Månedsrapport Juli 2015 Markant fall i oljeprisen Hovedindeksen ved Oslo Børs steg 1,5 prosent i løpet av juli, og er opp 10,8 prosent så langt i år. Verdensindeksen målt i norske kroner steg 5,4 prosent i løpet av måneden. Hittil i år er indeksen opp 14,4 prosent. US Dollar steg hele 4,1 prosent mot norske kroner i juli. PMI indeksen i USA endte på 53,8 i juli, noe som var i tråd med forventningene. Dette viser at innkjøpssjefene i de 600 største bedriftene er positive til fremtiden. De viktigste nøkkeltalene i USA, Non farm payrolls, viste at det ble ansatt 223.000 personer utenfor jordbrukssektoren i juni. Dette føyer seg inn i en sekvens av gode arbeidsmarkedstall. Arbeidsledigheten sank fra 5,5 prosent i mai til 5,3 prosent i juni. Et såpass sterkt arbeidsmarked vil før eller senere medføre stigende renter. Den amerikanske sentralbanken har fått i gang økonomien gjennom kraftige økonomiske stimuli, deriblant lave renter. Kjerneinflasjonen er kommet opp i 1,8 prosent siste 12 måneders periode. Sentralbanken har et inflasjonsmål på 2 prosent årlig inflasjon. Rentehevingen vil sannsynligvis komme, hvis årlig kjerneinflasjon kommer over 2 prosent. Etter 5 måneder med forhandlinger ble det endelig en avtale mellom Hellas, EU og IMF i juli. Grekernes lånebehov oppjusteres fortløpende, og er nå på 82 milliarder euro, noe EU er villig til å yte. Dette er vesentlig mer enn de 53,5 milliarder euro som den greske regjeringen søkte om, og vesentlig mer enn de 15 milliardene euro EU tilbød Hellas i slutten av juni. Hellas får ingen gjeldssanering. EU krever at Hellas må privatisere offentlig virksomhet tilsvarende 50 milliarder euro. Beløpet skal forvaltes i et privatiseringsfond i Aten. Andre EU land skal overvåke forvaltningen. 12,5 milliarder euro av 50 skal benyttes til å styrke de greske bankene. Økonomien ellers i eurosonen er i klar bedring, spesielt i Tyskland. PMI indeksen, eller indeksen som viser innkjøpssjefenes forventninger, viste 53,2. I Kina sank Shanghai børsen 14,7 prosent i juli. Børsmarkedet i Shanghai var til tider stengt i et forsøk på å stanse ytterligere fall. Slike intervensjoner lykkes sjeldent, og virker som regel mot sin hensikt. Fallet ser i sum ut til å ha vært drevet av en rekke forhold. Høy prising og kraftig vekst i marginhandelen gjorde markedet ustabilt. I tillegg kom stadig flere selskaper på børs, noe som svekket utsiktene for aksjeprisene på de selskapene som allerede var på børsen. Når noen aksjer så begynte å falle i midten av juni, og sentimentet surnet, spredte dette seg raskt. Siden den globale finanskrisen i 2009 har Kina i for stor grad vært avhengig av økte investeringer og lånevekst for å opprettholde den høye økonomiske veksten. Denne utviklingen har ført til en betydelig gjeldsvekst, økte inntektsforskjeller og miljøkostnader som truer vekstutsiktene, skriver Pengefondet (IMF) i sin årlige vurdering av kinesisk økonomi. Det kinesiske finansmarkedet er lite integrert med omverdenen, så vi kan antakelig vente små ringvirkninger på grunn av børsfallet i Kina.
