Sluttrapport for rehabiliteringsprosjektet KROPPEN MIN OG JEG VIL SNAKKE SAMMEN Prosjektnummer: 2010/3/0279 Søkerorganisasjon: Norges Blindeforbund FORORD Hensikten med denne prosjektrapporten, er å redegjøre for gjennomføringen av prosjektet Kroppen min og jeg vil snakke sammen. Det var søkt som et ettårig prosjekt, og med bruk av sluttår hadde prosjektet en varighet fra januar 2011 til og med april 2012. Prosjektet ble gjennomført som 3 kurs. Målgruppen for dette prosjektet har vært synshemmede, alle med noen tids erfaring med sin synshemming. Prosjektet har vært gjennomført av to medarbeidere i Norges Blindeforbunds rehabiliteringsavdeling, Henny Torkilsrud og Nina Frisnes Øyan. Vi vil takke ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering for midlene som gjorde dette prosjektet mulig å gjennomføre. Vi ønsker også å overbringe en stor takk til Bretvedt Kompetansesenter i Oslo, for gode samtaler om prosjektets emne kroppsspråk og ikke minst for deres bidrag til prosjektet, ved å delta med innledere på to av prosjektkursene. Logopedene Jorid Løvbak og Paul Ericson, ved kurset på Solvik syn- og mestringssenter, og fysioterapeut Jannicke Devold, på kurset ved Hurdal syn- og mestringssenter. Deres deltakelse høynet kursenes kvalitet, og vi håper det kan bli anledning til et mer formalisert samarbeid i framtida, mellom Bretvedt Kompetansesenter og Norges Blindeforbund. Og vi vil takke Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek, for at de har klart å skaffe variert og interessant litteratur. Ved hjelp av å lese mye det første halvåret, har prosjektmedarbeiderne kunnet bygge opp innledninger til bruk ved kursene.
SAMMENDRAG Bakgrunnen for prosjektet, var at det i ulike sammenhenger har kommet fram et behov for større bevissthet om kroppsspråk hos synshemmede likemenn, tillitsvalgte og brukermedvirkere. Noen synshemmede har uttrykt at de har store utfordringer med å tolke andres nonverbale signaler riktig, og at de derfor kan sitte igjen med en annen oppfatning av samtaler med andre, enn sin samtalepartner. Målsetningen for prosjektet har vært å skape større bevissthet om kroppsspråk blant erfarne synshemmede, gjennom å holde kurs om emnet. Ved å øke bevisstheten om de uuttalte signalene kroppen sender ut, ville det bli mer enhetlig kommunikasjon, og det ville være samsvar mellom de talte ordene og kroppsspråket En annen og viktig målsetning, har vært å finne ut om det er hensiktsmessig å ta inn emnet kroppsspråk i rehabiliteringstilbudet Norges Blindeforbund gir til nysynshemmede. Det er gjennomført 3 kurs som omhandlet kroppsspråk fra ulike synsvinkler. Generelt kroppsspråk og synshemmede og kroppsspråk var omtalt på alle kurs, avhengig av hvilke innledere som deltok. Stemmebruk var tema på ett kurs, og ulike muskelgrupper og beinoppbygging som påvirker kroppsholdningen var tema på ett annet. Prosjektet har ført til stor interesse for emnet blant medlemmene og økt bevissthet om bruk av kroppsspråket. Det har kommet fram ulik forståelse av nytten av kunnskap om kroppsspråk har, og det er mange oppfatninger om dette er et emne NBf skal ta inn i sitt tilbud eller ikke. Det er gjort lite forskning på dette området generelt og i Norge spesielt. Litteraturen prosjektmedarbeiderne har brukt, omhandler stort sett forskning som er gjort i USA, Australia og noe fra Europa. Den økte bevisstheten som er vakt, håper vi kan føre til at mer forskning blir gjort på dette viktige området, og at det blir tatt hensyn til kroppsspråkets betydning i fremtidig rehabiliteringsarbeid med synshemmede. Planer videre vil være å avklare om det er hensiktsmessig å ta kroppsspråk inn som et emne det skal undervises i, og hvor grensene for organisasjonens bidrag skal gå. Prosjektmedarbeiderne vil anbefale at det til å begynne med forsøkes å ta emnet inn som voksenopplæringskurs. Det må diskuteres nøye om det kun er likemenn som skal videreføre emnet, eller om det kanskje bør inngås et mer formalisert samarbeid med for eksempel Bretvedt Kompetansesenter en del av det statlige pedagogiske