Rapport for 2012 Fakultet for helsefag

Transkript

1 Rapport for 2012 Fakultet for helsefag 1. Innledning 1.1 Resultatutvikling og nåsituasjon Fakultet for helsefag har i 2012 tatt nye skritt i retning av å bidra til å oppfylle HiOAs ambisjon om å oppnå universitetsstatus. Andel tilsatte med førstekompetanse har økt med ca. 3 prosentpoeng. Dette er av vesentlig betydning for å få til økt publisering og ekstern finansiering, samt antas å ha betydning for i hvilken grad undervisningen på fakultetets utdanninger er forskningsbaserte. Et viktig mål for fakultetet er å tilby sammenhengende løp for fakultetets studenter, fra bachelor til master til ph.d.-studier. Fakultetet har i 2012 opplevd noen tilbakeslag når det gjelder akkrediteringer, da både søknad om akkreditering av ph-d.-programmet i helse og samfunn og master i spesialsykepleie fikk avslag. Søknaden om akkreditering av masterstudium i fysioterapi er fortsatt til behandling hos NOKUT etter at man først fikk avslag, men så fikk medhold på en klage. Ny søknad om akkreditering av ph.d.-program, nå med navnet Helsevitenskap, er sendt. Ny søknad om akkreditering av utdanningen i spesialsykepleie sendes høsten Det allerede etablerte ph.d.-programmet i atferdsanalyse bygges opp i henhold til plan med det nødvendige antall stipendiater. Masterstudiene har vært kostbare for fakultetet pga. svak rekruttering og gjennomføring, og fakultetet har derfor vært opptatt av at mest mulig av undervisningen på masterutdanningene samkjøres. Opptakstallene for 2012 viser noe bedring, men fortsatt er kullene små på de fleste masterutdanningene. Fakultetet ser det derfor som svært viktig å lage ordninger som medfører at mer undervisning ved eksisterende og kommende masterstudier kan samkjøres. Det arbeides videre med dette i 2013, bl.a. ved at det i januar 2013 avholdes seminar med fagmiljøene om dette. Fakultetet er godt i gang med arbeidet med å skape robuste forskningsmiljøer og sikre bedre utnyttelse av ressursene som benyttes til FoU. Det er innført en ordning med resultatbasert tildeling av FoU-tid, der et visst antall publikasjoner er forutsetning for FoU-tid i påfølgende år. Kriterier for forskningsgrupper er utviklet, og ved årsskiftet var det etablert fire forskningsgrupper. 1.2 Styrets/fakultetsstyrets vurdering av eget arbeid Fakultetsstyret evaluerte i august 2012 sitt arbeid. Fakultetsstyrets medlemmer mente at det praktiske rundt møtene, sakspapirer, struktur og redegjørelse i møter mm. fungerer godt. De opplever at deres kompetanse blir brukt, at sakene er av betydning og at innspill blir tatt hensyn til. Det fremkom imidlertid at flere av fakultetsstyrets medlemmer opplevde at det var for lite strategiske diskusjoner og for mange saker som inneholdt detaljer vedrørende løpende drift. Det ble også trukket fram at det er vanskelig for fakultetsstyrets medlemmer å se helheten i fakultetets økonomi fordi man fatter vedtak på ulike tidspunkt i mange enkeltsaker som får økonomiske 1

2 konsekvenser for fakultetet. Dette gjør det vanskelig for fakultetsstyret å vurdere om vi bruker fakultetets ressurser på en god måte. Det fremkom også ønske om at fakultetsstyret kommer tettere på instituttene, gjennom at instituttlederne redegjør for utfordringene de møter innenfor sin virksomhet. Fakultetsstyret ønsket et mindre antall saker og noe større uavhengighet fra driftsorganisasjonens årshjul. Man ønsket tematiske seminarer knyttet til flere av møtene, hvor sakene er mer analytiske og problematiserende. Dette ser man som nødvendige forutsetninger for at fakultetsstyret skal kunne være en strategisk aktør Som et resultat av denne evalueringen er det forsøkt å unngå mindre saker av driftsmessig karakter. Dette viser seg imidlertid vanskelig da fakultetet gjennom HiOAs forskrifter og regler er pålagt å behandle en rekke ulike mindre saker i fakultetsstyret. 1 Instituttlederne har i forbindelse med budsjettbehandlingen presentert sine institutter og deres utfordringer for fakultetsstyret. Det ble i desember 2012 avholdt et styreseminar om innovasjon i samarbeid med HiAk og Innovasjon Kjeller. Endringene som er gjort høsten 2012 har i noen grad bidratt til flere strategiske diskusjoner i fakultetsstyret. Det arbeides videre med å heve fakultesstyrets arbeidsområde opp mot et mer strategisk nivå. 1.3 Arbeid med universitetskvalifiseringen Se kap Resultatrapportering 2.1 Strategiområdet utdanning Sektormål 1: Universiteter og høgskoler skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov. HiOAs mål og strategier i 2012 Den nye høgskolen skal møte samfunnets etterspørsel etter kvalifisert arbeidskraft og enkeltindividenes etterspørsel etter kvalifisering og yrkeskarriere. For å møte disse utfordringene må institusjonen: Styrke arbeidet med kvalitetsutvikling og kvalitetssikring i bachelorutdanningene Styrke sammenhengen mellom studiene på bachelor-, master- og ph.d.-nivå 1 Det siste eksempelet på dette er at HiOAs opptaksforskrift pålegger fakultesstyrene å fatte vedtak hvis fakultetene vil ha en annen søkadnsfrist på sine videreutdanninger enn HiOAs felles søknadsfrist. 2

