Tertialrapport 1. tertial 2009

Like dokumenter
Oversyn over økonomiplanperioden

Tertialrapport 2 tertial 2015

Tertialrapport. 2. tertial 2011

Oversyn over økonomiplanperioden Arbeidsgrunnlag av med endringar av

Oversyn over økonomiplanperioden

Budsjett 2012, økonomiplan

MØTEPROTOKOLL. Utval for oppvekst og omsorg. Sak 40/08 vart handsama fyrst i møtet.

Budsjettnotat frå rådmann datert

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Vidar Roseth Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 08/831 BUDSJETTREVISJON

Tertialrapport 1. tertial 2014

Tertialrapport 2. tertial 2016

BARNEHAGETILBODET I BALESTRAND

Tertialrapport 1. tertial 2015

Tertialrapport. 1. tertial 2011

MØTEPROTOKOLL. Utval for oppvekst og omsorg

SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Stein Kittelsen Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 16/3462-1

Kontrollutvalet i Sogndal kommune. Sak 9/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Sogndal kommune

Rekneskapsrapport pr. juni 2016.

MØTEPROTOKOLL. Utval for oppvekst og omsorg. Møtestad: rådhuset Møtedato: Kl:

Saksframlegg. 1. Kommunestyret godkjenner den framlagde tertialrapporten.

Budsjett 2018, økonomiplan , vedlegg til rådmannen sitt arbeidsgrunnlag av Rådmannen

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Britt Grimelid Menes Arnstein Menes Frode Bøthun Harald N. Offerdal

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ingunn Broch Hauge Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 12/ Budsjett 2012, Økonomiplan (ikkje vedlagt)

Tertialrapport 1. tertial for Balestrand kommune

Rådmann sitt arbeidsgrunnlag av Rådmann sitt arbeidsgrunnlag av BALESTRAND KOMMUNE (2013) - År/Periode

Merknader til Rapport av frå nedsett komitè om Grendaskular i Balestrand

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 60/12 12/682 TERTIALRAPPORT 2. TERTIAL BUDSJETTREVISJON

Formannskapet. Tilleggsinnkalling

Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet

VESTNES KOMMUNE. Saksframlegg. Økonomiplan for Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 2012/2844 Saksbehandlar: Magne Værholm Dato:

Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet Kommunestyret

NOTAT. Frå: Rådmannen. Saka gjeld:

Rekneskapsutskrift pr

Løns- og prisauke i kommunesektoren frå 2018 til 2019 (Kommunal deflator) er i statsbudsjettet rekna til 2,8 % med ein forventa lønsvekst på 3,25 %.

Årsbudsjett 2011 Økonomiplan Tiltaksliste 1 Oversyn over mogelege tiltak for auka inntekter og reduserte utgifter Rådmannen

Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2011 Kommunestyret

MØTEINNKALLING Tysnes kommune

Kontrollutvalet i Leikanger kommune. Sak 8/2013 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2012 for Leikanger kommune

Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet Kommunestyret

Kontrollutvalet i Sogndal kommune. Sak 11/2012 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2011 for Sogndal kommune

Budsjettnotat nr. 2. Innhold. Innleiing. Innleiing... 1 Konsekvensar for ytterlegare innsparing i Helse og omsorg... 2 Nye formelle endringar...

SKODJE KOMMUNE Perioderekneskap September 2009

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Jan Kåre Norberg Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 09/2798

Rekneskapsrapport pr. oktober 2015.

Kontrollutvalet i Sogndal kommune. Sak 9/2014 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2013 for Sogndal kommune

Tertialrapport

Budsjett Økonomiplan Revidert budsjettgrunnlag 1. november 2013

Møte finansutvalet Notat budsjett 2015, orientering om status pr. 17. september 2014.

VESTNES KOMMUNE. Saksframlegg. Rekneskapsrapport pr. 1. kvartal Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 2012/1339 Saksbehandlar: Magne Værholm Dato:

Budsjett Rådmannen sitt framlegg

Rekneskapsutskrift pr

Vedlegg 1-Årsrekneskap 2014 investering

Jølster kommune Saksutgreiing

Forslag til kommunebudsjett 2019 og økonomiplan

Hemsedal kommune Årsmelding kortversjon

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Arne Abrahamsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 10/881 VURDERING AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM BARNEVERN

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ingunn Broch Hauge Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 14/627-1

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. Finansiering av ikkje-kommunale barnehagar i Kvinnherad 2011.

