Vurdering av vårhalvåret Smørøyet Barnegruppa: Barnehageåret er snart ved veis ende, og det er på tide å gi en liten vurdering av siste halvår. At alle barna skal ha en venn/lekekamerater er et av målene i Søråsen barnehage. Det opplever vi at barna på Smørøyet har, barna har alltid noen å leke med. Noen leker med mange forskjellige barn og gjerne i store grupper, mens andre leker best i mindre grupper. Dette avhenger blant annet av hvilken lekekompetanse barna har og ulike sosiale ferdigheter. Da vi observerte leken til barna tidligere i våres viste resultatene at alle hadde to-fire barn de lekte mye med, og flere andre de lekte litt med. Dette var ikke overraskende, det gjenspeiler det vi ser i hverdagen. I en barnegruppe er det alltid barn med ulike behov og forutsetninger, og vi har jobbet for at alle skal være inkludert og føle tilhørighet i barnegruppa. Det opplever vi blant annet ved at de tar kontakt med hverandre, viser sine følelser og forteller sine meninger. Gode rollemodeller er av stor betydning for barnas læring. Vi ser at når barna leker blandet både i alder og kjønn utvikles barnas lekekompetanse mye. Alle barna klarer fint å inkludere andre, når de er i positivt humør. Er de ikke helt i balanse med seg selv og sine følelser kan noen avvise andre. Er man flere sammen er man sterke. Vi prøver å lære barna at det er viktig å stå imot når andre gjør noe dumt eller ikke er hyggelige mot hverandre, det er viktig å stå for sine egne meninger. Vi opplever barna som gode til å si ifra hvis det er noe de ikke liker, og de gir tydelig beskjeder om hva de ønsker og vil. Et annet mål er at barna skal ha gode språklige ferdigheter. Dette har vi vært bevisst ved å bruke et variert språk og ha en god prat med interessante samtaler rundt forskjellige tema. Noen setter i gang en samtale, andre blir aktivt med, andre igjen lytter og lærer. Det hender også at det blir smittsom negativ språkbruk, som vi må stoppe. Kunsten er å stoppe det før det setter seg en kultur. Noen barn synes det er vanskelig å stoppe, de synes seg imellom at det er gøy, andre gir seg lett etter korrigering. Barna har vært glad i bøker, de har blitt lest for hver dag enten i samling eller hvilestund. Her kommer stadig vanskelige ord opp som må forklares, noe som beriker språket. Rim og regler eller morsomme egne språklig påfunn kan også berike språket. Mange synger sanger, og mange er gode på å huske tekster. Humør smitter fort, er noen glade blir andre fort glade, er noen sint eller lei kan det prege flere. Det skal alltid være åpent for alles følelser, og vi har støttet og
veiledet barna for å takle sine ulike følelser. Det er et vidt spekter av følelser hver dag, men dagene preges heldigvis mest av god lek, smil og latter Det psykososiale miljø er noe vi har vært oppmerksomme på, og jobbet for å bedre. Dette går blant annet ut på å observere barnas lek og hierarki. Får alle bestemme, får de en ok rolle i leken, blir de lyttet til og likeverdig behandlet? Vi mener vi er kommet godt på vei, og at barna vet mye om hvordan man skal være mot hverandre. Det vil alltid være noen det er lettere for enn andre. Mange blir møtt i garderoben av barn som vil leke og har ventet på det. Det er hyggelig for barnet og gir ofte en trygghet til å komme i gang med leken. Vi fortsette arbeidet med det psykososiale miljøet og jobber for at alle får være en positiv og god lekekamerat. Det betyr at barna skal føle seg verdifull i lek og aktivitet, og egne evner skal fortsette å styrkes i positiv retning. Vi vil at barnegruppa skal preges av omsorg og forståelse for hverandre, og at alle blir inkludert. Vi voksne må kontinuerlig observere og vurdere, og sette inn tiltak tidlig for å skape og vedlikeholde et positivt klima. Sosial kompetanse I tråd med foredraget til Jannike Smedsplass tidligere i våres, har vi jobbet mye med det psykososiale miljøet. Vi ønsker et fokus også hos foreldre på hvor viktig det er å se alle barn, ikke bare sitt eget. For at enkeltbarn skal ha det bra i en barnegruppe, må også de andre barna ha det bra, alle påvirker miljøet på en eller annen måte. Vår måte å jobbe med sosial kompetanse inkluderer alle barna i barnehagen, da vi har felles samlinger hver tredje uke om ulike områder rundt sosiale ferdigheter. Da vet vi noe om hva alle barn og voksne har fokus på, og kan til en hver tid møte og støtte hverandres arbeid. Mye av arbeidet vi gjør på avdeling handler om det å se og ta hensyn til andre rundt seg. Empati er noe av det viktigste barn kan vise hverandre, som bidrar mest til et positivt klima. Vi har sett mye empati mellom de store barna mot de yngre, og mellom gode venner. Mange er glade for å hjelpe til både mot hverandre og til å gjøre praktiske ting som å dekke på bordet, hente noe i kjøleskapet eller koste på avdelingen. De liker å føle at de bidrar. Både foreldre og barnehagepersonalet kan helt sikkert være flinkere til å la barna få bidra på ulike gjøremål i hverdagen, det er også en stor fordel å kunne øve på og etter hvert mestre ulike selvhjelpsferdigheter som de møter på. Hver vår gjennomfører vi barneintervju av 4 og 5 åringene. Det er en fin måte å få vite om viktige ting vi kan ta tak i i barnehagen, samtidig de er også med å vurderer barnehagedagen sin. Under følger noen av svarene.
