Utprøving av ICF indikatorsett Voksenhabilitering Versjon. Dato:.. KITH Rapport 8
KITH-rapport Utprøving av ICF indikatorsett. Voksenhabilitering Forfatter(e): Jostein Ven, Jessica Gabin Oppdragsgiver(e): Helsedirektoratet Postadresse Sukkerhuset N-89 Trondheim Besøksaddresse Sverresgt Telefon + - 9 8 Telefaks + - 9 8 e-post firmapost@kith.no Foretaksnummer 99 9 9 ISBN: Ikke aktuelt Dato:.. Antall sider: Kvalitetssikret av: Jim Yang Gradering: Åpen Godkjent av: Tom Christensen Rapportnr: 8 Sammendrag: ICF-indikatorsettene ble utprøvd høsten (avsluttet 9. januar 8). Dette dokumentet summerer opp utprøvingen innenfor området voksenhabilitering. KITH-rapport inneholder generell informasjon om utprøvingen. Det er laget separate delrapporter for de ulike virksomhetsområdene (KITH rapportnummer -).
Innhold Innledning... Oversikt over evalueringsskjemaene... Evaluering på hvert registreringsskjema... Fritekstkommentarer... Voksenhabiliterings kommentarer til evalueringsskjemaet... Vedlegg... Vedlegg A: registreringsskjema...
Innledning ICF indikatorsett ble prøvd ut fra 8. september, til 9. januar, 8 ved ulike institusjoner i Norge. Det er utarbeidet én felles rapport og separate delrapporter for de ulike virksomhetsområdene Denne rapporten inneholder informasjon som er samlet fra virksomhetsområdet voksenhabilitering. Dokumentet systematiserer og oppsummerer innkomne data fra piloteringen. Utkast til rapport for området ble brukt som utgangspunkt for oppsummeringsmøtene. institusjoner har deltatt i piloteringen av ICF indikatorsett fra voksenhabilitering. De er: Institusjon Kontaktpersoner Habiliteringsteamet for voksne, SARH, UNN Elisabeth Nordmo Voksenhabilitering, Ahus Jan Erik Østvik Lina Jørgensen
Oversikt over evalueringsskjemaene Det ble utarbeidet evalueringsskjema med tre hovedinndelinger: hvor man kunne gradere i tre nivå: om funksjonskoden og kodetekster; om kodehjelpmaterialet; og om koderegistrering. evalueringsskjema ble sendt inn (a). evalueringsskjema kom elektronisk, resten valgte å sende resultatene på papir. Alle leverte et samlet skjema foruten BHSS og Røros. BHSS leverte evalueringsskjema fra ulike yrker og Røros leverte evalueringsskjema fra ulike avdelinger. Det ble innsendt evalueringsskjema fra voksenhabilitering (b). Akershus Universitetssykehus og Universitetssykehuset i Nord Norge leverte ett skjema hver. Merk: Noen institusjoner har valgt ikke å krysse av på alle seksjonene/temaene. Derfor vil ikke den samlede summen av scoringer være det samme som antallet evalueringsskjemaer som ble innlevert... Funksjonskoden og kodetekster (a)*: total score for alle virksomhetsområde (b)**: score for voksenhabilitering (a)* (b)** (a)* (b)** (a)* (b)** Middels oversiktlig Lite oversiktlig Helhetsvurdering Oversiktlig Kodetekster som er vanskelige å forstå og eller tvetydige Ingen Noen Mange 8 Overflødige funksjonskoder Ingen Noen Mange Manglende funksjonskoder Ingen Noen Mange Kodeverkets struktur Forståelig 8 Noe vanskelig Vanskelig å forstå/bruke Skalaen/målenivåene For lite gradert Passelig gradert For mange nivå.. Kodehjelpmaterialet (a)*: total score for alle virksomhetsområde (b)**: score for voksenhabilitering (a)* (b)** (a)* (b)** (a)* (b)** Brukerveiledning Bra Grei