SKODJE KOMMUNE Perioderekneskap September 2008

St.prp. nr. 15 ( )

Tilleggsinnkalling til Bystyret

Fornyings- og administrasjonsdepartementet

Personal- og økonomiutvalet drøfta moglege framtidige inntekter for å sjå kva evt. handlingsrom kommunen har utover i perioden.

MØTEPROTOKOLL. Kommunestyret. Møtestad: rådhuset Møtedato: Kl:

Økonomireglement Delegering i budsjettsaker, rapportering og rekneskap Vedtatt av kommunestyret 14. november 2016

Notat. SOGNDAL KOMMUNE Støtteeining økonomi og personal. Formannskapet Tenesteleiarane. ØP-notat nr 3 Økonomiplan Årsbudsjett 2012

Rekneskapsrapport pr. oktober 2016.

Forfall meldast snarast til Ann Elisabeth Nes ( ) eller tenestetorget ( ).

MØTEINNKALLING. Forfall til møter i kommunale organer skal vere gyldig i hht. Lov om kommuner og fylkeskommuner 40, nr. 1.

Om endringar i statsbudsjettet for 2009 under Barne- og likestillingsdepartementet

Bremanger kommune kontroll av budsjett 2014 og økonomiplan

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige

Årsbudsjett drift

Saksframlegg. Kvinnherad kommune

Tertialrapport 1. tertial 2016

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 16.desember 2014.

BUDSJETT KONTROLLORGAN

MØTEPROTOKOLL. Utval for oppvekst og omsorg. Møtestad: rådhuset Møtedato: Kl:

Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: Fra: Britt Vikane Referanse: 15/ Kopi:

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 1/08 08/187 RAMMEAVTALE MELLOM HELSE FØRDE OG BALESTRAND KOMMUNE

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Tertialrapport 2. tertial 2013

Hovudutval Plan og Ressurs har behandla saka i møte sak 80/16

Kyrkja. Kostradokument nr. 16. Førebuande dokument til arbeidet med budsjettet for Gjennomgang av funksjonar under rammeområdet Kyrkja

Saksprotokoll. Det vert gjort følgjande endringar i tillegg til budsjettnotat nr 1 i punkt 1.

Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal»

Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Modellar for organisering av vidaregåande opplæring Revisjon: 0

Saksframlegg. Kvinnherad kommune

Rekneskapsrapport pr. juni 2017

Økonomiplan Vedteken i Radøy kommunestyre , sak 026/2018

Saksnr. utval Utval Møtedato 18/023 ELDRERÅDET /019 RÅD FOR MENNESKE MED NEDSETT

SAK ÅRSBUDSJETT 2018 OG ØKONOMIPLAN

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Andrea Fivelstad Arkivsak: 2014/558 Løpenr.: 9934/2014. Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta formannskap Ørsta kommunestyre

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 108/2016 Formannskapet PS Kommunestyret

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Vidar Roseth Arkivsaksnr.: 06/482

Budsjett og handlingsprogram 2012, økonomiplan

Kontrollutvalet i Leikanger kommune. Sak 8/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Leikanger kommune

MØTEPROTOKOLL. Utval for oppvekst og omsorg. Møtestad: rådhuset Møtedato: Kl:

Økonomiplan

Transkript:

