KLP målt mot andre pensjonstilbydere

KLP målt mot andre pensjonstilbydere, mai 2012 1 KLP målt mot andre pensjonstilbydere - sentrale kriterier - aktuelle nøkkeltall - pensjon er sparing - pensjonsreformen Mai, 2012

KLP målt mot andre pensjonstilbydere, mai 2012 2

KLP målt mot andre pensjonstilbydere, mai 2012 3 Innhold 1. oppsummering av leverandørsammenligningen 8 2. Bakgrunn 12 2.1 Organisering av pensjonsordning 12 2.2 Pensjon er sparing 13 2.3 Forsikringsvirksomhetsloven 14 2.4 Premieelemeter 16 3. sentrale kriterier ved vurdering av pensjonsleverandør 18 3.1 Relevant for fremtidig avkastning 18 3.2 Premieelementer 19 3.3 egenkapitalavkastning i egeneide pensjonsinnretninger 19 3.4 samfunnsansvar, service, kompetanse og risikofellesskap 20 3.5 Øvrige forhold 20 4. Sammenligning av pensjonsleverandørene 22 4.1 Relevant for fremtidig avkastning 22 4.2 Premieelementer og verdiskaping for kundene 26 4.3 egenkapitalavkastning i egeneide pensjonsinnretninger 28 4.4 Samfunnsansvar, service og risikofelleskap 29 4.5 Øvrige forhold 30 5. Offentlig tjenestepensjon 32 5.1 tariffavtalenes krav til finansieringssystem 32 5.2 Kjønns- og aldersutjevning 32 5.3 Kostnader knyttet til særtrekkene 32 5.4 Lønnsregulering og regulering av pensjon under utbetaling 33 5.5 AFP og tidligpensjonering 34 5.6 Overføringsavtalen 34 5.7 Folketrygden fra 2011 34 5.8 offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor fra 2011 36 5.9 Ny tjenestepensjon for folkevalgte 37 5.10 Privat tjenestepensjon, og AFP 37 6. Ord og uttrykk 40

KLP målt mot andre pensjonstilbydere, mai 2012 4 For dagene som kommer

KLP målt mot andre pensjonstilbydere, mai 2012 5 Når pensjonsleverandører skal sammenlignes Valg av pensjonsløsning og leverandør er en langsiktig strategisk avgjørelse. Det dreier seg om hvordan arbeidsgiver ønsker å organisere sparingen for å dekke sin forpliktelse knyttet til ansattes opparbeidede og fremtidige pensjonsrettigheter. Formålet med rapporten «KLP målt mot andre pensjonstilbydere» er å forklare sentrale faktorer som påvirker pensjonsutgiftene for en arbeidsgiver med offentlig tjenestepensjon, samt å gi enkel tilgang til sentrale nøkkeltall for å kunne sammenligne de ulike pensjonsleverandørene. Tallene er hentet fra Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) og selskapenes årsrapporter, eller er basert på beregninger med utgangspunkt i disse kildene. Det er lagt vekt på å bruke relevante nøkkeltall som er egnet til årlige ajourføringer. Dette er 12. året KLP utarbeider denne rapporten, og de sentrale tallseriene er fulgt over mange år. En slik rapport kan utformes på mange måter. I håp om å gjøre rapporten lett å finne fram i, er innholdet inndelt i fire hovedkapitler: Ett som forklarer hva pensjon er og hvordan pensjonspremiene er bygget opp Ett som gjennomgår de relevante vurderingskriteriene for en sammenligning Ett som presenterer nøkkeltallene Ett som orienterer om status i pensjonsreformen I tillegg finner du et innledende kapittel som oppsummerer leverandørsammenligningen. Rapporten måler dagens tilbydere av offentlig tjenestepensjon: KLP Storebrand DNB Livsforsikring Målgruppen for rapporten er alle som ut fra sin stilling eller funksjon bør kjenne til hva som er de sentrale kriteriene når pensjonsleverandører skal sammenlignes og hvilke nøkkeltall som finnes for disse kriteriene. Vi opplever også stor interesse for status om pensjonsreformen, og dette belyses derfor nærmere i et eget kapittel. Rapporten er utarbeidet av seksjon for Næringspolitikk og analyse i KLP. Referansegruppen har gjennomgått rapporten og kommet med verdifulle innspill på struktur og innhold, men KLP har det faglige ansvaret for rapporten. Vi håper du finner rapporten interessant! Med vennlig hilsen for Kommunal Landspensjonskasse Cathrine Hellandsvik Direktør, Næringspolitikk og analyse cathrine.hellandsvik@klp.no

KLP målt mot andre pensjonstilbydere, mai 2012 6

KLP målt mot andre pensjonstilbydere, mai 2012 7 Pensjon er i hovedsak sparing En arbeidsgiver vil med jevne mellomrom sammenligne egen pensjonsleverandør med andre. Det gjelder arbeidsgivere i privat så vel som i offentlig sektor. Det kan være vanskeligere å evaluere tilbydere av pensjon enn tilbydere av mange andre tjenester. Grunnen er at pensjon i hovedsak er sparing til tariffbestemte ytelser. Arbeidsgiverne er forpliktet til å sikre sine ansatte riktig pensjon. Blir det spart for lite en periode, må det tas igjen senere. Forhold som særlig påvirker hvor store pensjonspremiene blir, er: Nivået på pensjonsytelsene Veksten i lønninger og folketrygdens grunnbeløp Utviklingen i uførhet og tidligpensjon Høyeste tillatte garanterte rente Dette er forhold som dels avgjøres av tariffpartene, myndighetene og/eller kan påvirkes av den enkelte arbeidsgiver. De forhold pensjonsleverandørene kan bidra med den verdiskaping de gjør for sine kunder defineres som oppnådd avkastning på kundemidlene (premiereserven) fratrukket administrasjonskostnader, rentegarantipremie og fortjenesteelementer. Den leverandør som bidrar med størst verdiskaping for kundene over tid, vil gi kundene de laveste pensjonsutgiftene og de laveste regnskapsmessige pensjonskostnadene. Hvilken pensjonsleverandør det vil lønne seg økonomisk å benytte, vil først bli kjent i ettertid. Derfor er valg av pensjonsleverandør i hovedsak et langsiktig strategisk valg. Andre sentrale elementer er kompetanse og service, samfunnsansvar og kundens mulighet til å påvirke. Som referansegruppe er vi takknemlig for tilbakemelding om hvor godt du synes rapporten dekker ditt behov for denne type informasjon. Oslo, 9. mai 2012 Referansegruppen for KLP målt mot andre pensjonstilbydere Rune Antonsen Økonomisjef Sarpsborg kommune rune-willy.antonsen@sarpsborg.com Eivind Hansen Økonomi- og finansdirektør Helse Bergen HF eivind.hansen@helse-bergen.no Trond Nerdal Fylkesrådmann Rogaland fylkeskommune trond.nerdal@rogfk.no Ola Stene Rådmann Levanger kommune ola.stene@levanger.kommune.no

