Vil CCS erobre verden? Rolf Golombek CREE brukerseminar 1 desember 2011

Like dokumenter
LIBEMOD Presentasjon av modellen og eksempler på anvendelser. Rolf Golombek KLD

Virkninger på kraftsektoren av klimaendringer Rolf Golombek CREE modellforum Oslo,

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009

Har karbonfangst en fremtid i kraftsektoren?

Mot et grønnere europeisk energimarked: Hovedeffekter i energimarkedene av Paris-avtalen CICEP CREE modellseminar 28 april 2016 Rolf Golombek

Økonomiske studier av lønnsomhet for CCS: En gjennomgang av CREE-arbeider

Regulering av kapasitetsmarkeder Rolf Golombek Energimarkedet i EØS området 6. mai 2015

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

Kommentarer til energiutredningen litt om virkemidlene

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Klimapolitiske virkemidler sett i sammenheng

Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk?

Notater 2008/1. Finn Roar Aune og Knut Einar Rosendahl. Notater. Kraftpris og CO 2. -utslipp fram mot Gruppe for petroleum og miljøøkonomi

Energy policy and environmental paradoxes

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det?

Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen

Rapport 5/2000. Deregulering av det vesteuropeiske. - korttidseffekter. Rolf Golombek Sverre A. C. Kittelsen Ove Wolfgang

Vannkraft i et klimaperspektiv

Biokraft Er teknologien effektiv nok?

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Modellering av vindkraft og solkraft i LIBEMOD CREE modellseminar SSB 14 april 2016 Rolf Golombek

Karbonfangst fra avfall - i Oslo og verden. Avfall i nytt fokus Johnny Stuen

Christian Skar Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse (IØT) Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet (NTNU) Kristiansand,

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo

Konsekvenser for vannkraftsystemet

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Fornybar fetter eller fossil forsinker? Anders Bjartnes, Energidagene, 19. oktober 2012

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Kristian Hauglum, Commercial Director, Hydro Energi

LOs prioriteringer på energi og klima

CO 2 rensing, status, teknikk og politikk

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

ZEPs anbefaling: Bygg demoprosjekt!

SDØE 1. kvartal Pressekonferanse Stavanger 10. mai 2010 Marion Svihus, økonomidirektør Laurits Haga, markedsdirektør

Energi og klima politikkens store utfordring

Alternativer for en miljøvennlig utvikling av energisystemet i Norden

14. Desember Direktør Bjørn-Erik Haugan

Forskning og teknologi innen CO 2 håndtering

Satsing på fornybar kraft =satsing på kullkraft*

Klimakutt i industrien Bellonakonferanse om Klimakur 23 mars Jacob J. Steinmo Teknisk direktør

Hydro som kraftprodusent

Hydrogen i Norge frem mot 2040

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?

Friere energimarkeder i Vest-Europa 1 Finn Roar Aune, Rolf Golombek, Sverre A. Kittelsen og Knut Einar Rosendahl

WEO-2011 Energitrender til februar 2012 Marita Skjæveland

Bellonameldingen ( ) Norges helhetlige klimaplan

Fremtiden skapes nå! Teknologi for et bedre samfunn

Europeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Statsbudsjettet 2019 Et budsjett for en mer bærekraftig verden?

Kraftforedlende industri: En fremtid i Norge? Direktør Arvid Moss

Oppsummering og vurdering av teknologier rundt CO 2 -fjerning

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Scenarioarbeid og langsiktig markedsanalyse Statnett. CenCES 5 desember 2016, Anders Kringstad

Energi, klima og miljø

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Energi 21 CO2 håndtering hva og hvordan

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

Langsiktig markedsanalyse

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland,

CO 2 -håndtering har den en fremtid?

CCS hvor sikre kan vi være på IEAs scenarie? Ole Røgeberg

Hydrogen i Norge og samhandling mellom dagens gassbransje og hydrogenmiljøet

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Tildeling av klimakvoter i Europa 1

IEAs rapport til G20 om Hydrogen. Jostein Dahl Karlsen CEO, IEA Gas and Oil Technology Collaboration Programme, IEA GOT

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land

Gassteknisk Senter NTNU SINTEF Satsning på gasskraftverk med CO 2 -innfanging

Hvordan kan den norske petroleumsindustrien bidra til å nå klimamålene? Tore Killingland Norskehavskonferansen 2017

Forurensningsfrie gasskraftverk en illusjon?

