19.01.2012. Miljøgifter i samspill med andre faktorer Kunnskapsbehov. 2011: 7.000.000.000 mennesker



Like dokumenter
Spredning av miljøgifter i et endret miljø

Parallellsesjon 1: Kunnskapsbehov

Forside. BI 1003 Økologi, evolusjonsbiologi, økologi og etologi

Korleis førebyggje ureining i eit endra klima?

Økosystempåvirkning i 10 år - fra lokal til global JOHANNA JÄRNEGREN

Førebygging av toksiske effektar av klimaendringar på Vestlandet

Havforsuring hva skjer med livet i havet? Elisabet Forsgren

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet

Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra?

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger

Klimaendringer i polare områder

Nye miljøgifter - utfordringer

Kombinerte effekter av kjemiske stoffer i mat og drikke

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien

«Marine ressurser i 2049»

Toksiske effekter av metaller og selen i storvokstørret fra Mjøsa og Losna

Artssammensetning planteplankton i Barentshavet

Artssammensetning planteplankton i Barentshavet

Land- og kystbasert aktivitet

Erfaringer med tilsyn

Helse- og miljøfarlige stoffer i bygg

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning. Mai Høringsutkast

Persistente (motstandsdyktige eller

Mette Skern-Mauritzen

Feltkurs. fjæra som økosystem elevhefte. Navn:

Nasjonal Miljøprøvebank. Vannforeningen 15. april 2015

Farlige kjemikalier og miljøeffekter

Faktaark Figur 1. Molekylstruktur av HBCD (E. Heimstad, NILU) Store programmer

Prosjektene som svar på kunnskapsutfordringer. Tora Aasland, programstyreleder for MILJØFORSK

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i Indre Oslofjord

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning. September 2007.

Sjøfugl og miljøgifter. Sveinn Are Hanssen, Jan Ove Bustnes, Bård-Jørgen Bårdsen, Børge Moe

Bærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU

Metodeutvikling for bruk av biota i risikovurdering av PFAS forurensede lokaliteter. Trine Eggen Bioforsk Miljøringen 2-3.

Hvordan reduserer vi usikkerhet og dekker kunnskapshull?

Miljøgifter i havet rundt Bjørnøya

Klimaendringer og nye påvirkninger

Næringskjeder i Arktis

Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd. Martin Binde Nasjonalt senter for fisk og sjømat Mattilsynet RK Bergen

Hvorfor gjør vi som vi gjør? Dag O. Hessen University of Oslo, Dept. Biology Center of Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES)

Grunnkurs om vannforskriften og vanndirektivet

Miljøgifter- effekter på økosystem og helse

Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd

Øivind Spjøtvold Sivilingeniør-Miljørådgiver

Miljøorganisasjo nene vakthund, pådriver og løsningsskaper

Konsekvenser av menneskelig påvirkning på sjøørret og økosystemtjenestene den gir

Program for utredning av konsekvenser av klimaendringer, havforsuring og langtransporterte forurensninger

Substitusjonsplikten. - miljømyndighetenes prioriteringer. Inger Grethe England, Klif

Svar på oppdrag om hormonforstyrrende stoffer

Biologi: Laksens grunnleggende fysiologi

Plastforsøpling globalt, i Norge og på anleggsplassen

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav

Klima i endring: konsekvenser og mulig tilpasning

Prinsipper for klassifisering av økologisk tilstand

Livet i ferskvann. Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll,

Isbjørn. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Havets tilstand. Fredrik Myhre Seniorrådgiver, fiskeri- & havmiljø WWF Verdens naturfond. Norges Dykkeforbund. 20. april 2018

Norges interesser og kunnskapsbehov i Antarktis

Veivann og forurensning

Bærekraftig bruk av kystsonen

Dioksiner, PCBer, polybromerte flammehemmere. og mattrygghet

ACIA (Arctic Climate Impact Assessement) Norsk oppfølgingsarbeid (ACIA2) Christopher Brodersen Nalan Koc Norsk Polarinstitutt

Takk for invitasjon! Marine økosystemer er et stort internasjonalt ansvar.

Miljøbioteknologi. Olav Vadstein og Kjetill Østgaard Institutt for Bioteknologi, NTNU. Foredrag TEKNA Bioteknologiseminar, Trondheim, 8.

Nasjonal vannmiljøkonferanse 2010

Risikoanalyse - Et viktig verktøy. Jens Chr Fjelldal Environmental manager Elkem AS Corporate Headquarters

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU

Tilførselsprogrammet

Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1

Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder

Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet

Klimaendring og sårbarhet

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk.

Figurer kapittel 2: Stoffkretsløp og energistrøm Figur s. 50

Tiltaksrettet overvåking

Klimaendringer og konsekvenser for havbruk

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften

Marin forsøpling. Pål Inge Hals

Forringelse av jordkvalitet. Situasjonen i EU og Norge. Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir.

Kurs i miljøtilstand 21. oktober Miljøgifter tilstandsvurdering og klassifisering

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"?

Hva har vært de største utfordringene med å ta fram EQS (miljøstandarder) for nye stoffer i Norge? Mona Weideborg

Hva gjør klimaendringene med kloden?

et Norge uten miljøgifter

Svalbard hvordan står det til her? Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva

Økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning

Miljøgifter i produkter

Oversikt over bein-fiskene

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet

Effekter av veisalt på økologi og biodiversitet i innsjøer. Thomas Correll Jensen Teknologidagene oktober, 2014

Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning

Er klimakrisen avlyst??

Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål!

