STATISTISKE MEDDELELSER

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK STATISTISKE MEDDELELSER 1944 62. ÅRGANG Bulletin mensuel du Bureau Central de Statistique du Royaume de Norvège 620 année UTGITT AV STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 1945

Norges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la Norvège, série X.) Rekke X. Trykt 1943. Nr. 53. Sinns.sykeasylenes virksomhet 1940. (Statistique des hospices d'aliénés.) 54. De spedalske i Norge 1936-40. (Les lépreux en Norvège.) 55. Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene 1940. (Rapport sur l'état sanitaire ei médical.) - 56. Veterinærvesenet 1941. (Service vétérinaire.) - 57. Meieribruket i Norge 1941. (L'industrie laitière de la Norvège.) 58. Folkemengdens bevegelse 1940. (Mouvement de la population.) 59. Norges fiskerier 1941. (Grandes pêches maritimes.) - 60. Norges kommunale finanser 1939-40. (Finances des communes.) 61. Telegrafverket 1941-42. (Télégraphes et téléphones de l'état.) - 62. Arbeidslønninger i industrien 1940 og 1941. (Salaires des ouvriers industriels.) - 63. Postverket 1942. (Statistique postale.) - 64. Skolestatistikk 1940-41. (Instruction publique.) - 65. Syketrygden 1941. (Assurance-maladie nationale.) - 66. Skattestatistikken 1942-43. (Répartition d'impôts.) - 67. Norges industri 1941. (Statistique industrielle.) - 68. Norges bergverksdrift 1942. (Mines et usines.) - 69. Trafikkulykker 1939 og 1940. (Accidents de circulation.)

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK STATISTISKE MEDDELELSER 1944 62. ÅRGANG Bulletin mensuel du Bureau Central de Statistique du Royaume de Norvège 62e année UTGITT AV STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 1945

Register. Aksjeselskap, registrerte norske og kunngjorte emisjoner 1943: s. 99. Alkoholforbruket i 1943: s. 116. Beskjeftigelsesindeks: se Sysselsetting. Bilulykker m. v.; se Motorvognsaker. Boliger, nettotilvekst av: s. 187. Brennevin, vin og øl, salg og skjenking av, i 1914: s. 114. Brennevin, gjær- og sulfittsprit og etyleter, tilvirkning av: s. 188. Detaljomsetningen: s. 180. Drukkenskapsforseelser i 1943: s. 105, 1944: 1. kv. s. 151, 2. kv. s, 152, 3. kv. s. 153. Dyrevernnemndenes virksomhet i 1943: s. 150. Elg, vilirein, hjort, rådyr og bever felt i 1943: s. 136. Epidemiske sykdommer under krigen: s. 87. Fattigvesenet i 1943: s, 118. Formuen og inntekten i,1943: s. 137. Ihendehaverobligasjonsgjelden 1943: s. 93. Kjøttkontrollen i 1943 og 1944: s. 104. Konkurser og akkordforhandlinger, sluttede i 1943: s. 100. Konkurser og akkordforhandlinger, åpnede i 1934-1944: s. 145. Leveomkostninger og detaljpriser: s. 169. Lønningene i jordbruket 1943-44: s. 62. Lønninger og arbeidsstyrke ved statens anlegg i 1943: s. 39. Meieridriften i 1943: s. 71. Meieridriften (månedsoppgaver): s. 154. Motorvognsaker (bilulykker m. v.) avsluttede i 1943: s. 117. Overformynderiene i 1943: s. 149. Postverkets inntekter: s. 188. Priser på faste eiendommer i 1943: s. 120. Private aksj eb an k er, månedsoppgaver: s. 189. Rusdrikklovforseelser i 1943: s. 113. Sivil rettspleie 1943: s. 146. Skilsmisser i 1943: s. 101. Skogbrann i 1943: s. 133. Sparebanker, mhned,soppgaver fra stone: s. 192. Strukturforhold i industrien etter produksjonsstatistikken: s. 14. Sysselsetting: s. 184. Telegrafverket, trafikk og inntekter: s. 188, Tvangsauksjoner over fast eiendom i 1943: s. 90. Verjerådene i 1943: s. 102. økonomiske månedstall: s. 1. Øltilvirkning: s. 188.

TABLE DES MATIÈRES Alcool, consommation de, en 1943: p. 11 Assistance publique en 1943: p. 118. Automobiles, affaires (accidents, etc.) en 1943: p. 117. Banques privées par actions, resumé des données mensuelles: p. 189. Biens pupillaires, administrations générales en 1943: p. 149. Bière, fabrication de: p. 188. Caisses d'épargne (les plus grandes), résumé des données mensuelles: p. 192. Commerce de détail: p. 180. Commissions protectrices des animaux en 1943: p. 150. Coût de la vie et prix de détail: p. 169. Délits d'ivresse en 1943: p. 105, 1944: 1. trim. p. 151, 2. trim. p. 252, 3. trim. p. 153. Dette d'obligations au porteur en 1943: p. 93. Divorces en 1943: p. 101. Eau-de-vie, vin, etc., fabrication et vente illegale, en 1943: p. 113. Eau-de-vie, vin etc., vente et débit de, en 1944: p. 114. Eau-de-vie et éthyléther, fabrication de: p. 188. Elans, rennes sauvages, cerfs, chevreuils et castors, tués en 1943: p. 136. Emissions publiques: voir Sociétés par actions registrées. mploi, indice d': p. 184. Enfants moralement abandonnés, en 194: p. 102. Faillites et concordats préventifs ouverts 1934-1944: p. 145. Faillites et concordats préventifs terminés en 1943: p. 100. Fortunes et revenus en 1943: p. 137. Incendies de forêts en 1943: p. 133. L'Industrie laitière: p. 154. Justice civile en 1943: p. 146. Laiteries en 1943: p. 71. Logements, accroissement net: p. 187. Maladies épidémiques pendant la guerre: p. 87. Postes, recettes des : p. 188. Propriétés foncières, prix moyens en 1943: p. 120. Propriétés foncières, ventes forcées de, en 1943: p. 90. Salaires des ouvriers agricoles 1943-44: p. 62. Salaires et' nombre d'ouvriers d'état en 1943: p. 139. Sociétés par actions registrées et émissions publiques en 1943: p. 99. Structure de l'industrie d'après la statistique de la production: p. 14. Tableaux mensuels: p. 1. Télégraphes et téléphones de l'état: p. 188. Viandes contrôlées en 1943 et 1944: p. 104.

Byrået har under krigen ikke kunnet sende ut sin statistikk som vanlig. Allerede tidlig grep okkupasjonsmakten inn og forbød å offentliggjøre enkelte publikasjoner, og fra 16. mars 1943 ble Byråets viktigere publikasjoner beslaglagt av det tyske sikkerhetspoliti, og intet ble sendt ut, unntatt engrosprisindeks og le -veomkostningsindeks. I dag sender vi ut Statistiske Meddelelser for 1944, som er ført h jour med tall for 1945 så langt det finnes oppgaver. SA, snart råd er vil de andre publikasjoner komme. Oslo, den 14. mai 1945. Gunnar Jahn.

Nr. 1-12. År og a) Pst. b) Diskonto Seddelom lo p c) Folioinnskudd økonomiske månedstall. 1. Norges Bank 2. d) Utl An e) Renteb. verdipapi. rer, norske2 f) Utbetalt netto til den tyske okkupasjonsmakt g) Innbet. på tysk forskuddskonto av Staten og Norges Clearinginstitutt li) Tysk forskuddskonto ekskl. innestående for okk.- makten (f ± g) Mill. kr. måneder' Bankkla - rering. 43Sio. 1 _i., rr. rah - ned 3. Private aksjebanker Innskudd e) d) b ) I regn. a) med I alt Folio Utlån'..... uu eiii banker3 e) Rediskonteringer onne n. lands) [929.. 5.57 306.2 91.6 257.2 19 4 250 1 019 129 1 308 + 25.4 89 [930.. 4.54 304.6 70M 219.5 16.2 267 1 025 132 1 183 -:-- 10.0 55 [931.. 4.65 291.4 65.0 192.2 31.7 240 948 116 1 135 -;-- 10.2 58 [932.. 4.63 307.5 83.1 261.2 26.5 195 852 101 1 047 --2.-- 3.4 41 [933.. 3.67 300.3 77.8 231.2 29.1 213 801 84 1 002 5,5 36 934.. 3.50 316.5 70.5 265.6 33.0 200 800 100 953 -I- 12.1 31 [935 3.50 322.8 76.6 212.6 28.2 239 864 5 119 5 964+16.6 5 2 [936.. 3.54 371.9 96.3 206.7 43.7 265 840 128 947-1- 20.1 2 1937.. 4.00 412.4 100.8 158.8 66.8 311 939 137 991 + 1.1 2 [938.. 3.50 440.9 143.7 104.1 110.7 328 1 011 143 1 011 -I- 16.4 1 [939.. 3.83 484A 146.7 179.3 127.2 354 984 177 1 148 - - 1.0 20 [940.. 3.50 795.2 266.9 235.7 82 375 1 401 569 969 + 3.2 1 [941.. 3,00 1 207.6 1 433.2 62.6 73 611 1 844 903 723+ 7.8 0 [942.. 3.00 1 779.1 2481.1 32.6 72 585 2 161 1 0.(38 625 4-7.1 0 [943.. 3.00 2 295.0 3 361.6 24.4 71 597 2 555 1 329 541 --I- 1.5 0 1944.. 2 721.5 4 839.2 16.7 71 563 1942 4 4 4 4 4 )kt 3 1 f359.3 2 611.6 28.8 71 5 588 1 452 4 136 605 2 092 1 088 600 -I- 7.2 0.0 ov. 3 2 004.2 2 630.4 28.3 71 5 813 1 452 4 361 594 2 096 1 090 602+ 7.0 0.0 Des. 3 2 092.9 2 743.7 27.7 72 6 005 1 453 4 552 628 2 095 1 069 605 -I- 6.9 0.0 1943 Tan.. 3 2 106.8 2 889.1 25.6 72 6 1 0 1 453 4 707 610 2 136 1 084 597 --1-6.8 0.0 Feb.. 3 2 095.6 3 079.0 22.6 72 6 341 1 453 4 888 591 2 195 1 119 587 + 6.0 0.0 qars. 3 2 131.5 3 227.3 23.3 72 6 554 1 467 5 087 667 2 260 1 175 581-1- 4.6 0.0 kpril. 3 2 186.7 3 369.3 24.4 72 6 740 1 468 5 272 554 2 321 1 230 573 + 3.8 0.0 3Vlai.. 3 2 217.8 3 519.5 24.7 71 6 925 1 469 5 456 624 2 348 1 244 567+ 4.0 0.0 Tuni.. 3 2 261.2 3 494.8 40.3 71 7 120 2 222 4 903 654 2 317 1 210 556-1- 3.9 0.0 Tull. 3 2 321.7 3 073.4 31.2 71 7 349 2 223 5 126 602 2 357 1 230 534-1- 2.8 0.0 tug.. 3 2 374.8 3 208.2 20.3 71 7 531 2 223 5 203 518 2 416 1 279 521-1- 2.4 0.0 341. 3 2 404.6 3 374.1 20.6 71 7 731 2 223 50S 579 2 418 1 272 513+ 1.8 0.0 )kt. 3 2 438.3 3 540.4 20.2 71 7 929 2 223 5 706 575 2 430 1 275 533-1- 0.9 0.0.Vov. 3 2 464.1 3 719.9 19.9 71 8 133 2 223 5 910 592 2 476 1 311 525 d- 1.0 0.0 Des.. 3 2 536.7 3 843.8 19.1 71 8 339 2 223 6 116 601 2 478 1 313 520 + 0.9 0.0 1944. Tan... 3 2 522.9 4 008.3 18.1 71 8 4 :'- 03 2 223 6 280 553 2 550 1 366 516 -:- 0.7 0.0 Beb... 3 2 521.2 4 181.0 16.7 71 8 677 2 253 6 424 546 2 590 1 285 513± 0.8 0.0 qars. 3 2 555.7 4 33 $.9 17.3 71 8 892 22o3 G639 665 2 626 1 297 529-1.1 0.0 kpril. 3 2 603.4 4 483.4 18.1 71 9 069 2 253 b 816 527 2 661 1 319 529-1.8 0.0 Vfai.. 3 26293 16459 17.7 71 9 281 2 253 7 028 545 2 729 1 363 51 ± 2.3 0.0 funi.. 3 2 69.1.3 4 788.2 17.3 71 94S5 2 291 7 194 614 2 801 1 424 493 ± 2.5 0.0 1 uli. 3 2 757.6 4 901.4 15.5 71 9 692. 2 294 7 405 632 2 796 1 412 484 -± 6.1 0.0 tug. 3 2 805.7 5 027.0 14.9 71 9 895 2 336 7 559 516 2 820 1 416 483 -:- 6.0 0.0 3ept. 3 2 839.2 5 182.4 15.3 71 10 100 2 336 7 764 5L.;6 2 853 1 425 472-6.1 0.0 )kt. 3 2 861.7 5 349.9 16.2 71 10 298 2 337 7 961 548 2 893 1 442 465-- 5.9 0.0..-ov. 3 2 899.3 5 520.5 16.5 71 10 500 2 337 8 163 50 2 901 1 451 460 ± 8.2 0.0 Des.. 3 2 970.3 5 636.7 16.5 71 10 670 2 337 83J 475 2 701 1 266 483-6.9 0.0 194 fan.. 3 2 982.1 5 769.2 14.5 71 10 813 2 338 8 475 :z20 3 020 1 541 464± 7.4 0.0 'eb 3 2 951.7 5 918.2 12.6 71 10 970 2 338 S6'2 537 3 038 1 537 466-7.6 0.0 aars.. 3 2 968.8 6 077.7 12.0 71 11 105 2 338 8 767 5770 3 IM,4 1 520 468-3.3 0.0 kpril. 3 3 002.2 6 209.1 10.7 71 11 293i 2 338 8 955 502 Arsoppgavene i rubr. 1 a-d er gjennomsnittstall, i rubr. 1 e-h og 3 a-e ultimotall. oppgavene i rubr. 1 b--d er gjennomsnittstall, i rubr. 1 a, 1 e-h og 3 a-e ultimotall 1929-1930 rentebssrende verdipapirer i innenlandsk mynt. -+ tilgodehavende, gjeld. MinedstAlione omfatter bare stem b i er. 6 Fra og med desember 1935 or ate -* kr de like% og. banker slutt-t, rrallne gjelder fra da ay bare do frie banker. For novassber var de tilavarand oppgsver $03 103 Ç40, 4- K4 Ott 2. For innskudd i sit gjeldor oppgsvene opi fare doilmabor 1934 bars frie beaker. 6 Inklusive recliskonterirg_r.

1944. 2 økonomiske månedstall (forts.). Ar og a) 4. Sparebanker måneder Innskudd b) Utlån 5. Private aksjebanker og sparebanker Beregnede tall for alle banker a) Innskudd b) Utlån c) ekskl. Egne pantelapapirer verdi- Mill. kr. d) I kasse og i Norges Bank 6. Omsetn. pa Oslo Bors a) Aksjer. b) Obligasj oner 7. Ernisj on av aksjei 1000 kr. Mill. kr. a) 8. Aksjeindeks 2 Industri b) c) d) e) Skipsfarfangsker Hval- Ban- Forsikring f) 3 Tot al 4 4 4 1929... 2 287 1 1 992 I43 890 2 248 1 067 73.4 1930... 2 234 935 3 738 2 144 1 084 53.1 1931... 2 150 892 3 304 2 006 1 096 63.6 887 1932... 2 114 3 097 1 949 994 80.3 2 051 810 3 024 1 839 1 031 68.7 1 980 782 2 834 1 771 953 60.7 1 990 759 2 829 1 731 917 57.6 1 863 712 2 757 1 706 888 53.0 1 890 687 2 767 1 709 866 58.4 1 971 681 2 955 1 688 953 102 1 926 698 2 969 1 755 977 85 1 820 608 2 954 1 749 942 162 2 066 507 3 608 1 377 1 327 753 2 424 400 4 304 1 081 2 337 715 2 838 327 5 029 928 3 095 882 5 930 811 3 971 1 062 1933... 1934... 1935... 1936... 1937... 1938... 1939... 1940... 1941... 1942. 1943... 1944... 1942 Okt.. Nov... Des.. 1943 Jan.... Feb.... Mars.. April.. Mai... Juni... Juli... Aug... Sept... Okt.. Nov... Des. 1944 Jan.... Feb.... Mars.. April.. Mai... Juni.. Juli. Aug... Sept... Okt.. Nov... Des.... 5 5 1 824 325 4 486 1 024 2 507 808 1 847 320 4 521 1 020 2 679 686 1 868 320 4 553 10311 2 668 727 1 900 311 4 637 1 013 1 920 306 4 723 996 1 956 303 4 836 986 1 979 297 4 928 970 1 994 287 4 976 951 2 012 282 4 967 933 2 040 277 5 044 905 2 071 271 5 145 883 2 098 268 5 181 871 2 134 264 5 239 886 2 163 260 5 322 873 2 184 264 5 353 873 2 240 255 5 498 858 2 271 251 5 580 850 2 306 249 5 662 863 2 341 245 5 743 858 2 374 238 5 855 842 2 402 234 5 965 807 2 434 231 6 002 795 2 461 225 6 060 76 2 496 223 6 144 772 2 542 221 6 239 762 2 561 222 6 281 758 2 566 225 6 117 781 1945 2 Jan.... 641 218 6 543 753 4 350 2 659 211 6 585 747 4 639 2 692 209 6 655 746 4 630 Feb... Mars.. April.. 2 720 741 2 877 682 3 020 666 3 060 751 3 166 741 3 286 612 3 286 745 3 223 935 3 102 1 118 3 076 1 177 3 144 1 226 3 181 1 194 3 313 1 201 3 648 943 3 799 857 3 852 890 3 980 904 3 932 1 103 4 150 966 4 159 1 020 4 106 1 185 4 249 1 152 4 271 11P6 4 175 1 327 1 367 1 097 1 181 1 20 139 10 509 46.3 13 582 20 070 111.7-7 495 30 005 17.8 - - 4 660 31 165 33.4 43.4 44.6 45.4 98.2 122.1 54.8 6 717 36 112 10.9 55.1 49.2 61.9 112.0 135.2 64.1 6 190 35 852 23.4 58.7 56.0 72.9 112.9 147.0 70.1 24 620 26 959 11.8 68.5 68.4 104.1 129.9 179.6 83.7 40 851 21 468 41.1 88.2 93.6 144.0 114.2 171.6 100.1 64 078 16 435 51.9 101.4 154.5 186.1 120.3 178.8 126.9 15 350 17 583 11.6 91.7 135.1 129.9 127.8 186.8 117.8 15 196 15 429 23.8 94.7 149.4 125.9 124.6 197.5 123.3 14 541 23 376 2.2 102.4 175.2 145.7 106.6 171.7 132.7 40 572 56 693 66.0 145.8 251 5 167.2 125.3 192.1 177.7 26 732 54 144 11.6 161.9 300.3,189.1 138.1 230.4 203.3 18 705 64 623 9.8 167 5 337.9 216.9 144.5 260.2 220.2 17 680 72 421 175.2 353.1 258.0 153.4 294.3 233.1 1 976 3 635 0.0 175.6 323.2 196.7 142.9 247.7 217.5 3 099 14 256 0.2 170.5 331.3 206.9 143.5 250.7 217.4 2 821 12 814 0.1 160.7 325.5 207.1 141.5 245.4 211.1 2 402 3 515 3.1 167.4 328.9 208.5 145.0 249.0 216.0 2 248 6 310 2.2 161.7 324.9 205.6 141.5 249.3 211.5 1 458 6 928 3.2 163.2 322.9 201.9 141.4 250.2 212.2 1 133 3 043 0.4 160.5 318.1 197.1 141.7 249.6 210.4 1 477 4 018 0.0 164.2 326.7 205.3 142.1 253.2 214.6 1 352 3 924 0.1 169.6 330.8 207.1 144.1 259.5 219.0 1 269 6 902 0.0 168.5 333.2 210.3 144.3 262.4 220.1 1 619 17 408 0.2 167.5 347.5 228.6 144.4 266.5 223.7 1 846 2 042 0.4 168.4 349.3 232.9 145.5 266.9 225.0 1 331 5 084 0.0 172.8 355.6 234.1 146.0 268.0 228.4 1 434 3 152 0.2 173.0 357.5 232.8 147.9 271.6 229.9 1 137 2 297 0.0 172.8 359.3 238.4 150.5 276.3 231.3 1 771 4 403 0.3 175.9 361.5 242.0 152.4 281.6 233.9 1 876 5 115 1.2 177.5 363.3 255.2 151.5 292.8 236.2 1 393 3 317 4.6 180.3 363.4 257.2 153.0 292.8 237.9 1 409 2 203 0.0 180.6 361.8 269.2 155.6 289 6 238.7 1 464 3 289 0.0 177.0 354.9 263.0 155.3 292.1 235.3 1 535 24 202 1.5 173.7 352.5 261.5 154.6 295.3 233.3 782 6 842 0.8 173.9 352.5 270.5 151.4 295.6 2321 946 5 847 2.0 177.5 354.7 265.8 152.9 297.0 234.8 1 377 5 095 0.4 173.9 351.8 266.0 151.0 299.1 232.7 2 434 3 724 169 2 338.9 244.9 153.4 297.2 225.8 1 586 5 978 169.7 338.7 249.0 153.5 297.7 226.2 1 107 2 406 173.2 342.9 251.1 153.7 301.3 229.9 1 775 6 137 176.3 351.7 258.9 157.1 302.9 235.1 1 840 4 079 180.7 358.7 263.8 153.4 208.8 238.9 1 815 7 035 182.1 363,7 264.2 156.3 309.7 241.7 1 912 5 244 Både års- og månedstall i rubr. 4 a-b er ultimotall. Veid geometrisk gjennomsnitt av kjøperkursen i pst. av innbetalt. Se Stat. Medd. 1932 nr. 2 og 3 side 76. Innbefatter også handel, transport m. v. 4 Arsoppgavene er gjennomsnitt av månedstallene. 5 Månedstallene omfatter bare storre sparebanker.

9. 10 11. Betalingsforhold 12. Valutakurser TA Oslo Børs d) Kurs a) b) c) a) b) c) d) e) f) London obli- Ron- Ak- Eksekusjoner. Vekselburg Ham- Paris New Stock- Koben- Ar og korri- -= (100 York holm havn ga- kur- (100 Etter fres. (1 $ -= (100 kr. (100 kr. måneder for- handl. pro- tester' kr.) sjoner' reform Credit- (18.1595 Rmk. --- 14.62 3.7315 --- 100 -=--- 100 ser 8.89 kr.) kr.) kr.) kr.), rente på, obliga- I sjoner 2 Pst. Antall 3 Nr. 1-12. økonomiske månedstall (forts.). Pst. 1929 95.9 5.21 822 228 1 12 518-1930 99.1 5.05 723 185 10 013 2.5 1931.... 99.8 5.01 621 210 9 774 2.7 1932 99.6 5.02 755 333 11 275 2.6 1933... 101.1 4.95 583 200 9 528 2.0 1934 96.4 4.67 482 158 7 138 1.6 1935 101.4 4.44 387 169 6 292 1.4 1936 99.6 4.52 337 115 5 881 1.3 1937 '101.0 1 4.46 286 88 5 277 1.2 1938 103.9 4.33 294 128 4 874 1.3 1939 986 4.58 316 101 5 365 1.4 1940 878 4.50 243 81 4 010 2.1 1941 98.2 3.67.111 20 3 089 0.4 1942 101.8 3.54 53 2 1 569 0.3 1943... 102.3 3.52 86 3 04 1944 101.5 3,45 105 3 1942 5 Des 101.7 3.54 3 0 119 0.4 1943 Jan 102.4 3.52 5 0 72 04 Feb 101.8 3.54 6 0 76 04 Mars 101.8 3.54 4 1 104 0.3 April 102.1 3.53 8 0 112 0.3 Mai 102.3 3.52 10 0 103 04 Juni 102.5 3.51 12 0 113 0.4 Juli 101.8 3.54 3 0 0.5 Aug 101.8 3.54 4 0 0.6 Sept. 102.1 3.53 10 2 0.4 Okt 102.8 3.50 3 0 06 Nov 102.8 3.50 9 0 04 Des. 103.0 3.50 12 0 0.5 1944 Jan 101.8 3.44 6 O 0.5 Feb 102 2 3.42 12 O 0.3 Mars 102.3 3.42 6 O 0.5 April 102.1 3.43 3 0 0.8 Mai 102.1 3.43 13 1 0.5 Juni 101.2 3.46 6 0 0.6 Juli 100.6 3.48 4 1 0.6 Aug 100.6 3.48 1 90 0.5 Sept. 100.7 3.48 11 0 Okt. 101.2 3.46 12 1 Nov 101.6 3.44 12 0 Des 101.7 3.44 8 0 1945 Jan 102.0 3.43 15 0 Feb.... 101.8 3.44 15 0 Mars 102.0 3.43 April Mai.. Gjennomsnittstall i kr. 13. New York $ pr. (4.8666 -= i ) snittstall 1 18.200 189.331 14.7313.748 1 100.46 1 100.07 1 4.857 18.169 89.24 114.72 ) 3.738 100.43 100.10 4.862 18.096 96.28 15.97 4.050 100.92 100.29 4.535 19.463 133.10 22.01 5.583 102.99 104.83 3.506 19.743 142.41 23.53 4.816 103.23 89.42 4.237 19.900 156.57 26.12 3.975 102.85 89.25 5.039 19.900 164.54 27.02 4.082 102.85 89.25 4.902 19.900 162.58 24.70 4.025 102.85 89.25 4.971 19.900 162.99 16.55 4 043 102.85 89.25 4.944 19.900 164.78 11.93 4.090 102.84 89.25 4.889 19.110 174.09 11.09 4.315 103.65 88.07 4.437 617.606 177.72 o 9.86 4.400 105.23 85.41 3.835 17.750 176.759.80 4.400, 105.10 85.40 4.032 17.750 176.75 10.00 4.400' 105.10 91.86 4 035 17.750 176.75 10.00 4.400 105.10 92.25 4.035 17.750 176.75 10.00 4.400 105.10 92.25 4.035 17.750 176.75 10.00 4.400 105.10 92.25 4.035 17.750 176 75 10.00 4.400 105.10 92.25 4.035 17.750 176.75 10 00 4.400 105.10 92.25 4.035 17.750 176.75 10.00 4.400 105.10 92.25 4.035 17.750 176.75 10.00 4.400 105.10 92.25 4.035 17.750 176.75 10.00 4.400 105.10 92.25 4.035 17.750 176.75 10.00 4.400 105.10 92.25 4.035 17.750 176.75 10 00 4.400 105.10 92.25 4.035 17.750 176.75 10 00 4.400 105.10 92.25 4.035 17.750 176.75 10.00 4.400 105.10 92.25 4.035 17 750 176.75 10.00 4.400 105.10 92.25 4.035 17.750 176.75 10.00 4.400 105.10 92.25 4.035 17.750 176.75 10.00 4.400 105.10 92.25 4.035 17.750 176.75 10.00 4.400 105.10 92.25 4.035 17 750 176 75 10 00 4 400 105.10 92 25 4.035 17,750 176.75 10 00 4.400 105.10 92.25 4 035 17.750 176 75 10 00 4 400 105 10 92.25 4.035 17.750 176 75 10 00 4.400 105.10 92 25 4.035 17 750 176.75 10.00 4.400 105.10 92.25 4.035 17.750 176.75 10.00 4.400 105.10 92.25 4.035 17.750 176.75 10.00 4.400 105.10 92.25 4.035 17.750 176.75 10.00 4.400 105.10 92 25 4.035 17.750 176.75 10.00 4.400 105.10 92.25 4.035 17.750 176.75 10 00 4.400 105.10 92.25 4.035 17.750 176.75 10.00 4.400 105.10 92.25 4.035 ' 17.750 176.75 10.00 4.400 105.10 92.25 4.035 17.750 176.75 10.00 4.400 105.10 92.25 17.750 176.75 10.00 4.400 105,10 92.25 17.7.10 176.75 10.00 4.400 92.25 Til des. 1933 gi.snitt av 5 pst. statsobl. 1915 I og II, 1922 og hypotekb.obl. 1915/16/17; fra jan. 1934 gj.snitt av 4 1/2 pst. statsobl. 1931 I og II, 1933, hypotekb.obl. 1914 og kom.b.obl. 1933; fra jan. 1937 gi.snitt av 4 1/2 pst. statsobl. 1931 I, 1936 I og II, kom.b.obl. 1933 og 1934 og hypotekb.obl. 1936; fra januar 1944 gj.snitt av 3i/ 2 pst. statsobl. 1941 II, 1942, 1942 II, 1943, kom.b.obl 1938, 1942, 1943 og hypotekb.obl. 1942. I Mulig kursgevinst eller kurstap er ikke tatt i betraktning. 3 Protesterte aksepter i pst. av alle forfalne aksepter i et utvalg av banker. Tallet for 1930 er gjennomsnitt for siste halvår. 4 Pari 72.00 kr. pr. 100 frcs. for 25. -I uni 1928. 5 Renten på obligasjonene er redusert fra 4.5 til 3.6 pst. fra 1. juni 1940. e 7 mnd. Etter frigjøringen av landet er pundkursen 20.00. 7

