Utvekslingsavtaler registreres ikke alltid likt. Noen registreres på studieprogramnivå, mens andre registreres på overordnet fakultetsnivå. Det betyr at man noen ganger ikke får opp alle utvekslingene hvis man eksempelvis kun søker på fakultetsnivå. Hvis avtalen kun er registrert på studieprogram vil ikke denne komme opp med søk på fakultetsnivå. 4

5 målet alt vedrørende gjennomføringsgrad siden brutto gjennomsnittlig gjennomføringstid har vært mellom 5 og 6 år de to siste årene. Det vil si at en del bruker mindre tid enn 6 år, og at tall for andel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram 6 år tidligere, vil variere en del fra kull til kull. Antall egenfinansierte studiepoengsenheter (SPE) pr. år Fakultet for helsefag har hatt en økning i antall produserte studiepoengenheter (SPE) fra 4094,4 i 2011 til 4137 i Økningen skyldes i stor grad at fakultetet fikk tildelt flere studieplasser i Antall nye studiepoeng per egenfinansiert heltidsekvivalent Fakultet for helsefag er tilfreds med å ha innfridd resultatmålet for 2012 når det gjelder produksjon av nye studiepoeng per egenfinansiert heltidsekvivalent. Kvalifikasjonsrammeverket Fakultet for helsefag har arbeidet systematisk med implementering av kvalifikasjonsrammeverket for alle studie- og fagplaner på bachelor- og masternivå. For utdanningene på tidligere HiAk ble kvalifikasjonsrammeverket implementert før fusjonen, og de første utdanningene tok i bruk revidert fagplan høsten For tidligere HiO var bachelorutdanningen i ergoterapi en av pilotutdanningene og revidert fagplan ble der tatt i bruk høsten Arbeidet med implementering av kvalifikasjonsrammeverket har bidratt til en grundigere gjennomgang av undervisnings- og vurderingsformer på fakultetets utdanningsprogrammer. Det forventes at endringene i fag- og studieplaner vil føre til bedre progresjon på sikt. Kvalifikasjonsrammeverket beskriver det læringsutbyttet det forventes at alle kandidater som har fullført utdanning på det aktuelle nivå skal ha ved endt utdanning. Graderingen av prestasjonen gjøres ved hjelp av karakterskalaen 4 Dette innebærer at de første bachelor- og masterutdanningene ved fakultetet, vil få læringsutbytte angitt på sine vitnemål fra våren Videreutdanningene implementerer kvalifikasjonsrammeverket i sine programplaner etter hvert som utdanningene har/har hatt behov for revisjon. Antall utvekslingsstudenter Fakultet for helsefag er fornøyd med den positive utviklingen mht. antall studenter som har hatt utvekslingsopphold med varighet over 3 måneder. Fakultetet er også svært tilfreds med at antall utvekslingsstudenter med opphold under tre måneder har økt siden forrige rapporteringsperiode. Ved fakultetet var det 73 studenter som valgte utvekslingsopphold av kortere varighet, i forbindelse med praksis eller bacheloroppgaven i fjor, mot 53 studenter året før. Antall fremmedspråklige utdanningstilbud Fakultet for helsefag har oppnådd resultatmålet for Det er imidlertid behov for å øke antall fremmedspråklige utdanningstilbud ved fakultetet. Dette gjelder spesielt for studier ved tidligere HiO

6 a) Rekruttering av studenter, opptak, frafall og gjennomføring Det er godt med søkere til de fleste av fakultetets bachelorstudier. 5 Men selv om Fakultet for helsefag har hatt økt fokus på rekruttering og opptak av studenter, opplever vi, i likhet med andre fakultet, et relativt stort frafall i første studieår og i overgangen mellom første og andre studieår. Frafall er et komplekst fenomen, med ulike og sammensatte årsaker. En rekke tiltak har vært igangsatt: Økt fokus på veiledning, mentorordninger, studentassistenter, obligatorisk oppmøte og økt fokus på studiesituasjonen i første studieår, samt intervju av potensielle søkere. I tillegg har flere av studiene økt inntaket av studenter. Fakultetet har over lengre tid sett at inntakskvalitet kan ha en betydning for frafall. Ulike tiltak for rekruttering av motiverte studenter, samt intervju av potensielle søkere har vært iverksatt. Intervjuer har blant annet vært gjennomført som et prosjekt på tannteknikerutdanningen de siste to årene. Grunnet lave søkertall i fjor fikk imidlertid alle som søkte seg til utdanningen tilbud om plass. Prosjektet avsluttes i Bachelorutdanningen i sykepleie, studiested Pilestredet rapporterer at rekrutteringen til utdanningen er god, selv om inntakskvaliteten varierer over år. Andre studieområder med god rekruttering og gjennomføringsevne er Institutt for helse, ernæring og ledelse (HEL), Institutt for atferdsvitenskap (AV), samt Institutt for fysioterapi. De rapporterer at tettere oppfølging, i tillegg til kontinuerlig forbedring av det pedagogiske opplegget har vært medvirkende årsaker til økt gjennomføringsevne blant studentene. Andre positive tiltak for å øke gjennomføringen har eksempelvis vært ved Institutt for farmasi- og bioingeniørfag. Der er større