Transkript:

1 Miljøgifter i samspill med andre faktorer Kunnskapsbehov Professor Bjørn Munro Jenssen Institutt for biologi, Norges Teknisk-naturvitenskapelige Universitet, Trondheim. Miljøgiftkonferansen, Klif, 18 januar 2012 2 3 2011: 7.000.000.000 mennesker 1

4 Økosystemer Abiotiske og biotiske faktorer påvirker økosystemers struktur og artssammensetning. Menneskeskapte faktorer påvirker økosystemer i stadig større grad. For biologiske systemer: påvirkningsfaktorer = stressfaktorer (miljøstress) 5 Naturlige miljøstressorer Klima (temperatur, lys, isdekke) Næringstilgang (redusert næringstilgang om vinteren) Salinitet (anadrome laksefisk har tilpasset seg raske endringer) UV-innstråling Organismer kan tilpasse seg (adaptivt eller evolusjonært) til miljøstress innenfor visse rammer (plastisitet). 6 Menneskeskapte miljøstressorer Forurensing (olje, forsuring, tungmetaller, ikkenedbrytbare giftige forbindelser, hormonforstyrrende kjemikalier, lyd, lys, eutrofiering) Ressursutnyttelse (fiske og jakt) Nye arter (konkurranse) Ferdsel og turisme (forstyrrelser) Habitatødeleggelse/endring (faste installasjoner, bunntråling) Klimaendringer (temperatur) 2

7 Naturlige stressorer Klima Næringstilgang Salinitet UV-lys Menneskeskapte stressorer Bioressursutnyttelse Nye arter Organisme Bestand Populasjon Samfunn Økosystem Ferdsel Habitatødeleggelse Menneske og samfunn Forurensing 8 Naturlige vs menneskeskapte miljøstressorer Vanskelig å skille Menneskeskapte stressorer påvirker naturlige stressorer Ulike menneskeskapte stressorer samvirker Additive, synergistiske, antagonistiske effekter (?) 9 Hvordan kan multiple stressorer samvirke? To av de viktigste forurensingsrelaterte stressorer: Klimaendringer (eg. naturlig stressor) Ikke-nedbrytbare forurensinger, POPs (persistente t organiske miljøgifter: ny evolusjonær ukjent stressor) PCB Landbrukskjemikalier Bromerte flammehemmere Perfluorerte forbindelser Nanopartikler? 3

10 Miljøgifter og klima-endringer kan gi samvirkende effekter på organismer, populasjoner og økosystemer 11 Effekter av temperaturendringer I vekselvarme (poikiloterme) dyr: Temperaturen påvirker Opptak og biotransformering av miljøgifter Giftigheten av miljøgifter. 12 Salinitet Klimaendringer påvirker endringer i nedbør, avrenning, is-smelting og fordamping. Dette påvirker salinitet, spesielt i kystnære og islagte farvann. Miljøgifter kan påvirke dyrs evne til osmoregulering (regulering av salter i kroppen). Sårbare arter: Marine evertebrater, fisk, noen sjøfugler (for eksempel stormfugler). 4

13 ph endringer (havforsurning) Økt atmosfærisk innhold av CO2 medfører at mer CO2 løses i havet. Dette medfører hav-forsuring (redusert ph). ph påvirker virkningen til tungmetaller (økt giftighet) og essensielle sporelementer. Liten kunnskap om hvordan ph påvirker giftigheten av POPs. 14 Endringer i UV-stråling Økt UV-stråling kan medføre endringer i biokjemiske, cellulære og fysiologiske prosesser i dyr. Eksponering for UV-stråling har medført økt giftighet av PAHer (polyaromatiske forbindelser) i vannlevende organismer. UV-stråling påvirker nedbrytning av POPs. 15 Endringer i eutrofiering Eutrofiering kan endre bioakkumulering og biomagnifisering av miljøgifter (marine økosystem) Liten kunnskap om dette. 5

16 Akvatisk hypoksi (redusert oksygeninnhold i vann) Eutrofiering (forårsaket av klimaendringer) kan medføre redusert oksygenmetning i ferskvann og i marine miljøer. Hypoksi kan påvirke giftigheten av POPs. 17 Endringer i næringstilgang Klimaendringer medfører endringer i økosystemers artssammensetning. Dette er vist å forårsake endringer i transport av miljøgifter i næringskjeder, og endringer i eksponering av topp-predatorer for ulike muljøgifter. Lengre sultperioder frigjør POPs fra inaktive lagre i organismen til blodet og sensitive organer. 18 POPs kan påvirke dyrs tilpasning til klimaendringer Miljøgifter som er hormonhermere kan påvirke fysiologiske og atferdsmessige prosesser som er viktige for tilpasning til klimaendringer Osmoregulering g Stoffskiftehormoner Kjønnshormoner Vitaminbalanse 6

19 Ulike miljøgifter kan ha samvirkende effekter Mye tyder på at perfluorerte forbindelser (PFCs) har antagonistiske ( motsatte ) effekter på stoffskifte-hormoner i forhold til PCBer og PCB- metabolitter PCB-metabolitter Perfluorerte organiske forbindelser 20 Sammenheng mellom miljøgifter og stoffskiftehormoner (thyroidhormoner) hos isbjørnunger IPY-BearHealth PCB kongenere OH-PCBs PFCs Bytingsvik et al. in prep Principle Component Analysis (PCA) PC 1 (41.4 %) and PC 2 (14.9 %). 21 Store artsforskjeller i hvordan hormonforstyrrende POPs påvirker organismene Isbjørn Polarrev Hvithval Ismåke Polarmåke 7

22 Kunnskapsmangler Samvirkende effekter av menneskeskapte miljøendringer (miljøstress) og miljøgifter. Klimaendringer Salinitet Eutrofiering Havforsurning Samvirkende effekter av ulike miljøgifter. Artsforskjeller i effekter av miljøgifter. 23 Takk for oppmerksomheten. Photo: Jenny Bytingsvik, NTNU 8