Svanemerking av Tekstivaskemider for profesjone bruk Versjon 2.3 15. desember 2009 30. juni 2015 Nordisk Mijømerking
Innhod Hva er et svanemerket tekstivaskemidde for profesjone bruk? 3 Hvorfor vege Svanemerking? 3 Hva kan svanemerkes? 4 Hvordan søker man? 4 Hva kreves for å bi svanemerket? 5 1 Mijøkrav 5 1.1 Generee krav (gjeder ae produkter og ae de komponenter i et ferkomponentsystem) 6 1.2 Sammenagt innhod av mijøebeastende stoffer 9 1.3 Tekstivaskemiddeets effektivitet 12 1.4 Kundebesøk 13 2 Øvrige krav 13 2.1 Kvaitets- og myndighetskrav 13 Markedsføring 15 Svanemerkets utformning 15 Sag i det øvrige Norden 16 Etterkontro 16 Hvor enge gjeder isensen 16 Nye kriterier 17 Biag 1 Tekstivaskemiddeprodusentens/everandørens dekarasjon om produktets innhod Biag 2 Produsentens/everandørens dekarasjon om råvarens innhod Biag 3 Parametere og beregningsformer som behøves i dokumentering av Sammenagt innhod av mijøebeastende stoffer i kapitte 1.2 Biag 4 Anayse- og testaboratorier Biag 5 Krav ti brukertest Biag 6 Markedsføring av Svanemerkede tekstivaskemider for profesjone bruk Biag 7 Oversettesesnøkke for CLP (Cassification, abeing and packaging) Tekstivaskemider for profesjone bruk, 093, version 2.3, 12. november 2013 Adresser Nordisk Ministerråd besuttet i 1989 å innføre en friviig offisie mijømerking, Svanen. Nedenstående organisasjoner/foretak driver Svanemerkingen på oppdrag av de respektive ands regjeringer. For mer informasjon se web sidene. Danmark Mijømærkning Danmark Fonden Dansk Standard Koegievej 6 DK-2920 Charottenund Teefon +45 72 300 450 Fax +45 72 300 451 E-post: info@ecoabe.dk www.ecoabe.dk Sverige Mijömärkning Sverige AB SE-118 80 Stockhom Teefon +46 8 55 55 24 00 Fax +46 8 55 55 24 01 E-post: svanen@svanen.se www.svanen.se Finand Mijömärkning Finand Box 489 FI-00101 HELSINGFORS Teefon +358 424 2811 Fax +358 424 281 299 www.ecoabe.fi joutsen@motiva.fi Norge Mijømerking Henrik Ibsens gate 20 NO-0255 Oso Teefon +47 24 14 46 00 Fax +47 24 14 46 01 E-post: info@svanemerket.no www.svanemerket.no Isand Norræn Umhverfismerking á Ísandi Umhverfisstofnun Suðurandsbraut 24 IS-108 Reykjavik Teefon +354 5 91 20 00 Fax +354 5 91 20 20 E-post: svanurinn@ust.is www.svanurinn.is Dette dokument kan bare kopieres i sin hehet og uten noen form for endringer. Sitat kan gjøres hvis opphavsmannen Nordisk Mijømerking nevnes.
Hva er et svanemerket tekstivaskemidde for profesjone bruk? Et svanemerket tekstivaskemidde for profesjone bruk (kompett vaskemidde eer ferkomponentsystem) hører ti de minst mijøbeastende innen sitt område. Tekstivaskemiddeet oppfyer strenge krav ti inngående stoffers mijø- og heseegenskaper samt ti kvaitet og effektivitet. Svanemerket tekstivaskemidde: har et begrenset innhod av mijø- og heseskadeige stoffer innehoder stoff som brytes ett ned i naturen er minst ike effektive som sammenignbare produkter med samme funksjon har en optima dosering som garanteres med regemessig kundebesøk har en mijøtipasset embaasje Etter anvendese og rensing havner vaskevannet i naturen. Det er derfor viktig at ae innhodsstoff er ett nedbrytbare. De får heer ikke være bioakkumuerbare eer toksiske, så de kan forstyrre økosystemet. Fere parfymestoff er aergene og mijøskadeige. Visse konserveringsmider oppkonsentreres i mijøet mens andre er mer skånsomme. Derfor stier Svanen krav som uteukker parfyme og begrenser konserveringsmidde. Et viktig krav for Svanemerket tekstivaskemider for profesjone bruk er at de ska fungere minst ike bra som tisvarende godt etaberte produkter. De ska ved sammenigning gi et godt resutat ved anbefat dosering. Dette kontroeres ved regemessige kundebesøk, og på dette vis spares både penger og mijø. Hvorfor vege Svanemerking? Bedriften som produserer tekstivaskemidde for profesjone bruk kan bruke varemerket Svanen i sin markedsføring av produktet. Svanemerket har en stor troverdighet og er godt kjent i Norden. Svanemerket er en kostnadseffektiv og enke måte å kommunisere mijøarbeid og mijøengasjement ti kunder og everandører. En mer mijøtipasset virksomhet gir ofte muighet ti minskede kostnader gjennom for eksempe å senke forbruket av mijøfarige kjemikaier, energi og vann samt minske mengden avfa. Mijøspørsmå er kompekse, og det kan ta ang tid å sette seg inn i spesifikke spørsmåsstiinger. Svanemerking kan ses som en guide ti dette arbeidet. Svanemerket stier ikke bare krav ti mijø og hese, men også ti kvaitet, fordi mijø og kvaitet som oftest går hånd i hånd. Det betyr at en svane isens også kan ses som et kvaitetsstempe. Svanemerkning av Tekstivaskemider for profesjone bruk 2.3 3 (17)
Hva kan svanemerkes? Med tekstivaskemider for profesjonet bruk menes produkter som er beregnet for å, sammen med vann, kunne vaske tekstier rent for storforbrukere og profesjonee brukere. Kriteriene omfatter både kompett puver og kompett fytende tekstivaskemidde samt ferkomponentsystem. Skyemidde og fekkfjerningsmidde kan også svanemerkes når de inngår som de av et ferkomponentsystem. Kun produkter som primært er beregnet ti vask i bøtt vann (0-6 dh) kan svanemerkes. Ferkomponentsystem er vaskemiddesystem basert på at uike komponenter anvendes for å bygge opp et kompett vaskemidde, en stamøsning eer et vaskeprogram for automatisk dosering. I et sånt system kan det inngå fere produkter så som forvaskmidde, hovedvaskemidde, vaskeforsterker, bekemidde, skyemidde og vaskemidde for finvask. Kriteriene omfatter ae produkter som kommer i kontakt med tekstiet under vask, men ikke spesiee impregneringsmidde med for eksempe vannavstøtende eer fammehemmende funksjon. Produkter som er beregnet het eer devis for forbrukere, og som bare het eer devis seges i dagigvarehandeen, kan ikke svanemerkes i henhod ti disse kriteriene. For sike produkter gjeder kriteriedokumentet Svanemerking av tekstivaskemidde og pettfjerner, versjon 6.0, eer senere versjoner. Hvordan søker man? Hvert krav er markert med bokkbokstaven K (for krav) samt et nummer. Ae krav ska oppfyes for at en isens kan oppnås. Symboer i teksten For hvert krav er det beskrevet, hvordan kravet ska dokumenteres. Dette er merket med: Kravet kontroeres på stedet ( Send med Søknad Søknad sendes ti Nordisk Mijømerking i det and produktene produseres, eer ska seges, se adresse på side 2. Søknaden består av en søknadsbankett og skriftig dokumentasjon som viser at kravene oppfyes. Hviken dokumentasjon som kreves er spesifisert i kravene. Mer informasjon og hjep ved søknad kan finnes ved å gå inn på de respektive ands hjemmeside eer ved å kontakte de nasjonae sekretariatene for Nordisk Mijømerking. Svanemerkning av Tekstivaskemider for profesjone bruk 2.3 4 (17)