KLP målt mot andre pensjonstilbydere, mai 2012 8 1. Oppsummering av leverandørsammenligningen Nedenfor oppsummeres hovedpunktene i de fire påfølgende kapitler, med hovedvekt på selve leverandørsammenligningen. Ad kapittel 2; Bakgrunn En arbeidsgiver i kommunal sektor som har offentlig tjenestepensjon (OfTP) for sine ansatte kan organisere sin pensjonsordning på følgende to måter: Egeneid pensjonsinnretning, som kan organiseres slik: - Egen kommunal pensjonskasse - Interkommunal pensjonskasse - Egeneid livsforsikringsaksjeselskap, som Oslo Pensjonsforsikring AS - Kundeeid, gjensidig livsforsikringselskap, som KLP Ved å inngå avtale med et livsforsikringsaksjeselskap, f.eks. Storebrand eller DNB Livsforsikring. Uansett hvilken løsning som velges, er pensjon i hovedsak langsiktig sparing til dekning av tariffbestemte ytelser. Den leverandør som får høyest avkastning på de oppsparte pensjonsmidlene, og har de laveste kostnadene og fortjenesteelementene over tid, vil levere det rimeligste pensjonsproduktet. Samtidig vil graden av egenrisiko og valgmuligheter avvike i de alternative løsningene. Derfor er valg av pensjonsleverandør en langsiktig strategisk beslutning som skiller seg vesentlig fra innkjøp av andre forsikringsprodukter. Premien i pensjonsforsikring er ingen pris, men i hovedsak et anslag på fremtidig sparebehov. Premien er derfor et dårlig grunnlag for å sammenligne ulike leverandører. Ad kapittel 3; Sentrale kriterier ved vurdering av pensjonsleverandør De viktigste økonomiske faktorene er forventninger om fremtidig avkastning, samt den prisen pensjonsleverandøren tar for å yte sine tjenester; rentegarantipremie og andre fortjenesteelementer samt de administrasjonskostnader kunden må betale. Fremtidig avkastning kan ingen gi noen garanti om. Følgende kriterier kan gi en indikasjon om hvilken leverandør som har best forutsetninger til å oppnå en god fremtidig avkastning: Dagens soliditet Dagens aktivafordeling (Porteføljesammensetning) Historisk avkastning Selskapets soliditet gir et bilde på selskapets evne til å ta risiko og derved øke sine muligheter til å oppnå høyere avkastning. Dersom selskapets soliditet er svak betyr dette vanligvis at selskapet vil holde en lavere risiko i sin investeringsportefølje slik at sannsynligheten for trekk på egenkapitalen reduseres. Det er selskapets finansielle buffere i form av kursreguleringsfond, tilleggsavsetninger og eventuelle merverdier i obligasjonsporteføljen som holdes til forfall, som definerer den finansielle handlefrihet og risikoevnen til selskapet. En pensjonsleverandør plasserer midlene sine i aksjer, obligasjoner, sertifikater, eiendom og utlån m.m. For kunden er det sentralt å vurdere porteføljens avkastnings- og risikoprofil. Plassering i aksjer ventes normalt å gi en høyere avkastning enn andre plasseringsformer over tid. På den annen side svinger avkastningen på aksjer mer. Investering i aksjer stiller derfor større krav til selskapenes soliditet og bufferkapital. Det pensjonsleverandørene tar betalt for å utføre sine tjenester er relevant. Pensjonsleverandørenes fortjeneste- og kostnadselementer består av: Rentegarantipremien Fortjenesteelementer i øvrige premier Administrasjonskostnader Den verdiskaping en pensjonsleverandør gjør for sine kunder kan defineres som: Verdijustert avkastning (som bør være høyest mulig) fratrukket rentegarantipremie, fortjenesteelementer og administrasjonskostnader (som bør være så lave som mulig). De kundene som har valgt den pensjonsleverandør som har den største verdiskapingen for sine kunder over tid, vil få de laveste pensjonsutgiftene og, over tid, de laveste regnskapsmessige pensjonskostnadene. Det bør også vurderes om det er ønskelig med den styringsmulighet et eierskap gir. Ved valg av pensjonsleverandør er det også relevant å vektlegge følgende kriterier: Samfunnsansvar Kompetanse og service Risikofellesskap Ad kapittel 4; Sammenligning av pensjonsleverandørene Størrelsen på finansiell bufferkapital gir en god indikasjon på pensjonsleverandørenes finansielle handlefrihet, risikoevne og dermed også forutsetning for å skape god fremtidig avkastning.

KLP målt mot andre pensjonstilbydere, mai 2012 9 Pensjonsleverandørenes finansielle buffer per 31.12.2011: Kursreguleringsfond, tilleggsavsetninger og merverdier i HTF-obligasjonene (Obligasjoner som holdes til forfall og kan regnskapsføres til den pris de ble kjøpt for.) i prosent av premiereserven: KLP Storebrand Livsforsikring DNB Livsforsikring Kursreguleringsfond 2,2 0,0 0,2 Tilleggsavsetninger 5,5 3,4 2,6 Merverdier HTF-obl. 1,5 1,1 1,2 FINANSIELL BUFFER 9,2 4,5 4,0 Kilde FNO, selskapstall og egne beregninger Dagens aktivafordeling er også relevant for å vurdere pensjonsleverandørenes evne til å skape fremtidig avkastning. Historisk avkastning forteller hvilke pensjonsleverandører som har oppnådd høyest avkastning på kundemidlene frem til nå. Årlig verdijustert avkastning i prosent 2011 Siste 3 år Siste 5 år Siste 10 år KLP 3,2 6,1 4,4 5,6 Storebrand* 3,0 4,7 4,3 5,5 DNB Livsforsikring* 2,4 4,8 4,9 5,9 *Tallene for Storebrand fra 2008 til 2011 viser avkastningen på porteføljen for kollektiv ytelse. Tallene fra 2008 til 2011 for DNB Livsforsikring (Vital) er avkastningen for porteføljen med ytelser med moderat risiko. Mens avkastningen varierer mye fra år til år og fremtidig avkastning er vanskelig å forutsi, er pensjonsleverandørenes fortjenesteelementer og administrasjonskostnader mer stabile over tid. Disse fortjenesteelementene og administrasjonskostnadene sier hva pensjonsleverandøren tar seg betalt for å utføre sine tjenester og er et viktig kriterium. Summen av pensjonsleverandørenes administrasjonskostnader og fortjenesteelementer, inkl. rentegarantipremien i prosent av gjennomsnittlig premiereserver: KLP 0,5 Storebrand 1,4 DNB Livsforsikring 1,1