1944. Ar og mi neder 14. Utenrikshandel i alt a) b) c) Mill. kr. Innførsel Utforsel Innf, 1 _ ' s overskudd økonomiske månedstall (forts.). 15. Boligbygging. Nettotilvekst av rom 1 16. Produksjonsindeks for industrien Beregnet for samme antall arbeidsdager i hver måned 1938 -- 100 i alt for eksportmarked for heimemarked I i alt for eksportmarked for heimemarked Hele industrien Produksjonsmiddelindustri Konsumsjonsindustri Eksportindustri i alt Heimei ndustri i alt, 929 1 073 752 321 14 295 930 1 065 684 381 14 646 L931.... 861 467 395 14 867 932 690 569 122 20 168.933 665 558 107 16 783 73.8 68.6 76.5 63.6 84.7 103.9 80.2 81.5 70.0 1 934 737 578 159 19 355 78.6 75.6 85.3 69.4 84.9 92.7 83.1 86.6 74.7 [935 825 605 220 21 533 82.2 77.3 83.5 73.5 92.3 111.2 87.9 88.6 79.1 [936 927 685 242 28 962 91.0 86.8 92.0 83.6 99.6 119.8 95.0 97.1 88.0 1937 1 293 823 469 23 641 100.3 97.3 96.0 98.1 106.7 128.4 101.7 102.0 99.6 1938.... 1 193 787 406 21 721 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 1 939 1 366 808 559 32 236 106.6 104.7 99.8 108.2 110.4 119.0 108.4 103.3 108.1 [940 948 612 336 3 14 596 94.6. 91.4 73.7 102.6 101.1 79.6 106.0 74.7, 103.9 [941 1 125 575 57:0 3 4 373 94.6 95.9 74.8 109.1 91.9 72.4 96.3 74.3 / 104.1 [942 944 492 452 3611 83.0 86.5 62.8 101.8 75.6 56.0 80.1 61.5 93.4 1943 1 008 538 470 3 +255 81.3 84.9 63.2 98.9 73.6 53.3 78.2 61.4 90.8 1944.... 1942 721 2 517 2 204 76.1 77.9 55.3 92.6 72.3 50.4 77.3 54.4 86.6 Tuli 86.4 36.3 50.1 1 68.6 68.1 61.9 72.1 69.6 86.3 65.6 66.3 69.6 Aug 92.4 31.7 0.7 it 3+ 43 83.2 87.8 67.9 100.6 73.7 51.3 78.9 64.8 92.1 Sept... 84.9 36 2 48.7 j 84.9 89.3 69.2 102.3 75.6 68.1 77.3 69.0 92.6 At. 86.5 40.1 46.4 1 84.3. 90.2 72.0 102.0 71.9 55.3 75.7 68.8 91.8 gov. 79.2 33.7 45.5 ( 3140 86.0 94.0 73.1 107.7 71.5 49.8 76.5 68.7 95.6 Des 91.5 40.3 51.2 J 82.7 87.1 74.5 95.2 73.3 40.6 80.9 68.3 89.6 1943 Tan 73.6 37.2-36.4 1 82.7 90.0 72.9 101.2 67.2 42.5 72.8 67.2 90.2 Feb 76.5 44.3 32.2 3225 88.2 93.0 74.5 105.1 77.7 72.3 78.9 74.0 94.9 Wars... 89.4 61.2 28.2 J 87.7 89.9 74.0 100.1 82.9 91.5 81.0 77.3 92.6 April... 72.9 56.6 16.3 1 86.3 90.3 76.7 99.1 77.7 40.7 86.1 70.1 94.1 Ylai 95.2 60.7 34.5 314 88.3 92.4 71.6 105.9 79.7 42.8 88.1 66.3 98.9 Tuni 97.6 54.5 43.1 J 88.1 91.3 70.7 104.6 81.3 60.4 86.0 68.8 97.4 Tuli.... 67.8 46.5 21.3 62.8 62.2 54.7 67.1 63.9 69.6 62.5 57.4 65.3 Aug. 77.2 33.9 43.3 --i-- 77.2 80.0 51.3 98.7 70.9 52.8 75.1 51.6 89.5 Sept. 85.2 35.6 49.6 79.0 84.8 56.0 103.3 66.9 36.8 73.7 52.4 91.9 Dkt. 84.5 40.4 44.1 82.4 87.2 56.6 107.0 72.3 47.6 77.9 55.0 95.7 Nov. 108.9 39.3 69.6 +.489 80.3 83.8 52.8 103.8 72.9 47.3 78.6 51.7 94.1 Des 79.1 28.0 51.1 J 72.2 73.4 46.7 90.6 69.7 35.6 77.6 44.7 85.5 1944 Tan 59.0 30.6 28.4 1 76.9 80.6 50.2 100.2 69.1 34.7 77.1 47.3 91.2 Feb. 57.9 42.4 15.5 41 83.4 82.6 55.6 100.1 85.1 104.7 80.5 64.7 92.4 Mars... 73.1 64.5 8.6 1 82.7 81.5 54.6 98.9 85.0 82.5 85.6 59.8 93.7 April... 72.9 52.9 20.0 1 80.3 84.1 57.8 101.0 72.2 29.4 82.1 52.6 93.7 Kai 72.4 71.8 0.6 52 79.9 82.6 55.6 100.1 73.9 29.0 84.3 50.7 93.8 Juni 71.5 49.6 21.9 J 78.0 77.7 53.5 93.2 78.8 55.2 84.1 54.1 89.6 Juli.... 59.6 37.7 21.9 57.4 57.4 48.6 63.1 57.0 57.8 57.1 50.2 60.8 Aug. 78.3 33.3 45.0 74.9 76.0 56.4 88.8 72.1 48.4 77.5 54.9 84.4 1Sept.... 47.0 40.6 6.4 75.8 79.8 57.2 94.4 67.3 41.0 73.3 54.2 86.2 Okt.... 38.5 29.2 9.3 77.7 82.0 57.8 97.6 68.6 48.1 73.3 56.0 88.2 Nov. 45.6 33.1 12.5 74.6 77.2 58.1 89.7 68.9 35.4 76.5 53.9 84.6 Des 44.8 31.5 13.3 72.2 73.5 57.6 83.8 69.3 38.5 76.3 54.1-80.9 1945 Jan 25.6 28.7 6.9 67.1 70.6 49.2 84.6 59.5 36.5 64.9 46.8 76.9 Feb 28.6 32.3 ± 3.7 72.6 72.9 51.0 87.1 71.8 83.3 69.2 57.0 80.1 Mars 25.8 41.8 -i- 16.0 1 Nettotilvekst av rom (inkl. kjøkken) i alle byer med 2 000 innb. og over og i 14 større landkommuner med bymessig bebyggelse. Rettede tall fra og med 1939 til og med 1. kvartal 1944. 2 Fore- 1 obige tall. 8 krigsherjede byer (Bergen, Molde, Kristiansund, Steinkjer, Namsos, Narvik og Bodo og ra og med 2. kv. 1942 Vardo) ikke regnet med.

5 Nr. 1-12. Økonomiske månedstall (forts.). Produksjonsindeks (f orts. ). 17. Produksjon ved elektrisitetsverk på, 1000 kw og over Ar og El.verk El.verk Tre- Annen Malm-- Kjemisk knyttet El.v,rk vesentlig Jern- masse-, Herme- nærings- til elek- kny4et knyttet må',neder og og Skotoy- Andre metall- og elektro- cellu- Tekstilfabriktikk- og trokj. og tilannen til den I alt - ny- indu- -metal- ind. al" utvin- metall- kjemisk lose- og industri fabrik- telses- ning industri papir-, ker strier lurg. el.forindustri ker middel- ind. syning industri industri Mill. kwh. 1929 1930 1931 1932.... I 1933.... 60.8 54.3 80.5 96.9 91.9 87.7 103.6 79.7 81.0 1934 72.7 58.2 78.4 107.0 103.2 91.4 66.1 8L5 87.7 1935 73.5 63.5 83.6 104.5 101.7 96.0 103.7 85.5 90.9 1936 81.6 75.2 85.4 113.4 110.6 98.8 122.8 92.0 100.5 1937.... 87.8 93.7 87.6 125.9 115.3 106.2 118.7 96.3 106.5 4 213 585 4 208 9 006 1938.... 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 4 717 592 4 329 9 638 1939 102.6 107.1 106.7 110.5 114.1 111.5 95.9 105.9 104,4 5 022 653 4 535 1021C 1940 69.7 107,6 80.1 75.5 94.1 114.4 85.1 110.3 94.6 3 871 540 4 285 8 696 1941 57.8 122.6 76.7 78.2 73.8 80.9 77.6 108.5 91.3 3 468 606 4 888 8 962 1942 52.2 115.8 71.2 59.5 68.7 58.9 65.0 86.7 77.0 3 623 615 5 378 9 616 1943 57.7 112.8 72.2 53.9 72.1 69 8 64.8 82.9 71.4 4 257 651 6 048 1095e 1944 53.2 105.1 67.1 43.3 68.3 78,2 67.9 78.5 69.6 4 079 663 6 308 11 050 1942 Mai 50.4 129.2 72.0 40.3 76.0 67.6 5.9 105.6 85.4 282 46 426 754 Juni 46.2 120.7 76.2 58.8 74.4 71.7 22.0 102.2 80.8 277 52 448 77'7 Juli 50.8 78.8 71.4 69.3 29.8 34.8 142.6 84.5 60.1 301 48 390 73E Aug 53.9 111.4 83.5 65.6 54.2 61.3 41.9 90.9 77.7 343 50 387 78C Sept. 56.0 112.5 83.2 68.4 69.6 61.8 89.9 75.0 84.4 343 53 430 82 Okt 55.6 111.9 85.4 76.7 75.0 63.1 53.7 71.5 8].2 357 59 533 94 Nov. 59.1 123.8 91.3 68.5 78.3 72.8 37.8 75.0 76.8 358 62 586 1 00( Des 57.6 110.8 95.4 62.9 65.6 56.1 19.0 90.4 67.6 403 55 553 1 011 1943 Jan 56.4 120.0 93.4 59.7 72.0 62.8 32.0 73.6 66.4 410 58 582 1 05( Feb. 57.5 121.7 94.1 60.9 80.3 61.6 129.7 80.1 75.4 364 57 518 93i Mars.... 61.1 117.7 91.0 58.2 77.0 71.2 196.4 85.8 69.1 416 62 565 1 04:: April.... 67.0 114.4 96.0 55.5 76.1 65.8 16.0 95.4 72.5 395 51 512 95 Mai 61.9 122.1 94.4 54.4 77.3 74.8 8.3 96.6 74.9 400 55 498 95: Juni 65.0 120.6 92.4 46.4 78.7 78.5 102.7 98.5 68.4 374 51 404 82f. Juli 47.2 74.8 68.1 47.4 39.4 39.3 133.3 78.7 51.8 372 47 382 80] Aug. 53.6 107.9 50.8 52.6 72.7 72.9 37.1 79.8 74.3 296 47 421 764 Sept... 56.4 113.4 54.2 56.9 77.2 79.0 7.8 72.2 76.6 306 53 471 83( Okt.... 55.9 119.2 59.1 54.0 78.2 81.8 46.0 72.6 81.1 332 58 542 93! Nov. 57.9 116.4 42.0 52.8 76.4 83.5 43.0 75.7 79.9 289 55 570 914 Des 52.5 105.1 31.0 47.9 60.0 66.6 24.9 85.7 66_4 303 57 584 944 1944 Jan 53.5 117.5 41.1 45.8 69.7 782 285 74.8 71.8 324 60 585 961 Feb. 58.0 112.3 41.5 46.8 76.7,80.2 271.4 79.7 82.8 299 62 570 93: Mars.. 56.1 111.3 40.1 50.4 80.1 87.5 189.9 83.2 83.4 318 62 589 96: April... 63.2 118.3 54.2 41.8 65.8 85.3 10.8 87.4 71.7 317 48 491 85( Mai 60.2 111.1 63.0 37.7 77.0 85.1 7.2 89.1 75.5 320 53 512 88i Juni 53.5 103.0 70.0 43.1 73.6 93.4 71.1 85.4 72.7 317 57 468 84: Juli 42.9 69.7 73.7 35.0 36.5 29.6 93.8 73.2 46.7 339 46 372 75' Aug..... 51.4 97.2 77.7 47.5 68.6 84.2 32.7 77.7 71.1 344 50 431 82 Sept..... 52.3 103.9 87.6 37.7 71.0 79.5 41.2 66.9 73.0 366 51 503 92( Okt 49.2 111.3 88.7 43.9 71.4 83.5 43.2 67.4 69.2 379 55 585 1 O H Nov.. 52.5 104.4 78.5 43.6 71.8 81.3 17.0 73.2 63.9 382 58 604 104 Des... 45.3 101.3 89.0 45.9 57.1 70.4 7.5 84.4 52.5 374 60 598 1 032 194.5 Jan 36.2 103.9 f 75.8 42.9 64.9 72.4 8.2 65.5 36.0 347 63 627 1 03' Feb 31.7 106.9 73.5 41.8 67.6 73.7 195.4 68.4 54.8 293 57 555 90 Mars 267 57 583 90'7

1944 6 Økonomiske månedstall (forts ). A r og måneder 18. Innveld mjøl" kemengdel 10 00 tonn 19. Arbeidsledighet blant fagforeningsmedlemmer 20. Arbeidsledighetsoppgaver a) b) c) d) A. Fra B. Fra alle A. Sysselt Jern- og Byg- de off. 10 fag. Skotøyarbtorer. kommuner. sate metallarbarblosehetstryg- rungs- arb.kon- Helt arbeids- arb.los- Arb.- dede4 sokende i alle menn og. kom- Pst. av medlemstallet kvinner2 a) I alt b) I n- 'miner dustrien 21. Sysselsettingen 1`.- 7'1 1-.1 B. SysRelsettingsindeks 1938 -.--- 100 ;-: -',,, Pa g g.4 a r4 tou.-,- ' -.8 ct ra a) g _.. g ct.,-,t w -, 5,, g. -4.t z ca 1--4 1 [929 408.9 15.4 10.31 23.6 10.8.._ - [930 427.7 16.6 13.6 23.8 9.1 _ - _ - [931 460.6 22.3 20.1 30.4 12.6 28 027 -.._ - 1 932 483.2 30.8 30.3 37.4 18.0 34 309 -._ - [933.... 500 5 33.4 29.7 45.9 11.6 36 703 - _ - [934 522.9 30.7 28.7 41.0 11.2 36 876 [935 536.1 25.3 21.8 33.9 8M 36 776 - - - 91 92 81 102 82 88 [936 602.9 18.8 12.7 26.7 8.1 33 517 - _ - 94 97 103 97 86 93 [937 636.3 20.0 12.1 30.4 6.8 29 881 - _ - 100 102 98 103 94 97 [938.... 710.2 22.0 14.5 31.9 7.7 30 296 - - - 100 100 100 100 100 100 [939.... 792.6 18.3 13.4 25.2 7.0 28 251 - - - 106 103 114 99 103 102 [940 653.1 23.1 13.8 34.3 8.7 29 099 - - - 103 98 136 124 98 97 1941.... 524.8 11.4 5.3 17.5 8.0 19 181 5 168 546 472 104 100 139 127 94 104.942..., 425.0 4 747 2 032 549 016 9.5 95 107 111 88 112 [943 375.5 437 104 540 051 88 93 78 110 83 1942.. 88 Tuli 45.05 916 381 562 732 kug... 36.16 1 054 350 558 345 3ept 32.50 888 214 561 411 94 96 106 113 87 113 )kt..... 27.25 1 095 261 547 066 ç'ov..... 23.35 1 088 245 546 250 )es.... 23.80 1 054 369 534 385 92 95 95 100 87 115 1943 Ian 24.75 1 236 445 532 038 'eb 23.23 903 242 540 126 Jars.... 27.02 630 137 549 098 91 95 83 115 86 116 pril.... 31.20 359 76 545 036 4ai 38.84 331 61 545 919 [uni 44.81 198 42 547 935 89 94 83 116 81 119 ruli..... 41.48 183 29 546 728 kug. 35.74 243 37 542 134 ;ept. 30.16 240 36 540 289 86 92 75 108 81 118 )kt. 24.83 337 49 531 725 qov... 20.72 267 30 532 041 ) s 19.93 321 61 527 539 1944 86 93 71 100 83 126 an 21.36 391 82 524 471 Peb 21.03 359 63 530 045 fars 24.99 308 61 531 799 87 94 72 107 81 129 Lpril 28.69 192 45 530 070 lai 34.22 148 30 531 734.uni..... 39.22 86 12 533 308 84 91 65 111 80 129 uli 38.72?? 529 820 Lug..... 33.86 103 9 526 504 ept. 28.72 183 73 521 811 82 89 62 103 80 128 Ikt. 21.45 224 48 EOS 882 rov.. 16.62 418 84 502 519 >es. 16.46 600 138 494 732 1945. Jan I 1 172 6394 6 480 855 Ved meierier, ysterier og kondenseringsfabrikker. Månedstallene omfatter alle meierier og ysterier som gir rapporter svarende til vel 90 pst. av meierienes samlede mjølkemengde. 2 Pr. 15. i hver måned. Fra 1940 ved månedens utgang. Tallene for månedene etter april er beregnet da oppgaver ikke forelå for alle kontorer. For oktober, november, desember 1940 bygger oppgavene på de nye arbeidsløshetsmeldinger for det såvidt mulig tilsvarende antall kontorer. 3 Ved månedens utgang. 4 Hushjelp, fiske, sel- og hvalfangst, jordbruk og skogbruk faller utenfor trygden. 5 Unntatt sjøfart og hvalfangst. 6 Omfatter kke tall for Finnmark og evakuerte kommuner i Troms.

Ar og måneder 22. Indeks for detalj omsetningen2 1938 ----- 100 Bygder Byer Riket 23. Norges Grossistforbunds indeks for engrosomsetningen 1938 = 100 Andre bransjer 7 Nr. 1-12. Økonomiske månedstall (forts.). Næringsmiddelbransjen Totalindeks a) Havre 24. Priser på landbruksprodukter b) Høy c) Kr. pr. 100 kg Poteter d) Smør' e) Oksekjøtt 1. kl. Kr. pr. kg f) Flesk 1929 1930 1931 1932 1933.... 1934 1935 1936 1937 96 1938 100 1939 105 1940 127 1941 138 1942 132 1943 122 1944 1942 Juli 136 Aug. 133 Sept 120 Okt. 127 Nov. 118 Des 152 1943 Jan 103 Feb 103 Mars... 124 April... 120 Mai 125 Juni 122 Juli 126 Aua. 124 Sept. 117 Okt. 124 Nov. 119 Des 151 1944 Jan 99 Feb. 108 Mars... 127 April... 119 Mai 123 Juni 124 Juli 115 Aug. 111 Sept. 114 Okt Nov. Des 1945 Jan Feb Mars. April. 93 100 104 114 111 103 105 96 95 99 105 100 126 97 93 108 98 108 104 94 98 102 110 106 142 92 101 110 95 110 116 92 93 100 95 95 107 100 100 100 100 100 105 108 135 116 120 108 148 123 123 124 187 149 113 125 140 131 112 13 11 11 147 136 141 108 114 125 144 133 108 L 109 137 f 128 117 100 1 7 98 f 124 114 116 1 L. 120 108 115 119 117 112 108 Opphørt 110 109 115 111 144 95 104 117 105 115 119 102 100 96 18.65 10.01 7.46 2.85 1.70 1.53 13.04 7.76 7.24 2.50 1.80 1.21 11.82 5.76 8.48 2.18 1.38 0.97 14.35 5.97 6.80 2.16 1.01 1.02 13.39 8.36 5.43 2.09 1.01 0.96 11.94 8.30 5.95 2.25 1.30 0.89 14.35 7.99 8.71 2.30 1.34 1.11 15.18 8.15 7.51 2.41 1.35 1.24 17.41 8.71 8.84 2.58 1,66 1.32 18.00 6.64 1 10.59 2.81 1.60 1. 39 17.83 7.42 9.21 2.97 1.44 1.50 20.33 13.04 13.89 3.26 1.65 1.78 25.92 15.41 14.17 401 2.25 2.40 30.00 16.25 17.89 557 2.31 2.55 32.00 16.86 19.45 613 2.31 2.55 32.56 16.85 19.62 6.04 2.31 2.55 32.00 16.50 30.00 6 18 2.31 2.55 32.00 16.50 21.75 6.17 2.31 2.55 32.00 16.50 17.00 6 17 2.31 2.55 32.00 16.50 16.50 6.32 2.31 2.55 32.00 16.50 16.50 6 24 2.31 2.55 3200. 16.50 17.17 6.19 2.31 2.55 32.00 16.50 17.50 6 34 2.31 2.55 32.00 16.83 17.83 6.14 2 31 2.55 32.00 17.50 18.50 6.14 2.31 2.55 32 00 17 50 19.10 6.13 2.31 2.55 32.00 17.50 20.10 6.17 2.31 2.55 32.00 17.50 20.80 6.10 2.31 2.55 32.00 16.50 29.50 6 18 2.31 2.55 32.00 16.50 21.50 612 2.31 2.55 32.00 16.50 17.00 6 10 2.31 2.55 32.00 16.50 16.67 6 04 2.31 2.55 32.00 16.50 17.17 605 2.31 2.55 32,00 16.50 17.67 6.03 2.31 2.55 32 45 16 50 18 07 601 2.31 2.55 32 75 16 70 18 67 6.07 231 2.55 33.05 17 50 18.67 607 2 31 2.55 33.35 17.50 19 67 6.12 2.31 2 55 33.50 17 50 19.67 604 2.31 2.55 33.50 17 50 21.17 6.10 2.31 2.55 32.00 16.50 29.67 6.10 2.31 2.55 32.00 16.50 21.70 6.04 2.31 2.55 32.00 16.50 17.03 6.06 2.31 2.55 32.00 16.50 16.67 5.90 2.31 2.55 32.00 16.50 16.67 5.98 2.31 2.55 32.15 16.50 17.67 6.01 2.31 2.55 32.45 16.50 17.67 2.31 2.55 32.75 16.50 17.67 2.31 2.55 33.05 16.63 19.00 2.31 2.55 33.35 17.50 20.42 2.31 2.55 Oppgaver fra Landbrukets Priscentral. Prisene gjelder partisalg fra produsent for prima vare levert vsetningsstedet og er utregnet i,gj.snitt for en rekke byer. T. o. m. 1937 gjelder oppgavene 20 byer, f. o. m. a 938 6 byer. For smør er statstilskuddene fra 1. juni1941regnet med. 2 Indeksen er omregnet med nye vekter.

1944 8 Økonomiske månedstall (forts.) 25. Indekstall for leveomkostninger a) b) c) d) e) Norge Sverige, Danmark 5 England 6 Tyskland År " og måneder Total Matvarevarer varer varer varer Mat- Mat- Mat- Mat. uten Total 3 Total Total Total skatt f) Frankrike, Paris g) U. S. A.' Mat- Mat- Total Total varer varer 1929 96.8 1930 94.1, 1931 89.1 1932 87.2, 1933 86.01 1934 86.2 1935 88.1 1936 90.4 1937 96.8 1938 100.0 1939 101.3 1940 118.2 1941 138.5 1942 146.8 1943 150.4 1944 152.3 1942 Juli 147.8 Aug. 147.8 Sept.... 147.5 Okt. 147.8 Nov. 148.2 Des 148.8 1943 Jan 149.0 Feb 149.2 Mars... 149.6 April. 150.1 Mai 150.4 Juni 150.6 Juli 151.1 Aug. 151.2 Sept. 150.6 Okt. 150.7 Nov. 151.1 Des.... 151.4 1944 Jan 151.5 Feb.... 151.7 Mars... 151.9 April... 152.1 Mai 152.3 Juni. 152.5 Juli 152.6 Aug. 152.8 Sept 152.4 Okt 152.3 Nov. 152.4 Des.... 152.7 1945 Jan 152.8 Feb. 152.9 Mars... 153.1 April 96.1 92.3 84.9 81.5 79.4 80.2 84.1 87.5 96.1 100.0 101.7 122.3 146.1 152.3 154.0 154.1 18 153.8 153.7 152.4 152.5 152.7 153.3 153.4 153.3 153.8 154.4 154.6 154.8 155.1 154.8 153.2 153.2 153.4 153.9 154.0 154.1 154.4 154.7 155.1 155.3 155.4 155.7 154.7 154.3 154.4 154.8 155.1 155.2 155.5 108 105 101 100 98 99 100 101 104 106 109 123 139 151 153 154 152 153 153 153 153 153 154 154 154 155 154 155 100 104 los 111 115 133 153 163 162 162 167 167 164 162 163 163 163 164 164 164 163 163 162 160 161 161 161 162 162 162 162 161 161 161 161 162 163 162 162 161 161 161 101 96 91 90 93 97 100 102 105 107 109 136 158 164 167 168 165 166 167 167 165 167 167 168 168 169 169 105 96 84 82 86 91 100 100 103 105 106 127 163 169 168 168 170 170 170 169 166 166 166 167 168 170 169 163 153 157 144 145 128 141 123 139 119 142 123 143 126 146 129 155 140 156 141 155 137 182 159 199 200 200 199 199 154 156 149 146 137 130 122 114 119 111 123 118 124 123 125 124 126 125 127 124 127 125 132 131 136 134 140 139 139 140 139 139 136 135 129 135 128 135 129 137 131 137 132 138 133 138 139 139 142 141 138 138 138 139 139 140 556 590 100 107 572 593 97 102 589 642 87 84 535 567 78 70 516 532 75 1 68 522 544 79 75 490 491 83 82 497 514 85 84 606 629 89 88 692 732 87 82 85 78 86 81 89 Pr. 15. hver måned. 1938 =- 100. 2 1935 =-- 100. 3 Inkl. skatter. 4 Inkl. lys og brensel. 5 Indeksen angix nivået i begynnelsen av januar, aprils juli og oktober. 1935 100. b Pr. 1. i måneden etter. Juli 1914 100. 7 Oktober 1913, januar, april og juli 1914 100. Gj.snitt pr. måned.. 8 1. halvår 1914 100. 9 Basis 1923 = 100. Årsindekstallene er gjennomsnittstall. Månedstallene gjelder pr. 15de. 1 Tallene for årene gjelder, med unntak av Norge, bare juli måned.

9 Nr. 1-12. Økonomiske månedstall (forts.). 26. Indekstall for engrospriser 27. Gullbeholdning i a) b) c) d) e) f) g) a) b) c) d) Ar og Norge England -U. S. A. Englands Dn e Re- Frankrikeban- Sverigemarkland. Riks- Dan- Tysk- tyske serve- Frankrike. Bank bank Bank kene. måneder Stat. Ok. Kom. Stat. Board Economist 6 Stat. Stat Irving U. S. A Sentralb.vue 2 Trade 5 amt 7 I Mill. I Milliard Mill. Re- Soli.' Dept.' of Reichs- Gén. 6 B. L. S., Ved utgangen av år og måned Fishers Mill. (Ny) I Rmk. I tires. $ ' [929... 97.0 148 108-127 137 627 96.5 96.3 146.1 2 283 41.67 2 857 [930... 89.5 138 93 100 107 125 554 86.4 86.3 148.3 2 216 53.58 2 941 [931... 79.3 123 82 88 90 111 502 71.2 " 71.4 121.3 984 68.86 2 988 [932... 79.7 125 84 86 86 96 427 64.9 61.6 120.6 806 83.02 3 149.933... 79.5 124 90 86 86 93 398 66.0 64.6 191.7 392 76.95 3 569 _934... 81.0 126 98 88 90 98 376 75.0 76.6 192.8 79 82.12 5 355 _935... 83.1 132 100 100 89 94 102 339 80.0 83.0 200.6 82 66.30 7 791 [936... 87.4 138 102 105 95 100 104 411 80.8 83.7 314.2 66 60.36 9 112 [937... 101.6 161 114 119 109 114 106 581 86.3 90.7 327.2 70 58.93 9 461 [938... 100.0 156 111 112 101 99 106 653 78.6 81.2 327.2 71 9 87.27 12 123 [939... 101.7 159 115 118 103 102 107 77.1 80.9 1 78 97.27 15 453 [940... 133.2 212 146 172 137 134 110 78.5 83.6 78 84.62 19 921 [941... 162.9 245 172 203 153 112 87.3 93.4 77 84.60 20 764 [942... 172.3 189 213 160 114 98.5 77 20 889.943... 174.9 196 214 163 116 103 77 20 148.944... 176.6 196 217 77 18 691 1942 3ept 173.0 192 214 159 115 99 77 84.60 20 810 )kt 174.0 193 214 160 115 100 77 84.60 20 814 gov. 174.3 195 214 161 115 100 77 84.60 20 809 Jes 174.5 195 215 161 115 101 76 84.60 20 889 1943 Tan. 174.1 196 214 162 116 102 77 84.60 20 952 Feb. 174.3 197 214 162 116 103 77 84.60 20 859 Aars... 174.5 197 214 162 116 103 77 84.60 20 832 ipril... 174.6 197 214 163 116 104 77 84.60 20 662 Aai.... 175.2 197 214 163 116 104 77 84.60 20 628 Tuni 175.2 197, 214 163 116 104 77 84.60 20 610 Tuli 175.4 196 214 164 117 103 77 84.60 20 519 Aug. 175.2 195 214 162 117 103 77 84.60 20 453 Sept. 175.0 195 215 163 116 103 77 84.60 20 344 )kt. 175.0 195 215 163 116 103 77 84.60 20 293 gov. 175.3 195 215 163 116 104 77 84.60 20 225 Des 175.5 195 215 163 116 103 77 84.60 2014S 1944 Tan 175.5 195 215 164 117 103 77 84.60 20 120 Feb. 175.6 195 216 165 117 104 77 84.60 19 911 Aars... 175.6 195 216 165 117 104 77 84.60 19 76C kpril... 175.7 195 216 166 118 103 77 84.60 19553 Ylai 176.2 197 216 166 104 77 84.60 19 427 Juni 177.1 197 217 166 104 77 84.60 19 31f Tull 177.2 198 217 167. 104 77 19 111 kug. 177.4 197 217 168 104 77 19 04S Sept 177.1 196 218 167 104 77 18 919 Dkt. 177.2 195 218 167 77 1882C gov. 177.2 195 219 167 77 18 76S Des 177.5 195 219 77 18 691 1945 Tan 177.6 195 219 18 684 Feb 177.6 195 219 18 581 3Aars... 177.7 196 220 A.pril... 178.1 Pr. 15. i måneden. 1938 = 100. 2 Utgangen av måneden. Des. 1913-juni 1914 = 100. 3 Gj.snitt pr. mined. Basis 1935 == 100. 4 Basis 1935 100. Basis 1930 100 Utgangen av måneden. Basis 1913 -=- 100. 7 Gj.snitt pr. mined. Basis 1913 =-- 100. 8 Gj.snitt pr. måned. Basis 1926 100. 9 1 franc == 0.02475 gr fint gull. 1 Den 6. jan. 1939 ble 200 mill. L gull overført til valutastabiliseringsfondoet. Fra og med mars 1939 er gullbeholdningen oppskrevet i overensstemmelse med Currency and Bank Notes Act 1939. Fra og med september 1939 er omtrent hele gullbeholdningen overført til valutastabiliseringsfondet.