Kontro I forbindese med at isens beviges, kontroerer Nordisk Mijømerking hos isenssøkeren at kravene oppfyes. Nordisk Mijømerking går igjennom søknaden og kontroerer underag hos isenssøkeren. Ved kontroen ska underag for beregninger, originaversjon av innsendte attester, måeresutater, innkjøpsstatistikk og ignende som støtter at kravene oppfyes, kunne fremvises. Kostnader En søknadsavgift betaes når bedriften søker isens. Når produktet er godkjent med Svanemerket tikommer en årsavgift basert på omsetningen av de svanemerkete produktene. Spørsmå Ved spørsmå, kontakt gjerne Nordisk Mijømerking, se adresser på side 2. Hva kreves for å bi svanemerket? For å få svaneisens må ae krav oppfyes. I et ferkomponentsystem ska hver komponent oppfye Svanens generee krav i kapitte 1.1. Dessuten ska den totae mengde inngående stoff i systemet oppfye de krav som sties i (kapitte 1.2). Et svanemerket ferkomponentsystem ska som minimum omfatte de komponenter som behøves for at ferkomponentsystemet ska vaske rent og oppfye kravet ti effektivitet. 1 Mijøkrav Mijøkravene er oppdet i to deer. Kapitte 1.1 innhoder generee krav, som ae produkter og ae dekomponenter i et ferkomponentsystem ska oppfye. Kapitte 1.2 innehoder krav som gjeder den sammenagte mijøbeastning i et kompett tekstivaskemidde eer i et ferkomponentsystem. Kravene i kapitte 1 gjeder samtige inngående stoff om ikke annet er angitt. Med mindre annet angives regnes inngående stoff som ae stoff i produkter, også tisatte additiver i ingredienser (f.eks. konserveringsmider og stabiisatorer), men ikke forurensinger fra råvareproduksjonen. Som forurensninger regnes rester fra råvareproduksjonen som inngår i tekstivaskemiddeet i konsentrasjoner under 0,01%. Stoffer som er tisatt en råvare bevisst eer med et formå, regnes ikke som forurensning uansett konsentrasjon. Kravene i kapitte 1.1 og 1.2 baseres på anbefat dosering angitt i gram tekstivaskemidde/kg teksti og varierer i henhod ti tekstienes antatte grad av smussighet. Svanemerkning av Tekstivaskemider for profesjone bruk 2.3 5 (17)
1.1 Generee krav (gjeder ae produkter og ae dekomponenter i et ferkomponentsystem) K1 Beskrivese av produktet Søkeren ska gi detajerte oppysninger om det produktet som ønskes Svanemerket, og føgende ska oppgis: produsentens navn og adresse teknisk beskrivese av produktet/produktene (type vaskemidde, beskrivese av dekomponenter i ferkomponentsystem, dosering ved uik smussighetsgrad) ( Redegjørese i henhod ti kravet. Oppfyes kravene? K2 Resept Fustendig resept for produktet/ae dekomponenter i et ferkomponentsystem ska sendes ti Nordisk Mijømerking. Resepten ska innehode handesnavn, kjemisk navn, mengde, CAS-nummer og DID-nummer for hver ingrediens. Ingrediensens/råvarens vanninnhod og funksjon ska angis. DID-nummer er nummer for ingrediensen på DID-isten, som anvendes ved beregning av kjemikaiekrav. DID-isten kan fås fra Nordisk Mijømerkings hjemmesider, se adresser på side 2. ( Fustendig resept i henhod ti kravet. ( Sikkerhetsdatabad/produktdatabad i henhod ti gjedende ovgivning i det and det søkes isens, for eksempe Biag II i REACH (Forordning 1907/2006/EF) for hvert produkt. K3 Kassifisering av produktet Produktet ska ikke være kassifisert i henhodt farekasser og risikosetninger i tabe 1. Tabe 1 Uønskede farekasser/risikosetninger for produkt Kassifisering Farekasser og risikosætninger Mijøfarig N med R50, R50/53 eer R51/53. R52, R53 eer R52/53 uten N. Meget giftig Giftig Heseskadeig* Aergifremkaende** Kreftfremkaende Mutagent Reproduksjonstoksisk T+ med R26, R27, R28 og/eer R39 T med R23, R24, R25, R39 og/eer R48 Xn med R20, R21, R48, R65 og/eer R68 Xn med R42 og/eer Xi med R43 T med R45 og/eer R49 (Carc1 eer Carc2) eer Xn med R40 (Carc3) T med R46 (Mut1 eer Mut2) eer Xn med R68 (Mut3) T med R60, R61, R64 og/eer R33 (Rep1 eer Rep2) eer Xn med R62, R63, R64 og/eer R33 (Rep3) * Unntatt er produkter, hvor kassifiseringen skydes innhodet av oksasyre (CAS 144-62-7) eer pereddiksyre (CAS 79-21-0). **Unntatt er produkter som bir kassifisert Xn med R42 og/eer R43 på grunn av enzyminnhodet. Det forutsettes dog at enzymene er innkapset eer er i en surry. Kassifiseringen gjeder i henhod ti direktiv 67/548/EEG og 1999/45/EU med senere endringer og tipasninger. Ved overgang ti CLP (Reguation (EC) No 1272/2008) kan kravene ti kassifisering av produkt konverteres i henhod ti tabe i biag 7. Vær oppmerksom på at det er produsenten som er ansvarig for kassifiseringen. ( Sikkerhetsdatabad/produktdatabad i henhod ti gjedende ovgivning i det and det søkes isens, for eksempe Biag II i REACH (Forordning 1907/2006/EF) for hvert produkt. Svanemerkning av Tekstivaskemider for profesjone bruk 2.3 6 (17)
K4 Kassifisering av inngående stoffer i produktet Inngående stoffer i produktene ska ikke være kassifisert i henhod ti farekasser og risikosetninger i tabe 2. Tabe 2 Uønsket kassifisering av inngående stoffer i produkter Kassifisering Farekasser og risikosetninger Aergifremkaende* Xn med R42 og/eer Xi med R43. Kreftfremkaende** T med R45 og/eer R49 (Carc1 eer Carc2) eer Xn med R40 (Carc3) Mutagent T med R46 (Mut1 eer Mut2) eer Xn med R68 (Mut3) Reproduksjonstoksisk T med R60, R61, R64 og/eer R33 (Rep1 eer Rep2) eer Xn med R62, R63, R64 og/eer R33 (Rep3) *Enzymer og konserveringsmider er unntatt dette krav. Se egne krav for disse komponentene. **Unntatt er NTA som urenhet se K7. ( Sikkerhetsdatabad/produktbad for ae inngående råvarer (i ae produkter) i henhod ti gjedende ovgivning i det and det søkes isens, for eksempe Biag II i REACH (Forordning 1907/2006/EF). ( Utfyt og underskrevet erkæring fra produsent (biag 1). ( Utfyt og underskrevet erkæring fra råvareeverandør (biag 2). K5 Tensider, ett nedbrytbarhet aerob og anaerob Ae tensider ska være ett aerobt nedbrytbare i henhod ti testmetode nr 301 A - F i OECD guideines for testing of chemicas eer andre tisvarende testmetoder. Ae tensider ska være anaerobt nedbrytbare, hviket betyr minst 60% nedbrytbarhet under anaerobe forhod, i henhod ti ISO 11734, ECETOC nr 28 eer tisvarende testmetoder. Dokumentasjon ska i første rekke henvise ti DID-isten datert 2007 eer senere. For tensider som ikke omfattes av isten kan annen dokumentasjon for eksempe testrapporter eer itteraturreferanser brukes. DID-isten: Detergents Ingredients Database, ink: http://ec.europa.eu/environment/ecoabe/pdf/did_ist/didist_part_a_da.pdf ( Dokumentasjonen ska primært henvise ti DID-isten datert januar 2007 eer senere. For tensider som ikke inngår i isten kan annen dokumentasjon, for eksempe testrapporter eer itteraturreferanser brukes (biag 3). K6 Enzymer Enzymer ska være fytende eer i form av ikke støvende granuat. Produsenten av tekstivaskemider ti profesjone bruk ska ha beskyttesestitak som hindrer at arbeiderne eksponeres for enzymer. Spesiet ska beskyttese mot høy eksponering finnes. ( Erkæring fra produsent av enzym eer oppysninger på sikkerhetsdatabad /produktdatbad. ( Beskrivese av titak og metoder for beskyttese av personaet. Svanemerkning av Tekstivaskemider for profesjone bruk 2.3 7 (17)