KLP målt mot andre pensjonstilbydere, mai 2012 10 Årlig verdiskaping for kundene Årlig verdiskaping i prosent av premiereserve for kundene defineres som verdijustert avkastning fratrukket pensjonsleverandørenes administrasjonskostnader og fortjenesteelementer. 2011 Siste 3 år Siste 5 år Siste 10 år KLP 2,7 5,7 4,0 5,2 Storebrand 1,6 3,4 3,0 4,3 DnB Livsforsikring 1,3 3,7 3,8 4,7 Kilde: Egne beregninger basert på tall fra FNO og selskapenes årsrapporter For en kommune med en oppspart premiereserve på 200 millioner kroner, vil en positiv forskjell i årlig verdiskaping på 0,5 prosentpoeng utgjøre 1 million kroner per år i reduserte pensjonsutgifter. Alle de tre livselskapene har etiske retningslinjer og samfunnsansvar strategi der de bl.a. ekskluderer selskaper som bryter de retningslinjer selskapet har trukket opp for sine investeringer. KLP er imidlertid fortsatt det eneste selskapet som offentliggjør hvilke selskaper de ekskluderer og hvorfor. Kompetanse og service er alltid et viktig element for dem som sitter med den daglige driften av pensjonsordningen. Kundetilfredshetsundersøkelser kan gi et bilde på dette. Ad kapittel 5; Offentlig tjenestepensjon Offentlig tjenestepensjon er en bruttoordning som før levealdersjustering sikrer et pensjonsnivå, inklusive folketrygden, på minst 66 prosent av sluttlønn opp til 12 G ved full opptjening på 30 år. Folketrygden ble vesentlig endret fra 1. januar 2011. Det ble innført alleårsopptjening, levealdersjustering og lavere indeksering av alderspensjonen. Også i offentlig tjenestepensjon ble det innført levealdersjustering og lavere indeksering av alderspensjonen, lik endringen i folketrygden. For øvrig ble det ikke innført vesentlige endringer for årskullene tom 1953-kullet. Regelverket i offentlig tjenestepensjon for årskullene fra og med 1954 er ennå ikke fastsatt. Nærmere om pensjonsreformen, offentlig tjenestepensjon, folketrygd og privat tjenestepensjon finner du i kapittel 5.

KLP målt mot andre pensjonstilbydere, mai 2012 11

KLP målt mot andre pensjonstilbydere, mai 2012 12 2. Bakgrunn 2.1 Organisering av pensjonsordning Denne rapporten omhandler i hovedsak offentlig tjeneste-pensjon og hvordan offentlig tjenestepensjon er knyttet opp mot folketrygden og øvrige pensjonsordninger. I dette kapitlet gis det først en kort beskrivelse av pensjonssystemet som består av folketrygden, tjenestepensjon/afp og privat sparing. Deretter omtales det hvordan en arbeidsgiver som har offentlig tjenestepensjon kan organisere sin pensjonsordning. I tillegg omtales premieelementene, pensjonskostnader og sentrale virksomhetsregler knyttet til forsikringsvirksomhetsloven. Pensjonssystemet kan deles inn i tre elementer: Folketrygden Tjenestepensjon/AFP Privat sparing Privat sparing Tjenestepensjon/AFP Folketrygden Folketrygden Alderspensjon fra folketrygden utbetales fra NAV og avhenger blant annet av inntekt og antall år i arbeidslivet. Alle nordmenn har krav på alderspensjon fra folketrygden. Tjenestepensjon/AFP Tjenestepensjoner er pensjonsordninger opprettet i tilknytning til arbeidsforhold. Tariffavtaler eller lover bestemmer pensjonsytelsene i offentlige tjenestepensjonsordninger og ansatte med offentlig tjenestepensjon har de samme pensjonsrettighetene. I privat sektor er det store variasjoner mellom tjenestepensjonsordninger, både når det gjelder type ordning, ordningenes sjenerøsitet og graden av supplerende forsikringsdekninger. Avtalefestet pensjon (AFP) er tidligpensjon for personer som har fylt 62 år, og som arbeider innenfor områder der det er tariffavtaler og hvor AFP inngår i tariffavtalen. I offentlig sektor finnes det både ufonderte og fonderte tjenestepensjonsordninger. Pensjonsordningene knyttet til Statens pensjonskasse (SPK) 1 er ufonderte pensjonsordninger og inngår som en del av statens løpende forpliktelser. SPKs forpliktelser finansieres ved tilførsel av statlige midler etter hvert som utbetalingene påløper. De øvrige pensjonsordningene i offentlig sektor er fonderte, som innebærer at det er spart opp midler for å dekke utbetalingene til pensjon. En arbeidsgiver som har fondert, offentlig tjenestepensjon(oftp) for sine ansatte kan organisere sin pensjonsordning på følgende to måter: Egeneid pensjonsinnretning Ved å inngå avtale med et livsforsikringsaksjeselskap En egeneid pensjonsinnretning kan organiseres slik: Egen kommunal pensjonskasse. 18 kommuner og 2 fylkeskommuner har valgt egen kommunal pensjonskasse. Interkommunal pensjonskasse. Det er foreløpig ingen kommuner som har valgt å opprette en interkommunal pensjonskasse. Egeneid livsforsikringsaksjeselskap. I Oslo har kommuneansatte sin pensjonsordning i Oslo Pensjonsforsikring AS som er et livselskap som er heleid av Oslo kommune. Kundeeid, gjensidig livsforsikringsselskap. KLP er et slikt selskap. Per 1. januar 2012 hadde 333 kommuner og fylkeskommuner sin pensjonsordning i KLP. I tillegg har de fleste kommuner et kundeforhold til KLP gjennom den lovforankrede sykepleierordningen. Utenom KLP og Oslo Pensjonsforsikring AS (OPF) er det to livsforsikringsselskaper, DNB Livsforsikring (tidligere Vital) og Storebrand, som tilbyr offentlig tjenestepensjon. Ved inngangen av 2012 hadde 65 kommuner og en fylkeskommune pensjonsordningen sin i DNB Livsforsikring, mens 27 kommuner hadde pensjonsordningen i Storebrand. Av landets Helseforetak har 25 av 27 sin pensjonsordning i KLP. Av Helseforetakene har noen, blant annet helseforetak i Oslo og Akershus, flere pensjonsleverandører. I tillegg har om lag 2 300 bedrifter pensjonsordningen sin i KLP. Privat sparing Den fremtidige pensjonen er summen av utbetalingene fra folketrygden og tjenestepensjonsordningen fra arbeidsgiver. I tillegg kommer eventuell privat sparing. 1 Gjelder ikke Apotekordningen som er fondert.

