Sluttrapport Løpsk tale - bare et "fartsproblem"? Søkerorganisasjon: Org.ledd/Ekst.instans: Virks.område: Norsk Interesseforening for Stamme Sentralt/Statped: Bredtvet kompetansesenter og Statped Vest Forebygging Prosjektnr: 2010/1/0522 Helseområde: Prosjektleder: Fylke: Alderskategori: Prosjekttema: Tiltak for bedrede levekår Hilda Sønsterud Landsdekkende Flere aldersgrupper Informasjon om kommunikasjons- og taleflytvansken løpsk tale. Utarbeidelse av informasjonsbrosjyre. Løpsk tale er lite kjent blant folk flest og for yrkesgrupper som for eksempel leger, lærere og psykologer. Mange med løpsk tale går gjennom et helt utdanningsløp uten at vansken blir oppdaget. Noen får aldri en diagnose. Fordi vansken er ukjent, vil personer med løpsk tale heller ikke selv være klar over årsaken til utfordringene de har. Det kan gjøre situasjonen ennå vanskeligere å håndtere. Noen utvikler lav selvfølelse. Vårt mål med denne brosjyren er å gjøre løpsk tale mer kjent, både i den allmenne befolkning og blant lærere, leger og psykologer. Når informasjon om løpsk tale blir lettere tilgjengelig, er det større sjanse for at vansken blir tidligere oppdaget og at det kan settes inn tiltak på et tidligere tidspunkt. Brosjyren kan bestilles ved henvendelse til sentrene Bredtvet kompetansesenter, Statped Vest eller Norsk interesseforening for stamme (www.stamming.no). Brosjyren kan også lastes ned gratis ved å gå inn på lenken http://www.statped.no/lopsktalebrosjyre. 1
Innholdsfortegnelse: Sammendrag 2 Bakgrunn for prosjektet/målsetting 3 Prosjektgjennomføring/Metode 4 Resultater og resultatvurdering 4 Oppsummering/Konklusjon/Videre planer 5 Referanser 6 Sammendrag Løpsk tale blir beskrevet som en kommunikasjonsvanske og en taleflytvanske. Rytme- og tempovanske er ord som ofte knyttes til denne vansken. Prevalensen antas å være på over 1%. Løpsk tale er lite kjent blant folk flest og for yrkesgrupper som for eksempel leger, lærere og psykologer. Mange med løpsk tale går gjennom et helt utdanningsløp uten at vansken blir oppdaget. Noen får aldri en diagnose. Fordi vansken er ukjent, vil personer med løpsk tale heller ikke selv være klar over årsaken til utfordringene de har. Det kan gjøre situasjonen ennå vanskeligere å håndtere. Noen utvikler lav selvfølelse. Vårt mål med denne brosjyren er å gjøre løpsk tale mer kjent, både i den allmenne befolkning og blant lærere, leger og psykologer. Når informasjon om løpsk tale blir lettere tilgjengelig, er det større sjanse for at vansken blir tidligere oppdaget og at det kan settes inn tiltak på et tidligere tidspunkt. Det har vært et tett og godt samarbeid mellom Helene Kvenseth (brukerrepresentant løpsk tale) i Trondheim, Ragnhild Heitmann (logoped Statped Vest) i Bergen og Hilda Sønsterud (logoped Bredtvet kompetansesenter) i Oslo. Alle tre har bidratt i tekstproduksjonen og vi er alle representert i den internasjonale foreningen for løpsk tale ICA (International Cluttering Association). Are Albrigtsen har vært vår kontaktperson i styret i NIFS. Layout har Lovborn Design vært ansvarlig for, og illustratør Anette Nøsterberget har bidratt med sin kreative, «løpske» penn. United Press har vært ansvarlig for trykkingen. Vi har fulgt tidsplanen i prosjektbeskrivelsen, og en 16 siders brosjyre er nå ferdig trykket. Den foreligger i både papir- og elektronisk utgave. Et opplag på 8000 brosjyrer er fordelt til 3 institusjoner: Bredtvet kompetansesenter, Statped Vest og Norsk interesseforening for