realfaglige eksamener delt i to. Med det resultat at strykprosenten ved bioingeniørutdanningen er mer enn halvert i forhold til tidligere (fra 50 % til %). Dette har vært med på å snu en negativ trend. I 2012 var det 48 studenter som gikk videre fra første til andre studieår, mot 35 studenter året før. Et lignende grep ble gjort ved farmasiutdanningen høsten 2012, ved å dele farmasøytisk kjemieksamen I og II. Første del av eksamen er gjennomført og her gikk strykprosenten ned fra ca. 50 % til 9 %. Fakultetets utdanninger varierer mht. studenttall.overopptak er vanskelig å gjennomføre på utdanninger med begrenset laboratorie- og/eller arbeidsplasser. Mindre utdanninger er også svært sårbare ved frafall av studenter. Ved ortopediingeniørutdanningen er det vanligvis en gjennomføringsprosent blant studentene på mellom 90 og 100 %. Utdanningen opplevde imidlertid et frafall på ca. 30 % i fjor. Dette merkes spesielt godt når kullet i utgangspunktet ikke teller mer enn 12 studenter. Fakultetet har fortsatt utfordringer i forhold til å få flere godt kvalifiserte søkere til fakultetets 7 masterstudier. Dette skyldes blant annet at søkere ikke oppfyller kravet om at gjennomsnittskarakter må være C eller bedre. Masterstudier som gjennomføres med små kull, utgjør en økonomisk utfordring for fakultetet. For små kull er heller ikke positivt med henblikk på studiekvalitet og læringsmiljø. Fakultetet har også hatt utfordringer med hensyn til å nå departementets aktivitetskrav ved enkelte videreutdanninger ved Institutt for sykepleie, studiested Pilestredet. Ulike tiltak som rapporteres iverksatt i løpet av 2013, er blant annet å intensivere informasjon om muligheten til å gå direkte fra bachelorutdanningen til master i klinisk sykepleievitenskap. Det arbeides også med å tilby videreutdanningskurs basert på masteremner med felles undervisning, men med noe ulikt pensum og benevning, slik at studentgruppene også her blir store nok til å sikres valgmuligheter, samt et godt læringsmiljø. Til tross for innføring av en rekke positive tiltak, opplever likevel flere av bachelorutdanningene, som ved tidligere rapporteringer, at studentene faller fra på grunn av for dårlige forkunnskaper i 5 Se vedlegg: Nøkkeltall 6

7 realfagene, eller at studiet ikke svarer til forventningene. Andre medvirkende årsaker til at studenter slutter er et vanskeligere arbeidsmarked og lav lønn. Dette rapporteres spesielt fra Institutt for radiografi og tannteknikk. Fakultetet vil utforme og sette inn mer effektive rekrutteringstiltak for å få flere studenter til både bachelor- og masterutdanningene med svak rekruttering, samt for å bedre inntakskvaliteten på alle utdanningene. I tillegg er det viktig å finne hensiktsmessige rekrutteringstiltak for å øke antall minoritetsspråklige studenter, slik at samfunnet kan få flere helsearbeidere med flerkulturell kompetanse og erfaringsbakgrunn. Høgskolens rekrutteringskampanje 2013 vil også være et viktig bidrag inn i dette arbeidet. Kampanjen har som mål å rette et økt fokus på markedsføring av høgskolens studier. Høgskolen skal blant annet benytte printannonser for masterprogrammer og EVU-kurs. Det er utviklet et annonsekonsept for dette, og fakultetene kan benytte denne malen for en mer spisset annonsering. b) Resultat av arbeidet med å utvikle fagporteføljen, herunder arbeid med å styrke sammenhengen mellom studiene på bachelor-, master- og ph.d.-nivå. Helsevesenet og våre studier er i en stadig utvikling. Vi skal være en attraktiv utdanningsinstitusjon med tilbud som er relevant i forhold til de behov og utfordringer helsevesenet står ovenfor. I utviklingen av strategiplan for har fakultetet blant annet hatt som mål å gjennomgå hele studieporteføljen, for å legge en strategi for hvordan fakultetet best kan sikre robuste og forskningsbaserte studier, med høy kvalitet og som er i tråd med samfunnets behov. Et viktig satsningsområde for fakultetet er å kunne tilby flere sammenhengende utdanningsløp innenfor fakultetets fagområder. Institutt for atferdsvitenskap er det eneste instituttet ved fakultetet som har etablert et sammenhengende studieløp fra bachelor- til master og til ph.d.-program. Dette befester fagmiljøets posisjon både nasjonalt og internasjonalt. Den interne modellen for organisering av forskningen innebærer at både bachelor- og masterstudenter har mulighet til å delta på flere ulike måter i forskningsgruppene. Slik får de ikke bare nytte av forskningsaktiviteten og et høyt faglig- og vitenskapelig nivå i undervisning og veiledning, men også innsikt i ferdighetsutvikling med hensyn til akademiske arbeidsprosesser. En viktig utfordring for fakultetet er derfor å få etablert et ph.d.- program som er tematisk relevant for kandidater fra de øvrige masterstudiene. Utvikling av ph.d.-program i Helsevitenskap En ny og bearbeidet søknad om akkreditering av et ph.d.