En undersøkelse av husholdningers forbruk av energi til bolig og transport i Stor-Oslo Dokumentasjonsrapport



Like dokumenter
En undersøkelse av husholdningers forbruk av energi til bolig og transport i Stor-Oslo Dokumentasjonsrapport

7 VARIASJONER MELLOM GRØNNE OG ORDINÆRE HUSHOLDNINGER (BIVARIAT ANALYSE)

6 VARIASJONER MELLOM BOLIGOMRÅDENE (BIVARIAT ANALYSE)

SusHomes En undersøkelse av husholdningers forbruk av energi til bolig og transport i Osloområdet. Dokumentasjonsrapport (sammendrag) Rapport nr.

VEDLEGG 1. Spørreskjema til respondenter i Stor-Oslo (april 2003)

5.1 Sosio-økonomiske egenskaper ved individet og husholdningen

8 ÅRSAKER TIL VARIASJONER I FORBRUK AV ENERGI OG TRANSPORT (MULTIVARIAT REGRESJONSANALYSE)

2 FORSKNINGSOPPLEGG. Våre oversettelser.

1. Ekstreme verdier i høy eller lav retning er sjekket manuelt (antallet er valgt ut fra inspeksjon av data).

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz

Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009

Livsstil og transportmiddelvalg

Reisevaneundersøkelse for Grenlandsbyen 2009

Bærekraftig transport:

RVU-analyse sykling i Bergen

Reisevaneundersøkelse for Vestfoldbyen 2009

RVU Brønnøysundregistrene. Resultater fra undersøkelsen

3 UNDERSØKELSESOMRÅDENE OG GRØNN HVERDAG

Reisevaneundersøkelse for Region sør 2009

1 INNLEDNING. 1.1 Bakgrunn

MEDBORGERNOTAT #8. «Bekymring for klimaendringer i den norske befolkning perioden »

VINTERSYKLINGSKAMPANJE 2017/2018 RAPPORT

Bærekraftig Transport - bedre teknologi, mer tog eller mindre reiser?

Norske reisevaner. Guro Berge Sosiolog, Seniorrådgiver. Transportplanseksjonen Vegdirektoratet

Status for sykkel i fire byområderhvem og hvordan?

May-Berit Eidsaune, COWI AS

Bæringenes reisevaner

Behov og interesse for karriereveiledning

Bilismen er skadelig for miljøet men spiller jeg noen rolle? En studie av holdninger til og bruk av transportmidler blant ungdom i Oslo

BEFOLKNINGSUNDERSØKELSE: HVORDAN REISER INNBYGGERNE I BERGEN VEST?

Daglige reiser på 90-tallet. Analyser av de norske reisevaneundersøkelsene fra 1991/92 og 1997/98

Reisevaneundersøkelse for Agderbyen 2009

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

Sykkelundersøkelse 2015 Stavanger Kommune. Desember 2015

RVU Dybdeanalyser. Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn

Innbyggerundersøkelse i Hjuksebø

BRUKERUNDERSØKELSE OMBORD PÅ SAMBAND: NEX1 BODØ SANDNESSJØEN STREKNINGEN ONØY - SANDNESSJØEN. 20. SEPTEMBER 2016

MEDBORGERNOTAT #3. «Holdninger til boring i olje- og gassutvinning utenfor Lofoten og Vesterålen i perioden »

Nasjonal Reisevaneundersøkelse

Miljøpådrivere i Norge

Spørreundersøkelse om forskningsetikk

forord Marianne Storm

Bærekraftig reiseliv 2018

Handel- og reisevaneundersøkelse i Bodø kommune August/september 2016

Omfanget av bilkjøringen på linje med tidligere funn. Mindre motorsykkelkjøring enn tidligere antatt

NORSK ehandelsbarometer. 3. kvartal 2013

Om Fylkesprognoser.no

Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 2009

På tvers et regionalt prosjekt i UH-nett Vest. 3. November 2014 Kristine Abelsnes, tidligere prosjektkoordinator

ER NORSK UNGDOM GLOBALE BORGERE?

9. Tidsbruk og samvær

Mange biler i Norge. I 2003 gikk tre av fire nye biler på bensin I 2008 gikk en av fire nye biler på bensin Store reduksjoner i drivstofforbruket

skattefradragsordningen for gaver

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen

Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge - En dybdeanalyse av RVU-data. Ingunn Opheim Ellis, Urbanet Analyse Sykkelseminar 17.

UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser

Klimaundersøkelsen 2019

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

BRUKERUNDERSØKELSE OMBORD PÅ SAMBAND: NEX2 BODØ SVOLVÆR STREKNINGEN BOGØY - SVOLVÆR. 20. SEPTEMBER 2016

Etablerte områder og busstilgang. Torsdag 31. mars 2016 v/gunnar Ogwyn Lindaas, Aust-Agder fylkeskommune

Spørreundersøkelse om fremtidig reisemønster blant ledere i Vefsn, Grane og Hattfjelldal kommuner. Politikk & samfunn

Fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsninger

Verdsetting av tid, pålitelighet og komfort tilpasset NTM6

Reisevaner i et 25-års perspektiv trender og drivkrefter

Transportundersøkelse. Januar 2010

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring

Reisevaner for arbeidsreiser blant ansatte på UMB, frekvensfordelinger og noen analyser Gjennomført september 2009

Befolkningens reisevaner

HUNT-data som grunnlag for å ha oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer hva annet trenger vi?