stamme (NIFS), som igjen skal distribuere denne videre. Brosjyren blir annonsert på Statpeds og NIFS sine egne nettsider den 6. mars, i tilknytning den europeiske logopediens dag, samt i egen annonse i Norsk tidsskrift for logopedi i mars 2012. En av våre oppgaver er å gjøre vansken mer kjent i Norge. Takket være støtten fra Extrastiftelsen så har vi fått mulighet til lage en egen brosjyre om løpsk tale. I tiden framover, vil arbeidet med å distribuere brosjyren og sørge for at informasjonen blir gjort kjent og tilgjengelig til så mange som mulig få høyeste prioritet. 2
Bakgrunn for prosjektet/målsetting: Løpsk tale blir i faglitteraturen beskrevet som en kommunikasjons- og en taleflytvanske. Rytme- og tempovanske er ord som ofte knyttes til denne vansken. Prevalensen antas å være på over 1%. Som ved stamming, er det ingen enhetlig årsaksforklaring til vansken. Flere klinikere/ forskere nevner at løpsk tale i mange sammenhenger runs in families. Det er uenighet om hva som skal regnes som typisk karakteristiske kjennetegn. Definisjonene varierer avhengig av hvilke elementer som tas med. Grad og omfang er avhengig av mange ulike forhold/variabler. Ward (2006) har valgt å dele løpsk tale inn i to hovedkategorier: Løpsk tale med utgangspunkt i talemotoriske komponenter: Her inngår blant annet taletempo, artikulasjon, rytmeforstyrrelser, uhensiktsmessig bruk av pauser, sammentrekning av språklyder, monoton tale og flytforstyrrelser. Ifølge Ward bærer flytforstyrrelsen preg av lettere repetisjoner (gjentakelser) enn blokkeringer og forlengelser - som er mer vanlig hos mennesker som stammer. De korte uhensiktsmessige pausene kan hos løpsk- talende lett oppfattes som blokkeringer (Ward 2006). Løpsk tale med utgangspunkt i språklige/lingvistiske komponenter: For personer med løpsktalende trekk, kan språket være påvirket av flere grammatikalske og språklige faktorer. Av eksempler kan nevnes: Ufullstendige setninger, økende antall repetisjoner av fraser/setninger, forenklinger og utelatelser av stavelser og lyder. En overrepresentasjon av såkalte fillers og interjeksjoner er vanlig. Ward trekker inn det pragmatiske aspektet i sin bok Stuttering and Cluttering (2006) og viser til Teiglands studie (1996) hvor det kommunikative aspektet vektlegges. Hun har i sin studie (1994) vært opptatt av hvordan mennesker med løpsk tale opptrer som samtalepartnere i ulike kommunikasjonssituasjoner. Løpsk tale kan altså være alt fra en mindre uttalt artikulasjonsvanske til en mer omfattende språkrelatert lærevanske. Første verdenskongress med fokus på løpsk tale: Den første verdenskongressen om løpsk tale ble holdt i Bulgaria i mai 2007. Kongressen ble arrangert i samarbeid mellom USA og Bulgaria. I etterkant av konferansen er det blitt etablert et internasjonalt nettverk the International Cluttering Association (ICA). Både fagpersoner og mennesker med løpsk tale/løpsk talende trekk kan registrere seg som medlemmer. ICA opererer nå med en felles nettside: www.associations.missouristate.edu/ica/ Personene Ragnhild R. Heitmann, Helene Kvenseth (brukerrepresentant) og Hilda Sønsterud deltok alle på konferansen i Bulgaria og er av ICA blitt direkte forespurt å kunne representere ICA i Norge. Vi har derfor store forventninger rettet mot oss, og arbeidsoppgavene er mange. Blant annet er en av våre hovedoppgaver å videreformidle informasjon til befolkningen generelt, og kompetanse til fagpersoner som arbeider med taleflytvansker her i Norge. Informasjonsspredning og kompetanseheving er viktige nøkkelord, og det å utvikle informasjonsmateriell kommer som et tillegg til vårt ordinære arbeid. Løpsk tale er lite kjent blant folk flest og for yrkesgrupper som for eksempel leger, lærere og psykologer. Mange med løpsk tale går gjennom et helt utdanningsløp uten at vansken blir oppdaget. Noen får aldri en diagnose. Fordi vansken er ukjent, vil personer med løpsk tale 3