3 Sikre sammenhengen mellom utdanning, arbeidsliv og storbyregion Styrke sammenhengen mellom utdanning og forskning Ta høyde for større mangfold i rekruttering og studentgrunnlag og forberede studentene for arbeid i et samfunn preget av økt pluralisme og kulturelt mangfold Fakultet for helsefag har en bred og sammensatt studieportefølje, og utdanner kandidater til et flertall av landets helseprofesjoner. Fakultetet har dermed et stort potensiale for strategisk påvirkning av forhold som gjelder helsefagutdanninger og helsefeltet som sådan. Fakultetet har imidlertid enkelte små og til dels sårbare fagmiljø, og ønsker å fokusere på å gjøre disse miljøene mer robuste, for å sikre at de har tilstrekkelig god kvalitet og er i tråd med samfunnets behov. Fakultet for helsefag har per i dag 7 masterstudier. Flere av masterstudiene har liten rekruttering, og gjennomføres med små kull. Dette utgjør en økonomisk utfordring for fakultet. For små kull er heller ikke positivt med henblikk på studiekvalitet og læringsmiljø, da det i praksis medfører færre medstudenter å spille på og færre valgfrie emner. For å sikre robuste mastermiljøer med et tilstrekkelig antall studenter er det essensielt at nyutviklede og eksisterende masterstudier får/har en tilnærmet lik sammensetning av emner hva angår studiepoeng (f.eks. 5+5 studiepoeng i vitenskapsteori/etikk og metode). Større studentgrupper vil gjøre mastermiljøene økonomisk bærekraftige. Fakultet for helsefag har allerede noen masterstudier som har felles undervisning i vitenskapsteori og metode. Et viktig satsningsområde for fakultetet de neste årene, er å kunne tilby flere gjennomgående utdanningsløp, fra bachelor til master og til ph.d-program innenfor fakultetets fagområder. For å sikre at fakultetet utdanner kandidater med kompetanse som er relevant for samfunnets behov, er det avgjørende med gode rammer for praksis, samt at fakultetet har et tett og godt samarbeid med praksisfeltet. Fakultetet opplever imidlertid, at å sikre et tilstrekkelig antall praksisplasser med tilfredsstillende kvalitet, er en av de største utfordringene ved flere av fakultetets studier. Utfordringene er størst i kommunehelsetjenesten og i privat sektor. Mangel på praksisplasser, samt at det benyttes et høyt antall praksissteder gjør det vanskelig å kvalitetssikre praksisstudiene så godt som ønskelig. Strukturelle endringer i helsevesenet bidrar til utfordringene. Samhandlingsreformen bør i prinsippet medføre at potensialet for gode praksisplasser i kommunehelsetjenesten blir større. Det ser imidlertid ut til at vi i en overgangsfase får større utfordringer med å finne gode praksisplasser i kommunehelsetjenesten, fordi kommunene ved innføring av samhandlingsreformen står dårlig rustet til å påta seg en del av de oppgavene de er tiltenkt. Fakultetet vil ha økt fokus på samarbeid, samt utvikle/videreutvikle avtaler med helseforetak, kommunehelsetjenestene og private aktører om praksisplasser og kvalitetssikring av disse. Fakultet for helsefag har ønsker om å øke den internasjonale aktiviteten ved fakultetet. Dette gjelder både omfanget av student- og lærerutveksling og det som kalles internasjonalisering hjemme, og som går på å innarbeide internasjonale perspektiv i utdanningene. I tillegg har fakultetets utdanninger en rekke internasjonale samarbeidspartnere. Det har derfor vært et behov for å påbegynne arbeidet med å gjennomgå fakultetets internasjonale avtaler. Dette for å systematisere og institusjonalisere allerede eksisterende samarbeid, hvilke nye samarbeidspartnere vi skal initiere kontakt med, samt hvilke avtaler vi eventuelt skal fase ut. 3

4 Resultatanalyse og resultatutvikling Tabellen under viser mål/ambisjonsnivå og resultater for strategiområdet utdanning KDs nasjonale styringsparametre Foreløpig Resultat Mål/ambisjonsnivå 2012 resultat Gjennomføring på normert tid (målsatt i hht avtalte 93,4 % Ca 93%* 95% utdanningsplaner) Andel (her oppgitt i antall) uteksaminerte kandidater 33 % Ikke målsatt tatt opp på doktorgradsprogram 6 år tidligere Studentene skal lykkes med oppnå læringsutbytte som er definert for studieprogrammene kvalitativt Fakultetene og SPS skal gjøre kort rede for status i implementeringen av kvalifikasjonsrammeverket og hvordan prosessen har blitt gjennomført. Vurder i hvilken grad kandidater i fakultetets bachelorog masterstudier har oppnådd læringsutbytte i henhold til programplan. HiOAs resultatindikatorer Implementere kvalifikasjonsrammeverk Implementere kvalifikasjonsrammeverk og definere læringsutbytte Antall egenfinansiert studiepoengenheter (SPE) pr år 4094,4 4043,2* 4100 Antall nye studiepoeng (SP) pr egenfinansiert 50,9 heltidsekvivalent Antall utvekslingsstudenter (inn- og utreisende) 129** varighet > 3 måneder 2 116** 120 Antall utvekslingsstudenter (inn- og utreisende) 73** 53 varighet > 4 uker < 3 måneder Ikke målsatt Antall fremmedspråklige utdanningstilbud (emner SP og mer) 29 Antall studietilbud/joint Degrees i samarbeid med 0 0 utenlandske institusjoner 0 *Foreløpig resultat. Kommenteres ikke før korrekte tall foreligger. **Kilde: FS koordinator. Tallene må kvalitetssikres, når alle studieprogrammene har rapportert inn data. Måloppnåelse i forhold til oppnådd resultat og resultatmål Nye studiepoeng per egenfinansiert student Fakultet for helsefag er tilfreds med å ha innfridd resultatmål for 2012 i forhold til produksjon av nye studiepoeng. Fakultetet har hatt en offensiv opptakspolitikk og øker fremdeles antall tilbud hvert år. Siden tallene over beregnes ved å dele studiepoengene fra et år med antall registrerte studenter høsten etter vil det dog alltid kunne ventes et misforhold. I tillegg til at fakultetet tar opp flere studenter kommer frafallet som oppstår etter at studentene har semesterregistrert seg. 2 Utvekslingsavtaler registreres ikke alltid likt. Noen registreres på studieprogramnivå, mens andre registreres på overordnet fakultetsnivå. Det betyr at man noen ganger ikke får opp alle utvekslingene hvis man eksempelvis kun søker på fakultetsnivå. Hvis avtalen kun er registrert på studieprogram vil ikke denne komme opp med søk på fakultetsnivå. 4