-program i Helsevitenskap ble sendt NOKUT i november Fakultetet håper doktorgradsprogrammet kan igangsettes i Utvikling av bachelorstudium i paramedics Utviklingen av bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic - er gjennomført i samarbeid med Oslo Universitetssykehus. Studiet vil således være tett knyttet til praksisfeltet. Paramedics som fag og profesjon er etablert som bachelorstudium internasjonalt. I Storbritannia tilbys også mastergrad med mulighet for ph.d. Profesjonens funksjon og ansvar innebærer prehospital diagnostikk og behandling av akutt og kritisk syke pasienter, organisering av ledelse av operativt ambulansearbeid, samhandling med spesialist- og kommunehelsetjenesten, veiledning og formidling, samt forskning og utvikling i eget fagområde. Oslo Universitetssykehus vil bidra med høyt spesialiserte forelesere og praksisplasser. Fakultetsstyret vedtok anbefaling om etablering av studiet i oktober Høgskolestyret fatter et endelig etableringsvedtak i løpet av januar Det er planlagt oppstart av studiet i 2014 med 60 studieplasser. 7

8 Utvikling av master i fysioterapi Master i fysioterapi ble akkreditert av NOKUT i januar 2013, og søknad om etablering er sendt departementet. Fysioterapiutdanningen er landets største miljø for utdanning av fysioterapeuter. Behovet for en master i fysioterapi er begrunnet i samfunnets behov for forskningsbasert praksis, pasienters behov for tilgang til oppdatert profesjonsutførelse, samt krav om masterutdanning for spesialistgodkjenning av fysioterapeuter. Master i fysioterapi er bygget opp slik at studentene kan ha undervisning i vitenskapsteori og metode (30 sp) sammen med studentene på master i rehabilitering og habilitering, og noe undervisning sammen med studentene fra master i biomedisin og folkehelse. Dersom det blir tatt opp utenlandske studenter på studiet er det lagt opp til at undervisningen skal foregå på engelsk. Utvikling av master i ergoterapi Master i ergoterapi bygges opp under samme mal som master i rehabilitering og habilitering, samt den planlagte masteren i fysioterapi, slik at man kan benytte seg av emnene som allerede er utviklet innen vitenskapsteori og forskningsmetode. I tillegg vil det tilbys to fordypninger (15 sp): «Intervensjoner for å muliggjøre deltagelse i hverdags- og arbeidsliv» og «Kunnskapstranslasjon og implementering i praksis». Sistnevnte emne vil også tilbys studenter på andre masterstudier. Det er et mål å kunne starte opp studiet i Revidere bachelorstudiene i husøkonomi og kostøkonomi Fakultetet ferdigstilte i 2012 arbeidet med å revidere og slå sammen de to bachelorstudiene i Husøkonomi og serviceledelse, samt Kostøkonomi, ernæring og ledelse til et nytt felles studieprogram Bachelor i Facility Management. Revideringen ble iverksatt grunnet bransjeendringer og et mer globalt arbeidsmarked, samt svak rekruttering til bachelorstudiet i kostøkonomi. Studenter som tar den nye bachelorutdanningen, Bachelor i Facility Management vil ha betydelig bedre muligheter til videre påbygning på masternivå enn studenter på bachelorutdanningene i hus- og kostøkonomi. Utvikling av master i jordmorfag Det pågår en prosess nasjonalt der jordmorstudiene heves fra videreutdanning- til masternivå. Fakultetet påbegynte arbeidet med utvikling av en studieplan i 2012, og hvor programplanen for jordmorfag ble godkjent av fakultetets studieutvalg i september Det arbeides videre med oversendelse av en akkrediteringssøknad til NOKUT innen september Utvikling av master i helsesøsterfag En revidert programplan for helsesøsterutdanning ble godkjent av fakultetsstyret i desember 2011, og hvor deler av studiet fikk implementert læringsutbyttebeskrivelser, andre syklus (masternivå), i tråd med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Revisjonen anses som første ledd mot en fremtidig master i helsesøsterfag. Utvikling av master i biomedisin Masterstudium i biomedisin er utviklet slik at det også kan tas en master i retning radiografi basert på kvantitative metoder. Studieløpet baserer seg på den eksisterende masterkursporteføljen og et radiografrettet valgbart emne, Medisinsk bruk av stråling, samt et forkurs i cellebiologi, rettet mot radiografer, slik at de kan ta det eksisterende masterkurset i molekylær cellebiologi. Den praktiske delen av mastergraden (60 sp) vil utføres i praksisfeltet og veiledes av forskningskompetente veiledere der. Et annet studieløp innenfor masterstudium i biomedisin er nukleærmedisin, som er et tilbud til både radiografer og bioingeniører. Studieløpet baserer seg på den eksisterende kursporteføljen, samt et videreutdanningskurs i nukleærmedisin. Den praktiske delen av masteroppgaven (60 sp) vil utføres 8