KLP målt mot andre pensjonstilbydere, mai 2012 13 Markedsfordelingen så slik ut målt ved leverandørenes premiereserver ved utgangen av 2011: KLP Kommunale kasser Storebrand DNB Livsforsikring Oslo Pensjonsforsikring Markedsandeler fondert offentlig tjenestepensjon. Markedsandeler målt i premiereserve per 31.12.2011. 14 % Uansett hvordan pensjonsordningen organiseres, er det lovbestemte krav om egenkapital som skal utgjøre en viss andel av premiereserven, avhengig av hvordan pensjonsmidlene forvaltes. En viktig forskjell på de to hovedmåtene å organisere pensjonsordningen på, er at i en egeneid pensjonsinnretning er kunden ansvarlig for at innretningen har tilstrekkelig egenkapital. Dette innebærer at kunden selv må stille med egenkapital for innretningens forpliktelser ved oppstart og at den senere må bidra med egenkapitaltilskudd til opprettholdelse/økning av egenkapitalen for å oppfylle lovpålagte kapitalkrav. KLP er et kundeeid selskap der kundene selv stiller med egenkapital. Det innebærer at kundene også er selskapets eiere. Et egenkapitalinnskudd i KLP eller i en pensjonskasse er sparing som gir avkastning. I et livselskap organisert som et aksjeselskap kan man være kunde uten å være eier. Kundene stiller følgelig ikke med egenkapital selv, men må til gjengjeld betale en godtgjørelse til aksjonærene for at de stiller med den egenkapitalen myndighetene krever skal stå bak forpliktelsene. Godtgjørelsen livaksjeselskapet/eierne krever for å stille med egenkapital, betaler kundene i form av høyere rentegarantipremie og fortjenestemarginer på andre premier. Egenkapitalinnskudd i KLP har i det alt vesentlige blitt finansiert av overskuddet i selskapet. I likhet med situasjonen i de kommunale pensjonskassene, skjer dette ved at et overskudd tilføres kundens premiefond. Deretter innbetaler kunden/ eieren et egenkapitalinnskudd som er lavere enn overskuddet kunden har mottatt på premiefondet. 6 % 11 % 9 % 60 % Midler overført til premiefond sparer kunden for premieinnbetaling på tilsvarende beløp pluss arbeidsgiveravgift som påløper på all premieinnbetaling. Modellen er derfor både skattemessig og avgiftsmessig gunstig. 2.2 Pensjon er sparing Pensjon er i hovedsak langsiktig sparing til dekning av opptjente rettigheter. Den leverandør som får høyest avkastning på de oppsparte pensjonsmidlene, og har de laveste kostnadene over tid, vil levere det rimeligste pensjonsproduktet. Samtidig vil graden av egenrisiko og valgmuligheter avvike i de alternative løsningene. Derfor vil valg av pensjonsleverandør være en langsiktig strategisk beslutning som skiller seg vesentlig fra innkjøp av andre forsikringsprodukter. Tariffavtaler bestemmer pensjonsytelsene i offentlig tjenestepensjon. Arbeidsgiverne er forpliktet til å sikre sine ansatte riktig pensjon. Dette gjelder uansett hvilken pensjonsleverandør arbeidsgiver velger. Dermed blir utgiftene i pensjonsordningen bestemt av tariffavtalte ytelser og pensjoneringsmønsteret. Stilisert bilde av utviklingen i fond for en enkeltperson: 1 000 000 500 000 Yrkesaktiv Pensjonist Toneangivende tariffområder stiller krav til systemet for finansiering av tjenestepensjonen. Finansieringssystemet skal blant annet være kjønnsnøytralt og ikke virke utstøtende på eldre arbeidstagere. Det skal med andre ord ikke være pensjonsmessig dyrere å ansette en eldre kvinne enn en ung mann. Videre skal arbeidstakernes rettigheter være forsikringsmessig dekket.

KLP målt mot andre pensjonstilbydere, mai 2012 14 En pensjonsordning er langsiktig sparing til dekning av tariffbestemte ytelser. Arbeidsgiverne må spare opp en «sparekonto» til de ansattes fremtidige pensjonsutbetalinger i form av et pensjonsfond (premiereserve). For den enkelte yrkesaktive spares det til pensjon så lenge han eller hun er med i pensjonsordningen. Denne «sparekontoen» tappes deretter gradvis, som vist i figuren, gjennom årlige pensjonsutbetalinger etter at vedkommende er blitt pensjonist. Spares det for lite i forhold til forpliktelsene i en fase, må det tas igjen senere. Dersom det spares for mye, vil det komme kunden til gode senere. Det er uansett arbeidsgiver som i all hovedsak bærer forpliktelsen for de ansattes pensjonsytelser. Den faktiske kostnadsutviklingen i pensjonsordningen vil i hovedsak være bestemt av de tariffavtalte pensjonsytelsene og pensjoneringsmønsteret. Pensjonskassene, KLP og de øvrige livselskapene kan vurdere utviklingen i forpliktelsene og det tilhørende sparebehovet noe forskjellig. Det kan føre til ulik periodisering av kostnadene i pensjonsordningen, som ikke har betydning for de faktiske, totale kostnadene sett over tid. Pensjonspremie og pensjonskostnader Premien innbetales årlig og er uttrykk for den likviditet kundene belastes. Premien kan variere fra år til år. De største svingningene er knyttet til reguleringspremien. Reguleringspremien skal dekke økte forsikringstekniske avsetninger som gjenspeiler økningen i pensjonsrettighetene av lønnsøkninger til aktive og regulering av pensjonsrettighetene til fratrådte arbeidstakere og pensjonister. Pensjonskostnadene er ikke lik pensjonspremiene, men defineres ut fra kriterier iht. regnskapsregler. Ved beregning av pensjonskostnadene legges det inn gitte, langsiktige og stabile forutsetninger. Som eksempel legges det inn hva man tror gjennomsnittlig årlig lønnstillegg i sektoren vil bli og ikke det faktiske lønnstillegg som gis det enkelte år. Formålet er at pensjonskostnaden skal gi et jevnere nivå over tid. Det finnes en egen forskrift som regulerer dette for kommuner og fylkeskommuner. De eneste som er unntatt fra denne forskriften er kirkelige fellesråd som følger en egen forskrift. Helseforetak følger norsk regnskapsstandard. Andre typer virksomhet følger norsk eller internasjonal regnskapsstandard. For de foretak som i Regnskapslovens forstand er definert som små foretak, er det tillatt å føre innbetaling som pensjonskostnad. Kommuner og fylkeskommuner må forholde seg til premieavviket, som er forskjellen mellom den innbetalingen som gjøres og den beregnede pensjonskostnad. Er innbetalingen høyere enn pensjonskostnad, skal premieavviket inntektsføres. Om innbetalingen er lavere, skal premieavviket utgiftsføres. Nettoeffekten i begge tilfellene blir at pensjonskostnaden regnskapsføres istedenfor innbetalingen. Premieavviket utgiftsføres eller inntektsføres de påfølgende år. Beregning av regnskapsmessig pensjonskostnad i kommunesektoren er regulert i forskrift med forholdstall gitt av Kommunal- og regionaldepartementet og er således uavhengig av pensjonsleverandør. Dette betyr at bytte av pensjonsleverandør ikke medfører endrede pensjonskostnader det påfølgende året. Det er derfor ikke mulig å frigjøre midler på neste års budsjett ved å bytte pensjonsleverandør. Over tid vil imidlertid de kommunene som har den pensjonsleverandør som har høyest avkastning og lavest fortjenesteelementer og administrasjonskostnader få de laveste regnskapsmessige pensjonskostnader. 2.3 Forsikringsvirksomhetsloven 2.3.1 Gjeldende regelverk Forsikringsvirksomhetslovens formål er blant annet å skape forutsigbarhet og gjennomsiktighet i prisingen og etablere et klart skille mellom kundenes og selskapets midler. I tillegg er det regler om hvordan overskuddet skal fordeles. Dette innebærer følgende: Administrasjonskostnader Kunden betaler en administrasjonspremie som skal dekke administrasjonskostnadene. Et positivt administrasjonsresultat, som er differansen mellom administrasjonsinntektene og faktiske administrasjonsutgifter, tildeles eier. Et administrasjonsunderskudd må i sin helhet dekkes av eier. Risikopremie Kunden betaler en risikopremie på forhånd for å dekke årlige forsikringsutbetalinger i tilfelle død og/eller uførhet. Et positivt risikoresultat skal godskrives kunden. Inntil halvparten av årets risikooverskudd kan imidlertid føres til et risikoutjevningsfond. Et positivt risikoresultat oppnås når risikopremien er satt høyere enn det som viser seg nødvendig for avsetninger til de faktiske uføretilfellene og den faktiske dødelighet det aktuelle året. Et negativt risikoresultat må dekkes av selskapets egenkapital med mindre det er midler til å dekke det i risikoutjevningsfondet.

