ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) MANIFEST 2012-2016 Eldre og rusproblematikk Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund (AEF) AEF, Torggata 1, 0181 Oslo 23 21 45 78 (23 21 45 77) post@arbef.no arbef.no ELDRES BRUK AV ALKOHOL OG LEGEMIDLER Side 1 av 8
PROBLEMETS OMFANG Eldrebefolkningen øker. I Norge vil hver 5. nordmann om et par tiår være over 65 år, og antallet ventes å stige til hver 4. nordmann i 2050. Økningen skyldes forlenget levealder og lavere fødselstall. Barna født rett etter 2. verdenskrig benevnes som født under en «babyboom», og er nå blitt pensjonister. De har et annet levesett enn tidligere generasjoner, og har et mer alkoholpositivt syn enn for eksempel sine foreldre. Det er grunn til å tro at antall risikokonsumenter vil øke blant den eldre befolkningen i framtida. Sammenliknet med yngre mennesker er det mangel på data som beskriver eldres alkoholbruk, alkoholrelaterte skader og hvilke effektive forebyggende tiltak som best egner seg for eldre mennesker over 65 år. Alkohol er i dag mer tilgjengelig enn tidligere. De eldre har bedre økonomi, arbeider og lever lenger enn for noen tiår tilbake. Pensjonisttilværelsen vil for mange være en overgang til mer frihet, fritid og rekreasjon med muligheter for reiser og tid med venner og familie. Den vil også for mange bety et tap av rutiner i hverdagen, sosial isolasjon og ensomhet. Det norske drikkekonsumet er etter 1969 nesten doblet. I dag er færre eldre avholdende enn på 80-tallet, mens flere eldre over 65 år oftere drikker ukentlig enn på slutten av 90-tallet. Forbruket reduseres med alderen, men det drikkes også alkohol blant de eldste i alderen 80 84 år. Flere kvinner slutter å drikke enn menn, særlig etter fylte 80 år. Norske undersøkelser viser størst økning i forbruk blant middelaldrende kvinner og menn over 50 år, som nesten har doblet sin alkoholbruk de siste tiårene. Kvinner i alderen 50 70 år drikker mer enn kvinner i 30 40 års alderen, og vinforbruket øker. 6 % av menn over 70 år antas å ha et problematisk alkoholbruk. Alkoholkonsum og hyppighet av alkoholinntak øker med høyere utdanning og inntekt, men likevel er det de med lavere utdanning og inntekt som oftest utvikler alkoholavhengighet. BRUK OG AVHENGIGHET AV LEGEMIDLER. Personer over 65 år står for det høyeste forbruket av både reseptfrie og reseptpliktige legemidler. Eldre over 70 år bruker mange ulike typer legemidler. Spesielt benytter mange kvinner psykoaktive midler som i stor grad påvirker helsen ved samtidig bruk av alkohol. Tilsynelatende uskyldige ikke-reseptbelagte medikamenter kan i sammenheng med alkohol få en sløvende effekt og øke risikoen for ulykker og skader både i hjemmet og i trafikken. NORGE PÅ PILLETOPPEN. Side 2 av 8
Vi vet en god del om bruk av vanedannende legemidler blant eldre i Norge. Tall fra Reseptregisteret 2005-2009 viser at eldre over 70 år er storforbrukere av beroligende medikamenter, sovemedikamenter og ulike typer smertestillende. I 2009 fikk 18 prosent av kvinner over 70 år skrevet ut beroligende eller angstdempende legemidler. Hele 28 prosent av kvinner over 70 år og 17 prosent av menn over 70 år fikk skrevet ut sovemedisin. Tilsvarende tall for utskrivning av angstdempende midler i aldersgruppen 45-69 år var 10,8 prosent for kvinner og seks prosent for menn. Norge ligger på Europatoppen når det gjelder bruk av vanedannende smertestillende legemidler som Paralgin forte og Pinex forte. Bruken øker med alder og er høyere blant kvinner enn blant menn. Bruk av de nevnte legemidlene kan utgjøre en betydelig trafikksikkerhetsrisiko, noe