1
Innledning Margaret Eckbo * Vi har fått bystyret med på å kalke 3000 graver. Nå kan vi bruke gravlundene på nytt og vi slipper utbygging. * Gjort mange ulike forsøk med ulike fyllinger når vi gjenbruker nå vil vi lære mer om dette. Vi må bruke den beste kunnskapen som finnes i dag for å gjøre dette rett. * Vi får problemer når vi ved kistebegravelser ikke kan gjenbruke graver. Pårørende har betalt festeavgift i for eksempel 20 år, men får ikke bruke graven som kistegrav. * Vi har tatt over problemer som kommer fra tidligere generasjoner, og dette må vi løse i dag for fremtidige generasjoner. Professor Dr.Med. Dirk Schoenen Nedbrytning av menneskekroppen - Mikroorganismer og deres aktivitet * Tre problemer * Mumifisering * Utvikling av likvoks * Faulleichen (Råttent lik/fermentert) * Komponenter i menneskekroppen: * 50 % vann * 15 % bein * 35 % av muskelvev og annen organisk substans, proteiner, sukker og fett. * Nedbrytning er en aktiv mikrobiologisk prosess * Mikrobiologisk nedbrytning, og man trenger; * Mikroorganismer * Vann * Temperatur * Oksygen * Kroppen har i seg selv nok mikrobiologisk materiale for nedbrytning. 2
* Mikrobiologisk vekst * Optimalt temperatur er 30 45 grader * Kan fungere i området 0 70 grader * Mikrobiolgisk aktivitet * Produce cellular components * Energy recovery for metabolism * NB! Prosessene må være parallelle * Resultater av lufttilførsel * Alle substansene er vannløselige og går ut i naturen. Ikke noe organisk materiale er igjen ved lufttilførsel komplett nedbrytning av kroppen * Ved fermentering * Mikroorganismer produserer poly hydroxy butryc acid (PHA), er noe som skaper fermentering ved utvikling av alkohol eller ulike voksliknende substanser. NB! Er i adipocere * Adipocere * Er ikke voks * Adipocere er en blanding av fettsyrer, salt og poly beta-hydroxy fettsyrer. * Adipocere er en grå smørbar skitten masse som ikke brytes ned. * Adipocere er et resultat av en fermenteringsprosess. * Hvor mye oksygen kreves for å bryte ned 75 kg: * Vann: 3605 6008 m 3 * Luft: 130 230 m 3 * Vann er ikke interessant som verktøy for nedbrytning, i alle fall ikke de første 200 årene. * Utviklingen av adipocere er et resultat av mangel på oksygen 3
* Faulleiche * Hvit konsistens * Rester av vev * Det skjer ingen nedbrytning når liket ikke er i kontakt med omgivelsene tilførsel av oksygen og vann. * Eksempel: * Sinkkister * En norsk modell - Kalkinjisering * Borer til bunnen av kisten. * Det blir boret hull i plastsvøpet * Vann og luft tilføres i kisten * Deretter tilføres kalk kalk og vann skaper en kjemisk reaksjon som gir en temperaturøkning * Ved temperatur høyere enn 60 til 70 grader drepes mikroorganismene * Ved en økning av ph til 10 kan ikke mikroorganismene leve * Mikroorganismene kommer tilbake over tid * Tidligere brukte man kalk til desinfeksjon. * Reaksjonen mellom kalk og vann gjør at organisk materiale omdannes og smeltes ned, og blir en del av jorden fettholdig jord. Brent kalk gir denne prosessen, som har vært meget vellykket for å gjenvinne gravsteder. 4