5 Kvalifikasjonsrammeverket Fakultet for helsefag har arbeidet systematisk med implementering av kvalifikasjonsrammeverket for alle studie- og fagplaner på bachelor- og masternivå. For utdanningene på tidligere HIAK ble kvalifikasjonsrammeverket implementert før fusjonen, og hvor de første utdanningene tok i bruk revidert fagplan høsten For tidligere HIO var bachelorutdanningen i ergoterapi en av pilotutdanningene, og hvor revidert fagplan ble tatt i bruk høsten For de fleste av utdanningene ved fakultetet har arbeidet med implementering av kvalifikasjonsrammeverket bidratt til en grundigere gjennomgang av undervisnings- og vurderingsformer på fakultetets utdanningsprogrammer. Det forventes at dette vil føre til bedre progresjon på sikt. Kvalifikasjonsrammeverket beskriver det læringsutbyttet det forventes at alle kandidater som har fullført utdanning på det aktuelle nivå skal ha ved endt utdanning. Graderingen av prestasjonen gjøres ved hjelp av karakterskalaen 3 Dette innebærer at de første bachelor- og masterutdanningene ved fakultetet, vil få læringsutbytte angitt på sine vitnemål fra våren Videreutdanningene implementerer kvalifikasjonsrammeverket i sine programplaner etter hvert som utdanningene har/har hatt behov for revisjon. Antall utvekslingsstudenter Fakultet for helsefag er fornøyd med den positive utviklingen i resultatmål for ut- og innvekslinger av studenter med varighet over 3 måneder. Utveksling over 3 måneder gir også økonomisk uttelling for fakultetet. Antall fremmedspråklige utdanningstilbud Fakultet for helsefag har oppnådd resultatmålet for Det er imidlertid behov for å øke antall fremmedspråklige utdannings tilbud ved fakultetet. Dette gjelder spesielt for studier ved tidligere HIO. a) Rekruttering av studenter, opptak, frafall og gjennomføring Selv om fakultet for helsefag har hatt økt fokus på rekruttering og opptak av studenter, opplever vi, i likhet med andre fakultet et relativt stort frafall i første studieår og i overgangen mellom første og andre studieår. Frafall er et komplekst fenomen, med ulike og sammensatte årsaker. En rekke tiltak har vært igangsatt som økt fokus på veiledning, mentorordninger, studentassistenter, obligatorisk oppmøte og økt fokus på studiesituasjonen i første studieår, samt intervju av potensielle søkere. I tillegg har flere av studiene økt inntaket av studenter. Fakultetet har over lengre tid sett at inntakskvalitet kan ha en betydning for frafall. Ulike tiltak for rekruttering av motiverte studenter, samt intervju av potensielle søkere har vært iverksatt. Intervjuer har blant annet vært gjennomført på tannteknikerutdanningen de siste to årene. Dette har foreløpig ikke gitt ønskede resultater. Grunnet lave søkertall fjor fikk alle som søkte seg til utdanningen tilbud om plass. Bachelorutdanningen i sykepleie, studiested Pilestredet, rapporterer at rekrutteringen til utdanningen er god, selv om inntakskvaliteten varierer over år. Andre studieområder med god rekruttering er institutt for helse, ernæring og ledelse (HEL), institutt for atferdsvitenskap (AV), 3 5

6 samt institutt for fysioterapi. De rapporterer at tettere oppfølging, i tillegg til kontinuerlig forbedring av det pedagogiske opplegget har vært medvirkende årsaker til økt gjennomføringsevne blant studentene. Andre positive tiltak for å øke gjennomføringen har vært ved institutt for farmasi- og bioingeniørfag. Der er større realfaglige eksamener delt i to. Med det resultat at ved bioingeniørutdanningen gikk strykprosenten ned, høsten 2011 fra ca. 50% til ca %. Dette har vært med på å snu en negativ trend. I 2012 var det 48 studenter som gikk videre fra første til andre studieår, mot 35 studenter året før. Et lignende grep ble gjort ved farmasiutdanningen høsten 2012, ved å dele farmasøytisk kjemieksamen I og II. Første del av eksamen er gjennomført og her gikk strykprosenten ned fra ca. 50% til 9%. Fakultetet har imidlertid svært ulik størrelse på utdanningene, og hvor overopptak ikke er like gunstig for utdanninger med begrenset laboratorie- og/eller arbeidsplasser. Små utdanninger er også svært sårbare ved frafall av studenter. Ved ortopediingeniørutdanningen var det ikke opptak av studenter høsten 2011, men høsten Selv om utdanningen har arbeidsplasser til kun 12 studenter var det ved utgangen av årsskiftet et frafall fra utdanningen på ca. 30 %. Høyt frafall fra studiet var det også ved ergoterapiutdanningen. Utdanningen rapporterer om et frafall fra studiet på ca % det første året, men opplever imidlertid lite frafall fra studiet i andre og tredje studieår. Fakultetet har fortsatt utfordringer i forhold til å få flere godt kvalifiserte søkere til fakultetets 7 masterstudier. Dette skyldes blant annet at søkere ikke oppfyller kravet om en gjennomsnittskarakter på karakteren C. Masterstudier som gjennomføres med små kull, utgjør en økonomisk utfordring for fakultetet. For små kull er heller ikke positivt med henblikk på studiekvalitet og læringsmiljø. Fakultetet har også hatt utfordringer med hensyn til å nå departementets aktivitetskrav ved enkelte videreutdanninger ved institutt for sykepleie, studiested Pilestredet. Ulike tiltak som rapporteres iverksatt i løpet av 2013, er blant annet å intensivere informasjon om muligheten til å gå direkte fra bachelorutdanningen til master i klinisk sykepleievitenskap. Det arbeides også med å tilby videreutdanningskurs basert på masteremner med felles undervisning, men med noe ulikt pensum og benevning, slik at studentgruppene også her blir store nok til å sikres valgmuligheter, samt et godt læringsmiljø. Til tross for innføring av en rekke positive tiltak, opplever likevel flere av bachelorutdanningene, som ved tidligere rapporteringer, at studentene faller fra på grunn av for dårlige forkunnskaper i realfagene, eller at studiet ikke svarer til forventningene. I tillegg har enkelte studier en betydelig andel minoritetsspråklige studenter som har problemer med å bestå eksamener grunnet for svak skriftlig fremstillingsevne. Andre medvirkende årsaker til at studenter slutter er et vanskeligere arbeidsmarked og lav lønn. Dette rapporteres spesielt fra institutt for radiografi- og tannteknikk. Fakultetet vil utforme og sette inn mer effektive rekrutteringstiltak for å få flere studenter til både bachelor- og masterutdanningene med svak rekruttering, samt bedre inntakskvaliteten på alle utdanningene. I tillegg er det viktig å finne hensiktsmessige rekrutteringstiltak for å øke antall minoritetsspråklige studenter, slik at samfunnet kan få flere helsearbeidere med flerkulturell kompetanse og forståelse. Høgskolens rekrutteringskampanje 2013 vil også være et viktig bidrag, som har som mål å rette et økt fokus på markedsføring av høgskolens studier. Høgskolen skal blant annet benytte printannonser for masterprogrammer og EVU-kurs. Det er utviklet et annonsekonsept for dette, og fakultetene kan benytte denne malen for en mer spisset annonsering. b) Resultat av arbeidet med å utvikle fagporteføljen, herunder arbeid med å styrke sammenhengen mellom studiene på bachelor-, master- og ph.d.-nivå. Helsevesenet og våre studier er i en stadig utvikling. Vi skal være en attraktiv utdanningsinstitusjon med tilbud som er relevant i forhold til de behov og utfordringer helsevesenet står ovenfor. I utviklingen av strategiplan for har fakultetet blant annet hatt som mål å gjennomgå hele 6