9 på nukleærmedisinske avdelinger på sykehusene og veiledes av forskningskompetente veiledere der. Kostnadene for dette tiltaket er begrenset, siden det i hovedsak baserer seg på eksisterende kurs, samtidig som det forventes at det vil gi bedre rekruttering til masterstudiet. Studiet startet opp i Utvikling av master i spesialsykepleie Videreutdanningene i anestesi-, intensiv-, og barnesykepleie skal konverteres til masterstudier. Akkrediteringssøknader er under utvikling og planlegges sendt NOKUT i løpet av Det planlegges at videreutdanningene og de nye masterstudiene vil tilbys parallelt slik at det kan gjennomføres felles undervisning for videreutdannings- og masterstudenter på flere emner. Utvikle tverrfaglig videreutdanning i assisterende teknologi Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørfag har blitt forespurt av NAV om å samarbeide om utvikling og oppstart av tverrfaglig videreutdanning innen assisterende teknologi. Utviklingen av videreutdanningen skjer også i tett samarbeid med Fakultet for teknologi, kunst og design, hvor miljøene medisinsk teknologi og master i universell utforming av IKT er representert. Teknologi vil være et viktig nasjonalt satsningsområde med utgangspunkt i føringene i Samhandlingsreformen og i NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg, hvor det markeres en framtidig satsing innen velferdsteknologi for å løse noen av velferdsutfordringene vi står ovenfor. En tverrfaglig videreutdanning innen dette feltet sammenfaller med satsingen som er lagt inn i Bevegelsesanalyselaboratoriet. Studietilbudet er tenkt utviklet slik at det kan fases inn i en master. Det er planlagt oppstart i 2014 med 30 studieplasser. Utvikle et arbeidsplassbasert bachelorstudium i sykepleie på deltid knyttet til kommunehelsetjenesten, i samarbeid med Bærum kommune Bærum kommune er i ferd med å utvikle et Kunnskapssenter i Sandvika, der HiOA fra høsten 2013 vil tilby flere desentraliserte bachelorutdanninger, blant annet i sykepleie og vernepleie. Bærum kommune vil også legge deler av sin kurs- og voksenopplæringsvirksomhet til senteret. HiOA har inngått en avtale med Bærum kommune om etablering av et arbeidsplassbasert deltidsstudium i bachelorutdanning i sykepleie. Avtalen innebærer blant annet at tilsatte i Bærum kommune rekrutteres til studiet, og at kommunen tilbyr det nødvendige antall praksisplasser. c) Arbeidet med kvalitetsutvikling og kvalitetssikring i utdanningene i. Hvordan arbeides det med utvikling av kvaliteten i fakultetets bachelorutdanninger? Gi eksempler på tiltak. Etter fusjonen mellom Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus, fastsatte styret for Høgskolen 1. september 2011 en overgangsordning for kvalitetssikringssystem for HIOA 6. Dette innebærer at fakultetenes eksisterende kvalitetssikringssystemer og kvalitetsarbeid skulle være gjeldende ut studieåret Et nytt kvalitetssikringssystem for de sammenslåtte høgskolene er under utarbeidelse og vil bli ferdigstilt i løpet av Interne og eksterne evalueringer inngår som en del av det systematiske arbeidet med å utvikle kvaliteten i studiene. Evalueringene skal bidra til å innhente tilbakemeldinger om kvaliteten i studiene fra studentene, faglærere og eksterne parter. Et sentralt moment i evalueringsarbeidet er at rutinene er godt innarbeidet ved den enkelte enhet og at funnene fra evalueringene vurderes og eventuelle tiltak iverksettes. Studentenes tilbakemeldinger og erfaringer så langt viser at fakultetet i stor grad lykkes. De ulike elementene i kvalitetssikringssystemet gir en bred og strukturert oversikt over områder hvor vi lykkes, og over områder hvor det må gjøres endringer. 6 Jfr. Jnr. 11/2938 9

10 Beslutninger knyttet til kvalitetsutvikling og revidering av fag- og studieplaner ved fakultetet, gjøres i tett samarbeid med instituttlederne, ulike emne-/fagansvarlige på utdanningene, samt eget tverrfaglig fagplanteam. I tillegg til at organer som studieutvalg, instituttråd og/eller fakultetsstyre spiller en viktig rolle som arenaer for forberedelse og gjennomføring av kvalitetsforbedringene. Implementering av kvalifikasjonsrammeverket i alle programstudier ved fakultetet har bidratt ytterligere til kvalitetsutvikling og kvalitetssikring av utdanningene ved fakultetet. Implementeringen har krevd fokus og gjennomgang av både studienes innhold, arbeidsmetoder og vurderingsformer. Tilbakemeldinger fra praksis- og yrkesfelt utgjør en viktig del av grunnlaget for revisjon og utvikling av fag- og studieplaner, slik at planene også tilpasses den kompetansen sektoren vil trenge i fremtiden. Faste dialogmøter mellom institutt-/studieledere og helseforetakene er videreført fra forrige rapporteringsperiode. Det er også etablert samarbeidsutvalg for utdanninger som har praksis ved private bedrifter. Møtene gir utdanningene bedre mulighet for å kvalitetssikre praksis, samt få tilbakemeldinger fra praksisfeltet. Det gjennomføres også regelmessige møter mellom utdanningene og praksisveilederne. Bachelorstudium i ergoterapi har eksempelvis