Dr. Michael Albrecht * Nettsiden www.incere.com (International Cemetery Research) * Ønsker å aktivere mennesker til å dele erfaringer og kunnskap om området Problemer ved nedbrytning av lik og måter å løse problemet på * Hvordan kan vi vite hva som er i bakken uten å grave i det? * Råd for hvor lang tid et lik skal ligge for å brytes ned. Noen sier at liggetiden er så og så lang. I England og USA har du graven for alltid. * I Nord-Europa har vi gjenbruk. Derfor er vi opptatt av nedbrytningsprosessen i gravene. * I London må de nå vurdere gjenbruk, fordi kirkegårdene er fulle * Det er ikke lett for de som arbeider på kirkegården å vite hva som er nede i graven. For oss er det interessant hvis du ikke vet hva som er der kan du ikke gjøre en riktig sanering. * Har gjort en studie i Syd-Tyskland som viser at 40% av kirkegårdene har problemer med nedbrytning * Ofte vil ikke folk snakke om problemene fordi det er ubehagelig for allmenheten. * Det er gjort flere studier, og alle gir sammen indikasjoner. 40% har problemer. * Behøver ikke å være slik at det er problemer med hele kirkegården. Det kan være enkelte felt eller deler av et felt. * Kan ikke si hva man ser fordi det er litt skremmende. Lettere å si at hele kisten er der fortsatt. * Vi utvikler en management plan for hvordan de skal løse disse problemene Årsaker til nedbrytningsproblemer * Grunnforhold * Feil jordsmonn * Nedbrytningstrøtthet liket arbeider ikke like raskt lengre er ikke noen vitenskapelig begrunnelse for dette. * Regnvannet øker ph-verdien. * Manglende filtrering under kisten. * Filtrering under kisten må være minst 70 cm 5
Aerob nedbrytning * Trenger god filtrering * Volum av luft i jorden er viktig * Sandholdig jord er best. Vi har ulike typer sandblandet jord. * Sjekke jordtype ved å rulle jorden mellom fingrene - Den enkle metoden * I Sør-Tyskland lagde man et geologisk kart for å vise hvor man ikke kunne bygge en kirkegård og hvor disse burde bygges. * Silt kjenner partiklene mellom fingrene * En del materialer er nedbrytbare når de ligger på bakken, men ikke nede i graven Teknologier og prosedyrer for å løse problemet: Forebyggende tiltak Øke oksygentilførsel Skape luftrom rundt kisten Skifte ut masser Ulike tilsetninger Behandling Øke oksygentilførsel Kalkbehandling Forebyggende metoder Løsning ved lufttilførsel med pipe kan ikke bruke systemet. En oppfinner i Tyskland(Weihe) har utviklet en stor plastbag. Lukker den med en glidelås. Får nok luft i systemet. Systemet er brukt på noen steder der det er store problemer med vann. Det er tørt på innsiden Må gjøre vurderinger etter 10 15 år Bruk av tilsetninger - Bodenmatrix blanding av sopp og jord. 6
* Nedbrytningen av kisten kommer fra soppen. For å bryte ned tre, må du ha en fuktighet på minst 50% * Tilsette en soppsuppe/blanding * Skifte ut jordmasse * Vet ikke om det å lage en pipe ned i graven fungerer. For at det skal bli en prosess nede i graven må det være gjennomtrekk * Før du starter behandlingen må du vite hva som er der for at du skal vite at behandlingen virker * Kalkbehandling er en av de få systemene som fungerer * Entera (www.entera.de) har det siste månedene brukt en sonde for å finne ut hva som er i jorden uten at du behøver å grave. Vi konstruerte en sonde som kjøres ned for å analysere jorden for hver 10-ende cm. Fant at vi på en god måte kan finne ut innholdet ved å forstå gasskonsentrasjonen. Vi vet når vi finner et oksygennivå på et visst nivå som gir en tilfredsstillende nedbrytning * Behandling er en bra måte, bare du vet hva du behandler 7