1944. 10 År og måneder a) Seddelomløp ' Mill. kr. b) Privatbankenes utlån 1, 2 c) Aksjeindeks 3 1924 =-- 100 d) Økonomiske månedstall ( forts.). Arb.- ledighet Pst. 28. Sverige 29. Danmark e) Produksjonsindeks. S.I.F. 1935 100 f) Godstransp Statsb. (ekskl. Lappi.- malm) Pr. mnd. 1 000 t. g) h) Mill. kr. i) Utførsel av : a) Produksjonsindeks Papirmasse Papir og papp 1 000 tonn (tørr vekt) Innførsel Utførsel Seddelomlop b) Privatbankenes ut-!ant, 2 Mill. kr. c) d) Ak-Arb.- sjein-ledigdeks het Juli 1914 100 Pst. e) 1935 100 1929 1930 1931. 1932 1933 1934. 1935 1936 1937 1938 1939 1940 1941 1942 1943.. 1944 1942 Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt Nov..... Des 1943 Jan Feb Mars. April. Mai Juni Juli Aug. Sept Okt Nov. Des. - 1944e Jan Feb Mars. April... Mai Juni Juli Aug... Sept. Okt Nov. Des 1945 Jan Feb Mars.. 569 4 420 165 10.2 916 1 783 1 812 1 789 478 367 1 867 101 15.5 80 594 4 634 145 11.8 831 1 662 1 550 1 641 436 360 1 883 96 16.5 86 583 4 695 106 16.7 748 1 428 1 122 1 567 484 346 1 868 83 17.9.80 598 4 316 62 22.2 641 1 155 947 1 292 472 332 1 647 70 31.7 73 648 3 906 61 23.4 691 1 095 1 079 1 916 516 375 1 670 83 28.8 84 708 3 795 76 18.0 91 768 1 305 1 302 1 999 555 386 1 687 98 22.1 94 786 3 828 86 15.1 100 814 1 476 297 2 103 608 386 1 748 101 19.7 100 893 3 992 111 12.6 108 854 1 633 1 514 2 280 606 399 1 927 110 19.3 104 980 4 090 130 10.8 120 965 2 124 2 000 2 560 663 417 1 968 114 21.9 109 1 061 4 338 124 10.9 117 885 2 082 1 843 1 982 473 441 1 977 105 21.4 108 1 422 4 956 122 9.2 124 1 042 2 499 1 389 600 2 117 103 18.5 115 1 482 4 465 3 77 11.8 113 1 266 2 005 1 328 741 1 916 97 23.9 97 1 700 4 294 90 11.3 104 1 545 1 674 1 345 842 1 754 115 14.9 94 2 016 4 387 108 7,5 108 1 781 780 1 319 983 1 878 122 9.1 90 2 266 4 714 108 5.7 109 1 957 1 814 1 172 1 359 1 598 127 6.3 95 2 492 5 141 117 109 664 830 1 658 1 516 139 5 1 629 4 221 110 6.0 107 1 658 184 125 830 1 639 123 4.1 90 1 705 4 211 108 4.9 109 1 590 190 142 844 1 703 125 3.2 91 1 702 4 145 112 4.3 110 1 778 165 137 839 1 768 128 3.8 89 1 755 4 148 116 4.0 110 1 874 203 120 834 1 800 126 4.0 91 1 832 4 290 113 4.3 110 1 925 180 121 847 1 838 124 4.6 93 1 863 4 277 111 4.8 110 2 278 154 152 915 1 837 121 5.3 93 1 831 4 325 105 5.9 111 2 375 157 116 917 1 844 120 5.9 94 2 016 4 387 106 10.3 111 1 760 160 122 983 1 878 119 8.8 95 1 913 4 355 105 8.4 110 1 581 164 77 939 1 821 121 15.4 95 1 916 4 421 104 7.4 111 1 800 147 74 950 1 817 119 9.5 96 1 931 4 448 107 6.4 110 2 010 152 84 964 1 814 120 6.6 97 1 923 4 519 107 6.0 111 1 736 131 95 1 001 1 817 121 6.0 96 1 918 4 574 107 4.4 110 1 880 143 127 1 022 1 809 124 3.1 97 1 969 4 560 106 4.4 109 1 604 147 132 1 058 1 758 126 2.5 95 1 969 4 504 106 3.9 108 1 891 186 112 1 075 1 701 128 2.7 93 2 045 4 525 107 3.5 106 1 960 136 101 1 165 1 674 129 3.3 92 2 133 4 539 112 3.5 107 1 922 162 101 1 193 1 656 133 4.4 92 2 142 4 552 112 4.5 108 2 580 167 87 1 269 1 646 138 5.0 94 2 085 4 689 111 5.8 109 2 651 153 83 1 285 1 643 136 5.9 95 2 266 4 714 113 9.6 109 1 870 130 77 1 359 1 598 136 10.9 95 2 147 4 676 112 85 108 1 611 122 47 1 328 1 560 139 8.8 95 2 128 4 728 113 80 109 1 937 155 62 1 362 1 549 138 8.6 97 2 163 4 850 114 7.2 109 2 092 169 69 1 414 1 537 140 98 2 158 4 877 113 5.4 109 1 831 158 63 1 455 1 524 145 2 157 4 896 113 3.7 108 1 897 165 73 1 486 1 516 146 2 226 4 881 113 3.2 109 1 912 162 84 1 526 1 522 145 2 187 4 862 116 2.8 107 1 760 144 79 1 581 1 510 143 2 253 4 910 120 2.8 106 2 085 140 68 1 600 1 511 138 2 337 5 014 119 2.9 107 2 088 137 55 1 678 1 517 131 2 329 5 064 122 3.3 110 2 683 101 56 1 644 1 509 133 2 286 5 079 123 4.2 112 2,672 109 97 1 621 1 507 132 2 492 5 141 124 7.2 113 2 040 101 77 1 658 1 516 132 2 377 5 160 127 6.5 113 1 806 107 24 1 610 1 492 133 2 345 5 211 1341 6.0 87 1 873 52 29 1 618 1 474 131 2 402i 5 224 1321 67 30 1 454 131 Ved utgangen av år og måned. 2 Inkl. rediskonteringer. Rederi- og industriaksjer. Fra 1940 basis 1937 = 100. Tidligere 1924 = 100. Omregningsforhold 1940 = 77 = 99. 4 Ny serie fra og med januar 1934. I den gamle serie var tallet for 1934 818. 5 Enkelte nye baner er kommet med fra juli 1940,

11 Nr. 1-12. Økonomiske månedstall (forts. Danmark (forts.) 30. Tyskland 5 0 g) h) i) a) b) c) d) e) If) g) h) i) k) I) Ut- Sedferse! Gire- el År og Inn- fors Ut- Ut- Pengel meng måne d er for- in. av del- Stor- L adset e - a v førsel -,- av i de or ring". ban- ban- Dags- Aksje- Antall LT: Inn- Utforsel forsel kenes kers låns- in- arb.- sjons- jernb.- sel nenl. ut- ut- rente deks ledige' 'n- vogvarer flesk smør lop ' lån s lån 4 deks7 ner Mill. kr. 1 000 tonn Mill. R M. 192426 - Pst. - 100 1000 1928 Mill. = 100 stkr. Mill. RM. 929 1 696 1 6101 228 158 6 657-3 274 7.68 134 1 915 101.4 46.4 13 440 1348f 930 1 634 1 515 306 169 6 379-2 989 5.07 109 3 139 87.1 41.1 10 395 1203( 931 1 392 1 257 376 174, 6 638 25.9 4 644 8.37-4 520 68.5 34.4 6 727 9 59f 932 1 089 1 079 390 1581 5 642 21.9 3 136 6.23-5 575 54.0 30.6 4 667 5 73f.933 1 214 1 151 294 150 5 715 21.0 3 557 5.11 67 4 804 61.5 31.8 4 204 487].934 1 294 1 170 223 149 5 972 23.1 4 355 4.68 77 2 719 80.9 35.6 4 452 4 16';.935 1 275 1 206 200 138 6 373 26.7 4 700 83.43 90 2 151 95.4 37.7 4 159 4 27(.936 1 433 1 327 177 146 6 964 29.7 5 584 2.94 100 15.50 107.6 41.2 4 221 477(.937 1 670 1 569 182 152 7 499 35.6 6 191 278 112 892 118.8 37.3 5 468 591] L938 1 624 1 528 181 156 10 404 44.1 8 289 2.62 109 407 128.0 29.3 5 449 525 [939 1 742 1 575 190 148 9 11 798 11422 2.48 103 [940 1 374 1 508 143 1081 14 033 1.95 125 L941 1 312 1 266 19 325 1.78 149 [942 1 207 I 039 24 375 1.83 155 L943 1 228 1 299 33 683 158 W44 50 102 159 1942 Tuni 159 120 20 936 1.90 156 Tuli 1231 74 21 344 1.75 155 Xug..... 11987 21 808 1.68 155 Sept. 103 72 22 037 1.83 155 )kt 110 75 22 600 1.80 156 Tov..... 95 941 23 052 1.75 156 Des... 106 100 24 375 1.96 156 1943 Tan 94 77 23 664 1.84 1E8 1eb 104 87 24 266 1.82 158 gars... 120 98 24 697 1.94 158 kpril.... 96 91 25 422 1.81 158 aai 121 134 25 922 1.91 158 Tuni 96 126 26 650 1.90 158 Tull 124 104 27 596 1.86 158 kug... 89 102 29 029 1.89 158 Sept 99 104 30 099 1.93 158 Okt 105 134 30 922 158 Nov... 89 125 31 772 158 Des 91 117 33 683 158 1944 Tan 89 118 33 012 158 Feb 88 116 33 508 158 gars... 96 135 33 792 159 April... 110 106 34 569 159 V[ai 100 116 35 229 159. Tuni.... 125 112 35 920 159 Tuli 98 107 36 888 159 kug.... 115 105 38 579 158 'Sept 93 89 42 301 158 )kt..... 90 134 44 704 158 Nov. 79 104 46 870 158 Des 87 114 50 102 159 1945 Tan 79 79 50 011 159 :Teb. 47 54 159 Ved utgangen av år og måned. 2 Årsoppgavene er gjennomsnitt av mänedstallene 3 Veksel- og lombardlån. 4 Veksler og debitorer i lop. regn. Fra og med mars 1935 omfatter oppgaven også Saar. Fra "/7 1933 er ikke medregnet antall beskjeftigede i arbeidsleire. 7 Ny beregning. Eksklusive næringsog nytelsesmiddelindustri. 8 Ny serie fra og med januar 1935. 9 Bare Riksbanksedler. Tallet for august var 10 907; for pengemengden 13 223.

Ar og måneder 1929... 1930 1931 1932 1933... 1934 1935 1936 1937 1938 1939 1940 1941 1942 1943 1944 1942 Mai Juni Juli Aug- Sept. cad,... Des 1943 Jan Feb Mars.. April.. Mai... Juni.. Juli. Aug.... Sept. Okt Nov. Des 1944 Jan Feb.... Mars.. April.. Mai... Juni... Juli... Aug. Sept... Okt. Nov. Des.... 1945 Jan... Feb. Mars.. 1944. 12 a) Seddelomløp b) 9 clearing bankers utlån c) Dagslåns rente 2 Mill. Pst. 1924 = 100 31. Storbritannia 32. Frankrike d) Aksjeindeks 3 Økonomiske månedstall (forts.). e) Arbeidsledighet 4 f) Produksjonsindeks Pst. 1924 =-- 100 g) Godstransp. på j ernbaner 5 10 000 tonn h) Innf ørsel Mill. b) I) a) Utførsel av Seddelomløpi innen!. varer. Aksjeindeks e) Lastede jernbanevogner Milliard 1913 =- 100 c) Arb. - ledige som mottar understøttelse 1000 d) Produksj onsindeks. 1928 100 Gj.sn. antall 1000, daglig. 370 1 198 4.58 139 10.5 110.6 1 112 730 68.6 506 1 109.4 65.1 369 1 230 2.36 112 16.2 98.7 959 568 76.4 437 2 110.2 65.4 364 1 131 2.92 87 21.3 84.3 799 389 85.7 308 55 97.6 53.9 371 1 167 1.65 84 22.1 84.8 652 365 85.0 245 274 75.7 47.3 392 1 033 0.66 103 20.0 90.5 629 367 82.6 1232 276 84.3 45.2 405 995 0.81 125 16.8 101.7 685 396 83.4 1194 345 78.0 42.5 425 1 087 0.73 140 15.6 108.4 702 426 81.2 186 426 74.0 40.1 467 1 160 0.75 161 13.1 117.9 793 441 89.3 180 432 77.5 40.9 505 1 228 0.75 151 11.0 124.3 954 522 93.8 227 351 84 41.7 505 1 163 0.75 123 12.9 109.8 859 471 110.9 555 1 272 1.06 114 10.6 846 439 151.3 617 1.00 95 1 084 415 218.4 752 1.00 101 270.1 923 1.02 113 382.8 1 089 1.04 135 1 239 789 107 296.9 796 111 304.4 824 1.00 109 315.6 829 1.00 111 323.5 838 1.05 115 334.4 851 1.05 120 348.9 870 1.00 126 364.8 923 1.00 126 382.8 908 108 131 387.7 917 1.10 132 397.3 935 0.91 132 405.4 953 1.03 133 413.6 945 1.08 134 419.5 946 1.07 132 427.0 968 1.03 133 440.3 975 1.13 140 448.3 987 1.10 142 468.0 999 1.00 141 475.9 1 019 1.00 135 484 1 1 089 1.00 137 500.4 1 067 1.09 1.39 506.0 1 078 1.13 141 514,3 1 104 1.13 140 530 2 1 125 1.13 539.1 1 136 1.13 145 552.0 1 131 1.13 152 576.9 1 137 1.13 156 1 146 1.13 157 620.0 1 155 1.13 642.0 1 164 1.10 151 632.0 1 190 1.00 154 605.0 1 239 154 572.5 1 220 157 562.4 1 217 156 157 Utgangen av år og mined. Sedler i omløp utstedt av Englands Bank og staten. Fra november 1928 ble statssedlene overtatt av banken. 2 Månedstallene er gj.snitt for en uke i midten av mineden. Arsoppgavene gj.snitt av månedstallene. 3 Månedstallene gjelder midten av måneden. Arsoppgavane gjosnitt av minedstallene. 4 Blant forsikrede arbeidere. 5 Ekald. bronasa og mineraler.

A og s naneder f) Frankrike forts (.). g) a) Mill. frcs. Mill. $ b) 13 Nr. 1-12. Økonomiske månedstall (forts.). Innforsel Utforsel Pengemengde i omkr p i Debitering 2, 3 c) d) 100 mill. $ Mill. $ Pst. 33. De Forente Stater e) Kreditt til næ' rings- Rente for /Call loans) livet", 4 Aksjeindeks 5 1926 100 f) Produllsjonsdek in- s 6 ' g) Ind. for beskj. i indu-. stri6 h) deks Infor lasted ern-anevogner 6 i) k) Stål- Prod i pst.. av a- pasitet Automobil' produksjon 3 1) Innf_ orsel _ m) ut- _ ferse] io Pst. 1000 st. Mill. $ 929.... 58 282 50 072 4 865 779 9 344 7.61 190 110 106 107 89 447 4 416 5 208 930. 52 345 42 831 4 890 552 1 8 749 2.94 141 91 92 92 63 280 3 061 3 879.931 42 200 30 421 5 647 402 17 327 2.73 87 1 75 78 74 38 199 2 091 2 424 932 29 826 19 684 5 676 269 5 982 2.05 46 158 66 55 20 114 1323 1 611 933.... 28 431 18 474 5 806 266 4 774 1.16 66 69 73 58 34 161 1 449 1 675 934.. 23 061 17 822 ' 5 536 277 4 581 1.00 81 75 86 62 37 228 1 655 2 133.935.. 20 945 15 473 5 882 313 8 34O4 0.75 91 87 91 64 49 330 2 048 2 282.936.. 25 397 15 453 6 543 350 4 192 0.92 127 103 99 75 69 372 2 416 2 448.937.... 42 316 23 935 6 550 361 4 877 1.00 131 113 109 78 72 401 3 084 3 345.938 45 981 30 586 6 851 311 3 863 1.00 99 88 91 62 40 208 1 961 3 094.939.... 7 598 325 4 400 1.00 105 108 100 70 65 297 2 318 3 177.940.. 8 731 4 993 1.00 98 123 108 76 81 372 2 187 3 352 941.... 11 160 1.00 156 942.... 15 410 1.00 181 943.... 100 1941 ug,... 9 994 391 LOO 161 148 283 455 ;ept. 10 163 1.00 160 234 263 417 )kt.... 10 364 1.00 164 :382 292 336 q-ov. 10 496 1.00 167 276 482 )es... 11 160 1.00 168 338 635 19.4i an 11 300 1.00 171 256 474 eb 11 485 1.00 172 239 475 dars... 11 566 1.00 172 252 603 i,pril... 11 767 1.00 173 223 674 dai.. 12 074 a0 174 " 191 11 525 runi... 12 383 1.00 176 220 619 ruli.... 12 739 1.00 178 214 629..ug..... 13 200 1.00 183 184 702 ;ept.... 13 703 1.00 187 190 718 )kt 14 210 1.00 191 206 776 iov.... 14 805 1.00 195 168 785 )es 15 410 1.00 197 358 807 1943 ran 15 590 1.00 199 228 698 rebr.... 16 088 1.00 202 234 679 lars... 16 250 1.00 203 248 931.pril... 16 660 1.00 205 266 1 136 lai.... 17 114 LOO 203 Funi.... 17 421 1.00 202 -uli.... 17 955 1.00 205 Wg.. 18 529 1.00 ;ept. 18 818 1.00 )kt.. 19 090 1.00 iov.... 1.00 )es 1.00 1944 ran 1.00 i'ela..... 1.00 dars... 1.00..pri.1. 1,00 dai. 1.00 Ved utg. av år og rn1ned. Debitering konti i banker i 141 byer (ink. New York). rsoppg er gj.snitt av minedstallene. Ved fornyelse. 6 Gj.snitt for ir og maned. 5 M i f edgfallene korrigert or sesongsvingninger. 7 Fra 1934 ikke gullmynt. 3 Ny serie. Gj.snitt 1935-39=-100. la( j.snitt 1923-25=100. Fra og med mai 1942 gjelder oppgavene generalhandelen, tid ligere spesialhandel, n.

1944. 14 Strukturforhold i industrien etter produksjonsstatistikken. Av byråsjef Eilif Gjermo e. II. Analyse av de enkelte grupper (forts.). Iv. Kjemisk og elektrokjemisk industri. a. Sprengstoff og fyrstikkfabrikker. Det er flere likhetspunkter mellom de to bransjer i denne gruppe, også, når en ser bort fra likheten i produksjonsmåte og råstoffer som binder sammen alle bransjene. den kjemiske industri. Det er store og kapitalintensive bedrifter i begge bransjer, bedriftene i hver bransje er knyttet nøye til hverandre økonomisk, hovedkontorene ligger som regel i Oslo, bedriftene i sterkt industrialiserte strok. Varene er gjenstand for eksport i stor utstrekning, men ingen av bransjene kan betegnes som overveiende eksportindustri. Derimot er det atskillig forskjell med hensyn til kundekretsene. Fyrstikker brukes overalt, men husholdningene sluker vel det meste. Sprengstoffer og ammunisjon er derimot produksjonsvarer selv om det går en del ammunisjon til privatbruk. Avtakerne av disse produksjonsvarer er for en del sterkt konjunkturpåvirket, som bergverkene og anleggsvirksomheten. Men etterspørselen fra staten følger andre linjer. Vil en først og fremst underspke konjunkturvirkningene i industrien, kunde det lønne seg å stille disse bransjene utenfor. Men selv om bedriftsantallet er lite, representerer de en så), stor del av bearbeidelsesverdien, i industrien at en finner det best å ta dem med. I sprengstoffindustrien har de forskjellige bedrifter vidt forskjellige avtakere, og denne gruppe blir derfor ikke så økonomisk ensartet som en kunde ønske det. b. Farg e- og f ernissf a br ikk er. Det er mange ulike artikler som disse bedriftene produserer. Og produksjonen er hos de fleste bedrifter fordelt på de fleste av disse artikler. Men det er ikke så stor variasjon med hensyn til hovedproduktet. Trefjerdedeler av bedriftene har som hovedprodukt enten oljemaling, malerlakker, tørre farger eller trykkfarger. Det er også stor likhet i råstofforbruket. Det viktigste råstoff er oftest planteoljer, deretter kommer terpentin, sinkhvitt, blymønje osv. Om en eller annen bedrift legger om produksjonen fra det ene produkt til det annet, har dette ikke stort å bety for gruppens økonomiske struktur. Det er her som hos jernog metallvarefabrikkene at varefordelingen snarere samler enn splitter. Alle bedriftene ligger i eller nær ved de større byer, forholdsvis mange i Oslo. De arbeider alle sammen i hovedsaken for heimemarkedet når en ser bort fra en enkelt større bedrift som ikke vil bli tatt med her. Varene må betraktes som produksjonsgoder. Det er klart at det blir brukt en god del av disse artikler i privatlivet. Men det er heller ikke her mulig å spalte bedriftene etter kundekretsene. Et par små bedrifter (med mindre anleggskapital enn 200 000 kr.) er holdt utenfor fordi den relative bearbeidelsesverdi og lønnen pr. timeverk lå i et annet nivå enn hos de andre bedriftene, og det er grunn til å tro at dette kan henge sam-

15 Nr. 1 1.,men med produksjonsmåten. Det er forresten sterke variasjoner i den relative bearbeidelsesverdi hos resten av bedriftene også (variasjonskoeffisienten omkring 50 % etter gjennomsnittstallene for årene 1937-39), vel mest fordi oppgavene ikke er nøyaktige nok. C. Tjærefabrikker, impregnerings- og destillasj onsverker. Det var 16 bedrifter i denne gruppen i 1939. En av disse var rent ubetydelig, fire hadde ikke fullstendige kapitaloppgaver og fire tilhorte staten som er selvassurandør. Det blir da bare 7 bedrifter igjen. Disse deler seg igjen i «tjærefabrikker» med produksjon av tjære, asfalt og andre tjæreprodukter og impregneringsverker. En kunde i tilfelle ikke unngå å ta hensyn til denne spaltning likeså litt som til fordelingen på land og by siden ett par av bedriftene ligger utenfor bystrøkene. Gruppen blir ph denne måten pulverisert, og en setter den derfor ut av betraktning. d. Framstilling av farmasøytiske preparater etc. Også her er det få bedrifter med oppgaver som en kan bruke. I 1939 er det bare 3 bedrifter. De ligger alle i bystrøk og leverer konsumsjonsvarer til heimemarkedet. Men produksjonen er noe uensartet, en bedrift framstiller bare forma søytiske preparater, en annen kosmetiske preparater ved siden av (som bedriftene i folgende gruppe) og den tredje vitaminkonsentrater. Den relative bearbeidelsesverdi svinget mellom kr. 4.67 og kr. 19.28 etter oppgavene for 1939. Gruppen står i en viss særstilling fordi arbeidet for en stor del utføres av funksjonærer. Gjennomsnittlig er det omtrent likeså mange funksjonærer som arbeidere. Den vilde derfor være en særlig god representant for den funksjonærintensive produksjon. Men det er en usikker gruppe som en er nødt til å holde utenfor. e. Kjemisk-tekniske fabrikker. Dette er den tallrikeste undergruppen i den kjemiske industri med 43 bedrifter i 1939. De fleste ligger i byene, er små, og leier lokaler. Derfor er det ikke mindre enn 22 bedrifter med ufullstendige kapitaloppgaver i 1939. Mange av disse bedriftene har bare et fåtall, 1--3, arbeidere. Utenfor de 22 er det videre 4 bedrifter med mindre enn 5 arbeidere. Da heller ikke kapitalen pr. bedrift er så stor, er det i tilfelle liten grunn til å ta med disse bedriftene. Heller ikke kan en ta med 4 bedrifter som hovedsakelig produserer artikler som hewer heime i andre grupper (malervarer, såpe, syltetøy og saft) foruten 1 bedrift med helt uspesifisert produksjon. Når en så trekker disse bedriftene fra, blir det bare 12 bedrifter igjen.. De ligger alle i byene og produserer for heimemarkedet. Men 3 av dem produserte produksjonsvarer (ekstraherte bein, beinfett og lim) og må skilles fra de 9 andre som er en gruppe med hovedsakelig konsumsjonsvarer. Men også innenfor denne gruppe er produksjonen svært uensartet. Hovedartiklene er skosmurning (3 bedrifter), skismurning, gummioppløsning, vaskepulver, blomstergjødning og «petits pois. De økonomiske hovedtall, særlig lønnen pr. timeverk, varierer sterkt. En er derfor nødt til å gi slipp på denne gruppen også. f. Andre kjemiske fabrikker. Dette er en samlegruppe.

1944. 16 Flertallet av bedriftene tilvirker ulike slags komprimerte gasser: acetylen, kullsyre, vannstoff, surstoff og eter. Andre bedrifter tilvirker ganske andre stoffer som superfosfat, svovelsyre, natronvannglass og kunstsilke. Det er ikke råd å danne noen primærgruppe unntagen for de bedriftene som framstiller komprimerte gasser. Men også her er det stor ulikhet mellom bedriftene innbyrdes, acetylenfabrikkene er f. eks. mer kapitalintensive enn de andre. De fleste av acetylenfabrikkene har endog mindre enn 5 arbeidere. Men spredningen i den relative bearbeidelsesverdi er ikke på langt nær så stor som hos farge- og fernissefabrikkene (var.koeff. ca. 33 pst. etter tallene for 1937-39). Alle disse bedriftene ligger i bystrøk og arbeider for heimemarkedet. Varene må en regne som produksjonsgoder, men det er stor forskjell mellom avtakerne. g. Elektrokjemisk industri. Her er forenet de to bransjer: karbidfabrikkene og salpeterfabrikkene. Bedriftsantallet er lite. Det er bare to salpeterfabrikker. Men det er de største og mest kapitalintensive bedriftene i landet, og en undersøkelse vilde derfor bli ufullstendig hvis de ikke kom med. Det er store likheter mellom de to bransjer også når en ser bort fra produksjonsmåten. Bedriftene er så store at de (likesom bergverkene) danner bystrøk hvor de ligger. Dessuten virker den kapitalintensive produksjon til et høyt lønnsnivå. Hovedvarene er utpregede eksportvarer. Det er også i begge tilfelle produksjonsgoder. Men da landbruket, som tar salpeteren, for en stor del har sine egne konjunkturer, er det her allikevel et skille mellom bransjene. De økonomiske hovedtall er svært like hos de forskjellige karbidfabrikker, men de ligger i et litt annet nivå hos salpeterfabrikkene. V. Olje- og fettindustri. a. Trandamperier. Hovedproduktet er eksportvaren dampmedisintran. Bare noen få bedrifter skiller seg ut med et annet hovedprodukt (oftest pressetran). Bedriftene ligger nordpå, dels i dels utenfor bystrøk, alle med forholdsvis lavt lønnsnivå, som regel kr. 0.70-1.00 pr. timeverk i gjennomsnitt for årene 1937-39. Det er utpregede sesongbedrifter, i full drift bare noen få måneder i året. Gruppen har et liknende organiseringsproblem som steinhoggeriene. Den tekniske driftsenhet må bli liten. Et eksportfirma sitter da gjerne med flere bedrifter. Slike firmaer driver gjerne handel med all slags fisk og fiskeprodukter ved siden av. Kapitaloppgavene blir da ofte feilaktige. Mangfoldige firmaer gir overhodet ikke kapitaloppgaver. Også arbeideroppgavene kan være ufullstendige idet antallet av arbeidere ikke er gitt opp for de enkelte måneder. En kan da ikke få beregnet kapitalutnyttingen,. noe som har særlig betydning her hvor det er sesongdrift. Også produksjonsoppgavene ser ut til å være mindre gode. Det er derfor sterk spredning i den relative bearbeidelsesverdi. Gjennomsnittstallene for årene 1937-39 går helt fra 10 øre og opp til 3 kroner. Da oppgavene er så usikre, finner en det best å sette gruppen ut av betraktning.