flere samarbeidsprosjekt med praksisfeltet, både innenfor spesialist- og kommunehelsetjenesten. Av disse kan nevnes «Sykehjem som praksisarena» og utprøving av delte stillinger. Et annet tiltak for å bedre kvalitet i praksis er høgskolens videreutdanning «Pedagogisk veiledning av helsefagstudenter i praksis». Flere av våre praksisveiledere har gjennomført utdanningen, men andre rapporterer at de ikke har tid, samt at det er vanskelig å forene videreutdanning og jobb. Andelen tilsatte med førstekompetanse er økende ved de fleste av fakultetets utdanninger. Instituttene erfarer at dette gir positive ringvirkninger på flere områder. Graden av forskningsbasert undervisning ved fakultetet avhenger bl.a. av de UF-tilsattes formelle utdanningsnivå, og om de selv har pågående forskningsprosjekter. Der faglærer selv forsker trekkes ofte relevante eksempler inn i undervisningen. Ved flere av studiene har studenter gode muligheter for undervisning hvor de aktivt deltar i diskusjon av et forskningsbasert innhold, samt inngår i undersøkende læreprosesser. Økning av kompetansenivået blant fakultetets ansatte medfører at fakultetet blir en mer attraktiv arbeidsplass. Det vil således være lettere å rekruttere fagpersonell med ønsket kompetanse, noe som vil ha direkte innvirkning på fagmiljøene og utdanningenes kvalitet. Fakultet for helsefag stiller krav om førstekompetanse for dekan. Fakultetet stiller imidlertid ingen krav om førstekompetanse for institutt-/studieledere, siden rekrutteringen til denne type stillinger er vanskelig. Det er imidlertid et mål på sikt at også institutt-/studieledere skal ha førstekompetanse. Alle seksjons- og instituttledere deltar på lederutviklingsprogram ved HiOA for økt kompetanse, samt videreutvikling av egen lederrolle. Flere av lederne deltok også på lederutviklingsprogram ved HiO før fusjonen. I tillegg benyttes enkelte ledermøter/samlinger til utveksling av erfaringer for å drøfte ulike lederutfordringer. Internasjonalisering hjemme innebærer å innarbeide internasjonale perspektiver i utdanningene. Enkelte studier ved fakultetet har et internasjonalt perspektiv i sine studieprogram. Det er imidlertid behov for en økt satsing på dette området. Fakultetet vil derfor ha økt fokus på dette arbeidet for å sikre at alle utdanningene innarbeider et internasjonalt perspektiv i sine fag- og studieplaner på alle nivå. I tillegg ønsker fakultetet å utvikle flere emner/kurs på engelsk. 10

11 ii) Hvordan benyttes studentevalueringer i kvalitetsutvikling av studiene? Gjør kort rede for hva slags prosesser som gjennomføres, med særlig vekt på studentenes medvirkning i disse. De fleste endringer som gjøres i studietilbud og undervisning er basert på de tilbakemeldinger fakultetet får gjennom studentevalueringer, lærerevalueringer, studieleders vurderinger, dialogmøter med og rapporter fra praksissteder, og gjennom sensorrapporter. Utdanningene arbeider systematisk med å involvere studenter og tillitsvalgte i alle prosessene vedrørende evaluering. Studentenes oppslutning om evalueringer har også økt siden innføring av kvalitetssikringssystem ved høgskolene. Til tross for at studentenes deltakelse har økt, har imidlertid enkelte av utdanningene fortsatt et forbedringspotensial når det gjelder å involvere studentene mer aktivt både i planlegging og utforming av evalueringer og tolkning av resultatene. De fleste utdanningene rapporterer at tolkning av studentevalueringene gis det gode muligheter for gjennom dialogsamtaler, klassens time eller i referansegrupper. Enkelte studier rapporterer at i tilfeller hvor svarprosenten ved elektroniske undersøkelser har vært lav, har det i etterkant av evalueringene vært gode og konstruktive diskusjoner med studentene. Her har viktige funn blitt avdekket og ulike tiltak drøftet for å bedre studieopplegget. Sett i et kvalitetsperspektiv ligger det imidlertid utfordringer i om muntlige klasseevalueringer er gode nok for å fange opp informasjonen fakultetet trenger for å forbedre kvaliteten. Fakultetet er imidlertid trygg på at studentenes synspunkter blir hørt, og at justeringer blir foretatt både underveis og i etterkant av evalueringene som gjennomføres på utdanningene. Ved enkelte utdanninger er det ved større fag- og studieplanendringer vanlig å inkludere studentrepresentanter i arbeidet. Tillitsvalgte har fått mulighet til å lese igjennom og kommentere utdanningens studiekvalitetsrapport. Andre utdanninger rapporterer at studentrådet i større grad vil få innflytelse over hva som skal evalueres og hvordan. Det avholdes jevnlig møter mellom dekan, fakultetsdirektør og studentrådet. Det samme gjelder for instituttledere/studieledere og tillitsvalgte studenter på de ulike utdanningene. Hovedtema på møtene er læringsmiljø og studiekvalitet. d) Gi en kort beskrivelse av styrker og utfordringer når det gjelder fysisk og psyko-sosialt