Eric Aeschlimann Tony Linder, Sveits * Mange pårørende ønsker å flytte den døde fra en by til en annen. * Vi arbeider som landskapsarkitekter/arkitekter og planleggere * Vi trenger hele bildet av en gravlund før vi kan starte planleggingen. (på bildet: Grønne graver er frie. De røde er ikke fredningstiden ute). * Sanering av kirkegårder er en viktig del av vårt arbeid * Vi lager moderne gravlunder. Kommunen ivaretar vedlikehold i fredningstiden. * Urnevegger - vi har noen prosjekter hvert år. * Tony Linder var en pioner for innføring av kremasjon i Sveits. * Etter at man har sanert en gravlund, endrer mentaliteten seg. Tidligere var 80% jordbegravning nå er 80% kremasjon. * Løsninger ved exhumation flytter liket fra graven og oppbevarer dem i en kiste i en kontainer når man gjør grunnarbeidet på gravlunden * System Linder er en patentert metode for rehabilitering av en gravlund * Vi bruker sandstein, humus og fliser som ny overdekning slipper gjennom vann og oksygen, og holder på vann. Eksempel på prosjekt * Gravlund på 2 000 m 2 * Saneringsområdet er 1 000 m 2, 100 singelgraver og 50 dobbelgraver - 1,3 mill. * Vi starter med å fjerne gravsteiner. * Starter oppgraving, exhumation og oppbevaring * Samler likene i kister i en konteiner (besøkende kan ikke se det). * Må ha kontroll over overdekningsmassen. Vi har lang erfaring med dette. 8
* I bra jord nedbrytning i løpet av veldig kort tid 4 7 år. * I dårlig jord tar nedbrytningen 50 år og mer. * Fast grunn under veiene på kirkegården. Soft ground ute på feltene. * Ingen grunn til å gå dypere enn 150 cm. Nå jobber vi med å få endret reglene til 120 cm ved bunn av kisten. * Test område nær Zürich adipocere prosess vi hadde lik 30 40 år gamle. Begravet på nytt i Linder System. Etter 6 7 år var 70% av adipocere er borte. Det er vanskeligere å bryte ned adipocere enn et vanlig lik. * Har fått tillatelse til å starte et nytt testfelt. Vi gjør oppgraving hvert 3. år for å se på resultatene av nedbrytningen. 9
Ingrid Klingberg * Skedsmo kirkegård * Mari kirkegård Skedsmo: * Startet med grunnanalyse * Vurderte ulike typer masse * Besto av leire og silt * Råd om å skifte ut massene i feltene. Feltvis utskifting * Tok hvert felt drenerte i utkant av feltene * På toppen la vi 20 cm vekstjord * Brukt en del knuste masser * Best: Rødmuld og humus humusjord og natursand * Vil ha rundt 20% humusjord. * PH-verdi 5,5 6 * Lagde en prøve med jorden på byggeplassen gravde og testet * Forsinkelse pga arkeologer * La ned duk i grunnen og fordelte singel på denne * Sand ble lagt ut og komprimert normal komprimering * Vekstjord ble lagt på Mari kirkegård * Brukte litt av sammen type masse som på Skedsmo * Massene holder godt. Trygve Sundt * Begynte å tegne kirkegårder tidlig på 70-tallet * Er ikke like lett overalt * Har lært noe underveis * Har begynt å smake på alternative utførelser. * Burde vært en bedre kvalitetssikring av kirkegårder skrive inn riktig materialer bør ha skriftlig dokumentasjon * Mye styrer kostnadene på en gravplass * Sett i en samfunnsmessig sammenheng er gravplassene steder som har lengst tidshorisont. Må bruke varige materialer * Må tenke på det miljømessige. * Hvordan håndtere drensvannet? I Drammen forlangte man full rensing. * Ved å bygge på dårlig mark får vi økte kostnader. 10
* En del av anbudene som kommer er det minimal forskjell på kostnadene. * Prisen på kr. 20.000,- pr grav er mer riktig enn kr. 12.000,-. Eksempel Nesodden * Midt på 70-tallet * Utskifting av masser Erfaringer: * På dette området fungerer ting bra etter 35 år * Må konsekvent bruke gravkasser ellers raser veggene ut * Omsetningen av organisk materiale er tilfredsstillende Bremnes kyrkjegard * Vanskelig terreng * Vanskelig jordforhold * I anbudet hadde vi skrevet at massen skulle skiftes. Måtte kjøre grus dit med båt. * Alternativet få puck produsert på Bømlo tok all sprengstein ut av området knuste den og kjørte den tilbake. * Reint lag med pukk * Grunnen har blitt så hard at man har måttet kjøpe ny graveskuffe. * Vi foreslår normal komprimering * Kanskje skal man gå over til lett komprimering? * Det sies er at det er negativt at man får opp knust stein når man graver opp for nye begravelser. * Kostnader anlegget kostet 20 mill. Erfaringer: * Tungt å grave * Ikke grunnvannproblem * Bekymring for at det er for dårlig nedbrytning. * Det er et poeng å bruke knust masse plantingen på toppen må gjøres på en skikkelig måte. 11