17 b. Guano-, sildolje- og sildemelfabrikker. Hos de fleste av disse bedriftene er det sildemel og sildolje som er hovedproduktene. Så er det en del bedrifter som tilvirker «fiskemel» (torskemel m. v.) Disse bedriftene har gjennomgående en litt mer kapitalintensiv drift. Men det er liten grunn til å lage noen primærgruppe av dem siden de er så få (9 med brukbare oppgaver i 1939). Enda færre er det av bedrifter med andre hovedprodukter. som guano, levermel, tangmel, selolje og fiskelim. Produksjonen av varer som er karakteristiske for gruppen, er undertiden forenet med tilvirkingen av produkter som hører inn under andre grupper, f. eks. f6rmel av bein eller horn og såpe. Disse bedrifter blir holdt utenfor. Kapitaloppgavene er stort sett gode, og det er derfor bare noen få bedrifter som ikke kan komme med på grunn av ufullstendige oppgaver. Tilbake blir da de bedrifter som bare produserer gruppens artikler og hvor verdien av sildemel og sildolje utgjør over 50 pst. av hele produk-. si onsverdien. Disse bedrifter minner om trandamperiene deri at de er utpregede sesongbedrifter. Driftstiden strekker seg som regel ikke ut over 40 pst. av året. Men de har for det meste større anlegg og eiernes virksomhet er oftest mer begrenset. Oppgavene er derfor meget bedre. Varene er også her utpregede eksportartikler (produksjonsvarer). Bedriftene ligger både i og utenfor bystrøk i fylkene langs kysten, fra Rogaland og nordover. Det er en god del forskjell i størrelsen. Lavgrensen for anleggsverdien ser ut til å være 40 000 kr. Men det er bedrifter med over 1 mill. kr. i anleggsverdi. De større bedrifter (fra 300 000 kr. i anleggsverdi og oppover) i bystrøkene utmerker seg ved et høyere lønnsnivå, iallfall i tidligere år, og er derfor skilt ut. C. Olj e- og f et tr af finerier. Her er samlet noen få, men store bedrifter, med forskjelligartet produksjon. De deler seg i skarpt skilte grupper når en ser på råstoffene og produktene. Først har en de bedriftene som raffinerer hvalolje og sildolje til spisefett, teknisk fett og biprodukter. De står ved siden av de to forrige gruppene, tran- og sildoljefabrikkene, som produsenter av animalsk fett. Varene er også her eksportvarer (dels produsent-, dels konsumentvarer). Men bedriftene ligger på et produksjonstrinn lenger ut i rekken fordi de overtar råstoffene i mer foredlet form. Så er det møllene som formaler de fremmede råstoffer kopra, jordnøtter, soiabønner og linfrø. En del av dem har lagt mest vekt på de vegetabilske oljene som brukes i landet til framstilling av margarin, såpe m. v. De virker altså for heimemarkedet og er avhengig av industrikonjunkturene, særlig av forbruksvaremarkedet. De andre møllere tilvirker mest f6rmel, de arbeider også for heimemarkedet, men er avhengige av landbrukskonjunkturene. Endelig er det noen bedrifter som raffinerer de innførte mineraloljer til motorolje m. v. De virker også for heimemarkedet som leverandører av mer alminnelige produsentvarer. Disse bedriftene skiller seg sterkt fra hverandre etter oppgavene med hensyn til relativ bearbeidelsesverdi og lønnsnivå. Tilfeldige utvidelser og innskrenkninger hos de enkelte bedrifter vil derfor få stor innflytelse på gangen i tallene. En holder derfor

1944. 18 best disse bedriftene utenfor. De tre andre grupper, som blir igjen, er derimot ganske homogene hver for seg. Det er heller ikke så stor forskjell mellom dem innbyrdes med hensyn til de økonomiske hovedtallene for de årene, det gjelder her. Alle disse bedriftene ligger i bystrøk. Men skilnaden etter markedet og produksjonen er så stor at det er tryggest å holde dem hver for seg. d. Såpef a brikker. Det ligger nær for såpefabrikkene å forene tilvirkingen av såpe med tilvirkingen av forskjellige av de vanlige kjemisk-tekniske artikler, særlig kosmetika. Enkelte bedrifter kaller seg rett ut for «kjemisktekniske», «kjemiske» eller «tekniske». I råstofforbruket står de nær de kjemisktekniske fabrikker. Likeså ligger det nær å forene tilvirkingen av såpe med tilvirkingen av lys. Enkelte bedrifter går langt videre og tilvirker ved siden av ting som tekstilkjemiske produkter, blekk og heimebrygg. Disse bedrifter har en skilt fra her. Omsetningen krever et forholdsvis stort salgsapparat, og tilvirkingen går dessuten ofte inn som et ledd i mer omfattende handelsvirksomhet. Dette kan føre til at det blir vanskelig å gi riktige oppgaver over produksjonen. Særlig gjelder dette noen av de små bedriftene. Mange av småbedriftene skiller seg overhodet ut ved lav relativ bearbeidelsesverdi og lav timelønn. I folgende tabell er alle de bedriftene som virket i alle de tre år 1937-39 og hadde brukbare oppgaver (unntatt en bedrift på landet) ordnet i tre grupper etter størrelsen av kapitalen. Anleggskapital (kr.) Under 1.00 Relativ bearbeidelsesverdi (kr.) Antall bedrifter med 1.00-1.25-1.50-2.00-3.00-1.24 1.49 1.99 2.99 3.99 Lønn pr. timeverk (kr.) Antall bedrifter med Under 1.00 1.50,1) 1.00 1.49 1.99 Til 149 000... 150 000-299 000... Minst 300 000... 4 4 3 2 4 1.33 5 2 2 1.95 1 2 1 3 1.85 11 2 2 3 6 1.14 1.50 1.57 Årsakene til at så mange av småbedriftene har lave tall skal, etter opplysninger fra de Norske STpefabrikanters Forening, være forskjellige. Mange av disse bedrifter går inn som underordnet ledd i alminnelig handelsvirksomhet, og det blir beregnet billige priser. I andre bedrifter, hvor det er få arbeidere, gjerne bare 2-3, er det mest familiemedlemmer som blir sysselsatt, og det kan da bli beregnet lav lønn og lave priser. Derimot ser det ikke ut til å ha noen merkbar betydning hva det er som blir tilvirket, i de fleste tilfelle er det grønnsåpen som er hovedproduktet både hos store og små bedrifter. Prosessen er enkel og det tekniske utstyr heller ikke så innviklet at moderniseringen kan få noen vesentlig betydning. Den eneste måte en har for å få skilt ut de nevnte småbedrifter er da å holde utenfor alle bedrifter under en viss størrelse. En har valgt å sette grensen ved en kapital på 150 000 kr. Videre er det prinsipielt bare tatt med bedrifter i bystrøk. Men faktisk er det bare en enkelt bedrift som ikke blir med av denne grunn. Ellers er gruppen ensartet forsåvidt som alle bedriftene arbeider for heimemarkedet og tilvirker varer som brukes i hus-

19 Nr. 1-12 holdningene, for en mindre del også i ervervslivet. Men tallene i denne gruppen kan nok komme til å vise sterke tilfeldige svingninger fordi en enkelt av bedriftene spiller en dominerende rolle. VI. Gassverk. Gassverkene er en av de mest ensartede grupper i hele statistikken. Alle sammen ligger i de større byene, de fleste er kommunale, et par eies av aksjeselskap. Det største, Oslo gassverk, får en ikke med i utvalget her fordi kommunen er selvassurandør så det mangler kapitaloppgaver. Ellers er oppgavene fullstendige og etter alt å dømme forholdsvis riktige. Hovedproduktene, gass og koks, er i allsidig bruk på heimemarkedet, både i bedrifter og hos privatfolk. Det er altså en blandet produksjons- og konsumsjonsvaregruppe. Partielle konjunkturer rammer derfor ikke gassverkene så sterkt. Da produktene er forholdsvis uunnværlige, er gassverkene i det hele tatt lite konjunkturpåvirket (når en ser bort fra de unormale år med avskåret kulltilførsel). VIII. Tremasse-, cellulose og papirfabrikker. a. Tr e slip er i er. Tresliperiene er ofte forenet med cellulose-, papirog pappfabrikker. Som oftest er da kapitalen og funksjonærtallet gitt opp under ett for alle bedriftene. Hvor tallene er gitt opp særskilt for hver enkelt bedrift, kommer det an ph om sliperiet produserer for salg eller bare for firmaet. I første tilfelle er sliperiet tatt med her, ellers er det regnet sammen med hovedbedriften. Oppgavene er som regel fullstendige. Ikke brannforsikret kapital er ikke regnet med under anleggsverdien. Produksjonen er svært ensartet, hv it masse er overalt hovedproduktet. Det er ikke så meget over halvparten av produksjonen som har vært eksportert i årene 1937-39. Men gruppen er allikevel naturligvis en utpreget eksportgruppe siden det blir eksportert fra de følgende produksjonstrinn som den, leverer produktet til. De fleste av bedriftene ligger i bystrøk. Bare 4 av de bedriftene, som er tatt med her, ligger på landet. Men de skiller seg ikke så sterkt ut fra de andre etter oppgavene at det er noen grunn til å holde dem utenfor. Den relative bearbeidelsesverdi ligger etter gjennomsnittstallene for årene 1937-39 gjennomgående høyere hos de st ørre bedriftene. Tar en f. eks. ut de 7 største av bedriftene, det vil si de bedrifter hvor målet for produksjonsinnsatsen 1/K.U.A. 1 2000, er mecliantallet for den relative bearbeidelsesverdi her, kr. 1.26, mens det bare er kr. 0.81 hos de andre 24 bedriftene. Men dette kan henge sammen med at forholdsvis mange av de største bedriftene er m o - der niser t. Tremasseforeningen har velvillig gitt oppgaver over hvilke bedrifter er modernisert, på den måten at det er skjelnet mellom 4 grader (1: «helt ut moderne», 2: «gode», 3: «mindre gode» og 4: «umoderne»). Det viser seg imid- Det er tatt hensyn til utnyttingen av kapitalen, som er meget forskjellig hos de ulike bedrifter, på den måte at det bare er regnet med en brøkdel av verdien som svarer til det relative antall måneder med drift i hvert år.

1944. 20 lertid at det 'bare er bedriftene av forste grad som skiller seg vesentlig ut fra de andre. Etter mediantallene var nemlig den relative bearbeidelsesverdi kr. 1.30 i gruppe 1 (4 bedrifter), kr. 0.85 i gruppe 2 (15 bedrifter), kr. 0.73 i gruppe 3 (3 bedrifter) og kr. 0.79 i gruppe 4 (9 bedrifter). En annen faktor, som kan ha betydning, er beliggenheten (transportvegene og adgangen til elektrisk kraft). Bedriftene ble da også delt etter beliggenheten, men en kunde ikke finne noen tydelig variasjon i den relative bearbeidelsesverdi med denne faktor. Det er forresten atskillig korrelasjon mellom de to faktorer. De mer moderne sliperier har gjennomgående den beste beliggenhet. Av de nevnte 7 store sliperier var ikke mindre enn 3 helt ut moderne. Holder en disse bedriftene utenfor, synker den relative bearbeidelsesverdi hos de store bedrifter fra kr. 1.26 til kr. 0.94. Da det bare blir 4 bedrifter igjen, må en regne med et stort spillerom for tilfeldigheter, og en kan ikke da si at det er noen vesentlig forskjell mellom dette tall og med.iantallet 0.81 for de mindre bedriftene. Men det kunde være grunn til å stille opp de helt ut mo der ne sliperier som en egen gruppe. De er imidlertid så få og dekker så liten brøkdel av.sliperienes hele bearbeidelsesverdi at en har funnet det best å slå dem sammen med de andre mindre moderne bedriftene, så at tresliperigruppen blir urørt når en ser bort fra de kombinerte bedriftene. b. Cellulosef a brikker. Det forholder seg med oppgavene her som med oppgavene for sliperiene, ikke brannforsikret kapital er ikke regnet med. Produksjonen er noe mindre ensartet enn hos sliperiene. Det er først sondringen mellom sulfittcellulose og sulfatcellulose. Det er bare tre bedrifter som hovedsakelig tilvirker sulfatcellulose. Alle disse bedriftene har forholdsvis lav relativ bearbeidelsesverdi. Dette kan godt skyldes tilfeldigheter eller andre forhold som ikke henger sammen med produksjonens art. Men for sikkerhets skyld har en holdt disse bedriftene utenfor slik at gruppen er innskrenket til sulf it t - cellulosefabrikkene. Det er nok også ulike slags sulfittcellulose. Bleikt t ørr sulfittcellulose er hovedproduktet hos de fleste av fabrikkene. Men det er noen få hvor det er ubleikt cellulose som framstilles. Mange av bedriftene er kombinert med papir- eller pappfabrikker. Som regel er det da ferdigvaren som er hovedproduktet. Men hos tre av firmaene er det cellulosen som det selges mest av. Disse skulde da bli regnet med til cellulosefabrikkene. En finner det imidlertid best å holde de rene cellulosefabrikker for seg likeså vel som de rene sliperier. De kombinerte cellulosefabrikker skiller seg ikke vesentlig fra de kombinerte papirog pappfabrikker etter tallene. Den relative bearbeidelsesverdi ligger i begge disse grupper mellom kr. 0.25 og kr. 1.20, hos de rene sulfittcellulosefabrikker derimot mellom kr. 0.60 og kr. 1.70, hos de rene papirog pappfabrikker mellom kr. 0.55 og kr. 3.50. De enkle sulfittfabrikker danner en forholdsvis ensartet masse. Alle bedriftene ligger i bystrøk. De varierer nok langt mer enn sliperiene i størrelse. Ikke langt fra halvparten av hele bearbeidelsesverdien faller vanligvis på de to største bedriftene. Men det ser ikke ut til at størrelsen har noen betydning

21 Nr. 1-12. for lønnsomheten. Etter mediantallene er den gjennomsnittlige relative bearbeidelsesverdi 1937-39 kr. 0.90 for 10 fabrikker hvor 1/KUA er under 5000 og kr. 0.88 for 8 fabrikker hvor /KUA er minst 5000. C. Papir- og pappf a brikk er. Kapitaloppgavene ser ut til 5, være ufullsten,dige for noen av de små pappfabrikkene som får en uforholdsmessig høy relativ bearbeidelsesverdi. Her som i de foregående grupper er verdien av eiendom som ikke er brannforsikret holdt utenfor. Gruppen spalter seg med hensyn til markedet. Det meste av de forskjellige slags papir (pakkpapir, trykk- og skrivpapir m. v.) og kartongen blir utfort. Derimot går pappen, særlig forhudnings- og taktekningspappen, overveiende til heimemarkedet. Pappfabrikkene er oftest små, enkle bedrifter. Det kunde også bli spørsmål om å spalte gruppen etter produksjonens art, etter som varene er produksjons- eller konsumsjonsvarer. Utpregede produksjonsvarer er pakkpapiret og pappen. Den mest utpregede konsumsjonsvare er vel skrivpapiret. Men om den viktigste av artiklene, avispapiret, er det vanskelig å si om en skal regne den som det ene eller det annet. Strengt t e k - nisk sett er det jo en produksjonsvare. Men en kan tenke seg at forandringene i de brede lags kjøpeevne vil ha forholdsvis stor betydning for prisdannelsen. Avisene er imidlertid ikke rene konsumsjon.svarer, de heller (averteringen). Skrivpapiret brukes jo i stor utstrekning i forretningsverdenen. Alt i alt tør det være mindre grunn til å ta noe hensyn til produksjonens art, med det en går ut fra at det her vesentlig gjelder produksjonsvarer. Den relative bearbeidelsesverdi (medianer for gjennomsnittstallene 1937 39) varierer ganske sterkt med produksjonens art og integrasjonsgraden, som en ser av følgende: Enkle bedrifter Antall bedrifter Relativbearbeidelsesverdi kr. Kombinerte bedrifter Antall bedrifter Relativbearbeidelsesverdi kr. Pakkpapir Avispapir Annet trykk- og skrivpapir. Forhulnings- og taktekningspapp Annen papp Kartong Alle papirog pappfabrikker 12 1.06 7 0.72 2 0.81 8 0.64 6 1.22 2 0.93 4 3.18 1 0.95 3 0.47 2 1.58 2 0.82 27 22 0.65 Som før nevnt kan særlig tallet for forhudnings- og taktekningspappfabrikkene være noe usikkert. Helt gjennomgående er skilnaden mellom de enkle og de kombinerte bedrifter. De kombinerte bedrifter står dårligere overalt. En er nødt til å foreta en spaltning her. På grunn av den store forskjell mellom de ulike slags pappfabrikker og kartongfabrikkene er det ikke mulig

1944. 22 å danne noe sikkert utvalg av disse bedrifter. Papirgruppene skiller seg derimot ikke så meget fra hverandre at en ikke skulde kunne slå dem sammen forutsatt at en spalter mellom enkle og kombinerte bedrifter. De 20 enkle papirfabrikker får en relativ bearbeidelsesverdi (median) på kr. 1.06, de 17 kombinerte fabrikker kr. 0.65. Legger en til 3 fabrikker som solgte mer cellulose enn papir (nevnt under b), blir mediantallet 0.67. No viser det seg videre at den relative bearbeidelsesverdi varierer med størrelsen både hos de enkle og hos de kombinerte papirfabrikker. Dette viser følgende oppstilling (med mediantall): VKU.A Enkle bedrifter Antall bedrifter Relativ bearbeidelsesverdi kr. Kombinerte bedrifter Antall bedrifter Relativ bearbeidelsesverdi kr. Under 2 500 2500 4 999 5000 9 999 Minst 10 000 J 13 5 2 ' 09 11 08 1.05 0.80 6 6 5 0.73 0.67 0.64 Selv om en også tar hensyn til produksjonens art vil en finne det samme trass i at bedriftstallet blir så lite da. Skjelner en f. eks. mellom s ni å og st ore enkle bedrifter etter som VKU.A er under eller minst 2500, finner en følgende grenser for den relative bearbeidelsesverdi. Hos pakkpapirfabrikkeno: de små (8) kr. 0.89-1.74, de store (4) kr. 0.59-1.11, avispapirfabrikkene: de små (1) kr. 1.03, de store (1) kr. 0.57, fabrikker for tilvirkning av annet trykk- og skrivpapir: de små (4) kr. 1.03-1.48, de store (2) kr. 0.97-1.34. For 4 k ombinerte avispapirfabrikker med VI(U.A under 6000 var grensene kr. 0.51 og kr. 0.74, for 4 slike fabrikker med YKU-A over 10 000 var grensene kr. 0.37 og kr. 0.64. For 4 kombinerte pappfabrikker med /KUA under 3000 var grensene kr. 0.59 og kr. 1.17, for 3 fabrikker med 1/KUA over 5000 var grensene kr. 0.56 og kr. 0.84. Det ser altså ut til h være en alminnelig regel hos papirfabrikkene at den relative bearbeidelsesverdi synker når størrelsen stiger. Dette er et forhold som går stikk motsatt det en ellers pleier finne. Det er mulig at det henger sammen med at de store anlegg blir mindre godt utnyttet (hele driftstiden gjennom). Men det kan også ligge i at kapitaloppgavene ikke er sammenliknbare. I hvert fall kan en ikke foreta noen spaltn,ing etter størrelsen fordi det da vilde bli for få bedrifter i de endelige utvalg. Sondringen mellom by og land faller bort her som i de foregående grupper da alle bedriftene ligger i bystrok. e. Papir var ef a brikker. Det er vanskeligere å få gode oppgaver for disse fabrikkene. Bedriftene ligger alle sammen i bystrok, sterkt konsen-

23 Nr 1-12. trert i de største byene hvor de gjerne leier sine lokaler siden de er så små. Bedriften går ofte inn som hjelpebedrift i en mer omfattende virksomhet. Kapitaloppgavene blir svært ofte ufullstendige og funksjonæroppgavene blir unøyaktige. Det funksjonærtall en kommer til ligger antagelig for høyt. Det er en hel vrimmel av forskjellige artikler som blir tilvirket. De fleste blir avsatt på heimemarkedet hvor de går til ulike slags produsenter. Hovedproduktene er i de fleste tilfelle papirposer (eller sekker) og pappesker (og skåler). Spredte bedrifter produserer dessuten mest protokoller, konvolutter, tapeter, papirservise, toalettruller, avfallspapir. Lønnsomhetstallene ser ut til å variere en del etter produksjonens art. En har etter gjennomsnittstallene for årene 1937-39: Antall bedrifter Mediantall Relativ Lønn pr. bearbeidelsesverdi, timeverk, kr. kr. Posefabrikker 12 0.88 1.66 Eskefabrikker 6 1.58 1.49 Andre fabrikker. 7 1.53 1.42 Når posefabrikkene mot forventning har så lav relativ bearbeidelsesverdi, kan det komme av at kapitalverdiene kan være for høye fordi det er regnet med bygninger i sin helhet når posefabrikken selv bare tar opp en mindre del av huset. Derimot tør det være en realitet at lønnen ligger høyere hos posefabrikkene selv om forholdsvis mange av dem ligger i Oslo. I hvert fall vil en være mest stemt for it skille posefabrikkene fra de andre papirvarefabrikker. Posefabrikkene blir da den største homogene gruppen en kan få trukket ut. Eskefabrikkene vil gi for lite utvalg, og tar en de andre fabrikkene med, blir dette utvalg altfor blandet når en først skal gi seg til å skjelne etter produksionens art. IX. Lær- og gummivareindustri. a. Gar verier. Garveriene tilvirker produksjonsvarer for heimemarkedet. De fleste ligger i bystrøk. Det er den vanlige skilnad mellom bedrifter i bystrøk og bedrifter på landet. Av bedrifter med brukbare oppgaver som fantes i minst to av årene 1937-39 var det 27 i bystrøk og 5 på landet. Den rnediane relative loearbeidelsesverdi (otter gjennomsnittstallene for 1937-39) var kr. 1.15 for bedriftene i byene og kr. 0.92 for bedriftene på landet. Arbejderlønnen pr. timeverk var henholdsvis kr. 1.41 og kr. 1.09. Bedriftene på landsbygda vil bli holdt utenfor. Den relative bearbeidelsesverdi stiger med bedriftsstørrelsen. Når en måler denne med det geometriske gjennomsnitt av verdien (i tusen) av anleggskapitalen (uten eiendom som ikke var brannforsikret) og antallet av timeverk (i tusen), altså den størrelse som vi har betegnet med /KA, kan vi ta ut tre grupper, ettersom 1/KA er under 200, minst 200, men under 500 og minst 500. I den

1944. 24 første av disse gruppene er det 13 bedrifter, mediantallet for den relative bearbeidelsesverdi er kr. 0.94, i den annen er det 8 bedrifter og mediantallet er kr. 1.04, i den tredje med 6 bedrifter er tallet kr. 1.28. Forholdet beror ikke for noen vesentlig del på variasjonene i kapitalintensiteten, så vidt en kan se det av oppgavene. Kapitalen pr. topparbeider (høyeste tall arbeidere som var beskjeftiget i noen måneder fra januar 1937 til desember 1939) var 10 800 kr. i forste gruppe, 16 600 kr. i annen gruppe og 16 300 kr. i tredje gruppe. På den annen side ser det ut som om det kunde være noen forskjell i lønnsomheten mellom bedrifter med ulike slags produksjon. De viktigste grupper her er de bedrifter som tilvirker mest sålelær (og bindsåleleer) og de bedrifter som tilvirker mest logarvet fettlær og plattlær. Sjeldnere er hovedproduktet krom- (eller kornb.-) garvet fettlær, bokskalv o. likn., vaehelær eller logarvet skinn. Hos de 9 sålelærsprodusenter (med brukbare oppgaver) var mediantallet for den relative bearbeidelsesverdi kr. 1.16, hos de 8 bedrifter med logarvet fettlyer og plattlær var det så lavt som kr. 0.89. Men dette ser ut til å henge sammen med bedriftsstørrelsen. Av de 8 bedrifter med logarvet fettlær og plattlær hører nemlig ikke mindre enn 6 til underste klasse, av de 9 sålekersprodusenter hører derimot 4 til mellomste og 4 til øverste klasse. Og det er å merke at størrelsesskilnaden gjør seg gjeldende også innenf or sålelærsgruppen hvor bedriftene varierer mest i størrelsen. Her er den relative bearbeidelsesverdi kr. 1.28 i øverste klasse og kr. 1.04 i mellomste klasse. I underste klasse er det bare en enkelt bedrift med så lavt tall som kr. 0.55, noe som vel for en del skyldes feil i oppgavene. Etter dette foretrekker vi å rense denne gruppen ved å skille fra alle bedriftene under en viss størrelse (som en kan måle etter kapitalen). No er en kapital på omkring 500 000 kr. sjelden, av de mindre bedrifter har ingen så meget som 400 000 kr. og av de større bedrifter ingen så lite som 600 000 kr. Vi skiller derfor fra alle bedrifter med under 500 000 kr. i brannforsikret fast kapital. Det blir da bare 6 bedrifter som blir med i utvalget, 4 som produserer sålelær og 2 som produserer bokskalv m. v. (den ene et enkelt år mest kombinertgarvet fetthær). Men disse bedrifter representerer allikevel ikke mindre enn omkring 60 pst. av bearbeidelsesverdien hos garveriene. Det er den skilnad mellom sålekersprodusentene og bokskalvprodusentene at de første bruker sydamerikanske huder som råstoff, de siste mest norske huder. Men etter oppgavene ser det ikke ut til at dette moment spiller så stor rolle at en vilde vinne noe ved å dele opp enda mer. b. Rem- og lærvaref a brikk er. Av disse bedrifter ligger ingen på landsbygda, og over halvparten er plasert i Oslo. Remfabrikkene er forholdsvis store bedrifter, men de fleste av lærvarefabrikken,e er små og leier sine lokaler. Fullstendige og pålitelige kapitaloppgaver er derfor sjeldne. Også ellers er oppgavene fra lærvarefabrikkene ikke så gode. Av oppgavene fra de bedrifter som var med i minst to av årene 1937-39 er det overhode bare 6, 2 fra remfabrikker og 4 fra lærvarefabrikker, som en kan bruke med noen trygg-

25 Nr. 1-12. het. No er det nokså viktig å fa, denne gruppen representert, særlig fordi den står som en av de få representanter for produksjonen av «halvvarige produksjons- og konsumsjonsartikler. På den annen side er det ikke ønskelig å ta med altfor mange små og usikre utvalg. En kan gå ut fra at utvalget av de 4 lærvarefabrikker vilde bli det minst sikre. Den hele loearbeidelsesverdi når her ikke opp i 1 mill. kr. om året og hovedproduktene er forskjellige, handvesker hos to av bedriftene, andre porteføljer (lommebøker og portemoné3r) hos den tredje og sportskonfeksjon hos den fjerde. Remfabrikkene har tilsammen det dobbelte i bearbeidelsesverdi, produksjonen er av samme slags (med balataremmer som hovedprodukt), og de økonomiske hovedtall ligger ikke så langt fra hverandre. Vi velger derfor disse to bedriftene som representanter for denne gruppe i produksjonsstatistikken. Dessverre får vi da bare representert produksjonsvarebransjen og ikke den langt tallrikere konsumsjonsvarebransje. Remfabrikkene arbeider både i lær og gummi, og det er forholdsvis stor utførsel av gummi- og balataremmer. C. Gummivareindust ri. Også her ligger alle bedriftene i.bystrøk. Mange av bedriftene leier lokaler og har derfor ufullstendige kapitaloppgaver. Til disse hører også noen reparasjonsverksteder. Det er nødvendig å få gruppen representert, men utvalget blir lite ensartet. Varene, som det blir eksportert en god del av, er dels produksjonsvarer (gruvestøvler, gummisåler og heler, gummislanger m. v.) og dels kon,sumsjonsvarer (kalosjer og annet fottøy m. v.) Spaltning av gruppen etter disse hensyn er ikke mulig, særlig fordi de fleste bedriftene har en blandet produksjon. Da en stor del av bearbeidelsesverdien er samlet hos den største av bedriftene, vil tallene lett kunne bli påvirket av tilfeldigheter. Sterkt avvikende tall hos noen av bedriftene tyder på at oppgavene ikke er så gode. X. Tekstilindustri. a. Tilvirking av sjoddi, vatt m v. og drevfabrikker. Produksjonen er her nokså uensartet. Drevfabrikkene var opprinnelig skilt ut i en egen gruppe. Noen bedrifter fører produksjonen helt fram til ferdige konsumsjonsvarer som vattepper og madrasser. Men de fleste bedrifter tilvirker produksjonsvarer, stry, vatt, filt, stoppull og drev, og den enkelte bedrift konsentrerer seg mer eller mindre om en enkelt av disse artikler. Det meste går til heimemarkedet, men det er forholdsvis stor eksport av sjoddi. Ikke så få av bedriftene ligger på landsbygda, men de fleste ligger i bystrøk. Den relative bearbeidelsesverdi varierer sterkt, men dette skyldes nok for en del mindre nøyaktige oppgaver. Det lar seg ikke skille ut noen mer ensartet gruppe som er så pass stor at ikke de rene tilfeldigheter vil få en overveiende innflytelse. b. Ullvar ef a brikk er. Det er ikke noe absolutt skille mellom ullvarefabrikker og bomullsvarefabrikker. Mange av ullvarefabrikkene tilvirker bomullsvarer ved siden av, og på samme måte er tilvirkningen av bomullsvarer ofte forenet med ullvareproduksjon. Men som regel heller produksjonen

1944. 26 sterkt til den ene eller annen side så at det ikke lønner seg å skille ut en egen gruppe av kombinerte ull- og bomullsvarefabrikker slik som det f. eks. ble gjort i fabrikktellingen av 1909. Da tilvirkingen krever særskilte anlegg, er `kapitaloppgavene ganske gode. Ikke brannforsikret eiendom har en holdt utenfor her som ellers i tekstilindustrien. Bedriftene ligger naturlig nok spredt ut over landet med noenlunde likelig fordeling på byer og bygder. Ikke så ganske få av bedriftene driver mest leiearbeid og er derfor holdt utenfor her. Produksjonen går overveiende til heimemarkedet. Strengt tatt er artiklene produksjonsvarer som går videre til trikotasje- og bekledningsindustriene. Men det gjelder her råstoffer til konsumsjonsvarer, og det viktigste skille i konjunkturstatistikken ligger i grunnen mellom produksjonsvarene med deres råstoffer og mellomprodukter på den ene side og konsumsjonsvarene med råstoffer og mellomprodukter på den andre siden. En kan derfor godt regne ullvarefabrikkene med til konsumsjonsvareindustrien og behøver da ikke skjelne mellom de enkelte produksjonstrinn, mellom spin.nerier, veverier og kombinerte bedrifter. De aller fleste ullvarefabrikker er forresten kombinerte spinnerier og veverier. Av de 46 bedrifter som er undersøkt her (fordi de hadde brukbare oppgaver i minst to av årene 1937-39) var bare 4 rene veverier og 5 rene spinnerier. Den relative bearbeidelsesverdi (etter medianene for gjennomsnittstallene 1937-39) var kr. 0.98 for veverier med spinneri, kr. 1.16 for de rene veverier og kr. 1.03 for de rene spinnerier. Men en kan ikke slutte av disse tallene at det skulde være noen vesentlig skilnad i lønnsomheten, at med andre ord de kombinerte bedrifter skulde være underlegne her likesom tilfelle var i papirindustrien. For alle de 46 bedrifter under ett gav medianberegningen en relativ bearbeidelsesverdi på kr. 1.00 og en lønn pr. timeverk på kr. 1.10. Det er her som i de fleste bransjer av tekstilindustrien beskjeftiget flere kvinner enn menn. Den gjennomsnittlige lønn pr. timeverk blir, som alltid i denne undersøkelse, beregnet pr. manns verk (idet antallet av timeverk utført av kvinner blir multiplisert med 0.6). Særskilt for bedriftene i byene og på landet har en følgende tall: Alle bedrifter Antall Relativ Lønn Antall be- bearb.- pr.time- bedrif verdi terdrifter verk kr. kr. Bedrifter med relativ bearbeidelsesverdi minst kr. 1.00 Relativ bearb.- verdi kr. Lønn pr.timeverk kr. Bedrifter med relativ bearbeidelsesverdi under kr. 1.00 Mediantall Mediantall Mediantall Antall bedrifter Relativ Lønn bearb.- pr.timeverdi verk kr. kr. Bystrok Landsbygda 26 20 1.02 0.98 1.23 0.88 13 10 1.24 1.14 1.24 0.89 13 10 0.80 0.79 1.17 0.88 Det ser ikke ut til å være noen vesentlig forskjell i lønnsomheten mellom de to geografiske grupper, men lønningene ligger lavere på landet, om lag

27 Nr. 1-12. 30 pst. lavere slik som vi også har.funnet før. Det er derfor nødvendig a skille mellom gruppene. Av andre forhold som kan spille en rolle, har vi bedriftsstørrelsen og varenes art. Mange av de små', bedriftene har en lavere lønnsomhet, dømt etter den relative bearbeidelsesverdi. Derimot er det vanskelig å få øye på noe samsvar mellom lønnsomheten og produksjonens art. Hovedproduktene er ullgarn, lettere ullvarer (høyst 55 g pr. 1/4 m2), ulltepper og andre ullvarer. Den (mediane) relative bearbeidelsesverdi var kr. 1.03 for 11 bedrifter med ullgarn, kr. 1.05 for 4 bedrifter med lette ullvarer, kr. 0.78 for 3 bedrifter med ulltepper, kr. 0.99 for 23 bedrifter med andre ullvarer og kr. 0.89 for 5 bedrifter med vekslende hovedprodukt. En ser i hvert fall at tallene for de to gruppene som er store nok til å gi noenlunde sikre tall, ikke fjerner seg synderlig fra hverandre. Etter størrelsen kan en spalte bedriftene i to grupper: små bedrifter med en kapital på under 500 000 kr. på landet og under 650 000 kr. i bystrøk og store bedrifter med større kapita1. 1 Holder en seg no til de større produksjons- og størrelsesgrupper, finner en følgende mediantall: Produksjon Alle bedrifter Store bedrifter i bystrok Små bedrifter i bystrok Relativ Relativ Relativ bearb.- bearb.- bearb.- Antall Antall Antall Antall verdi verdi verdi kr. kr. kr. Små bedrifter på landsbygda Relativ bearb.- verdi kr. Alle 46 1.00 14 1.10 12 Ullgarn 11 1.03 3 1.83 4 Lette ullvarer.. 4 1.05 4 1.05 1.11 ((Andre ullvarcr# 23 0.99 6 7 0.87 0.83 0.97 15 4 6 1.01 0.92 0.98 Produksjonsgruppe for produksjonsgruppe er det en tydelig skilnad mellom de store og de små bedriftene. Men når medianen for den relative bearbeidelsesverdi ligger særlig lavt hos de små bedrifter i bystrøk, skyldes dette nærmest ullgarnprodusentene. Til gjengjeld har de store ullgarnprodusentene i bystrøk mistenkelig høye tall. Her kan det spille inn tilfeldigheter. Det er i hvert fall ikke mulig å foreta noen kombinert deling etter begge faktorer fordi utvalgene da vilde bli fer små. Det beste må da være å holde på spaltningen etter størrelsen. Det er bare 5 store bedrifter på landsbygda, og disse vil en da sette ut av betraktning. En del av ullvarefabrikkene bruker mest utenlandsk ull. Det dreier seg i alle tilfelle om store bedrifter. Men denne faktor har ikke på langt nær så stor betydning som de nevnte iallfall i de årene det gjelder her. Av de store fabrikker i bystrøk var det 5 som hadde brukt mest utenlandsk ull i alle tre år og 5 som hadde brukt mest norsk ull. Den mediane relative bearbeidelses- En slik spaltning etter den ene produksjonsfaktor, kapitalen, gir praktisk talt samme 3 resultat som,den tilsvarende spaltning etter hele produksjonsinnsatsen (malt ved ]/KAF)