støttesystemet - som har gitt verdifulle bidrag til gjennomføring av de tre kursene i prosjektperioden. KAPITTEL 1 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET/MÅLSETTING I forhold til historikk, kan man si at emnet kroppsspråk har vært tatt opp i organisasjoner av synshemmede i flere omganger. Det har gått i bølger hvorvidt det har vært sett på som viktig å ha stor bevissthet om seg selv og sin egen rolle som medlem/tillitsvalgt. Arbeidet som er gjort tidligere, har stort sett - for Norges Blindeforbunds del - vært foredrag for rehabiliteringsassistenter. Det er imidlertid ikke vedlikeholdt jevnlig, og det er derfor store ulikheter fra person til person i likemannsapparatet, i forhold til bevissthet om kroppsspråk. Bakgrunnen for dette prosjektet, var at vi hadde fått tilbakemelding på enkelte rehabiliteringskurs, fra nysynshemmede helt i starten av sin rehabiliteringsprosess, som oppga at de slet med dagligdags kommunikasjon med ektefelle, og annen familie og venner. Dette fordi en som har fått et synstap ikke lenger ser det lune glimtet i øyet, som forteller at 1
budskapet er ment som en spøk, eller de hevede øyenbrynene og håndflatene som slås ut til sidene for å signalisere at man ikke vet. Dette kan føre til at det fester seg en usikkerhet i kommunikasjon i nære relasjoner, som gjør det å leve med en synshemming vanskeligere enn nødvendig, fordi det kan føre til mange misforståelser. I tillegg har det kommet ønske fra ulike organisasjonsledd, at likemenn, tillitsvalgte og brukermedvirkere som skal representere Norges Blindeforbund, bør ha et større samsvar mellom de talte ordene og kroppsspråket sitt, slik at budskapet blir mer helhetlig. Dette ville også øke troverdigheten til organisasjonens tillitsvalgte. Prosjektet har hatt kroppsspråk som tema. Problemstillingene har vært ulike, ettersom hvilke deltakere som har vært tilstede ved de ulike kursene som har vært avholdt i prosjektperioden. Stort sett kan vi si, at problemstillingene har vært: - Hva er kroppsspråk? - Hvilken rolle spiller synshemmingen i mitt kroppsspråk? - Hvordan tolkes det av andre? - Kan jeg gjøre noe for at min kropp skal si det jeg ønsker å formidle? Målsetting for prosjektet har vært å gjennomføre 3 kurs, ett ved hvert av de tre syn- og mestringssentrene i Norges Blindeforbund. Vi har ønsket å øke bevisstheten om kroppsspråk, både for å høyne livskvalitet ved å bygge selvtillit blant erfarne synshemmede, og samtidig gjøre det lettere å fremføre et budskap med samsvar mellom de talte ordene og kroppsspråket, når man skal gjøre sine oppgaver i organisasjonen. Dette vil gjøre det enklere å utøve sin rolle både for likemenn i rehabiliteringsvirksomheten og for brukermedvirkere i den interessepolitiske virksomheten av organisasjonen. I begge disse rollene, trenger den synshemmede selvtillit til å formidle et budskap, og organisasjonen trenger å ha visshet om at de tillitsvalgte kan representere Norges Blindeforbund på en troverdig måte. Det var også et mål for prosjektmedarbeiderne å finne ut om emnet kroppsspråk er noe Norges Blindeforbund skal innlemme i sitt rehabiliteringstilbud. Dette fordi de fleste som mottar dette tilbudet er voksne og eldre mennesker, som ikke får tilbud fra andre instanser. Da må det vurderes nøye om dette skal være et emne for erfaringsutveksling, råd og tips med likemenn, eller om man skal inngå mer formaliserte samarbeidsavtaler med andre. Dersom det skal tas inn som en del av rehabiliteringstilbudet, er det viktig å få det plassert riktig i kursrekka, slik at nysynshemmede kan få innblikk i emnet kroppsspråk når de er klare for å ta imot det. Aktivitetene som ble gjennomført i prosjektet var 3 kurs. Disse hadde alle kroppsspråk som innhold, men det ble ulike kurs. De ble avholdt i ulike landsdeler, med ulike tillitsvalgte/likemenn som kursdeltakere og til ulik tid, noe som alt sammen har påvirket innholdet i kursene og de tilbakemeldingene vi har fått. I tillegg til å avholde kursene, skulle de også forberedes og evalueres. Forberedelsene gikk mye på å annonsere etter kursdeltakere, velge dem ut slik at de skulle utgjøre en godt fungerende gruppe, og ikke minst sette sammen kursinnholdet, med dertil hørende innledere til de ulike emnene. I etterkant, har vi brukt mye tid på evaluering. Evaluering ble gitt muntlig ved alle kurs, og i tillegg hadde vi utarbeidet egne evalueringsskjemaer som deltakerne skulle besvare. De fleste fikk disse tilsendt på e-post, for så å returnere dem, mens andre fylte dem ut etter eget ønske ved kursavslutning. 2
