Klima og miljø workshop 9. mars 2017
VELKOMMEN TIL EN INNOVATIV KLIMA- OG MIJØ WORKSHOP HVA TENKER DU NÅR VI SPØR DEG OM: PROGRAM KL. 09.30-17 1. Forskjellen mellom klima- og miljøkrav, og definering og dokumentasjon av dette? 2. Hvordan stille krav til de som skal bygge veiene? 3. Valg av materialer, bruk av incentiver? 4. Masseforflytning / disruptive løsninger? 5. Konsekvenser/risiko ved FDV inn i kontraktene? Dette og mange flere spørsmål ønsker vi svar på av deg som ressursperson denne unike dagen. DATO OG STED Torsdag, 9. mars 2017, kl 9.30-17 Universitetet i Agder, Grimstad, Jon Lilletunsvei 9 Møteleder: Kjell O. Johannessen 09.30-10.00: Kaffe, enkelt bevertning hos UiA, Grimstad 10.00-10.15: Velkommen / formål med samlingen Anette Aanesland, Nye Veier Rein Terje Thorstensen, UiA 10.15-12.30: Innlegg og gruppearbeid Klima v/ Karl Sigurd Fredriksen, UiA Miljø v/ Evy Lærdal, AF-gruppen Miljø v/ Henning Fjeldheim, Skanska 12.30-13.15: Lunsj 13.15-15.30: Innlegg og gruppearbeid Materialvalg v/ Bengt Eide, Module Solutions&Systems Masseforflytning v/ Marit Fladvad, NTNU FDV i kontraktene 15.30-16.00: Oppsummering, videre fremdrift 16:00-17.00: Nettverksbygging og enkel bevertning for de som ønsker PÅMELDING Send din påmelding til: https://eras.uia.no/reg.php?id=1905 Påmeldingsfrist: 1. mars 2017 Du vil få tilgang til en sammenstilling av gruppearbeidene og presentasjonene i etterkant
Gruppene Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 Gruppe 6
Gruppeinndeling (6 bord) Gruppe 1 1. Anne Karin Johannessen, Veidekke 2. Eivind Bøe, Niras Norge 3. Finn Erik Espegren, Kruse Smith 4. Åsmund Sæther, Sparks 5. Morten Alstadsæther, Module Solutions 6. Paul Andreas Aakerøy, Rambøll 7. Reyn Joseph O Born, UiA 8. Atle Hindar, NIVA 9. Kjell Skjeggerud, Heidelberg Cement Gruppe 2 1. Berit Laanke, SINTEF 2. Arild Nesheim, Effera 3. Geir Lange, Veidekke Industri 4. Lars Aamodt, Nye Veier 5. Stein Eide, Norm Tec 6. Magna Knutsen 7. Trond Skogseth, Pipelife 8. Ephrem Taddesse, UiA 9. Karin Cochard, Sweco Norge Gruppe 3 1. Beth Paludan Carlsen, ÅF Engineering 2. Hans Jacob Beck, Nye Veier 3. Idar T. Heskestad, Spennbetong 4. Johan Söderqvist, Celsa-steelservice 5. Jon Refsnes, Safeclean 6. Rebekka Smeland, Kruse Smith 7. Helge Lilltvedt, UiA 8. Harald Velde, Velde Asfalt 9. Lars Evensen Paulsrud, Veidekke Gruppe 4 1. Christopher Garmann, Norconsult 2. Jon Olav Upsal, Multiconsult 3. Peder Hembre, ViaCon 4. Per Brevik, Heidelberg Cement 5. Rein T. Thorstensen, UiA 6. Tomas Ramse Andersen, Nye Veier 7. Ida Aasbakken, UiA (student) 8. Ragnar Skagen, Veidekke Entreprenør 9. Christofer Skaar, SINTEF Gruppe 5 1. Evy Lærdal, AF-gruppen 2. Marit Reiso, ÅF Engineering 3. Olav Enge, Norm Tec 4. Jari Takala, Finnprosjekt 5. Anette Aanesland, Nye Veier 6. Marit Fladvad, NTNU 7. Anette Heimdal, UiA (student) 8. Rune Halvorsen, Velde Industri AS 9. Stina Kiil, Multiconsult 10. Bjørn Steinsland, Philips Light Gruppe 6 1. Henning Fjeldheim, Skanska 2. Karl Sigurd Fredriksen, UiA 3. Ketil Søyland, Norconsult 4. Jan Eldegård, Bygg uten grenser 5. Bengt Eide, Module Solutions 6. Sten Grosberghaugen, ViaCon 7. Silje Fjeldsaa, Selvstendig næringsdrivende 8. Rolf André Bohne, NTNU 9. Ingrid Lande Larsen, UiA (student)
Innledere Anette Aanesland, Nye Veier Rein Terje Thorstensen, UiA Karl Sigurd Fredriksen, UiA Evy Lærdal, AF-gruppen Henning Fjeldheim, Skanska Bengt Eide, Module Solutions Marit Fladvad, NTNU