1944. 28 verdi var henholdsvis kr. 1.13 og kr. 1.04. Forskjellen er så liten at den meget godt kan skyldes tilfeldigheter. C. Bomullsvaref a brikk er I motsetning til ullvarefabrikkene arbeider bomullsvarefabrikkene med innførte råstoffer. Det er derfor ikke så rart at bedriftene her samler seg omkring byene. Bare en enkelt av bedriftene med brukbare oppgaver lå på landsbygda (i More og Romsdal) og er derfor holdt utenfor. Med hensyn til produksjonens art og avsetning gjelder det samme som for ullvarer. Men leiearbeidet spiller mindre rolle hos bomullsvarefabrikkene. Kapitaloppgavene er gjennomgående gode som hos ullvarefabrikkene. Forholdsvis flere av bedriftene er kombinerte. Av 18 bedrifter (med brukbare oppgaver i minst to av årene 1937-39) var 12 rene veverier, resten veverier med spinneri. Etter mediantallene hadde alle 18 bedrifter en relativ bearbeidelsesverdi på kr. 1.04 og en timelønn på kr. 1.33, altså litt høyere tall enn ullvarefabrikkene. Veveriene (uten spinneri) hadde henholdsvis kr. 1.04 og kr. 1.33, veveriene med spinneri kr. 1.07 og kr. 1.34. Det bekrefter seg at integrasjonsmomentet ikke spiller noen større rolle i tekstilindustrien. Når det gjelder bedriftsstørrelsen, kan en passende skjelne mellom store og små bedrifter etter som kapitalen er på minst 1 million kr. eller derunder. Det blir da 9 store bedrifter med en (median) relativ bearbeidelsesverdi på kr. 1.17 og 9 små bedrifter med kr. 0.96. No bør en i hvert fall skille fra de bedrifter som ikke har bomullstøyer eller bomullsgarn som hovedprodukt. Dette er 4 bedrifter, 2 store og 2 små, som tilvirker mest slike ting som lintøy, kunstsilketøy, gardiner og skurekluter. De 7 store bedrifter som blir igjen, får da en relativ bearbeidelsesverdi på kr. 1.05, de 7 små kr. 0.96. Men når mediantallet ligger så meget lavere for de små bedriftene, skyldes dette i virkeligheten bare 2 bedrifter med usedvanlig lave tall. En kan derfor ikke være sikker på om ikke skilnaden mellom de store og små bedrifter bare beror på tilfelle. Men en finner det sikrest å spalte gruppen i disse to utvalg etter bedriftsstørrelsen. d. Trikotasjef a br ikk er. Også disse bedriftene er mest samlet i bystrøk. Bare 3 bedrifter med brukbare oppgaver ligger ph landsbygda (i Møre og Romsdal). Bedriftene er mest små, og da de ikke krever særskilte anlegg, leier de seg ofte inn i forretningsgårder i byene. Det er derfor mange som faller fra på grunn av ufullstendige kapitaloppgaver. Ikke en gang halvparten av de bedriftene som er med i produksjonsstatistikken blir igjen. De 24 bedrifter som kommer med, hadde en median relativ bearbeidelsesverdi på kr. 1.25 og lønn pr. timeverk kr. 1.25. Hovedproduktet var hos 8 av disse bedriftene ulltrikotasje i alle tre al. (1937-39), hos 9 var det bomullstrikotasje, hos 3 var det trikotasje av kunstsilke og hos 4 snart det ene og snart det andre. Produksjonen er overalt konsumsjonsvarer for heimemarkedet. Et par av de bedriftene som lager trikotasje av kunstsilke, har en forholdsvis lav relativ bearbeidelsesverdi. En vil derfor begrense utvalget ved å skille fra bedrifter som tilvirker trikotasje av kunstsilke. Av

29 Nr. 1-12. ulltrikotasjefabrikkene er det to som har spesialisert seg på strømper. Men disse strømpefabrikkene skiller seg ikke merkbart ut fra alle de andre som tilvirker mest annen trikotasje. Heller ikke ser det ut til å være påkrevd å spalte etter som det tilvirkes mest ull- eller mest bomullstrikotasje. Den mediane relative bearbeidelsesverdi er kr. 1.25 for ulltrikotasjefabrikkene og kr. 1.33 for bomullstrikotasjefabrikkene. Likeså litt ser det ut til at størrelsen har noen betydning. Trekker en grensen mellom store og små bedrifter ved 1 million kr. likesom for bomullsvarefabrikkene, får en 7 store bedrifter med en median relativ bearbeidelsesverdi på kr. 1.28 og 14 små bedrifter med kr. 1.25. En finner derfor å kunne beholde alle ull- og bomullstrikotasjefabrikkene som et samlet utvalg. e. Hamp-, jute- og linvarefabrikker, reipslagerier og tilvirking av snorer, garn o. 1. Produksjonen er her sterkt splittet. En regnet før med tre grupper, den ene var hamp-, jute- og linvarefabrikkene, den annen reipslagerier og den tredje tilvirkingen av snorer, garn. o. 1. Ulikhetene er kanskje større økonomisk enn teknisk. Det er tekstilindustriens mest utpregede produksjonsvaregruppe. Men reipslager.iene f. eks. har for en stor del sine kunder i en, så konjunkturpreget næring som sjøfarten, snoreog fiskegarnfabrikkene derimot i en næring som fiskeriene hvor tidene blir mest preget av den ujevne tilgang på fisk. Det blir utført særlig en del fiskenett, not og garn, men heimemarkedet tar den alt overveiende del av produksjonen. Bedriftene er for det meste knyttet til byene. Også her er det 3 bedrifter i Møre og Romsdal som ligger på landsbygda. De 22 bedrifter med brukbare oppgaver som ligger i bystrøk fordeler seg nokså likelig på de forskjellige hovedprodukter, 2 med hampegarn, 4 med manillatau, 6 med liner og snorer, 3 med fiskegarn, 2 med golvtepper, 2 med hårduk og 1 med tangmatter. Det sier seg selv at line- og snørefabrikkene må, bli grunnstammen i utvalget. De 6 bedriftene har en median relativ bearbeidelsesverdi på kr. 0.92 og lønn pr. timeverk kr. 1.28. Disse bedriftene ligger ganske samlet om den gjennomsnittlige bearbeidelsesverdi idet variasjonskoeffisienten bare var 12.3 pst. Tar en med de mest beslektede bedrifter, garnfabrikkene, som i motsetning ligger sterkt spredt, stiger variasjonskoeffisienten til 37.6 pst. Selv om utvalget blir i minste laget, finner en det derfor heldigst å begrense seg til de bedriftene som har liner og snorer som hovedprodukt. f. Båndveverier, lissefabrikker og annen tekstilindustri. I «restgruppen» «annen tekstilindustri» er det med foruten possement- og knappefabrikker noen få bedrifter som tilvirker mest tyllgardiner, kunstsilketrikotasje og krollhår og likeså godt kunde vært regnet med under forskjellige av de foregående grupper. De egentlige båndveverier og lissefabrikker er en ganske liten gruppe av bedrifter, mest bybedrifter. Ingen av bedriftene med brukbare oppgaver lå på landsbygda. En kan best regne dem med til den del av konsumsjonsvareindustrien som arbeider for heimemarkedet. Hovedproduktene er gummibånd, bukseseler, andre bånd og lisser. Det er 6 bedrifter

1944. 30 med brukbare oppgaver, og de ligger ikke så langt fra hverandre med hensyn til hovedtallene. Men da en enkelt av bedriftene er svært dominerende, vil dette lille utvalg gi for usikre tall, og en må derfor finne seg i at gruppen ikke blir representert. XI. Bekledningsindustri. a. Skot øyf a brikk er. De fleste av bedriftene i produksjonsstatistikken driver overveiende nytilvirking. Reparasjonsarbeid, som er karakteristisk for håndverksbedriftene i denne industri, forekommer i det hele sjelden. Bare et par av de mindre bedriftene går ut fordi verdien av reparasjonsarbeidet utgjorde over halvparten av hele bearbeidelsesverdien. De fleste av bedriftene ligger i bystrok, bare to bedrifter med brukbare oppgaver ligger på landsbygda. De blir ikke tatt med her. Svært mange av bedriftene leier lokaler. Særeget for skotøyindustrien er dessuten maskinleien. No har nok de fleste av bedriftene gitt opp maskinverdien fullstendig. Men lokalverdiene mangler ofte, og nesten halvparten av bedriftene må utelukkes fordi de mangler fullstendige kapitaloppgaver. Skotøyindustrien er en utpreget konsumsjonsvareindustril med tilvirking for heimemarkedet. Produksjonen er forholdsvis ensartet. De fleste bedrifter lager de forskjelligste slags skotøy, beksømskotøy, skotøy av fettlær, bokskalv, sjevrå, lakkert skinn osv. Hovedproduktet er mest bokskalvdiotøy. Men det veksler ikke så sjelden fra år til år, et år kan det være bokskalv, et annet år sjevrå eller fettlær eller beksøm. Det er derfor ikke trolig at det skal være noen videre skilnad i lønnsomheten etter som hovedproduktet er det ene eller det annet. Beregningene av den relative bearbeidelsesverdi tyder heller ikke på dette. De økonomiske hovedtallene varierer på en eiendommelig måte med bedriftsstørrelsen, målt ved anleggskapitalen (uten eiendommer som ikke var brannforsikret). En ser det av følgende gjennomsnittstall for årene 1937-39: Kapitalgrenser (1000 kr.) Antall bedrifter Kapital (1000 kr.) pr. 1000 timeverk. Median Relativ bearb.verdi, kr. Median Grenser Lønn pr. mannstimeyak', kr. Median 0.99 Under 100 5 2.5 0.74-1.84 1.03 100 199 200 499... 500 999 Minst1000 12 7 9 4 2.2 2.5 3.5 4.0 1.37 0.88-1.99 1.15 1.64 1.40-2.02 1.37 1.59 1.42-4.93 1.50 1.50 0.89-1.91 1.63 Alle 37 2.7 1.53 0.74--2.02 1.37 Når kapitalverdien øker, oker som regel også kapitalen pr. arbeidsenhet. En må da vente at også timeverkslønnen stiger (se Stat. Medd. nr. 7-9, 1942, Tilvirkingen av produksjonsvarer (arbeidsskotøy) er underordnet. 100 timeverk av kvinner regnet lik 60 timeverk av menn.

31 Nr. 1-12. side 226 flg.). Dette er også tilfelle i utpreget grad. Annerledes med den relative bearbeidelsesverdi. Den stiller seg gunstigst for bedrifter av middel størrelse, er noe lavere hos de største bedriftene og enda lavere hos de små. Det ser med andre ord ut som det er en optimal bedriftsstørrelse her. Men det er ikke umulig at forholdet kan skyldes uriktige oppgaver. Spredningen i den relative bearbeidelsesverdi er i det hele tatt ikke så stor jamført med hva den er i mange andre grupper. Variasjonskoeffisienten er ca. 24 pst. Det skulde derfor ikke være så nødvendig å gå til en ytterligere spaltning av utvalget. For dette taler det også at de største bedriftene ligger nær gjennomsnittet, siden det er de største bedriftene som virker mest på tallene med sine tilfeldige bevegelser. b. Tilvirking a v gangklær. Oppgavene er her gjennomgående mindre gode. Bare de færreste av bedriftene har fullstendige kapitaloppgaver. De fleste leier sine lokaler. Fabrikkdriften er ofte forenet med handel. Slike større kombinerte foretakender i byene eier ofte større gårder, og en får da som regel gitt opp brannforsikringsverdien av hele gården. Det blir derfor ikke mer enn 60 bedrifter som har brukbare oppgaver i minst to av årene 1937 39, det vil si bare omkring tredjeparten av alle bedriftene. Av disse 60 bedriftene ligger 32 i bystrøk og 28 på landsbygda (de fleste i bygdene i Møre og Romsdal). Disse to grupper deler seg igjen i bedrifter med hovedsakelig produksjon for egen regning og bedrifter med hovedsakelig leiesøm. I bystrøkene er det 24 bedrifter med produksjon for egen regning og 8 bedrifter med leiesøm, på landsbygda er det 23 bedrifter med leiesøm og 5 bedrifter med produksjon for egen regning. De to minste av disse gruppene, bedriftene med leiesøm i bystrøk og bedriftene med produksjon for egen regning på landsbygda, setter en ut av betraktning. Produksjonen er som regel flersidig. Hovedproduktet er i de fleste tilfelle gangklær for menn, nærmere bestemt dresser for voksne. Noen få bedrifter tilvirker mest kvinneklær, kjoler og kåper. Alt dette er konsumsjonsvarer for heimemarkedet. Tre bedrifter som tilvirker mest arbeidsklær, altså produksjonsmidler, kunde vært holdt utenfor. De er imidlertid tatt med siden de ikke skiller seg ut fra de andre med hensyn til den relative bearbeidelsesverdi. To bedrifter med mansjettskjorter som hovedproduksjon er ført over til neste gruppe. Til gjengjeld er det kommet en bedrift til fra denne gruppe (med tilvirking av kåper som hovedprodukt). Det lar seg ikke slå fast at det er noen bestemt sammenheng mellom lønnsomheten og størrelsen. Men dette behøver her ikke å bety noe annet enn at oppgavene er for unøyaktige. Mellom de nevnte beliggenhetsgruppene er det derimot tydelig forskjell her som ellers. Bygruppen har etter mediantallene (for gjennomsnittene 1937-39) en relativ bearbeidelsesverdi på kr. 1.75 og en arbeiderlønn pr. timeverk på kr. 1.43. For bedriftene på landsbygda er de tilsvarende tall kr. 1.25 og kr. 0.87. C. Tilvirking av undertøy, slips, snipper etc. Det

1944. 32 er stort slektskap mellom denne gruppe og den foregående. Kapitaloppgavene er for det meste ufullstendige, og det blir bare 11 bedrifter med brukbare oppgaver i minst to av årene 1937-39. En får også den tilsvarende oppdeling i undergrupper. Det er 7 bedrifter med tilvirking for egen regning i bystrøk, 1 bedrift med leiesøm i bystrøk og 3 bedrifter med leiesøm på landsbygda. Forskjellen mellom disse grupper i de økonomiske hovedtall er også her tydelig trass i at det er få bedrifter med, særlig i landsbygdgruppen. Mediantallene (1937-39) gir nemlig for de 7 bedriftene med tilvirking for egen regning i bystrøk en relativ bearbeidelsesverdi på kr. 2.04 og en lønn pr. timeverk på kr. 1.45, for de 3 bedriftene med leiesøm på landsbygda henholdsvis kr. 1.07 og kr. 0.96. Da alle de 7 bedriftene i bystrøk som produserer for egen regning er omkring middelstørrelse, kommer den hele bearbeidelsesverdi i gjennomsnitt for årene 1937-39 opp i over 2 mill. kr. Det kan derfor til nod gå an å lage et eget utvalg av disse bedriftene. Produksjonen, mest konsumsjoilsvarer for heimemarkedet, varierer nok en del. Hovedproduktet er mansjettskjorter hos 2, undertøy av kunstsilke for kvinner hos 2, korsetter hos 1 og forklær o. likn. hos 1 av bedriftene. Men alle disse bedriftene ligger spredt mellom hverandre med hensyn til den relative loearbeidelsesverdi. Heller ikke kan en se at størrelsen har noe å si for lønnsomheten, slik at det skulde være nødvendig å spalte opp videre etter dette moment. d. Buntmakerier og pelsvarefabrikker, oljekledeog presenningsfabrikker m. v. Her var før to særskilte grupper med det buntmakerier og pelsvarefabrikker var skilt fra oljeklede og presenningsfabrikker. Innenfor den første av disse to gruppene varierer igjen produksjonen ganske sterkt. Noen få bedrifter tilvirker rene pelsvarer, men et par av disse driver igjen bare leieberedning. Så er det noen andre bedrifter som tilvirker stoffluer ved siden av skinnluer og andre pelsvarer. Andre bedrifter tilvirker mest skinnbelter, innleggssåler, ryggsekker m. v. Av oljekledefabrikkene er det enkelte som tilvirker meget arbeidsklær ved siden av. Motsetningen mellom disse to grupper økonomisk sett er mest den at buntmakeriene og pelsvarefabrikkene overveiende tilvirker konsumsjonsvarer, oljekledefabrikkene overveiende produksjonsvarer. Dessuten er det en del utførsel av oljeklær. Av oljekledeog presenningsfabrikker er det 6 med brukbare oppgaver. Men to av disse ligger ph landsbygda. Av bybedriftene er de to ganske store og dominerer derfor hele gruppen. Tallene vil derfor bli usikre i bevegelsen. En mener derfor h måtte se bort fra denne gruppen. I pelsvaregruppen er produksjonen enda mer splittet. En kunde velge ut de bedriftene som tilvirker pelsvarer for egen regning. Men dette blir bare 4 bedrifter med brukbare oppgaver og herav har de 3 en stor produksjon av stoffluer ved siden av. En vil derfor sløyfe denne gruppen også. e. Hatte-, hanske- og paraplyfabrikker. Dette er bybedrifter (forholdsvis mange i Oslo) som tilvirker konsumsjonsvarer for heime-.

33 Nr. 1-12. markedet. Opprinnelig var det tre grupper. Det er ikke mulig å fa. noe noenlunde ensartet utvalg i denne gruppen heller. Det er nemlig for få bedrifter med brukbare oppgaver, bare 1 hattefabrikk, 1 hanskefabrikk (kombinert med garveri) og 3 paraplyfabrikker. XII. Ncerings- og nytelsesmiddelindustri. a. Moller. Mange av de små møllene drives i forening med frørenserier, sagbruk og annen virksomhet. Det er sjelden at dette framgår av oppgavene, så det er ikke mulig å få skilt disse møllene fra. Men det virker til feil i kapitaloppgavene fordi de faste eiendommer vel oftest er forsikret under ett, og en får da for høy anleggsverdi for selve møllebedriften. Et par moiler som hovedsakelig maler tangmel og grasmel har en skilt fra. Da bedriften krever særskilt anlegg, er bygnings- og maskinverdien gitt opp i de fleste tilfelle. En får derfor med forholdsvis mange av bedriftene i denne gruppen, ikke mindre enn 222 med oppgaver for minst to av årene 1937-39. Oppgavene er imidlertid nokså usikre på flere punkter. De fleste av møllene maler jo for fremmed regning. Det er da sjelden at de kan gi opp salgsverdien av det korn som er gått gjennom mollen. No er dette tall som svarer til produksjonsverdien hos bedrifter som arbeider for egen regning, her hvor produksjonsverdien blir brukt som mål for driftens omfang. Hvor salgsverdien mangler, må en derfor beregne den etter de andre oppgavene. Funksjonæroppgavene er naturligvis svært ufull, stendige. 0,6å oppgavene over arbeidertallet, arbeidstiden og arbeiderlønnen er usikre. En ser f. eks. at det ofte har vært tvil om en arbeidende eier eller verksmesteren skulde regnes med eller ikke. Arbeiderstokken består ofte av familiemedlem" mer eller yngre gutter og gjennomsnittslønnen pr. timeverk kan da bli svært lav jamført med lønnen i liknende bedrifter. I motsetning til sagbrukene har de aller fleste av mollene hatt ganske jevn drift året rundt i den perioden undersøkelsen gjelder. De få sesongbedriftene det er, veier ikke stort. Det har gjerne vært brukt å dele mollene etter størrelsen som varierer i høy grad, fra de største med omkring 10 mill. kr. i anleggsverdi og ned til de minste på 20 000 kr. eller mindre. Men når en deler opp etter prcduksjonens art og etter det som en kan kalde daruksforholdet», får en stort sett delingen etter størrelsen med på kjøpet. I fabrikktellingen av 1909 ble det først og fremst skjelnet mellom handelsmoller og leieformalingsmoller. 1 Handelsmøllene, som malte korn for egen regning, var store bedrifter. No har staten lagt beslag de fleste av disse, de maler statens korn, og er derfor no blitt leieformalingsmoiler. En får altså no tredelingen mellom moiler som maler for egen regning, leieformalingsmøller som maler for staten og leieformalingsmøller som maler verket Mylnor og kvernar i Noreg etter uppteljingar i 1927-29, utgitt av Statens K ornf orretning (N. O. S. IX 33) er det sondret mellom «handelsmylnor», «bygdanlyincr» (med leiefouraling) cg wardskvcrnar» (scm vesentlig, maler for den enkelte card). De siste er naturligvis så ma at de faller utenfor produksjonsstatistikken.

1944. 34 for andre (private og kommuner). Denne deling gir samtidig en viss spaltning etter produksjonens art. De møller som maler for egen regning tilvirker enten gryn, særlig havregryn gærens havremøller) eller kraftforblandinger og maisgrøpp. Leieformalingsmøllene leverer derimot hovedsakelig mel. Her kan en igjen skjelne etter som det meste av produksjonen er «brødmel» eller «formel». Til «bredmel» kan en da regne siktet mel, gryn og sammalt hvete- og rugmel, til «formel» sammalt havremel, maisgrøpp og kli.' Hvor produksjonen ikke er fordelt, må en holde seg til råstoffet, slik at en regner hvete og rug for brødkorn, bygg, havre og mais til forkorn. En slik deling blir naturligvis usikker. Det er heller ikke tenkelig at den vil ha noen betydning. De fleste av møllene i produksjonsstatistikken maler korn av ulike slag, og det vil ikke så sjelden være slik at «brødmel» er i overvekt i et år, «formel» i et annet. Strengt tatt er jo melet (ikke grynene) en produksjonsvare fordi det går videre til et følgende produksjon.strinn,. Men brodmelet ligger jo igjen et trinn nærmere konsumsjonen. Prisene på formel kan være sterkere preget av de spesielle konjunkturer i landbruket. Men det er enda ikke sannsynlig at slike prisdivergenser vil virke på formalingsgodtgjørelsen. Større betydning for bearbeidelsesverdien har vel svin.gningene i avlingenes størrelse. Men skilnaden her mellom de enkelte kornslag blir sjelden så stor at den kan bringe store forskyvninger i lønnsomheten mellom de ulike møllene. Allikevel kan det være verd å se om det er noen skilnad i den relative bearbeidelsesverdi mellom brødmelmoller og formelmoller. Også handelsmøllene kunde deles opp videre etter produksjonens art. Kraftformøllene kunde deles opp etter som hovedproduktet er kraftforblandinger eller maisgrøpp. 2 Men da det bare er en mølle med maisgrøpp, vilde en ikke kunne få avgjort om det er.n.oeu virkelig skilnad. Blant grynmøllene er det på samme måte bare én risgrynmolle, de andre maler mest havregryn. Spalter en så videre etter beliggenheten i bystrøk eller på landsbygda, oppnår en, som nevnt i stor utstrekning å få skilt mellom store og små moiler. Da en kan gå ut fra at de storre (kapitalsterkere) møllene gjennomgående er de mest moderne, skulde det være overflødig å ta videre hensyn til dette moment. I det en bare tar med grupper med minst 5 bedrifter, får en den oversikt som tabellen øverst neste side viser. Som en ser er det ganske utpreget forskjell mellom gruppene med hensyn til bedriftsstørrelsen etter anleggsverdien. Den relative bearbeidelsesverdi er høyere hos handelsmøllene enn hos leieformalingsmøllene, og her er den igjen høyest hos de store mollene som maler for staten. Skilnaden mellom de to grupper av handelsmøller kan skyldes tilfeldigheter, det er jo få bedrifter særlig i den minste av gruppene. Men da produktene er så vidt ulike, kan det være Hos tre moiler (i bystrøk) som tilvirker kraftforblandirger og rnaisgrop ligger leiegodtgjørelsen lavt i forhold til produktverdien. Disse moiler har en derfor ikke tatt med. 2 Møllene betaler kraftforavgift. Men da de betaler for råstoffet, får det ingen betydning for bearbeidelsesverdien.

35 Nr. 1-12. Antall bedrifter Relativ Lønn bearb.- pr.timeverdi verk (medi- (median) an) kr. kr. Minst 1000 Anleggsverdi (1000 kr.) 500 999 100 50 499 99 Under 50. Handelsmoler i bystrok som tilvirker 5 kraftfor 1.40 1.58 2. Grynmoller i bystrok 10 1.29 1.20 3. Leieformaling for staten i bystrok. 15 1.10 1.60 4. Leieformaling for andre av brodmel på landsbygda 18 0.67 0.76 5. Lei ef ormaling for andre av formel på landsbygda 96 0.70 0.84 6. Leieformaling fer andre av brodmel i bystrok 20 0.68 0.92 7. Leieformaling for andre av formel bystrok 57 0.69 0.96 2 ^1_ 4 1 4 2 2 2 3 4 14 10 25 61 1 1 12 6 1 11 23 22 Alle 222 0.74 0.92 11 7 29 66 109 sikrest å beholde dem som særskilte grupper. Videre vil en se at det ikke er noen vesentlig forskjell mellom de leieformalingsmøller som maler brodmel og de som maler formel. Dette var jo bare hva en nærmest måtte tenke seg på forhånd. Det er heller ikke noen merkbar forskjell etter som disse mollene ligger i bystrok eller på landet. Men lønnsnivået stiller seg her som ellers forskjellig, og dette gjør det nødvendig å skjelne. En kan altså slå sammen leieformalingsmøller som maler brodmel og leieformalingsmøller som maler formel. Dette er allerede skjedd i tabellen for de moller som maler for staten. Av disse er det nemlig 2 som overveiende maler formel. De 5 grupper, vi beholder har ganske faste grenser: det er ikke så ofte at en handelsmolle går over til leieformaling og det er vel enda sjeldnere at et strøk skifter karakter, slik at en molle ser seg flyttet over fra bystrøk, til lan,dsstrøk eller omvendt. b. Pot et melf a brikker. Gruppen er i seg selv forholdsvis ensartet. Produksjonsprosessen er enkel, de fleste av bedriftene framstiller potetmel av poteter, til dels med sago, glykose og andre side- eller biprodukter. Men ser en nøyere etter, er det egentlig to produksjonstrinn, idet et par av bedriftene tilvirker stivelse av hvetemel og sukkerkulør av potetmel. En enkelt tilvirker stivelse av ris. Produktene brukes for en del som råstoffer i annen industri, men det meste går vel til husholdningene. En kommer iallfall nærmest ved å regne gruppen som forbruksvareindustri. Eksporten er minimal. Det ser ut til at den relative bearbeidelsesverdi ligger høyere hos de større bedriftene enn hos de mindre. Skiller en fra 2 bedrifter, som ligger på landsbygda, blir det igjen 12 i bystrøk, alle med brukbare oppgaver. Disse 12 bedriftene kan

1944. 36 en dele i to grupper, en hvor anleggsverdien er under 200 000 kr. og en med minst 200 000 kr. MefflantaIlene for den relative bearbeidelsesverdi (for årene 1937-39) er kr. 1.08 og kr. 1.50, altså en tydelig skilnad. Ingen av de minste bedriftene når opp over kr. 1.12. Av de største bedriftene har bare en enkelt lavere tall enn kr. 1.46, og tallet er hos denne ene så lavt (kr. 0.85) at det kan være grunn til A tro at oppgavene er unøyaktige. Blant de små bedriftene er det 3 som produserer stivelse eller sukkerkulør. En gjør da best i å skille disse små bedriftene fra og altså begrense utvalget til bedrifter med en anleggsverdi (bygninger og maskiner) på minst 200 000 kr. C. Kjek sf a brikk er. Gruppen omfatter ikke bare kjeksfabrikker, men også knekkebrødfabrikker og flatbrødbakerier (deriblant et hvor det er konditorvarer som er hovedproduktet). Alle disse produkter er utpregede forbruksvarer. Utførselen er ubetydelig. De fleste av bedriftene ligger i bystrøk. De fleste mindre bedrifter i selve byene leier lokale. Over halvparten av bedriftene går derfor ut fordi det mangler oppgaver over kapitalen. Av de 11 bedriftene som har oppgaver for minst 2 av årene 1937-39 skiller en videre fra en som ligger på landsbygda. De 10 bedriftene, som blir igjen, kan en dele i større og mindre bedrifter etter som anleggsverdien er på minst 125 000 kr. eller under. Det blir da 5 større og 5 mindre bedrifter. Mediantallene for den relative bearbeidelsesverdi (1937-39) blir kr. 2.82 for de større bedriftene og kr. 0.67 for de mindre. Ingen av de storre bedriftene har lavere tall enn kr. 2.10, ingen av de mindre har høyere tall enn kr. 1.28. Det er altså en tydelig skilnad mellom store og små bedrifter her som i den foregående gruppen. Skilnaden ser ikke ut til å ha noe med produksjonen å gjøre. Blant de større bedriftene er det 3 kjeksfabrikker, 1 knekkebrød- og 1 flatbrødbakeri, blant de mindre henholdsvis 1, 2 og 2 (deriblant det nevnte konditori). Mediantallene for arbeiderlønnen pr. timeverk er kr. 1.44 hos de storre bedriftene (grenser kr. 1.25-1.89), kr. 1.06 (grenser 0.74-1.21) hos de mindre. Det vil da være det sikreste å skille fra de minste bedriftene også her. Gruppen blir da riktignok sterkt redusert, og dette er forsåvidt uheldig som den største av bedriftene har over halvparten av bearbeidelsesverdien. d. Mar gar inf a brikker. Også her gjelder produksjonen forbruksvarer for heimemarkedet. Produksjonen er enkel og ensartet. Bare et par bedrifter som lager margarinost og smult skiller seg ut. Ellers er det margarin som er hovedproduktet, med smult, matoljer, bakeoljer og avfallsfett som biprodukter etter omstendighetene. På selve margarinen er det pr - 1.a.:.sjonsavgift, som for årene 1937-39 ble beregnet ved å trekke smørinnblandingsprosenten fra 20 (slik at avgiftsprosenten steg fra 0 til 20 når innblandingen sank fra 20 til 0 pst.) Avgiften er her trukket fra produksjonsverdien. margarinsentralen ble opprettet, gikk antallet av funksjonærer sterkt ned, nemlig fra ca. 7 pr. bedrift i 1935 til ca. 4 pr. 1- edrift i 1936. Funksjonærlonnens andel av produksjonsverdien (-2:- avgift) gikk ned fra ca. 5 til ca. 2.5 pst. No er det ikke alle bedriftene som er sluttet til denne salgssentralen. Oppgavene

37 Nr. 1-12. for de forskjellige bedrifter blir derfor ikke helt likeartede i dette stykket. Men en har ikke kunnet ta hensyn til dette. De fleste av bedriftene ligger i bystrøk. Av bedrifter med brukbare oppgaver for minst to av årene 1937-39 var det 411 som lå, i bystrøk og bare 11 små bedrifter på landsbygda. Bedriftene på landsbygda er skilt fra her. Da fabrikasjonen krever et særlig anlegg, er det bare noen få av bedriftene som leier lokale, og kapitaloppgavene er derfor gjennomgående fullstendige. Beregningene av den relative bearbeidelsesverdi etter mediantallene for 1937-39 viser sterke variasjoner i verdien. Den svinger fra vel 1 krone til over 5 kroner. Variasjonskoeffisienten er så pass høy som 45 pst. For å forklare dette vil en først og fremst tenke på moderniseringen. En har rådført seg med sekretæren i landsforeningen og sjefsingeniøren i margarinsentralen. Den sistnevnte gjorde merksam på at den tekniske utvikling hadde fort til sterk konsentrasjon av anlegget, det nødvendige moderne maskineri krevde forholdsvis liten plass. Eldre bedrifter med romslige anlegg kom derved i en ugunstig stilling. Kunde disse bedrifter finne en annen bruk for det overflødige rom, vilde dette bedre økonomien. Men når brannforsikringsverdien, blir gitt opp for hele eiendommen under ett, mens produksjonsoppgavene ellers bare gjelder margarinfabrikasjonen, måtte de tall som blir beregnet etter oppgavene i alle tilfelle stille seg ugunstig for disse bedriftene. De eldre bedrifter, som hadde skaffet seg nytt maskineri, vilde nok stå bedre enn de som ikke hadde gjort det, men de vilde stå tilbake for yngre bedrifter som bare hadde bygd det rom som de moderne maskiner krevde. Det gjaldt derfor først og fremst å skaffe seg opplysning om bedriftenes anleggsår. Slike oppgaver har en fått i landsforeningen. Etter disse kan en dele bedriftene i tre grupper: 1) 8 bedrifter som er anlagt i årene før 1895 (den eldste er fra 1876), 2) 11 bedrifter fra årene 1899-1915, 3) 20 bedrifter fra årene 1922-1936. En finner følgende mediantall for den relative bearbeidelsesverdi: 1) kr. 1.60, 2) kr. 2.00, 3) kr. 3.28. Det er tydelig at den relative bearbeidelsesverdi stiger med avtagende alder. For at ikke gruppene skal bli for små, nøyer en seg med å spalte i to: 1) bedrifter som er anlagt før 1920 og 2) bedrifter som er anlagt etter 1920. Mediantallen.e for den relative bearbeidelsesv -erdi blir kr. 1.88 i den første og kr. 3.28 i den annen av disse gruppene. Det er nok fremdeles atskillig spredning i tallene innenfor hver av disse gruppene. Variasjon,skoeffisienten er 36 pst. i den forste og 39 pst. i den annen gruppe. Men her spiller sikkert mange individuelle faktorer inn (unøyaktige oppgaver, mer eller mindre heldige råstoffkontrakter, varierende smørinnblanding osv.). En vil derfor ikke fore analysen videre. Mediantallen,e for arbeiderlønnen, pr. timeverk er kr. 1.79 i forste gruppe, kr. 1.69 i annen gruppe. Holder en utenfor de minste bedriftene, si bedrifter med en fast kapital IA under 200 000 kr., faller forskjellen i lønnen praktisk talt bort. Dat blir da 16 eldre bedrifter med Herav 3 bedrifter med felles oppgaveskjema.