En annen aktivitet i prosjektet har vært at prosjektmedarbeider Øyan har utarbeidet egne notater på bakgrunn av referanser/litteratur som så ble brukt som grunnlag for flere av innledningene som ble brukt på kursene. De er også brukt som grunnlag for innledninger holdt for andre, som for eksempel for Norges Blindeforbunds Ungdom. Prosjektmedarbeiderne har kommunisert mye på telefon og e-post underveis for å holde fast på målsetting, og diskutere resultater. Prosjektets målgruppe var erfarne synshemmede. Vi har hatt synshemmede med ulike funksjoner i Norges Blindeforbund med. Både rehabiliteringskontakter, ungdomskontakter, rehabiliteringsassistenter, styremedlemmer i fylkeslag og tillitsvalgte i Norges Blindeforbunds ungdom har vært kursdeltakere. Denne målgruppen ønsket vi, for å kunne teste ut om temaet kroppsspråk var noe å gå videre med i rehabiliteringsøyemed. Da kursdeltakerne alle var medlemmer som har stor kjennskap til Norges Blindeforbund som organisasjon, og også hadde kjennskap til medlemmenes ønsker og behov, mente vi de ville kunne gi svært nyttige tilbakemeldinger i forhold til hva vi burde ha som videre planer for dette temaet. Prosjektets omfang og begrensinger. Prosjektet var tenkt som et ettårig prosjekt. Det måtte gjøres endringer i dette, da det ikke var tatt nok høyde for utbygging ved Hurdal syn- og mestringssenter. Prosjektet ble derfor av varighet fra januar 2011 til april 2012. Vi skulle arrangere 3 kurs, og gjennomføre evaluering av disse, samt diskutere mulige planer videre. Det var ikke lagt inn som en del av prosjektet å ha en tilbakemelding i forhold til den enkelte kursdeltakers kroppsspråk. Det var heller ikke lagt inn som en del av prosjektet å finne ut hvilke samarbeidspartnere som kunne være aktuelle. Det var ikke lagt inn midler for annet enn at to medarbeidere i Norges Blindeforbunds rehabiliteringsavdeling skulle gjennomføre prosjektet i den perioden det var innvilget for. Deltakelse fra andre var ikke vurdert da prosjektet ble innvilget, og var følgelig ikke en del av planene. Det ble tatt inn, ved at Bretvedt Kompetansesenter bidro med innledninger til to av kursene. Dette kompetansesenteret er en del av det statlige pedagogiske støttesystemet, og medarbeidere der kunne bidra med innledninger til prosjektet som en del av sitt daglige arbeid. Det var et svært verdifullt bidrag for prosjektmedarbeiderne, da ingen av oss har spesielle fagkunnskaper i emnet kroppsspråk, og selv om vi har lest mye litteratur i løpet av prosjektperioden, er mye fremdeles nytt - både for oss og for organisasjonen Norges Blindeforbund. Finansieringskilder Prosjektet har kun hatt finansiering gjennom ExtraStiftelsen, Helse og rehabilitering, bortsett fra egenandeler fra kursdeltakerne, og et tilskudd fra Norges Blindeforbund sentralt via voksenopplæringsmidler. Finansieringsplan (budsjett) Det ble utarbeidet et budsjett på kr. 243.000,- i utgifter, og 3.500,- i egne inntekter. Beløpet som ble innvilget til prosjektet fra ExtraStiftelsen Helse og rehabilitering, var på kr. 240.000,- som hovedsakelig gikk til lønn og sosiale utgifter til de to prosjektmedarbeiderne, samt til reise- og opphold for kursdeltakerne, slik at de kun skulle betale en egenandel på kr. 300,- for kurset. Det ble klart at dette var et for nøkternt oppsatt budsjett, og vi fikk derfor en tilleggsbevilgning fra Norges Blindeforbund sentralt, gjennom voksenopplæringsmidler på kr. 14.500,- Da kurs ble holdt i tre ulike landsdeler, viste det seg at transportkostnadene nok ble 3