Realøkonomisk kan man kanskje forvente lavere forbruksvekst, ettersom børsoppgangen særlig var drevet av vanlige husholdninger som brukte sparepengene sine til å kjøpe aksjer. Russland kan miste 9 prosent av bruttonasjonalproduktet som følge av de vestlige sanksjonene knyttet til Ukraina-krisen, ifølge Det internasjonale pengefondet, IMF. Den umiddelbare effekten av sanksjonene og mot-sanksjonene ventes å ta mellom 1 og 1,5 prosent av Russlands bruttonasjonalprodukt (BNP). Tallet vil øke til 9 prosent i løpet av de neste fem årene, ifølge IMF. Sammen med en lav oljepris vil dette kunne svekke russisk økonomi kraftig. Kjernekonsumprisindeksen (KPI-JAE) i Norge steg 0,5 prosent i juni. Det siste året har kjerneinflasjonen steget hele 3,2 prosent. Mye av årsaken ligger i en norsk krone som svekkes i takt med oljeprisfallet. Når kronen svekkes, vil all import bli dyrere. 3,2 prosent er langt over Norges banks uttalte mål om å holde et mål på inflasjonen på 2,5 prosent. Over tid kan ikke Norges Bank leve med alt for høy inflasjon. Høyere renter er resepten for å få bukt med inflasjon, og dersom det kommer flere målinger med for høy inflasjon, blir sentralbanken tvunget til å sette opp renten. Prisen på et fat nordsjøolje sank hele 18,6 prosent i juli. Det er nok flere årsaker til fallet, men situasjonen i Kina og lettelse av sanksjoner mot Iran er de mest åpenbare. Kina er største kjøper av olje, og en svekket etterspørsel derfra vil ha stor effekt på oljeprisen. Lettelsen av sanksjoner mot Iran kom som en følge av en atomavtale der Iran forplikter seg til å bruke sitt atomprogram kun i fredelig hensikt. Iran kunne med denne avtalen sende 45 millioner fat olje ut i markedet. Landet står også klar til å øke sin produksjon, og vil utvide kapasiteten. Lavere oljepris vil senke aktiviteten i norsk økonomi, da mange selskaper vil få store utfordringer. Samtid gir det utenlandske selskaper anledning til å etablere seg i Iran. Landet rangeres som verdens 27. største økonomi, og fjerningen av sanksjonene vil åpne døren til et marked på over 80 millioner mennesker, for vestlige selskaper. Utvalgte nøkkeltall for juli Børser Endring -1M Rentemarkedet Per 31.07.2015 OSEBX 1,56 % 10 års stat, Norge 1,55 MSCI AC World 5,36 % 10 års stat, USA 2,26 S&P 500 1,97 % 3 mnd NIBOR 1,28 FTSE 100 2,69 % Valutamarkedet Endring -1M Råvaremarkedet Endring -1M USD/NOK 4,05 % Brent Future -18,57 % Euro/USD -1,48 % Gull -6,54 % Euro/NOK 2,45 %
FORTE Pengemarked Kurs per 31.7.2015: 99,8578 Ansvarlig forvalter: Elisabeth Gisvold FORTE Pengemarked troner klart øverst på listen i sin kategori på Oslo Børs hittil i 2015! Fondet leverte en avkastning på 0,16 prosent i juli, noe vi er forholdsvis fornøyd med i dagens lavrenteregime. Til sammenligning steg fondets referanseindeks, ST1X med 0,07 prosent. Hittil i år er avkastningen 1,32 prosent, mot indeksens 0,53 prosent. I det store bildet ser vi at veksten i USA er godt intakt og første rentehevning fra den amerikanske sentralbanken, FED, må antakelig forventes tidlig i høst. Uttalelser fra FED, hvor de sier at de kun avventer noe forbedring i arbeidsmarkedet før de hever renten, øker sannsynligheten for renteheving i september. Vi følger derfor de amerikanske nøkkeltallene nøye. Avtalen med Hellas midt i juli roet markedene i Europa og flyttet fokus mot mer grunnleggende forhold i økonomien. Dette førte til at langsiktige renter i Europa sank. Her hjemme er fokus på inflasjonstallene. En økning i disse kan medføre at Norges Bank må sette opp renten. Kredittpåslaget, påslaget i antall rentepunkter som hver bank må betale ved opptak av gjeld, på de norske senior bankpapirene steg marginalt i juli. Kombinasjonen av plasseringer til særvilkår i banker og noen lengre papirer har fungert godt. Rentene på særvilkårsplasseringene er nå på vei ned og vi har redusert vår andel plassert i disse. Kilde: DNB Markets FORTE Pengemarked har hatt god fart relativt sett, i forhold til sammenlignbare fond i 2015, selv om vi nå er inne i et lavrenteregime. Vi vil jobbe hardt for å holde vår posisjon i markedet utover i året og således være det foretrukne alternativet til bankplasseringer.