Undersøkelsen er gjennomført ved hjelp av finansiering fra ABM-utvikling

SAK TIL STYRINGSGRUPPEN

Klimaundersøkelsen 2017

Utviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av

Reiselementer, enkeltreiser og reisekjeder

Reisens opplevelse og tilgjengelighet for alle. Guro Berge Statens vegvesen Vegdirektoratet Norge

Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021

Fordelingsvirkninger av bompenger Basert på data fra reisevaneundersøkelser. Frokostseminar 22. mai 2019

Sammendragsrapport Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia

Rapportering på indikatorer

Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer

Ungdoms utdannings- og yrkesvalg

Likestillingsplan. Til: Landsstyret Fra: Sunniva, Hege, Nils Tore, Marius og Ingeborg

Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering

Stamcellebehandling av MS i utlandet. Hvem velger denne behandlingsmuligheten, og hvordan har forløpet vært siden?

Barn savnet i nærmiljønaturen? Resultater fra en nasjonal spørreundersøkelse blant foreldre. Margrete Skår

Bruker- og pårørende undersøkelse

Lønnsstatistikk for kommunal sektor per

Oppdatert Rykkinn og Gullhaug skolekorps. Informasjon & Påmelding. Sommertur Spania Guardamar del Segura

Forskningsstrategi

Norges vassdrags- og energidirektorat

Holdninger til eldre En temperaturmåling på folks syn på eldre i og utenfor arbeidslivet

Framtiden er elektrisk

Hvordan kommer de togreisende til og fra Hamar stasjon seg til og fra stasjonen på Hamar?

Evaluering av boligkonferansen 2014 i Trondheim

Kompakte byer og lite bilbruk? Reisemønster og arealbruk

Prosjektnotat nr Anita Borch. Kalendergaver 2012

MEDBORGERNOTAT #9. «Holdninger til den fremtidige bilparken i 2025.»

Solveig Meland 10

Klubbsjekken. [Skriv inn dokumentsammendrag her. Sammendraget kan være en kort

Nasjonal ferie- og forbruksundersøkelse sommeren 2008

Transkript:

5DSSRUWQU 6XV+RPHV En undersøkelse av husholdningers forbruk av energi til bolig og transport i Stor-Oslo Dokumentasjonsrapport Erling Holden og Ingrid T. Norland ISBN: 82-7480-138-5 ISSN: 0806-8992

ProSus 2004 Program for forskning og utredning for et bærekraftig samfunn (ProSus) Senter for utvikling og miljø Universitetet i Oslo Postboks 1116 Blindern 0317 Oslo Tlf: 22 85 89 00 Faks: 22 85 87 90 informasjon@prosus.uio.no www.prosus.uio.no Besøksadresse: Sognsveien 68, 4. etg

FORORD ProSus er et anvendt Strategisk universitetsprogram ved Senter for utvikling og miljø (SUM), Universitetet i Oslo. Programmet er opprettet av Norges forskningsråd, Divisjon for store satsinger under programmet for Miljø, energi og bærekraftig utvikling. Utgangspunktet for finansieringen er en bevilgning over seks år fra Utdannings- og forskningsdepartmentet (UFD). ProSus skal produsere og formidle ny kunnskap til støtte for en bedre realisering av nasjonale mål for bærekraftig utvikling. Programmets mandat for inneværende periode (2000-2005) er fokusert på tre oppgaver: Kartlegging og evaluering av Norges oppfølging av Rio-avtalene og retningslinjene fra FNkommisjonen for bærekraftig utvikling. Programmet fokuserer på de politiske, sosiale og økonomiske mål ved UNCED-prosessen (United Nations Conference on Environment and Development), og skal legge fram regelmessige rapporter om framdrift i Norge med hensyn til erklærte mål og verdier. Målrettet strategisk forskning omkring hindringer og muligheter for en mer rasjonell og effektiv realisering av bærekraftig utvikling. Virksomheten gjennomføres i samarbeid med andre forskningsinstitusjoner, både nasjonalt og internasjonalt, og i dialog med frivillige organisasjoner og representanter for nærings- og arbeidslivet. Informasjon og formidling om alternative styringsstrategier, virkemidler og normative framtidsperspektiver for et mer bærekraftig samfunn, lokalt, nasjonalt og globalt. Virksomheten koordineres via nettverk med andre forsknings- og formidlingstiltak på dette området. I tillegg til bøker og artikler i vitenskapelige tidsskrifter, publiserer ProSus løpende rapporter og arbeidsnotater for å formidle programmets resultater på en hurtig og direkte måte til nøkkelaktører og beslutningstakere i arbeidet for bærekraftig utvikling. Samtlige publikasjoner av denne typen er kvalitetssikret av én eller flere seniorforskere, og gir til sammen en løpende orientering om resultatene fra ProSus kjerneprogram SusLink.. En oversikt over programmets prioriterte prosjekter og samtlige publikasjoner er tilgjengelig på vår nettside: www.prosus.uio.no. Henvendelser om programmets virksomhet og bestilling av publikasjoner kan også rettes per telefon til informasjonsansvarlig Kirsti Svenning: 22 85 87 95. William M. Lafferty Professor i statsvitenskap Programleder, ProSus Kirsti Svenning Informasjonsansvarlig ProSus 3