høyere enn vi hadde sett for oss. Så også med oppholdsutgiftene ved syn- og mestringssentrene, som varierte noe fra senter til senter. Vi har lært mye av dette, og ser at om det skal gjøres mer arbeid på dette området i framtida, må man ta større høyde for hvor kurs avholdes, og man må ta hensyn til at kursholdere skal ha dekket en lønn som samsvarer med mengden arbeid som må til. Budsjett og regnskap vedlegges rapporten. KAPITTEL 2 PROSJEKTGJENNOMFØRING/METODE Det ble gjennomført 3 kurs i emnet kroppsspråk, over en periode fra august 2011 til april 2012. Tiden fra januar til august 2011 ble brukt til lesing av litteratur om kroppsspråk og søk på internett. Det ble også avholdt møte med Bretvedt Kompetansesenter. Dette kompetansesenteret er en del av det statlige pedagogiske støttesystemet (STATPED), og kunne med fordel vært tatt inn i planene for prosjektet, dersom prosjektmedarbeiderne visste om senteret før prosjektstart. Vi valgte ikke å innlemme dem som en del av noen prosjektgruppe, men da vi fant ut at vi ville lære mye av hverandre ved å ha kontakt og samarbeide, fikk vi ordnet det slik at de bidro med sine ressurser på to av våre tre kurs. Vi har valgt å se på dem som bidragsytere rent formelt ikke samarbeidspartnere i prosjektet, siden de ble tatt inn etter oppstart av prosjektet. Det kan ses på som en endring i gjennomføringen, men ikke av metode. Vår metode var å avholde kurs og evaluere dem kontinuerlig og i etterkant. Alle tre kursene inneholdt emnet kroppsspråk. På kurset ved Solvik syn- og mestringssenter, bidro to logopeder, som snakket om stemmebruk. Dette er noe av det mest essensielle for en synshemmet persons oppfatning av andres kroppsspråk, og var et tema som fikk svært gode tilbakemeldinger fra kursdeltakerne. Kurset ved Hurdal syn- og mestringssenter hadde med fysioterapeut, som snakket om kroppens oppbygging muskelgrupper og beinbygging. Hos synshemmede sitter det ofte spenninger i hode, nakke og rygg, og når disse områdene er fulle av spenninger, vil det påvirke både kroppsholdning og stemmebruk. Dette var derfor også et høyaktuelt tema hva kroppsspråk angikk, og fikk gode tilbakemeldinger fra kursdeltakerne. At vi hadde eksterne innledere ved bare to av tre kurs påvirket naturligvis innholdet i disse kursene, og også det første kurset ved Evenes, som kun hadde prosjektmedarbeiderne som innledere, men vi mener at vi har fått svært mange tilbakemeldinger i løpet av prosjektperioden, som vil være til stor nytte for Norges Blindeforbund. Ikke minst i forhold til diskusjonen om vi skal ta emnet kroppsspråk inn i rehabiliteringstilbudet eller ikke. Alle kursene var sammensatt med en god blanding av innledninger og gruppearbeid. På den måten fikk alle kursdeltakere ny kunnskap, men ble også selv aktivert til både å mene noe, snakke med hverandre om det, for så å oppsummere hva de i fellesskap hadde funnet ut, i plenum. Innledningene som ble holdt av prosjektmedarbeiderne, var laget av prosjektmedarbeider Øyan, på grunnlag av litteratur om emnet. Mye tid har gått med til å lage notatene som ble brukt til innledninger, men dette er stoff som er godt egnet til gjenbruk, og arbeidet har vært til stor inspirasjon for prosjektmedarbeiderne. 4
Det var også praktiske øvelser, som ble gjennomført både i samlet gruppe, og i mindre grupper. Slike praktiske øvelser ble det også brukt mye tid på når innlederne fra Bretvedt Kompetansesenter hadde sine foredrag. Som det fremgår av avsnittene over, endret ikke prosjektets målsetting seg. Gjennomføringen endret seg ikke stort heller, men vi fikk ta ut sluttår, på grunn av at vi ikke klarte å gjennomføre alle tre kurs i løpet av 2011. Utbyggingen av Hurdal syn- og mestringssenter var ikke sluttført før i september dette året, og det var umulig å få lagt inn et ekstra kurs i denne perioden. Det er faste arrangementer og kontinuerlige rehabiliteringskurs ved alle tre sentrene, så vi fikk ikke avholdt kurs på helt ideelle tidspunkter ved Solvik og Evenes heller, men disse kursene klarte vi å få inn i 2. halvår 2011 henholdsvis i august