- perla ved Sognefjorden - Tertialrapport 1. tertial 2009

1. Innleiing Det skal leggjast fram rapport om rekneskapen i høve til budsjett og om den kommunale verksemda etter 1. og 2. tertial i budsjettåret. I samband med tertialrapporten skal ein vurdere trongen for budsjettendringar. Det vert då i hovudsak lagt vekt på budsjettendringar som ligg utanfor det myndet og det høvet administrasjonen og utvala har til å omdisponere innanfor dei ulike budsjettansvarsområda. Rapporten vil vere konsentrert om dei viktigaste avvika og tiltaka. Alle tal med negativt forteikn inneber inntekt/innsparing, medan alle tal med positivt forteikn representerer utgift/meirforbruk. 2. Drift - vurdering i høve til dei einskilde budsjettansvarsområda 100 Politiske organ og kontrollorgan Det vert betalt erstatning for tapt arbeidsinntekt (eller overføring til verksemder som skal ha kompensert for at den tilsette er fråverande på politiske møte) i langt større grad enn tidlegare. Det er og retta opp ein del manglande utbetaling frå tidlegare år. Det har heller ikkje i budsjettet for 2009 vorte avsett nok midlar til å dekke slike utgifter. Meirforbruk i høve til budsjett ser ut til å verte i overkant av kr 80.000. Utgifter til eksterne reiser, møte og representasjon ser ut til å halde. Revisjon/kontrollutval, overformynderi og ymse fellestiltak ser ut til å ende opp under budsjett. Det er gjort ei grundig vurdering av utgifter til medlemskap og kontingentar, og her synest budsjettet å vere tilstrekkeleg. Samla sett ser det ut til at ein må ta høgde for utgifter på ca kr 50.000 over budsjett. 120 Rådmann/fellestenester Adm. leiing Lønsbudsjettet vil halde. Porto- og telefonutgiftene har auka meir enn budsjettrammene, sjølv om ein tek omsyn til at noko av dei rekneskapsførte telefonutgiftene skal fordelast til andre ansvarsområde. Meirforbruket i høve til budsjett vert truleg ca kr 130.000 på desse to postane. For at øvrige driftspostar skal haldast innanfor budsjettrammene, er det naudsynt med ei svært stram styring resten av året. Dette gjeld spesielt i høve til reise- og opplæringsutgifter, og kunngjeringar og stillingsannonsar. Det er uvisse knytt til storleiken på IKT-utgiftene. Alt i alt, sjølv om ein kan finne innsparingar på nokre postar, bør ein truleg rekne med eit meirforbruk i høve til budsjett på ansvarsområde 120 adm. leiing - på ca kr 100.000. Balestrand rådhus

Ny husleigeavtale utfordrar budsjettet i storleiken kr 100.000, og reinhaldsopplegget vil medføre eit meirforbruk i høve til budsjett på minst kr 50.000. Energiutgiftene vert truleg noko lågare. Alt i alt er det grunn til å rekne med eit meirforbruk i høve til budsjett på ca kr 130.000. Det vil vere viktig å gå gjennom reinhaldsplanen for rådhuset og gjennomføre tilbodskonkurranse for desse tenestene så snart som mogeleg. Kommunal næringsverksemd Dette gjeld sal av konsesjonskraft. I 2008 vart det oppnådd ei svært gunstig eittårskontrakt for sal av konsesjonskraft frå Mel kraftverk (49,3 øre/kwh). Prisen på kjøp av konsesjonskraft er auka frå 9,3 øre/kwh til 9,7 øre/kwh. Dette gir ein svikt i høve til budsjettet på ca kr 60.000. Det er i budsjettet for 2009 lagt til grunn at konsesjonskrafta frå Høyangervassdraget skal seljast i marknaden frå 01.07.09 etter at gjeldande kontrakt er sagt opp. Dette er eit kvantum på 4,1 GWh, og det er i budsjettet føresett ein pris på 37,8 øre/kwh. Kraftprisane er for tida relativt låge, og prisane for kvartals- og årskontraktar ligg på ca 35 øre/kwh. Dette medfører i så fall inntekter på ca kr 70.000 under budsjett. Alt i alt må ein rekne med ein svikt i høve til budsjett når det gjeld sal av konsesjonskraft på ca kr 120.000. 190 Tilleggsløyvingar og nye løyvingar Det er i budsjettet føresett ein lønsvekst på 5,0 %. Tariffoppgjeret inneber eit lønstillegg på 4,7 %. Men det ser ut til at det kan vere sett av litt for lite til å dekke overheng frå 2008 (heilårseffekt av lokale lønsforhandlingar 2008). Dessutan er det lite marginar til å dekke uføresett, behov for rekrutterings- og kompetanseutviklingstiltak osv. Det bør difor vurderast å styrke avsetjinga på 190. 200 Oppvekstkontoret Ikkje budsjetterte datautgifter (vedlikehald/support skuleprogram) utgjer ca kr 25.000. I tillegg vil det kunne kome ekstra utgifter på i alt kr 100.000 til barnehage/skule for fosterheimsbarn. Sakene er ikkje ferdighandsama, men ei forsvarleg budsjettering tilseier at det vert sett av midlar til dette. I alt bør ein dermed vurdere å styrke budsjettet for oppvekstkontoret med kr 120.000. 210 Sagatun skule Ved ei stram styring framover ser det ut til at det samla budsjettet for Sagatun skule vil kunne halde. Det er ikkje sett av midlar til ekstra styrking i norsk og matematikk i 1.-4. trinn, som det er krav om frå skuleåret 2009-2010. Det er heller ikkje teke høgde for evt. auka behov for spesialundervisning eller styrkingstiltak for å oppnå meir tilpassa opplæring/betre læringsmiljø. Det siste er det eit opplevd behov for. Tiltak her må skulen såleis finne rom for ved omdisponering av gjeldande budsjett, med mindre budsjettrammene vert auka. Storleiken på vikarutgiftene kan vere vanskeleg å forutsjå. Det er og aktuelt å gjennomføre korrigering i høve til tidlegare lokale lønsforhandlingar som kan medføre ikkje budsjetterte utgifter.