Ingrid Klingberg II Kostnadsvurdering: * Må man så må man! * Hva er alternativet hvis vi ikke skifter masse? * Forlenget fredningstid * Ikke gjenbruk * Våte forhold * Dårlige vekstforhold * Utvide med nye områder Kostnader: * Tilgjengelighet på masser? * Overdekning * Økte kostnader på masser og graving * Hva koster det å ikke skifte ut masser: Kostnadseksempler * 10,5 mill 450 graver 23.000,- * Masseutskifting eller kontaktdrenering * De billigste anleggene har ikke anlagt vei eller annet. * 4,4 mill 200 graver * 29 mill 1500 graver * 2,7 mill 300 graver * 7,3 mill 400 graver * 1,5 mill 200 graver * NB! Tomtekostnader er ikke med! * Nye årlige økte driftskostnader er ikke med! * Kunne vi fått en kvalitetssikringssystem? * NB! Legge et sjikt med samme masse under kisten som overdekningsmassen. 20 cm på topp av den knuste massen. * Kommentar: Sprengt granitt har ph 9 * Knuste steinmasser har alltid høy ph 12
Ole Herman Fisknes Kan jordforhold reguleres? * Grunnen i Norge er så vanskelig at det ikke er mulig å utelukke noe areal som kirkegårdsareal. * Ved planlegging av nye areal måtte man beskrive jordforholdene (kornfordelingskurve). * I denne beskrivelsen måtte det være med forbedringsforslag, der grunnen ikke er godt nok egnet. * Loven tok inn jordbunnsforholdene. * Å stille opp entydige krav var ikke mulig. * Vurdering av forbedringspotensial ble ikke tatt inn i forskriftene. Det man har tatt med fra de sakkyndige i kirkegårdsplanene er at de skal ha en beskrivelse av jordforholdene ved nye anlegg. * Når bispedømmerådet skal godkjenne planer, kan de stille vilkår. * Kirkegårdskonsulenten var den som hadde ansvar for å vurdere grunnen. Kan ha kommet inn for seint i bildet i planleggingen. Trøsten er at kirkegårdskonsulenten nå kommer tidligere inn i bildet. * Fra departementet vurdere man det slik at systemet fungerer tilfredsstillende. * Regelverket har vært tynt, men den administrative delen har gjort at det fungerer bra. * En del regler gjør at man kan gjøre noe med grunnen der det er behov. Man kan gjøre en god del ting i etterkant på anlagte kirkegårder, eks. fylle opp/heve terrenget. * Kan skifte ut masse eller blande inn ny masse. * Mange steder er det graver i dobbel dybde. Loven er tilfeldig, men tar forbehold om at kirkegårdsarealene er egnet. * Forskriftenes 12 hvis forholdene er så dårlig at det er mer igjen i graven en beinrester og enkle kisterester kan ikke graven brukes igjen. Det innebærer at man i vedtektene må skrive at fredningstiden skal være lengre enn 20 år. Finnes i loven 8. * Fellesrådet vedtar forlengelsen. * Helserådet skal også inn i bildet ved forlengelse. * Enkelte steder er grunnforholdene så dårlig at det er skamfullt å åpne en grav. 13