FORFATTERNES FORORD Våren 2003 gjennomførte ProSus en større spørreskjemaundersøkelse blant åtte utvalgte boligområdet i Oslo-området. Undersøkelsen inngår som en del av prosjektet SusHomes, hvor siktemålet er å få mer kunnskap om norske husholdningers forbruk av energi i boligen og transport. Hvorfor er slik kunnskap viktig? For det første utgjør det høye og voksende private forbruket i husholdningen en stadig viktigere utfordring på vei mot en bærekraftig utvikling. For det andre kan SusHomes peke på forhold som er med å påvirker størrelsen og sammensetningen av dette forbruket. For det tredje skal dette lede fram til konkrete tiltak for å fremme et mer bærekraftig forbruk i husholdningene. Husholdningenes forbruk påvirkes av en rekke ulike forhold, fra globale trender til individuelle egenskaper hos den enkelte. I SusHomes retter vi søkelyset spesielt mot to forhold som antas å ha en sterk innflytelse på husholdningers forbruk av energi i boligen og til transport. Det første gjelder de fysisk-strukturelle forhold knyttet til utforming og lokalisering av boligen vi bor i. Det andre viktige forholdet er holdninger til forbruks- og miljøspørsmål. For å få et mål på det første forholdet har vi samlet inn husholdningsdata om forbruk av energi og transport (både i hverdag og fritid) fra åtte boligområder med til dels svært forskjellige egenskaper. Dermed kan vi studere nærmere hvordan forbruket varierer mellom ulike boligtyper, ulik tetthet i boligområdene, avstand til offentlige og private servicetilbud etc. For å få et mål på holdninger til miljøspørsmål har vi inkludert en større gruppe husholdninger som er deltakere i Grønn Hverdag (tidligere Miljøheimevernet) det vi velger å kalle Grønne Familier. Eventuelle forskjeller i energibruk og reiseatferd mellom de grønne og de ordinære gir en kraftfull indikasjon på hvordan holdninger påvirker vår forbruksatferd på de nevnte områdene. Det du nå leser er dokumentasjonsrapporten fra spørreundersøkelsen blant husholdninger i Stor-Oslo. Her finner du alle tall for husholdninger, boligområder, boligtyper, reiselengder, energibruk og mye, mye mer. Vi skal i denne rapporten i liten grad gjøre vurderinger og tolkninger av resultatene. Det er først og fremst tallmaterialet som her dokumenteres. En nærmere analyse av datamaterialet og hvilke teoretiske og styringsimplikasjoner de medfører vil bli gitt i egne publikasjoner. Norsk Gallup gjennomførte undersøkelsen, noe som sterkt bidro til at så mange som 941 individer (fra like mange husholdninger) svarte på det utsendte spørreskjemaet. Rapporten er skrevet av Erling Holden og Ingrid Thorsen Norland. Forskningsleder William M. Lafferty ved ProSus har hatt det overordnede ansvaret for arbeidet. Oslo, januar 2004 Erling Holden Ingrid Thorsen Norland 4

INNHOLD FORORD...3 FORFATTERNES FORORD...4 SAMMENDRAG... 15 1 INNLEDNING... 25 1.1 BAKGRUNN...25 1.2 AVGRENSNINGER: SPESIFISERING AV MÅL OG PROBLEMSTILINGER...28 1.3 MÅL OG PROBLEMSTILLINGER...36 1.4 OPPBYGGING AV RAPPORTEN...37 2 FORSKNINGSOPPLEGG... 39 2.1 HVOR (OG NÅR) FINNER UNDERSØKELSEN STED?...40 2.2 HVA ER UNDERSØKELSENS ENHET?...42 2.3 UTVALG...43 2.4 INNSAMLEDE DATA: SPØRRESKJEMA OG KART...43 2.5 ANALYSEMETODER...44 3 UNDERSØKELSESOMRÅDENE OG GRØNN HVERDAG... 49 3.1 UTVALG OG UTVALGSKRITERIER...49 3.2 OM FYSISK/STRUKTURELLE KARAKTERISTIKA OG DATAGRUNNLAG...52 3.3 OM SOSIOØKONOMISKE OG DEMOGRAFISKE FORHOLD OG DATAGRUNNLAG...57 3.4 BOLIGOMRÅDENE...58 3.5 GRØNN HVERDAG/MILJØHEIMEVERNET...104 4 DATA...109 4.1 BEARBEIDING AV DATA...109 4.2 HVOR MANGE OG HVEM HAR SVART?...111 4.3 POPULASJON OG UTVALG...111 5 UNIVARIAT ANALYSE...117 5.1 SOSIO-ØKONOMISKE EGENSKAPER VED INDIVIDET OG HUSHOLDNINGEN...117 5.2 EGENSKAPER VED BOLIGEN...120 5.3 ENERGIBRUK I BOLIGEN...123 5.4 FRITIDSBOLIG/HYTTE...129 5.5 FØRERKORT, KOLLEKTIVKORT OG BILHOLD/BILAVHENGIGHET...131 5.6 REISER OG TRANSPORT: KILOMETER OG ANTALL...133 5.7 REISER OG TRANSPORT: ENERGIBRUK...139 5.8 TOTAL ENERGIBRUK: BOLIG OG TRANSPORT...144 5.9 HOLDNINGER TIL MILJØPOLITIKK OG FORBRUK...148 5.10 BOLIGPREFERANSER...152 5.11 GJENNOMFØRTE MILJØ- ELLER FORBRUKSHANDLINGER...153 5.12 MEDLEMSKAP I MILJØORGANISASJONER...154 5.13 DELTAKELSE I INTERVJUUNDERSØKELSE...156 6 VARIASJONER MELLOM BOLIGOMRÅDENE (BIVARIAT ANALYSE)...157 6.1 SOSIO-ØKONOMISKE EGENSKAPER VED INDIVIDET OG HUSHOLDNINGEN...157 6.2 EGENSKAPER VED BOLIGEN OG DENS NÆRE OMGIVELSE...161 6.3 ENERGIBRUK I BOLIGEN...164 6.4 TILGANG PÅ OG BRUK AV FRITIDSBOLIGER...166 6.5 REISER OG TRANSPORT: TRANSPORTRESSURSER, REISEOMFANG OG ENERGIBRUK...167 5

