Sulter din pasient? Utfordringer i ernæringsarbeide i sykehjem Aglaia Frommholz
Det finnes 3 store utfordringer i sykehjem Undervekt /overvekt blant pasienter Ernæring ved demenssykdom Ernæring ved livets slutt
Vestvågøy kommune har: 3 institusjoner (2 sykehjem og 1 aldershjem) til sammen 120 plasser 50 plasser tilpasset til demente pasienter 58 plasser til somatisk syke pasienter 12 plasser i aldershjem
Kartlegging i våren 2010 Kjønnsfordeling: 36 menn 81 kvinner Gjennomsnittsalder: 84 år (6 pasienter under 66 år)
Våres ernæringsprosjekt 3 fokusområde: Utvikling av screening- og vurderingsverktøy Kartlegge aktuell tilbud rundt mat fra sentralkjøkken, tørr mat, situasjoner rundt matbordet og utarbeide forbedringsforslag Utvikle evalueringsverktøy og kvalitetsindikatorer og avklare ansvarsforhold
Væres ernæringsprosjekt Screenings-og utredningsverktøy Månedlig vekt BMI ved innkomst /årlig Ernæringsprotokoll MNA + medikamentliste Kostregistrering
Medikamenter som kan redusere appetitten Amlodipin Enalapril Digoxin Furix Adalat/Nifedipin Metformin Kaleorid Levaxin Marevan Paroxetin Sertralin /Zoloft Risperdal Fentanyl dep. plaster Omeprazol Ranitidin Phenytoin /Epanutin Atrovent Oral estrogen
2. fokusområde Analyse og vurdering av spisesituasjoner, måltider Kvalitet av mat fra sentralkjøkken og tilberedning i avdelingen Mellommåltider Valgmuligheter for pasienter Tilpasset mat
3. fokusområde Definere ansvarsforhold i de enkelte institusjoner og legetjenesten Utvikling av kvalitetsindikatorer Evaluering av tiltak (mellommåltider, assistansebehov)
Ernæring ved demens Utfordringer: Ingen studier har vist at man kan reversere den kognitive svikten med ernæring Studier fra USA har vist at vekttap i en sen stadium av demens kan være en del av dødsprossessen.
Enteral ernæring ved demens 30 % av alle PEG innleggelse i USA skyldes demenssykdom Det er ikke påvist at PEG eller sondeernæring fører til bedre livskvalitet eller har en bedre overlevelse men
Tilpasset ernæring kan utgjøre en stor forskjell. Enriket mat kan føre til bedre ernæringstiltand Mousset mat kan forbedre ernæringstilstand finger food kan føre til bedre ernæringstilstand, når en pasient ikke lenger er i stand å bruke bestikk
Å bruke gamle mattradisjoner og matvaner kan forbedre ernæringssituasjon ved demente pasienter Å har et felles måltid kan føre til bedre matlyst: mat som sosialt aktivitet Matsituasjon må tilrettelegges til de enkelte pasienten funksjonsnivå
Bruk av måltider som målrettet aktivitet Måltider gir struktur i hverdagen til pasienter med demens Gjentagelse og gjenkjenning Opplevelse av mestring Bedre orienteringsevne Bruk av sanser Sosial stimulering, trivsel og trygghet Observasjon og vurdering av funksjonsevne
Hva må til for å oppnå trivelige måltider? Bygningsmessige forhold Tverrfaglig samarbeid Organisering av personalet og beboere Prioritering av oppgaver i avdeling Personalets deltagelse og oppførsel ved måltidene Kunnskap, holdning og motivasjon
Litteratur: Til dekket bord Grethe Berg; Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens Hvorfor vil ikke Asta spise? Gun Aremyr, Kommuneforlaget
Ernæring ved livets slutt (Soerbye: Diakonhjemmet) Det kan virke som den gamle har mistet appetitten på livet Livslyst og matlyst, to sider av samme sak
Å ikke makte å ta til seg mat og væske skaper engstelse, både hos den syke eller døende, og de pårørende. Om den gamle ikke er døende, er den en rekke tiltak som man som behandler kan sette in. Er døden derimot nær forstående, står man overfor viktige medisinske og etiske overveielse
Er det etisk forsvarlig å la pasienten dø, gammel og mett av dagen? Å ikke ta i seg væske og næring kan være en Å ikke ta i seg væske og næring kan være en naturlig del av dødsprosessen
Undersøkelse tyder på at eldre, terminale pasienter, som ikke lengre er i stand til å nyttegjøre seg væske og næring, blir somnolente og dør fredfullt, tilsynelatende uten tørst, sult eller smerte. I de tilfellene pasienter eller de pårørende hat I de tilfellene pasienter eller de pårørende hat tilstrekkelig informasjon om hvor liten hensikt det er å gi intravenøs, ønsker de fleste å avslutte (Husebø 1997)
Litteraturanbefaling Oral feeding difficulties and dilemmas, A guide to practical care, particularly towards the end of life Royal College of Physicians, January 2010