Arkeologisk rapport Kommune: Åfjord Bruksnavn: Herfjord Gårdsnr./bnr.: 104/2 Ref.: Arkivsaksnr. 201610075-7 Kopi: Statens vegvesen, NTNU - Vitenskapsmuseet. Kulturminne-id: 222117 Arkeologisk rapport i forbindelse med registering for reguleringsplan for FV 723 Paulen-Ryssdalen i Åfjord kommune. Rut Helene Langebrekke Eikeland, 8.12.2016 Sammendrag I forbindelse med regulering for FV 723 Paulen-Ryssdal ble det gjort en arkeologisk registrering i form av visuell observasjon i Paulenområdet samt maskinell søkesjakting ved Herfjord. Det ble kun funnet et anleggsspor, en usikker kokegrop på Herfjord. Det ble foretatt en forenklet dispensasjon og utgravning av denne i henhold til "Prøveprosjekt midlertidig delegering av myndighet i visse saker i henhold til kulturminneloven 8 første, andre og fjerde ledd". Bakgrunn I henhold til gjeldende forskrifter til Lov om kulturminner (kulturminneloven) er fylkeskommunen delegert ansvaret for å ivareta de samlete verneinteresser knyttet til kulturminner i plan- og utbyggingssaker. Alle kulturminner eller spor etter menneskelig virksomhet fra før reformasjonen, det vil si før år 1537, er automatisk fredet etter 4 i kulturminneloven. I forbindelse med plan- og utbyggingssaker kan fylkeskommunen kreve at det foretas arkeologiske registreringer forut for en eventuell godkjenning av planen. Tiltakshaver har etter kulturminnelovens 9 plikt til å undersøke om tiltaket vil virke inn på automatisk fredete kulturminner. Det vil som regel innebære en befaring eller registrering av det aktuelle planområdet av arkeolog fra fylkeskommunen. I forbindelse med reguleringsplan for FV 723 Paulen-Ryssdal, Åfjord kommune, ble det foretatt en arkeologisk påvisningsundersøkelse i det aktuelle planområdet. Hensikten med undersøkelsen var å få klarhet i om det kunne påvises automatisk fredete kulturminner som kunne komme i konflikt med reguleringsplanen. Tiltakshaver for prosjektet var Statens vegvesen. Dokumentnr.: 201610075-7 side 1 av 7
SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Planområdet, beliggenhet og topografi Det reguleres for å unngå den smale og rasutsatte fylkesvegen ved Paulen mot Herfjord i Åfjord kommune. Store deler av traseen går i tunnel samt i ulendt utmarksterreng. Ved Herfjord er det et område hvor det planlegges for riggområde i dyrka mark. Oversiktskart: Praktiske opplysninger Området var innledende besiktiget av arkeolog/seniorrådgiver Rut Helene Langebrekke Eikeland, SørTrøndelag fylkeskommune den 4. juli 2016. Dette for å danne seg et bedre inntrykk av området og ha bedre grunnlag for budsjettering. Selve den påfølgende arkeologiske registreringen ble uført av Langebrekke Eikeland 13. og 20. september 2016. Det ble i alt benyttet noe over 8 timer i felt (ikke medregnet kjøring). Maskinell flateavdekking ble utført av Ola Flenstad fra entreprenørfirmaet Trond Aune AS. Gravemaskinen var på 8,5 tonn, og skuffbredden var 1,2 m. Gravemaskinen ble benyttet i totalt 4 timer til avdekking av matjordlaget. Det var fint vær og sol begge dagene. Tidligere funn/registreringer Det er ikke utført arkeologiske registreringer innenfor planområdet tidligere. Det er heller ikke noen opplysninger i den nasjonale kulturminnedatabasen Askeladden eller andre tilgjengelige arkiver som Dokumentnr.: 201610075-7 side 2 av 7
SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE tilsier at det skal være gjort funn i dette området. Det er registrert en gårdshaug vest for bekken og utenfor planområdet på Herfjord, ID. 46300 det henvises til Askeladden for ytterligere informasjon. Herfjord maskinell søkesjakting Påvisningsundersøkelsen ved Herfjord ble gjennomført med metoden maskinell søkesjakting (jfr. Løken, Pilø & Hemdorff 1996; Rønne 2004). Metoden har til hensikt å påvise forhistoriske bosetningsspor og annet som ligger skjult under dagens markoverflate. Dette fordi de synlige sporene er forsvunnet pga. årelang pløying, markbearbeiding og lignende. Matjordslaget fjernes maskinelt ved å anlegge sjakter. Dette gjør det mulig å påvise spor etter nedgravde forhistoriske strukturer i den sterile undergrunnen. Slike strukturer vil som regel fremstå med en annen farge og fyllmasse enn undergrunnen for øvrig. De strukturene som avdekkes i undergrunnen kan være spor etter forhistoriske huskonstruksjoner (stolpehull, veggrøfter eller ildsted), kokegroper (som er forhistoriske stekeovner som fremstår som sirkulære nedgravninger fylt med en blanding av skjørbrent stein, trekull, kullblandet og brent sand). Sjaktene ble gravd slik at de fikk en bredde på omtrent 3-3,5 m, og det ble totalt anlagt 9 sjakter, se kart under og sjaktbeskrivelse neste side. Arbeidet er utført etter instruks og i henhold til «Rutiner for arkeologiske påvisningsundersøkelser ved hjelp av den maskinelle flateavdekkingsmetoden, Sør-Trøndelag fylkeskommune, april 2001, revidert oktober 2004 og mars 2009.» Dokumentnr.: 201610075-7 side 3 av 7
SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Dokumentasjon Sjaktene ble målt inn med ALTUS APS-3 DGPS med CPOS korreksjon. Stort sett var kvaliteten på målingene gode ved at det ble oppnådd RTK fix, og dette skal normalt gi en nøyaktighet på centimeternivå i åpent lende. Anleggsporet, en mulig kokegrop, ble målt inn med samme måleutstyr og nøyaktighet. Geometri og beskrivelse er innført i den nasjonale kulturminnedatabasen Askeladden og gitt ID. 222117. Beskrivelse av sjaktene: SJAKT AREAL MATJORD UNDERGRUNN PÅVISNING Sjakt 1 106 Ca. 0,3 m Grus, til dels svært grov med partier av hodestore steiner og enda større steiner. Det går steinsatte drensgrøfter flere steder i sjakten, i nordre halvdel av sjakten. Sjakt 2 87 0,30-0,35 m tykt Fin lys sand/grus de siste ti søndre meterne av sjakt, deretter grov grus, til dels med steinsatte grøfter, samt moderne teglsatt grøft. Siltig og til dels fuktig masse/grus. To grøfter i grunnen. 1 mulig kokegrop, snittet. Sjakt 3 30 0,35-0,45 m tykt Sjakt 4 16 0,3 m tykt Grus og flere grøfter. Sjakten ble avsluttet pga. grøftene. Sjakt 5 137 Ca. 0,25 cm tykt Sjakt 6 78 Ca. 0,3 m tykt Sjakt 7 46 0,25-0,35 tykt Sjakt 8 86 Ca. 0,3 m tykt Sjakt 9 47 Ca. 25-30 cm Grov grus i grunnen, innslag med endel hodestore steiner og enda større steiner. Grus, relativt grov med innslag av endel knyttnevestore steiner. En moderne grøft i sør gjorde at sjakten ble flyttet. Tette siltholdige masser i sørenden, grov grus med større steiner mot nord. Sør for enden av sjakta er et blått parti i åkeren, derfor er ikke sjakten dratt lenger den vegen. Grov grus i grunnen, innslag av større steiner og aurhelle. Det går flere moderne grøfter i sjakten, og den ble avsluttet på grunn av det. Fin lys sand. Lokalitet 222117: Kokegroplokalitet - Fjernet (aut. fredet) Øverst i sjakt 1, se kart neste side, ble det påvist en noe ujevnt formet sirkulær ansamling av sotholdig grus, samt steiner som ser skjørbrente ut. Diameter 1 m. Ligger forholdsvis høyt i grunnen. Tolket som mulig kokegrop, snittet og dokumentert gjennom forenklet dispensasjon i henhold til prøveprosjektet. Snittet er tatt omtrent NV-SØ. Snittet viste en ujevn nygraving, maksimalt 15 cm på det tykkeste, ingen jevn bunn, noen skjørbrente steiner, samt flere ubrente og hele steiner. Lite trekull, men endel sot. Ble tatt en trekullprøve med kull fra borttatt masse fra snittet, men også fra topp av grop. Foreløpig tolkning er noe usikker kokegrop. Dokumentnr.: 201610075-7 side 4 av 7
SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Mulig kokegrop før snitting. Mulig kokegrop etter snitting: Visuell registrering - Paulen Det ble foretatt visuell besiktigelse av områdene ved Nordholet ved Paulen med tanke på mulig tilhold i steinalderen. Til tross for gode grunnforhold i deler av dette området ansees det ut fra topografiske forhold som usannsynlig at området skal ha vært bebodd i forhistorisk tid. Området er omkranset av svært bratte fjell mot alle kanter med dårlige solforholdene, og det ligger forholdsvis Dokumentnr.: 201610075-7 side 5 av 7
SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE høyt. Ut fra ovennevnte ble det ansett for unødvendig å prøvestikke etter steinalder. Traseen ble befart nordvestover mot Herfjordseteren og Hallstrandhaugen, men også her ble det ansett at det var lite potensial for forhistorisk tilhold. Oppsummering og konklusjon Det ble kun påvist et anleggsspor, en noe usikker kokegrop, som mest sannsynlig stammer fra jernalder under den arkeologiske registreringen. Det vil bli sendt inn en prøve til C14-datering. Det ble ikke gjort øvrige arkeologiske funn av noe slag under registreringen. Trondheim, 8.12.2016 Rut Helene Langebrekke Eikeland Arkeolog/seniorrådgiver Dokumentnr.: 201610075-7 side 6 av 7
SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Referanser Løken, Trond, Pilø, Lars, & Hemdorff, Olle. 1996. Maskinell flateavdekking og utgravning av forhistoriske jordbruksplasser. En metodisk innføring. AmS-Varia 26. Arkeologisk museum i Stavanger. Rønne, Ola. 2004. Utgravningsstrategi flateavdekking. I: Glørstad, Håkon (red.), Svinesundprosjektet. Bind 4. Oppsummering av Svinesundprosjektet. Varia 57. Universitetets kulturhistoriske museer, Fornminneseksjonen. Oslo. S.90-95. Sør-Trøndelag fylkeskommune. «Rutiner for arkeologiske påvisningsundersøkelser ved hjelp av den maskinelle flateavdekkingsmetoden, Sør-Trøndelag fylkeskommune, april 2001, revidert oktober 2004 og mars 2009.» Dokumentnr.: 201610075-7 side 7 av 7