6.6 SAMLET ENERGIBRUK TIL BOLIG OG TRANSPORT...176 6.7 HOLDNINGER OG MILJØHANDLINGER...178 7 VARIASJONER MELLOM GRØNNE OG ORDINÆRE HUSHOLDNINGER (BIVARIAT ANALYSE)... 183 7.1 SOSIO-ØKONOMISKE EGENSKAPER VED INDIVIDET OG HUSHOLDNINGEN...183 7.2 EGENSKAPER VED BOLIGEN OG DENS NÆRE OMGIVELSER...186 7.3 ENERGIBRUK I BOLIGEN...188 7.4 TILGANG PÅ OG BRUK AV FRITIDSBOLIG...189 7.5 REISER OG TRANSPORT: TRANSPORTRESSURSER, REISEOMFANG OG ENERGIBRUK...190 7.6 SAMLET ENERGIBRUK TIL BOLIG OG TRANSPORT...195 7.7 HOLDNINGER OG MILJØHANDLINGER...197 8 ÅRSAKER TIL VARIASJONER I FORBRUK AV ENERGI OG TRANSPORT (MULTIVARIAT REGRESJONSANALYSE)... 199 8.1 HVA PÅVIRKER ENERGIFORBRUK I BOLIGEN?...203 8.2 HVA PÅVIRKER ENERGIFORBRUK TIL HVERDAGSREISER?...205 8.3 HVA PÅVIRKER DE LANGE FERIE- OG FRITIDSREISENE MED FLY?...207 8.4 HVA PÅVIRKER DE LANGE FERIE- OG FRITIDSREISENE MED BIL?...210 REFERANSER... 213 VEDLEGG 1... 217 SPØRRESKJEMA TIL RESPONDENTER I STOR-OSLO (APRIL 2003)...219 VEDLEGG 2... 227 FØLGEBREV TIL SPØRREUNDERSØKELSEN...229 FØLGEBREV TIL DELTAKERE GRØNN HVERDAG/MILJØHEIMEVERNET...230 PURREBREV TIL SPØRREUNDERSØKELSEN...231 PURREBREV TIL DELTAKERE GRØNN HVERDAG/MILJØHEIMEVERNET...232 TABELLER Tabell 1.1 Miljøproblemenes endrete karakter...26 Tabell 1.2 Norsk forbruk fordelt etter vare-/tjenestekategori....32 Tabell 2.1 Overskift over problemstillinger, metoder, kilder og teknikker i SusHomes: Empirisk og teoretisk del...40 Tabell 3.1 SusHomes undersøkelsesområder, Stor-Oslo...50 Tabell 3.2 Utvalgets spredning over prioriterte planfaktorer og kriterier...51 Tabell 3.3 Bakgrunn for klassifisering av boligdominansen i områdene...54 Tabell 3.4 Samletabell for verdier for fysisk/strukturelle forhold per område...56 Tabell 3.5 Alderssammensetning, Bjørndalen...60 Tabell 3.6 Fordeling kvinner menn, Bjørndalen...61 Tabell 3.7 Antall husholdningsmedlemmer, Bjørndalen...61 Tabell 3.8 Høyeste utdanningsnivå, Bjørndalen...61 Tabell 3.9 Hovedbeskjeftigelse, Bjørndalen...62 Tabell 3.10 Bruttoinntektsfordeling, Bjørndalen...62 Tabell 3.11 Fordeling mellom ulike boligtyper, Bjørndalen...62 Tabell 3.12 Fysisk nedbygd areal etter bruksfunksjon, Bjørndalen...63 Tabell 3.13 Avstander, parkeringsplasser og disponering av bil, Bjørndalen...64 Tabell 3.14 Alderssammensetning, Grünerløkka...66 Tabell 3.15 Fordeling kvinner menn, Grünerløkka...66 Tabell 3.16 Antall husholdningsmedlemmer, Grünerløkka...67 Tabell 3.17 Høyeste utdanningsnivå, Grünerløkka...67 6