Naturgass i et norsk og europeisk energiperspektiv Stockholm 19. april

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Ren energi fra jordens indre - fra varme kilder til konstruerte geotermiske system. Inga Berre Matematisk Institutt Universitetet i Bergen

Fornybardirektivet et viktig redskap

Hva trenger verden og Norge å gjøre for å løse klimaproblemet? Kan norske kommuner bidra?

Elsertifikatmarkedets effekt på kraftmarkedet

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning. Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd

VAREDEKLARASJON STRØM 2011

STATKRAFT 27. MAI 2019 ULF ERIKSEN, VP HYDROGEN, NEW BUSINESS

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler

Kommentarer til Miljødirektoratet: Tiltakskostnader for elbil

Trenger vi CO 2 -håndtering for å takle klimautfordringene?

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET

Kraftbalanse, kvotehandel og prisforventning EBL Temadag 29. jan Bent Johan Kjær - Statkraft Energi AS

SET konferansen 2011

Trenger verdens fattige norsk olje?

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fra fossil til fornybar Opprinnelsesmerking av kraft.

DIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO. Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft

SLIK BLIR FREMTIDENS KRAFTSYSTEM. Gudmund Bartnes Seniorrådgiver

Fra fossilt til fornybart. BKKs konferanse 26. januar 2011 Anders Bjartnes

GASSEN KOMMER TIL NORGE

Transkript:

Vil CCS erobre verden? Rolf Golombek CREE brukerseminar 1 desember 2011 Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no

Mange vil teste ut CCS Fossile (kull) kraftverk har store markedsandeler G8 20 pilotanlegg innen 2010 USA 5-10 demonstrasjonsanlegg innen 2016 EU 12 demonstrasjonsanlegg innen 2015 Trippel 20 % mål innen 2020 Norge få i pose og sekk

Markedspotensialet til CCS CCS greenfield CCS retrofitted MIT (2003) Global, 2040, høy kraftpris Ingen produksjon Ingen produksjon IEA (2004) Mye produksjon Litt produksjon Odenberger et al. (2009) Europa Schumacher et al. (2009) Tyskland Riaha et al. (2004) Edmonds et al. (2004) En CCS teknologi IEA (2006) Produksjon Ingen produksjon av CCS gass Ingen produksjon Ingen produksjon Produksjon Mye produksjon Frisch/SSB (2011) Mye produksjon Ingen produksjon

Forskningsspørsmål Hva er markedspotensialet til ulike CCS teknologier i Vest-Europa? Hvordan avhenger markedspotensialet av CO2 prisen? Hvordan avhenger markedspotensialet av andre forhold? Bruke den numeriske modellen LIBEMOD for energimarkedene

CCS teknologier I Post-combustion Først forbrennes brenselet Deretter skilles CO2 fra røykgassen Fins mange varianter av denne teknologien Ofte lagt til grunn i tekniske studier av retrofitted CCS, greenfield gasskraft og greenfield kullkraft som benytter pulverisert kull

CCS teknologier II Pre-combustion Fjerner karbonet fra brenselet før forbrenning Ofte lagt til grunn i tekniske studier av greenfield kullkraft med IGCC (integrated gasification combined cycle)

CCS teknologier III Oxyfuel Forbrenning av brenselet i ren oksygen Genereres høykonsentrert CO2, som er lett å fange Lovende teknologi, men sjelden lagt til grunn i tekniske stuider

Reduksjon i nettoproduksjon av kraft Reduksjon i utslipp per MWH CCS teknologier Tekniske antakelser Greenfield kull IGCC Precombustion Retrofitted kull Retrofitted gass Greenfield gass (Pre-/) postcombustion Postcombustion Postcombustion 10 % 15 % 40 % 30 % 89 % 88 % 83 % 86 % Kostnadsandel CCS 27 % 27 % 65 % 50 % Utslippskostnad $/TCO2 36 67 74 117

Hva er Libemod? Likevektsmodell for energimarkedene i Vest-Europa (gass og strøm) og verden (kull og olje) Bygger på økonomisk teori Private aktører tar beslutninger Investeringer, produksjon, handel og konsum Myndighetene fastlegger politikk Energi- og miljøavgifter Forbud mot investeringer i atomkraft Fastlegger alle kvanta, priser og CO2 utslipp i energiindustrien i Vest-Europa for hvert modell-land

Hva er Libemod, forts. Modellvarianter Kort sikt vs. lang sikt Frikonkurranse vs. markedsmakt Deterministisk vs. stokastisk Oppdatering og utvidelse Dataår Modell-land Strukturelle endringer?

