Norske anbefalinger om kosthold og ernæring og kunnskapsgrunnlaget for disse Solstrand 19.mai 2014 Avd.direktør Henriette Øien
Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) Fagorgan Regelverksforvalter Iverksetter av politikk på helse- og omsorgsområdet Helsedirektoratet 22
3
Anbefalinger om kosthold og ernæring Metodologi og vitenskapelig kunnskapsoppsummering 1. Hvordan er vi kommet frem til akkurat disse anbefalingene? 2. Anbefalingene
Totalt omkring 2 millioner vitenskapelige publikasjoner om kosthold, ernæring og helse Antall publikasjoner per år Utviklingen i kunnskapsoppbyggingen 120000 100 000 100000 80 000 80000 60 000 60000 40 000 40000 20 000 20000 0 1940 1980 1990 2000 2010 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2020 2010 Årstall Hvordan skal man på en representativ måte oppsummere status innen dette forskningsfeltet?
Omfattende krav til dokumentasjon Ingen studietyper er alene tilstrekkelig Summen av resultater fra mange studietyper gir tilsammen en tilfredsstillende beskrivelse 1. Mekanistiske studier: celler og forsøksdyr Styrke: biologiske forståelse Svakhet: overføringsverdi til en fysiologisk kontekst og mennesker 2. Befolkningsstudier observasjonsstudier Styrke: realistisk tidsperspektiv Svakhet: vanskelig å isolere effekter av enkeltfaktorer 3. Behandlingsstudier med friske eller syke mennesker Styrke: meget god forsøksdesign, gode kontroller Svakhet: praktisk/etisk/økonomisk umulig å gjennomføre over tilstrekkelig langt tidsrom
Fra originalpublikasjoner til norske kostråd Systematisk kunnskapsoppsummeringer Evidens baserte matriser Originalpublikasjoner Kostråd
Fra originalpublikasjoner til norske kostråd Systematisk kunnskapsoppsummeringer Annen kunnskapsoppsummering og konsensusrapporter, Meta-analyser og omfattende originalartikler Cochrane- og GRADE-rapporter Evidens baserte matriser Kvalitetssikring + Relevans for norske forhold Originalpublikasjoner Kostråd
Kriterier: Overbevisende (sannsynlig) sammenheng (Konsistent dokumentasjon fra mer enn en type studie) Dokumentasjon fra minst to uavhengige kohortestudier Ingen betydelig heterogenitet innen eller mellom studiene Studier av god kvalitet Må være en dose-respons-sammenheng Sterk og plausibel eksperimentell dokumentasjon fra humane studier eller eksperimentelle dyremodeller En plausibel biologisk mekanisme
NNR 2012 Prosess Nordisk samarbeid siden 1980, 5 utg. Kunnskapsoppsummeringer Over 100 eksperter Nettbasert åpen høring 2013 Kapittel 1 publisert oktober 2013 Hele rapporten nå: www.norden.org www.nnr5.org
NNR 2012 Formål Skal gi grunnlag for planlegging av kosthold og fysisk aktivitet som bidrar til vekst, utvikling og god helse Minske risikoen for sykdommer som har sammenheng med kosthold, fysisk aktivitet og stillesitting Basert på tilgjengelig vitenskapelig dokumentasjonen Gjelder for folk flest Primære målgrupper: utdanningssektoren, helsesektoren og matvarebransjen
NNR 2012 Hovedpoeng Helheten i kostholdet Gunstig fettsyresammensetning Grove karbohydrater Fysisk aktivitet minst 150 min/uke Redusere stillesitting Muskelstyrkende aktivitet
Anbefalinger energigivende næringsstoffer NNR 2004 NNR 2012 Fett 25-35E% 25-40E% Mettet < 10E% < 10E% Enumettet 10-15E% 10-20E% Flerumettet 5-10E% 5-10E% Karbohydrater 50-60E% 45-60E% Tilsatt sukker < 10% <10% Kostfiber 25-35 g/d Protein 10-20E% 10-20E%
Anbefalinger andre organisasjoner NNR 2012 USA 2006 WHO EFSA Fett E% 25-40 20-35 20-35 20-35 Mettede fetts <10 Så lavt som mulig <10 Så lavt som mulig Transfettsyrer Så lavt som mulig Så lavt som mulig <1 Så lavt som mulig Enumettede 10-20 - - Så lavt som mulig Flerumettede 5-10 6-11 n-6-fettsyrer 4 5-10 2,5-9 4 n-3-fettsyrer 1 0,6-1,2 0,5-2 0,5 Karbohydrater 45-60 45-65 50-75 45-60 Tilsatt sukker <10 <25 <10 - Kostfiber g/d 25-35 25-38 >25 >25 Protein 10-20 10-35 10-15