K7 Stoffer som ikke får inngå i produktet Føgende forbindeser får ikke inngå i produktet: Reaktive korforbindeser (for eksempe natriumhypokorit) og/eer organiske korforbindeser Akyfenoetoksyater (APEO) og/eer akyfenoderivater (APD) LAS (ineære akybensen sufonater) DADMAC (diakydimetyammoniumkorid) PFAS (per- og poyfourerede akyerede forbindeser) Borsyre og borater Optisk hvitt NTA (Nitriotriacetat. Kompesdannere av typen MGDA og GLDA kan dog innehode urenhet av NTA i råvaren i konsentrasjoner under 1,0 %, så enge konsentrasjonen i produktet hoder seg under 0,1%) Parfyme Tricosan EDTA (Etyenediamintetraacetat og dets sater) PBT stoffer (persitstente, bioakkumuerbare og toksiske stoffer - Biag XIII i REACH (Forordning 1907/2006/EF)) vpvb-stoffer (vedig persistente og vedig bioakkumuerbare stoffer - Biag XIII i REACH (Forordning 1907/2006/EF)) Stoff på EU s iste over 118 stoffer, med dokumentasjon for hormonforstyrrende eer potensiet hormonforstyrrende effekter: http://ec.europa.eu/environment/chemicas/endocrine/pdf/fina_ report_2007.pdf Haogenerte fammehemmere Nanopartiker basert på meta-, karbon- og/eer fuorforbindeser ( Utfyt og underskrevet erkæring fra produsent (biag 1) ( Utfyt og underskrevet erkæring fra råvareeverandør (biag 2) K8 Konserveringsmidde Konserveringsmidde kan tisettes i fytende produkter om konserveringsmiddeet ikke er bioakkumuerbart. Forbindesen ansees å ikke være bioakkumuerbar om BCF < 500 eer ogkow < 4,0. Om det finns oppysninger om både BCF og ogkow, ska verdiene for BCF anvendes. ( Dokumentasjon for BCF eer ogkow. K9 Fargestoffer Fargestoffer ska ikke være bioakkumuerbare eer ska være godkjent ti bruk i matvarer. Fargestoffer anses ikke for å være bioakkumuerbare, hvis BCF < 500 eer ogkow < 4,0. ( Dokumentasjon av BCF, ogkow eer oppgi E-nummer. Om det finns oppysninger om både måt BCF og estimert ogkow, ska verdiene for måt BCF anvendes. Embaasje K10 Merking av pastembaasje Pastmateria ska merkes i henhod ti DIN 6120, de 2, eer tisvarende. ( Dokumentasjon av primærembaasjen som viser at merking er i henhod ti DIN 6120 eer tisvarende merkeordninger. K11 Pastembaasje PVC eer andre haogenerte paster får ikke inngå i embaasje eer i etiketten. ( Redegjørese for at kravet oppfyes. Svanemerkning av Tekstivaskemider for profesjone bruk 2.3 8 (17)
Informasjon om produkt K12 Innhodsdekarasjonen Innhodsdekarasjonen ska være i henhod ti detergentforordningen 648/2004/EC. ( Sikkerhetsdatabad, teknisk produktdatabad, eer kopi av etikett som viser innhodsdekarasjonen. K13 Doseringsanvisning Den anbefate doseringen*, for uike grader av smussighet, ska angis i m eer gram per 1 kg teksti. Informasjonen ska finnes på etikett eer på teknisk produktdatabad. Det ska tydeig fremgå hvike type av vask som doseringen er anbefat for. *Oppgis doseringen i interva for hver enket grad av smussighet ska worste case dosering benyttes. ( Teknisk produktdatabad eer kopi av etikett. 1.2 Sammenagt innhod av mijøebeastende stoffer Oppfyes kravene? Føgende krav gjeder ae kompette tekstivaskemider eer den totae mengde av vaskekjemikaier i ferkomponentsystem (gram) som anvendes for å vaske rent 1 kg teksti (g/kg teksti). Ae dekomponenter som ska Svanenmerkes ska inngå i beregningene. Beregningene ska gjøres med den høyeste anbefate dosering per smusshetsgrad. Vær oppmerksom på at et kompett tekstivaske midde og ae dekomponenter som inngår i et ferkomponentsystem, også ska oppfye ae krav i kapitte 1.1. Dosering og grenseverdier for de uike parametere er avhengig av tekstienes smussighetsgrad. Ae grenseverdier er ekskusive vann. Tabe 3 beskriver en vanig fordeing av tekstikategorier i henhod ti smusshetsgrad. Tabe 3 Eksempe på fordening av tekstikategorier i henhod ti smusshetsgrad Lett Middes Vanskeig Hote Sengetøy og frotté fra hoteer og andre overnatningssteder Dyner og puter Matter og mopper Tøyhånduksruer Arbeidstøy institusjon/hande/service Restaurant duker, servietter og ignende ti bruk i restauranter, storkjøkken m.v. Sykehus/Peiehjem tekstier fra sykehus og peiehjem og ignende institusjoner inkusive f.eks. sengetøy, stikkaken, operasjonstekstier, barrierreakener og pasientbekedning Arbeidstøy industri/kjøkken/sakteri og tisvarende bruk. Kjøkkentøy (kuter og håndkær) Industrikuter Svanemerkning av Tekstivaskemider for profesjone bruk 2.3 9 (17)
K14 CDV (kritisk fortynningsvoum) Tekstivaskemiddeets eer ferkomponentssystemets kritiske fortynningsvoum (CDV) får ikke overstige grenseverdiene anigitt i tabe 4. Det kan enten brukes akutt verdier (CDV akutt ) eer kroniske verdier (CDV kronisk ). Tabe 4 Grenseverdier for CDV akutt og CDV kronisk i uike smussighetsgrad Parameter Symbo (enhet) Lett Middes Vanskeig Kritisk fortynningsvoum CDV akutt (iter/kg teksti) 140 000 200 000 300 000 CDV kronisk (iter/kg teksti) 70 000 100 000 150 000 Dokumentasjon ska i første rekke henvise ti DID-isten datert 2007 eer senere. For stoff som ikke omfattes av isten kan annen dokumentasjon for eksempe testrapporter eer itteraturreferanser brukes. DID-isten: Detergents Ingredients Database, ink: http://ec.europa.eu/environment/ecoabe/pdf/did_ist/didist_part_a_da.pdf Beregning av CDV er definert her, og nedenfor: http://ec.europa.eu/environment/ecoabe/pdf/did_ist/didist_part_b_da.pdf CDV beregnes ut fra formene nedenfor. CDV beregnes for samtige stoffer i det enkete vaskekjemikaie, og for ae vaskekjemikaier som kravet omfatter: CDV akutt = CDV i = (dosei x DF i x 1000 / TF akutt ), eer CDV kronisk = CDV i = (dosei x DF i x 1000 / TF kronisk ), hvor dosei = den inngående mengde av det enkete stoff i g/kg teksti DF i = nedbrytningsfaktoren for stoff i TF akutt = akutt