FORTE Obligasjon Kurs per 31.7.2015: 112,4404 Ansvarlig forvalter: Jon Steinar Eide I juli hadde FORTE Obligasjon en meget bra avkastning på 0,89 prosent. Dette i forhold til indeksen, ST4X, som steg 0,60 prosent. Hittil i år har fondet steget 1,41 prosent. Den gode avkastningen i juli skyldes hovedsakeligat at 5 års swaprenter har sunket hele 26 basispunkter. Fondet topper fortsatt sine lister på Oslo Børs sett på 1, 2 og 3 års historikk, og er nummer 1 av 30 fond hittil i år! Både lansiktige og kortsiktige renter har falt i juli. Norske langsiktige renter følger utlandet, mens de korte rentene hensyntar Norges Banks renteendringer. Rentemarkedene hensyntar vekstforventninger og ikke minst inflasjon. Lavere vekst medfører lavere renter. Inflasjon fører rentene opp for å kompensere for en høyere foringelse av pengeverdien. Norske 5 års swap-renter har sunket hele 26 basispunkter fra 1,78 prosent til 1,52 prosent i løpet av juli, noe som har hatt meget god effekt på fondets portefølje. Samtidig har påslaget i antall rentepunkter som hver bank må betale ved opptak av senior gjeld steget marginalt (1 basispunkt). Figur: Utviklingen i 5 års Nibor fra desember 2013 til august 2015 3måneders NIBOR falt i juli med en endring fra 1,33 prosent til 1,28 prosent. Kjerneinflasjonen var kommet opp i en årsvekst på 3,2 prosent. Dette er vesentlig over Norges banks inflasjonsmål på 2,5 prosent. Det vil være urovekkende om den årlige kjerneinflasjonen blir liggende på dette nivået. Dersom det skjer, vil neste renteendring fra Norges bank være opp. Rentene er lave, og fondet består av 60 prosent fastrente og 40 prosent flytende rente. Modifisert durasjon er 2,36 år. Fondet er derfor godt posisjonert for en stigning i langsiktige renter. Fondet «yielder» nå 3,79 prosent frem til forfall. Dette betyr at hvis det ikke foretas handler i porteføljen, vil den effektive avkastningen fremover bli om lag 3,8 prosent årlig frem til forfall på verdipapirene. En løpende yield på 3,8 prosent et relativt høyt nivå i dagens lavrentemarked.
FORTE Kreditt Kurs per 31.7.2015: 95,9001 Ansvarlig forvalter: Jon Steinar Eide I juli steg FORTE Kreditt 0,22 prosent, i et marked preget av fallende oljepris. Hittil i år er fondet opp 2,46 prosent. Fondets indeks, ST1X, er til sammenligning opp 0,07 prosent i juli og 0,53 prosent hittil i år. Oljeprisen kom markant ned i løpet av måneden, og igjen var det oljeservice som i størst grad fikk merke dette. Det Europeiske high-yield markedet har vært bra i juli, ettersom vi har sett gode selskapsresultater og etter at det kom en avtale med Hellas. Det har imidlertid vært noen sommeruker med lav aktivitet i det norske high-yield markedet og likviditeten har vært lav. Dette har stabilisert spreadene, og mange sitter nok og venter på nye utstedelser. Avkastningen i fondet fikk hjelp av at rentene falt i juli. Rundt 20 % av fondets papirer har fastrente, og disse øker i verdi når rentene faller som følge av negativ økonomisk utvikling. Oljeprisen falt -18,6 prosent i juli, og det har økt spreadene på en del utstedte lån, særlig blant de med lav rating. Det norske høyrentemarkedet har høy samvariasjon med oljeprisen, ettersom om lag 70 prosent av utstedte obligasjoner er innenfor olje-/offshoresektoren. Vi vil som følge av oljeprisfallet fortsette å vekte fondet mer opp mot BB eller bedre, for å forbedre ratingen av fondet ytterligere. Sektorfordelingen er slik pr. 31.07.2015: Den effektive renten i fondet er 7,6 prosent per 31.07.2015. Teoretisk vil dette si at dersom obligasjonskursene ikke endrer seg, og vi holder porteføljen uendret, vil avkastningen de neste 12 månedene bli ca. 7,6 prosent. 83 prosent av porteføljen har rating BB- eller bedre. Kredittløpetiden er 4,5 år og rentefølsomheten (rentedurasjonen) 0,81. Høyrentemarkedet er klart påvirket av den lave oljeprisen,og ettersom vi senker vekten mot bransjer som påvirkes av lavere oljepris, mener vi at FORTE Kreditts portefølje er godt posisjonert for å kunne gi en god avkastning videre utover i 2015.