Fra barneintervju: Har du venner i barnehagen? - Ja, jeg har mange venner! Jeg kan leke med alle. Noen kan plage meg, men jeg kan også leke med de! Ja, noen! (Alle nevnte navn på de barna de pleier å leke med.) Fra barneintervju: Blir du plaget, eller ser du andre bli plaget? Ja, noen ganger! Her svarte alle at de kunne bli plaget noen ganger eller at de så andre bli plaget. De pleide da å si ifra til voksne. Alle sa ja til at de trodde de voksne visste at noen plager andre. Med plaget mente barna at andre sa dumme ting/ertet, slo eller dyttet. Samtidig gav de utrykk for at de voksne var der og kunne hjelpe hvis det ble vanskelig for dem. En sa han ikke alltid rakk å finne en voksen før noen plaget han. Hele personalgruppa har jobbet med å være mer engasjert og aktive i barnas utelek. Vi har vært gode til å sette i gang aktiviteter og fordele oss rundt i uteområdet. De aller fleste barna sier likevel at de ønsker at de voksne er mer med i lek. Dette arbeidet fortsetter vi med! Fra barneintervju: Synes du det er gøy å gå i barnehagen? Synes du barnehagen er et godt sted å være for barn? Veldig bra! Passe bra. Har ikke lyst å slutte, det er så trygt her! Alle hadde en eller flere voksne de likte ekstra godt. Temasamlinger har vært veldig bra og moro, og vist gode eksempler på ulike sosiale utfordringer barna kan kjenne seg igjen i, i sin egen hverdag (se referater). Vi fortsetter med samme metode rundt jobbing med sosial kompetanse. Vi tar utgangspunkt i en bok vi jobber med gjennom hele året. Fra høsten blir det «De tre grisene». Noe vi har fortsatt med i år, er å lese manuset til temasamlingene på forhånd (og i etterkant) av samlingene, for å få fram poengene og forståelsen for hva vi har fokus på den aktuelle perioden enda tydeligere. Lage tankekart eller plakater over månedens ord/ tema ønsker vi å være bedre på til neste år, også det å snakke med barna om hva de skal øve på (bevisstgjøre barna på eget læringsmål). Det psykososiale miljøet er noe vi fortsetter å ha «fremst i panna» i samarbeid med dere foreldre. Hvilken rolle hvert enkelt barn har i gruppa, og hvordan det påvirkes av miljøet rundt er viktig for å hjelpe hvert enkelt barn. Fagområder De 7 fagområdene har blitt jobbet med systematisk gjennom barnehageåret. Vi har fulgt barnehagens årshjul for fagområder, med fokus på ett område i en to
måneders periode. Vi har hatt ulike aktiviteter ute og inne som har gitt barna ferdigheter og opplevelser innenfor de ulike fagområdene. I høsthalvåret hadde vi fokus på noen fagområder, under vårhalvåret har vi hatt fokus på de andre. Under «Kommunikasjon, språk og tekst» har det vært naturlig å lære barna om hvordan ta kontakt med andre barn, hvordan inkludere andre og vi har brukt mye bøker, rim, regler og sanger som vi vet er av stor betydning for barns senere lese og skriveferdigheter. I «natur, miljø og teknikk» har barna fått nære og konkrete erfaringer med småkryp, blomster og fugler som gjør at de igjen lærer noen om hva som bor og lever i nærmiljøet vårt. Vi har hatt noen eksperimenter som gjør barna undrende og nysgjerrige, og vi har vært på bondegård og fått nærkontakt med flere ulike gårdsdyr. I «Etikk, religion og filosofi» har vi hatt fokus på hvordan vi skal være mot hverandre, og dette henger nøye sammen sosial kompetanse. For at barn skal utvikles best mulig, må blant annet hjernen stimuleres på ulike områder, og man må få mange varierte og gjentatte erfaringer for at læring skal skje. Arbeidet vi gjør gjennom vår systematiske jobbing med sosial kompetanse og fagområdene, gjør at barna