7 studieporteføljen, for å legge en strategi for hvordan fakultetet best kan sikre robuste og forskningsbaserte studier, med høy kvalitet og som er i tråd med samfunnets behov. Et viktig satsningsområde for fakultetet er å kunne tilby flere sammenhengende utdanningsløp innenfor fakultetets fagområder. Institutt for atferdsvitenskap er det eneste instituttet ved fakultetet som har etablert et sammenhengende studieløp fra bachelor- til master og til ph.d-program. Dette befester fagmiljøets posisjon både nasjonalt og internasjonalt. Den interne modellen for organisering av forskningen innebærer at både bachelor- og masterstudenter har mulighet til å delta på flere ulike måter i forskningsgruppene. Slik får de ikke bare nytte av forskningsaktiviteten og et høyt faglig- og vitenskapelig nivå i undervisning og veiledning, men også innsikt i ferdighetsutvikling med hensyn til akademiske arbeidsprosesser. En viktig utfordring for fakultetet er derfor å få etablert et ph.d.- program som er tematisk relevant for kandidater fra de øvrige masterstudiene. Utvikling ph.d-program i Helsevitenskap Ph.d-programmet Helsevitenskap er sendt til akkreditering hos NOKUT for andre gang. Søknaden om akkreditering ble avslått med den begrunnelse at programmet hadde en for bred samfunnsfaglig profil. Fakultetet ble anbefalt å ha mer fokus på den helsefaglige forankringen ved neste søknad. En ny og bearbeidet søknad om akkreditering av ph.d-programmet ble sendt NOKUT i november Fakultetet håper doktorgradsprogrammet kan igangsettes i Utvikling av bachelorstudium i paramedics Utviklingen av bachelorstudium i prehospitalt arbeid-paramedic er gjennomført i samarbeid med Oslo Universitetssykehus. Studiet vil således være tett knyttet til praksisfeltet. Paramedics som fag og profesjon er etablert som bachelorstudium internasjonalt. I Storbritannia tilbys også mastergrad med mulighet for ph.d. Profesjonens funksjon og ansvar innebærer prehospital diagnostikk og behandling av akutt og kritisk syke pasienter, organisering av ledelse av operativt ambulansearbeid, samhandling med spesialist og kommunehelsetjenesten, veiledning og formidling, samt forskning og utvikling i eget fagområde. Oslo Universitetssykehus vil bidra med høyt spesialiserte forelesere og praksisplasser. Fakultetsstyret vedtok anbefaling om etablering av studiet i oktober Høgskolestyret fatter et endelig etableringsvedtak i løpet av januar Det er imidlertid enkelte utfordringer knyttet til opprettelsen av utdanningen i forhold studiets opptakskrav og forskrift om opptak til høyere utdanning. Fakultetet er i dialog med kunnskapsdepartementet om dette, og vil søke om å få endret opptaksforskriften, når høgskolestyret har fattet endelig vedtak. Studiet ønskes underlagt skikkethetsvurdering. Det er planlagt oppstart av studiet i 2014 med 60 studieplasser. Utvikling av master i fysioterapi Master i fysioterapi er til akkreditering hos NOKUT. Fysioterapiutdanningen er landets største miljø for utdanning av fysioterapeuter. Behovet for en master i fysioterapi er begrunnet i samfunnets behov for forskningsbasert praksis, pasienters behov for tilgang til oppdatert profesjonsutførelse, samt krav om masterutdanning for spesialistgodkjenning av fysioterapeuter. Master i fysioterapi er bygget opp slik at studentene kan ha undervisning i vitenskapsteori og metode (30 sp) sammen med studentene på master i rehabilitering og habilitering, og noe undervisning sammen med studentene fra master i biomedisin og folkehelse. Utvikling av master i ergoterapi Master i ergoterapi bygges opp under samme mal som master i rehabilitering og habilitering, samt den planlagte masteren i fysioterapi, slik at man kan benytte seg av emnene som allerede er utviklet innen vitenskapsteori og forskningsmetode. I tillegg vil det tilbys to fordypninger (15 sp): Intervensjoner for å muliggjøre deltagelse i hverdags- og arbeidsliv og Kunnskapstranslasjon og 7

8 implementering i praksis. Sistnevnte emne vil også tilbys studenter på andre masterstudier. Det er et mål å kunne starte opp studiet i Revidere bachelorstudiene i husøkonomi og kostøkonomi Fakultetet ferdigstilte i 2012 arbeidet med å revidere og slå sammen de to bachelorstudiene i Husøkonomi og serviceledelse, samt Kostøkonomi, ernæring og ledelse til et nytt felles studieprogram Bachelor i Facility Management. Revideringen ble iverksatt grunnet bransjeendringer og et mer globalt arbeidsmarked, samt svak rekruttering til bachelorstudiet i kostøkonomi. Studenter som tar den nye bachelorutdanningen, Bachelor i Facility Management, har helt andre muligheter når det gjelder videre påbygning på masternivå enn med nåværende utdanninger. Utvikling av master i jordmorfag Det pågår en prosess nasjonalt der jordmorstudiene heves fra videreutdanning- til masternivå. Fakultetet påbegynte arbeidet med utvikling av en studieplan i 2012, og hvor programplanen for jordmorfag ble godkjent av fakultetets studieutvalg i september Det arbeides videre med oversendelse av en akkrediteringssøknad til NOKUT innen september Utvikling av master i helsesøsterfag En revidert programplan for helsesøsterutdanning ble godkjent av fakultetsstyret i desember 2011, og hvor deler av studiet fikk implementert læringsutbyttebeskrivelser, andre syklus (masternivå), i tråd med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Revisjonen anses som første ledd mot en fremtidig master i helsesøsterfag. Utvikling av master i biomedisin Master i biomedisin er utviklet slik at det også kan tas en master i retning radiografi basert på kvantitative metoder. Retningen baserer seg på den eksisterende masterkursporteføljen og et radiografrettet valgbart emne, Medisinsk bruk av stråling, samt et forkurs i cellebiologi, rettet mot radiografer, slik at de kan ta det eksisterende masterkurset i molekylær cellebiologi. Den praktisk delen av mastergraden (60 sp) vil utføres i praksisfeltet og veiledes av forskningskompetente veiledere der. En annen retning i master Biomedisin som er utviklet er retning nukleærmedisin. Denne retningen gis som et tilbud til både radiografer og bioingeniører. Retningen baserer seg på den eksisterende kursporteføljen og et videreutdanningskurs i nukleærmedisin. Dette kurset vil danne basis for et kurs i nukleærmedisin med noen justeringer. Den praktiske delen av masteroppgaven (60 sp) vil utføres på nukleærmedisinske avdelinger på sykehusene og veiledes av forskningskompetente veiledere der. Kostnadene for dette tiltaket er begrenset, siden det i hovedsak baserer seg på eksisterende kurs, samtidig som det forventes at det vil gi et bedre rekrutteringsgrunnlag til masteren. Studiet startet opp i Utvikling av master i spesialsykepleie (ABIOK) Videreutdanningene i anestesi-, barn-, intensiv-, operasjons- og kreftsykepleie skal konverteres til en master med ulike emner. En akkrediteringssøknad er under utvikling og sendes NOKUT i løpet av Utvikle tverrfaglig videreutdanning i assisterende teknologi Institutt for ergoterapi og Ortopediingeniørfag har blitt forespurt av NAV om å samarbeide om utvikling og oppstart av tverrfaglig videreutdanning innen assisterende teknologi. Teknologi vil være et viktig nasjonalt satsningsområde med utgangspunkt i føringene i Samhandlingsreformen og i NOU 2011:11 innovasjon i omsorg, hvor det markeres en framtidig satsing innen velferdsteknologi for å løse noe av velferdsutfordringene vi står ovenfor. En tverrfaglig 8