Tabell 3.18 Hovedbeskjeftigelse, Grünerløkka... 67 Tabell 3.19 Bruttoinntektsfordeling, Grünerløkka... 68 Tabell 3.20 Fordeling mellom ulike boligtyper, Grünerløkka... 68 Tabell 3.21 Fysisk nedbygd areal etter bruksfunksjon, Grünerløkka... 68 Tabell 3.22 Avstander, parkeringsplasser og disponering av bil, Grünerløkka... 69 Tabell 3.23 Alderssammensetning, Holmlia... 71 Tabell 3.24 Fordeling kvinner menn, Holmlia... 72 Tabell 3.25 Antall husholdningsmedlemmer, Holmlia... 72 Tabell 3.26 Høyeste utdanningsnivå, Holmlia... 72 Tabell 3.27 Hovedbeskjeftigelse, Holmlia... 73 Tabell 3.28 Bruttoinntektsfordeling, Holmlia... 73 Tabell 3.29 Fordeling mellom ulike boligtyper, Holmlia... 73 Tabell 3.30 Fysisk nedbygd areal etter bruksfunksjon, Holmlia... 74 Tabell 3.31 Avstander, parkeringsplasser og disponering av bil, Holmlia... 74 Tabell 3.32 Alderssammensetning, Hovseter... 77 Tabell 3.33 Fordeling kvinner menn, Hovseter... 77 Tabell 3.34 Antall husholdningsmedlemmer, Hovseter... 78 Tabell 3.35 Høyeste utdanningsnivå, Hovseter... 78 Tabell 3.36 Hovedbeskjeftigelse, Hovseter... 78 Tabell 3.37 Bruttoinntektsfordeling, Hovseter... 79 Tabell 3.38 Fordeling mellom ulike boligtyper, Hovseter... 79 Tabell 3.39 Fysisk nedbygd areal etter bruksfunksjon, Hovseter... 80 Tabell 3.40 Avstander, parkeringsplasser og disponering av bil, Hovseter... 80 Tabell 3.41 Alderssammensetning, Rykkinn... 83 Tabell 3.42 Fordeling kvinner menn, Rykkinn... 84 Tabell 3.43 Antall husholdningsmedlemmer, Rykkinn... 84 Tabell 3.44 Høyeste utdanningsnivå, Rykkinn... 84 Tabell 3.45 Hovedbeskjeftigelse, Rykkinn... 85 Tabell 3.46 Bruttoinntektsfordeling, Rykkinn... 85 Tabell 3.47 Fordeling mellom ulike boligtyper, Rykkinn... 85 Tabell 3.48 Fysisk nedbygd areal etter bruksfunksjon, Rykkinn... 86 Tabell 3.49 Avstander, parkeringsplasser og disponering av bil, Rykkinn... 87 Tabell 3.50 Alderssammensetning, Sandvika... 89 Tabell 3.51 Fordeling kvinner menn, Sandvika... 89 Tabell 3.52 Antall husholdningsmedlemmer, Sandvika... 90 Tabell 3.53 Høyeste utdanningsnivå, Sandvika... 90 Tabell 3.54 Hovedbeskjeftigelse, Sandvika... 91 Tabell 3.55 Bruttoinntektsfordeling, Sandvika... 91 Tabell 3.56 Fordeling mellom ulike boligtyper, Sandvika... 91 Tabell 3.57 Fysisk nedbygd areal etter bruksfunksjon, Sandvika... 92 Tabell 3.58 Avstander, parkeringsplasser og disponering av bil, Sandvika... 93 Tabell 3.59 Alderssammensetning, Silkestrå... 95 Tabell 3.60 Fordeling kvinner menn, Silkestrå... 95 Tabell 3.61 Antall husholdningsmedlemmer, Silkestrå... 96 Tabell 3.62 Høyeste utdanningsnivå, Silkestrå... 96 Tabell 3.63 Hovedbeskjeftigelse, Silkestrå... 96 7

Tabell 3.64 Bruttoinntektsfordeling, Silkestrå...97 Tabell 3.65 Fordeling mellom ulike boligtyper, Silkestrå...97 Tabell 3.66 Fysisk nedbygd areal etter bruksfunksjon, Silkestrå...97 Tabell 3.67 Avstabder, parkeringsplasser og disponering av bil, Silkestrå...98 Tabell 3.68 Alderssammensetning, Vålerenga... 100 Tabell 3.69 Fordeling kvinner menn, Vålerenga... 100 Tabell 3.70 Antall husholdningsmedlemmer, Vålerenga... 101 Tabell 3.71 Høyeste utdanningsnivå, Vålerenga... 101 Tabell 3.72 Hovedbeskjeftigelse, Vålerenga... 101 Tabell 3.73 Bruttoinntektsfordeling, Vålerenga... 102 Tabell 3.74 Fordeling mellom ulike boligtyper, Vålerenga... 102 Tabell 3.75 Fysisk nedbygd areal etter bruksfunksjon, Vålerenga... 103 Tabell 3.76 Avstander, parkeringsplasser og disponering av bil, Vålerenga... 103 Tabell 3.77 Sortering av informasjon, tips og verktøy etter forbruksfelt... 105 Tabell 3.78 Ta miljøsteget - Grønn Hverdags informasjon til nye deltakere om hva man kan gjøre i hverdagen... 106 Tabell 4.1 Fordeling av respondentene mellom boligområdene og type husholdning... 111 Tabell 4.2 Sammenlikning av populasjon og utvalg for de åtte boligområdene. Egenskaper for populasjon, de ordinære, de grønne og samlet utvalg... 112 Tabell 5.1 Kjønnsfordeling blant respondentene... 117 Tabell 5.2 Aldersfordeling blant respondentene... 118 Tabell 5.3 Respondentene fordelt etter hovedbeskjeftigelse... 118 Tabell 5.4 Antall husholdningsmedlemmer i husholdningen som respondentene er del av... 119 Tabell 5.5 Inntektsfordeling blant respondentene... 119 Tabell 5.6 Inntektsfordeling i husholdningene som respondentene inngår i... 120 Tabell 5.7 Utdanningsnivå for respondentene... 120 Tabell 5.8 Fordeling mellom boligtyper (tallene viser til spørreskjemaets opprinnelige kategorier)... 121 Tabell 5.9 Fordeling mellom boligtyper (sammenslåtte kategorier)... 121 Tabell 5.10 Boligens aldersfordeling... 122 Tabell 5.11 Eie/leieforhold til bolig... 122 Tabell 5.12 Gjennomsnittlig boligstørrelse (m2) fordelt på boligtyper... 122 Tabell 5.13 Gjennomsnittlig boligareal per husholdningsmedlem (m2/person) fordelt på boligtyper... 123 Tabell 5.14 Tilgang på private utearealer... 123 Tabell 5.15 Gjennomsnittlige størrelsen på utearealene (m2) fordelt på boligtyper... 123 Tabell 5.16 Data for energibærere... 124 Tabell 5.17 Gjennomsnittlig årlig energiforbruk per husholdning fordelt på boligtyper. Alle tall i kwh/husholdning/år... 126 Tabell 5.18 Gjennomsnittlig årlig energiforbruk per husholdningsmedlem fordelt på boligtyper. Alle tall i kwh/husholdningsmedlem/år... 127 Tabell 5.19 Gjennomsnittlig årlig energiforbruk per husholdningsmedlem fordelt på boligtyper. Kun husholdninger som ikke har data for (hele eller deler av) energibruket i den faste husleien. Alle tall i kwh/husholdningsmedlem/år... 128 Tabell 5.20 Gjennomsnittlig årlig energiforbruk per husholdning fordelt på boligtyper. Sammenlikning av ulike kilder. Alle tall i kwh/husholdning/år... 129 Tabell 5.21 Regelmessig tilgang til privat fritidsbolig/hytte... 130 Tabell 5.22 Bruk av transportmiddel til fritidsbolig/hytte... 130 Tabell 5.23 Antall fritidsboliger/hytter som husholdingene har tilgang på... 130 Tabell 5.24 Antall besøk på fritidsboliger/hytter de siste 12 måneder... 131 8