nok 9 Mangelfull Skjema for registrering av koder Bra Greit nok Mangelfullt Veileder til skjema Bra Grei nok Mangelfull.. Koderegistrering (a)*: total score for alle virksomhetsområde (b)**: score for voksenhabilitering (a)* (b)** (a)* (b)** (a)* (b)** Praktisk anvendbarhet Bra Grei nok Ikke anvendbar 8 Antall koder å registrere per pasient For få Passelig For mange 9 Feilregistrering pga. uoversiktlig kodestruktur Usannsynlig Mulig Noe Merarbeid Ubetydelig Valg av gradering Enkelt å velge gradering Svært sannsynlig merarbeid Betydelig Stort sett Vanskelig å vanskelig å velge av og velge til gradering
Evaluering på hvert registreringsskjema Nedenfor er oppsummeringen for voksenhabilitering. Det kom inn registreringsskjema. Grafene er i henhold til kategorier i ICF og korresponderer til registreringsskjemaene. Horisontalaksen representerer de respektive skåringsvalg (for eksempel grad av avvik). Vertikalaksen representerer antall skjema (pasienter). Kommentarer som hører til de respektive kodene følger under grafene. KROPPSFUNKSJONER-FUNKSJONSAVVIK: Mentale funksjoner 8 b: Psykisk stabilitet b: Selvtillit b: Energinivå b: Søvnmengde b: Opprettholde oppmerksomhet b: Organisering og planlegging (.) intet (.) lite (.) middels (.) stort (.) totalt (.8) uspesifisert Modifikator (.9) ikke anvendbar KROPPSKUNKSJONER-FUNKSJONSAVVIK Kommentarer Mentale funksjoner b Selvtillit b: pasienten her er pågående: en sånn grad at det hemmer hennes sosiale fungering b Energinivå Problematisk å benytte skalering, eks når det gjelder mentale funksjoner: Hvordan scorer man eks når for mye energi/for høyt aktivitetsnivå er problemet, eller at pas er for pågående/har så høy selvtillite at det er et problem? Dvs at problemer er for høy grad ikke for lav grad. Blir det da på b og b riktig å score (.) siden det ikke er for lav grad som er problemet? Eller blir det riktig å score for funksjonssvikt siden dette området skaper problemer for pasienten? b: pasienten har et energinivå som er så høyt at det hemmer henne b Opprettholde oppmerksomhet Kode b-oppmerksomhet er vanskelig å vurdere for en pasient med kognitiv svikt, avhengig av situasjonen rundt
AKTIVITETER OG DELTAKELSE-VANSKELIGHET: Læring og kunnskapsanvendelse 9 8 a: Betrakte a: Lytte a:lese a: Ta beslutninger (i daglivet) (.) intet (.) lite (.) middels (.) stort (.) totalt (.8) uspesifisert (.9) ikke anvendbar Modifikator AKTIVITETER OG DELTAKELSE-VANSKELIGHET: Allmenne oppgaver og krav a: Gjennomføre daglige rutiner a: Mestre forpliktelser (.) intet (.) lite (.) middels (.) stort (.) totalt (.8) uspesifisert Modifikator (.9) ikke anvendbar
AKTIVITETER OG DELTAKELSE-VANSKELIGHET: Kommunikasjon a9: Samtale (.) intet (.) lite (.) middels (.) stort (.) totalt (.8) uspesifisert (.9) ikke anvendbar Modifikator AKTIVITET OG DELTAKELSE-VANSKELIGHET: Mobilitet 8 a9: Forflyte seg a: Gå korte avstander a: Gå utenom hindere a: Klatre og gå i trinn a: Bevege seg omkring ved hjelp av utstyr a: Bruke offentlige transportmidler a:føre motoriserte transportmidler a9: Endre grunnleggende kroppsstilling (.) intet (.) lite (.) middels (.) stort (.) totalt (.8) uspesifisert Modifikator (.9) ikke anvendbar 8