toksisitetsfaktor TF kronisk = kronisk toksisitetsfaktor På grunn av stoffenes nedbrytning i vaskeprosessen regnes det etter egne reger på to stoffer: Hydrogenperoksid (H 2 O 2 ) medtas ikke i beregningen av CDV. Pereddiksyre tas med i beregningen som eddiksyre. ( Beregning av CDV-verdien for et kompett system eer ferkomponentsystem som viser at kravet er oppfyt. Parameterne og beregningsformene som behøves for dokumentasjon av kravet finnes i biag 3. Oppgi om det benyttes verdier for CDV akutt eer CDV kronisk. K15 Begrensning av produktenes innhod av ikke aerobt nedbrytbare stoffer (anbo) Den sammenagte mengden av stoff som ikke er aerobt nedbrytbare i kompett tekstivaskemidde eer ferkomponentsystem får ikke overstige grenseverdiene angitt i tabe 5. Tabe 5 Grenseverdier for ikke aerobt nedbrytbare stoffer Parameter Aerobt ikke-nedbrytbare forbindeser Symbo (enhet) anbo (g/kg teksti) Lett Middes Vanskeig 0,50 0,85 1,50 ( Beregning av anbo. Parameterne og beregningsformene som behøves for dokumentasjon av kravet finnes i biag 3. Svanemerkning av Tekstivaskemider for profesjone bruk 2.3 10 (17)
K16 Begrensning av produktenes innhod av ikke anaerobt nedbrytbare stoffer (annbo) Den sammenagte mengden av stoff som ikke er anaerobt nedbrytbare i kompett tekstivaskemidde eer ferkomponentsystem får ikke overstige grenseverdiene angitt i tabe 6. Iminodisuccinat (DID 148) kan uteates fra beregningen av annbo. For kumensufonater (DID 139) kan egne data brukes (det vi si at man på basis av egne data kan avvike fra verdien annbo=n på DID-isten). Tabe 6 Grenseverdier for ikke anaerobt nedbrytbare stoffer Parameter Symbo(enhet) Lett Middes Vanskeig Anaerobt ikke-nedbrytbare forbindeser annbo (g/kg teksti) 0,50 0,85 1,50 ( Beregning av annbo. Parameterne og beregningsformene som behøves for dokumentasjon av kravet finnes i biag 3. K17 Fosfor Tota mengde fosfater og øvrige fosforforbindeser får ikke overstige grenseverdiene angitt i tabe 7, regnet som gram P/kg teksti. Tabe 7 Grenseverdier for fosfor Parameter Symbo(enhet) Lett Middes Vanskeig Fosformengde P(g P/kg teksti) 0,50 1,00 1,50 Produkter som innhoder mer fosfor enn det som er tiatt i henhod ti det norske regeverket kan ikke seges og anvendes i Norge eer i områder der det finnes reger og forbud mot fosfor i vaskemider. Produktforskriften: FOR 2004-06-01 nr 922: Forskrift om begrensning i bruk av hese- og mijøfarige kjemikaier og andre produkter. Kapitte 3-8. Vaskemider innhod av fosfor. ( Beregning av tota mengde eementært fosfor i kompett tekstivaskemidde eer i ferkomponentssystem. K18 Fosfonater/fosfonsyrer Fosfonater/fosfonsyrer får sammanagt inngå med høyst 0,15 g/kg teksti. ( Beregning av tota mengde fosfonater/fosfonsyrer i g/kg teksti. K19 Mijøfare Stoff som er kassifisert som mijøfarige får bare inngå i begrensede mengder i kompett tekstivaskemidde eer ferkomponentsystem i henhod ti nedenstående. Kassifisering: R50 - Meget giftig for vannevende organismer. R51 - Giftig for vannevende organismer. R52 - Skadeig for vannevende organismer. R53 - Kan forårsake uønskede angtidsvirkninger i vannmijøet. Bruken av stoffer som er kassifisert med noen av risikosetningene R50/53, R51/53 eer R52/53 eer faresetningene H410, H411 eer H412 begrenses i henhod ti føgende: Krav: 100 * A R50/53 + 10 * A R51/53 + A R52/53 1,3 g/kg teksti Krav: 100 * A H410 + 10 * A H411 + A H412 1,3 g/kg teksti Svanemerkning av Tekstivaskemider for profesjone bruk 2.3 11 (17)
Ved anbefat dosering er: A R50/53 den anvendte mengde stoffer med R50/53 i g per kg teksti A R51/53 den anvendte mengde stoffer med R51/53 i g per kg teksti A R52/53 den anvendte mengde stoffer med R52/53 i g per kg teksti A H410 den anvendte mengde stoffer med H410 i g per kg teksti A H411 den anvendte mengde stoffer med H411 i g per kg teksti A H412 den anvendte mengde stoffer med H412 i g per kg teksti Tensider som er kassifisert med H412 unntas kravet, forutsatt at de er ett nedbrytbare* og anaerobt nedbrytbare**. *I henhod ti DID-isten. Om stoffet icke finnes på DID-isten dokumentere i henhod ti testmetode nr. 301 A-F eer nr. 310 i OECD guideines for testing of chemicas, eer andre tisvarende testmetoder. ** I henhod ti DID-isten. Om stoffet icke finnes på DID-isten dokumentere i henhod ti eer ISO 11734, ECETOC nr 28 (juni 1988) eer tisvarende testmetoder, hvor det oppnås minst 60 % nedbrytbarhet under anaerobe forhod. ( Redegjørese av tensider som ska unntas av kravet (mengde, kassifisering, nedbrytbarhet). ( Sammenstiing av produktenes innhod av R50/53, R51/53 og R52/53 kassifiserte forbindeser per kg teksti. ( Beregninger som viser at kravet oppfyes. ( Sikkerhetsdatabad for hvert inngående råvare med redegjørese for stoffets mijøfare (akutt akvatisk toksisitet, nedbrytbarhet og/eer bioakkumuerende egenskap). Se K2. Om oppysningar om stoffets mijøfare ikke er tigjengeig, regnes stoffet som mijøfarig R50/53. 1.3 Tekstivaskemiddeets effektivitet Det kompette tekstivaskemiddeet eer ferkomponentsystemet ska ha tifredsstiende effektivitet ved anbefat dosering på ett, norma eer vanskeig tismusset vask i mykt vann. Vaskeffektiviteten ska vises med samme dosering for samme smussighetsgrad som er bitt anvendt i beregningene av mijøbeastning i kapitte 1.2. Tekstivaskemiddeets effektivitet ska dokumenteres i henhod ti K20, K21 eer K22. K20 Effektivitet av industriee vaskeprosesser Tekstivaskemiddeets primære vaskeeffekter så som fjerning av smuss og fekker ska dokumenteres av produsent/søker ved hjep av kunstig tismussete prøvestykker som vaskes i prosessen. Testen ska utføres av et aboratorium som oppfyer kravene i biag 4. Testen ska utføres i bøtt vann (0-6 dh). Måinger ska utføres på uvaskede og vaskede prøvestykker. Vurderingen av testresutatene ska gjøres av testaboratorium, og kart fremgå i rapporten. Måinger av sekundære effekter så som bekeeffekt, bekningsfaktor, askeinnhod, forgråning og fuiditet ska gjøres med fergangsprøvestykke og anayseres i henhod ti ISO 4312. Som prøvestykke kan for eksempe føgende anvendes: WFK-PCMS-55 ti industriee vaskeprosesser, som består av 13 uike små smussapper (WFK-Ceaning Technoogy Research Institute, Tyskand). EMPA 102, som består av 15 uike ferske fekker (det Schweiziske EMPA- Testmaterias). Prøvestykker fra DTI (Dansk Teknoogisk Institut) ti industriee vaskeprosesser eer tisvarende. ( Rapport med måeresutat av prøvestykker og bedømmese av effektivitet. Oppfyes kravene? Svanemerkning av Tekstivaskemider for profesjone bruk 2.3 12 (17)