FORTE Norge Kurs per 31.7.2015: 112,8610 Ansvarlig forvalter: Jomar Kilnes FORTE Norges prestasjon i juli ble som sommerværet. Nok en gang ble DNO aksjen avgjørende for at fondet leverte noe lavere enn resten av markedet. Avkastning i juli ble negative 0,81 prosent, mens referanseindeksen steg 1,64 prosent. Hittil i år er tilsvarende avkastningstall 7,55 prosent for FORTE Norge og 9,73 prosent for Oslo Børs fondsindeks. DNO falt hele 27 prosent i juli og bidrog derved med et tap på 2,2 prosent i fondet. Det kom på bakgrunn av fallende oljepris, og ikke minst, den eskalerte situasjonen i Kurdistan etter at Tyrkia begynte å bombe kurdiske posisjoner. Første børsdag i august kom det imidlertid en positiv melding fra lokale Kurdiske myndigheter at de fra og med september vil opptabetalingen til oljeselskapene for den eksporterte produksjonen. Dette kan være nyheten vi har ventet på, som gir muligheten til mere enn dobling aksjekursen. Markedet har blitt skuffet tidligere og inntar foreløpig en avventende «show me the money» holdning. Syretesten kommer ved første utbetaling i september. Siste måned falt oljeprisen falt 11,80 dollar, dvs over 18 prosent, noe som førte til at kursen i Det norske ble redusert med 9,7 prosent, Det bidro til 0,9 prosent tap i fondet. Vi ser fortsatt oppgang i Detnor, men ikke i like stor grad med støtte i økt oljepris. Den forventede oljeprisoppgangen i andre kvartal ser ut til å bli forskjøvet ut i tid. For øvrig falt stødige industriaksjer som Norsk Hydro, Borregaard og Kongsberggruppen fra 9,7 til 6,7 prosent og bidro til 0,6 prosent tap. Avance Gas, Havfisk, Sparebanken SMN og Nordic Semiconductor falt også fra 3,5 til 2,5 prosent og bidro med ytterligere med 0,4 prosent i minus. Så til det positive. Det var heldigvis flere lysglimt i porteføljen enn det var soldager i perioden. Vi kjøpte blant annet Frontline i begynnelsen av måneden, hvoretter den steg 37 prosent og bidro med 1,1 prosent positivt. Den stadig økende oljeproduksjonen i verden skal transporteres og det er lite tilgang til nye oljetankere i markedet. Det har ført til de beste ratene på et ti-år, og vi tror dette kan vedvare en god stund til. Norwegian Air hadde også en veldig bra måned med kursstigning på 8,5 prosent. Det utgjorde 0,7 prosent av månedsresultatet. Alt tyder på at trafikktallene for juli blir svært gode, og en nært forestående annonsering om leasing av en del av de nye flyene som selskapet mottar de neste årene vil være triggere for ytterligere kursstigning i Norwegian. Lakseaksjene hadde også en solid opptur, der Bakkafrost steg 18 prosent, NRS 14,5 prosent og Marine Harvest og Salmar 12,2 prosent. Til sammen bidro dette 1,8 prosent. På grunn av kaldt vann og dertil liten tilvekst er slaktevolumene redusert, og det har ført til stigende priser. I tillegg er fórkostnadene 20 prosent lavere enn ved inngangen av året, og det det øker lønnsomheten. Vi forventer videre oppgang i sektoren ut over høsten. Ocean Yield steg 10,8 prosent, og de andre shippingaksjene, Høeg LNG og Tanker Investment, økte henholdsvis 4,4 og 3,2 prosent. Vi beholder vår oljeeksponering gjennom DNO og Detnor, en stor posisjon i Norwegian og solid overvekt i oppdrett og shipping. Til sammen med de øvrige kvalitetsaksjene og null eksponering innom oljeservice forventer vi at FORTE Norge vil gi solid meravkastning i andre halvår.