flere studier viser. I en rapport om trafikksikkerhet og helse gjennomført av Folkehelseinstituttet, fremgår det at hver sjuende kvinne over 64 år kjører bil etter å ha inntatt ett eller flere legemidler merket med varseltrekant. Dette kommer på toppen av aldersrelaterte endringer i sanseapparatet og i kognitive funksjoner, noe som i seg selv kan skape utfordringer for den eldre bilkjører. SKADER OG ULYKKER. Alkohol påvirker over 60 ulike helsemessige tilstander, og bidrar i tillegg til skader, fall og andre ulykker forårsaket av blant annet dårlig balanse. Antall alkoholrelaterte dødsfall i Norge var i 2008 fire ganger høyere hos menn enn kvinner, og dødsfallene var høyest utbredt hos menn i alderen 60 74 år, og hos kvinner i alderen 55 64 år. Norske undersøkelser viser en høy forekomst av alkohol og andre psykoaktive substanser hos eldre pasienter som er innlagt på sykehus med akutte skader. Omtrent hver tredje eldre hjemmeboende faller minst en gang årlig. Nedsatt bevegelighet, dårligere syn, flere kroniske lidelser og bruk av flere legemidler er viktige risikofaktorer spesielt for eldre over 80 år. Disse problemene forsterkes ved eventuell alkoholbruk. Eldre kvinner i dag drikker mer enn sine forgjengere. Kvinner med moderat alkoholforbruk reduserer bruken med alderen, mens antallet kvinner med et stort alkoholforbruk er stabilt. Menn viser en motsatt tendens, de drikker jevnlig moderat, men antall stordrikkere avtar med alderen. UTENLANDSKE UNDERSØKELSER. Svenske undersøkelser viser at antall totalavholdende stiger med alderen. Flest ikke-drikkere finnes blant eldre kvinner, mens det ser ut til at menn, spesielt over 80 år, drikker mer enn kvinner. Eldre kvinner som lever med et risikofylt alkoholkonsum har også en tendens til risikofylte levevaner som daglig røyking eller snusing, inntak av sove- eller beroligende midler og fysisk inaktivitet. Flere eldre kvinner over 75 år er involvert i ulykker. Eldre, Side 3 av 8
ensomme menn med et lite sosialt nettverk kan ha en større risiko for å utvikle et alkoholproblem enn eldre kvinner. Eldre, ensomme kvinner har høyere risiko for å utvikle problemer relatert til misbruk av legemidler. Engelske funn viser at risikoen for avhengighet hos kvinner øker blant enker, hos kvinner med lav utdanning, lav inntekt, dårlig helse og lite eller manglende sosialt nettverk. Europeiske eksperter hevder at det i framtida må satses mer på forskning som beskriver de eldres alkoholbruk, alkoholrelaterte skader, aldersstrukturelle endringer og hvilke forebyggende metoder som er egnet for å møte denne delen av befolkningen. De eldres alkoholbruk har vært et moralsk ladet fenomen som har kommet i skyggen av annen alkoholforskning. Vi trenger å vite mer om hvorvidt og på hvilken måte de eldre tilpasser sin alkoholbruk til sin helsestatus. UNNVIKENDE HJELPEAPPARAT. Problematisk alkoholbruk blant eldre omtales ofte som et skjult eller ikke-eksisterende problem. Mange eldre unngår å snakke om sitt alkoholproblem på grunn av skam og skyldfølelse, eller på grunn av for liten kunnskap om hvilken risiko samtidig bruk av alkohol og legemidler kan medføre. Alkoholbruk hos eldre skjules ofte av symptomer på annen sykdom, eller av skader og plager blant annet fra fallulykker, søvnløshet, kunnskapsmessig og fornuftsmessig svikt m.m. Erfaringer fra praksisfeltet viser at hjelpeapparatet kan være unnvikende når det gjelder å spørre eldre om deres alkoholvaner og legemiddelbruk. Undersøkelser viser kunnskapshull og tabubelagte holdninger hos ansatte i pleie- og omsorgsfeltet angående de eldres sensitivitet for virkningen