KLP målt mot andre pensjonstilbydere, mai 2012 15

KLP målt mot andre pensjonstilbydere, mai 2012 16 Kapitalforvaltningen Det skilles klart mellom selskapsporteføljen og kundeporteføljer. Avhengig av buffersituasjon kan kundene velge mellom ulike kundeporteføljer med ulik risikoprofil. Kunder som ønsker en annen forvaltning enn det som tilbys i kollektivporteføljen, kan gjøre egne investeringsvalg. Leverandørene har ikke anledning til å ta en del av avkastningen på kundemidlene. Kunden må på forhånd betale en pris (rentegarantipremie) for den minimumsrenten leverandøren garanterer å tilføre kundens premiereserve. Det er også anledning til å legge inn fortjenestemarginer på de ulike premieelementene. All avkastning på kundeporteføljen tilføres kunden, enten med endelig virkning til kundens premiefond (kan benyttes til å betale pensjonspremie) eller betinget til tilleggsavsetninger. 2.3.2 Forslag til endringer i virksomhetsreglene Det nye europeiske soliditetsregelverket for forsikringsselskaper, Solvens II, skal etter planen tre i kraft 1. januar 2013, men det kan se ut til at de nye kapitalkravene først gjøres gjeldende fra 1. januar 2014. Målet med soliditetsreguleringen er å sikre at et forsikringsselskap til enhver tid har finansielle ressurser som er tilstrekkelige, både med hensyn på størrelse og kvalitet, slik at det er liten risiko for at selskapet ikke skal kunne møte sine forpliktelser etter hvert som de forfaller. Soliditetsreglene innebærer at selskapene skal ha en buffer for å stå imot den risiko for tap som de påtar seg gjennom sin virksomhet. Solvens II har videre som målsetting å legge til rette for god og helhetlig risikostyring i forsikringsselskapene. Finansdepartementet sendte høsten 2011 Finanstilsynets forslag på høring med frist i januar 2012 for å komme med høringsuttalelser. Departementet har ennå ikke fremmet lovforslag for Stortinget. 2.4 Premieelemeter Den samlede premien skal dekke både forsikringsbare og ikke-forsikringsbare ytelser. Forsikringsbare ytelser er pensjons-ytelser det kan forhåndsberegnes premie for i motsetning til ikke-forsikringsbare ytelser som dekkes av engangspremier når forsikringstilfellet oppstår. (Reguleringspremie og engangspremie ved uttak av pensjon etter 85-årsregelen er eksempel på ikke-forsikringsbare ytelser). Premien kan splittes i følgende elementer: Ordinær forsikringspremie Rentegarantipremie Administrasjonstillegg Administrasjonsreservepremie Engangspremie ved pensjonstilfeller (tidligpensjon og bruttogarantien) Reguleringspremie til finansiering av lønns- og G-regulering I den ordinære forsikringspremien kan pensjonsleverandøren legge inn et eget fortjenesteelement for risiko. I tillegg kan pensjonsleverandøren legge inn fortjeneste på administrasjonselementene og rentegarantipremien. Ordinær forsikringspremie Den ordinære forsikringspremien består av en sparedel og en risikodel (uførhet, dødelighet mv.), og skal dekke årets opptjening og risiko. Premien skal i henhold til tariffavtalen utjevnes i risikofellesskapet. Alle selskaper har likt utjevningsansvar for dødelighet, uførhet, ekteskapshyppighet og antall barn. Dermed skal risikodelen av forsikringspremien bli relativt lik over tid i alle selskaper. Den ordinære forhåndsberegnede premien er et anslag på hvor mye arbeidsgiver må spare for å møte sine fremtidige pensjonsforpliktelser for de ansatte. Dersom det spares for lite, er det kunden som til slutt må dekke opp for manglende sparing. Ulike beregningsforutsetninger og metoder, vil bety ulik periodisering av premieinnbetalingene. Det vil si at kunden over tid betaler nøyaktig det samme, men til ulike tidspunkt, slik at en øyeblikkssammenligning av premie ikke sier noe om reelle forskjeller mellom leverandørene. Er premieanslaget satt for lavt, må kunden betale mer i etterkant. Ulike beregningsforutsetninger vil ikke bety reelle kostnadsforskjeller. Dette vil først og fremst gi ulik periodisering av innbetalingene, og i utgangspunktet ikke bety reelle besparelser for kunden.

KLP målt mot andre pensjonstilbydere, mai 2012 17 Rentegarantipremien Rentegarantipremien er premie for den risikoen forsikringsselskapene har for å garantere en viss avtalt minimumsavkastning. Denne premien vil være avhengig av hvor høy den garanterte renten er, og av nivået på finansiell buffer og risiko, samt fortjenesteelement. Rentegarantipremien skal følge den beregnings- tariffen pensjonsleverandøren har meldt til Finanstilsynet og være lik for kunder med samme risiko og buffer. Administrasjonstillegg Administrasjonstillegget er betaling for de administrative tjenester som pensjonsleverandøren yter. Administrasjonstillegget kan splittes i forsikringsrelaterte og finansrelaterte kostnader. Administrasjonsreservepremie Administrasjonsreservepremien er midler som skal benyttes til administrasjon av utbetaling av pensjon i fremtiden. Reguleringspremien Reguleringspremien skal dekke behovet for økte forsikringstekniske avsetninger (premiereserve) som følge av oppregulering av pensjonsrettigheter etter lønns- og trygdeoppgjørene. Hovedtariffavtalen pålegger arbeidsgiverne en plikt til å regulere disse pensjonsrettighetene i takt med lønnsvekst og endring av grunnbeløpet i folketrygden (G-regulering). Reguleringspremien består således av: Oppregulering av yrkesaktives opptjente pensjonsrettigheter på grunn av lønnsutvikling, Regulering av pensjonistenes rettigheter, og regulering av oppsatte rettigheter. Reguleringspremien skal i utgangspunktet bli lik uavhengig av pensjonsleverandør. Manglende ajourføring av lønnsdata kan være en forklaring til avvik i reguleringspremien mellom de ulike pensjonsleverandørene. Engangspremie ved pensjonstilfeller («ikke-forsikringsbare» ytelser) Premien til bruttogaranti er knyttet til at offentlig tjenestepensjon er en såkalt bruttoordning. Det innebærer en garanti for at pensjon fra folketrygden og utbetaling fra en offentlig tjenestepensjonsordning ved full pensjonsopptjening skal gi en samlet utbetaling på minst 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. Manglende opptjening i folketrygden kompenseres dermed av tjenestepensjonsordningen. Premien skal dekke kostnadene ved tidligpensjonering (AFP og pensjon etter 85-års regelen) dvs pensjonering før pensjonsalder i forsikringsdekningen. Engangspremier ved pensjonstilfellets inntreden skal i henhold til tariffavtalen utjevnes. Det åpnes imidlertid for selvrisiko av AFP før 65 år.