Oppgave 1: Hva er forskjellen mellom klima- og miljøkrav og hvordan skal de defineres og dokumenteres? Ledetråder til diskusjon: Hvordan defineres og diskuteres klimautfordringen i din virksomhet? Hvordan defineres og diskuteres miljø i din virksomhet? MILJØ Hvordan gjøres miljøtiltak i prosjekt i dag hvilke fagdisipliner er involvert? Hvilke fordeler/ulemper ligger i måten å gjennomføre det på, både i prosjektering og utførelse? Hvordan jobbe effektiv med miljø i prosjekt? Gjelder hele verdikjeden. Hvordan bør man samle erfaringer og løsninger for fremtidige bruk? Hvordan kan prosjekterende hjelpe entreprenører til å bli flinke på miljøtiltak i utførelsesfasen? KLIMA, forenklet sagt konstruksjonsmateriell = klimagassutslipp Hvordan bør krav om klimagassutslipp utformes i konkurransegrunnlag/tildelingskriterier? Målbart. Hvordan bør krav bli evaluert i hhv tilbud- og prosjektfase? Hvordan får man frem de gode økonomiske løsninger innen klimavennlig bygging (forutsetninger, timing, beslutningsmyndighet, levetidskostnader, mindre vedlikehold = bedre for lokalmiljø)? Hvilke deler av materialets/prosjektets levetid bør ligge til grunn for valg av material? 8
Gruppe 1 LCA for hele prosjektet. Fokus på levetid og etterbruk. Ikke se på byggefase og driftsfase hver for seg. Se på totalløsning fra «vugge til grav» Tidligfase inkludering. Involvere så mange som mulig av interessentene så tidlig som mulig i prosjektfasen Drivkrefter => intensiver Bærekraft index Enkelt å sette «tall» / KPI på Klima Regler for Miljø bredt og mer komplekst Samme krav til alle 9
Gruppe 2 Klima = C02 (globalt) Miljø = Lokalmiljø, vann, luft, «økosystem» (lokalt Miljø har vært mer regulert gjennom for eksempel regulering av utslipp til luft/vann/grunn. Målbart Klima har ikke vært regulert i samme grad. Behov for bedre regulering/kontroll/krav Trasevalg/planprosess Inngripen i reguleringsprosess Klimaregnskap inn i konkurransegrunnlag OPS-varianter som inkl. FDV vil drive innovasjon/endring Vi trenger FELLES språk Standardisering, ett verktøy 10
Gruppe 3 Verktøy (LCA) / sertifiseringer (CQ, EPD) Prosjekter må kunne sammenlignes Valg av vegtrasé setter nye føringer for klima både anlegg/drift Valg av kontraktsform kan påvirke grad av innovative løsninger Miljø: Lokal innflytelse. Dyr, planter, forurenset grunn Klima: Global innflytelse, material valg 11
Gruppe 4 Målkonflikt Bærekraft er mer enn klima Naturmiljø Vann miljø Lokal luftkvalitet Krav og mål «Miljø» ofte i lov, forskrift «Klima» har ikke hatt krav eller mål => NTP Geografi Klima, globalt Øvrig miljø, lokalt Felles språk er avgjørende 12
Gruppe 5 Miljø <= bærekraft => klima Klima: Konkretiserbart, energibruk, lettere å kvantifisere krav Gass Co2 Ulike materialer kan igjen påvirke miljø Global belastning Miljø Kan denne bli kvantitativ eller kun kvalitativ? Overvann Vassdrag Fisk Utslipp Landskap Støv, støy Reguleringsplaner Må sikre frihetsgrader. For å sikre optimalisering. Sikre robuste, miljøeffektive og kostnadseffektive løsninger Krav til klimagass i konkurransegrunnlaget. Samme metodikk til beregninger. Må være sammenlignbart 13
Gruppe 6 Miljø defineres av lovverket Klima: PCR - rammeverk for hvordan vi skal regne på dette. PCR er internasjonalt anerkjent, internasjonal metodikk Miljø: Forslag til definisjon (Sertfiseringssystemet Cequal). Standard for bærekraftig vei. Basere oss på noe som er anerkjent istedenfor at landene lager sine egne definisjoner Må se på anlegget over hele livsløpet. Noen ganger må en investere mer for å redusere på sikt. 14
Oppgave 2: Hvordan stille krav til de som skal bygge veiene? Ledetråder til diskusjon: Hvordan nå målsettingen om 40 % reduksjon av C02 utslipp innen 2030 i anlegg og 50% innen drift? Hvor må vi være i 2020 og 2025 for å nå målene i 2030, og hvordan gjenspeiles det i din virksomhets planer? Bør det være konsekvenser for de som ikke har planer om å nå disse målene? Konkretiser, etter ditt syn, gode bærekraftsmål i bygging & drift for veginsfrastrukturprosjekt mht - klimagassutslipp - energiforbruk - fornybar energi Hvordan sikre de beste tekniske løsninger som bygger opp under bærekraftsmålene? Hvordan kan vi sikre at entreprenørteamet har riktig kompetanse, vilje og målsetting til å nå bærekraftmålene (Hvilke krav / intensiver i kontrakt) 15