AKTIVITET OG DELTAKELSE-VANSKELIGHET: Egenomsorg 8 a: Vaske hele kroppen a: Kontrollere vannlatingen a: Kle på seg a: Velge passende klær a: Ta hånd om kosthold og mosjon (.) intet (.) lite (.) middels (.) stort (.) totalt (.8) uspesifisert Modifikator (.9) ikke anvendbar AKTIVITET OG DELTAKELSE-VANSKELIGHET: Hjemmeliv a: Gjøre innkjøp a: Tilberede enkle måltider a: Husrengjøring (.) intet (.) lite (.) middels (.) stort (.) totalt (.8) uspesifisert (.9) ikke anvendbar Modifikator 9
AKTIVITET OG DELTAKELSE-VANSKELIGHET: Mellommenneskelige interaksjoner og relasjoner 8 p: Danne relasjoner p: Regulere adferd i interaksjoner (.)ikke behov for bistand (.)behov for bistand (.9)ikke anvendbar Modifikator Mellommenneskelige interaksjoner og relasjoner p Danne relasjoner Spesielt vanskelig å krysse av på kode p Regulere adferd i interaksjoner Spesielt vanskelig å krysse av på kode AKTIVITET OG DELTAKELSE-VANSKELIGHET: Viktige livsområder 9 8 p89: Utdanning p89: Skaffe seg, beholde og avslutte et arbeidsforhold (.)ikke behov for bistand (.)behov for bistand (.9)ikke anvendbar Modifikator Viktige livsområder p89 Utdanning Spesielt vanskelig å krysse av på kode p89 Skaffe seg, beholde og avslutte et arbeidsforhold Spesielt vanskelig å krysse av på kode
MILJØFAKTORER: Naturlige og menneskeskapte forandringer 9 8 e9: Klima e9: Luftkvalitet (-) Totalt hemm. (-) Delvis hemm. (.) Verken frem. eller hemm. Modifikator (+) Delvis fremm. (+) Totalt fremm. (.9) Ikke anv MILJØFAKTORER: Støtte og sosialt nettverk e: Nærmeste familie e: Venner e: Personer som yter personlig omsorg og hjelp (-) Totalt hemm. (-) Delvis hemm. (.) Verken frem. eller hemm. (+) Delvis fremm. (+) Totalt fremm. (.9) Ikke anv Modifikator
MILJØFAKTORER: Produkter og teknologi 8 e9: Produkter eller substanser til å spise eller drikke e9: Allmenne produkter og teknologi til personlig bruk i dagliglivet e9: Produkter og teknologi for personlig mobilitet og transport innen og utendørs e9: Produkter og teknologi for kommunikasjonsformål e9: Produter og teknologi for utdanningsformål e9: Produkter og teknologi for sysselsetting e9: Produkter og teknologi for kultur, rekreasjon og sport e9: Utforming, konstruksjon, produkter og teknologi for bygninger til offentlig bruk e9: Produkter og teknologi for utforming og konstruksjon av bygninger til privat bruk e9: Produkter og teknologi for landutvikling (-) Totalt hemm. (-) Delvis hemm. (.) Verken frem. eller hemm. (+) Delvis fremm. (+) Totalt fremm. (.9) Ikke anv Modifikatorer MILJØFAKTORER: Tjenester, systemer og strategier for tiltak e9: Tjenester, systemer og strategier for arkitektur og byggevirksomhet e9: Tjenester, systemer og strategier for planlegging av utendørsområder e9: Tjenester, systemer og strategier for boligsektoren e9:tjenester, systemer og strategier for transport e9: Tjenester, systemer og strategier for økonomi e9: Tjenester, systemer og strategier for trygdevesen e9: Tjenester, systemer og strategier for allmenn sosial omsorg e89: Tjenester, systemer og strategier for helsevesen e89: Tjenester, systemer og strategier for utdanning og opplæring e99: Tjenester, systemer og strategier for arbeid og sysselsetting (-) Totalt hemm. (-) Delvis hemm. (.) Verken frem. eller hemm. (+) Delvis fremm. (+) Totalt fremm. (.9) Ikke anv Modifikatorer Tjenester, systemer og strategier for tiltak e9 Tjenester, systemer og strategier for trygdevesen Kode e9, Økonomi er vanskelig å vurdere da den oppleves hemmende for pasienten som får rehabilitering. Penger og dermed dårligere økonomi enn med sykepenger. Men samtidig er den fremmende fordi han uten denne ordningen ikke ville hatt inntekt