K21 Effektivitetstest i henhod ti Svanens kriterier for tekstivaskemider og fekkfjerningsmider, versjon 6.0 Effektivitetstester som har bitt anvendt som dokumentasjon for effektivitet i henhod ti Svanens kriterier for tekstivaskemider og fekkfjerningsmider, versjon 6.0 eer senere, kan anvendes for kompette tekstivaskemider. ( Rapport i henhod ti Svanens kriterier for tekstivaskemider og fekkfjernings mider, versjon 6.0 eer senere. Aternativt kan testrapport i henhod ti Bomstens kriterier innsendes (testen ska utføres i henhod ti de modifikasjoner som er beskrevet i kriterier for tekstivaskemider og fekkfjerningsmider, versjon 6.0 eer senere). K22 Brukertest Tekstivaskemiddeet ska oppfye kravene for brukertest i henhod ti biag 5. Vaskeeffektiviteten ska vises med dosering for samme smussighetsgrader som har bitt anvendt i beregningene i kap. 1.2 Sammenagt innhod av mijøbeastende stoffer i vaskekjemikaier. ( Rapport av brukertest i henhod ti biag 5. 1.4 Kundebesøk Oppfyes kravene? K23 Kundebesøk Kundebesøk hos kunder som anvender automatisk doseringsanegg ska inngå som en norma rutine hos produsent/everandør. Kundebesøk ska utføres i øpet av isensens gydighetstid i henhod ti everandørens rutiner og i henhod ti avtae med den enkete kunde. Kundebesøk kan også gjøres av en tredje part. I unntakstifee tiates at kundebesøk ikke gjennomføres om avstand gjør det praktisk vanskeig å gjennomføre. Kundebesøk ska som minimum omfatte kaibrering av doseringutstyr, for å sikre korrekt dosering. ( Skriftig redegjørese for hvordan kundebesøk normat ska gjennomføres med angivese av hvem som står for besøket og hvor stor de av kundene som får besøk, og hvor ofte de får besøk. 2 Øvrige krav 2.1 Kvaitets- og myndighetskrav For å sikre at Svanens krav oppfyes ska føgende rutiner være impementert. Hvis foretaket har et sertifisert mijøedesessystem i henhod ti ISO 14 001 eer EMAS, der føgende rutiner er impementert, er det nok at den akkrediterte revisoren dokumenterer at kravene impementeres. K24 Ansvarig for Svanen Det ska være en person på bedriften som har ansvar for at Svanens krav oppfyes samt en kontaktperson mot Nordisk Mijømerking. ( Organisasjonsstruktur som viser ansvarig for ovenstående. Oppfyes kravene? K25 Dokumentasjon Lisensinnehaveren ska kunne fremvise kopi av søknaden samt fakta- og beregningsunderag (inkusive testrapporter, dokument fra undereverandører og ignende) for den dokumentasjon som sendes inn i forbindese med søknaden. Kontroeres på stedet. Svanemerkning av Tekstivaskemider for profesjone bruk 2.3 13 (17)
K26 Tekstivaskemiddeets kvaitet Lisensinnehaveren ska garantere at kvaiteten i produksjonen av det Svanemerkete Tekstivaskemider for profesjone bruk ikke forringes under isensens gydighetstid. ( Rutiner for å sammenfatte og ved behov redegjøre for rekamasjoner/kager vedrørende kvaiteten på de Svanemerkede tekstivaskemider for profesjone bruk. K27 Panagte endringer Panagte endringer som påvirker Svanens krav ska skriftig meddees Nordisk Mijømerking. ( Rutiner som viser hvordan panagte endringer håndteres. K28 Uforutsette avvik Uforutsette avvik som påvirker Svanens krav ska skriftig rapporteres ti Nordisk Mijømerking samt journaføres. ( Rutiner som viser hvordan uforutsette avvik håndteres. K29 Sporbarhet Lisensinnehaveren ska ha sporbarhet på det Svanemerkede produkt i produksjonen. ( Beskrivese/rutiner over hvordan kravet oppfyes. K30 Retursystem Reevante nasjonae reger, over og/eer bransjeavtaer vedrørende retursystem for produkter og embaasje ska oppfyes i de nordiske and der de Svanemerkede Tekstivaskemider for profesjone bruk markedsføres. ( Erkæring fra søkeren om hvike returordning seskapet har avtae med vedrørende gjenvinning/håndtering. K31 Lover og forordninger Lisensinnehaveren ska sikre at gjedende bestemmeser for sikkerhet, arbeidsmijø, mijøovgivning og aneggsspesifikke vikår/konsesjoner føges på samtige produksjonssteder for det Svanemerkede produktet. Ingen dokumentasjon kreves, men Nordisk Mijømerking kan inndra isensen hvis kravet ikke oppfyes. K32 Markedsføring Markedsføring av Svanemerkede Tekstivaskemider for profesjone bruk ska skje i henhod ti Reger for nordisk mijømerking av produkter. ( Utfyt biag 6. Svanemerkning av Tekstivaskemider for profesjone bruk 2.3 14 (17)
Markedsføring Mijømerket Svanen er et varemerke som er godt kjent og respektert i Norden. Det svanemerkete produktet kan markedsføres med Svanemerket så enge isensen er gydig. Merket ska passeres sik at det ikke oppstår tvi om hva merkingen betyr og sik at det fremgår hvike produkt i ferkomponentsystem som er mijømerket. Mer om markedsføring kan eses i Reger for nordisk mijømerking av produkter 22. juni 2011 eer senere versjoner. Svanemerkets utformning Svanemerket har føgende utforming: Lisensnummer For dekomponenter i et ferkomponentsystem ska underteksten De av ferkomponentsystem stå som undertekst ti svanemerket. Når kun ett enketestående kompett produkt mijømerkes, ska Tekstivaskemidde for profesjone bruk stå som undertekst. Hver isens får ett unikt isensnummer som ska brukes sammen med merket. Mer om merkets utforming kan eses i Reger for nordisk mijømerking av produkter 22. juni 2011 eer senere versjoner. Svanemerkning av Tekstivaskemider for profesjone bruk 2.3 15 (17)
Sag i det øvrige Norden Om isensen registreres i noe annet nordisk and gis muigheten ti å anvende Svanemerket på et større marked. Føgende ska da sendes ti Nordisk Mijømerking: skjema for sag ti det øvrige Norden kopi av isens omsetning av produktene i registreringsandet dokumentasjon om detagese i retursystem beskrivese av rutiner for kundbesøk i de and der produktet ska registreres kopi av av etiketten og sikkerhetsdatabad bekreftees på at mengde fosfor i produktet føger norsk forskrift* om fosfor i tekstivaskemidde ved registrering i Norge oppgi everandør/distributør i registreringsandet, når dette er en annen enn isensinnehaveren *FOR 2004-06-01 nr 922: Forskrift om begrensning i bruk av hese- og mijøfarige kjemikaier og andre produkter. Registreringen er kostnadsfri, men årsavgift må betaes i henhod ti respektive ands avgiftsreger. Etterkontro Nordisk Mijømerking kan kontroere at produktet oppfyer Svanens krav også etter at isens er beviget. Det kan f.eks. skje gjennom besøk på stedet eer ved stikkprøvekontro. Viser det seg at produktet ikke oppfyer kravene kan isensen inndras. Hvor enge gjeder isensen Nordisk Mijømerking vedtok versjon 2.0 av kriteriene for tekstivaske mider for profesjone bruk den 15. desember 2009 og de gjeder ti og med 31. desember 2012. På sekretariatsmøtet den 15. november 2011 be det vedtatt å forenge kriteriene med 2 år ti 31. desember 2014. Kriteriedokumentets versjon er nå etter forengesen 2.1. På Nordisk Mijømerkingsnemnds møte den 12. desember 2012 be det vedtatt å endre krav K19. Den nye versjonen heter 2.2. På sekretariatsmøtet den 12. november 2013 be det vedtatt å forenge kriteriene med 6 måneder ti 30. juni 2015. Kriteriedokumentets versjon er nå etter forengesen 2.3. Svanemerkning av Tekstivaskemider for profesjone bruk 2.3 16 (17)