læringsmiljø Fysisk læringsmiljø En stadig økende og tilbakevendende utfordring har vært plassmangel når det gjelder undervisningsrom. Ved overopptak og ved fellesundervisning for store studentgrupper som anatomi/fysiologi, helseprofesjonenes grunnlag og International Public Health er dette et problem. Fakultetet har verken store nok auditorier eller et tilstrekkelig antall grupperom til denne type undervisning. Dette igjen gir utfordringer i forhold til luftkvalitet og plass. Institutt for helse, ernæring og ledelse ved studiested Kjeller rapporterer også om dårlig luftkvalitet og stor mangel på lesesalsplasser. Andre utdanninger igjen melder om for få grupperom og for små laboratorier, og ønsker en omorganisering for å kunne undervise flere studenter samtidig. Dette er imidlertid et kostnadsspørsmål for fakultetet. Enkelte av romproblemene ved fakultetet løses ved flytting av Institutt for sykepleie til Andrea Arntzens Hus i Pilestredet Park i mars Sykepleierutdanningen har fått mange flere grupperom, samt to auditorier som også andre utdanninger ved fakultetet har kan benytte. Når auditoriene og grupperommene er ferdigstilt vil forholdene vedrørende rom ved fakultetet bli betydelig bedre. De ulike utdanningene med store auditorier byttelåner også rom for å få 11

12 romkabalen til å gå opp. Dette gjelder i hovedsak Institutt for sykepleie og Institutt for fysioterapi. Fakultetet ser imidlertid at utdanningene har et forbedringspotensial når det gjelder å utnytte undervisningsrommene også på ettermiddagen. Høsten 2012 var det imidlertid utfordringer i forhold til å ordne undervisningslokaler for bachelorutdanningen i læringspsykologi ved studiested Kjeller. Grunnet en feil ved inntaksmodulen ved Samordna opptak fikk studiet ved studiestart et studentkull på 90 studenter i stedet for 30. Institutt for atferdsvitenskap tilordnet studiet slik at flest mulig store grupperom kunne benyttes i Andrea Arntzens hus, siden det ikke var tilstrekkelig store undervisningslokaler på Kjeller til ønsket undervisningsform. Fakultetet har betydelige økonomiske utfordringer knyttet til å ha en oppdatert utstyrspark, slik at studentene kan få utprøvd og tilegnet seg ferdigheter på utstyr tilsvarende det som benyttes i praksisfeltet. Ekstern praksis og lån av utstyr kan i visse tilfeller avhjelpe problemet, men det er sterkt ønskelig for fakultet å kunne erstatte ødelagt undervisningsutstyr, samt benytte oppdatert utstyr ved ferdighetstreninger og annen intern undervisning. Det er også behov for å ha gode serviceavtaler for å ivareta sikkerhet ved bruk av eldre utstyr. Psykososialt læringsmiljø Generelt gir de fleste studentene ved fakultetet positive tilbakemeldinger når det gjelder studietilfredshet. Det rapporteres om et gjennomgående godt sosialt miljø ved de fleste studiene. Individuell oppfølging av faglærere i form av veiledning, etablering av kollokviegrupper, samt etablering av mentorordninger der studenter som har behov kan få bistand til å finne seg til rette i studiesituasjonen har vært medvirkende årsaker. Mangel på lesesalsplasser og grupperom, samt samlingssteder der studentene ferdes kan imidlertid påvirke læringsmiljøet negativt, ved at det ikke legges til rette for at studentene tilbringer dagene sammen på campus. Ved Institutt for atferdsvitenskap er utfordringene i hovedsak knyttet til studiene som er lokalisert på Kjeller. Siden Kjeller oppleves som usentralt for de studentene som ikke er bosatt i Romeriksregionen, har det vært vanskelig å skape et sosialt og attraktivt studiemiljø for studentene. For mindre utdanninger som eksempelvis tannteknikk er problemet motsatt. De har nok av plass og egne undervisnings- og spesialrom, som gir muligheter for et godt og oversiktlig læringsmiljø. I de fleste tilfeller skaper dette gode relasjoner, både for studenter og ansatte. Et lite studiemiljø kan imidlertid bli for intimt, og utfordringene for tannteknikkstudenter er i større grad å oppsøke arenaer for å bli kjent med studenter på andre utdanninger. e) Hvordan er studiene tilrettelagt for studentutveksling? Dersom fakultetet har studier som ikke er tilrettelagt for utveksling, gjør kort rede for hva som hindrer dette. Prosessen og arbeidet med tilrettelegging for den internasjonale dimensjon i fag- og studieplanene er påbegynt, men mye arbeid gjenstår for å nå målene i St. meld. 14 ( ) Internasjonalisering av utdanning, samt strategiplan Oversettelser av fagplaner til engelsk har heller ikke vært et prioritert område før implementeringen av kvalifikasjonsverket i alle fag- og studieplaner var sluttført. De fleste studiene ved fakultetet har imidlertid en utstrakt aktivitet når det gjelder nettverksbygging med internasjonale samarbeidspartnere. Aktivitetene har vært deltakelse på internasjonale konferanser, og deltakelse på samarbeidsseminar innen ulike program. Eksempelvis innen NorPlus og Erasmus. Besøk og samarbeidsmøter er med på å kvalitetssikre samarbeidet og studentenes 12