Gruppe 1 Intensiver Tidligfase Likt for alle Faktabasert Smarte, effektive løsninger vektlegges Ny teknologi så tidlig som mulig Valg av trasé Langsiktighet 10 % av kontraktssum til å drive FOU med dokumentasjon 16
Gruppe 2 Aktørene trenger tillatelse Skal man sette strenge krav, må man vite hva man måler utfra Krakk blir viktig Ikke være redd for å stille høyt, overordnet krav Felles verktøy med felles kategorier osv. Viktig å drive frem løsninger på mange områder (anleggsmaskiner, materialer, transport av materialer, masser, drift og vedlikehold) Kan spesifikke klimamål ødelegge for miljø (eller bærekraft hvis man ser i et anda større perspektiv) 20 % innen 2020 Med utgangspunkt i dagens utslipp, utfordre EBA, Bergindustrien og andre bransjeorganisasjoner til å definere dagens utslilpp Etabler samarbeid med bygg-sektoren. De har kommet lengre 17
Gruppe 3 Oppfølging i prosjektene, produktivitet => effekt energi Samarbeid bestiller, entreprenør og leverandør Det finnes identifiserte områder hvor krav kan stilles Krav på C02 har effekter utenfor Norge Europeisk / globalt marked Incentiver bonussystem Bonus og BAT i prosjekt (ref. bonussystem fra Sverige) 18
Gruppe 4 Byggherrenes oppfølging er viktig!! Klimabudsjett og klimaregnskap => krav Identifisere viktigste bidragsytere Vurdere effekt av tiltak/krav Trenger en baseline Totalentreprise: tildelingskriterium til Co2, bonus, sanksjoner, nøkkel: enhetskost Co2 Utførelsesentreprise: Konkrete materialkrav 19
Gruppe 5 Mer konkrete mål enn pr i dag Ikke bare pris Funksjonskrav Normtall «Co2» matr. i konkurransegrunnlag Entreprenør selge inn lavere utslipp v/bruk av andre matr. / spes. leveranser Målbare reduksjoner. Trenger gode tall for FØR-situasjonen Vedlikehold i 40 år Maskinpark andel av pris øremerkes dreining mot «grønn kraft» (UiA, NTNU) Se mot olje og gass intensiv mth. Sertifikater. Innovasjonskrav Innovasjonsgraden i olje og gass => arbeidskrav, krav til innovasjon i arbeidskontraktene Nye Veier bør være tydelige i sine kontrakter. Må ta de lavthengende fruktene først og jobbe med en sertifiseringsordning Like konkurransevilkår. 20
Gruppe 6 Gjennomføringsmodell Vegutviklings-kontrakt Gi miljøbudsjett en mening. Forslag: Kreve en prosess i byggefasen der miljøregnskapet fortløpende evalueres og tiltak prises Forstå at det er summen av små og store tiltak som skal til Nye Veier, SVV og BaneNor må sette krav til materialer for å få endring i bransjen Kvalifikasjonskrav innenfor klimagass utslipp og miljøregnskap 21
Oppgave 3: Valg av materialer, bruk av incentiver? Ledetråder til diskusjon: Tør vi / er vi modne for å bruke nye materialer? Skal pris være førende? (Konkret produktpris vs totalkostnad) Miljøvekting av nye produkter? Vekt / levetid? Produktets innvirkning på FDV? Hvilke indikatorer er viktig for miljømessige, sosiale og økonomiske konsekvenser når vi velger materialer for vegbygging? Hva bør incitamentet være for å komme med nye innovative løsninger i byggefasen? 22
Gruppe 1 Krevende kunder skaper innovasjon «løfter» leverandør Ville være villig til å ta risiko (Byggherre) Teste på tilførselsvei / midlertidige veier Kvalitet skal lønne seg Kompetanse Innoavtivt Risiko Testing Design Krav hva er godt nok? Alt. løsninger 23