og november. Kurset ved Hurdal sto dermed igjen til 2012, og ble avholdt midt i april. Det var til sammen 41 deltakere på de 3 kursene. Vi fikk inn 31 evalueringsskjemaer, noe som viser at svarprosenten ikke var like høy på alle kursene. Vi er kjent med at en del av kursdeltakerne fant det lettere å evaluere muntlig, direkte på kursene, enn å fylle ut skjemaer, og har endt opp med å si oss fornøyde med det vi fikk. De to hovedmålsettingene å øke bevisstheten blant likemenn og brukermedvirkere om kroppsspråk og å få tilbakemeldinger i forhold til om dette temaet er noe Norges Blindeforbund skal ta inn i sitt tilbud er begge målsettinger vi mener vi har nådd etter å ha gjennomført dette prosjektet. Vi er ikke helt i mål når det gjelder planene videre. Dette må tas opp med rehabiliteringsavdelingens ledelse i etterkant. I denne sammenhengen må alle undervisningskonsulenter ved syn- og mestringssentrene også tas med i diskusjonen, og kanskje bør vi innlemme tillitsvalgte for rehabiliteringskontakter og assistenter også, for å få en bredest mulig diskusjon om det er mulig å videreføre temaet kroppsspråk i organisasjonens rehabiliteringstilbud og på hvilken måte det i så fall best kan organiseres. KAPITTEL 3 RESULTATER OG RESULTATVURDERING Som nevnt i tidligere kapittel, ble målsettingene beholdt som de var tenkt i søknaden og ved prosjektets oppstart. Vi hadde som målsetting å øke bevisstheten blant erfarne synshemmede om kroppsspråk, slik at vi kanskje kunne ta dette temaet inn i rehabilitering av nye synshemmede. Målsettingen med å bruke erfarne synshemmede ville være at de ville ha større selvtillit, både i sine roller som likemenn eller brukermedvirkere, og i deres daglige liv. Da kroppsspråk er et ganske touchy tema, ønsket vi ikke å bruke nysynshemmede som kursdeltakere. Disse menneskene er i en svært sårbar situasjon, og trenger å vente til de er kommet lenger i sin rehabiliteringsprosess for å gå løs på et tema som dette. Målsettingen for Norges Blindeforbund, var at organisasjonen skulle få likemenn og brukermedvirkere med mer samsvar mellom det talte ordet og sin nonverbale fremtreden, ved utøvelsen av sin rolle. Dette er en målsetting vi mener vi langt på vei har nådd. Neste trinn i forhold til dette, bør kanskje være at organisasjonen bruker tid på kroppsspråk ved sine organisasjonskurs, og tar det inn som et tema med like stor betydning som mediekunnskap og ledelse. Kroppsspråk henger i høy grad sammen med både hvordan man som synshemmet, i dette tilfelle, lever sitt liv og hvordan man representerer sin organisasjon Norges Blindeforbund. Vi mener vi i stor grad har nådd målsettingen om å øke bevisstheten generelt blant Norges Blindeforbunds medlemmer og tillitsvalgte også. Vi har fått gode tilbakemeldinger etter 5
kursene, og vi har fått en del oppmerksomhet i organisasjonens informasjonskanaler, både gjennom medlemsbladet, Norges Blinde, og gjennom Spor2, den sentrale delen av lydavisa. Det er gjort intervjuer med både kursdeltakere og prosjektmedarbeiderne. Det er også kommet forespørsler fra andre organisasjonsledd, og prosjektmedarbeider Øyan har holdt til sammen tre innledninger for Norges Blindeforbunds Ungdom om emnet. Det er også et par fylkeslag i Norges Blindeforbund som har meldt sin interesse for å få mer kunnskap om temaet, og kanskje kunne avholde egne kurs i kroppsspråk. Prosjektmedarbeiderne mener temaet også bør tas inn som noe alle likemenn i organisasjonen skal få opplæring i, da kroppsspråk er et viktig tema i forbindelse med Norges Blindeforbunds rehabiliteringsvirksomhet. Det er viktig både for nye synshemmede, og for mennesker med lang fartstid som medlemmer/likemenn/tillitsvalgte. Det vil ha ulik betydning etter hvilken rolle man har i organisasjonen, men det samfunnet vi lever i blir mer og mer visuelt, og da vil det bli bare mer og mer viktig at vi som synshemmede kan tolke kommunikasjon med andre så godt vi kan makte det, og det gjør vi ved å ha større kunnskap og økt bevissthet om kroppsspråk. I tillegg, er det viktig å vite hvordan