av alkohol og vanedannende legemidler. Lite formell kunnskap om alkohol og legemiddelbruk hos eldre gjør det vanskelig for tjenesteapparatet å avdekke helseskader ved overforbruk av alkohol og legemidler. Skepsis, tidspress og frykt for merarbeid i en stram arbeidsdag med mange rutiner er noe av de ansattes bekymringer i pleie- og omsorgstjenestene. Gode relasjoner, økt og mer bevisst bruk av kartleggingsverktøy og korte intervensjoner basert på Motiverende samtaleteknikk ser ut til å ha en egnet effekt i arbeidet med eldre i alle tjenestetilbud. Fastlegene bør bli mer aktive i bruken av kartlegging av sine eldre pasienter og kjenne til konsekvensene av samtidig bruk av alkohol og legemidler. En sentral framtidig oppgave vil være å finne hvilke strategier fagfelt og tjenesteapparat bør benytte seg av for mest effektivt å kunne fange opp de hjemmeboende eldre som drikker alkohol og har et stort forbruk av legemidler. De eldres alkoholbruk må komme på den politiske agendaen, og de eldres helse må i framtida inkluderes i det nasjonale og kommunale planverket. Side 4 av 8
BORGERRETTIGHET? Den senere tiden er alkohol særlig vin introdusert på sykehjem og aldersboliger. Mer liberale holdninger til pasienters alkoholbruk omtales gjerne som uttrykk for eldres verdighet og borgerrettigheter. Det er et paradoks at man oftere maner de eldre til å vise mer forsiktighet i forhold til medisiner enn i forhold til alkohol, mens behovet for forsiktighet i omgangen med alkohol kan være større. Det er ikke gitt at for eksempel alle sykehjemspasienter tåler like mye alkohol. Hvor mye hver enkelt tåler, må ses i sammenheng med hver enkelt pasients medisinbruk og sykdom og hører hjemme i samtaler mellom en eldre pasient og hans eller hennes lege. De som er 65 år og eldre tåler halvparten av de som er yngre, og det er svært risikabelt å kombinere alkohol med for eksempel hjertemedisin. Vi er flinke til å gi kostholdsråd til en eldre mann med diabetes. Men vi tør ikke snakke med den samme mannen om hans konjakkforbruk. Drikkingen kan være like problematisk for mennesker med diabetes, på grunn av karbohydratene i alkohol. I tillegg forsterker rusen ensomhet, og øker risikoen for fall og flere sykdommer, fortalte prosjektleder Einar Grøndalen i bydel St. Hanshaugen i Oslo, som sammen med sykepleier Markus Nøstdahl har registrert bruken av alkohol og vanedannende medisiner hos eldre, i bydelen. Mange av de eldre som drikker og bruker vanedannende medikamenter, får ikke informasjon om konsekvensene av forbruket, fortalte prosjektleder Einar Grøndalen videre. En av seks eldre som mottar hjemmehjelp, får helseskader på grunn av høyt forbruk av medisiner og alkohol. Helsepersonell tar ikke tak i problemene. HVA MED LEGENE? Vi har lite systematisk kunnskap om hvordan fastleger handterer eldres skadelige bruk av legemidler. Mange eldre med rusproblemer bor alene og har ikke kontakt med den kommunale pleie-og omsorgstjenesten. Videre eksisterer det få tilrettelagte tilbud for eldre med rusproblemer. Ved Stokka undervisningssykehjem i Stavanger finnes det imidlertid et omsorgstilbud der det fra 2006 har vært en egen avdeling for eldre med alvorlige alkoholproblemer. Målet med avdelingen er at pasienten under kontrollerte forhold skal ha best mulig livskvalitet med sin rusproblematikk. Et annet eksempel er Fræna kommune i Møre og Romsdal som har prioritert eldre og rus som ett av sine innsatsområder. EN UTFORDRING FOR HJELPEAPPARATET. Side 5 av 8