9 videreutdanning innen dette feltet sammenfaller med satsingen som er lagt inn i Bevegelseslyselaboratoriet. Studietilbudet er tenkt utviklet slik at det kan fases inn i en master. Det er planlagt oppstart høsten 2013 med 30 studieplasser. Utvikle et arbeidsplassbasert bachelorstudium i sykepleie på deltid knyttet til kommunehelsetjenesten, i samarbeid med Bærum kommune Bærum kommune er i ferd med å utvikle et Kunnskapssenter i Sandvika, der HIOA fra høsten 2013 vil tilby flere desentraliserte bachelorutdanninger, blant annet i sykepleie og vernepleie. Bærum kommune vil også legge deler av sin kurs- og voksenopplæringsvirksomhet til senteret. HIOA har inngått en avtale med Bærum kommune om etablering av et arbeidsplassbasert deltidsstudium i bachelorutdanning i sykepleie. Avtalen innebærer blant annet at tilsatte i Bærum kommune rekrutteres til studiet, og at kommunen tilbyr det nødvendige antall praksisplasser. Tverrinstitusjonelt samarbeid om heving av fagmiljøet innenfor radiografi De tre radiografutdanningene på Østlandet (Høgskolene i Buskerud, Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Oslo og Akershus) planlegger et samarbeid med sikte på å heve fagmiljøet. De ser for seg et samarbeid om undervisning samt styrking av forskningen på de tre institusjonene. c) Arbeidet med kvalitetsutvikling og kvalitetssikring i utdanningene i. Hvordan arbeides det med utvikling av kvaliteten i fakultetets bachelorutdanninger? Gi eksempler på tiltak. Etter fusjonen mellom Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus, fastsatte styret for Høgskolen 1. September 2011 en overgangsordning for kvalitetssikringssystem for HIOA 4. Dette innebærer at fakultetenes eksisterende kvalitetssikringssystemer og kvalitetsarbeid skulle være gjeldende ut studieåret Et nytt kvalitetssikringssystem for de sammenslåtte høgskolene er under utarbeidelse og vil bli ferdigstilt i løpet av Interne og eksterne evalueringer inngår som en del av det systematiske arbeidet med å utvikle kvaliteten i studiene. Evalueringene skal bidra til å innhente tilbakemeldinger om kvaliteten i studiene fra studentene, faglærere og eksterne parter. Et sentralt moment i evalueringsarbeidet er at rutinene er godt innarbeidet ved den enkelte enhet og at funnene fra evalueringene vurderes og eventuelle tiltak iverksettes. Studentenes tilbakemeldinger og erfaringer så langt viser at fakultetet i stor grad lykkes. I dette arbeidet gir de ulike elementene i kvalitetssikringssystemet en bred og strukturert oversikt over områder hvor vi lykkes, og over områder hvor det må gjøres endringer. Beslutninger knyttet til kvalitetsutvikling og revidering av fag- og studieplaner ved fakultetet, gjøres i tett samarbeid med instituttlederne, ulike emne-/fagansvarlige på utdanningene, samt eget tverrfaglig fagplanteam. I tillegg til at organer som studieutvalg, instituttråd og/eller fakultetsstyre spiller en viktig rolle som arenaer for forberedelse og gjennomføring av kvalitetsforbedringene. Implementering av kvalifikasjonsrammeverket i alle programstudier ved fakultetet har bidratt ytterligere til kvalitetsutvikling og kvalitetssikring av utdanningene ved fakultetet. Implementeringen har krevd fokus og gjennomgang av både studienes innhold, arbeidsmetoder og vurderingsformer. Tilbakemeldinger fra praksis- og yrkesfelt utgjør en viktig del av grunnlaget for revisjon og utvikling av fag- og studieplaner, slik at planene også tilpasses den kompetansen sektoren vil trenge i fremtiden. Faste dialogmøter mellom institutt-/studieledere og helseforetakene er videreført fra forrige rapporteringsperiode. Møtene gir utdanningene bedre mulighet for å kvalitetssikre praksis, samt få tilbakemeldinger fra praksisfeltet. Det gjennomføres også regelmessige møter mellom 4 Jfr. Jnr. 11/2938 9