Rådmannen vil peike på at den såkalla administrasjonsressursen til skulen bør vurderast. Denne har ikkje vore auka i takt med at skuleleiinga har fått nye oppgåver, og det ville vere fornuftig at leiinga fekk frigjort til til i større grad å drive pedagogisk leiing og ha høve til eigenutvikling. Ein auke av administrasjonsressursen ved skulen med 10 % vil truleg ha effektar som kommunen vil tene på. Dette kan i tilfelle koste i storleiken kr 70.-75.000 pr år. 211 Fjordtun oppvekstsenter Ein vurderer det slik at budsjettet vil halde, og at det i tillegg vil vere noko å gå på. Det vert her føresett at det er mogeleg å oppnå ei innsparing i høve til budsjett på kr 30.000. Rådmannen vil peike på at den såkalla administrasjonsressursen til skulen bør vurderast. Denne har ikkje vore auka i takt med at skuleleiinga har fått nye oppgåver, og det ville vere fornuftig at leiinga fekk frigjort til til i større grad å drive pedagogisk leiing og ha høve til eigenutvikling. Ein auke av administrasjonsressursen ved skulen med 10 % vil truleg ha effektar som kommunen vil tene på. Dette kan i tilfelle koste i storleiken kr 20.-25.000 pr år. 212 Nesse oppvekstsenter Oppvekstsenteret har hatt ei utilsikta overlapping i stillingar i samband med ein permisjon, og dei tilsette sine løner har til dels vore høgare enn nivået som var lagt til grunn i budsjettet. Det er dessutan gjennomført ei etterbetaling av for lite utbetalt løn tidlegare for ein tilsett. Det synest vidare å verte ein viss svikt i foreldrebetaling i barnehage i høve til budsjett. Det er uvisst om barnehagen kan få overført midlar til ungar med nedsett funksjonsevne. Sjølv om ein førteset ei stram styring resten av året, går det alt i alt mot eit meirforbruk ved oppvekstsenteret på kring kr 200.000. Rådmannen vil peike på at den såkalla administrasjonsressursen til skulen bør vurderast. Denne har ikkje vore auka i takt med at skuleleiinga har fått nye oppgåver, og det ville vere fornuftig at leiinga fekk frigjort til til i større grad å drive pedagogisk leiing og ha høve til eigenutvikling. Ein auke av administrasjonsressursen ved skulen med 10 % vil truleg ha effektar som kommunen vil tene på. Dette kan i tilfelle koste i storleiken kr 20.-25.000 pr år. 220 Sagatun barnehage Budsjettet for løner faste stillingar er ein del undervurdert. Samla sett synest lønsutgiftene å overstige budsjettet med om lag kr 150.000. Det er ei betydeleg uvisse knytt til netto driftsutgifter i samband med etablering av ny barnehageavdeling med 10 plassar for barn under 3 år. I tillegg er det ei betydeleg utfordring i høve til å budsjettere statstilskotet. Dette skuldast at tilskotet i utgangspunktet er vurdert ut frå innrapporterte barnetal i desember 2008, medan ein frå vinteren 2009 har fått inn fleire ungar i barnehagen, og frå august 2009 vil det vere 10 fleire plassar for småbarn. Denne auken i barnetal har vore lagt til grunn for budsjettering av statstilskot. Ved innrapportering av nye tal i løpet av året vil kommunen kunne få ein auke i ordinært statstilskot og skjønstilskot som langt på veg vil kompensere for den svikten ein her har i utgangspunktet i høve til budsjett. Statstilskot til barn med nedsett funksjonsevne vert ca kr 20.000 under budsjett dersom heile tilskotet tilfell Sagatun barnehage. Alt i alt ser det ut til at meirforbruket ved Sagatun barnehage kan verte i storleiken kr 90.000. Men det er nokså stor uvisse knytt til dette talet.