FORTE Global Kurs per 31.7.2015: 156,5944 Ansvarlig forvalter: Jon Steinar Eide FORTE Globals investeringer i USA og Europa fortsetter å gi god avkastning, mens vekstmakedene holder totalavkastningen noe tilbake. Fondet leverte 3,1 prosent i juli og 11,7 prosent hittil i år. Tilsvarende tall for referanseindeksen, MSCI World All Countries omregnet til norske kroner, var 5,4 prosent siste måned og 14,4 prosent hittil i år. Svekkelsen i den norske kronen har vært avgjørende for avkastningen. Foruten valutaeffektene er indeksverdiene opp 0,9 prosent i juli og 3,6 prosent hittil i år. Farmasi og teknologi sektorene har globalt sett vært de beste sektorene i år. Det er også i disse sektorene FORTE Global er investert i to dedikerte sektorfond. Farmasiog teknologi fondene steg henholdsvis 6,4 og 6,9 prosent siste måned, og hittil i år har de steget 20,9 og 18,3 prosent. Det er imidlertid de to geografiske fondene, henholdsvis europeiske large caps og europeiske smallmid caps som har vært vinnerne. I juli leverte de 3,6 prosent og 7 prosent, mens de har økt 17,7 og 28,8 prosent hittil i år. Tett på følger tilsvarende nordiske large og small-mid cap fond som ga 4,5 og 5 prosent i juli, og 19,7 og 18,5 prosent hittil år. I USA har small-mid cap fondet også gått bra med 5,5 prosent oppgang i juli og 20,1 prosent hittil i år. Øvrige amerikanske investeringer er i hovedsak representert gjennom det ovennevnte teknologifondet. Til tross for god hjelp av den svake kronen ble avkastningen fra emerging markets bare 0,2 prosent i juli, og 0,9 prosent hittil i år. Den senere tids oppbremsingen av veksten i Kina har medført et stort fall i råvareprisene, og foruten olje gjelder det ikke minst jernmalm. Fondets investeringer i Latin-Amerika har derfor blitt spesielt hardt rammet. Utfallet fra Russland investeringene er mindre på grunn av lavere eksponering. Fondets investeringer i Kina skjer gjennom spesielle aksjeklasser som handles i Hong Kong. Disse er ikke utsatt for den samme boblen som har rammet Shanghai, og FORTE Global er således i liten grad påvirket av denne. Den økomiske utviklingen i Kina har stor betydning for den globale veksten, og spesielt for de fremvoksene markedene. Analysene våre tilsier at bunnen ikke kommer til å falle ut av den kinesiske økonomien, som mange tror. De kinesiske myndighetene har de nødvendige virkemidler i form av penger, gjennomføringskraft og innsikt til å styre økonomien relativt trygt gjennom turbulens og noe mindre vekst. Investeringene i FORTE Global er geografisk fordelt med 31 prosent i USA, 40 prosent i Europa, 5 prosent i utviklede markeder i Asia samt 24 prosent i fremvoksende markeder. Sektormessig er helsevern og teknologi høyest representert, begge med 17 prosent andel av fondet. Deretter følger finans og industri, begge med 14 prosent. Olje og gass er bare representert med 3,8 prosent av fondet. Fra og med 1. august overtar Jomar Kilnes forvalteransvaret for FORTE Global fra Jon Steinar Eide. Jomar har vært co-forvalter av fondet siden oppstart og fortsetter som forvalter av FORTE Norge og FORTE Trønder. Fra tidligere bakgrunn i amerikansk hedgefond har han lang og bred erfaring med globale investeringer. Jon Steinar Eide blir co-forvalter av fondet.