KLP målt mot andre pensjonstilbydere, mai 2012 18 3. Sentrale kriterier ved vurdering av pensjonsleverandør Ved valg av pensjonsleverandør finnes det en rekke kriterier som bør vurderes. Dette avsnittet omtaler de mest sentrale kriteriene. Bakgrunnen for valg av kriterier er basert på blant annet en rapport utarbeidet av Econ, Pensjon & Finans og Fafo (Rapport 2004 073) om kommunenes pensjonskostnader og pensjonsveilederen utarbeidet av Pensjonskontoret. Viktige kriterier er forventninger om fremtidig avkastning og ulike kostnadselementer. Andre sentrale elementer er kompetanse og service, samfunnsansvar, risikofellesskap og kundens mulighet til påvirkning. 3.1 Relevant for fremtidig avkastning Ved sammenligning av pensjonsleverandører er det naturlig å se på hvilke faktorer som kan påvirke den fremtidige avkastningen på kundemidlene. Historisk avkastning kan være et av momentene som vektlegges, men historikk gir ingen garanti for hvordan avkastningen vil utvikle seg fremover. Følgende kriterier kan gi en god indikasjon på fremtidig avkastning: Soliditet Aktivafordeling (Porteføljesammensetning) Historisk avkastning 3.1.1 Soliditet For å mene noe om hvilken avkastning selskapene vil kunne oppnå i fremtiden, må selskapets evne til å ta risiko vurderes. Selskapets finansielle bufferkapital, soliditetskapital, kapitaldekning, andre reserver samt gjennomsnittlig grunnlagsrente i kundeporteføljene kan si noe om dette. Kursreguleringsfondet består av ikke realiserte gevinster på aksjer og omløpsobligasjoner (obligasjoner som regnskapsføres til markedsverdi). Tilleggsavsetninger bygges gjennom å holde tilbake deler av avkastningen på kundemidlene (premie-reserven). Kursreserver og tilleggsavsetninger er finansiell bufferkapital selskapet kan trekke på for å dekke den garanterte rente i år med sviktende avkastning før egenkapitalen må benyttes. Også merverdier i HTF-obligasjonene kan i gitte situasjoner omgjøres til finansinntekt og kan dermed inngå i den finansielle bufferkapitalen. Selskapene står relativt fritt til å benytte kursreserver. Innenfor det enkelte år kan selskapet benytte tilleggsavsetninger inntil ett års garantert rente. Størrelsen på den finansielle bufferkapitalen vil sammen med aktivafordelingen være avgjørende for hvor mye risiko egenkapitalen bærer ved forvaltningen av kundemidlene. Bufferkapitalen sier noe om selskapets mulighet til å ta risiko. Redusert bufferkapital svekker selskapenes finansielle handlefrihet. Ser man på den samlede kapital, soliditetskapital, som beskytter de opparbeidede pensjonsrettighetene (premiereserven) utgjør den mer enn bare de finansielle buffere. I statistikken fra FNO er soliditetskapitalen definert som egenkapital, ansvarlig lån, kursreguleringsfond, tilleggsavsetninger, kundenes resultat og over-/underverdier på «investeringer på amortisert kost» som i hovedsak utgjøres av over-/underverdier på Hold-Til-Forfall obligasjoner. Kapitaldekningen viser ansvarlig kapital målt mot risikovektet balanse. 3.1.2 Aktivafordeling (Porteføljesammensetning) En pensjonsleverandør plasserer midlene sine i aksjer, obligasjoner, sertifikater, eiendom og utlån mm. For kunden er det sentralt å vurdere porteføljens avkastnings- og risikoprofil. Plassering i aksjer ventes normalt å gi en høyere avkastning enn andre plasseringsformer over tid. På den annen side svinger avkastningen på aksjer mer. Investeringer i aksjer stiller derfor større krav til selskapenes soliditet og bufferkapital. Plasseringene i obligasjoner skilles mellom obligasjoner som holdes til forfall og omløpsobligasjoner. Obligasjoner som holdes til forfall (HTF) virker stabiliserende på avkastningen fordi endring i obligasjonens markedsverdi ved renteendring holdes utenfor og kun obligasjonens rente på kjøpstidspunktet tilføres avkastningen. Kjøper man HTF-obligasjoner når rentenivået er høyt, vil man nyte godt av en god avkastning tilsvarende obligasjonens rente til forfall. For omløpsobligasjoner vil selve obligasjonen få en høyere verdi når renten faller. Deretter vil det nye lave rentenivået utgjøre avkastningen for disse obligasjonene. Styringsrenten til Norges Bank var 5,75 prosent sommeren 2008. Deretter ble styringsrenten satt ned til 1,25 prosent per juni 2009. Senere ble styringsrenten satt noe opp og var i mai 2011 2,25 prosent. I desember 2011 og mars 2012 ble styringsrenten satt ned og er i april 2012 1,5 prosent. Norges Banks prognoser tilsier at styringsrenten gradvis vil heves mot 3,5 prosent i slutten av 2015. Et langvarig lavt rentenivå vil bidra til langsiktig lavere avkastning på pensjonsmidlene da pensjonsleverandørene har store deler av sin portefølje i rentepapirer.