230 Pedagogisk-psykologisk rådgjevingsteneste Det er ikkje grunn til å forvente store avvik i høve til budsjett. 250 Kulturskulen Det ligg ikkje føre opplysningar om at budsjettet ikkje vil halde. Det er i 2009 lagt inn føresetnader om auke i ressursane til gitarundervisning og tilrettelegging for undervisning av korpsassistentar. I den situasjonen ein er i, synest det som det kan vere mogeleg å utfordre kulturskulen på ei samla innsparing i høve til vedteke budsjett for 2009 med kr 10.000. 270 Legetenesta Budsjettet ser ut til å halde. Det er uvisse knytt til det samla resultatet ut frå den nye ordninga med interkommunal legevakt for Sunnfjord og ytre Sogn. 271 Helsestasjon Det er førebels ikkje funne tilfredsstillande løysing for omdisponering av delar av jordmorfunksjonen, slik som føresett i budsjettet, innanfor dei rammene og omsyna som må takast og som det og er gjevne føringar på frå politisk nivå. Dette vert det arbeidd vidare med. Dersom det ikkje vert funne ei tilfredsstillande løysing, ser det ut til at samla meirforbruk i høve til budsjett vert ca kr 110.000. Det bør vurderast om det skal setjast av midlar til eventuelt å dekke dette, sjølv om det vart arbeidd vidare ut frå den opprinnelege budsjettføresetnaden. Dersom ny løysing vert funne for reduksjon med 50 % stilling frå september, vil utgiftene t.d. gå ned tilsvarande det ovannemnde avviket. 272 Fysioterapi Det ligg ikkje føre opplysningar om at budsjettet for 2008 ikkje vil halde. 275 Pleie- og omsorgstenestene Det har vore arbeidd intensivt med å fylgje opp føresetnadene i budsjettet for 2009, med m.a. nedlegging av bustaden Nedre Sande og overføring av bebuarar slik at det kunne takast ut ein samla effekt på årsbasis på ca kr 1,3 mill. Det har vidare vore arbeidd med utviding og betre tilrettelegging for aktivitetssenteret, noko som etter føresetnadene skulle kunne gje ei innsparing tilsvarande ca kr 0,8 mill ved at tenestemottakarar ikkje måtte få oppfylgjing heime, men kunne vere ved arkivitetssenteret. Føresetnadene om innsparing tilsvarande vakanse i ergoterapeut/miljøterapeut sin permisjon er fylgt opp og det har vore teke ut ytterlegare ei stilling i heimetenestene. Ikkje alle desse tiltaka har late seg gjennomføre til den tida som har vore føresett. Det er mange årsaker til dette. Pleie- og omsorgstenestene har i samråd med rådmannen arbeidd vidare med å tilpasse ressursbruken til det som vert vurdert som strengt naudsynt i høve til behovet i dag. Dette inneber ein reduksjon med ytterlegare 2 årsverk med verknad frå juni 2009. Ved ei