Tabell 5.25 Tilgang på førerkort...132 Tabell 5.26 Tilgang på månedskort, flexikort eller liknende på trikk, tog, t-bane eller buss...132 Tabell 5.27 Tilgang på privat bil...132 Tabell 5.28 Antall biler per husholdning...133 Tabell 5.29 Bilavhengighet i hverdagen...133 Tabell 5.30 Årlig kjørelengde med privatbil. Ulike kilder. Alle tall i km/år...134 Tabell 5.31 Årlig kjørelengde med privatbil (tallene inkluderer ikke tjenestereiser)...134 Tabell 5.32 Reiser i løpet av siste uke (alle reiser er med unntatt tjenestereiser). Alle tall i km/uke....135 Tabell 5.33 Reiser i løpet av siste uke (alle reiser er med unntatt tjenestereiser). Alle tall i prosent av totalt antall kilometer.....135 Tabell 5.34 Hverdagsreiser. Alle tall i km/uke....136 Tabell 5.35 Hverdagsreiser. Alle tall i prosent av totalen....136 Tabell 5.36 Andel som har vært på private ferie- eller fritidsreiser med fly i løpet av de siste 12 månedene...137 Tabell 5.37 Gjennomsnittlig antall private innlands- og utenlands ferie og fritidsreiser med fly siste 12 månedene. Antall tur-retur reiser...137 Tabell 5.38 Respondentene fordelt etter hvor mange ferie- og fritidsreiser med fly (tur-retur) de har vært på i løpet av de siste 12 månedene...137 Tabell 5.39 Antall private ferie- eller fritidsreiser med bil i løpet av de siste 12 månedene....138 Tabell 5.40 Gjennomsnittlig antall private innlands og utenlands ferie og fritidsreiser med bil siste 12 månedene. Antall tur-retur reiser...138 Tabell 5.41 Respondentene fordelt etter hvor mange ferie- og fritidsreiser med bil de har vært på i løpet av de siste 12 månedene....139 Tabell 5.42 Årlig energibruk til privatbil. Tjenestereiser er trukket fra. Alle tall i kwh/år...142 Tabell 5.43 Ukentlig energibruk til hverdagsreiser (Kun respondenter med vanlig reisemønster i løpet av uken er inkludert). Alle tall i kwh/uke....143 Tabell 5.44 Ukentlig energibruk til hverdagsreiser vist som percentiler (Kun respondenter med vanlig reisemønster i løpet av uken er inkludert). Energibruk i kwh/uke....143 Tabell 5.45 Energibruk til private innlands- og utenlands ferie og fritidsreiser med fly siste 12 månedene. Tall i kwh/år...144 Tabell 5.46 Energibruk til private innlands og utenlands ferie- og fritidsreiser med bil siste 12 månedene. Tall i kwh/år...144 Tabell 5.47 Årlig energibruk til bolig og privatbil per respondent: husholdningstilnærming. Tall i kwh/individ/år....146 Tabell 5.48 Årlig energibruk til bolig og transport per respondent: individtilnærming. Tall i kwh/år...147 Tabell 5.49 Norge har nådd et så høyt materielt forbruksnivå at det ikke er et mål å øke det materielle forbruket ytterligere (påstand nr.1)...148 Tabell 5.50 For å kunne løse miljøproblemene er det først og fremst nødvendig å utvikle ny teknologi (påstand nr.2)...148 Tabell 5.51 Miljøproblemene må først og fremst løses med tiltak overfor industrien (påstand nr.3)...148 Tabell 5.52 Husholdningens forbruk bør i størst mulig grad være skjermet for inngrep fra myndighetene (påstand nr.4)...149 Tabell 5.53 I sentrum av de store byene burde det være forbud mot personbiler - all persontransport burde skje med sykkel, trikk/t-bane og buss (påstand nr.5)...149 Tabell 5.54 Det må være større miljøavgift på bensin og diesel (påstand nr.6)...149 Tabell 5.55 Det er i hverdagen man bør være opptatt av miljøspørsmål, ikke på ferie- og fritidsreiser (7)...150 Tabell 5.56 Miljøholdning (a). Beregnet ved hjelp av Likert-skala...152 Tabell 5.57 Miljøholdning. Fordeling...152 Tabell 5.58 Boligpreferanser. Antall ja for hver egenskap....153 9