1944. 38 kr. 1.80 pr. timeverk og 12 yngre bedrifter med kr. 1.77 pr. timeverk. Også den relative bearbeidelsesverdi ligger høyere hos disse større bedrifter, med det den er kr. 1.96 hos de eldste og kr. 3.64 hos de yngste.' Men skilnaden mellom store og små bedrifter i dette stykke er ikke på langt nær så stor og så gjennomgående som den er mellom eldre og yngre bedrifter. En finner derfor å kunne beholde disse to grupper som de er. e) H er me tikk f a brik ker. Som en utpreget eksportnæring skiller denne gruppe seg skarpt ut fra resten av nærings- og nytelsesmiddelindustrien. Omkring 3/4 av produksjonen blir eksportert. Det kan være noen forskjell mellom de ulike produkter. Det blir særlig utfort forholdsvis mindre av fiskeboller og fiskekaker, som blir tilvirket av hyse og annen torskefisk, enn f. eks. av produktene av de ulike slags sild (småsild, brisling, kippered herrings, ansjos). Men dette gir ikke noen anledning til å skille mellom eksportbedrifter og heimemarkedsbedrifter. Det er bare noen ganske få bedrifter som er mer eller mindre spesialisert for tilvirking av fiskeboller (oftest i forbindelse med kjøttboller). Uten spesielle oppgaver kan en ellers ikke få skilt mellom bedrifter som vesentlig produserer for eksportmarkedene og bedrifter som vesentlig produserer for heimemarkedet. Noen større betydning vil vel dette heller ikke ha fordi prisene innenlands stort sett følger prisene utenlands. Det meste av hermetikken er fiskehermetikk. Av alle bedrifter med fullstendige oppgaver for årene 1937-39 er det bare 2 som vesentlig tilvirker kjøtthermetikk. De er fjernet her. Likeså en bedrift som står nær saft- og syltetøygruppen med det den tilvirker saft, syltetøy og fruktvin foruten at den legger ned hermetisk grønnsaker og frukt. Forresten er det neppe nødvendig å ta noe hensyn til produksjonens art. De fleste bedrifter tilvirker forskjellige varer ved siden av hverandre, og mengdeforholdet mellom varene varierer fra år til år hos hver enkelt bedrift etter som råstofftilgangen varierer. Enkelte råstoffer er nokså stedbundne. Hovedmengden av hermetisk ansjos blir f. eks. tilvirket omkring Oslofjorden, krabbe på kysten fra Sogn og Fjordane til Sør-Trøndelag, fiskeboller fra Sogn og Fjordane til Nordland. Men overalt er det flere forskjellige råstoffer å få, og produksjonen er derfor som regel blandet. Undersøker en nærmere forholdet mellom anleggsverdi og relativ bearbeidelsesverdi innenfor hver av gruppene, finner en folgende. Hos de yngste bedrifter stiger den relative bearbeidelsesverdi med anleggsverdien, særlig ligger den lavt hos de fleste bedrifter med riktig lav anleggsverdi. Mediantallene er kr. 1.36 for 5 bedrifter med en fast kapital på under 100 000 kr., kr. 3.53 for 10 bedrifter med en fast kapital på minst 100 000 og under 500 000 kr., kr. 3.69 for 5 bedrifter med en fast kapital på minst 500 000 kr. En kan gå ut fra at de fleste av disse fabrikker er bygd forholdsvis moderne i hele sitt anlegg og den storm kapital bar da brakt positive fordeler. Annerledes stiller forholdene seg hos de eldste bedriftene. En kan f. eks. dele dem opp i tre etter som anleggsverdien er under 400 000 kr. (9 bedrifter), mellom 400 000 og 1 000 000 kr. (7 bedrifter) og minst 1 000 000 kr. (3 bedrifter). Mediantallene for den relative bearbeidelsesverdi blir da henholdsvis kr. 1.88, kr. 2.85 og kr. 1.71. Ingen av bedriftene i den forste og siste av gruppene når så hut opp som til kr. 2.50. I mellomgruppen har flertallet, 4 bedrifter, høyere tall enn kr. 2.75, mens tre av bedriftene ligger under kr. 1.50. En kan kanskje tolke dette slik at kapitalstyrken spiller en positiv rolle hvor anlegget ikke er modernisert, dvs. hos de mindre bedriftene, men en negativ rolle hos de store moderniserte.

39 Nr. 1-12. De fleste av bedriftene er små eller i hoyden middelstore. De tekniske forhold ved råstofftilførsel og produksjon krever dette. Men en økonomisk samling av de tekniske enheter vil på den annen side lette eksporten} Det eksisterer også mange sammenslutninger. En rekke av oppgavene til produksjonsstatistikken omfatter derfor flere bedrifter under ett. En kan ikke ta disse oppgavene med i den bedriftsanalysen som kommer. Men en kan ta dem med i de endelige grupper hvor alle videre beregninger gar over sumtallene. 2 Driften krever særskilt anlegg, og kapitaloppgavene er derfor gjerne fullstendige. Ellers er vel ikke oppgavene alltid så nøyaktige, særlig når det gjelder de små bedriftene. Det blir derfor sterke variasjoner i relativtallene. Bedriftene ligger spredt over hele landet, skjønt de fleste er samlet omkring Stavanger. En hel del av dem ligger på landsbygda. Den første nødvendige spaltning blir derfor mellom bedrifter på landsbygda og bedrifter i bystrøk. Mediantallene for årene 1937-39 for den relative bearbeidelsesverdi og arbeiderlønnen pr. timeverk (det vil si beregnede mannsverk 3) blir: Antall bedrifter Relativ bearb.verdi Kr. Lønn pr. timeverk Kr. Landsbygda Bystrok Riket 38 1.08 0.85 63 1.19 1.19 101 1.14 1.06 Forskjellen i den relative bearbeidelsesverdi er ikke så stor at det av den grunn er nødvendig å gå til denne spaltning. Men en finner igjen den vanlige skilnad mellom lønnen i byene og på landet, og denne skilnad tvinger til spaltning. Videre vil vi undersøke om bedriftsstørrelsen har noen betydning for lønnsomheten,. Da driften er forholdsvis arbeidsintensiv, kunde en tro at verdien av anlegget ikke var noen god målestokk for størrelsen. Men det viser seg at både topparbeidertallet og det gjennomsnittlige antall timeverk i de tre år stort sett stiger ganske jevnt med anleggskapitalen. Moderniseringen spiller vel ikke så stor rolle her som i mange andre bransjer, men stort sett står vel også denne faktor i forhold til kapitalen. Forholdsvis mange av småbedriftene er utpregede sesongbedrifter. Regner en med hele kapitalen hos disse sesongbedriftene, får en oftest svært små tall for den relative bearbeidelsesverdi. En kan ta hensyn til kapasitetsutnyttingen (på samme måte som i hovedtabellen) ved å multiplisere kapitalen med forholdstallet mellom det faktiske antall arbeidere i gjennomsnitt (pr. maned) i aret Ved lov nr. 7 av 16 juni 1 033 (seinere 1. nr. 2 av 25 juni 11337) er det gitt adgang til å regulere utforselen av hermetisk nedlagt brisling og sild. Den geografiske fordeling volder ingen vanskeligheter. Ved fordelingen ra størrelsesgrupper må alle bedrifter, som det er felles oppgave for, regnes til den størrelsesgruppe scm blir bestemt ved gjennomsnittstallet. 3 1 timeverk av kvinner satt 0.6 timeverk av menn.

1944. 40 og tallet i måneden med det største tall (topptallet). Bearbeidelsesverdien setter en så i forhold til denne reduserte, mtnyttede» kapital. Fast kapital 1000 kr. Antall bedrifter Fast kapital' 1000 kr. Antall topparbeidere" Kapitalutnytting' etter hele Pst. kapitalen Kr. Relativ bearbeidelsesverdi" etter den utnyttede kapital Kr. Landsbygda: Under 20 20-49 50-99 Under 100 100-199 Minst 200 Bystrøk: Under 100 100-499 Minst 200 6 15 31 37.2 0.97 1.59 8 36 60 26.0 1.00 1.86 8 68 51 48.3 0.87 1.14 22 40 48 33.3 0.95 1.64 7 117 67 33.7 1.44 2.48 6 294 139 42.9 1.39 2.23 17 66 50 34.0 0.87 1.41 18 147 89 44.8 1.12 1.72 20 335 155 44.2 1.18 1.83 Som en ser stiger tallet på, arbeidere med kapitalen, men, forholdsvis langsommere. De store bedrifter er mer kapitalintensive enn de smk. 2 Kapitalutnyttingen øker også med kapitalen. Men bevegelsen er ikke så jevn her. Arbeidertallet veksler sterkt i løpet av et år, og topptallet vil være sterkt preget av tilfeldigheter. Dette får mer å si når en setter det i forhold til gjennomsnittstallet. De to tallene for den relative bearbeidelsesverdi følges ganske godt og gir derfor uttrykk for det samme. Verdien synker sterkt når en kommer ned til småbedriftene, og grensen ser ut til å ligge omkring 100 000 kr. i fast kapital. Går en videre oppover, blir det ikke så store forandringer i den relative bearbeidelsesverdi. Inn,delingen skulde altså bli nøyaktig nok når en nøyer seg med å skjelne mellom store bedrifter med en fast kapital på minst 100 000 kr. og små bedrifter med mindre kapital. Av de 4 grupper, en får på denne måten, er de store fabrikker på landsbygda den mest ensartede. Hovedproduktet er enten røykt småsild og brisling eller fiskeboller. Alle disse fabrikkene ligger på vest- og nordkysten. Driften er forholdsvis jevn, selv hos brislino.,fabrikkem. Skjelner en etter som kapasitetsutnyttingen, er på minst 11, (33.3 pst.) eller derunder, får seson.gbedriftene (3 stykker) en så høy median prosent som 32.8, de andre (10 stykker) 42.9 pst. Den, mediane relative bearbeidelsesverdi er henholdsvis kr. 1.42 (kr. 2.61 målt på den utnyttede kapital). og kr. 1.43- (2.40). I de tre andre gruppene er det storre skilnli. mllom bdrifbe. Tallene blir her: Mediantall 1937-39. 2 En del av korrelasjonen kan skyldes feiloppgaver, men dette kan ikke ha noen avgjørende betydning.

41 Nr. 1-12. Sesongbedrifter Relativ Kapa- bearb.verdi Antall sitets- på på den ut- hele utnytting Antall kapi- nyttede Pst. talen kapital Kr. Kr. Andre bedrifter Relativ Ka pa- bearb.verdi sitets- på på den ut- hele utnytting kapi_ nyttede Pst. tal en kapital Kr. Kr. Små bedrifter på landsbygda Små bedrifter i bystrok Store bedrifter i bystrok 11 8 12 22.4 20.8 18.0 0.86 0.65 0.99 1.92 1.60 2.04 11 9 26 48.9 40.8 50.1 1.09 0.91 1.21 1.51 1.41 1.77 Av de små sesongbedrifter på landsbygda er det ikke mindre enn 8 som legger ned krabbe. De ligger som nevnt samlet på kysten fra Sognefjorden. til Trondheimsfjorden,. Resten er 3 brislingfabrikker. Ellers er hovedproduktenel småsild, brisling, ansjos, gaffelbiter, fiskeboller og reker og beliggenheten forholdsvis spredt. Av de små sesongbedrifter i bystrøk er det 5 brislingfabrikker, 1 som legger ned mest småsild, 1 mest ansjos og 1 mest rogn. Hovedproduktene hos de andre er småsild, brisling, ansjos, gaffelbiter, makrell, annen fisk og reker. Av de 12 store sesongbedrifter i bystrøk la de 11 ned mest brisling, 1 mest gaffelbiter. Ellers er hovedproduktene her småsild, brisling, ansjos, gaffelbiter og fiskeboller. Som en ser er det ikke noen skilnad av betydning mellom sesongbedriftene og de andre med hensyn til den relative bearbeidelsesverdi. Sesongbedriftene har overalt lavere tall når en regner med hele kapitalen og høyere tall når en bare regner med den utnyttede kapital. Da hele kapitalen trekker renter og krever vedlikehold, er det selvsagt at sesongbedriftene ikke behøver å lønne seg bedre fordi den relative bearbeidelsesverdi ligger høyere når en tar hensyn til utnyttingen. I hvert fall gir ikke disse tallene noen grunn til å dele opp etter utnyttingsprosenten. Da denne forandrer seg en god del fra år til år hos hver enkelt bedrift, vilde en i tilfelle også få den ulempe at bedriftene stadig vekk gikk over fra den ene gruppen til den andre. f. Br enne vins br ennerier. Med denne gruppe kommer vi inn i nytelsesmiddelindustrien. Det er en utpreget heimemarkedsindustri. Produksjonen er nesten overalt belastet med avgifter som blir veltet over på forbrukerne og som en må trekke fra når en skal jamfø- e lønnsomheten i disse grupper med lønnsomheten i andre industrier som ilku er belastet med slike avgifter. No har de egentlige brenneriene gitt opp salgsverdien på råspriten ab fabrikk uten avgifter. Vinmonopolet, som har overtatt destilleringen av råspriten ved to bedrifter, har derimot regnet med både produksjons- og omsetningsavgifter. Men disse to bedrifter er både ved sin sentraliserte økonomi, sin monopol- Det som det legges ned mest av, uansett om verdien ikke når opp i 50 pst. av den hele produksjonsverdi.

1944. 42 stilling, sin, størrelse og ved det trinn de står på i produksjonsprosessen så skarpt skilt fra brennerier at det er riktigst å holde dem utenfor. Også her er kapitaloppgavene nesten alltid fullstendige fordi det dreier seg om særskilte anlegg. Også ellers er oppgavene gode. Foruten hovedproduktet, råspriten, er det bare noen få biprodukter (drank m. v.) som ikke spiller så stor rolle. Råstoffene er heller ikke så mange. Bokholderiet er derfor forholdsvis enkelt. Bare et par bedrifter har kombinert produksjon. I det ene tilfelle dreier det seg om tilvirking av frukt- og bærsaft, i det annet om frøog kornrensing. Men denne sidevirksomhet har så liten betydning at det ikke kan være nødvendig å skille disse bedriftene fra. Spritbrenneriene blir da en forholdsvis ensartet gruppe. Det er ikke stor spredning i tallene. Det er alle sammen middelstore bedrifter. Anleggsverdien. varierer bare mellom ca. 130 000 og ca. 460 000 kr. Den relative bearbeidelsesverdi (beregnet for hele den faste kapital) har en variasjonskoeffisient på ca. 25 pst. hos 14 bedrifter som alle ligger i bystrøk. Bedriftene ligger ganske sterkt samlet geografisk sett, de fleste omkring Mjøsa (et par ved Randsfjorden, og en i Nord-Trøndelag). Dette forklarer at det heller ikke er noen stor variasjon, i løn,nin,gen,e, selv om bedriftene er splittet på bystrøk (Lillehammer, Gjøvik, Ringsaker, Vang, Fumes, Løten og O. Toten) og landsbygda (Nes, Romedal, Stange, Kolbu, Brandbu og Inderøy). Da det er utpreget sesongdrift, bør den relative bearbeidelsesverdi beregnes også i forhold til den faste kapital redusert etter forholdet mellom det gjennomsnittlige antall arbeidere og topptallet. Antall bedrifter Relativ bearb.verdi' a) i forhold til hele kapitalen Kr. b) i forhold til den reduserte kapital Kr. Lønn pr. timeverk Kr. Alle bedrifter Bedrifter på landsbygda» i bystrøk 22 8 14 0.73 0.73 0.70 1.18 1.17 1.24 1.01 1.01 1.02 En finner således ikke hos bren,neriene den vanlige lønnsforskjell mellom bedrifter på landsbygda og bedrifter i bystrøk. En kan derfor ikke foreta noen spalting her. Det blir da spørsmål om en skal regne brenneriene til by- eller til landsgruppen,e. En må da ta i betraktning at arbeidet ikke er egentlig faglært og at driften mest faller i den døde sesong i landbruket (vanligst fra oktober). Gjennomsnittslønnen ligger da så pass høyt at en nærmest må regne brenneriene for en bygruppe. g. Br yggerier. Også bryggeriene er en forholdsvis ensartet gruppe. De ligger alle sammen i bystrøk. Hovedproduktet er nesten alltid middelsterkt eller sterkt ol. Det er en enkelt maltekstraktfabrikk, som er skilt fra Mediantall 1937--39.

43 Nr. 1-12. her. De fleste av bedriftene er forenet med mineralvannfabrikk. Men dette har ikke noen merkbar betydning for lønnsomheten, slik at eir skulde behove å skjelne mellom bryggerier med og bryggerier uten mineralvaanstilvirkin,g. Andre salgsprodukter (maltekstrakt, malt, mask, ølberme og ølgjær) har ikke stor betydning. Oppgavene er fullstendige og gode, ingen bedrifter blir sløyfet for oppgavens skyld. Den viktigste forskjell mellom bedriftene er størrelsesforskjellen. De 4 største bedriftene har hver en anleggskapital på over 7 mill. kr. Ingen av de andre bedriftene har større fast kapital enn vel 3 mill. kr. Det faller derfor naturlig å sondre mellom de store og de små bedriftene, og en finner da følgende tall (mediantall 1937-39 for bearbeidelsesverdien, og timeverksløn,nen.): Antall bedrifter Relativ bearb.verdi Kr. Lønn pr. timeverk Kr. Store bryggerier Små bryggerier 4 21 2.04 1.63 1.86 1.68 Alle bryggerier. 25 1.70 1.69 Skilnaden mellom de små og de store bedrifter er så pass stor at en blir nødt til å beholde denne spaltning. Det er atskillig forskjell mellom de enkelte små bedrifter med hensyn til den relative bearbeidelsesverdi, men, forskjellighetene er alt i alt ikke større enn at de kan skyldes individuelle faktorer og unøyaktigheter i oppgavene (variasjon,skoeffisienten er 19 pst.) h. Miner. alv annf a br ikk. Disse fabrikker står på mange måter nokså nær bryggeriene. Produksjonen av mineralvann er, som nevnt, ofte forenet med produksjonen av øl. Men de fleste rene mineralvann.fabrikker er ganske små bedrifter som leier lokalene. Det er derfor få bedrifter med fullstendige oppgaver. Av de 40-50 bedrifter, som er med i produksjonsstatistikken, er det bare 12 med brukbare oppgaver for minst to av årene 1937-39 når en ser bort fra en enkelt fabrikk som driver kjemisk-teknisk produksjon ved siden av. Det er samme skilnad mellom de storre og de mindre bedrifter som det var hos bryggeriene. Dessuten er det en bedrift som står for seg selv fordi den ligger på landsbygda. De gruppene en fikk, når en spaltet opp etter disse hensyn, vilde bli svært små. Dessuten er tallene for de små bedriftene mindre pålitelige. En gjør derfor best å sette gruppen ut av betraktning. i. Tilvirking av saft og syltetøy m. v. Dette er en av de mest oppblandede grupper. Tilvirkingen av saft og syltetøy forener seg lett med legging av fruktvin, hermetisk legging av grønnsaker og frukt og med forskjellig slags teknisk-kjemisk virksomhet. Gruppen er i det hele ikke stor, bare vel 20 bedrifter. Det er også mange småbedrifter som leier lokale, så at det bare blir igjen 10 bedrifter med fullstendige oppgaver for minst to av årene 1937-39. Av disse 10 bedriftene er det igjen bare 4 som begrenser seg til produk-

1944. 44 sjonen av saft og Ayltetøy, og av disse ligger en på landsbygda. En bedrift tilvirker fruktvin og saft ved siden av, en bare fruktvin. En tilvirker syltetøy i forbindelse med hermetiske grønnsaker, en har foruten dette en omfattende kjemisk-teknisk produksjon. En bedrift tilvirker drops ved siden av saft og syltetøy. Endelig er det en bedrift som tilvirker sukat og lakris og vel egentlig burde vært i gruppen «annen nærings- og nytelsesmiddelindustri». Da produksjonen er så uensartet, og det vilde bli for få bedrifter i noen av utvalgene som en kunde skille ut, vil en heller ikke ta med denne gruppen. j. Sjokolade- og dropsfabrikker. De fleste av disse bedrifter, og særlig de største, tilvirker en rekke forskjellige slags sjokolade- og konfektvarer ved siden av hverandre. Men det er en enkelt av de større fabrikker som ikke tilvirker noen slags sjokolade, men bare drops og liknende sukkervarer. Fabrikasjonsmåten og forbruket av disse varer er så ensartet at det ikke er noen grunn til å tro at lønnsomheten hos rene dropsfabrikker skulde være vesentlig forskjellig fra lønnsomheten hos kombinerte sjokolade- og dropsfabrikker. Også denne gruppe blir sterkt redusert fordi det er så mange av bedriftene som leier lokale og derfor har ufullstendige kapitaloppgaver. Av vel 40 bedrifter blir det bare 15 igjen med brukbare oppgaver for minst to av årene 1937-39. Herav ligger to mindre bedrifter ph landsbygda. Her som i de tre foregående grupper er det veldige variasjoner i bedriftsstørrelsen, anleggskapitalen varierer fra omkring 10 000 kr. til omkring 10 mill. kr. Og en finner også her en gjennomgående ulikhet i lønnsomheten mellom de større og de mindre bedrifter. Det er på den ene siden bedriftene med en kapital på opp til 100 000 kr. eller vel det, på den annen side bedriftene med en kapital på over 300 000 kr. Setter en grensen ved 300 000 kr. fast kapital, finner en følgende mediantall (1937 39) for den relative bearbeidelsesverdi og lønnen pr. timeverk: Antall bedrifter Relativ bearb.verdi Kr. Lønn pr. timeverk Kr. Store bedrifter i bystrok 10 1.57 1.76 Små bedrifter i bystrok 3 0.59 0.82 Små bedrifter på landsbygda 2 0.55 0.75 Antallet av bedrifter er jo så lite at en må gi tallene et ganske vidstrakt spillerom. Men det kan allikevel ikke være tvil om at det er et skille her som i de foregående gruppene. En vil derfor begrense seg til de større bedriftene. k. Tobakksf a br ikk er. Dette er utpregede bybedrifter. Alle de bedrifter, som er tatt med her, ligger i byene, alle de største i Oslo. De fleste har særskilte anlegg, men det er også en del av de mindre som leier lokale og derfor ikke kan gi fullstendige kapitaloppgaver. Ellers er oppgavene forholdsvis pålitelige. Hovedproduktene er i de fleste tilfelle sigaretter, røyketobakk eller skrå-

45 Nr. 1-12. tobakk, i et enkelt tilfelle sigarer, i et annet tilfelle snus. Sigarettilvirkingen er den som er mest mekanisert, og det er mest de største fabrikkene som konsentrerer seg om den. Det er også, bare med et unntak, Oslofabrikker. Men det er ikke noen utpreget økonomisk skilnad mellom de forskjellige fabrikker etter som de produserer det ene eller det annet. Derimot er det en utpreget skilnad mellom bedrifter av ulike størrelse. Dette henger vel sammen med at de mindre bedriftene ligger mer tilbake med hensyn til mekanisering og modernisering. Grensene mellom de enkelte størrelsesklasser må her, som ellers, bli satt noe vilkårlig. Med det en legger til grunn anleggsverdien, setter en dem til 100 000 kr. og 500 000 kr. Som vanlig finner en mediantallene for årene 1937 39 for den relative bearbeidelsesverdi og lønnen pr. timeverk. Antall bedrifter Riket Relativ bearbeidelsesverdi Kr. Lønn pr. timeverk Kr. Antall bedrifter Oslo Relativ bearbeidelsesverdi Kr. Lønn pr. timeverk Kr. Antall bedrifter Andre byer Relativ bearbeidelsesverdi Kr. Lønn pr. timeverk Kr. Store bedrifter Middelstore bedrifter. Små bedrifter. 9 0.63 14 1.84 7 3.30 0.61 1.42 1.65 5 7 1.92 3.30 1.75 1.65 9 9 0.63 1.76 0.61 1.33 Alle bedrifter 30 1.47 1.42 12 2.54 1.71 18 1.14 Som en ser, er det en god del forskjell mellom Oslobedriftene og bedriftene utenfor Oslo. Men det beror mest på at Oslobedriftene er så, mye større. Ingen av Oslobedriftene har mindre fast kapital enn 200 000 kr. Utenfor Oslo er det bare 7 bedrifter av denne størrelse. Tar en ut disse 7 bedriftene av de middelstore bedrifter utenfor Oslo, viser det seg at de har en median bearbeidelsesverdi på kr. 1.97 og en median timeverkslønn på kr. 1.38. Lønningene ligger naturligvis noe høyere i Oslo enn utenfor, men det ser ikke ut til å være noen ve sentlig skilnad med hensyn til lønnsomheten. Hva forskjellen i størrelse betyr, kan en se på følgende måte. Når en regner med mediantallet for alle 30 bedrifter (1.47 kr.), blir det naturligvis en forholdsvis stor spredning i den relative bearbeidelsesverdi (105 pst.) Men regner en med mediantallene for de enkelte grupper (kr. 0.63, 1.84 og 3.30), slik at hver bedrift blir henført til sin gruppemedian, blir hele spredningen sterkt redusert. På denne måten kan en regne ut at ikke mindre enn 55.5 pst. av divergensene mellom bedriftene kan skrives på regning av skilnaden i størrelse eller forhold som virker i samme retning som størrelsen. Spredningen mellom de enkelte bedrifter innenfor størrelsesgruppene er fremdeles stor. Variasjonskoeffisienten er 42.5 pst. for de store, 46.8 pst. for de middelstore og 49.5 pst. for de små bedrifter. En har samradd seg med Tobakksfabrikkenes Landsforening av 1901 for å få en enda finere gruppering, men det har ikke vært mulig å komme fram til positive resultater.