framskriving av alle utgifter på dette grunnlaget, kjem ein fram til at pleie- og omsorgstenestene kan styre mot eit samla mindreforbruk i høve til budsjett på ca kr 900.000. Rådmannen vurderer det slik ut frå situasjonen i pleie- og omsorgstenestene akkurat i dag og den samla situasjonen som skal løysast at pleie- og omsorgstenestene bør kunne utfordrast på å finne tiltak tilsvarande ytterlegare kr 100.000, dvs i alt kr 1.000.000. Aktivitetssenteret Eit samla mindreforbruk på ca kr 350.000. Helsetunet Eit samla meirforbruk på ca kr 450.000. Dette skuldast i hovudsak meir utgifter til vikarar og overtid enn budsjettert, noko som igjen skuldast ei låg sjukepleiardekning og vanskar med vikardekning i sommarferien. Heimetenestene Mindreforbruk på i alt ca kr 1,2 mill i løner og sosiale utgifter på grunn av tilpasningstiltak, medan overføringa til Stiftinga Eikely er underbudsjettert med ca kr 150.000. I alt eit mindreforbruk på ca kr 1.000.000. Det er i dag eit behov for tenester, i fyrste rekke knytt til barn og unge, som ein ikkje imøtekjem slik som ein kunne ynskje, og dette vil auke framover. Dersom budsjettet for pleie- og omsorgstenestene vert redusert med i alt kr 900.000, vil ein måtte finne rom for nye tiltak ved vidare omdisponeringar innanfor det nye budsjettet. Dette vil vere svært krevjande. Ytterlegare tiltak Kr 100.000, som det vert opp til pleie- og omsorgstenestene å finne ei løysing på. Det bør elles nemnast at uttak av dei nemnde innsparingane medfører ein ytterlegare overtalssituasjon i tillegg til den ein har hatt sidan 2003. Det er i alt ca 6,7 årsverk overtallige i pleie- og omsorgstenestene, og det vert arbeidd med å fylgje opp dette på ein god og korrekt måte. Det vil ikkje lenger vere mogeleg å plassere tilsette i ledige stillingar eller vikariat som eit alternativ til oppseiingar. 295 Sosiale tenester og barnevern NAV-kontoret med tilhøyrande avtale med staten utfordrar budsjettet med kring kr 100.000. I tillegg kan det verte vesentlege meirutgifter med kvalifiseringsprogrammet og utgifter til sosialhjelp. Det kan vere at sosialhjelpsutgiftene vil avta noko utover året. Det vert her føresett at utgiftene til kvalifiseringsprogrammet og sosialhjelp vil overstige budsjettet for 2009 med kr 350.000. I samband med nokre krevjande barnevernssaker påløper det ekstra utgifter til advokatbistand, sakkyndig bistand og forsterheimar. I tillegg har det vore naudsynt med noko overlapping i stillingsressursar i samband med skifte i stillingar. Samla sett bør det takast høgde for eit meirforbruk på ca kr 450.000. I så fall bør budsjettet for 295 sosiale tenester og barnevern aukast med kr 900.000. 300 Plan- og utviklingskontoret

310 Næringsutvikling Det er ikkje forhold som tilseier vesentlege avvik i høve til budsjett. 320 Jordbruk 330 Skogbruk 340 Kultur 350 Teknisk drift Dette er eit omfattande budsjettområde. Så langt kan ein ikkje sjå at det er vesentlege forhold som rokker ved den samla budsjettbalansen. 360 Byggesak 370 Oppmåling Ut frå den nye avtalen med Høyanger kommune har ein bra tryggleik for å oppnå dei budsjetterte oppmålingsinntektene. 380 Brannvern Budsjette for brannvern har vore problematisk å halde dei siste åra, men det er ikkje opplysningar som tilseier store avvik førebels. 390 Vatn, avløp og renovasjon Det har ikkje vore rom for å gjennomgå dette området grundig i samband med denne tertialrapporten. Ein slik gjennomgang bør gjerast med tanke på 2. tertialrapport og ei mest mogeleg korrekt budsjettering på dette området for 2010.