Tidsbruk for kodingen 9 8 - min - min > min Tid Helhetsvurdering av funksjonskategoriene 9 8 Gir godt bilde av pasientens funksjonsnivå Gir middels godt bilde Gir mangelfullt bilde av pasientens funksjonsnivå Viktige funksjonskategorier mangler ingen noen mange
Fritekstkommentarer Mentale funksjoner Miljøfaktorer Generelle/andre Nedenfor er kommentarer på registreringsskjemaene. Som man kan se, så viser kommentarene til mentale funksjoner, miljøfaktorer og generelle kommentarer. Kommentarene har i kombinasjon med evalueringene gitt viktig informasjon om kodernes opplevelse av kodeverkets anvendelighet. MENTALE FUNKSJONER Mentale funksjoner : kriteriet innsikt er vanskelig å ta hensyn til da pasienten har en svært lav kognitiv fungering (alvorlig puls dvs. - år) valgte å ikke ta hensyn til dette kriteriet Ad: gradering av funksjonsavvik av mentale funksjoner: svært problematisk å velge gradering, da mange i vår målgruppe (psykisk utviklingshemming, autisme) ofte har manglende selvinnsikt, samtidig som de på andre variabler vil score for et høyere funksjonsnivå Under kategorien mentale funksjoner: ad graderingene (.) og (.), vanskelig å velge pga at punktet vedrørende innsikt ikke stemmer med øvrige kriterier. Mentale funksjoner er spesielt vanskelig å kode siden innholdet i det man skal vurdere ikke er direkte observerbart. MILJØFAKTORER Svært vanskelig å svare på avsnittet "miljøfaktorer" Kodene for "produkter og teknologi" + "tjenester, systemer og strategier" burde vært enklere/ mer endimensjonale for at det skal være mulig å kode. GENERELLE/ANDRE Personen er utviklingshemmet Får i liten grad frem personens ressurser i dette tilfellet.
Voksenhabiliterings kommentarer til evalueringsskjemaet Nedenfor er konklusjoner fra institusjonene på deres bruk av ICF indikatorsett under denne evalueringen. Ad: gradering av funksjonsavvik av mentale funksjoner: - svært problematisk å velge gradering, da mange i vår målgruppe (psykisk utviklingshemming, autisme) ofte har manglende selvinnsikt, samtidig som de på andre variabler vil score for et høyere funksjonsnivå Problematisk å benytte skalering, eks når det gjelder mentale funksjoner: Hvordan scorer man eks når for mye energi/for høyt aktivitetsnivå er problemet, eller at pas er for pågående/har så høy selvtillite at det er et problem? Dvs at problemer er for høy grad ikke for lav grad. Blir det da på b og b riktig å score. siden det ikke er for lav grad som er problemet? Eller blir det riktig å score for funksjonssvikt siden dette området skaper problemer for pasienten? Vanskelig å score for miljøfaktorer, eks produkter/teknologi. Dette bl.a. fordi man i noen kategorier kan tenke seg at hjelpemidler kunne ha fremmende effekt, men at det ikke prøvd ut. Skal man da score for fremmende effekt, eller er det aktuelt kun når man faktisk har prøvd ut hjelpemidlet eller at det er i faktisk bruk hos pasienten? Dette