KLP målt mot andre pensjonstilbydere, mai 2012 19 3.1.3 Historisk avkastning Avkastningen til pensjonsleverandørene svinger i takt med utviklingen i finansmarkedene. Ett års avkastning sier langt fra nok til å kunne vurdere selskapenes forvaltning opp mot hverandre. Det er nødvendig å se avkastningen over en lengre periode for å vurdere selskapenes evne til å forvalte pensjonsmidlene. Historikken gir imidlertid ingen garanti for framtidige resultater. 3.2 Premieelementer Mesteparten av premien er sparing. Det er derfor lite hensiktsmessig å sammenligne de deler av premien som er knyttet til sparingen. Det er mer relevant å sammenligne den delen av premien som viser hva pensjonsleverandør tar seg betalt for å forvalte pensjonsordningen for kunden. Dette vil i første rekke gjelde: Rentegarantipremien Fortjenesteelementer Administrasjonspremien Selskapene skal ifølge forsikringsvirksomhetsloven forhåndsprise og spesifisere de ulike priselementene. 3.2.1 Rentegarantipremien og fortjenesteelementer Rentegarantipremien og fortjenesteelementer i premien er i sum det som selskapenes eiere tar seg betalt fra kundene. Eierkapitalen garanterer for oppfyllelse av den rentegarantien kundene får i form av en viss avtalt minimumsavkastning på kundens forsikringsfond. For at eierne skal gi denne garantien og sikres et utbytte, må altså kundene betale rentegarantipremie, samt at det er anledning til å legge på ekstra påslag i øvrige premier definert som fortjenesteelementer. Siden den nye forsikringsvirksomhetslovgivningen kun har vært gjeldende i en relativt kort periode, kan det også være interessant å se på historiske egenkapitalkostnader som sier noe om hvor mye eierne tradisjonelt har tatt i godtgjørelse for å stille egenkapital til disposisjon. 3.2.2 Administrasjonspremie og administrasjonskostnader Kunden betaler administrasjonspremie som skal dekke administrasjonskostnadene. Enkelte pensjonsleverandører tar seg også betalt for enkelte tilleggsytelser utover administrasjonspremien. Dessuten trekkes det midler fra kundens administrasjonsreserve til dekning av administrasjon av løpende pensjonsutbetaling. Administrasjonsresultatet, som er differansen mellom pensjonsleverandørens administrasjonsinntekter og de faktiske administrasjonskostnadene, kan både være negativt og positivt. Over tid er det rimelig å legge til grunn at de samlede administrasjonsinnbetalinger fra kundene settes slik at de dekker pensjonsleverandørens faktiske administrasjonskostnader. Av den grunn vil de faktiske administrasjonskostnadene gi et relativt godt bilde av hva kundene betaler for å dekke pensjonsleverandørenes administrative tjenester. 3.2.3 Rammebetingelser for fastsettelse av premier For at pensjonsleverandørene skal kunne konkurrere på like vilkår er det nødvendig med et klart og tydelig regelverk. Samtidig er det viktig at praktiseringen av pensjonsbestemmelsene følges opp av alle pensjonsleverandørene. Det gjelder blant annet premiefastsettelsen og den forsikringsmessige dekningen av pensjonsordningen. Det er Finanstilsynet, Finansdepartementet og dels Pensjonskontoret som skal påse at lover, forskrifter og tariffavtalte bestemmelser følges opp. 3.3 Egenkapitalavkastning i egeneide pensjonsinnretninger I en egeneid pensjonsinnretning er kunden selv eier og stiller dermed med egenkapital. Et egenkapitalinnskudd i egeneid pensjonsinnretning er sparing som gir kundene en avkastning på egenkapitalen. I et livselskap kan man være kunde uten å være eier. Kundene stiller følgelig ikke med egenkapital selv og får dermed ingen avkastning av egenkapitalen. Til gjengjeld må kundene betale en godtgjørelse til de eksterne aksjonærene gjennom høyere rentegarantipremie og fortjenesteelementer for at de stiller med den nødvendige egenkapitalen som myndighetene krever skal stå bak forpliktelsene. Egenkapitalinnskudd skal bidra til å sikre at rettighetshaverne får sine pensjonsrettigheter og er som sådan utsatt for en viss risiko. I praksis er egenkapitalen skjermet av annen bufferkapital. Det kan derfor være relevant å sammenligne avkastningen på egenkapitalinnskudd med avkastningen i pengemarkedsfond med lav risiko. Videre er det relevant å se hen til den besparelse kommuner og foretak med egeneid pensjonsinnretning har i form av lavere rentegarantipremie og fortjenesteelementer.

KLP målt mot andre pensjonstilbydere, mai 2012 20 3.4 Samfunnsansvar, service, kompetanse og risikofellesskap Ved valg av pensjonsleverandør er det også relevant å vektlegge følgende kriterier: Samfunnsansvar og ansvarlige investeringer Kompetanse og service Risikofellesskapet 3.4.1 Samfunnsansvar og ansvarlige investeringer Det er ikke likegyldig hvordan pensjonsleverandørene skaper avkastning på pensjonsmidlene. Kundene er ikke bare opptatt av fremtidig avkastning og kostnader, men at det også utøves tilfredsstillende samfunnsansvar. Ved sammenligning av om selskapene tar samfunnsansvar, kan følgende områder sammenlignes: Samfunnsansvarstrategi og -rapportering Krav til investeringene 3.4.2 Kompetanse og service Som regel er det tillagt pensjonsleverandøren et ansvar for å informere ansatte og pensjonister om deres rettigheter. Videre skal selskapene utbetale pensjon i tråd med regelverket og endringer i de forsikredes status. Pensjonsleverandørene hjelper også kundene med informasjon og rådgivning om forventet utvikling i pensjonsutgiftene. Dersom en pensjonsleverandør har gode løsninger for informasjon og rådgivning vil det kunne redusere kundens ressursbruk og dermed kostnadene for å følge opp de ansattes pensjonsordning. Det er av betydning for kunden hvilken bistand innen HMSrelaterte tjenester og seniorpolitikk som pensjonsleverandøren tilbyr. Dette vil kunne bidra til et friskere arbeidsliv og at de ansatte vil kunne stå lenger i arbeid. I en uttalelse fra Pensjonskontoret heter det at pensjonsleverandørenes HMStjenester og tilskudd skal være tilgjengelig for alle kunder i fellesskapet innen KS tariffområde på like vilkår, og ikke kun gjelde de kommuner/fylkeskommuner/bedrifter og virksomheter som er på anbud. Spesifikk tilgang til pensjonsleverandørenes HMS-tjenester og/eller tilskudd skal ikke gis enkeltkommuner i en anbudssituasjon. 3.4.3 Risikofellesskapet For å vurdere risikofelleskapet er det de «store talls lov» som gjelder. Det vil si at jo større risikofellesskapet blir, jo nærmere vil det komme et gjennomsnitt for det segmentet en henvender seg mot. Risikofellesskapene bør ikke være et kriterium ved valg av leverandør, annet enn ved vektlegging av risikofellesskapets størrelse målt mot stabilitet og forutsigbarhet. For mindre pensjonskasser er problemstillingen at de kun har sin egen arbeidsstokk å beregne premie ut fra. En kunde med egen, relativt liten pensjonskasse må derfor i større grad ta stilling til forutsigbarhet og stabilitet sett i forhold til svingninger i den demografiske sammensetningen og risiko for uførhet eller et pensjonstilfelle som utløser bruttogarantien. For eksempel kan et uføretilfelle bli en betydelig belastning for en arbeidsgiver som er med i et lite risikofellesskap. I motsatt tilfelle kan et uføretilfelle mindre, bidra til en gevinst for arbeidsgiver. Isolert sett kan dermed en arbeidsgiver som får redusert uføreandelen gjennom aktivt HMS-arbeid få en større gevinst i et lite risikofellesskap enn i et stort risikofellesskap. 3.5 Øvrige forhold Andre forhold som kan ha betydning for kunden, er om kundeforholdet innebærer at kunden får en form for innflytelse over selskapet. Dersom kunden er medeier, vil kunden gjennom sitt eierfellesskap i større grad kunne påvirke at selskapet utvikler seg i en retning som kunden ser seg tjent med. Pensjonsleverandørens evne til å legge til rette for en forutsigbar AFP-utgift over tid (utjevning av AFP for medlemmer mellom 62-64 år) er også et forhold som bør vurderes ved valg av pensjonsleverandør. Målinger av kundetilfredshet kan være en relevant indikator for kompetanse og service som gis av pensjonsleverandørene. Pensjonsleverandørene gjennomfører regelmessig kundetilfredsundersøkelser for de enkelte markedsområdene.