Libemod Energityper (fossil, elektrisitet, biomasse) Land Modell-land Øvrige land Markeder Verdensmarkeder (olje og to typer kull) Europeiske markeder (gass og elektrisitet) Nasjonale markeder (brunkull og biomasse)

Etterspørselsektorer Huseholdninger Industri Transport Kraftproduksjon Libemod Transport av energi Nasjonalt (brukerdifferensiert kostnad) Internasjonalt (kort sikt vs. lang sikt)

Libemod Tilbud av energi Tilbud av fossile brensler Tilbudsfunksjoner (kalibrerte) Årsmarkeder Tilbud av elektrisitet Teknologier Kostnadstyper Effektivitet (gamle vs. nye verk) Depresiering Investeringer Tidsoppløsning (sesong, natt vs. dag)

Tilbud av kraft Kraftprodusent maksimerer profitten Kan selge kraft eller reservekapasitet Kostnader knyttet til drift, vedlikehold og inv. Tekniske restriksjoner Maksimal momentanproduksjon Maksimal årsproduksjon Teknologispesifikke restriksjoner Investeringsbeslutningen Driftsbeslutningene

Kapasiteter Libemod - magasinkraft Nedbør/inflow Reservoar Effekt (rør, turbiner) To teknologispesifikke restriksjoner Inflow Reservoar

Anvendelse av Libemod - CCS Ny teknologier introduseres Retrofitted CCS vs. Greenfield CCS Kull vs. gass Uniform CO2 skatt for alle utslippere Ingen subsidier Likevekt i 2030 Perfekt informasjon Installerer CCS hvis det er lønnsomt; det krever en pris på karbonutslipp Markedspotensialet for CO2 Avhenger av CO2 skatter (evt. offentlige subsidier) Kostnads- og teknologiforhold

TWh 6000 Powerproduction in Europe 2030 by technology as function of Carbon tax 5000 4000 Green 3000 New Coal Greenfield CCS Coal 2000 Coal 1000 Gas New Gas Greenfield CCS Gas Nuclear 0 0 50 100 150 200 250 USD (2007)

Utslipp som funksjon av CO2 skatt 2030 TCO 2 8000 7000 6000 5000 Power production 4000 Kyoto target 2008-12 3000 Transport 2000 1000 Manufacturing industries Households and services 0 USD/TCO2 0 50 100 150 200 250(2007)

Konvensjonell gasskraft Robusthet mer atomkraft CO2 skatt på $90 Basisscenario markedsandeler 50 % mer atomkraft markedsandeler 4 1 CCS gasskraft 8 10 CCS kullkraft 44 36 Vannkraft 10 10 Fornybar 15 15 Atomkraft 18 28

Robusthet lavere CCS kostnader CO2 skatt på $90 Alle CCS kostnader, bortsett fra brenselkostnader, reduseres med 1/3 Markedsandel CCS kullkraft øker fra 44 til 56 % Markedsandel CCS gasskraft øker fra 8 til 9 % Fremdeles ikke lønnsomt med retrofitted CCS

Robusthet lavere retrofit kostnad CO2 skatt på $90 Alle CCS retrofit kostnader, bortsett fra brenselkostnader, reduseres med 1/3 Fremdeles ulønnsomt med retrofitted CCS gass Retrofitted CCS gasskraft lønnsomt ved minst 40 % kostnadsreduksjon Retrofitted CCS kullkraft lønnsomt ved minst 20 % kostnadsreduksjon Kan retrofitted CCS ta en stor markedsandel? Depresiering og CCS kraftkostnader 8 % andel av totale investeringer hvis 100 % kostnadsreduksjon.

Oppsummering Markedsandelen for CCS kritisk avhengig av CO2 skatt Greenfield CCS kull kommer inn ved ca. $30 tar da over hele markedet for ny konvensjonell kullkraft Greenfield CCS gass kommer inn ved ca. $65 tar da over hele markedet for ny konvensjonell gasskraft Neppe noe markedsmuligheter for retrofitted CCS Har sett bort fra CC ready fossile verk i et fremtidig år Offentlige subsidier eller offentlig eierskap Har antatt at CCS er tilgjengelig kun i kraftsektoren