Mijømerkingsisensen gjeder så enge kriteriene oppfyes og så enge kriteriene er gydige. Kriteriene kan forenges eer justeres, og i sike tifeer forenges isensen automatisk og isensinnehaveren meddees dette. Senest 1 år før kriteriene går ut, meddees hvike kriterier som deretter ska gjede. Lisensinnehaveren tibys da muighet ti å fornye isensen. Nye kriterier Ved neste revisjon vi Nordisk Mijømerking: Vurdere behovet for uike grenseverdier for ferkomponentsystem og enketprodukt. Se på muighet for å stie differensierte krav for henhodsvis OPLprodukter og produkter beregnet ti store profesjonee vaskerier. Se på muighet for å stie krav om mijøinformasjon ti kundene. Se på muigheten for å stramme krav ti fosfor/fosfonater samt å stie krav ti råvarens bæredyktighet. Vurdere forbud mot muig bruk av søv eer ignende baktericider. Svanemerkning av Tekstivaskemider for profesjone bruk 2.3 17 (17)
Biag 1 Tekstivaskemiddeprodusentens/everandørens dekarasjon om produktets innhod Produktets navn: Produsent/everandør: Som inngående stoff regnes ae stoff i vaskekjemikaiet, også tisatte additiver i ingredienser (f.eks. konserveringsmider og stabiisatorer), men ikke forurensinger fra råvareproduksjonen. Som forurensninger regnes rester fra råvareproduksjonen som inngår i vaskekjemikaiet i konsentrasjoner under 0,01%. Stoffer som er tisatt en råvare bevisst eer med et formå, regnes ikke som forurensning uansett konsentrasjon. Vi (produsent/everandør av produktet) erkærer at føgende stoff ikke inngår i produktet (sett kryss for ikke eer ): Reaktiva korforbindeser (f.eks.. natriumhypokoritt) og/eer organiske korforbindeser Farge Akyfenoetoksyater (APEO) og/eer akyfenoderivater (APD) LAS (ineære akybensen sufonater) DADMAC (diakydimetyammoniumkorid) PFAS (per- og poyfourerede akyerede forbindeser) Borsyre og borater Optisk hvitt NTA* (Nitriotriacetat) Parfyme Tricosan EDTA (Etyenediamintetraacetat og dets sater) PBT-stoffer (persitstente, bioakkumuerbare og toksiske stoffer - Biag XIII i REACH (Forordning 1907/2006/EF)) vpvb-stoffer (vedig persistente og vedig bioakkumuerbare stoffer - Biag XIII i REACH (Forordning 1907/2006/EF)) Stoff på EU s iste over 118 stoffer, med dokumentasjon for hormonforstyrrende eer potensiet hormonforstyrrende effekter: http://ec.europa.eu/environment/ chemicas/endocrine/pdf/fina_report_2007.pdf Haogenerte fammehemmere Nanopartiker basert på meta-, karbon- og/eer fuorforbindeser * Unntatt er NTA som urenhet se K7. ikke ikke ikke ikke ikke ikke ikke ikke ikke ikke ikke ikke ikke ikke ikke ikke ikke Produsentens/everandørens underskrift Sted og dato Firma Underskrift, kontaktperson Gjentatt med store bokstaver Teefon Svanemerkning av Tekstivaskemider for profesjone bruk 2.3
Biag 2 Produsentens/everandørens dekarasjon om råvarens innhod Råvarens navn: Produsent/everandør: Som inngående stoff regnes ae stoff i vaskekjemikaiet, også tisatte additiver i ingredienser (f.eks. konserveringsmider og stabiisatorer), men ikke forurensinger fra råvareproduksjonen. Som forurensninger regnes rester fra råvareproduksjonen som inngår i vaskekjemikaiet i konsentrasjoner under 0,01%. Stoffer som er tisatt en råvare bevisst eer med et formå, regnes ikke som forurensning uansett konsentrasjon. Vi (produsent/everandør av råvaren) erkærer at føgende stoff ikke inngår i råvaren (sett kryss for ikke eer ): Stoffer som kassifiseres i henhod ti tabe 2 i K4 Reaktive korforbindeser (f.eks.. natriumhypokoritt) og/eer organiske korforbindeser Farge Akyfenoetoksyater (APEO) og/eer akyfenoderivater (APD) LAS (ineære akybensen sufonater) DADMAC (diakydimetyammoniumkorid) PFAS (per- og poyfourerede akyerede forbindeser) Borsyre og borater Optisk hvitt NTA* (Nitriotriacetat) Parfyme Tricosan EDTA (Etyenediamintetraacetat og dets sater) PBT-stoffer (persitstente, bioakkumuerbare og toksiske stoffer - Biag XIII i REACH (Forordning 1907/2006/EF)) vpvb-stoffer (vedig persistente og vedig bioakkumuerbare stoffer - Biag XIII i REACH (Forordning 1907/2006/EF)) Stoff på EU s iste over 118 stoffer, med dokumentasjon for hormonforstyrrende eer potensiet hormonforstyrrende effekter: http://ec.europa.eu/environment/ chemicas/endocrine/pdf/fina_report_2007.pdf Haogenerte fammehemmere Nanopartiker basert på meta-, karbon- og/eer fuorforbindeser * Unntatt er NTA som urenhet se K7. ikke ikke ikke ikke ikke ikke ikke ikke ikke ikke ikke ikke ikke ikke ikke ikke ikke ikke Underskrift, kontaktperson Sted og dato Firma Underskrift, kontaktperson Gjentatt med store bokstaver Teefon Svanemerkning av Tekstivaskemider for profesjone bruk 2.3
Biag 3 Parametere og beregningsformer som behøves i dokumentering av Sammenagt innhod av mijøebeastende stoffer i kapitte 1.2 1. Kritisk fortynnesesvoum (CDV) Det kritiske fortynnesesvoum (CDV) beregnes i henhod ti føgende forme: (a) CDV= 1000 * dose (i) * DF(i)/TF(i) Dose(i) = Dosering av komponent i, uttrykt i g/kg teksti DF(i)= Nedbrytningsfaktor for komponent i. TF(i)= Toksisitetsfaktor for komponent i. 1.1 Metode for fastsettese av parameterverdier for komponenter som ikke inngår i DID-isten De angitte parameterverdiene ska anvendes for ae komponenter som finnes i kjemikaisten Detergents Ingredients Database (version 30 June 2004 Part A), dvs DID-isten. Et unntak gjøres dog for fargestoff, der ytterigere testresutat godtas (se fotnoten i de A). Føgende metode ska anvendes for komponenter som ikke inngår i DID-isten: Toksisitet i vannmijø I Nordisk Mijømerking beregnes CDV på grunnag av den akutte eer kroniske toksisitetsfaktoren og sikkerhetsfaktor. Akutt toksisitetsfaktor (TF akutt ) Beregne medianverdiene for hvert trofisk nivå (fisk, skadyr eer ager) ut fra vaiderte testresutater for akutt toksisitet. Om det finnes fere testresutat for en og samme