en selv framstår med sin kropp og sine signaler. Er det noe man bør rette litt på, har man mulighet til å velge å gjøre noe med det, om man har kunnskap om hva kroppsspråk er og hvordan det tolkes av andre. Brukermedvirkere, som stort sett har interessepolitiske spørsmål å jobbe med, bør også ha kunnskap og bevissthet om kroppsspråk. Prosjektmedarbeiderne mener dette bør inn som tema, på linje med mediekunnskap og alt annet man har med i organisasjonskurs for fremtidige brukermedvirkere. I prosjektsøknaden viste vi også til at temaet kjønn ville være påvirkelig av kroppsspråk. Dette er et tema vi har brukt en del tid på under kursene, avhengig av om deltakerne hadde erfaringer og opplevelser de ønsket å ta opp eller ikke. Vi tok det også opp under temaet generelt kroppsspråk, et tema som ble gjennomgått noenlunde likt på alle kursene. Tilbakemeldingene vi har fått tyder på at forholdet til det annet kjønn og kroppsspråk bør være langt framme i bevisstheten til trygghetsgruppene i organisasjonen, og særlig i rehabiliteringsvirksomheten, da nysynshemmede ofte er svært sårbare når de kommer til Norges Blindeforbunds rehabiliteringskurs. Likemenn i virksomheten kan også være sårbare, da de er tilstede under rehabiliteringskurs, eller møter nysynshemmede som den første som forstår, ved at de kommer på hjemmebesøk. Vi har altså nådd våre hovedmålsettinger mener vi. Vi har også fått mye ny kunnskap. Vi har lest god faglitteratur om kroppsspråk, og sett at forskning på synshemmedes forhold til kroppsspråk i forhold til bevissthet om dets betydning og ikke minst bruken av det er mangelfull, for ikke å si nesten ikkeeksisterende. Den forskning som er gjort, er stort sett gjort i USA og Australia, og i mindre grad i Europa. Vi brukte eksempler funnet i en svensk studie, da det var den nyeste og det som ligger nærmest vår virkelighet, rent geografisk og kulturelt. Studien, gjort av psykologer, sosialantropologer og sosiologer er gjort rundt midten av 1990- tallet, og må anses for å være nokså gammel nå. Vi har derfor et sterkt ønske, at en av konsekvensene av dette funnet som omhandler mangelfull kunnskap vil føre til at Norges Blindeforbund vil oppfordre studiemiljøer i Norge til å jobbe med temaet. Det hadde gjort fagområdet sterkere, om det kunne gjøres en masteroppgave eller en doktoravhandling om emnet. Vi mener også at en konsekvens av prosjektets målsettinger og resultater må være at kroppsspråk er et tema som Norges Blindeforbund arbeider aktivt med i ulike 6
organisasjonsledd. At det ikke blir noe vi legger på hylla og glemmer, men at vi tar temaet inn i sammenhenger der det er naturlig for eksempel i opplæring av likemenn og brukermedvirkere og avholder voksenopplæringskurs for interesserte. Vi håper også å få en bred diskusjon i rehabiliteringsavdelingen om emnet, slik at vi kan avgjøre om dette skal være en del av rehabiliteringstilbudet eller ikke. Prosjektlederne mener at dersom det skal tas inn i rehabiliteringskursene, må vi tenke nøye over om vi har kapasitet til dette. Likemennene har ansvar nok, som de har ved kursene, og dersom eksterne ressurser skal leies inn for å gi tilbudet, må vi ha hatt en god diskusjon om nytteverdien først. Tilbakemeldingene fra kursdeltakerne har gått på at de ønsker at Norges Blindeforbund tar det inn i sitt rehabiliteringstilbud. Det er nevnt som aktuelt tema i alt fra introduksjonskurs til voksenopplæringskurs. Mange har ønsket det inn som tema på påbyggingskurs, og særlig på kurs for medfødt synshemmede. Kanskje på kurs for synshemmede med innvandrerbakgrunn også, for økt kunnskap om kroppsspråk tilsier at mye er innlært kulturelt, og prosjektmedarbeiderne tror derfor at mange misforståelser som opptrer når kulturer møtes, også opptrer for synshemmede med annen kulturbakgrunn. Like mange tilbakemeldinger går på at vi bør vente til langt uti kursrekka i alle fall før vi nevner kroppsspråk, eller aller helst lar det inngå som tema for voksenopplæringskurs. På den måten vil de som er interesserte selv kunne velge dette som kurstema. Faren