Gruppe 2 Funksjonskrav fremover SKAL krav. Funksjonskrav vil åpne mer for innovasjon nedover i systemet. Stille demostrekninger til rådighet hvor det er mulighet for å teste nye ting FDV inkludert i utførende kontrakt fremmer innovasjon fra entr./matrialprodusent Hva er prisen på risiko? Krav fra byggherre vil entreprenør ikke dekke risiko for Entreprenør vil være mer villig til å ta risiko når gevinst ligger hos dem Ansvarsfordeling for innovasjoner kan legges i kontrakt, dele risiko / gevinst Sette spesifikke mål i kontrakt om innovasjon ved å sette av midler => innovasjonsmidler => midler man kan søke på tilsvarende C02- fondet Åpning i kontrakter for å prøve ut teknologier som kommer plutselig (platooning.. ) 24
Gruppe 4 Risikodeling Garanti Levetid Gevinstfordeling Kostnadsfordeling Løsninger Godt nok? Likeverdig funksjon Ny/bedre funksjon Innovasjon i kontrakt Pott eller % Alt. materialer => risikofordeling => gevintsfordeling 25
Gruppe 5 Funksjonskrav Pilotstrekninger Dokumentasjon Nye produkt Må ha dokumentasjon på effekt og virkning Oppnådd funksjon Nye materialer Risikoplassering Lang dok.tid Krever testing Hent kunnskap fra andre industrier Tidsperspektiv Lite tid til forskning av nye produkt Mer tester med mindre risiko Kontraktskrav Kreve uttesting av nytt produkt inkl. LCA av matr. 26
Gruppe 6 Mulig løsning: Fond til å finansiere etablering av nødvendig dokumentasjon for innovative materialer /produkter Utfordring: Ikke samme lov- og standard krav i ulike bransjer => ulikt krav til dokumentasjon Dokumentasjonskrav er en begrensende faktor for hurtig adopsjon av nye materialer / produkter Kontrakt: Forsikre risiko, premie deles mellom entreprenør, konsulent og oppdragsgiver Fokus på å bruke dagens materialer mer riktig enn ha for mye fokus på nye materialer 27
Oppgave 4: Masseforflytning / disruptive løsninger? Ledetråder til diskusjon: Stikkord: Massebalanse, transportbehov, ressursutnyttelse Hvordan vil vektlegging av livsløpskostnader påvirke transport av steinmaterialer til og innad på anlegg? Hva skal til for å kunne utnytte lokale steinmaterialer i vegkonstruksjonen? Hvordan kan påkjenningene som massetransporten påfører lokalmiljøet reduseres? 28
Gruppe 1 Avfall = ressurs Hva kan vi lære fra utlandet? Hvordan har de løst problemene med masseforflytning Jordflyt (system i Danmark) India (vann) Kan massene brukes et annet sted? Annet prosjekt? Reduksjon av masseflytting på anlegget med bruk av panleggingsverktøy, for eksempel BIM, LEAN systemer Entre uttak / behandling => økt kvalitet Trasevalget har mye å si Massene har mye å si for hvordan veien blir Sette 20 år som levetid istedenfor 50 år (utviklingen skjer raskt)? 29
Gruppe 2 Masseforflytting Transportbånd begrenser kjørebehov, støy, støv, Co2-utslipp Her må entreprenørene være på banen (metode for masseforflytting besluttes) Flåtestyring / logistikk Kontrollrom Autonome kjøretøy Energioptimaliserende Alternative energibærere til anleggsmaskiner Biodrivstoff Elektrifisering Hydrogen => fremtiden blir MIX Linje / trasévalg kan gi bedre mulighet for bruk av lokale masser Etablere lokale betongstasjoner => redusert transport 30
Gruppe 4 Tidsaspektet, innad i prosjektet Mulig kostnadsbesparelse ved å redusere prosjekttiden, spare tid på transportering 31
Gruppe 5 Gevinst i å utnytte massene max Klima, Co2 Økonomi Øke kvaliteten Tilrettelegging Planlegging Logistikk Koordinering mellom prosjekt Overskudd Fyllingsbehov Reguleringskrav Fleksibelt uttak av masser mht kvalitet Målkonflikt Ref asfalt Lite støy => mer støv Lite støv => mer støy 32
Gruppe 6 Kvaliteten av massene må undersøkes tidlig Entreprenør må kunne disponere massene for å utnytte de effektivt Bruke BIM-modeller aktivt i byggeprosessene for å justere løsninger der mulig 33
Oppgave 5: Konsekvenser/risiko ved FDV inn i kontraktene? Ledetråder til diskusjon: Hvordan forbereder din virksomhet seg på å ta et FDV ansvar inn i kontraktene? Hvilke fordeler / svakheter ser din virksomhet ved totalentrepriser? Hva bør incitamentet være for å komme med nye innovative løsninger i driftsfasen? 34