hele tiden må strekke seg litt, og det er vesentlig for utvikling og ny læring. Fra barneintervju: Liker du samlingsstund i barnehagen? Ja, det liker jeg aller best! Nei, ikke så bra, den er så lenge. Ja, det liker jeg. Da lærer vi så mye! Jeg liker når vi hører på musikk og leser bøker! Neste år gjør vi en liten endring på hvilke fagområder vi lar gå «gjennom hele året» og hvilken som går over to måneder av gangen. Dette for å passe på at vi fordyper oss godt i alle fagområder. Vi kommer også til å ha mer fokus på realfag i barnehagen (natur og matematikk). Dette er et av kommunens satsningsområder. Personalet skal lage en plan for dette arbeidet på de neste plandager og personalmøter. Medvirkning Vi synes fortsatt dette er et vanskelig tema å vurdere. Hva betyr å ha medvirkning i praksis? Vi tenker at barn er med å medvirke på sin egen hverdag ved at de opplever seg sett og lyttet til. De deltar og påvirker sin barnehagehverdag i samspill og relasjoner med andre. Vi jobber med å gjøre barna bevisste og forklare for de når de er med å medvirke. Vi har vært åpne for barnas meninger, tanker og ønsker, og tatt hensyn til disse. Likevel er det alltid noe vi kan bli bedre på, les under videre arbeid. På spørsmål om de voksne pleier å bestemme hva barna skal leke inne elle rute, svarer barna at de som regel bestemmer selv. Og på spørsmål om de voksen
hører på dem når de snakker eller forteller noe, svarer de: ja, ofte, eller noen ganger. Hvordan vise barnas medvirkning ovenfor barna selv og foreldre? Det er viktig at barna får en forståelse av at de er med å påvirke sitt «barnehage- samfunn» og sin egen utvikling. Vi skal ta opp temaet medvirkning jevnlig på avdelingsmøter fra høsten, og blant annet se på hvert enkelt barn sin mulighet til å medvirke. Barn tar ulik plass i en barnegruppe, hvordan kommer de forsiktige barnas medvirkning til syne, får alle den opplevelsen av medvirkning de bør? Foreldresamarbeid Jeg vil igjen nevne foredraget vi hadde på «foreldremøte» i våres, hvor vi hadde en fin samtale rundt temaet psykososialt miljø i etterkant av foredraget. Da kom vi også fram til noen punkter som hele barnehagen skal forholde seg til framover. Disse samles nå i et lite hefte som dere vil få kjennskap til når det er ferdig utarbeidet. Hefte er laget for å synliggjøre ansvar og forventninger til foreldre og personal, med tanke på å skape et godt psykososialt miljø og motvirke mobbing. Gjennom daglig kontakt i levering og hente situasjoner, og gjennom utviklingssamtaler føler vi at samarbeidet med foreldregruppen er bra. Den daglige kontakten er vesentlig for barnas trivsel og voksnes oppfølging av barna. Vi er godt fornøyd med samarbeidet da vi opplever at dere er raske med å si ifra hvis dere lurer på noe, eller ønsker å ta opp noe, og gir tilbakemeldinger på det vi jobber med. I utviklingssamtalene opplever jeg dere som gode å samarbeide med. Brukerundersøkelsen hadde et godt resultat og god svarprosent. Dette er vi glade for. Vi tok ut noen tilbakemeldinger vi vil jobbe litt ekstra med, les under. Som nevnt lages det et hefte om det psykososiale miljøet. Vi håper med det at det blir enda lettere for foreldre og personal å snakke om og dele informasjon om miljøet i gruppa/barnehagen. Blant annet å «be-tilbake» når barnet selv har blitt bedt bort kan virker styrkende på relasjoner mellom barn-barn og barnforeldre, og det sikrer at alle kan bli bedt med hjem til andre hvis man har ønske om det. Fortsett å komme med tilbakemeldinger på det dere tenker er bra eller hva vi kunne gjort bedre. Fra brukerundersøkelsen plukket vi ut noen punkter vi vil jobbe litt ekstra med. Noe vi ønsker å forbedre, er enda mer konkrete og tilpassede tilbakemeldinger/informasjon ved henting og levering. Angående dette, har jeg fått tilbakemelding fra enkelte om hva dere ønsker mer