FORTE Trønder Kurs per 31.7.2015: 134,1741 Ansvarlig forvalter: Jomar Kilnes FORTE Trønder leverte bra avkastning i juli, takket være en meget bra måned for oppdrettsaksjene i fondet. Teknologiaksjen svingte begge veier, mens Det norske falt i tråd med oljeprisen. Avkastingen i fondet ble 1,54 prosent juli, mens referanseindeksen steg 1,64 prosent. Hittil i år har fondet økt 8,47 prosent, netto etter kostnader, og referanseindeksen har gått 9,73 prosent. Laksen har sprellet friskt på Oslo Børs i sommer og oppdrettsaksjen er nå tilbake på rekordnivåene fra inngangen av året. Kursene falt utover våren på grunn av fallende priser og raskt eskalerende produksjonskostnader. Som følge av sterk etterspørsel og svakere krone har lakseprisen nå snudd, samtidig som at produksjonskostnadene, spesielt fôr, har falt vesentlig. Den økte lønnsomheten har i juli manifesterte seg med følgende kursoppganger for fondets midt-norske oppdrettsselskaper: NRS 14,5 prosent, Salmar og Marine Harvest 12,2 prosent og Lerøy Seafood med 9,8 prosent. Til sammen utgjorde dette 3 prosent i bidrag til månedsresultatet. Det langsiktige caset for sektoren er fortsatt veldig solid, og vi vil opprettholde eksponeringen med mellom 25 og 30 prosent av fondet. Den soleklare vinneren siste måned ble Next Biometrics som økte hele 41,5 prosent, noe som bidro 1,7 prosent til resultatet. Det ser ut til at stadig flere får øynene opp for de store mulighetene selskapets unike og patenterte teknologi for fingeridentifisering gir. At aksjen ble inkludert på en fremstående forvalters liste over doblingskandidater kan også ha vært avgjørende forden raske oppgangen denne måneden. For øvrig har det vært et globalt press på de fleste aksjer relatert til mikroprossesorer. Det fikk både Nordic Semiconductors og Atmel erfare som falt henholdsvis 3 og 12,2 prosent kursfall. Etter en veldig fin oppgang i juni falt Q-Free tilbake 9,7 prosent. Vi har spesielt tro på at Nordic Semiconductor kommer sterkt tilbake. De lokale sparebankene bevegde seg lite i juli. Helgeland Sparebank og Sparebanken Møre økte begge 0,9 prosent, mens Melhus Sparebank falt 0,4 prosent. SpareBank 1 SMN falt 2,4 prosent. Disse bankene, med unntak av Melhus, har holdt igjen på utbyttebetalingen de senere årene for å bygge opp egenkapitalen for å møte myndighetenes økte reservekrav. Banken her nå i ferd med å nå målene og kan snart øke utbyttet igjen. Vi forventer at det vil føre til en solid kursoppgang i aksjene. Det norske falt tilbake 9,7 prosent etter det kraftige fallet i oljeprisen siste måned, noe som bidro 1,1 prosent negativt til resultatet. For tiden er det rekordhøy oljeproduksjon i Saudi Arabia og Irak, samtidig som en million nye fat venter på å treffe markedet når sanksjonene mot Iran blir opphevet. Nedgangen i amerikansk skiferproduksjon har heller ikke inntruffet i samme grad som forventet.. Break even var tidligere antatt å ligge rundt 70 dollar fatet, men stadig nye effektiviseringsgevinster har nå ført den langt ned på 50-tallet. Vi tror derfor at oljeprisen ikke vil stige like mye i andre halvår som tidligere forventet, og at aksjekursen til Detnorske derfor ikke vil få den forventede drahjelpen fra oljeprisen den nærmeste tiden. Aksjen er imidlertid fortsatt fundamentalt underpriset, og vi ser flere triggere det neste halvåret som bør løfte aksjekursen. Det langsiktige caset er like bunn solid.