vil kunne ha stor betydning for resultatet av funksjonsmålingen. Videre når det gjelder miljøfaktorer spesielt systemer/strategier for tiltak: Vanskelig å ha oversikt over de ulike områdene og det vil kreve mye arbeid å innhente opplysninger. Får etter utprøvingen ( pas) inntrykk av at kategoriene samlet ikke helt passer eller gir et representativt bilde av fungeringen til pas i vår målgruppe. GENERELLE KOMMENTARER: Vi mener at det arbeid KITH gjør med utarbeidelse av prosedyrekodeverk og ICF indikatorsett er svært spennende, og at det er med på å fremme fagutvikling innenfor de respektive områder av helsevesenet. Likevel forsår vi ikke bruksområdet og hensikten med dette Indikatorsettet. Vi har fått opplyst på informasjonsmøtet avholdt på Gardermoen i september at det sannsynligvis ikke skal brukes i forbindelse med økonomi. De ble skissert at det skal brukes til samhandling med primærhelsetjenesten, men vi foretrekke en justering av eksisterende system som kommunene bruker (IPLOS) slik at. linje og. linje snakker samme språk. Hvis indikatorsettet skal brukes på administrativt nivå i helsevesenet, må det gjøres drastiske endringer for å forbedre validiteten av målingene. Vi mener at brukerveiledning, kodebeskrivelsene og funksjonskodene har et fremmedgjort språk som er vanskelig tilgjengelig/forståelig i praksis. Mentale funksjoner er spesielt vanskelig å kode siden innholdet i det man skal vurdere ikke er direkte observerbart. Slik indikatorsettet nå foreligger, er det umulig å skåre fordi dere ikke har gitt konkrete anvisninger på hva som ligger i for eksempel lite funksjonavvik. Hvem er det man skal sammenligne individet med? Hva er normal fungering? Resultatene blir dermed svært lite reliable og valide. Indikatorsettet er slik det nå foreligger ubrukelig til direkte klientarbeid, fordi det blir for overfladisk og for store kategorier. Eventuelle gevinster av registreringen er derfor kun på et
administrativt nivå. Siden registreringen tar så mye tid kan man stille spørsmål om det er forsvarlig ressursbruk når det ikke kommer pasienten til gode. SPESIFIKKE KOMMENTARER I FORHOLD TIL SKJEMAET: Funksjonskoder vi mener mangler: Ansvar for egen helse (for eksempel følge medisineringsanvisning, ta helsemessig sunne beslutninger for eksempel i forhold til rusmisbruk og overdrevent matinntak) Inntak av mat (spiser man selvstendig, trenger man bistand, bruker man Peg-sonde?) Inntak av drikke Kommunikasjon. Det er pr. nå en kode for samtale, men man kan ha mye kommunikasjon på andre måter, for eksempel ved å ytre egne ønsker og behov gjennom datatekniske hjelpemidler. Dagtilbud for yrkeshemmede (under miljøvariabler) Mangler dessuten vet ikke som svaralternativ på miljøfaktorer. Vi synes det er uoversiktelig med tre typer gradering i et skjema. Vi mener at det er fint at man trekker inn miljøfaktorer på den måten at vi anerkjenner hvor betydningsfulle disse er i forhold til pasientens opplevde livskvalitet. Dessverre er innholdet av graderingene og funksjonskodene uforståelige, selv etter grundig lesning av medfølgende materiell. Den enkelte helsearbeidere kan heller ikke skaffe seg så mye informasjon om det enkeltes miljø på lokalt plan som det forutsettes i de spørsmålene dere stiller.