1914. 46 Da tallene for de minste bedrifter er de mest usikre og sumtallene her i det hele tatt er sm, vil vi bare ta med de to andre gruppene, altså de store og de middelstore bedrifter. 1. An,nen nærings- og nytelsesraiddelin,dustri. Her er det i virkeligheten slått sammen en hel del grupper, som hver for seg er så liten at de ikke kan stå alene i produksjonsstatistikken. Det er 4 gjær- og spritfabrikker, 4 melkefabrikker, 2 krydderim.oller med leieformaling, 1 krydderimolle som produserer for egen regning, 1 ris- og havren.øttmolle, 2 eddikbryggerier, hvorav det ene har en sterkt variert produksjon (bakepulver, buljongterninger osv.), 1 makaronifabrikk, 1 sukatfabrikk og 1 fabrikk for sukkerkulør. Gjær- og spritfabrikkene er det ikke mulig å få analysert fordi det er levert inn felles skjema for 3 av bedriftene som hører til samme firma. Av melkefabrikkene er det en som mest virker for eksport, de andre mest for heimemarkedet. En måtte altså i tilfelle gå til videre oppdeling her. En finner det derfor best å sette hele denne samlegruppen ut av betraktning. XIII. Polygrafisk industri og bokbinderier. a. Trykkerier og bokbinderier. I denne gruppe går over halvparten av bedriftene ut fordi kapitaloppgavene ikke strekker til. Mange av de mindre bedriftene leier lokale. Mange av de storre bedriftene eier store forretningsgårder som de for en storre eller mindre del leier bort til andre. Avistrykkeriene har sine redaksjons- og ekspedisjonslokaler i samme gård som trykkeriet. Da gårdene jo gjerne blir forsikret under ett, får en, for meget fast kapital med i oppgavene. Trykkeriene arbeider med et kostbart maskineri, og der hvor trykkeriet tar opp det meste av gården, kan en se at maskinene som regel legger beslag på det meste av kapitalverdien. Dette er et holdepunkt når en skal redusere kapitalverdien hos de andre bedriftene. I disse tilfelle viser det seg at den oppgitte bygningsverdi mi reduseres med 50-75 pst. for at den skal komme i et rimelig forhold til maskinverdien. Under disse omstendigheter er det naturligvis ikke mulig å få helt nøyaktige tall for den relative bearbeide lsesverdi. Selve produksjonsverdien og bearbeidelsesverdien kommer utvilsomt til å ligge noe for lavt Or det gjelder de trykkerier som trykker aviser for egen regning. Som produksjonsverdi er nemlig her bare gitt opp «selvkostende ved avistrykkeriet, inklusive andel i utgifter til amortisasjon, husleie, brensel etc., skatter og lønn til det kontorpersonale som gjennomsnittlig trenges til trykkeriets administrasjon, derimot ikke utgifter til redaksjon og ekspedisjon.» Trykkeriets andel i den rene bedriftsinntekt kommer ikke med. Også andre oppgaver kan bli påvirket av det intime samvirke mellom industriell og immateriell virksomhet. Funksjonærtallet er sikkert ofte for lavt. En får gitt opp trykkeridisponenten, men ingen av de andre funksjonærene som bare arbeider delvis i trykkeriet. Det er få trykkerier som nøyer seg med en bestemt slags trykning, aviser,

47 Nr. 1-12. boker, aksidens. Og aviser med trykkerier trykker ikke så sjelden også «aviser for andre. Også litografiske arbeider, bokbinding og tilvirking av klisjeer kan være forent med trykkerivirksomheten. De rene bokbinderier står naturligvis i en klasse for seg. Ellers får en ordne bedriftene etter hovedproduksjonen, den slags tilvirking som teller mest etter produksjonsverdien. Det vilde føre for vidt å ta hensyn til alle mulige kombinasjoner, en bivirksomhet kan jo være den rene bagatell. Ved siden av hovedproduksjonen vil en derfor bare regne med annen produksjon som har en verdi på minst det halve av hovedproduksjonen. Holder en utenfor 6 bedrifter på landsbygda og 3 bedrifter som det er felles skjema for (tatt med i hovedtabellen), fordeler de andre 89 bedrifter med brukbare oppgaver for minst to av årene 1937-39 seg slik: (1.) trykking av aviser for egen regning 47, (2.) trykking av aviser for egen regning sammen med trykking av aviser for andre 3, (3.) trykking av aviser for egen regning sammen med annen trykking 3, (4.) annen trykking sammen med trykking av aviser for egen regning 1, (5.) annen trykking 21, (6.) annen trykking sammen med trykking av aviser for andre 5, (7.) annen trykking og bokbinding 4, (8.) bokbinding og annen trykking 1, (9.) bokbinding 4. Når en no skal undersøke om det er noen økonomisk skilnad mellom disse gruppene, må en ta hensyn til iallfall en av de andre faktorer som virker med. til å prege økonomien, nemlig bedriftsstørrelsen. Men det er bare to av gruppene som er store nok til å vise oss hva denne faktor kan ha å bety, nemlig (1 ) de bedrifter som trykker aviser for egen regning og (5.) bedrifter som trykker annet enn aviser. I disse grupper finner en følgende mediantall for perioden: Alle bedrifter Store bedrifter Små bedrifter Antall bedrifter Relativ bearbeidelsesverdi Kr. Antall bedrifter Relativ. bearbeidelsesverdi Kr. Antall bedrifter Relativbearbeidelsesverdi Kr. Avistrykkerier 47 1.20 22 1.18 25 Bok- og aksidenstrykkerier 21 1.34 12 1.53 9 1.28 0.94 Det er altså bare hos bokog aksidenstrykkeriene at en finner noen skilnad. etter størrelsen. Grensen mellom store og små bedrifter er satt ved en anleggsverdi på', 200 000 kr. etter en grafisk undersøkelse som tyder på at skillet ligger omkring denne grense hos bokog aksidenstrykkeriene. De andre grupper, bokbinderiene og de (sterkt) kombinerte bedriftene, er allesammen så små at en ikke kan få plasert dem. Men om en no slår sammen alle de 31 bedriftene som hovedsakelig driver bokog aksidenstrykking (gruppene 4-7 foran), blir ikke mediantallene noe synderlig forskjøvet for det. En får da 17 store bedrifter med en relativ bearbeidelsesverdi på kr. 1.49 og 14 små bedrifter med en relativ bearbeidelsesverdi på kr. 1.05. Det er neppe grunn til å tro noe annet enn at forskyvningen beror på tilfeldigheter. På samme

1944. 48-111.1, måte kunde en regne med til avistrykkeriene de 6 bedrifter (i gruppe 2-3) som trykker aviser for andre eller aksidens ved siden av sine egne aviser. Men gruppen avistrykkerier er så stor i seg selv at det ikke er nødvendig å trekke flere bedrifter inn og derigjennom gjøre den mindre ren. Etter denne gruppering får en følgende mediantall: Alle bedrifter Relativ bearbeidelsesverdi Kr. Lønn pr. timeverk Kr. Antall bedrifter Store bedrifter Relativ bearbeidelsesverdi Kr. Antall bedrifter Lønn pr. timeverk Kr. Antall bedrifter 111, Små bedrifter Relativ bearbeidelsesverdi Kr. Lønn pr. timeverk Kr. Avistrykkerier Bok- og aksidenstrykkerier 47 31 1.20 1.34 2.13 1.65 22 17 1.18 1.49 2.28 1.74 25 14 1.28 1.05 2.08 1.41 Alle trykkerier 78 1.24 1.85 39 1.27 1.94 39 1.23 1.78 Som en ser, ligger lønningene høyere hos avistrykkeriene, mens den relative bearbeidelsesverdi etter disse oppgaver skal ligge lavere hos de større avistrykkerier. Forskjellen mellom de store avistrykkerier og de store bokog aksidenstrykkerier kan bero på den ulike fordeling av bedriftene på Oslo og de andre byene. Av de store avistrykkerier er det bare 6 fra Oslo, men, av de store bokog aksidenstrykkerier er det 12 fra Oslo. Sett fra dette synspunkt får en: Antall b3drifter Oslo Relativ bearbeidelsesverdi Kr. Lønn pr. timeverk Kr. Antall bedrifter: Utenfor Oslo Relativ bearbeidelsesverdi Kr. Lønn pr. timeverk Kr. Store avistrykkerier. Store bokog aksidenstrykkerier 6 1.36 12 1.62 2.69 16 1.78 5 1.13 1.25 2.20 1.65 Forskjellen er der fremdeles, men det er karakteristisk at den er størst innenfor Oslo. Det k a n være at en har regnet med for meget av bygningsverdien hos avistrykkeriene, og at dette betyr mest for Oslobedriftene. Men avgjørende kan dette ikke være. For selv om en bare regner med maskinverdien, får de store Oslobedriftene ikke høyere relativ bearbeidelsesverdi enn kr. 1.51, de ligger altså fremdeles under bokog aksidenstrykkeriene. Uten tvil er det derfor det fornevnte moment, beregningen av produksjonsverdien, som spiller inn. Antakelig er det en liknende forskjell mellom små og store bedrifter i avisbransjen som i bokog aksidensbransjen. Men da den i hvert fall ikke kommer fram i tallene, kan det ikke være noen grunn til å spalte avistrykkeriene.

49 Nr. 1-12. Innenfor alle gruppene vil en finne en blanding av produksjons- og konsumsjon,svareindustri. Denne blanding gjør seg for det meste gjeldende også innenfor den enkelte bedrift. Men det er ingen holdepunkter for en videre spaltning etter dette moment. b. Klisjéanst alter. Dette er en liten gruppe på 14 bedrifter som alle ligger i Oslo, med unntak av en bedrift i Bergen og en i Trondheim. Alle bedriftene, sett bort fra en enkelt, leier lokale og har derfor ikke gitt fullstendige kapitaloppgaver. Denne gruppen går følgelig ut..e. Andre grafiske anstalter. Også i denne gruppe er det vanskelig å få med mange nok bedrifter fordi de fleste av bedriftene leier lokale. Dessuten er virksomheten sterkt blandet. Det vesentligste er nok litografiske arbeider. Men denne virksomhet er ofte forenet med trykkeri, bokbinding og forskjellig papirvareindustri. Et par av bedriftene må skilles ut fordi verdien av det litografiske arbeid ikke i alle år når opp over det halve av produksjonsverdien. På denne måten kan en ikke fa med mer enn knappe tredjeparten av bedriftene. Alle disse 7 bedrifter ligger i byene. Den relative bearbeidelsesverdi er etter mediantallet 1937-39 kr. 1.37 og lønnen pr. timeverk kr. 1.61. Den relative bearbeidelsesverdi varierer forholdsvis lite fra bedrift til bedrift (variasjon,skoeffisienten er ea. 19 pst.) Gruppen bør nærmest regnes med til produksjonsmiddelindustrien.

1944. 50 Hovedtallene pr. bedrift i de enkelte primærgrupper. Produksjons- (Fortsettelse av tabell en 1 I 2 I 3 4 Primærgrupper. (Romertallene viser til inndelingen i produksjonsstatistikken) Bruttoproduksjonsverdi Bearbeidelsesverdi (tillagt verdi) Råstoff- og hjelpestoffprosent Kapital-. avkastning m. v. P B (P ± B) 100 P LK (IV). Kjemisk og elektrokj emisk industri 1000 kr. 1000 kr. Pst. 1000 kr. 1. Sprengstoffabrikker 2 387 1 234.0 48.3 820.9 2. Fyrstikkfabrikker 1 809 1 319.0 27.1 889.5 3. Større farge- og fernissfabrikker med heimemarked 1 031 466.0 45.2 332.7 4. Framstilling av komprimerte gasser 186 144.3 22.4 92.6 5. Ka rbi dfabrikker 2 477 1 170.0 47.2 451.7 6. Salpeterfabrikker. 28 235 20 573.0 27.1 16 180.5 (V). Olje- og fettindustri. 1. Sildolje- og sildemelfabrikker på landsbygda 205 56.0 72.7 34.2 2. Store sildolje- og sildemelfabrikker i bystrøk 630 122.5 80.6 37.8 3. Små -»- 184 38.5 79.1 16.3 4. Framstilling av spisefett m v 18 710 2 775.0 85.2 1 662.0 5. -»- # kokosolje m v 8 615 1 573.0 81.8 940.0 6. soiamel, linmel m 3 519 521.5 85.2 297.5 7. Storre såpefabrikker i bystrøk 867 433.6 50.0 285.6 (VI). Gassverk 424 283.6 33.1 114.6 (VIII). Tremasse-, cellulose- og papirindustri 1. Tresliperier 1 020 414.0 59.4 204.3 2. Sul f ittcellulosefabrikker 6 734 2 582.8 61.6 1 237.9 3. Kombinerte papirfabrikker. 4 322 1 682.7 61.1 625.8 4. Enkle papirfabrikker 2 156 841.3 61.0 407.2 5. Posefabrikker 343 127.8 62.7 40.5 (IX). Lær- og gummivareindustri. 1. Storm garverier i bystrok 1 628 479.0 70.6 242.7 2. Remfabrikker. 1 810 693.5 61.7 385.0 3. Gummivarefabrikker 1 786 1 066.0 40:3 571.6 (X). Tekstilindustri. 1. Store ullvarefabrikker i bystrøk 2 129 770.6 63.8 398.8 2. Små ullvarefabrikker på landsbygda 214 78.9 63.1 38.0 3. -»- i bystrøk 269 103.2 61.6 33.4 4. Store bomullsvarefabrikker i bystrøk 3 856 1 576.0 59.1 618.1 5. Små 383 159.1 58.5 73.5 6. og bomullstrikotasjefabrikker i bystrøk 1 017 447.6 56.0 187.3 7. Line- og snørefabrikker i bystrok 352 116.8 66.8 40.0 (XI). Bekledningsindustri. 1. Skotoyfabrikker i bystrok 818 403.3 50.7 151.4 2. Tilvirking for egen regning av gangklær i bystrøk 823 360.3 56.2 132.0 3. teiesrm av gangklær på landsbygda 147 47.1 68.0 7.1 4. Tilvirking av undertey m. v. i bystrøk 668 317.0 52.5 116.7 (XII). Nwrings- og nytelsesmiddelindustri. 1. Handelsmøller i bystrok, som tilvirker kraftfôr 6 921 738.2 89.3 470.8 2. Grynmøller i bystrøk 434 77.2 82.2 47.6 3. Leieformaling for staten i bystrøk 5 349 497.9 90.7 220.1 4. - for andre enn staten på landsbygda 123 10.3 91.6 4.2 5. -»- i bystrøk 183 14.6 92.0 6.3 6. Større potetmelfabrikker i bystrøk 502 156.6 68.8 118.8 7. Større kjeks-, knekkebrød- og flatbrødfabrikker i bystrøk 826 472.2 42.8 283.4 8. Eldre margarinfabrikker i bystrøk 1 374 315.8 77.0 206.5 9. Yngre 1 236 344.6 72.1 255.2 10. Store fiskehermetikkfabrikker på landsbygda 453 182.0 59.8 105.0 11. SIM 104 34.1 68.2 14.6 12. Store fiskehermetikkfabrikker i bystrøk 342 109.6 68.0 30.3 13. Små ---*- 123 38.1 69.0 11.0 14. Brennerier 120 31.0 74.2 18.6 15. Store bryggerier 5 100 3 959.8 22.4 2 729.2 16. Små 599 434.6 27.4 269.2 17. Store sjokolade- og dropsfabrikker 1 962 791.8 59.6 248.6 18. Store tobakksfabrikker 4 958 2 403.1 51.5 1 699.5 19. Middelstore - 504 219.0 56.5 118.3 (XIII). Polygrafisk industri og bokbinderier. 1. Avistrykkerier 228 135.2 40.7 37.6 2. Store bokog aksidenstrykkerier 492 385.6 21.6 163.2 3. Små -4-66 48.5 26.5 16.1 4. Litografiske anst alter 338 213.8 36.7 90.5

1 51 Nr. 1-12. statistikkens hovedgrupper IV-VI og VIII-XIII. Aret 1937. i Stat. Medd., 1943, side 106). 5 6 7 8 1 A L F Fast kapital (bygninger, maskiner og nødvendig grunn) 9 10 11 12 I 13 Utnyttet fast kapital KU Timeverk A Fullstendig produksjonsinnsats Funksjonærer F a) etter hele kapitalen 30= TK -A- E' b) etter den utnyttede kapital 0-u VK -U.A.F 14 15 : Ou Arbeiderlønn Funksjonærlønn Kapitalutnytting «Kapitalintensitet» «Arbeidskraftintensitet* A : Ou 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. Pst. 1000 kr. 1000 327.8 85.25 973.0 83 807.6 212.8 11.00 131.5 123.6 6.53 1.72 330.0 99.50 3 710.0 99 3 684.0 240.5 15.00 237.4 236.9 15.55 1.02 90.0 43.30 375.6 89 334.7 55.9 7.00 52.8 50.8 6.59 1.10 27.3 24.40 164.2 89 146.6 15.8 5.10 23.7 22.8 6.44 0.69 619.0 99.25 3 775.8 79 2 979.1 404.0 15.25 285.5 263.8 11.29 1.53 3 413.0 979.50 74459.5 92 68 428.3 1 827.0 150.50 2 735.7 2 659.8 25.73 0.69 15.9 5.86 188.1 26 48.0 18.4 2.00 19.1 12.1 3.97 1.52 69.5 15.18 678.7 38 256.5 55.1 2.73 46.7 33.8 7.59 1.63 16.6 5.56 108.2 24 25.9 16.9 1.60 14.3 8.9 2.92 1.90 658.5 454.50 7 118.0 91 6 441.8 404.0 56.00 544.1 526.3 12.24 0.77 424.7 208.33 5 394.0 84 4 520.2 236.7 31.67 321.6 303.2 12.27 0.78 166.5 57.50 878.0 79 696.3 102.0 11.50 101.0 93.5 7.45 1.09 78.9 69.14 651.2 90 584.1 52.6 13.00 76.4 73.6 7.93 0.71 119.6 49.36 794.9 89 706.7 71.4 11.71 87.3 83.9 8.42 0.85 182.1 27.58 1 318.3 84 1 100.8 145.1 5.13 99.4 93.6 11.76 1.55 1 139.5 205.38 7 140.7 92 6 548.0 736.2 30.54 543.5 528.0 12.40 1.39 921.8 135.10 7 585.2 91 6 917.7 643.9 20.65 465.5 451.4 15.32 1.43 378.7 55.40 2395.1 90 2 146.0 271.0 9.40 182.7 176.2 12.18 1.54 71.6 15.67 461.0 96 443.5 44.8 3.00 39.6 39.1 11.35 1.15 183.5 52.83 1001.5 91 907.4 127.2 8.33 102.0 98.7 9.19 1.29 168.5 140.00 1 451.5 99 1 438.4 123.5 17.00 145.0 144.5 9.95 0.85 418.1 76.30 1 136.8 86 979.9 297.6 16.70 178.1 169.5 5.78 1.76 301.4 70.44 1 650.3 92 1 521.6 253.2 12.75 174.6 170.0 8.95 1.49 34.8 6.14 158.0 89 140.8 41.7 1.64 22.1 21.3 6.62 1.96 55.8 14.00 276.5 88 244.4 55.6 3.69 38.4 36.9 6.63 1.51 784.9 173.00 3868.3 91 3 516.3 612.3 33.57 430.0 416.6 8.44 1.47 72.9 12.71 374.9 89 332.5 67.3 3.57 44.8 43.1 7.72 1.56 215.2 45.10 831.8 86 714.5 155.0 9.05 105.3 100.1 7.14 1.55 54.5 22.33 338.5 77 259.3 47.3 6.00 45.8 41.9 6.19 1.13 213.4 38.47 465.2 92 428.4 155.6 8.89 86.3 84.0 5.10 1.85 174.9 53.35 286.6 86 245.0 129.9 12.17 76.8 72.9 3.36 1.78 36.3 3.69 37.4 88 32.9 45.2 1.56 13.8 13.2 2.49 3.41 155.4 44.88 283.9 89 253.2 109.8 11.75 71.5 68.9 3.68 1.59 213.8 53.60 1 436.4 86 1 239.6 138.4 10.20 126.6 120.5 10.28 1.15 20.8 8.80 173.9 86 149.6 17.5 1.60 16.9 16.1 9.28 1.09 193.1 84.73 2 535.4 93 2 350.3 121.3 14.67 165.2 161.1 14.59 0.75 4.0 1.08 47.8 70 33.6 4.9 0.54 5.0 4.5 7.53 1.10 6.6 1.66 76.2 70 53.2 6.3 0.64 6.7 6.0 8.89 1.05 30.6 7.24 438.4 34 148.6 29.4 2.20 30.5 21.3 6.99 1.38 127.6 61.20 539.8 89 478.3 80.4 11.60 79.6 76.4 6.26 1.05 75.7 33.62 672.5 82 554.1 43.6 4.86 52.2 49.0 11.32 0.89 50.5 38.90 284.9 80 228.8 30.0 9.14 42.7 39.7 5.76 0.75 65.2 11.76 227.5 53 121.3 73.7 3.06 37.2 30.1 4.03 2.45 16.1 3.39 46.6 37 17.1 21.6 1.56 11.6 8.3 2.06 2.60 66.8 12.51 234.6 45 105.3 58.8 2.77 33.7 25.8 4.08 2.28 23.1 3.97 65.7 37 24.6 20.4 1.18 11.7 8.4 2.93 2.43 8.4 4.01 236.0 36 83.8 8.8 1.59 14.9 10.5 7.95 0.83 814.3 416.25 8 509. 8 91 7 709.9 473.0 51.00 589.9 570.8 13.51 0.83 112.0 53.38 1078.8 81 873.8 70.1 9.38 89.2 83.1 10.51 0.84 397.7 145.50 1 697.3 75 1 266.2 237.3 31.90 234.2 212.4 5.96 1.12 398.6 305.00 1 473.4 90 1 327.5 254.3 52.29 269.5 2 0.4 5.10 0.98 66.4 34.29 271.4 91 246.4 44.4 7.29 44.5 43.0 5.72 1.03 87.9 9.66 334.7 94 312.9 39.7 1.91 29.4 28.7 10.89 1.38 190.6 31.76 671.0 88 589.1 114.6 6.29 78.5 75.2 7.84 1.52 28.4 4.00 91.9 89 81.6 22.1 1.29 13.8 13.3 6.16 1.67 103.4 19.86 421.6 93 393.8 57.0 3.43 43.5 42.5 9.26 1.34

1944. 52 Hovedtallene pr. bedrift i de enkelte primærgrupper. Produksj ons- (Fortsettelse av tabellen 16 17 18 19 I 20 Primærgrupper. (Romertallene viser til inndelingen i produksjonsstatistikken) «Funk sjonærintensitet» F : Ou Kapital- og arbeidsinnsats a) etter hele kapitalen 0' = 1/K A b) etter den utnytt e de kapital O'u 1/ K-U A Forhold mellom Forhold antall mellom funksjotimeverk nærer og og kapital kapitalarbeidsinnsats A 100 : K F 100 : 0' (IV). Kjemisk og elektrokjemisk industri 1. Sprengstoffabrikker 2. Fyrstikkfabrikker 3. Stone farge- og fernissfabrikker med heimemarked 4. Framstilling av komprimerte gasser 5. Karbidfabrikker 6. Salpeterfabrikker. (V). Olje- og fettindustri. 1. Sildolje- og sildemelfabrikker på landsbygda 2. Store sildolje- og sildemelfabrikker i bystrøk S. Små -»- 4. Framstilling av spisefett m v 5. -»-» kokosolje m v 6. -»-» soiamel, linmel m. v. 7. Stone såpefabrikker i bystrøk VI). Gassverk,VIII). Tremasse-, cellulose- og papirindustri. 1. Tresliperier 2. Sulfittcellulosefabrikker 3. Kombinerte papirfabrikker. 4. Enkle papirfabrikker 5. Posefabrikker. (IX). Lær- og gummivareindustri 1. Større garverier i bystrok 2. Remfabrikker 3. Gummivarefabrikker (X). Tekstilindustri. 1. Store ullvarefabrikker i bystrok 2. Små ullvarefabrikker på landsbygda 3. i bystrøk 4. Store bomullsvarefabrikker i bystrøk 5. Små 6. Ull- og bomullstrikotasjefabrikker i bystrøk 7. Line- og snørefabrikker i bystrøk (XI). Bekledningsindustri. 1. 2. Skotøyfabrikker i bystrøk Tilvirking for egen regning av gangklær i bystrøk 3. Leiesøm av gangklær på landsbygda 4. Tilvirking av undertøy m. v. i bystrøk (XII). Nærings- og nytelsesmiddelindustri 1. Handelsmøller i bystrøk, som tilvirker kraftfôr 2. Grynmøller i bystrøk 3. Leieformaling for staten I bystrøk 4. for andre enn staten på landsbygda 5. i bystrøk 6. Storre potetmelfabrikker i bystrok 7. Større kjeks-, knekkebrød- og flatbrødfabrikker i bystrok 8. Eldre margarinfabrikker i bystrøk 9. Yngre-s- 10. Store fiskehermetikkfabrikker på landsbygda 11. Små --s- 12. Store fiskehermetikkfabrikker i bystrøk 13. Små-s- 14. Brennerier 15. Store bryggerier 16. Små - 17. Store sjokolade- og dropsfabrikker 18. Store tobakksfabrikker 19. Middelstore - (XIII). Polygrafisk industri og bokbinderier 1. Avistrykkerier 2. Store bokog aksidenstrykkerier 3. Små 4. Litografiske anstalter. Pst.IPst. 0.089 455.0 414.6 21. 1$2.42 0.063 9 14.6 941.3 6.5 1.59 0.138 144.9 136.8 14.9 4.83 0.224 50.9 48.1 9M 10.02 0.058 1 235.1 1 097.1 10.7 1.24 0.057 11 663.5 11 181.2 2.5 1.29 0.165 58.8 29.7 9.8 3.40 0.081 193 4 118.9 8.1 1.41 0.180 42.8 20.9 15M 3.74 0.106 1 695.8 1 613.2 5.7 3.30 0.104 1 025.0 938.3 5.3 3.09 0.123 299.3 266.5 11.6 3.84 0.177 185.1 175.3 8.1 7.02 0.140 I 238.2 224.6 9.0 4.92 0.055 437.4 399.7 11.0 1.17 0.058 2 292.8 2 195M 10.3 1.33 0.046 2 210.0 2 110.5 8.5 0.93 0.053 805.6 762.6 11.3 1.17 0.077 143.7 141.0 9.7 2.09 0.084 356.9 339.7 12.7 2.33 0.118 423.4 421.5 8.5 4.01 0.099 581.6 540.0 26.2 2.87 0.075 646.4 620.7 15.3 1.97 0.077 81.2 76.6 26.4 2.02 0.100 124.0 116.6 20.1 2.98 0.081 1 539.0 1 467.3 15.8 2.18 0.083 158.8 149.6 18.0 2.25 0.090 359.1 332.8 18.6 2.52 0.143 126.5 110.7 14.0 4.74 0.106 269.0 258.2 33.4 3.30 0.167 193.0 178,4 45.3 6.31 0.118 41.1 38.6 120.9 3.80 0.171 176.6 166.7 38.7 6.65 0.085 445.9 414.2 9.6 2.29 0.099 55.2 51.2 10.1 2.90 0.091 554.6 533.9 4.8 2.65 0.121 15.3 12.8 10.3 3.53 0.107 21.9 18.3 8.3 2.92 0.103 113.5 66.1 6.7 1.94 0.152 208.3 196.1 14.9 5.57 0.099 171.2 155.4 6.5 2.84 0.230 92.4 82.8 10.5 9.89 0.102 129.5 94.6 32.4 2.36 0.187 31.7 19.2 46.4 4.92 0.107 117.4 78.7 25.1 2.36 0.141 36.6 22.4 31.1 3.22 0.151 45.6 27.2 3.7 3.49 0.089 2 006.3 1 909.7 5.6 2.54 0.113 275.0 247.5 6.5 3.41 0.150 634.6 548.2 14.0 5.03 0.201 612.1 581.0 17.3 8.54 0.169 109.8 104.6 16.4 6.64 0.066 115.3 111.4 11.9 1.66 0.084 277.3 259.8 17.1 2.27 0.097 45.1 42.5 24.0 2.86 0.081 155.0 149.8 13.5 2.21

53 Nr. 1-12. statistikkens hovedgrupper IV-VI og VIII-XIII. Aret 1937. (Forts.). i Stat. Medd., 1943, side 106. ). 21 22 23 24 25 26 I 27 28 29 30 Bearbeidelsesverdi pr. fullstendig innsatsenhet Bearbeidelsesverdi pr. kapitalarbeidsinnsatsenhet Kapitalavkastning i pst. av bearbeidelsesverdien Arbeiderlønn i pst. av bearbeidelsesverdien Funksjonærlønn i pst. av bearbeidelsesverdien Bearbeidelsesverdi pr. timeverk Kapitalavkastning pr. 100 kapitalenheter Arbejderlønn pr. timeverk Funksjonærlønn pr.årsverk Antall bedrifter B : 0 B : 0' LK 100 : B LA 100 : B LF 100 : B B A L K 100:K LA : A L F : F Kr. Kr. Pst. Pst. Pst. Kr. Pst. Kr. 1000 kr. 9.38 2.71 66.5 26.6 6.9 5.80 84.4 1.54 7.75 4 5.56 1.40 67.4 25.0 7.6 5.48 24.0 1.37 6.63 2 8.83 3.22 71.4 19.3 9.3 8.34 88.6 1.61 6.19 10 6.09 2.83 64.2 18.9 16.9 9.13 56.4 1.73 4.78 10 4.10 0.95 38.6 52.9 8.5 2.90 12.0 1.53 6.51 4 7.52 1.77 78.6 16.6 4.8 11.26 21.7 1.87 6.51 2 2.93 0.95 61.1 28.4 10.5 3.04 18.2 0.86 2.93 22 2.62 0.63 30.9 56.7 12.4 2.22 5.6 1.26 5.56 11 2.69 0.90 42.4 43.1 14.5 2.28 15.1 0.98 3.48 24 5.10 1.64 59.9 23.7 16.4 6.87 23.3 1.63 8.12 2 4.89 1.53 59.7 27.0 13.3 6.65 21.2 1.79 6.47 5.16 1.74 57.1 31.9 11.0 5.11. 33.9 1.63 5.00 3 2 5.68 2.34 65.9 18.2 15.9 8.24 43.9 1.50 5.32 14 3.25 1.19 40.4 42.2 17.4 3.97 14.4 1.68 4.22 14 4.16 0.95 49.3 44.0 6.7 2.85 15.5 1.26 5.38 31 4.75 1.13 47.9 44.1 8.0 3.51 17.3 1.55 6.72 13 3.61 0.76 37.2 54.8 8.0 2.61 8.3 1.43 6.54 20 4.60 1.04 48.4 45.0 6.6 3.10 17.0 1.40 5.89 20 3.23 0.89 31.7 56.0 12.3 2.85 8.8 1.60 5.22 12 4.70 1.34 50.7 38.3 11.0 3.77 24.2 1.44 6.34 6 4.78 1.64 55.5 24.3 20.2 5.62 26.5 1.36 8.24 2 5.99 1.83 53.6 39.2 7.2 3.58 50.3 1.40 4.57 10 4.41 1.19 51.8 39.1 9.1 3.04 24.2 1.19 5.52 16 3.57 0.97 48.1 44.1 7.8 1.89 24.1 0.83 3.74 14 2.69 0.83 32.3 54.1 13.6 1.86 12.1 1.00 3.79 13 3.67 1.02 39.2 49.8 11.0 2.57 16.0 1.28 5.15 7 3.55 LOO 46.2 45.8 8.0 2.36 19.6 1.08 3.56 7 4.25 1.25 41.8 48.1 10.1 2.89 22.5 1.39 4.98 20 2.55 0.92 34.2 46.7 19.1 2.47 11.8 1.15 3.72 6 4.67 1.50 37.5 52.9 9.6 2.59 32.5 1.37 4.33 38 4.69 1.87 36.7 48.5 14.8 2.77 46.1 1.35 4.38 23 3.41 1.15 15.1 77.1 7.8 1.04 19.0 0.80 2.37 16 4.43 1.80 36.8 49.0 14.2 2.89 41.1 1.42 3.82 8 5.83 1.66 63.8 28.9 7.3 5.33 32.8 1.54 5.25 5 4.57 1.40 61.7 26.9 11.4 4.41 27.4 1.19 5.50 10 3.01 0.90 44.2 38.8 17.0 4.10 8.7 1.59 5.78 15 2.06 0.67 40.8 38.8 10.4 2.10 8.8 0.82 2.00 108 2.18 0.67 43.3 45.3 11.4 2.32 8.3 1.05 2.59 70 5.13 1.38 75.8 19.6 4.6 5.33 27.1 1.04 3.29 5 5.93 2.27 60.0 27.0 13.0 5.87 52.5 1.59 5.28 5 6.05 1.84 65.4 24.0 10.6 7.24 30.7 1.74 6.92 21 8.07 3.73 74.1 14.6 11.3 11.49 89.6 1.68 4.26 21 4.89 1.41 57.7 35.8 6.5 2.47 46.2 0.88 3.84 17 2.94 1.08 42.8 47.2 10.0 1.58 31.3 0.75 2.17 27 3.25 0.93 27.7 60.9 11.4 1.86 12.9 1.14 4.52 91 3.26 1.04 28.9 60.7 10.4 1.87 16.7 1.13 3.36 39 2.08 0.68 60.0 27.1 12.9 3.52 7.9 0.95 2.52 22 6.71 1.97 68.9 20.6 10.5 8.37 32.1 1.72 8.16 4 4.87 1.58 61.9 25.8 12.3 6.20 24.9 1.60 5.98 21 3.38 1.25 31.4 50.2 18.4 3.34 14.7 1.68 4.55 10 8.92 3.93 70.7 16.6 12.7 9.45 115.3 1.57 5.83 7 4.92 1.99 54.0 30.3 15.7 4.93 43.6 1.50 4.70 14 4.60 1.17 27.8 65.0 7.2 3.41 11.2 2.21 5.06 47 4.91 1.39 42.3 49.4 8.3 3.36 24.3 1.66 5.05 17 3.51 1.08 33.2 58.6 8.2 2.19 17.5 1.28 3.10 14 4.91 1.38 42.3 48.4 9.3 3.75 21.5 1.81 5.79 7