798 Momskompensasjon investeringar Her er all momskompensasjon som ein reknar med å få lagt inn. Det kan verte litt meir momskompensasjon i samband med tiltakspakka, men ein bør vere varsam med å legge meir inn i driftsbudsjettet. 800 Pensjonskostnader/premieavvik Det er gjort ei ny berekning ut frå nye opplysningar frå KLP. Betre overskot i KLP og lågare lønsvekst enn rekna med, inneber at kostnadene som skal rekneksapsførast vert lågare enn budsjettert. I alt kan budsjetterte pensjonskostnader i 2009 reduserast med kr 1.000.000. 800 Vertskommunetilskot Balestrand kommune har eit vertskommuneansvar i høve til psykisk utviklingshemma frå andre kommunar etter nedlegging av Granlia distriktsheim i 1991. For dette mottek kommunen eit særskilt tilskot frå staten. Det faktiske tilskotet for 2009 vart kr 275.000 mindre enn føresett i budsjettet. 800 Tilskot til ressurskrevjande tenester I 2008 vart det i pleie- og omsorgstenestene gjennomført reduksjonar i ressursbruken i ressurskrevjande tenester. Det vart ikkje samstundes gjennomført ei nedjustering av forventa statstilskot, korkje for 2008 eller 2009. Svikt i høve til budsjettert statstilskot i 2009 vil kunne verte i storleiken kr 1.500.000. 800 Skatt, rammetilskot og generelle statstilskot I samband med revidert nasjonalbudsjett er forventa skatteinntekter for kommunesektoren oppjustert med kr 300 mill på landsbasis. Vidare er rammetilskotet til kommunesektoren auka med kr 1 mrd. Den direkte effekten av dette for Balestrand kommune er i utgangspunktet vurdert til kr 458.000. Når alle nye føresetnader vert lagt inn i KS sin prognosemodell, vert inntektene for Balestrand kommune samla stipulert til ca kr 600.000 meir i 2009 enn det som vart føresett i budsjettet. 800 Renter, utbyte og lån Rentene har gått mykje ned, og det medfører i utgangspunktet at renteutgiftene på lån vert redusert med ca kr 557.000 i høve til budsjett. Men reduserte renter fører og til at rentekompensasjon for lån til omsorgsbustader, skuleføremål og helsetunet går ned, med kr 360.000. Vidare går renteinntektene på innskot ned med kr 125.000. Ved gjennomgangen har ein oppdaga at renteinntektene på utlån er budsjettert for lågt, og at desse kan aukast med kr 235.000. Alt i alt vert det ein netto utgiftsreduksjon på kr 310.000.

800 Bruk av disposisjonsfond I budsjettet vart kr 210.000 sett av til disposisjonsfond. Til denne avsetjinga vart det knytt ei føring om å vurdere ein auke i sjukepleiarressursane ved helsetunet. I samband med tiltakspakka fekk Balestrand kommune kr 386.000 som var fire midlar, som og vart sett av til disposisjonsfond. Kr 60.000 av desse er nytta til tilskot i samband med vedlikehald av engelskkyrkja. Det står såleis att ca kr 535.000 i disposisjonsfond som kan nyttast. 3. Investeringar Det er vanskeleg å halde ramma for IKT-investeringar med dei kravsom er sett til kommunen og dei interkommunale samareidsordningane som ein vil ha føremoner med å vere med på. Ei samla vurdering i høve til investeringar må ein kome tilbake til. 4. Samla vurdering 100 Politiske organ og styringsorgan + 50.000 120 Rådmann/fellestenester + 350.000 200 Oppvekstkontoret + 120.000 211 Fjordtun oppvekstsenter - 30.000 212 Nesse oppvekstsenter + 200.000 220 Sagatun barnehage + 90.000 250 Kulturskulen - 10.000 275 Pleie og omsorg - 1.000.000 295 Sosiale tenester/barnevern + 900.000 800 Pensjonskostnader/premieavvik - 1.000.000 800 Verskommunetilskot + 275.000 800 Tilskot ressurskrevjande tenester + 1.500.000 800 Skatt og rammetilskot - 600.000 800 Renter, utbyte og lån - 310.000 800 Bruk av disposisjonsfornd - 535.000 Sum 0 08.06.09 Vidar Roseth rådmann