* Myndighetene har noen ganger problemer med å bestemme seg om man skal beholde eller anlegge en ny kirkegård. * Pinelige saker fordi man ikke kan bestemme seg. * Hele lovgivningen på dette området er preget av hva Hilleutvalget gjorde. Direktør Øystein Dahle, KA * Mange fellesråd og kirkeverger ringer til oss i forbindelse med gravferdsspørsmål. * Det var få spørsmål om grunnforhold før plastgravsaken. * Man begynte å diskutere dårlig nedbrytning generelt. * Var med i utvalget som lagde rundskrivet om plastgraver i 2007. * Det vi holder på med forutsetter at nedbrytning skal finne sted av jord skal du bli, men det skjer ikke. * Ritualet, pårørende og lovgivningen forutsetter dette. * Plastgravsaken avdekker at det skjer mye rundt på gravplassene som det ikke snakkes om. Tausheten må brytes og fakta må fram. * Litt paradoksalt at det er Arbeidstilsynet som styrer at ansatte ikke skal arbeide med ikke nedbrutte lik. * Plastgravsaken var en øyeåpner. * Valgte kun å forholde seg til plastgraver. * Fikk mange reaksjoner. Dårlig nedbrytning er et langt større problem enn plastgraver. * Fredningstiden ble endret. Tror det er variabel praksis på det. * Det som har blitt klart er at konsekvensene av dårlige jordforhold er omfattende. Skaper mye skuffelse hos pårørende at det som forventes ikke skjer. * Kremasjon må være likeverdig med begravelse og omvendt det er ikke tilfellet hvis vi bare omgjør gravlundene til urnegraver. * Et sted må grensen for utvidelse av gravlunder gå. * Har fått høre at man løser problemet ved å bygge nye kirkegårder, men det stemmer ikke. * Det er et behov for tydeligere reguleringer, slik at det blir kvalitetssikret på en god måte. * Trenger tydelige standarder ved utvidelse og klare standarder ved bearbeiding for gjenbruk. * Behov for veiledning ang. festeavgift når graven ikke kan gjenbrukes forventningsbrist. 14
* Er noen dilemmaer. Om vi skal gjøre masse arbeid med oppfyllinger etc. oppleves det som noe brutalt med store maskiner ute på kirkegårdene. Kalkinjisering: * Er en måte å håndtere nedbrytningen der nedbrytning ikke har skjedd. * Vi vet når nedbrytningen har vært dårlig. Man ønsker å ta alt, ikke bare plast. * Vi har tatt dette opp med departementet mange ganger. * Ønsker at flere skal engasjere seg i dette problemet. * Plastgravene har oppstått pga menneskelig dumhet. * Har også skapt problemet med dårlig nedbrytning ved dårlige grunnforhold er også et menneskeskapt problem. * Virker som om kalkinjisering er det eneste alternativet til å løse problemet med ikke nedbrutte lik. * Vil ha støtte av medlemmene for å få aksept fra FAD på å kunne bruke kalkinjisering på leirgraver! * Hvordan regulere jordforhold. * Jordforhold og klima trenger regulering * Trenger forskning og utvikling på dette området Trond Haraldsen, Bioforsk Vurdering av nedbrytningsforhold i graver ut fra jordsmonnsproblematikk Ulike jordsmonnsjikt * Øverste sjiktet Ap-sjikt Topplag, mye jordliv og rotutvikling * Bg-sjikt jordsmonnutvikling g er fargeflekker. Struktur planterøtter, brukbare organiske forhold * Cg-sjikt lite forvitret jord. Typisk leirjordsmonn * Hvor er det best forutsetning for nedbrytning av organisk materiale? * Hva skjer ved å begrave noen i lite organisk materiale? * Må vite hvordan jordsmonnet fungerer er viktig * Naturlige jordsmonn har et topplag anriket av organisk materiale * A-sjiktet forsegler de andre lagene liten biologisk aktivitet under dette bevarer organisk materiale i lang tid. Mange tusen år. * Arkeopedologi: Jordsmonnundersøkelser i forbindelse med arkeologi. Bevaring av fornminner * Vi er ute etter dårlige bevaringsforhold. * Hva gjør at fornminner forsvinner? 15