heller ikke selv være klar over årsaken til utfordringene de har. Det kan gjøre situasjonen ennå vanskeligere å håndtere. Noen utvikler lav selvfølelse. Vårt mål med denne brosjyren var å gjøre løpsk tale mer kjent, både i den allmenne befolkning og blant lærere, leger og psykologer. Vi mener at når informasjon om løpsk tale blir lettere tilgjengelig, så er det større sjanse for at vansken blir tidligere oppdaget og at det kan settes inn tiltak på et tidligere tidspunkt. Prosjektgjennomføring/Metode: Det har vært et nært samarbeid mellom Helene Kvenseth (brukerrepresentant løpsk tale) i Trondheim, Are Albrigtsen i Oslo, (styrerepresentant i NIFS), Ragnhild Heitmann (logoped Statped Vest) i Bergen og Hilda Sønsterud (logoped Bredtvet kompetansesenter) i Oslo. Are Albrigtsen har vært kontaktperson i styret i NIFS. Videre er Kvenseth, Heitmann og Sønsterud alle representert i den internasjonale foreningen for løpsk tale ICA (International Cluttering Association), se gjerne lenken www.associations.missouristate.edu/ica/ for mer informasjon. ICA har som målsetting å gjøre vansken mer kjent i hvert enkelt land, men uten at det følger noen økonomiske ressurser til dette arbeidet. Slik sett, har støtten fra Extrastiftelsen Helse og Rehabilitering bidratt til å gjøre dette arbeidet mer gjennomførbart. Heitmann og Sønsterud arbeider med stamming og løpsk tale som logopeder ved henholdsvis Statped Vest og Bredtvet kompetansesenter. Heitmann og Sønsterud har bidratt med den faglige delen som gjelder løpsk tale, og det er tatt utgangspunkt i nyere teorier og forskning om løpsk tale. Kvenseth har sørget for at brosjyren inkluderer innenfra-perspektivet; om hvordan det er å leve med løpsk tale. Hun har gitt sine egne personlige utsagn, som er tatt med i brosjyren. Layout har Lovborn Design vært ansvarlig for, og illustratør Anette Nøsterberget har bidratt med sin kreative, «løpske» penn. United Press har blitt benyttet til selve trykkingen. Resultater og resultatvurdering: Vi har stort sett fulgt tidsplanen i prosjektbeskrivelsen, og en 16 siders brosjyre er nå ferdigstilt, gå gjerne inn på lenken http://www.statped.no/lopsktalebrosjyre. Den foreligger i både papir- og elektronisk utgave. Et opplag på 8000 brosjyrer er fordelt på 3 institusjoner: Bredtvet kompetansesenter, Statped Vest og Norsk interesseforening for stamme (NIFS), som igjen skal videre distribuere denne. Brosjyren er blitt annonsert på Statpeds og NIFS sine egne nettsider, samt i egen annonse i Norsk tidsskrift for logopedi. Brosjyren har blitt godt mottatt, både av fagpersoner, blant foreldre som har barn med løpsk tale og hos personer med løpsk tale. I mange år har det vært gitt uttrykk for at svært lite informasjon finnes om løpsk tale, og mange har savnet informasjon om denne vansken. Det har aldri tidligere blitt laget en egen norsk brosjyre om løpsk tale. Slik vi vurderer det, har vi nå klart å ferdigstille en brosjyre som har vært lenge etterlengtet. Prosjektet har også blitt gjennomført i et nært samarbeid mellom brukerorganisasjonen Norsk interesseforening for stamme og Statped-sentrene Bredtvet kompetansesenter og Statped Vest. 4