10 utdanningene og praksisveilederne. Bachelorstudium i ergoterapi har eksempelvis flere samarbeidsprosjekt med praksisfeltet, både innenfor spesialist- og kommunehelsetjenesten. Av disse kan nevnes «Sykehjem som praksisarena» og utprøving av delte stillinger. Et annet tiltak for å bedre kvalitet i praksis er Høgskolens videreutdanning, Pedagogisk veiledning av helsefagstudenter i praksis. Flere av våre praksisveiledere har gjennomført utdanningen, men flere veiledere rapporterer at de ikke har tid, samt at det er vanskelig å forene videreutdanning og jobb. Andelen tilsatte med førstekompetanse er økende ved de fleste av fakultetets utdanninger. Instituttene erfarer at dette gir positive ringvirkninger på flere områder. Den positive utviklingen med hensyn til fagpersonalets kompetanse har medført at fakultetets bachelorutdanninger i økt grad er forskningsbaserte. Graden av forskningsbasert undervisning ved fakultetet er imidlertid i stor grad avhengig av UF-tilsattes formelle utdanningsnivå, og om de selv har pågående forskningsprosjekt. Der faglærer selv forsker trekkes ofte relevante eksempler inn i undervisningen. Ved flere av studiene har studenter gode muligheter for undervisning, hvor de aktivt deltar i diskusjon av et forskningsbasert innhold, samt inngår i undersøkende læreprosesser. Øking av kompetansenivået blant fakultetets ansatte medfører at fakultetet blir en mer attraktiv arbeidsplass. Det vil således være lettere å rekruttere fagpersonell med ønsket kompetanse, noe som vil ha direkte innvirkning på fagmiljøene og utdanningenes kvalitet. Fakultet for helsefag stiller krav om førstekompetanse for dekan. Fakultetet stiller imidlertid ingen krav om førstekompetanse for instituttlederne, siden rekrutteringen til denne type stillinger er vanskelig. Det er imidlertid et mål på sikt at også instituttlederne skal ha førstekompetanse. Alle seksjons- og instituttledere deltar på lederutviklingsprogram ved HIOA for økt kompetanse, samt videreutvikling av egen lederrolle. Flere av lederne deltok også på lederutviklingsprogram ved HIO før fusjoneringen. I tillegg benyttes enkelte ledermøter/samlinger til utveksling av erfaringer for å drøfte ulike lederutfordringer. Internasjonalisering hjemme innebærer å innarbeide internasjonale perspektiver i utdanningene. Enkelte studier ved fakultet har et internasjonalt perspektiv i sine studieprogram. Det er imidlertid behov for en økt satsing på dette området. Fakultetet vil derfor ha økt fokus på dette arbeidet for å sikre at alle utdanningene innarbeider et internasjonalt perspektiv i sine fag- og studieplaner på alle nivå. I tillegg ønsker fakultetet å utvikle flere emner/kurs på engelsk. ii) Hvordan benyttes studentevalueringer i kvalitetsutvikling av studiene? Gjør kort rede for hva slags prosesser som gjennomføres, med særlig vekt på studentenes medvirkning i disse. De fleste endringer som gjøres i studietilbud og undervisning er basert på de tilbakemeldinger fakultetet får gjennom studentevalueringer, lærerevalueringer, studieleders vurderinger, dialogmøter med og rapporter fra praksissteder, og gjennom sensorrapporter. Utdanningene arbeider systematisk med å involvere studenter og tillitsvalgte i alle prosessene vedrørende evaluering. Studentenes oppslutning om evalueringer har også økt siden innføring av kvalitetssikringssystem ved høgskolene. Til tross for at studentenes deltakelse har økt, har imidlertid enkelte av utdanningene fortsatt et forbedringspotensial når det gjelder å involvere studentene mer aktivt i både i planlegging, utforming og tolkning av resultatene. De fleste utdanningene rapporterer at tolkning av studentevalueringene gis det gode muligheter for gjennom dialogsamtaler, klassens time eller i referansegrupper. Enkelte studier rapporterer at i tilfeller hvor svarprosenten ved elektroniske undersøkelser har vært lav, har det i etterkant av evalueringene vært gode og konstruktive diskusjoner med studentene. Her har viktige funn blitt avdekket og ulike tiltak drøftet for å bedre studieopplegget. Sett i et kvalitetsperspektiv ligger det 10

11 imidlertid utfordringer i om muntlige klasseevalueringer er gode nok for å fange opp informasjonen fakultetet trenger for å forbedre kvaliteten. Fakultetet er imidlertid trygg på at studentenes synspunkter blir hørt, og at justeringer blir foretatt både underveis og i etterkant av evalueringene som gjennomføres på utdanningene. Ved enkelte utdanninger er det ved større fag- og studieplansendringer vanlig å inkludere studentrepresentanter i arbeidet. Tillitsvalgte har fått mulighet til å lese igjennom og kommentere utdanningens studiekvalitetsrapport. Andre utdanninger rapporterer at studentrådet i større grad vil få innflytelse over hva som skal evalueres og hvordan. Det avholdes jevnlig møter mellom dekan, fakultetsdirektør og studentrådet. Hovedtema på møtene er læringsmiljø og studiekvalitet. d) Gi en kort beskrivelse av styrker og utfordringer når det gjelder fysisk og psyko-sosialt læringsmiljø Fysisk læringsmiljø En stadig økende og tilbakevendende utfordring har vært plassmangel når det gjelder undervisningsrom. Ved overopptak og ved store fellesundervisninger er dette et problem. Fakultetet har verken store nok auditorier eller tilstrekkelig antall grupperom til denne type undervisning. Dette igjen gir utfordringer i forhold til luftkvalitet og plass. Studieområde HEL, studiested Kjeller rapporterer også om dårlig luftkvalitet og stor mangel på lesesalsplasser. Andre utdanninger igjen melder om for små laboratorier, og ønsker en omorganisering for å kunne undervise flere studenter samtidig. Dette er imidlertid et kostnadsspørsmål for fakultetet. Noen av problemene ved fakultetet er imidlertid løst ved flytting av institutt for sykepleie til Andrea Arntzens Hus i Pilestredet Park. Sykepleierutdanningen har fått mange flere grupperom, samt flere store auditorier, som også andre utdanninger ved fakultetet har og kan benytte. Byggeprosessen er imidlertid ikke helt ferdig, men ved ferdigstillelse av alle auditorier og grupperom inneværende år vil forholdene vedrørende rom ved fakultetet bli betydelig bedre. De ulike utdanningene med store auditorier byttelåner også rom for å få romkabalen til å gå opp. Dette gjelder i hovedsak Institutt for sykepleie og Institutt for fysioterapi. Fakultetet ser at utdanningene har et forbedringspotensial i forhold til å utnytte undervisningsrommene også på ettermiddagen. Høsten 2012 var det imidlertid utfordringer i forhold til å ordne undervisningslokaler for bachelorutdanningen i atferdspsykologi ved studiested Kjeller. Grunnet en feil ved inntaksmodulen ved Samordna opptak fikk studiet ved studiestart et studentkull på 90 studenter i stedet for 30. Institutt for atferdspsykologi tilordnet studiet slik at flest mulig store grupperom kunne benyttes i Andrea Arntzens hus, siden det ikke var tilstrekkelig store undervisningslokaler på Kjeller til ønsket undervisningsform. Studieområdet HEL, studiested Kjeller, rapporterer om dårlig offentlig kommunikasjon som en utfordring for de som pendler til studiestedet. Fakultetet har betydelige økonomiske utfordringer knyttet til å ha en oppdatert utstyrspark, slik at studentene kan få utprøvd og tilegnet seg ferdigheter på tilsvarende utstyr som benyttes i praksisfeltet. Ekstern praksis og lån av utstyr kan i visse tilfeller avhjelpe problemet, men det er sterkt ønskelig for fakultet å kunne erstatte ødelagt undervisningsutstyr, samt benytte oppdatert utstyr ved ferdighetstreninger og annen intern undervisning. Psykososialt læringsmiljø 11