Tabell 5.59 Gjennomførte miljø- og forbrukshandlinger. Antall og prosent som har svart bekreftede på at de har gjennomført handlingen.... 154 Tabell 5.60 Respondentene fordelt etter hvor mange miljø- og forbrukshandlinger de har gjennomført. 154 Tabell 5.61 Medlemskap i miljøorganisasjoner... 155 Tabell 5.62 Norges Naturvernforbund... 155 Tabell 5.63 Miljøvernforbundet... 155 Tabell 5.64 Natur og Ungdom... 155 Tabell 5.65 Fremtiden i våre hender... 155 Tabell 5.66 WWF... 156 Tabell 5.67 Greenpeace... 156 Tabell 5.68 Andre lokale miljøorganisasjoner... 156 Tabell 5.69 Deltakelse i intervjuundersøkelse... 156 Tabell 6.1 Tabell 6.2 Tabell 6.3 Tabell 6.4 Tabell 6.5 Tabell 6.6 Tabell 6.7 Tabell 6.8 Kjønn, alder, inntekt og husholdningsstørrelse for en gjennomsnittlig respondent/ husholdning i de ulike boligområdene... 157 Aldersfordeling blant respondentene i boligområdene. Den største gruppen i hvert alderskategori er understreket. Prosent.... 158 Inntektsfordeling blant husholdningene i boligområdene. Den største gruppen i hvert kategori er understreket. Prosent... 159 Fordeling av antall medlemmer i blant husholdningene i boligområdene. Den største gruppen i hvert kategori er understreket. Prosent.... 159 Respondentene fordelt etter hovedbeskjeftigelse. Den største gruppen i hvert kategori er understreket. Prosent.... 160 Utdanningsnivå for respondentene. Den største gruppen i hvert kategori er understreket. Prosent...... 161 Fordeling av boligtyper mellom boligområdene. Den største gruppen i hvert kategori er understreket. Prosent.... 162 Fordeling av boligens alder mellom boligområdene. Den største gruppen i hvert kategori er understreket. Prosent.... 163 Tabell 6.9 Gjennomsnittlig boligstørrelse, boligareal per individ og tilgang /størrelse på private utearealer i hvert boligområdene. Dersom ikke annet er angitt er alle tall i m 2... 163 Tabell 6.10 Gjennomsnittlig energibruk til oppvarming og drift av boligen i hvert boligområde... 165 Tabell 6.11 Tilgang på og bruk av privat fritidsbolig/hytte i hvert boligområde.... 166 Tabell 6.12 Tilgang på transportressurser i hvert boligområde. Prosent... 168 Tabell 6.13 Årlig reiselengde med privatbil og tilhørende energibruk i hvert boligområde... 170 Tabell 6.14 Hverdagsreiser(a) i hvert boligområde fordelt på ulike transportmidler. Antall reiste kilometer per uke... 171 Tabell 6.15 Hverdagsreiser(a) i hvert boligområde fordelt på ulike transportmidler. Prosent av totalt antall reiste kilometer per uke... 172 Tabell 6.16 Reiselengder og energibruk til hverdagsreiser (a) på virkedager (mandag til fredag) og i helger (lørdag og søndag) fordelt på boligområder. Tall i kilometer/uke og kwh/uke... 173 Tabell 6.17 Antall og energibruk til lengre ferie- og fritidsreiser med fly og bil fordelt på boligområder. Tall i antall/år og kwh/år... 175 Tabell 6.18 Samlet energibruk til bolig og transport fordelt på boligområder. Tall i kwh/individ/år... 177 Tabell 6.19 Miljøholdning og medlemskap i miljøorganisasjoner for boligområdene... 178 Tabell 6.20 Miljøhandlinger i løpet av de siste tre årene. Antall handlinger og type handling i hvert av boligområdene. (a)... 180 Tabell 7.1 Tabell 7.2 Kjønn, alder, inntekt og husholdningsstørrelse for en gjennomsnittlig respondent/ husholdning. Grønne og ordinære... 183 Aldersfordeling blant grønne og ordinære respondentene. Den største gruppen i hver alderskategori er understreket. Prosent.... 184 10