ved å velge en slik løsning, vil være at mange ikke vil velge kroppsspråk som kurstema, fordi de enten ikke har forståelse for viktigheten av det, eller føler på at det er for vanskelig å ta tak i. Vi har fått tilbakemelding fra så å si alle kursdeltakere, at dette temaet er så viktig at det bør gis tilbud om å lære noe om det. Da er det kanskje noe risikabelt å overlate det til andre organisasjonsledd enn det sentrale eller kun velge å videreføre det som voksenopplæringskurs. Dersom det skal foregå med likemenn, slik prosjektmedarbeiderne i mange henseender har vært det i dette prosjektet, må de likemennene som skal holde slike kurs bli godt skolert av rehabiliteringsavdelingen. Annen ny kunnskap vi fikk, var at det finnes noe som heter Bretvedt Kompetansesenter, innenfor STATPED-systemet, og at dette kompetansesenteret har lærekrefter som kan være nyttige å innlede et mer formalisert samarbeid med for Norges Blindeforbund, om man velger å videreføre bevisstgjøring av kroppsspråk, som en del av vårt rehabiliteringstilbud. Dette senteret har fysioterapeut og logopeder, som har arbeidet med mange grupper av funksjonshemmede i ulike sammenhenger. Vi kunne ta dem inn som bidragsytere, siden de kunne gjøre en innsats ved våre kurs, som en del av sitt virke for STATPED. I likhet med at vi ikke visste noe om dem, hadde ingen av deres lærekrefter tidligere samarbeidet med noen i forhold til synshemmede. Dette ser prosjektmedarbeiderne på som en viktig del av vår resultatoppnåelse. Vi har fått kunnskap vi ikke visste at vi burde ha, og det samme har Bretvedt Kompetansesenter. Vi håper derfor at vi på en eller annen måte kan samarbeide med senteret i framtida. Til slutt i kapittelet om resultatoppnåelse og funn, vil vi komme litt inn på prosjektets økonomiske resultat. Det vil framkomme av prosjektets regnskap, at vi nok stipulerte altfor lavt i forhold til kostnader som går på lønn og sosiale utgifter. Det er svært mye arbeid med å organisere nye kurs. Vi måtte bruke mye tid på å sette sammen godt fungerende grupper av kursdeltakere, og lage egne skjemaer for evaluering. Vi måtte forholde oss til mange ulike forventinger fra kursdeltakernes side, og svare på spørsmål vi ikke hadde kunnskap om på forhånd. Vi har hatt god støtte fra både rehabiliteringsavdelingens ledelse og økonomiavdelingen i Norges Blindeforbund, og er svært takknemlige for det. 7
Det vil imidlertid være en følge at det vil bli et underskudd når regnskapet er helt ferdig ført. Det antas at en del av underskuddet skyldes at vi har hatt større utgifter enn forventet. Vi har hatt kurs i tre ulike landsdeler, og kostnadene ved både opphold på sentrene og reise til og fra, har vært svært ulike ved de tre kursene. Kursdeltakerne har også fylt ut reiseregningsskjemaene sine svært ulikt. Selv om vi har hatt støtte til regnskapsføring, har det tatt lang tid å få oversikt over alle utgiftene. En lærdom av dette vil være, at for fremtidige prosjekter må det tas høyde for å sette opp utgifter i prosjektsøknadenes budsjettdel som tar nok høyde for kostnadene til lønn og sosiale utgifter. På denne måten vil man både unngå å få ulikheter mellom budsjett og regnskap, og samtidig kunne benytte så kompetent personale som man ønsker i forbindelse med prosjektarbeid. KAPITTEL 4 OPPSUMMERING/KONKLUSJON/VIDERE PLANER Avslutningsvis i denne rapporten, vil vi igjen si at vi har nådd de målsettingene vi hadde. Vi har oppnådd en høyere bevissthet om kroppsspråk blant likemenn og tillitsvalgte i Norges Blindeforbund. Vi har fått mange tilbakemeldinger fra prosjektets målgruppe erfarne synshemmede med rolle som brukermedvirkere eller likemenn om at det kan være ønskelig at Norges Blindeforbund implementerer kroppsspråk i sitt rehabiliteringstilbud. Om vi skal gjøre det, må organisasjonen diskutere nøye gjennom. Kanskje er det å pålegge likemennene en oppgave de ikke har kapasitet til? Skal vi bruke eksterne ressurser må vi diskutere hvordan dette best skal gjøres. Vi har fått mange tilbakemeldinger som kan benyttes når organisasjonen