art på et visst trofisk nivå, ska medianverdien for arten beregnes først. Deretter anvendes disse medianverdier for å beregne medianverdien for det trofiske nivå. Den akutte toksisitetsfaktor (TF akutt ) er den aveste beregnede medianverdien for de trofiske nivåene dividert med sikkerhetsfaktoren (SF akutt ). TF akutt ska anvendes for å beregne det kritiske fortynnesesvoum. Kronisk toksicitetsfaktor (TF kronisk ) Medianen for hvert trofisk nivå (fisk, krepsdyr eer ager) beregnes ut fra vaiderede testresutater for kronisk toksisitet. Hvis der for et gitt trofisk nivå foreigger fere testresutater med samme art, beregnes først medianen for arten, og denne median benyttes deretter ti beregning av medianen for det trofiske nivå. Som kronisk toksisitetsfaktor (TF kronisk ) benyttes den aveste av de beregnede medianer for de forskjeige trofiske niveåer dividert med sikerhetsfaktoren SF akutt. TF kronisk benyttes ti beregning av det kritiske fortynnesesvoum. Sikkerhetsfaktor Sikkerhetsfaktoren (SF akutt ) avhenger av hvor mange trofiske nivå som det er testet og om det finnes testresutat for kronisk toksistet eer ikke. Den akutte sikkerhetsfaktoren (SF akutt ) og den akutte toksisitetsfaktoren (TF akutt ) bestemmes på føgende måte: Data Sikkerhetsfaktor (SF akutt ) Toksisitetsfaktor (TF akutt ) Et korttids LC50 (eer LE50) 10 000 Toksisitet /10 000 To korttids LC50 (eer LE50) fra arter som representerer to trofiske nivå (fisk og/eer skadyr og/eer ager) 5000 Toksisitet /5000 Minst ett korttids LC50 (eer LE50) fra hver av de trofisk nivå 1000 Toksisitet /1000 En angtidsnoec (fisk eer skadyr) 100 Toksisitet /100 To angtids NOEC fra arter som som representerer to trofiske nivå (fisk og/eer skadyr og/eer ager) Langtids NOEC fra minst tre arter (fisk, skadyr og ager) som representerer tre trofiske nivå 50 Toksisitet /50 10 10 Svanemerkning av Tekstivaskemider for profesjone bruk 2.3
Nedbrytningsfaktor Nedbrytningsfaktoren defineres på føgende måte: Nedbrytningsfaktor (DF) DF Lett bioogisk nedbrytbar (*) 0,05 Lett bioogisk nedbrytbar (**) 0,15 Potensiet nedbrytbar 0,5 Persistent 1,0 (*) Ae overfateaktive stoff eer andre komponenter som består av en serie homooger og som oppfyer kravet på ett nedbrytbarhet ska inngå i denne kassen uansett om de oppfyer kriteriet for 10-dagers vindu. (**) Kriteriet for 10-dagersvindu er ikke oppfyt. For uorganiske komponenter faststies DF avhengig av den observerte nedbrytningshastigheten. Om komponenten brytes ned innen 5 dager: DF = 0,05, innen 15 dager: DF = 0,15 eer innen 50 dager: DF = 0,5. For hvert stoff i produktet ska det tydeig fremgå hviket stoff fra isten som har bitt brukt. Redegjørese av beregning av CDV-forme for hver ingrediens og CDV for kompett tekstivaskemidde eer ferkomponentsynstem. For stoff som ikke finnes på DID-isten, ska det tydeig fremgå hvike verdier som er anvendt i CDV-forme. 2. Ikke ett nedbrytbare stoff, anbo Ikke ett nedbrytbare stoff, anbo, er organiske stoff som ikke karer kriteriene for ett nedbrytbarhet. Verdien for anbo angis som den totae mengden ikke ett nedbrytbare stoff per kg teksti. I kjemikaieisten (DID-isten) er stoff kassifisert i føgende kasser: Kategori Lett bioogisk nedbrytbar Potensiet bioogisk nedbrytbar, men ikke ett bioogisk nedbrytbar Persistent Ikke testet med hensyn ti bioogisk nedbrytbarhet under aerobe forhod Kode Som anbo regnes organiske stoff som er i kassene I og P eer O, om ikke resutatet av nedbrytningstester for ikke testede stoff fremegges. Grenseverdien for om et stoff ska kassifiseres som ett eer potensiet nedbrytbart fremgår av føgende: Kassifisert Testmetode BOD eer CO 2 DOC Lett nedbrytbar 301 A-F 60 % 70 % Potensie nedbrytbar 302 A-C 70 % BOD (Bioogica oxygen demand) DOC (Chemica oxygen demand) R I P O Svanemerkning av Tekstivaskemider for profesjone bruk 2.3
3. Ikke anaerob nedbrytbare stoff, annbo Ikke anerobt nedbrytbare stoff, annbo, er organiske stoff som ikke bryes ned under oksygenfattige forhod. Verdien av annbo, angis som den totae mengden av ikke anaerobt nedbrytbare stoff i gram/kg teksti. I DID-isten er stoff kassifisert i føgende kasser: Kategori Ikke bioogisk nedbrytbar under anaerobe forhod, dvs testet og funnet ikke nedbrytbar Bioogisk nedbrytbart under anaerobe forhod dvs testet og funnet nedbrytbart eer nedbrytbarhet fastsått gjennom anaogibetraktninger Ikke testet på bioogisk nedbrytbarhet under anaerobe forhod Kode Som annbo regnes ae organiske stoff som er kassifisert som N og O på DID-isten, om ikke resutater av anaerob nedbrytbarhetstest for ikke testede stoff beviser annet. Om stoffet ikke er på DID-isten, ska stoffets anaerobe nedbrytbarhet dokumenteres. Som annbo regnes ae stoff, som ikke er anaerobt nedbrytbare i henhod ti ISO 11734, ECETOC nr. 28 juni 1988 eer annen vitenskapeig akseptert metode. Kravet er minimum 60% nedbrytbarhet under anaerobe forhod. Om det manger dokumentasjon i henhod ti ovenstående krav, kan stoff, som ikke er tensid, unntas fra kravet om anaerob nedbrytbarhet om noen av tre aternativ oppfyes: 1. Lett nedbrytbart og har av adsorpsjon(a < 25 %) eer 2. Lett nedbrytbart og har høy desorpsjon (D > 75 %) eer 3. Lett nedbrytbart og er ikke bioakkumuerbar. Test for adsorpsjon/desorpsjon kan gjøres i henhod ti OECD guideines 106. N Y O Svanemerkning av Tekstivaskemider for profesjone bruk 2.3
Biag 4 Anayse- og testaboratorier Krav ti anayseaboratoriet Anaysaboratoriet ska oppfye de amenne kravene i henhod ti standarden EN ISO 17025 eer være et offisiet GLP-godkjent anayseaboratorium. Søkerens anayse- eer måeaboratorium kan godkjennes for gjennomføring av anayser og måinger om: myndighetene overvåker prøvetakings- og anayseprosessen, eer om produsenten har et kvaitetssystem der prøvetaking og anayser inngår og som er sertifisert i henhod ti ISO 9001 eer ISO 9002, eer om produsenten kan vise ti at det finnes overensstemmese meom egne tester og en upartisk testorganisasjon dokumentert gjennom en paraetest samt at produsenten tar prøver i henhod ti en fastagt prøvetakingspan. Produsentens testaboratorium kan godkjennes ti å utføre test som dokumentasjon for effektivitet om føgende tieggskrav er oppfyt. Det ska være muig for mijømerkingsorganisasjonen å komme å overvåke utføresen av en test. Mijømerkingsorganisasjonen ska ha tigang ti ae data om produktet. Prøvene ska anonymiseres for testaboratoriet. Utføresen av effektivitetstesten ska være beskrevet i kvaitetssikringssystemet. Svanemerkning av Tekstivaskemider for profesjone bruk 2.3