Gruppe 2 Omstilling for rådgiver, jobber «lenger ned i hierarkiet» Rådgiver må omstille fra å prosjektere «etter boka» til å jobbe kreativt sammen med entreprenør med lang levetid på løsningene Entreprenør mener å ha rimelig kontroll på materialer Digitalisering er krevende nye modeller for samarbeid med aktører som tidligere ikkehar vært en del av byggebransjen «Uekte totalentrepreiser» er en utfordring (der mye er låst, entreprenører får bestemme «resten» selv som kanskje er 5 %) Hvordan får man en rød tråd i tekn. Anlegg mellom totalentrepriser som ligger på rad (grensesnitt ITS) Mye å lære om totalentrepriser fra byggsektoren (Olav Thon vil ha et hotell. Eneste spesifikasjon er at logoen skal stå på veggen). Må trene på å gjøre tilbudsprosessen mest mulig effektiv Kjenner vi (rådgiver, entreprenør) levetiden på produktene godt nok? Incitamenter åpning i kontrakt for å prøve ut ny teknologi i driftsperioden 35
Gruppe 4 Felles språk hva er definisjonen på totalentreprise er det nøkkelferdig? Leverandører - Serviceavtale? Hva med teknologiutviklingen? Risiko for byggherre? Hva med restlevetid? «0» eller «nystand»? Veitakstmenn? 36
Gruppe 5 FDV er i seg selv motiverende, men viktig at kontrakt gir incentiver TE gir større risiko, må ha en solid entr. prekval Må ha med partnere som tenker frem TE + vedlikehold gir incentiver til gode løsninger Krav i kontrakt som sikrer WIN-WIN ved ny teknologi inn i prosjektet i driftsfasen Budsjett. Se innovasjon og drift/vedlikehold under ett Fremoverlent og tenke på at det kommer mange nye løsninger, ekstra rør, større rør slik at en slipper å grave opp igjen veien senere 37
Gruppe 1 Gruppe 1: Totalentreprise kontrakter gir mulighet for innovasjon Positivt å integrere langsiktig tenking i veibygging, tvinger entreprenørene til å tenke langsiktig Gruppe 3: «Den som bygger huset skal bo i det» Stimulerer til løsninger som gir reduserte driftskostnader Totalentreprise gir mye rom og stimulerer til mye kreativitet sammenlignet med utførelsesentrepriser Gruppe 6: Totalentreprise merker større forskjell på gode partnere enn dårlige. Hvordan forberede seg for å ta FDV inn i kontraktene behov for å ta inn ny kompetanse Hvordan legge til rette for innovasjon underveis dele gevinstene WIN-WIN situasjon i FDV kontraktene 38
Oppsummering/refleksjoner fra Anette og Rein Terje Anette Aanesland, Nye Veier: Har reflektert over muligheten av å be entreprenørene bygge ut vegen for en gitt lm kostnad, og la dem konkurrere på klima/co2, HMS, seriøsitet, kompetanse, kvalitet, risikohåndtering etc. Hvorvidt dette er mulig anskaffelsesmessig må juristene i kontraktsavdelingen se på. Pilotprosjektet Best value Procurement BVP - i Bamble er det nærmeste vi er denne tanken nå der teller pris 25%. Nye Veier ønsker de beste teamene, slik at målsettingen i prosjektet nås Rein Terje Thorstensen, UiA: Jeg har ikke hørt mange revolusjonerende ideer i dag, men hørt mye positiv vilje til innovasjon og nysgjerrighet. Mange spørsmål er reist: Hvem tar risikoen? Eller kan vi dele på risikoen? Noen tjener penger på dette hvem tar gevinsten? Hvem godkjenner ved en innovativ løsning? Byggherren? Eller er det meg som entreprenør? Hvem tar dialogen med Vegdirektoratet? Lavthengende frukter = de må vi bare ta tak i straks. Men når det gjelder de høythengende fruktene eller om dere har noen ideer som dere har lyst til prøve ut, så har UiA mange studenter som står klare til å bidra Kjell O. Johannessen Samhandling og masse kompetanseoverføring her i dag. Nye Veier bryter med den gamle kulturen. Begynner å bygge en tillit mellom oss og dere. 39