tar mot nysynshemmede til rehabiliteringskurs. Da må denne rapporten og resultatene fra prosjektet gjøres kjent. Det er prosjektmedarbeidernes mening at rapporten bør gjøres tilgjengelig for alle som har vært kursdeltakere i prosjektperioden, og for alle som kan tenkes å ville ha nytte av å lese den. Det vil i stor grad gjelde medarbeidere i rehabiliteringsavdelingen, siden en av målsettingene med prosjektet har vært å se på om kroppsspråk skal tas inn som en del av Norges Blindeforbunds rehabiliteringstilbud. Etter å ha gjennomført dette prosjektet, har vi også blitt svært klar over manglende forskning på området synshemmede og kroppsspråk. Prosjektmedarbeiderne vil derfor ønske at Norges Blindeforbund oppfordrer studiesteder til å ta temaet opp som et område for forskning. Vi har funnet en mulig samarbeidspartner i det offentlige, Bretvedt Kompetansesenter, og vi håper at Norges Blindeforbund kan få til samarbeid på et eller annet nivå med dette kompetansesenteret. Prosjektmedarbeiderne har også sett nødvendigheten av å bruke god tid i forkant til å finne ut av prosjektets størrelse i forhold til midler. En viktig lærdom må være å ha stort nok rom på utgiftssiden til at man kan bruke den tiden og de personalressursene som er nødvendig for å gjennomføre et prosjekt på en god måte. Vi har imidlertid oppnådd resultater som Norges Blindeforbund, likemenn/tillitsvalgte/brukermedvirkere og kanskje også nye synshemmede vil kunne dra nytte av. 8
- Organisasjonen kan ha visshet om at den har tillitsvalgte i ulike virksomheter som kan fremstå med et enhetlig budskap. Et budskap der det talte ord og kroppens signaler samsvarer med hverandre. Norges Blindeforbund har også fått flere medlemmer med høyere bevissthet om kroppsspråk og dets betydning. - Prosjektets målgruppe, erfarne synshemmede med en eller annen rolle innenfor tillitsvalgtapparatet, har fått økt bevissthet og større selvtillit i forhold til kroppsspråk. De vet mer om hva det er, og de vet at økt kunnskap gir muligheter til å være mer samstemt i sitt eget kroppsspråk. De vet også at dette spiller en stor rolle i møte med andre. At det påvirker oss i måten vi opptrer overfor hverandre. De har fått en økt bevissthet om et tema innfor området synsrehabilitering som er like viktig som annen tilpasning. For at dette skal være resultater som holder seg, er det viktig at Norges Blindeforbund følger opp dette prosjektet med å diskutere temaet kroppsspråk og hvordan organisasjonen skal behandle dette temaet videre. Vi gjentar at prosjektmedarbeiderne anbefaler det tatt inn som tema for voksenopplæringskurs, til rehabiliteringsavdelingen har bestemt om det skal tas inn som en del av vårt tilbud eller ikke. Dersom vi klarer å gjennomføre en god og bred diskusjon i organisasjonen om videreføring av kroppsspråk, og vedlikeholder kunnskapen om det, vil bevisstheten om kroppsspråkets betydning også være langt framme hos likemenn som trenger kunnskapen i rehabiliteringstilbudet, og ervervet lærdom om et spennende tema vil ha stor nytteverdi, både for Norges Blindeforbunds medlemmer, tillitsvalgte og ansatte, samt at det vil kunne gi Norges Blindeforbund enda et fortrinn som bidragsyter innenfor området synsrehabilitering. 9
REFERANSER/LITTERATUR Pease, Allan: Dina gester avslöjar dig, TPB 2004. Originaltittel: Body language How to read others thoughts by their gesture, Sheldon Press, 1988. Köhler, Birgitta: Ser du vad jag säger? : ett studiematerial om kroppsspråk för synskadade, TPB 2006. Utgitt av SRF (Synskadades Riksförbund) i 1995. Argyle, Michael; Kommunikation mellan människor, TPB 2007. Originaltittel : Bodily communication, Taylor & Francis 1988. Magnusson, Anna-Karin: Blinda personers icke-verbala kommunikation : studier om kroppsspråk, icke-verbal samtalsreglering og icke-verbala uttryck, TPB 2004 Utgitt av Pedagogiska institutionen, Univ. Stockholm, 2003. Magnusson, Anna-Karin: Blinda personers kroppsspråk : en fenomenologiskpsykologisk studie, TPB 2007 Utgitt av Psykologiska institutionen, Univ. Stockholm, 1996. 10