Biag 5 Krav ti brukertest Svar ska fås av minst 5 teststeder som representerer et tifedig utvag av kundene. Prosedyre og dosering ska være i overensstemmese med produsentens anbefainger. Testperioden ska pågå i minst 4 uker. Hvert teststed ska vurdere produktenes eer ferkomponentssystemets doserbarhet,evne ti å bi skyt bort og oppøseighet. Hvert teststed ska vurdere produktenes eer ferkomponentssystemets effektivitet gjennom å kommentere på føgende eer tisvarende spørsmå: Evne ti å vaske rent ett, middes eer vanskeig smusset tekstivask. Vurdere primære vaskeeffekter så som fjerning av smuss, fekkfjerning og beking. Vurdering av sekundære vaskeeffekter så som forgråning av hvitvask, samt fargebestandighet, og farging. Vurdering av skyemiddeets effekt på tørking, stryking eer ruing av tekstier. Hvor fornøyd testpersonen er med avtae om kundebesøk. Svarene ska vurderes på en skaa med minst 3 nivåer: for eksempe Ikke tistrekkeig effektiv, Tistrekkeig effektiv eer Meget effektiv. Eer med hensyn ti avtae om besøk: ikke fornøye, fornøyd eer godt fornøyd. Minst 5 teststeder ska gi svar. Minst 80% ska bedømme produktene som tistrekkeig effektiv eer meget effektiv på samtige punkter, samt være fornøyd eer godt fornøyd med avtae om kundebesøk. A rådata fra testen ska oppgis. Testprosedyren ska redegjøres for i detaj. Svanemerkning av Tekstivaskemider for profesjone bruk 2.3
Forsag ti testskjema ved brukertest Vaskeeffektivitet skjema for brukertest for tekstivaskemider for profesjone bruk Navn på testprodukt/dekomponenter i et ferkomponentsystem: Navn på brukersted: Dosering av testprodukt/dekomponenter: Tekstikategori (se tabe 3) Smuss hetsgrad Lett Dosering produkt* (gram/kg teksti) Middes Vanskeig *Ved ferkomponentsystem, angis tisvarende dosering for hver dekomponent. Testperiode? Start dato: sutt dato: Hvor mange ganger er testproduktet anvendt i den angitte testperiode? Bedømmese av produktet/ferkomponentsystem: Når testperioden avsuttes ska produktet/ferkomponentsystemet bedømmes ved hjep av avkrysningsskjemaet nedenfor. Doserbarhet Meget effektivt/ Meget tifredsstiende Tistrekkeig effektivt/ Tistrekkeig tifredsstiende Ikke tistrekkeig effektivt/ Ikke tistrekkeig tifredsstiende Evne ti å bi skyt bort Oppøseighet Evne ti å vaske rent ett smusset teksti Evne ti å vaske rent middes smusset teksti Evne ti å vaske rent vanskeig smusset teksti Evne ti fekkfjerning Evne ti beking (hvis reevant) Forgråning av hvitvask (hvis reevant) Fargebestandighet Farging Effekt av skyemidde på tørking, stryking, ruing Kundebesøk fra everandør Svanemerkning av Tekstivaskemider for profesjone bruk 2.3
Kommentarer: Oppysning om bruksstedet: Brukertesten er utført hos/ansvarig for utførese av brukertesten: Adresse: Teefon: Kort beskrivese av det sted hvor rengjøringstesten er utført (type vaskemaskin, vasketemperatur, annet som kan være reevant for vaskeresutatet): Signatur av ansvarig for utførese av test: Sted og dato: Oppstår det spørsmå i forbindese med testen, kontaktes produsenten av testproduktet. Svanemerkning av Tekstivaskemider for profesjone bruk 2.3
Biag 6 Markedsføring av Svanemerkede tekstivaskemider for profesjone bruk Vi bekrefter hermed at vi kjenner ti regene for bruk av det nordiske mijømerket Svanen i henhod ti Reger for nordisk mijømerking av produkter 22. juni 2011 eer senere versjoner, og vi forsikrer at markedsføringen av det Svanemerkete tekstivaskemider for profesjone bruk ska gjennomføres i henhod ti disse reger. Vi bekrefter også at vi har kjennskap ti innhodet i kriteriene for Svanemerking av tekstivaskemider for profesjone bruk. Vi forsikrer at de innen vårt foretak som markedsfører de Svanemerkede tekstivaskemider for profesjone bruk ska informeres om kriteriene for Svanemerking av tekstivaskemider for profesjone bruk samt Reger for nordisk mijømerking av produkter 22. juni 2011 eer senere versjoner. Sted/dato Foretak Kontaktperson Teefon Markedsføringsansvarig Teefon Ved skifte av personae ska en ny bekreftese sendes ti mijømerkingsorganisasjonen. Svanemerkning av Tekstivaskemider for profesjone bruk 2.3
Biag 7 Oversettesesnøkke for CLP (Cassification, abeing and packaging) Krav ti kassifisering i O3 gjeder henhod ti direktiv 67/548/EEG med tipasninger ti REACH etter direktiv 2006/121/EF og 1999/45/EEG med senere endringer og tipasninger. Ved overgang ti CLP kan kravene ti kassifisering av produkt og inngående stoffer i produkter konverteres i henhod ti tabe 1. Vær oppmerksom på at det er produsenten av tekstivaskemidde og produsent av inngående stoffer som er ansvarig for kassifiseringen. Tabe 1 Oversettese av K3 ti CLP Kassifisering Farekasser og riskosetninger Mijøfarig N med R50, R50/53, R51/53 R52 R53 R52/53 Meget giftig T+ med R26, R27, R28, R39 Giftig T med R 23, R24, R25, R39, R48 Heseskadeig Xn med R20, Aergi R21, R48, R65 R68 Xn med R42 Xi med R43 Kreftfremkaende T med R45 (Carc 1 eer 2) Mutagent Reproduksjonstoksisk R49 (Carc 1 eer 2) Xn med R40 T med R46 (Mut 1 eer Mut2) Xn med R68 (Mut 3) T med R60 (Rep 1 eer 2), R61, R64, Xn med R62, R63 CLP Ecotoxicity Acute Category 1, H400 Ecotoxicity Chronic Category 1, H410 Ecotoxicity Chronic Category 2, H411 Ecotoxicity Chronic Category 4, H413 Ecotoxicity Chronic Category 3, H412 Acute Toxicity Category 1 H330 Acute Toxicity Category 2, H330 Acute Toxicity Category 1, H310 Acute Toxicity Category 2, H310 Acute Toxicity Category 1, H300 Acute Toxicity Category 2, H300 Specific Target Organ Toxicity after Singe Exposure Category 1, H370 Acute Toxicity Category 3, H331 Acute Toxicity Category 3, H311 Acute Toxicity Category 3, H301 Specific Target Organ Toxicity after Singe Exposure Category 1, H371 Specific Target Organ Toxicity after Repeated Exposure Category 1, H372 Acute Toxicity Category 4, H332 Acute Toxicity Category 4, H312 Specific Target Organ Toxicity after Singe Exposure Category 2, H373 Germ Ce Mutagenicity Category 1B, H340 Respiratory Sensitisation Category 1, H334 Skin Sensitisation Category 1, H317 Carcinogenicity Category 1A, H350 Carcinogenicity Category 1B, H350 Carcinogenicity Category 2, H351 Germ Ce Mutagenicity Category 1A, H340 Germ Ce Mutagenicity Category 1B, H340 Germ Ce Mutagenicity Category 2, H341 Reproductive Toxicity Category 1A, H360 Reproductive Toxicity Category 1B, H360 Reproductive Toxicity Category 2, H361 Svanemerkning av Tekstivaskemider for profesjone bruk 2.3