12 Generelt gir de fleste studentene ved fakultetet positive tilbakemeldinger når det gjelder studietilfredshet. Det rapporteres om et gjennomgående godt sosialt miljø ved de fleste studiene. Individuell oppfølging av faglærere i form av veiledning, etablering av kollokviegrupper, samt etablering av mentorordninger der studenter som har behov kan få bistand til å finne seg til rette i studiesituasjonen har vært medvirkende årsaker. Mangel på lesesalsplasser og grupperom, samt samlingssteder der studentene ferdes kan imidlertid påvirke læringsmiljøet negativt, ved at det ikke legges til rette for at studentene tilbringer dagene sammen på campus. Ved Institutt for atferdsvitenskap er utfordringene i hovedsak knyttet til studiene som er lokalisert på Kjeller. Siden Kjeller oppleves som usentralt for de studentene som ikke er bosatt i Romeriksregionen, har det vært vanskelig å skape et sosialt og attraktivt studiemiljø for studentene. For mindre utdanninger som eksempelvis tannteknikk er problemet motsatt. De har nok av plass og egne undervisnings- og spesialrom, som gir muligheter for et godt og oversiktlig læringsmiljø. I de fleste tilfeller skaper dette gode relasjoner, både for studenter og ansatte. Et lite studiemiljø kan imidlertid bli for intimt, og utfordringene for tannteknikkstudenter er i større grad å oppsøke arenaer for å bli kjent med studenter på andre utdanninger. e) Hvordan er studiene tilrettelagt for studentutveksling? Dersom fakultetet har studier som ikke er tilrettelagt for utveksling, gjør kort rede for hva som hindrer dette. *Teksten er ikke ferdig og vil bli omarbeidet, når alle data fra internasjonale koordinatorer er levert. Tilrettelegging av fag og studieplaner er en forutsetning for studentutveksling. For de aller fleste utdanningene ved fakultetet gjenstår mye arbeid for å tilrettelegge studiene for ønsket studentmobilitet. Prosessen og arbeidet med tilrettelegging for den internasjonale dimensjon i fagog studieplaner er påbegynt, men mye arbeid gjenstår for å nå målene i St. meld. 14 ( ) Internasjonalisering av utdanning, samt strategiplan Oversettelser av fagplaner til engelsk har heller ikke vært et prioritert område før implementeringen av kvalifikasjonsverket i alle fag- og studieplaner var sluttført. De fleste studiene ved fakultetet har en utstrakt aktivitet når det gjelder nettverksbygging med internasjonale samarbeidspartnere. Aktivitetene har vært deltakelse på internasjonale konferanser, og deltakelse på samarbeidsseminar innen ulike program. Eksempelvis Nord Plus og Erasmus. Besøk og samarbeidsmøter er med på å kvalitetssikre samarbeidet og studentenes mobilitet. Fakultetet har flere samarbeidsavtaler med institusjoner i utlandet, de fleste av dem relevante og initierer aktivitet av ulik grad. Norden, Europa, Asia, Afrika, Australia og Nord og Mellom Amerika. En vurdering av de ulike avtalene er imidlertid påbegynt i forbindelse med fusjoneringen av høgskolene. Det er naturlig at alle avtalene blir sett samlet for å vurdere mulighetene for et nærmere fler-helsefaglig samarbeid. Arbeidet sluttføres i løpet av Alle bachelorutdanningene ved fakultetet tilbyr utveksling av kortere eller lengre varighet. De fleste studentene ved fakultetet som reiser ut gjør dette i forbindelse med praksisstudier eller bacheloroppgaven i tredje studieår. Studenter som reiser ut i forbindelse med bacheloroppgaven, reiser gjerne til land i Sør i 6-8 uker. Selv om denne typen utveksling ikke gir fakultetet økonomisk uttelling, gir den studentene rike kunnskaper og internasjonal erfaring. Det gjøres også mye for å kvalitetssikre studiene i forkant. En utfordring for fakultetet, er imidlertid at studenter som reiser ut på slutten av sitt bachelorstudium, vanskeliggjør tilbakeføring av kunnskap og erfaringer fra oppholdet til fagansatte og medstudenter. 12

13 Ved enkelte studier er det imidlertid gode muligheter for å ta lengre opphold i utlandet i forbindelse med teoretiske emner. Ved eksempelvis Institutt for atferdsvitenskap har studentene mange tilbud om å ta både teori- og praksisstudier i Europa, USA og Afrika, både i fjerde og femte semester. Fakultetets engelskspråklige modul, International Public Health (IPH), er godt tilrettelagt for å ta i mot studenter fra internasjonale samarbeidspartnere, og er svært viktig i forhold til fakultetets internasjonaliseringsarbeid. International Public Health ble utvidet fra 15 til 18 ECTS i Alle emnene er tilrettelagt for bachelornivå, men modulen har også mottatt studenter på masternivå. Modulen ble tilbudt som et eget sommerkurs ved tidligere HIO i Kurset går over tre uker og ble utvidet fra 7 til 10 ECTS i Kurset opplever en stor pågang av søkere hvert år. Kurset er ressurskrevende, men får svært gode tilbakemeldinger og anses som et vellykket prosjekt. Ved masterstudium i rehabilitering og habilitering er det tilrettelagt for at utenlandske studenter kan gjennomføre masterprogrammet her. Store deler av pensum er internasjonal litteratur, og det undervises i engelsk ved behov. Ved masterstudium i læring i komplekse systemer (HEL) er også all litteratur engelskspråklig. Flere av utdanningene ved fakultetet har fortsatt utfordringer i forhold til å kunne tilby studenter utveksling av lengre varighet. Dette skyldes flere forhold, som begrensinger i fagplaner, eksamen, krav til norsk autorisasjon, samt at det har vært vanskelig å finne ekvivalente moduler og kurs studentene kan følge. f) Samarbeid og samordning av eksisterende, omsøkte og planlagte masterstudier. Fakultetet har på bakgrunn av tidligere styrevedtak ved HiO og at masterstudiene ikke er økonomisk bærekraftige, vært opptatt av at mest mulig av undervisningen på masterutdanningene samkjøres. Kommende masterstudier i fysioterapi og ergoterapi er bygget opp slik at studentene fra de to utdanningene kan ha undervisning i vitenskapsteori og metode (30 sp) sammen. I tillegg vil de kunne ha noe undervisning sammen med studentene fra master i biomedisin og folkehelse. Fakultetet er i ferd med å se på hvilke grep som kan gjøres for å sikre at undervisningen ved flere av eksisterende og kommende masterstudier kan samkjøres. Det er primært kursene i vitenskapteori/etikk og metode som er aktuelle. Det arbeides videre med dette i 2013, bl.a. ved at det i januar avholdes seminar med fagmiljøene om saken. 2.2 Strategiområdet forskning og utviklingsarbeid Sektormål 2: Høyskolene skal i tråd med sin egenart utføre forskning, og kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet. HiOAs mål og strategier i 2012 Det fremtidige universitetet må håndtere spenningen mellom det å øke forskningsaktiviteten i bredden og å samle ressurser i spissede områder. Den nye institusjonen må: Styrke det forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget i utdanning og profesjonsutøvelse Styrke profesjonsrettet forskning og profesjonsstudier 13