informasjon om. Det er ofte individuelt hva hver enkelt ønsker å vite, og vi tar gjerne imot flere tilbakemeldinger på dette. Vi fikk meget bra tilbakemeldinger på at barna deres trives og har venner. Dette er hovedfokuset vårt hver eneste dag, og gjør oss spesielt glade for at dere også opplever. Vurdering av mål for personalet: Vi har et inkluderende miljø blant personalet i Søråsen Medarbeiderundersøkelsen viser at det er et godt arbeidsmiljø i Søråsen. Det oppleves mye humor og glede blant de voksne. De fleste har jobbet sammen lenge og kjenner hverandre godt. Vi har hatt fokus på å ta imot nye medarbeidere, og la de bli en del av gruppen. Vi vil fortsette å bli bedre kjent og trygge på hverandre ved å gjøre aktiviteter på tvers av huset. I tillegg er sosiale arrangementer som julebord, personaltur og sommeravslutning viktige arenaer for å bli godt kjent og humor og glede. Vi har fokus på å bevisstgjøre oss på hvordan vi er som gruppe når det kommer nye ansatte inn i gruppen. Personalet har et godt samarbeid Medarbeiderundersøkelsen viser at samarbeidet fungerer godt. Vi vurderer felles aktiviteter på tvers av huset som positivt for samarbeidet. Gjennom felles aktiviteter blir vi godt kjent og vi er vant til å samarbeide med mange flere enn bare personal på avdelingen. Vi vil bevare det gode samarbeidet ved å fortsette med å planlegge og gjennomføre ting sammen, vi vil fordele oss rundt på huset uavhengig av avdelinger og vi vil hjelpe hverandre i hverdagen. Vi vil fortsette å dele informasjon om arbeidet som gjøres på de forskjellige avdelingene, slik at alle kan møte barna på best mulig måte. Personalet har faglig kompetanse
I medarbeiderundersøkelsen kommer det frem at personalet opplever at de har arbeidsoppgaver og ansvar som samsvarer med egne interesser, evner og ressurser. Personalet får økt faglig kompetanse gjennom felles kurs, veiledning og faglige diskusjoner. Faglige refleksjon og diskusjon rundt holdninger og væremåter gir økt bevissthet rundt egen praksis. Vi vil fortsette å diskutere fag på tvers av avdelingene. Gjennom deling av egen og andres praksis og erfaringer blir vi alle litt klokere. Refleksjon og diskusjon på tvers er med på å styrke arbeidsmiljøet og samarbeidet. Vi går også på felles kurs for hele personalgruppen når det er nødvendig. GRUPPA NESTE ÅR: Vi har 5 barn som slutter og skal videre på skolen. Siden Celine startet hos oss i mai, er det kun 4 nye barn som skal inn i august. Gruppa neste år: 2016 barn: 1 barn, en jente (ny) 2015 barn: 3 barn, en jente og to gutter (en ny) 2014 barn: 4 barn, to jenter (en ny) og to gutter 2013 barn: 5 barn, tre jenter og to gutter 2012 barn: 4 barn, to jenter (en ny) og to gutter Personalkabalen for neste år ser foreløpig ut til å bli: Adele 100% Martin 100% Katrine 100% Bodil 50% kjøkken og 50% avd. Bodil følger fortsatt småbarnsgruppa. Katrine er nyansatt, hun starter opp i august, og er ansatt fram til jul. Bodil skal i en prøveperiode fram mot jul jobbe ca. halvt på avdeling og halvt på kjøkken, hun vil fortsatt følge småbarnsgruppa. Vi ønsker alle barn og foreldre som slutter TUSEN TAKK for bra samarbeid og lykke til videre På spørsmål om de savner mamma eller pappa mens de er i barnehagen, svarte de fleste Noen ganger! Så nå er det bare å kose dere sammen i ferien GOD SOMMER!