Vitaminer og mineraler Vitamin D selen
Mettet umettet fett Fettsyresammensetning viktigere enn total fettmengde Mettet fett og transfett umettet fett gunstige effekter på blodlipidene Mettet fett og transfett flerumettet fett minsker risikoen for hjertesykdom Totalt fettinntak og risiko for vektøkning: Intervensjonsstudier viser sammenheng (Schwab) - Befolkningsstudier viser ingen sammenheng (Fogelholm)
Mettet umettet fett Mettet fett < 10 E% og transfett < 1 E%. Nå: 13 og <1 E% Flerumettede fettsyrer 5-10 E%, inkl. 1 E% n-3. Nå: 6 E% Enumettede fettsyrer 10-20 E%. Nå: 13 E% Fett totalt 25-40 E%. Nå: 34 E% Kilder Mettet fett: Meierivarer 42 %, kjøtt 20 %, margarin og olje 13 % (Norkost 2010)
Fettsyresammensetning, % av totalt fettinnhold (www.slv.se matvaretabell) Mettet Enumettet Flerumettet Rapsolje 7 59 30 Hasselnøtter 7 78 10 Olivenolje 14 72 9 Palmeolje 49 37 9 Smør 64 28 4 Kokosfett 92 6 2
Kostfiber og fullkorn Minsker risikoen for tykk- og endetarmskreft, hjerte- og karsykdommer og type 2-diabetes og overvekt. Mål: Kostfiber minst 25-35 gram per dag (ca 3 gram/mj). Fullkorn (sammalt mel) 70-90 g/d Fiberinntaket bør hovedsakelig dekkes av fullkornsprodukter, grønnsaker, frukt, bær, bønner, nøtter og frø. Nå: Kostfiber kvinner 22 og menn 26 g/d. (Norkost 2010)
Begrens inntaket av tilsatt sukker Bedre tannhelse og næringstetthet (tomme kalorier) Drikke med sukker økt risiko for type 2-diabetes og overvekt Mål: Begrense inntaket til < 10 E% (50 g/2000 kcal) Nå: 7 E% (Norkost 2010); høyere hos barn og unge Nå: Drikke og godteri bidrar med 50 %
Liter/p/år Brus og vann. Liter/innbygger/år. Bryggeri- og Drikkevareforeningen. Brudd i statistikken 2005-2006. Totalt Sukret Søtet Vann 140 120 100 80 60 40 20 0 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010 2020
Sjokolade og sukkervarer. Omsetning kg/pers/år. Norske Sjokoladefabrikkers Forening
Mindre salt Bedre folkehelse Salt Blodtrykk Hjerte- og karsykdommer Meget kost-nytte effektivt tiltak WHO 2012: Salt < 5 g/d (BMJ 2013) Mål: Redusere inntaket fra dagens ca 10 til 5 g/d Kilder: 70-80 % fra bearbeidet mat
Grønnsaker, frukt og bær Minsker risikoen for hjerte- og karsykdommer, flere former for kreft og metabolsk syndrom Mål: Minst 500 gram per dag Nå: ca 370 g/d (Norkost 2010) Nå: Grønnsaker ca 15 % har anbefalt inntak Nå: Frukt og bær ca 40 % har anbefalt inntak
Dietary changes that potentially promote energy balance and health in Nordic populations - NNR 2012
Det er helheten i kostholdet som er viktigst Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt, bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder av bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker. Ha en god balanse mellom hvor mye energi du får i deg gjennom maten og hvor mye du forbruker gjennom aktivitet
Varierende grad av dokumentasjon matvarer og sykdom o For noen sykdommer og matvarer ikke tilstrekkelig dokumentasjon til å gi råd mental helse, nevrodegenarsjon poteter, fint mel, hvitt kjøtt o Ingen anbefaling betyr ikke nødvendigvis at det ikke er en sammenheng
Noen eksempler på vurderinger
Råd 6. Det anbefales at magre meieriprodukter inngår i det daglige kostholdet Vi mangler entydig matvarebasert forskning Rådet er begrunnet ut fra næringsstoffanbefalingene. Et daglig inntak av magre meieriprodukter er for de fleste viktig for å sikre et tilstrekkelig inntak av enkelte næringsstoffer, særlig kalsium og jod. Mer enn 60 % av inntaket av kalsium og jod i kosten kommer fra melk og meieriprodukter. Inntak av meieriprodukter med mye mettet fett, som helmelk, fløte, fet ost og meierismør, bør begrenses. Dette rådet må sees i sammenheng med de øvrige kostråd for å sikre en god fettkvalitet i det totale kostholdet.