KLP målt mot andre pensjonstilbydere, mai 2012 21

KLP målt mot andre pensjonstilbydere, mai 2012 22 4. Sammenligning av pensjonsleverandørene Dette kapitlet sammenligner pensjonsleverandørene etter tilsvarende kriterier som omtalt i kapittel 3. 4.1 Relevant for fremtidig avkastning 4.1.1 Soliditet Oppgangen i aksjemarkedet høsten 2010 ga gode resultater og styrket soliditet for livselskapene og pensjonskassene det året. I 2011 ble det fornyet usikkerhet i verdensøkonomien. Kun KLP oppnådde en avkastning som var høyere enn den garanterte renten og klarte om lag å holde samme nivå på sin finansielle bufferkapital ved utgangen av 2011 som ved inngangen til året. De øvrige pensjonsleverandørene hadde noe lavere finansiell bufferkapital ved utgangen av året enn ved inngangen til 2011. At pensjonsleverandørene har god soliditet er viktig av to grunner: a) God soliditet bidrar til å sikre de opparbeidede pensjonsrettighetene b) God soliditet gir pensjonsleverandøren evne til å ta en viss risiko i sine investeringer for å øke den forventede avkastningen. I dette kapitelet er det soliditeten med relevans for fremtidig avkastning som er hovedpunktet, men vi vil også vise tall for den samlede soliditet som beskytter opparbeidede pensjonsrettigheter. Ingen pensjonsleverandør vil legge opp en investeringsprofil med høy risiko for at deler av egenkapitalen går tapt. Det er derfor de finansielle buffere som beskytter egenkapitalen som er relevant for å måle pensjonsleverandørens risikoevne. Det er kursreguleringsfondet og tilleggsavsetninger som i første rekke beskytter egenkapitalen. Det er også etablert praksis for at pensjonsleverandørene har mulighet til å realisere oververdier i Hold-til-forfall porteføljen av obligasjoner. Derfor hører eventuelle oververdier på HTF-obligasjonene med til de finansielle buffere som beskytter egenkapitalen. Høy finansiell buffer i form av kursreguleringsfond, tilleggsavsetninger og merverdier på HTF-obligasjonene gir pensjonsleverandøren økt finansiell handlefrihet og en risikoevne som kan gi en fremtidig meravkastning. Tabellen under viser kursreguleringsfond, tilleggsavsetninger og merverdier i HTF-obligasjonene per 31.12.11 i prosent av premiereserve KLP Storebrand Livsforsikring DNB Livsforsikring Kursreguleringsfond 2,2 0,0 0,2 Tilleggsavsetninger 5,5 3,4 2,6 Merverdier HTF-obl. 1,5 1,1 1,2 FINANSIELL BUFFER 9,2 4,5 4,0 Kilde FNO, selskapstall og egne beregninger. Tilleggsavsetninger oppgis også for kommunal tjenestepensjon. For KLP er tilleggsavsetningene for kommunal tjenestepensjon lik tilleggsavsetningene for selskapet (5,5 prosent). Tilleggsavsetningene for kommunal tjenestepensjon i DnB Livsforsikring og Storebrand er 3, 1 prosent i begge selskaper. KLP er den av de konkurrerende livselskapene som hadde klart høyest finansiell buffer ved inngangen til 2012. Finanstilsynets har gitt uttrykk for at pensjonsleverandørene bør bygge finansielle buffere før de tildeler overskudd til kundenes premiefond (som kundene kan benytte til å betale pensjonspremie med). Også i forhold til en slik målsetting, ligger KLP og KLPs kunder best an. Selskapets risikokapasitet må også sees i sammenheng med nivået på den avkastningen som garanteres på kundemidlene. Gitt like store kundebuffere, og lik risiko fra kapitalforvaltningen, gir en lavere garantert rente mindre risiko for egenkapitalen og således en bedre soliditetssituasjon og finansiell handlefrihet. Ser vi på den samlede soliditetskapital, som er med på å sikre de opparbeidede pensjonsrettighetene, definerer FNO denne som egenkapital, ansvarlig lån, kursreguleringsfond, tilleggsavsetninger, kundenes resultat og over-/underverdier på «investeringer på amortisert kost» som i hovedsak utgjøres av over-/underverdier på Hold-Til-Forfall obligasjoner.

KLP målt mot andre pensjonstilbydere, mai 2012 23 Tabellen under viser soliditetskapital og kapitaldekning per 31.12.11 KLP Storebrand Livsforsikring DNB Soliditetskapital, prosent 16 16 12 Kapitaldekning, prosent 11 20 15 Kilde FNO Ser vi nærmere på tallene bak soliditetskapitalen, ser vi at sammensetningen er noe forskjellig. Den kundeeide bufferkapitalen (kursreguleringsfond og tilleggsavsetninger) i prosent av premiereserven er betydelig høyere i KLP enn i DNB Livsforsikring og Storebrand. De kundeeide buffere sier noe om selskapets mulighet til å ta risiko, og en høy bufferkapital vil derfor styrke selskapets finansielle handlefrihet. Storebrand har betydelig høyere innskutt egenkapital og ansvarlig lånekapital i prosent av premiereserver enn KLP og DNB Livsforsikring. 4.1.2 Aktivafordeling KLP har valgt en investeringsstrategi som legger vekt på langsiktighet og forutsigbarhet. Viktig i denne sammenhengen er at selskapet har valgt å plassere en betydelig del av pensjonsfondene i HTF-obligasjoner, mens rentenivået fortsatt var høyt. Disse obligasjonene vil gi en stabil og god avkastning fremover. HTF-porteføljen ved årsskiftet var beregnet å gi en løpende avkastning fremover på rundt 5 prosent for KLP. Gjennomsnittlig vektet gjenværende løpetid på denne porteføljen var 4,7 år ved årsskiftet. Til sammenligning var markedsrenten på 5 års statsobligasjoner om lag 1,6 prosent i april 2012. Porteføljesammensetning 31.12.11. Prosent per aktivaklasse Aksjer Omløpsobligasjoner, sertifikater og andre finansielle eiendeler HTFobligasjoner Utlån Eiendom SUM KLP 14 31 33 10 12 100 Storebrand 16 32 34 2 16 100 DNB Livsforsikrintg 9 38 35 0 18 100 Kilde: Analytikerpresentasjoner og årsrapportene til selskapene Av tabellen over ser vi at KLP, Storebrand og DNB Livsforsikring hadde om lag 1/3 av balansen plassert i i HTF obligasjoner ved årsskiftet. Storebrand og DNB Livsforsikring hadde en høyere andel i eiendom enn KLP, mens KLP hadde en større andel i utlån enn konkurrentene. Videre ser vi at aksjeandelen for selskapene varierte mellom 9 og 16 prosent ved utgangen av 2011.