Tabell 7.3 Tabell 7.4 Tabell 7.5 Inntektsfordeling blant grønne og ordinære husholdningene. Den største gruppen i hver kategori er understreket. Prosent (Hver rad summeres til 100 prosent)....184 Fordeling av antall medlemmer i blant grønne og ordinære husholdninger. Den største gruppen i hver kategori er understreket. Prosent....185 Respondentene fordelt etter hovedbeskjeftigelse. Den største gruppen i hver kategori er understreket. Prosent....185 Tabell 7.6 Utdanningsnivå for respondentene. Den største gruppen i hver kategori er understreket. Prosent......185 Tabell 7.7 Fordeling av boligtyper mellom grønne og ordinære respondenter. Prosent....186 Tabell 7.8 Fordeling av boligens alder mellom grønne og ordinære respondenter. Den største gruppen i hver kategori er understreket. Prosent....187 Tabell 7.9 Gjennomsnittlig boligstørrelse, boligareal per individ og tilgang /størrelse på private utearealer for grønne og ordinære respondenter. Dersom ikke annet er angitt er alle tall i m 2...187 Tabell 7.10 Gjennomsnittlig energibruk til oppvarming og drift av boligen for grønne og ordinære husholdninger. Alle tall i kwh/år....188 Tabell 7.11 Tilgang på og bruk av privat fritidsbolig/hytte i hvert boligområdene....189 Tabell 7.12 Tilgang på transportressurser i hvert boligområde. Prosent...190 Tabell 7.13 Årlig reiselengde med privatbil og tilhørende energibruk for grønne og ordinære husholdninger...191 Tabell 7.14 Hverdagsreiser for grønne og ordinære respondenter fordelt på ulike transportmidler. Antall reiste kilometer per uke....192 Tabell 7.15 Hverdagsreiser for grønne og ordinære respondenter fordelt på ulike transportmidler. Prosent av totalt antall reiste kilometer....193 Tabell 7.16 Reiselengder og energibruk til hverdagsreiser på virkedager (mandag til fredag) og i helger (lørdag og søndag) fordelt mellom grønne og ordinære respondenter. Tall i kilometer/uke og kwh/uke....193 Tabell 7.17 Antall og energibruk til lengre ferie- og fritidsreiser med fly og bil fordelt på boligområder. Tall i antall/år og kwh/år...194 Tabell 7.18 Samlet energibruk til bolig og transport i grønne og ordinære husholdninger. Tall i kwh/individ/år...196 Tabell 7.19 Miljøholdning og medlemskap i miljøorganisasjoner for grønne og ordinære respondenter.197 Tabell 7.20 Miljøhandlinger i løpet av de siste tre årene. Antall handlinger og type handling for grønne og ordinære respondenter....197 Tabell 8.1 Oversikt over påvirkningsfaktorer (uavhengige variabler) og avhengige variabler...201 Tabell 8.2 Tabell 8.3 Tabell 8.4 Tabell 8.5 Faktorer som påvirker årlig energibruk per husholdingsmedlem til oppvarming og drift av boligen blant respondenter i åtte boligområder i Stor-Oslo...204 Faktorer som påvirker ukentlig energibruk til hverdagsreiser blant respondenter i åtte boligområder i Stor-Oslo...206 Faktorer som påvirker årlig energibruk til lange ferie- og fritidsreiser med fly blant respondenter i åtte boligområder i Stor-Oslo...208 Faktorer som påvirker årlig energibruk til lange bilreiser blant respondenter i åtte boligområder i Stor-Oslo...211 FIGURER Figur A Undersøkelsesområdene... 15 Figur B Samlet energibruk til bolig og transport fordelt på boligområder. Tall i kwh/husholdningsmedlem/år.... 17 Figur C Samlet energibruk til bolig og transport fordelt mellom grønne og ordinære respondenter. Tall i kwh/husholdningsmedlem/år... 18 Figur 1.1 Fra bærekraftig utvikling til prosjektet problemstillinger... 29 Figur 2.1 Undersøkelsesområdene... 41 Figur 3.1 Oversiktskart Stor-Oslo avmerka utvalgsområda i SusHomes... 50 11

Figur 3.2 Arealbruksstruktur per område...52 Figur 3.3 Kart over Bjørndalen, område 1...59 Figur 3.4 Alderssammensetning, Bjørndalen...60 Figur 3.5 Kart over Grünerløkka, område 2...65 Figur 3.6 Alderssammensetning, Grünerløkka...66 Figur 3.7 Kart over Holmlia, område 2...70 Figur 3.8 Alderssammensetning, Holmlia...71 Figur 3.9 Kart over Hovseter, område 4...76 Figur 3.10 Alderssammensetning, Hovseter...77 Figur 3.11 Kart over Rykkinn, område 5...82 Figur 3.12 Alderssammensetning, Rykkinn...83 Figur 3.13 Kart over Sandvika sentrum, område 6...88 Figur 3.14 Alderssammensetning, Sandvika...89 Figur 3.15 Kart over Silkestrå, område 7...94 Figur 3.16 Alderssammensetning, Silkestrå...95 Figur 3.17 Kart over Vålerenga, område 6...99 Figur 3.18 Alderssammensetning, Vålerenga... 100 Figur 5.1 Årlig energibruk til bolig og transport per respondent: husholdningstilnærming. Tall i prosent... 146 Figur 5.2 Årlig energibruk til bolig og transport per respondent: individtilnærming. Tall i prosent... 147 Figur 6.1. Gjennomsnittlig energibruk til oppvarming og drift av boligen i hvert boligområde. Alle tall i kwh/ år.... 166 Figur 6.2 Energibruk til hverdagsreiser på virkedager (mandag til fredag) og i helger (lørdag og søndag) fordelt på boligområder. Tall i kwh/uke... 174 Figur 6.3. Energibruk til lange ferie- og fritidsreiser med fly og bil fordelt på boligområder. Tall i kwh/år... 176 Figur 6.4 Samlet energibruk til bolig og transport fordelt på boligområder. Tall i kwh/år.... 178 Figur 7.1 Gjennomsnittlig energibruk til oppvarming og drift av boligen i grønne og ordinære husholdninger. Alle tall i kwh/ år... 189 Figur 7.2 Energibruk til hverdagsreiser på virkedager (mandag til fredag) og i helger (lørdag og søndag) fordelt mellom grønne og ordinære respondenter. Tall i km/uke og kwh/uke.... 194 Figur 7.3 Energibruk til lange ferie- og fritidsreiser med fly og bil fordelt på grønne og ordinære respondenter. Tall i kwh/år... 195 Figur 7.4 Samlet energibruk til bolig og transport fordelt mellom grønne og ordinære respondenter. Tall i kwh/år... 196 Figur 8.1 Motivation-ability-opportunity-behaviour modellen... 200 12