Råd 7. Det anbefales at man velger magert kjøtt og magre kjøttprodukter og begrenser inntaket av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt o Kjøttprodukter er viktig for å sikre et tilstrekkelig inntak av næringsstoffer for de fleste o Magre kjøttprodukter for å gi god fettkvalitet i det totale kostholdet o Begrens inntaket av rødt kjøtt (storfe, svin, sau, geit) til 500 g spiseferdig kjøtt per uke o Rødt kjøtt øker risiko for noen kreftsykdommer Mange befolkningsstudier 4 mulige mekanismer o Uklart om rødt kjøtt fra andre arter har samme effekt o 500 gram spiseferdig kjøtt tilsvarer 700-750 gram råvekt o Gjennomsnitt i norsk befolkning omkring 560 gram spiseferdig kjøtt per uke (80 gram rødt og 20 gram hvitt spiseferdig kjøtt pr dag) o Vel halvparten av befolkningen spiser mer rødt kjøtt enn anbefalt
Hvorfor er ikke poteter med i rådene om frukt og grønnsaker? Det er ikke er god nok dokumentasjon om betydning for kroniske sykdommer. Poteter inngår vanligvis ikke i de vitenskapelige studiene som omhandler matvaregruppene frukt og grønnsaker eller grønnsaker. Dette betyr ikke at vi mener at potetforbruket bør reduseres Poteter er en viktig matvare i norsk kosthold og kan gjerne inngå i et variert kosthold. Potet har et høyere innhold av kostfiber og flere vitaminer og mineralstoffer per energienhet enn vanlig ris og pasta. Velg kokte eller bakte poteter fremfor pommes frites, chips og andre potetprodukter som er tilsatt fett og salt.
Poteter, grønnsaker, frukt. Matforsyning, kg/pers/år
Det er helheten i kostholdet som er viktig Når man endrer kostholdet, er det bestandig viktig å vurdere hva som tas ut og hva som legges til. Det er mange måter man kan sette sammen et sunt kosthold som både tilfredsstiller kostrådene og samtidig sikrer et tilstrekkelig inntak av næringsstoff og energi. Baseres på egne preferanser, matvaretradisjoner og kulturer, viktig å ta vare på matglede og sosial betydning av måltidet
Stort helsepotensial WHO og WCRF Et sunt kosthold, regelmessig fysisk aktivitet og røykefrihet kan redusere risikoen for: Hjerte- og karsykdommer (80%), WHO Type 2-diabetes (90%), WHO Kreft (50%), WCRF 2007, 2009 KOLS
Sykdommene har mye felles Stort potensial for forebygging Felles forebyggende tiltak Felles utfordringer i helseog omsorgstjenesten 02.06.2014 Tema for presentasjonen 35
Final 9 voluntary global targets agreed upon for the prevention and control of NCDs Premature mortality from NCDs 25% reduction Harmful use of alcohol 10 % Tobacco use 30 % Physical inactivity 10 % Salt/ sodium intake 30 % Raised blood pressure 25 % Diabetes/ obesity 0 % Drug therapy and counseling 50 % Medicines and technologies 80 %
Les mer om kosthold og «små grep stor forskjell» på: Helsenorge.no Matportalen.no Helsedirektoratet.no Nokkelhullsmerket.no «Kosthold - små grep, stor forskjell» Helsedirektoratets kostråd 02.06.2014 37
Takk for oppmerksomheten! 38