Vedlegg Vedlegg A: registreringsskjema Dette vedlegget inneholder samlede data fra registreringsskjemaene og ble brukt som grunnlag for grafene i seksjon. Voksne SUM Voksenhabilitering KROPPSFUNKSJONER - FUNKSJONSAVVIK. INTET. LITE. MIDDELS. STORT. TOTALT.8 Uspesifisert.9 Ikke anvendbar Mentale funksjoner b b b b b b Psykisk stabilitet Selvtillit Energinivå Søvnmengde Opprettholde oppmerksomhet Organisering og planlegging AKTIVITETER OG DELTAKELSE - VANSKELIGHET Læring og kunnskapsanvendelse a a a a Betrakte Lytte Lese Allmenne oppgaver og krav a a Kommunikasjon a9 Mobilitet a9 Ta beslutninger (i dagliglivet) Gjennomføre daglige rutiner Mestre forpliktelser Samtale Forflytte seg. INGEN. LITE. MIDDELS. STORT. TOTAL.8 Uspesifisert.9 Ikke anvendbar 8. INGEN. LITE. MIDDELS. STORT. TOTAL.8 Uspesifisert.9 Ikke anv. INGEN. LITE. MIDDELS. STORT. TOTAL.8 Uspesifisert.9 Ikke anv. INGEN. LITE. MIDDELS. STORT. TOTAL.8 Uspesifisert.9 Ikke anv
a a a a a a a9 Egenomsorg a a a a a Hjemmeliv a a a Gå korte avstander Gå utenom hindere Klatre og gå i trinn Bevege seg omkring ved hjelp av utstyr Bruke offentlige transportmidler Føre motoriserte transportmidler Endre grunnleggende kroppsstilling Vaske hele kroppen Kontrollere vannlatingen Kle på seg Velge passende klær Ta hånd om kosthold og mosjon Gjøre innkjøp Tilberede enkle måltider Husrengjøring Mellommenneskelige interaksjoner og relasjoner p Danne relasjoner. Ikke behov for bistand. INGEN. LITE. MIDDELS. STORT. TOTAL.8 Uspesifisert.9 Ikke anv. INGEN. LITE. MIDDELS. STORT. TOTAL.8 Uspesifisert.9 Ikke anv.9 Ikke anvendbar. Behov for bistand p Viktige livsområder p89 Regulere adferd i interaksjoner Utdanning 8 9 p89 Skaffe seg, beholde og avslutte et arbeidsforhold MILJØFAKTORER - -. + +.9 8
Totalt hemm. Delvis hemm. Verken frem. eller hemm. Delvis fremm. Totalt fremm. Ikke anv Naturlige og menneskeskapte forandringer se veil e9 e9 Klima Luftkvalitet Støtte og sosialt nettverk se veil e e Nærmeste familie Venner 9 9 e Personer som yter personlig omsorg og hjelp MILJØFAKTORER forts. - -. Verken + Delvis fremm. +.9 Totalt hemm. Delvis hemm. fremm. eller hemm. Totalt fremm. Ikke anv Produkter og teknologi se veil. e9 Produkter eller substanser til å spise eller drikke e9 Allmenne produkter og teknologi til personlig bruk i dagliglivet e9 Produkter og teknologi for personlig mobilitet og transport innen- og utendørs 9
e9 Produkter og teknologi for kommunikasjonsformål e9 e9 Produkter og teknologi for utdanningsformål Produkter og teknologi for sysselsetting e9 Produkter og teknologi for kultur, rekreasjon og sport e9 Utforming, konstruksjon, produkter og teknologi for bygninger til offentlig bruk e9 Produkter og teknologi for utforming og konstruksjon av bygninger til privat bruk e9 Produkter og teknologi for landutvikling Tjenester, systemer og strategier for tiltak se veil
e9 Tjenester, systemer og strategier for arkitektur og byggevirksomhet e9 e9 Tjenester, systemer og strategier for planlegging av utendørsområder Tjenester, systemer og strategier for boligsektoren e9 Tjenester, systemer og strategier for transport e9 e9 Tjenester, systemer og strategier for økonomi Tjenester, systemer og strategier for trygdevesen e9 e89 Tjenester, systemer og strategier for allmenn sosial omsorg Tjenester, systemer og strategier for helsevesen
e89 Tjenester, systemer og strategier for utdanning og opplæring e99 Tidsbruk for kodingen: Helhetsvurdering av funksjonskategoriene Viktige funksjonskategorier mangler Tjenester, systemer og strategier for arbeid og sysselsetting - min Gir godt bilde av pasientens funksjonsnivå Ingen - min Gir middels godt bilde Noen > min Gir mangelfullt bilde av pasientens funksjonsnivå Mange