Videre har både bruker-perspektivet og det faglige perspektivet blitt ivaretatt ved at en person med løpsk tale selv har blitt involvert i samarbeidet. Oppsummering/Konklusjon/Videre planer: En av våre viktigste oppgaver i Norge er å gjøre vansken mer kjent. Takket være støtten fra Extrastiftelsen Helse og Rehabilitering så har vi fått mulighet til lage en egen brosjyre om løpsk tale. I tiden framover vil arbeidet med å distribuere brosjyren og sørge for at informasjonen blir gjort kjent og tilgjengelig til så mange personer som mulig som har behov for det, få høyeste prioritet. Vi tror arbeidet med brosjyren vil få mange positive ringvirkninger. Den vil også nå våre målgrupper både indirekte og direkte. Tanken er at denne informasjonsbrosjyren skal være tilgjengelig blant annet på kommunale fagsentre, pedagogisk psykologisk tjenester, helsetjenesten, skoler og høyskoler osv. Vi tror at spesielt lærere og foreldre til personer med løpsk tale har stort behov for informasjon og opplysning om denne vansken, og at de kan ha denne brosjyren å støtte seg til når de opplever at de har barn/elever/ studenter med løpsk tale eller med løpsk talende trekk. Ved at flere fagpersoner og foreldre får informasjon om vansken, så vil hver enkelt kunne møte mennesker med denne vansken med enda større forståelse enn tidligere. Prosjektmedarbeiderne vil ha et videre samarbeid for å gjøre feltet enda mer kjent i Norge. De som har vært medvirkende i dette samarbeidet er: Hilda Sønsterud, Oslo Utdannelse: Cand.ed., logoped Stilling: Rådgiver ved Bredtvet kompetansesenter, Oslo Tjenestetid: 14 år innenfor språk og tale- /taleflytvanskeområdet Internasjonal ICA representant for fagpersoner i Norge Ragnhild R. Heitmann, Bergen Utdannelse: Cand.san., logoped Stilling: Seniorrådgiver ved Statped Vest, Bergen Tjenestetid : 31 år (17 år innen taleflytvanskeområdet) Internasjonal ICA representant for fagpersoner i Norge Helene Kvenseth, Trondheim Utdannelse: Bachelor, ergoterapeut Stilling: Miljøterapeut Internasjonal brukerrepresentant i ICA Are Albrigtsen, Oslo Utdannelse: Pedagog Tillitsvalgt/styremedlem i NIFS (Norsk Interesseforening for Stamme) 5
Referanser: Heitmann, R. R., Sønsterud, H. (2007), First World Conference on Cluttering. Norsk Tidskrift for Logopedi 3 Kvenseth, H. (2007), Det var ikke jeg som hadde et problem, det var de andre som ikke forsto meg., Norsk Tidskrift for Logopedi 3 Kvenseth, H. (2008) Det var ikke jeg som hadde et problem, det var de andre som ikke forsto meg., Stamposten 1:6-7 Sønsterud, H. (2008), Løpsk tale og stamming en liten faglig orientering, Stamposten 1:8-9 Sønsterud H. & Kvenseth H. (2009) Exciting Collaboration Turns Cluttering Fascinating, ASHAS Perspectives on Fluency and Fluency Disorders, American Speech-Language- Hearing Association, vol. 19, no 2:67-71 Sønsterud H. & Kvenseth H. (2010), How a person with cluttering and a SLT can spread the word about cluttering, Proceeding International Cluttering Online Conference, i regi av the International Cluttering Association (ICA) og the Stuttering Foundation of America, 14. April 5. Mai 2010. Teigland, A. (1994) Løpsktalende ungdomsskoleelever I dialog med normaltalende.oslo: Hovedoppgave ved institutt for spesialpedagogikk. UiO Ward, D. (2006) Stuttering and Cluttering - Frameworks for understanding and treatment, Psychology Press, Great Britain/ New York 6