14 Styrke disiplinrettet og tverrfaglig forskning med relevans for profesjonene, samt forske mer på egen praksis Styrke forskningssamarbeidet regionalt, nasjonalt og internasjonalt Resultatanalyse og resultatutvikling Tabellen under viser mål/ambisjonsnivå og resultater for strategiområdet forskning og utviklingsarbeid. KDs nasjonale styringsparametre Resultatoppnåelse på forskning i forhold til egenart - kvalitativt Samspill mellom forskning og utdanning kvalitativt Enhetene rapporterer/vurderer ut fra sin egenart utfordringer og muligheter i samspillet HiOAs resultatindikatorer Antall publikasjonspoeng pr undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling Resultat 2011 Resultat 2012 Se beskrivelse under punkt a) Se beskrivelse under punkt f) 0,3 x* Mål/ambisjonsnivå 2012 Definere egenart og satsingsområder Iverksette styrkingstiltak Forskningsrådets (NFR) tildeling pr undervisnings-, 11,5** 23,3 forsknings- og formidlingsstilling 26 Tildeling fra EU pr undervisnings-, forsknings- og - - formidlingsstilling - Antall avlagte doktorgrader v/andre institusjoner Antall avlagte doktorgrader ved egen institusjon *2012-tall legges inn helt i slutten av januar da det antageligvis fortsatt er mye som ikke er registrert i Cristin slik at tallene på det nåværende tidspunkt vil være meningsløse ** Dette er foreløpige tall. Oppdaterte tall kommer 1. februar 0,3 Måloppnåelse i forhold til oppnådd resultat og resultatmål Helt sentralt i arbeidet med å oppfylle HiOAs universitetsstrategi står arbeidet med å utvikle og igangsette ph.d.-program. Fakultet for helsefag har allerede et ph.d.-program i atferdsanalyse. Tolv kandidater var tatt opp på programmet Det rapporteres om tilfredsstillende fremgang for kandidatene og flere av dem publiserte i tellende kanaler i Den første kandidaten leverte sin avhandling for graden ph.d. i august Fakultetet sendte 1. november 2012 en søknad om akkreditering av et ph.d.-program i helsevitenskap til NOKUT. Denne søknaden utgår fra alle instituttene (unntatt institutt for atferdsvitenskap som har ph.d.-programmet i atferdsanalyse) og er svært viktig for utviklingen av FoU ved fakultetet. Videre bemerkes det at fakultetet i tillegg til de tolv kandidatene på ph.d.-programmet i atferdsanalyse har ansatt ca. 50 stipendiater som er tatt opp på ph.d.-program ved andre institusjoner. Det er gledelig at fakultetet når sin målsetning om tretten disputaser i Tolv av disse disputasene ble avlagt ved andre institusjoner mens én var ved Senter for profesjonsstudier. 14

15 a) Status og resultater med hensyn til å definere HiOAs egenart Fakultetets for helsefag bidrar til HiOAs egenart ved å styrke det forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget i utdanning og profesjonsutøvelse samt drive profesjonsrettet, disiplinrettet og tverrfaglig forskning med relevans for profesjonene knyttet til helsefag. Den faglige porteføljen til fakultetet er nært knyttet til profesjonene og FoU-aktiviteten som foregår ved fakultetet er av relevans for helsefaglige profesjoner både ved at den er relevant for praksisfeltet men også ved at forskningen trekkes inn i de helsefaglige utdanninger. Et forhold som bidrar positivt til kontakten med yrkeslivet, er samarbeidsmidlene. Dette gir arenaer der representanter fra Høgskolen og det kliniske felt kan møtes, og utvikler prosjekter der også studenter involveres. Muligheten for delte stillinger vil også styrke samarbeidet, fordi en får flere kontaktpunkter mellom ansatte i høgskole som også har et ben innenfor yrkesfeltet (eller motsatt). Når det gjelder arbeidet med å forske mer på egen praksis, er man ved Institutt for sykepleie i gang med å etablere et prosjekt som vil innhente data fra virksomheten, som handler om kvalifisering til yrkesrollen. Dette er et samarbeid mellom Institutt for sykepleie og LUI. Fakultetet har i løpet av 2012 gjenomgått en omorganiseringsprosess der tidligere satsningsområder ved de tidligere enhetene fra HiO og HiAk skal erstattes av forskningsgrupper. I denne prosessen har man hatt en bevissthet rundt HiOAs egenart og et fokus på det kliniske, disiplinrettede og profesjonsnære i forskningen. De fire første forskningsgruppene ved fakultetet ble etablert i desember 2012 og her følger en kortfattet beskrivelse av forskningsfokus for disse: Aldring, helse og velferd: Felles for forskningstemaene knyttet til forskningsgruppen «Aldring, helse og velferd» er orienteringen mot problemstillinger som etikk, verdighet, livskvalitet, funksjon, ernæring, helse, sykdom og aldring i vid forstand både kroppslige, psykologiske og sosiale tilstander. Forskningen er knyttet til hjemmeboende eldre mennesker, eldre mennesker på seniorsentre, eldre mennesker på sykehus, i sykehjem og overgangen institusjon hjem. Det forskes blant annet på aldringens forløp knyttet til ulike funksjoner (fysisk, psykisk og sosialt) og egenskaper hos den enkelte eldre og deres omgivelser. Deler av forskningen knyttet til Aldring, helse og velferd fokuserer på ulike typer intervensjoner, kartleggings- og psykometriske studier. Forskning på intervensjoner er knyttet til rehabilitering, helsefremmende, forebyggende og behandlingsstudier. Andre studier er knyttet til ulike typer kartlegging, testing og evalueringer av ernæringsstatus, fysisk-, psykisk og sosial funksjon. Videre forskes det på pasient, bruker og helsepersonells erfaringer knyttet til intervensjon og ulike typer kartlegging, testing og evalueringer. Forskningen er klinisk og praksisnær. (Re)habilitering individ, tjenester og samfunn: Begrepene betegner målrettede prosesser der flere aktører samarbeider om å understøtte funksjonshemmede og kronisk sykes egne bestrebelser på å oppnå best mulig helse, selvstendighet og samfunnsdeltakelse. Feltet omformes av utviklingstrekk i synet på brukerens autonomi, fagprofesjonenes kunnskapsgrunnlag og omgivelsenes betydning. Sentrale problemstillinger i (re)habiltering som forskningsfelt ligger i skjæringsfeltet mellom funksjonshemmingsforskningens brukerperspektiv og rehabiliteringsmedisinens effektstudier. Rehabiliteringsfeltet favner slik både virkemiddelforskning, kliniske studier og sosialforskningens blikk på konflikter knyttet til sosiale roller og posisjoner, og til ressursallokering. Den kliniske forskningen omfatter både barn, voksne og eldre og ulike diagnosegrupper med hovedvekt på komplekse tilstander. Forskningen foregår 15