Hva påvirker nedbrytningsforholdene * Klima, temperer, nedbør * Fysiske faktorer: tekstur, lagdeling, avsetningstype * Infiltrasjonsevne: vannlagringsevne, vannledningsevne, porestørrelsesfordeling og kontinuitet, fasthet, bæreevne * En kiste nede på 180 cm er avhengig av et poresystem som leder luft (diffusjon). Skal denne prosessen være effektiv må det være tilstrekkelig med store porer som leder luft. * Kjemiske faktorer: surhetsgrad, mineralogi * Biologiske faktorer: innhold og kvalitet av organisk materiale i jordsmonnet, mikrobiell flora, jordfauna, hvor dypt ned ligger materialet? Viktige egenskaper på gravlunder * Tilstrekkelig vannledningsevne * Tilstrekkelig vannlagringsevne * God luftveksling * Mikrobiell aktivitet * Innhold av organisk materiale * Hvis vi ikke har alle disse er i systemet samtidig, vil det stoppe opp. * Hvorfor stopper prosessen? * Naturlig dreneringsgrad * Jordsmonnet har ulike farger. Brunlig/rødlig oksiderende, jo bedre forhold har vi oksygen tilgang Dreneringsgrader: * Har vi sandholdig materiale ikke problem med vann * God drenering ingen vannopphopning i øvre lag * Forskjellen på vannlagringsevnen * Grålig farge lagrer vann lett leire, sandholdig silt. Dette krever drenering for å få bort vannet. * Kunsten er at massene må være tilstrekkelig gjennomtrengelige til at vannet går ut i grøftene. * Hvor dypt er jordsmonnet utviklet? * Drenering med delvis masseutskifting * Silt, lett leire, leire må masseutskiftes (kalke først så skifte ut masse på hele felt) * Dypere ned er det ikke jordsmonnsutvikling * Samme jordsmonn med samme tekstur reagerer ulikt i ulike deler av landet. 16
* Prosesser som påvirker nedbrytningen * Bløtdeler rask nedbrytning med aerobe prosesser og optimal fuktighet. For fuktig kommer i gang men stopper opp. * Bein: Kjemisk forvitring surt miljø. Kjøttbeinmel. Kjøttdelen løses opp, men ikke beindelene * Treverket i kisten: Helt annen prosess, andre organismer, sopp. Langsom aerob nedbrytning. Er det for fuktig, skjer det ingen nedbrytning. Trevirket blir vannmettet. * Finner stokker i myr som kan være tusen år gammel * Vikingskip. Lagt ned i masser med gode bevaringsforhold. * Tekstiler: Rask aerob nedbrytning av naturfibere. Langsom nedbrytning av kunstfibere. Kan også være tette. Påvirker nedbrytning og oksygentilgang * Egenskaper ved jordsjikt * Grov prismestruktur * Betydning av meitemark kan lage ganger ned til 2,5 meter. Sett betydningen av dette på landbruksjord. * Dette får konsekvenser for hvilke råd man skal gi. * Jordsmonn med tykt topplag har stor biologisk aktivitet. Meitemark og jorddyr er viktig for å blande jord nedover i bakken. * Lagdeling. Sandlig silt over sandmasser holder ikke på vann. Vannet samles i øverste lag. Hvor fungerer gravlundene og hvor er det problemer? * Det åpnes nye graver hver dag. Er det noen som setter sammen en systematisk oversikt? * God funksjon: På høyder av morene, elvesletter, glasifuviale avsetninger. Problemer med elvesletter med uensartet jord * Dårlig: marine siltrike leireavsetninger, siltrike elveavsetninger og torvjord. * I og med at man ikke har oversikt, vet man ikke hvorfor man gjør det man gjør. 17
Eksempel fra Trondheim * Grusholdig siltig grovsand. Liten vannlagringsevne * Hvordan fungerer denne jorden? * Jordtetthet 1,7 kg/l massen er så komprimert at vi ikke får noen rotutvikling. Plantene lever bare i det øverste laget. I massen under skjer det ikke noe. * Øverste lagene nærmest vannmettet. 42 43% vanninnhold lite luft igjen. Ut fra disse målingene så det ikke så verst ut, men det var bare 35% poreinnhold. * Grus har ingen vannlagringsevne. Finmaterialet bestemmer vannlagringsevnen. For at de skal være gjennomtrengelig må det være mye sand. En bedre løsning * Vi må lage en jordblanding med selvdrenerende egenskaper og tilstrekkelig vannlagringsevne * Hvordan gjør vi det ved å etterligne det beste vi vet om. Hva skal til? * Hva skal til for å lage gode nedbrytningsforhold? * God bortledning av vann er viktig. * De som lager forskrifter tenker for mye på vann og for lite på funksjon! * Studere hvorfor det fungere på visse gravlunder. 18