De avgrensninger den enkelte eldre lever under, er avgjørende for hva den isolerte foretar seg innen hjemmet sitt. Opplever en ikke sosiale kontakter, herunder også muligheter for å kunne delta innen interesseområder eller oppleve former for underholdning, er det flere som velger rus, særlig alkohol, i sin ensomhet. Alkoholbruk blant eldre vil øke kraftig i årene framover, og dette til utgjøre en stor utfordring og belastning både for den enkelte eldre og myndighetene. Det er på tide at dette blir satt på dagsordenen, har psykologspesialist Terje Knutheim ved Kompetansesenter rus region sør, Borgestadklinikken hevdet. Jeg er opptatt av at fagfolk i kommunene og spesialisthelsetjenesten har et større fokus på eldres forhold til alkohol. Informasjon og åpenhet omkring dette kan gjøre det mulig å gripe inn tidligere, før et alkoholproblem vokser seg uoverkommelig stort. Det vil kunne spare den eldre og familien for store belastninger og samfunnet for betydelige kostnader, hevdet Knutheim. Mange eldre som får et alkoholproblem, drikker som en form for selvmedisinering. De opplever hverdagen som vanskelig, er deprimerte og ensomme. Knutheim trekker også fram faren for uheldig virkning av alkoholbruk i forhold til medisiner som mange eldre får. Eksempelvis kan dette føre til høyt blodtrykk, hjertelidelser og psykiske vansker. Under utformingen av samhandlingstiltak som kommunene og spesialisttjenestene nå gjennomfører, bør myndighetene være særlig oppmerksomme på ensomme eldre, som ikke ser annen mulighet enn å søke varig opphold i sykehjem. Alternative tiltak som trygghet og sosiale kontakter er også økonomisk innsparende alternativer for kommunene! Undersøkelser flere steder viser at ni av ti eldre ønsker og bo og dø i sine hjem hvis de kan oppnå trygghet og sosiale kontakt. Engasjerende tiltak, også ved frivillig innsats, kan være nødvendige og solidaritetsfremmende. Det å få adgang til det som den gjennomsnittlige befolkning opplever er også ønske og behov hos de eldre! Skjer ikke dette, vil rusen, særlig alkoholen, være et enkelt alternativ. AEF KREVER AT: Side 6 av 8
- Det må forskes for å finne data som beskriver eldres alkoholbruk, alkoholrelaterte skader og hvilke effektive forebyggende tiltak som best egner seg for eldre mennesker over 65 år. - Fastlegene må bli mer aktive i kartlegging av sine eldre pasienter og kjenne til konsekvensene av samtidig bruk av alkohol og legemidler. - Ansatte ved lokalmedisinske sentra og eldreinstitusjoner må regelmessig oppdateres, informeres og kurses om helsemessige faremoment ved bruk av alkohol, legemidler og medikamenter. Bemanningen må være tilstrekkelig for å drive forebyggende arbeid. - Personalet ved lokalmedisinske sentra og eldreinstitusjoner må oppmuntre eldre til fysisk og åndelig aktivitet som motvekt til kjedsomhets-drikking, bruk av vanedannende legemidler mot følte fysiske plager, samt informere om bivirkninger og generelle faremoment ved bruk av alkohol, vanedannende medisiner og rusmidler ellers. - De eldres alkoholbruk må komme på den politiske agendaen for å minske skader og helseproblem, og de eldres helse må i framtida inkluderes i det nasjonale og kommunale planverket. - Lokalt bør det offentlige legge til rette for sosiale nettverk til eksempel ved samarbeid med frivillige organisasjoner, besøkstjenester og gjennom planlegging av sosiale boliger og planlegging av boligfelt. - Det opprettes et system som samordner utskrivning av reseptbelagte medisiner mellom fastlegene og spesialisthelsetjenesten. - AEF vil i tillegg søke om å opprette et (for)prosjekt for eldre og rusproblematikk. - AEF vil bidra med å føre unge og gamle sammen, ved besøk, arrangement og tiltak. Side 7 av 8
Side 8 av 8