13 mobilitet. Fakultetet har flere samarbeidsavtaler med institusjoner i utlandet, de fleste av dem er relevante og initierer aktivitet av ulik grad. Vi har avtaler med utdanningsinstitusjoner i Norden, Europa, Asia, Afrika, Australia og Nord- og Mellom-Amerika. I forbindelse med at mange universiteter og høgskoler har samarbeidspartnere i land i Sør, er det opprettet et nasjonalt nettverk for diskusjon, erfaringsutveksling, og kompetanseoppbygging. En vurdering av de ulike avtalene er imidlertid påbegynt i forbindelse fusjoneringen av høgskolene. Det er naturlig at alle avtalene blir sett samlet for å vurdere mulighetene for et nærmere fler-/helsefaglig samarbeid. Arbeidet sluttføres i løpet av våren Formelt internasjonalt samarbeid og avtaler med internasjonale utdanningsinstitusjoner er ofte et resultat av godt forsknings- og utviklingssamarbeid på individ/forskergruppenivå. Det er derfor vanskelig å se internasjonalisering av utdanning isolert fra internasjonalisering av forskning. Fakultetets mulighet for å inngå gode internasjonale institusjonsavtaler, er sterkt knyttet sammen med den akademiske kompetansen i personalet. Fakultetet for helsefag blir med andre ord en mer attraktiv samarbeidspartner jo høyere kompetansenivå fakultetet har. Alle bachelorutdanningene ved fakultetet tilbyr utveksling av kortere eller lengre varighet, selv om det er store variasjoner instituttene imellom. De fleste studentene ved fakultetet som reiser ut gjør dette i forbindelse med praksisstudier eller bacheloroppgaven i tredje studieår. Studenter som reiser ut i forbindelse med bacheloroppgaven, reiser gjerne til land i Sør i 6-8 uker. Selv om denne typen utveksling ikke gir fakultetet økonomisk uttelling, gir den studentene rike kunnskaper og internasjonal erfaring. Det gjøres også mye for å kvalitetssikre studiene i forkant. En utfordring for fakultetet, er imidlertid at studenter som reiser ut på slutten av sitt bachelorstudium, vanskeliggjør tilbakeføring av kunnskap og erfaringer fra oppholdet til fagansatte og medstudenter. Ved enkelte studier er det imidlertid gode muligheter for å ta lengre opphold i utlandet i forbindelse med teoretiske emner. Ved eksempelvis Institutt for atferdsvitenskap har studentene mange tilbud om å ta både teori- og praksisstudier i Europa, USA og Afrika, både i fjerde og femte semester. Ved bachelorutdanningen i ergoterapi er det også muligheter for studentene å ta hele 4. semester ved York St. John University. Ergoterapiutdanningen har også utviklet emnet Occupation Health and Older people (15 ECTS) som rekrutterer internasjonale studenter. Fakultetet ønsker mer fleksible løsninger i forbindelse med både inn- og utveksling. Ved Institutt for fysioterapi er det nå mulig for studentene å reise ut i forbindelse med IPH (se under) i hele femte semester. Seks av studentene benyttet muligheten høsten 2012, hvorav en av studentene gjennomførte både IPH, samt skrev bacheloroppgaven i Australia i fjor høst. Fakultetets engelskspråklige modul, International Public Health (IPH), er godt tilrettelagt for å ta i mot studenter fra internasjonale samarbeidspartnere, og er et svært viktig element i fakultetets internasjonaliseringsarbeid. International Public Health er på 15 ECTS. Alle emnene er tilrettelagt for bachelornivå, men modulen har også mottatt studenter på masternivå. Modulen ble tilbudt som et eget sommerkurs ved tidligere HiO i Kurset går over tre uker og ble utvidet fra 7 til 10 ECTS i Kurset opplever en stor pågang av søkere hvert år, og rekrutterer studenter fra alle kontinent. Det var imidlertid en liten nedgang i studenttall i 2012, noe som synes å ha en sammenheng med finanskrisen i flere av søkerlandene. Kurset er svært ressurskrevende, men får gode tilbakemeldinger og anses som et vellykket prosjekt. Ved masterstudiet i rehabilitering er det tilrettelagt for at utenlandske studenter kan gjennomføre masterprogrammet her. Store deler av pensum er internasjonal litteratur, og det undervises i engelsk ved behov. Ved masterstudiet i læring i komplekse systemer (AV) er også all litteratur engelskspråklig. 13