Michael Albrecht II * Kirkegårder er spesielle * I Tyskland er dette strengt regulert * Tenker man godt nok over hvor man skal etablere en ny gravlund i forhold til jordsmonn? * Vi fant ut at man har høy aktivitet ned til 30 40 cm. Nede på 1 meter er det liten aktivitet. På 2 meter er det nærmest ingen aktivitet. Man må gi kroppen de beste betingelsene * Entera (www.entera.de) har utviklet et program til bruk for kirkegårdsansvarlige og landskapsarkitekter. * Fredningsperioder: Er forskjellige for de forskjellige delstatene i Tyskland, Bayern 30 år, Hessen 15 år * I Tyskland har vi 16 ulike lover innenfor gravferdsområdet. * The difference is in the mind not the soil Hva påvirker gravferden? * Lovgivning * Brukerne (ønsker kortere tid) * Respekt for den døde * Situasjonen ved gravlundene hver kirkegård må ha sin regulering Finne optimal nedbrytningstid * Faktorer som mikrobielle nedbrytningen. Hva er det? * Nede på 2 meter er det 6 grader året rundt. Trenger * Mikroorganismer * Temperatur * Fuktighet * Oksygen 19
Hva kan man forutsi? * Klimatiske og stedsspesifikke forhold * Problem med at man legge på lokk som er tett ikke noe kommer inn eller ut (Tysk problemstilling). * I modellen snakker vi om en standard begravelse. Dette er utgangspunktet for simuleringen. Programmet kan lastes ned gratis på www.entera.de Vi har to moduler for simulering * For en grav * For et gravfelt * Vi har ulike regioner med ulike forhold, nedbør etc. * Klimatisk vann * Kysten mye vann * Nær alpene vannet forsvinner ned i bakken * Nær Polen, nesten ikke noe vann går ned i bakken. * Kan ikke si at vannet alltid går ned i bakken. Når da ikke fram til kisten/liket. * Uten vann, tørker liket ut. Eksempler fra simulering: * Det skjer dramatiske endringer av nedbrytningstiden avhengig av hvor dypt man legger kisten. Ved leire og 2 meter er tiden 142 år. * Uten lokk 7,5 år, med lokk 19 år. * Vi får en dramatisk reduksjon av oksygen ved lokk (tysk løsning). 20
Spørsmål og kommentarer * Hvor mye betyr avrenning av vann fra kirkegårder? * Dirk Shoenen: Det finnes ikke noe sted der vannkvaliteten fra en kirkegård er påvirket av drenering. * Når man kalkinjiserer et lik som ikke har gått i oppløsning, vil kalken skape problem? * Vi får en høy ph som over tid vil reduseres. Ingen forurensing. * Ikke noen smittespørsmål. Kalken steriliserer. * Forandring av grunnvannsnivå påvirker at du får trykkforandring som påvirker tilgangen på luft. * Det er gjort prosjekt i Schwarzwald men ingen har evaluert det på grunn av manglende prosjektfinansiering. * Jordens beskaffenhet humus og biologisk materiale er ikke viktig, vi har med oss nødvendig materiale for nedbrytning i kroppen. Hvordan måle biologisk aktivitet? * Mengden biologisk materiale, sopp etc. går ikke dypt, under en meter. Biologisk aktivitet er liten på to meter. Kroppen bringer med seg nødvendig biologisk materiale * Vi vet at vi trenger oksygen. * I Nederland bygger man opp kirkegården på små berg. * Man må fornye jorden på en golfbane. Må skifte jorden når den er tråkket ned over tid. Blir kompakt. * Gresset på golfbaner blir «luftet» med jevne mellomrom for å sikre luft- og vanngjennomtrengning. 21