14 Tilrettelegging av fag og studieplaner er en forutsetning for utveksling av studenter (både inn og ut). For de aller fleste utdanningene ved fakultetet gjenstår mye arbeid med å tilrettelegge studiene for ønsket studentmobilitet. Dette skyldes flere forhold, som begrensninger i fagplaner, eksamen, krav til norsk autorisasjon, samt at det har vært vanskelig å finne ekvivalente moduler og kurs studentene kan følge. I tillegg er det en forutsetning for å ta imot utenlandske studenter at flere emner/kurs tilbys på engelsk. Etterhvert som flere fag- og studieplaner ved fakultetet legger til rette for utveksling over tre måneder, kan det være aktuelt å redusere aktiviteten på utveksling under tre måneder, med henblikk på at denne formen for utveksling ikke er inntektsbringende for fakultetet. f) Samarbeid og samordning av eksisterende, omsøkte og planlagte masterstudier. Fakultetet har på bakgrunn av tidligere styrevedtak ved tidligere HiO og at masterstudiene ikke er økonomisk bærekraftige, vært opptatt av at mest mulig av undervisningen på masterutdanningene samkjøres. Kommende masterstudier i fysioterapi og ergoterapi er bygget opp slik at studentene fra de to utdanningene kan ha undervisning i vitenskapsteori og metode (30 sp) sammen. I tillegg vil de kunne ha noe undervisning sammen med studentene fra master i biomedisin og folkehelse. Fakultetet er i ferd med å se på hvilke grep som kan gjøres for å sikre at undervisningen ved flere av de eksisterende og kommende masterstudiene kan samkjøres. Det er primært kursene i vitenskapsteori/etikk og metode som er aktuelle. Det arbeides videre med dette i 2013, bl.a. ved at det i januar avholdes seminar med fagmiljøene om saken. Risikovurderinger Dårlig gjennomstrømming, lavt studenttall på masterstudiene, konkurranse om gode praksisplasser og svak tilrettelegging for utveksling, både for studenter og ansatte ble definert som risikoområder i årsplan Konkrete tiltak, som tilrettelegging og videreutvikling av masterstudier, nye eksamensformer og tettere oppfølging av studentene har vært sentrale tiltak for å redusere risikoen knyttet til gjennomstrømming. I tillegg arbeider fakultetet med å utforme og sette inn mer effektive rekrutteringstiltak for å få flere studenter til både bachelor- og masterutdanningene, samt bedre inntakskvaliteten på alle utdanningene. Fakultetet arbeider også med å utvikle/videreutvikle samarbeidsavtaler med helsesektoren for både å bedre kvaliteten på praksisplassene og øke antall plasser. Dette arbeidet tar imidlertid tid, slik at det er vanskelig å vurdere effekten av tiltaket på nåværende tidspunkt. Arbeidet med å tilrettelegge for internasjonal utveksling er også i gang, og fakultetet ser så smått resultater av de tiltakene som er iverksatt. Tilrettelegging av fag- og studieplaner har vært tiltak som har bidratt til at antall studenter i utveksling har økt. Ytterligere tiltak som bør iverksettes er å tilby flere emner/kurs på engelsk, for å gjøre det lettere for utvekslingsstudenter fra andre land å ta emner/kurs hos oss. 14

15 2.2 Strategiområdet forskning og utviklingsarbeid Sektormål 2: Høyskolene skal i tråd med sin egenart utføre forskning, og kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet. HiOAs mål og strategier i 2012 Det fremtidige universitetet må håndtere spenningen mellom det å øke forskningsaktiviteten i bredden og å samle ressurser i spissede områder. Den nye institusjonen må: Styrke det forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget i utdanning og profesjonsutøvelse Styrke profesjonsrettet forskning og profesjonsstudier Styrke disiplinrettet og tverrfaglig forskning med relevans for profesjonene, samt forske mer på egen praksis Styrke forskningssamarbeidet regionalt, nasjonalt og internasjonalt Resultatanalyse og resultatutvikling Tabellen under viser mål/ambisjonsnivå og resultater for strategiområdet forskning og utviklingsarbeid. KDs nasjonale styringsparametre Resultatoppnåelse på forskning i forhold til egenart - kvalitativt Samspill mellom forskning og utdanning kvalitativt Enhetene rapporterer/vurderer ut fra sin egenart utfordringer og muligheter i samspillet HiOAs resultatindikatorer Antall publikasjonspoeng pr undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling Resultat 2011 Resultat 2012 Se beskrivelse under punkt a) Se beskrivelse under punkt f) 0,3 0,23 Mål/ambisjonsnivå 2012 Definere egenart og satsingsområder Iverksette styrkingstiltak Forskningsrådets (NFR) tildeling pr undervisnings-, 10,3 23,3 forsknings- og formidlingsstilling 26 Tildeling fra EU pr undervisnings-, forsknings- og - - formidlingsstilling - Antall avlagte doktorgrader v/andre institusjoner Antall avlagte doktorgrader ved egen institusjon *Tall hentet fra Cristin Muligens ikke helt korrekte da rapporteringen ikke er endelig før i slutten av mars. Måloppnåelse i forhold til oppnådd resultat og resultatmål Helt sentralt i arbeidet med å oppfylle HiOAs universitetsstrategi står arbeidet med å utvikle og igangsette ph.d.-program. Fakultet for helsefag har allerede et ph.d.-program i atferdsanalyse. Tolv kandidater var tatt opp på programmet per Det rapporteres om tilfredsstillende fremgang for kandidatene og flere av dem publiserte i tellende kanaler i Den første kandidaten leverte sin avhandling for graden ph.d. i august Fakultetet sendte 1. november 2012 en søknad om akkreditering av et ph.d.-program i helsevitenskap til NOKUT. Denne søknaden utgår fra alle instituttene (unntatt Institutt for 0,3 15