1944. 54 Hovedtallene pr. bedrift i de enkelte primærgrupper. Produksjons- ( Fortsettelse av tabellen 2 3 4 Primærgrupper. (Romertallene viser til inndelingen i produksjonsstatistikken) Bruttoproduksjonsverdi Bearbeidelses- Råstoff- og Kapitalverdi hjelpestoff- avkast- (tillagt prosent fling m. v. verdi) P (P B) 100 LK P 1000 kr. I 1000 kr. Pst.I 1000 kr. (IV). Kj em isk og elektrokjemisk industri. 1. Sprengstoffabrikker 2 082 1 092.0 47.6 673.4 2. Fyrstikkfabrikker 1 761 1 248.5 29.1 779.0 3. Større farge- og fermssfalorikker med heimemarked 990 449.8 45.4 310.9 4. Framstilling av komprimerte gasser 174 130.7 24.9 78.4 5. Karbidfabrikker 3 204 1 474.8 46.0 585.3 6. Salpeterfabrikker 32 797 23 896.0 27.1 18 979.0 (V). Olje- og fettindustri. 1. Sildolje- og sildemelfabrikker på landsbygda 244 58.5 76.0 28.9 2. Store sildolje- og sildemelfabrikker i bystrok 777 191.8 75.3 76.5 3. Små -4- -4-414 90.7 78.1 46.9 4. Framstilling av spisefett m. v. 14 056 3 322.0 76.4 2 204.0 5. -* s kokosolje m v 7 790 1 710.3 78.0 990.9 6. -s- * soiamel. linmel m v 3 240 469.5 85.5 245.5 7. Større såpefabrikker i bystrok 942 514.6 45.4 353.1 (VI). Gassverk 464 288.6 37.8 110.8 (VIII). Trema see-, cellulose- og papirindustri. 1. Tresliperier 1 069 389.8 63.5 195.2 2. Sulfittcellulosefabrikker 6 570 2 099.5 68.0 929.6 3. Kombinerte papirfabrikker 3 591 1 144.3 68.1 230.2 4. Enkle papirfabrikker 1 622 600.0 63.0 226.7 5. Posefabrikker. 318 113.1 64.4 20.2 (IX). Lær- og gummivareindustri. 1. Stone garverier i bystrøk 1 331 438.3 67.1 194.3 2. Remfabrikker 1 446 673.5 53.4 352.0 3. Gummivarefabrikker 1 658 1 032.9 37.7 566.2 (X). Tekstilindustri. 1. Store ullvarefabrikker i bystrøk 1 809 729.1 59.7 358.3 2. Små, ullvarefabrikker på landsbygda 185 71.6 61.3 33.8 3. -s- i bystrøk 247 99.8 59.6 27.1 4. Store bomullsvarefabrikker i bystrøk 3 112 1 384.0 55.5 455.6 5. Små -e-- 307 139.0 54.7 50.1 6. Ull- og bomullstrikotasjefabrikker i by strok 901 432.4 52.0 183.9 7. Line- og snørefabrikker i bystrok 353 110.0 68.8 23.7 (XI). Bekledningsindustri. 1. Skotøyfabrikker i bystrøk 799 404.6 49.4 131.7 2. Tilvirking for egen regning av gangklæ r i bystrok 807 364.7 54.8 122.8 3. Leiesøm av gangklær på landsbygda 162 51.5 68.2 5.1 4. Tilvirking av undertøy m. v. i bystrøk 650 344.7 47.0 138.3 (XII). Nærings - og nytelsesmiddelindustri. 1. Handelsmøller i bystrøk, som tilvirker kraftfôr 6 463 667.4 89.7 403.8 2. Grynmøller i bystrøk 431 88.5 79.5 58.5 3. Leieformaling for staten i bystrøk 5 106 567.9 88.9 264.7 4. - for andre enn staten på landsb ygda 114 10.7 90.6 5.5 5. - -»- i bystrok 148 15.6 89.5 7.3 6. Større potetmelfabrikker i bystrøk 500 189.4 62.1 151.8 7. Større kjeks-, knekkebrød- og flatbrødfabrikker i bystrok.... 836 490.0 41.4 288.6 8. Eldre margarinfabrikker i bystrøk 1 454 307.4 78.9 190.6 9. Yngre -0-1 363 354.1 74.0 246.0 10. Store fisluhermetikkfabrikker på landsbygda 336 144.1 57.1 75.5 11. Små, -4-106 38.7 63.5 17.9 12. Store fiskehermetikkfabrikker 1 bystrøk 348 140.3 59.7 58.6 13. Små -s- 141 46.4 67.1 14.8 14. Brennerier 123 34.7 71.8 20.8 15. Store bryggerier 5 329 4 199.5 21.2 2 804.2 16. Små - 596 437.4 26.6 255.1 17. Store sjokolade- og dropsfabrikker 2 319 1 056.3 54.5 414.5 18. Store tobakksfabrikker 5 238 2 603.4 50.3 1 821.0 19. Middelstore - 505 223.9 55.7 122.0 (XIII). Poly grafisk industri og bokbinderier. 1. Avistrykkerier 246 142.0 42.3 39.9 2. Store bokog aksidenstrykkerier 551 434.6 21.1 188.9 3. Små 72 49.0 31.9 14.0 4. Litografiske anstalter. 342 218.0 36.3 88.1

55 Nr. 1-12. statistikkens hovedgrupper IV-VI og VIII--XIII. Aret 1938. i Stat. Medd., 1943, side 106). 5 6 7 8 9 10 11 12 13 Arbeiderlønn Funksjonærlønn Fullstendig produkojonsinnsats Fast kapital (bygninger, Utnyttet maskiner og Kapitalutnytting kapital nærer etter etter den fast Timeverk Funksjo- a) b) nødvendig hele utnyttede grunn) kapitalen kapital 3 0 = 3 u =.* LA LF K U KU A F 1/K.A F VIC.U.A.F 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. Pst. 1000 kr. 1000 327.3 91.25 1 033.5 77 794.8 192.0 11.50 131.7 120.6 369.0 100.50 3 809.0 98 3 744.2 213.0 15.00 229.8 228.5 95.4 43.50 394.0 87 343.2 52.2 6.90 52.2 49.8 27.6 24.70 158.8 89 142.0 14.5 5.00 22.6 21.8 780.5 109.00 3 771.5 81 3 070.0 467.3 17.25 312.1 291.4 3 843.0 1 074.00 82 983.0 88 73 274.0 1 917.5 209.50 3 218.4 3 087.6 23.8 5.75 198.4 30 59.5 24.5 1.92 21.1 14.1 100.7 14.64 722.5 43 312.1 72.4 2.73 52.3 39.5 38.1 5.67 116.5 33 38.3 30.7 1.54 17.7 12.2 662.0 456.00 7 349.0 92 6 790.5 384.5 56.00 540.9 526.8 491.7 227.67 4 462.7 83 3 681.7 239.3 33.33 329.0 308.5 174.5 49.50 909.0 77 695.4 96.5 11.50 100.3 91.7 89.2 72.29 663.3 87 574.4 54.6 12.86 77.5 73.9 125.1 52.71. 796.0 87 689.3 69.4 12.07 87.4 83.3 167.0 27.61 1 334.3 78 1 043.4 127.1 5.10 95.3 87.8 974.9 195.00 6 881.6 85 5 842.5 611.2 29.69 499.8 473.3 775.7 138.35 7 627.9 89 6 788.8 540.7 21.05 442.8 425.9 314.4 68.90 2 343.5 89 2 085.7 214.2 9.90 170.7 164.2 77.0 15.92 466.5 87 405.9 43.4 3.00 39.3 37.5 185.3 58.67 1 000.0 87 872.0 116.5 9.33 102.8 98.2 182.0 139.50 1 451.5 98 1 425.4 119.0 17.50 144.6 143.7 384.0 82.70 1 152.6 76 876.0 242.7 14.90 160.9 146.9 300.4 70.44 1 584.3 87 1 383.1 225.9 12.75 165.9 158.5 31.6 6.20 160.9 85 136.8 34.3 1.60 20.7 19.6 58.7 14.00 292.3 86 250.5 51.1 3.75 38.3 36.3 749.1 179.29 3 864.3 84 3 238.3 535.2 34.86 416.2 392.4 75.6 13.29 382.9 82 312.4 59.1 3.57 43.2 40.4 204.4 44.14 825.2 84 693.2 152.2 8.76 103.2 97.4 61.6 24.71 410.0 78 321.0 47.9 6.43 50.2 46.2 229.3 43.62 484.4 90 436.9 150.9 9.46 88.4 85.4 188.5 53.42 278.0 89 248.0 125.6 12.33 75,5 72.7 41.4 4.96 37.0 89 32.8 48.0 1.61 14.2 13.6 153.0 53.43 312.7 92 286.1 99.1 12,00 71.9 69.8 213.6 50.00 1 126.4 78 1 192.1 126.8 10.40 126.3 116.3 21.0 9.00 180.4 85 153.2 15.5 1.80 17.1 16.2 217.3 85.93 2 635.2 90 2 361.1 126.1 14.53 169.0 162.9 4.1 1.08 48.6 69 33.6 4.7 0.55 5.0 4.4 6.6 1.71 74.5 69 51.6 6.1 0.64 6.6 5.9 30.2 7.42 426.4 37 159.5 26.8 2.20 29.3 21.1 134.2 67.20 452.0, 93 418.1 80.0 12.60 76.9 75.0 85.0 31.81 670.7 89 594.9 44.9 4.57 51.6 49.6 62.3 45.75 303.8 87 264.9 34.5 10.75 48.3 46.1 56.1 12.47 228.7 40 92.2 53.6 3.06 33.5 24.7 17.9 2.92 47.2 37 17.2 22.0 1.38 11.3 8.1 69.0 12.66 254.3 44 111.9 56.2 2.89 34.6 26.3 26.9 4.69 67.6 42 28.7 22.5 1.23 12.3 9.3 10.0 3.94 235.9 38 90.3 9.7 1.50 15.1 11.0 952.3 443.00 9 360.0 91 8 536.3 490.5 50.50 614.3 595.8 125.7 56.62 1 163.0 80 929.2 71.2 9.76 93.1 86.4 485.9 155.90 1 692.8 82 1 386.4 260.6 31.70 240.9 225.4 449.7 332.71 1 544.7 91 1 401.0 255.6 54.86 278.8 269.8 67.7 34.21 280.2 87 242.9 41.2 7.00 43.2 41.2 92.2 9.94 334.0 93 312.0 39.5 1.94 29.5 28.8 211.2 34.47 702.7 89 626.1 120.6 6.53 82.1 79.0 30.7 4.29 96.4 92 88.2 22.0 1.36 14.2 13.8 109.9 20.00 423.7 92 390.3 60.0 3.29 43.7 42.6

1944. 56 Hovedtallene pr. bedrift i de enkelte primærgrupper. Produksjons- (Fortsettelse av tabellen Primærgr upper. (Romertallene viser til inndelingen i produksjonsstatistikken) 17 I 18 19 Kapital- og arbeidsinnsats a) etter hele kapitalen 0' = I/K A b) etter den utnyttede kapital O'er Forhold mellom timeverk og kapital A 100 :K 20 Forhold mellom antall funksjonærer og kapital-. arbeidsinnsats F 100 : 0' (IV). Kjemisk og elektrokjemisk industri. 1. Sprengstoffabrikker 2. Fyrstikkfabrikker 3. 4. Større farge- og fernissfabrikker med heimemarked Framstilling av komprimerte gasser 5. Karbidfabrikker 6. Salpeterfabrikker (V). Olje- og fettindustri. 1. Sildolje- og sildemelfabrikker på, landsbygda 2. Store sildolje- og sildemelfabrikker i bystrøk 3. Små 4. Framstilling av spisefett m. v. 5. -»-» kokosolje m v 6. -»-» soiamel, linmel m. v. 7. Større såpefabrikker i bystrøk (VI). Gassverk (VIII). Tremasse-, cellulose- og papirindustri 1. Tresliperier 2. Sulfittcellulosefabrikker 3. Kombinerte papirfabrikker 4. Enkle papirfabrikker 5. Posefabrikker (IX). Lær- og gummivareindustri. 1. Større garverier i bystrøk 2. Remfabrikker 3. Gummivarefabrikker (X). Tekstilindustri. 1. Store ullvarefabrikker i bystrok 2. Små ullvarefabrikker på landsbygda 3. bystrøk 4. Store bomullsvarefabrikker i bystrok 5. Små -s- 6. og bomullstrikotasjefabrikker i bystrøk 7. Line- og snorefabrikker i bystrøk (XI). Bekledningsindustri. 1. Skotøyfabrikker i bystrøk 2. Tilvirking for egen regning av gangklær i bystrok 3. Leiesøm av gangklær på landsbygda 4. Tilvirking av undertøy m. v. i bystrøk (XII). Nærings- og nytelsesmiddelindustri. 1. Handelsmøller i bystrok, som tilvirker kraftfôr 2. Grynmøller i bystrøk 3. Leieformaling for staten i bystrøk 4. for andre enn staten på landsbygda 5. --»- i bystrøk 6. Større potetmelfabrikker i bystrøk 7. Større kjeks-, knekkebrød- og flatbrødfabrikker i bystrøk 8. Eldre margarinfabrikker i bystrok 9. Yngre-s- 10. Store fiskehermetikkfabrikker på landsbygda 11. Små -»- 2. Store fiskehermetikkfabrikker i bystrøk 13. Små -»- 14. Brennerier 15. Store bryggerier 16. Små 17. Store sjokolade- og dropsfabrikker. 18. Store tobakksfabrikker 19. Middelstore - (XIII). Polygrafisk industri og bok binderier. 1. Avistrykkerier 2. Store bokog aksidenstrykkerier 3. Små --»- 4. Litografiske anstalter. 445.5 899.7 143.4 48.0 390.6 892.0 133.8 45.4 Pst. Pst. 18.6 5.6 13.3 9.1 1 327.6 1 197.8 12.4 12 614.3 11 853.5 2.3 69.7 38.2 12.3 228.7 150.3 10.0 59.8 34.3 26.4 1 681.0 1 615.8 5.2 1 033.4 938.6 5.4 296.2 259.1 10.6 190.3 177.1 8.2 235.0 218.7 8.7 411.8 364.2 9.5 2 050.9 1 889.7 8.9 2 030.9 1 916.0 7.1 708.5 668.4 9.1 142.1 132.7 9.3 341.3 318.7 11.7 415.6 411.9 8.2 528.9 461.1 21.1 598.2 559.0 14.3 74.3 68.5 21.3 122.2 113.1 17.5 1 438.1 1 316.5 13.8 150.4 135.9 15.4 354.4 324.8 18.4 140.1 124.0 11.7 270.4 256.8 31.2 186.9 176.5 45.2 42.1 39.7 129.7 176.0 168.4 31.7 440.0 388.8 8.3 52.9 48.7 8.6 576.4 545.7 4.8 15.1 12.6 9.7 21.3 17.7 8.2 106.9 65.4 6.3 190.2 182.9 17.7 173.5 163.4 6.7 102.4 95.6 11.3 110.7 70.3 23.4 32.2 19.5 46.6 119.6 79.3 22.1 39.0 25.4 33.3 47.8 29.6 4.1 2 142.7 2 046.3 5.2 287.8 257.2 6.1 664.2 601.1 15.4 628.3 598.4 16.6 107.4 100.0 14.7 114.9. 111.0 11.8 291.1 274.8 17.2 46.1 44.0 22.8 159.4 153.0 14.2 2.58 1.67 4.81 10.42 1.30 1.66 2.75 1.19 2.58 3.33 3.23 3.88 6.76-5.14 1.24 1.45 1.04 1.40 2.11 2.73 4.21 2.82 2.13 2.15 3.07 2.42 2.37 2.47 4.59 3.50 6.60 3.82 6.82 2.36 3.40 2.52 3.71 3.00 2.06 6.62 2.63 10.50 2.76 4.29 2.42 3.15 3.14 2.36 3.39 4.77 8.73 6.52 1.69 2.26 2.95 2.06

57Nr. 1-12. statistikkens hovedgrupper IV-VI og VIII-XIII. Aret 1938. (Forts.). i Stat. Medd., 1943, side 106). '21 22 23 24 25 26 27 I 28 29 30 Bearbeidelsesverdi pr. fullstendig innsatsenhet Kapitalavkastning i pst. av bearbeidelsesverdien Arbeider- Funksjolonnnærlønn i pst. av i psi. av bearbeidel- bearbeidelsesverdien sesverdien Bearbeidelsesverdi pr. timeverk Kapitalavkastning pr. 100 kapitalenheter Arbeiderlønn pr. timeverk Bearbeidelsesverdi pr. kapitalarbeidsinnsatsenhet Funksjonærlønn pr.årsverk Antall bedrifter B : 0 B : 0' L 100 : B LA 100 B LF 100 : B B : A L K 100 : K LA : A LF: F Kr. I Kr. 8.29 2.45 5.43 1.39 8.62 3.14 5.78 2.72 4.72 1.11 7.43 1.89 Pst.IPst. Pst. Kr. Pst. Kr. 61.7 29.9 8.4 5.69 65.2 1.70 62.4 29.6 8.0 5.86 20.5 1.73 69.1 21.2 9.7 8.62 78.9 1.83 60.0 21.1 18.9 9.01 49.4 1.90 39.7 52.9 7.4 3.16 15.5 1.67 79.4 16.1 4.5 12.46 22.9 2.00 1000 kr. 7.93 4 6.70 2 6.30 10 4.94 10 6.32 4 5.13 2 2.77 0.84 3.67 0.84 5.12 1.52 6.14 1.98 5.20 1.66 4.68 1.59 6.64 2.70 3.30 1.23 49.4 40.7 9.9 2.39 14.6 0.97 39.9 52.5 7.6 2.65 10.6 1.39 51.7 42.0 6.3 2.95 40.3 1.24 66.4 19.9 13.7 8.64 30.0 1.72 58.0 28.7 13.3 7.18 22.2 2.05 52.3 37.2 10.5 4.87 27.0 1.81 68.6 17.3 14.1 9.42 53.2 1.63 38.4 43.3 18.3 4.16 13.9 1.80I 2.99 24 5.36 11 3.68 24 8.14 2 6.83 3 4.30 2 5.62 14 4.37 14 50.1 4.09 0.95 42.8 7.1 3.07 14.6 1.31 4.20 1.02 44.3 46.4 9.3 3.44 13.5 1.60 2.58 0.56 20.1 67.8 12.1 2.12 3.0 1.43 3.51 0.85 37.8 52.4 9.8 2.80 9.7 1.47 2.88 0.80 17.9 68.1 14.0 2.61 4.3 1.77 5.41 31 6.57 13 6.57 20 5.95 20 5.31 12 4.26 1.28 4.66 1.62 6.42 1.95 44.3 42.3 13.4 3.76 19.4 1.59 52.3 27.0 20.7 5.66 24.3 1.53 54.8 37.2 8.0 4.26 49.1 1.58 6.29 6 7.97 2 5.55 10 4.39 1.22 3.46 0.96 2.61 0.82 3.33 0.96 3.22 0.92 4.19 1.22 2.19 0.79 49.1 41.2 9.7 3.23 22.6 1.33 47.2 44.1 8.7 2.09 21.0 0.92 27.2 58.8 14.0 1.95 9.3 1.15 32.9 54.1 13.0 2.59 11.8 1.40 36.0 54.4 9.6 2.35 13.1 1.28 42.5 47.3 10.2 2.84 22.3 1.34 21.5 56.0 22.5 2.30 5.8 1.29 5.52 16 3.88 15 3.73 12 5.14 7 3.72 7 5.04 21 3.84 7 4.58 1.50 4.83 1.95 3.63 1.22 4.79 1.96 32.5 56.7 10.8 2.68 27.2 1.52 33.7 51.7 14.6 2.90 44.2 1.50 9.9 80.4 9.7 1.07 13.8 0.86 40.1 44.4 15.5 3.48 44.2 1.54 4.61 37 4.33 24 3.08 23 4.45 7 5.29 1.52 5.18 1.67 3.36 0.99 2.14 0.71 2.36 0.73 6.46 1.77 6.37 2.58 5.96 1.77 7.33 3.46 4.30 1.30 3.42 1.20 4.05 1.17 3.77 1.19 2.30 0.73 6.84 1.96 4.70 1.52 4.38 1.59 9.34 4.14 5.41 2.18 60.5 32.0 7.5 5.26 26.5 1.68 66.1 23.7 10.2 5.71 30.8 1.35 46.6 38.3 15.1 4.50 10.0 1.72 51.4 38.3 10.3 2.28 11.3 0.87 46.8 42.3 10.9 2.56 9.8 1.08 80.2 15.9 3.9 7.07 35.6 1.13 58.9 27.4 13.7 6.13 63.8 1.68 62.0 27.7 10.3 6.85 29.9 1.89 69.5 17.6 12.9 10.26 81.0 1.81 52.4 38.9 8.7 2.69 33.0 1.05 46.2 46.2 7.6 1.7637.90.81 41.8 49.2 9.0 2.48 23.0 1.23 31.9 58.0 10.1 2.06 21.9 1.19 59.9 28.8 11.3 3.53 8.8 1.03 66.8 22.7 10.5 8.56 30.0 1.94 58.3 28.8 12.9 6.14 21.9 1.76 39.1 46.0 14.9 4.05 24.5 1.86 69.9 17.3 12.8 10.18 117.9 1.76 54.5 30.2 15.3 5.43 43.5 1.64 4.81 5 5.00 10 5.91 15 1.96 113 2.67 73 3.37 5 5.33 5 6.96 21 4.26 20 4.08 17 2.12 26 4.38 89 3.81 35 2.63 22 8.77 4 5.80 21 4.92 10 6.06 7 4.89 14 4.81 1.23 5.29 1.49 3.45 1.06 4.99 1.37 28.1 64.9 7.0 3.60 11.9 2.33 43.5 48.6 7.9 3.60 26.9 1.75 28.6 62.6 8.8 2.23 14.5 1.40 40.4 50.4 9.2 3.63 20.8 1.83 5.12 47 5.28 17 3.15 14 6.08 7

1944. 5 8 Hovedtallene pr. bedrift i de enkelte primærgrupper. Pro duksjons- (eortsettelse av tabellen 1 2 3 4 Primærgrupper. (Romertallene viser til inndelingen i produksjonsstatistikken) Bruttoproduksjonsverdi Bearbeidelses-Råstoff- og verdi hjelpestoff- (tillagt prosent verdi) Kapital-. avkastning m. v. P (P B) 100 P LK (IV). Kjemisk og elektrokjemisk industri. 1000 kr. 1000 kr. IPst. 1000 kr. 1. Sprengstoffabrikker 2 452 1 356.0 44.7 935.4 2. Fyrstikkfabrikker 1 951 1 460.0 25.2 980.5 3. Større farge- og fernissfabrikker med heimemarked 1 245 580.5 46.6 425.3 4. Framstilling av komprimerte gasser 176 131.1 25.5 77.3 5. Karbidfabrikker 3 829 1803.0 52.9 828.9 6. Salpeterfabrikker. 33 792 24886.5 26.4 19 646.5 (V). Olje- og fettindustri. 1. Sildolje- og sildemelfabrikker på landsbygda 257 76.5 70.2 46.8 2. Store sildolje- og sildemtlfabrikker i bystrøk 778 222.4 71.4 121.5 3. Små 309 95.6 69.1 57.7 4. Framstilling av spisefett m v 12 971 3 111.5 76.0 1 944.5 5. --s-» kokosolje m v 7 442 1 745.0 76.6 1 003.7 6. -»-» soiamel, linmel m. v. 2 996 353.0 88.2 108.5 7. Storre såpefabrikker i bystrøk 1 103 590.6 46.5 420.5 (VI). Gassverk 461 278.9 39.5 99.1 (VIII). Tremasse-, cellulose- og papirindustri. 1. Tresliperier 874 352.4 59.7 172.1 2. Sulfittcellulosefabrikker 5 630 2082.7 63.0 959.0 3. Kombinerte papirfabrikker. 4 258 1 563.3 63.3 602.3 4. Enkle papirfabrikker 1 944 862.8 55.6 446.2 5. Posefabrikker. 406 137.4 66.2 34.8 (IX). Lær- og gummivareindustri. 1. Større garverier i bystrøk 1 416 469.0 66.9 224.0 2. Remfabrikker. 1 700 814.5 52.1 470.5 3. Gummivarefabrikker 2 360 1 436.0 39.2 868.2 (X). Tekstilindustri. 1. Store ullvarefabrikker i bystrøk 2 149 887.8 58.7 474.2 2. Sma ullvarefabrikker på landsbygda 203 77.6 61.8 41.5 3. -»- i bystrøk 267 102.3 61.7 26.8 4. Store bomullsvarefabrikker i bystrøk 3 841 1 715.7 55.3 717.8 5. Små 323 143.4 55.6 64.7 6. Ull- og bomullstrikotasjefabrikker i bystrøk 1 008 490.9 51.3 221.5 7. Line- og snorefabrikker i bystrøk 415 135.7 67.3 60.5 (XI). Beklednings industri, 1. Skotøyfabrikker i bystrøk 989 502.5 49.2 181.0 2. Tilvirking for egen regning av gangklær i bystrøk 863 368.8 57.3 108.8 3. Leiesøm av gangkleer på landsbygda 208 67.8 67.4 9.0 4. Tilvirking av undertøy m. v. i bystrok 759 402.9 46.9 164.6 (XII). Nærings- og ny telsesmiddelindustri. 1. Handelsmøller i bystrøk, som tilvirker kraftfôr 6 482 675.8 89.6 391.6 2. Grynmøller i bystrøk 470 109.4 76.7 77.3 3. Leieformaling for staten 1 bystrøk 5 817 696.9 88.0 365.5 4. for andre enn staten på landsbygda 123 10.8 91.2 5.1 5. i bystrøk 158 15.1 90.4 6.6 6. Storre potetmelfabrikker i bystrøk 461 142.5 69.1 106.5 7. Større kjeks-, knekkebrød- og flatbrødfabrikker i bystrok 902 549.2 39.1 323.6 8. Eldre margarinfabrikker i bystrøk 1 903 388.4 79.6 262.5 9. Yngre 1 529 390.4 74.5 276.1 10. Store fiskehermetikkfabrikker på landsbygda 409 172.4 57.8 95.7 11. Små 131 41.4 68.4 20.0 12. Store fiskehermetikkfabrikker i bystrok 382 160.8 57.9 72.7 13. Små, 129 45.6 64.7 15.9 14. Brennerier 115 31.5 72.6 18.0 15. Store bryggerier 5 994 4 936.8 17.6 3 504.7 16. Små - 650 468.4 27.9 276.1 17. Store sjokolade- og dropsfabrikker. 2 552 1 176.9 53.9 520.2 18. Store tobakksfabrikker 5 468 2 592.3 52.6 1 771.6 19. Middelstore - 514 220.2 57.2 118.8 (XIII). Polygrafisk industri og bokbinderier. 1. Avistrykkerier 275 166.7 39.4 55.0 2. Store bokog aksidenstrykkerier 600 459.8 23.4 188.5 3. Små --s- 77 56.1 27.1 20.6 4. Litografiske anstalter. 397 253.6 36.1 113.3

59 Nr. 1-12. statistikkens hovedgrupper IV-VI og VIII-XIII. Aret 1939. Stat. Medd., 1943, side 106). 5 6 7 8 9 10 11 Fast kapital (bygninger, maskiner og nødvendig grunn) Utnyttet fast kapital Timeverk Arbeidermin Funksjonærlønn Kapitalutnytting Funksjonærer LA KU A I F I 12 I 13 Fullstendig produksjonsinnsats a) etter hele kapitalen g o j/k.a.f b) etter den utnyttede kapital 0 = u 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. Pst. 1000 kr.i 1000 328.8 376.5 102.0 27.8 861.3 4 053.0 91.75 103.00 53.20 26.00 112.75 1 187.00 1 234.0 3 955.0 462.3 152.9 3 822.3 101 680.0 89 97 91 91 88 92 1 098.3 3 844.3 418.4 138.4 3 367.4 93 443.9 189.8 214.0 57.4 14.3 513.0 943.5 1 11.50 15.50 9.10 5.20 18.00 171.50 139.1 235.8 62.3 22.5 328.0 236.1 3 133.8 233.6 60.2 21.8 314.5 146.3 3 23.5 83.9 30.9 665.0 506.3 185.0 95.2 6.17 17.00 7.00 502.00 235.00 59.50 74.93 205.8 687.5 125.7 9 762.5 5 011.3 1 133.0 817.1 31 42 32 97 88 88 89 64.4 288.8 39.8 9 479.4 4 399.9 992.5 726.4 23.1 63.2 23.6 358.5 256.0 99.0 55.4 2.08 2.77 1.74 56.00 34.33 13.00 13.64 21.5 49.4 17.3 580.9 353.1 113.4 85.2 14.6 37.0 11.8 575.2 338.2 108.5 81.9 125.9 53.93 872.9 89 781.2 64.9 12.36 88.8 85.6 151.8 937.2 817.7 359.5 85.4 28.53 186.46 143.30 57.10 17.18 1 525.5 7 560.5 8 333.0 2 555.8 474.7 74 86 92 94 93 1 125.8 6 532.3 7 658.0 2 399.9 440.5 116.0 600.9 569.4 243.1 47.4 5.13 29.08 22.40 10.20 3.18 96.8 509.3 473.7 185.1 41.5 87.5 485.1 460.5 181.2 40.5 181.5 185.5 457.1 63.50 158.50 110.67 1 062.2 1 548.5 1 440.6 90 96 83 954.9 1 492.8 1 195.7 120.0 117.0 288.9 10.67 17.50 18.33 110.8 146.9 196.9 106.9 145.1 185.0 337.9 31.4 59.3 812.6 64.3 224.3 52.3 75.69 4.71 16.17 185.29 14.38 45.05 22.86 1 720.3 166.0 300.2 4 362.4 368.8 880.7 420.1 91 89 82 86 77 91 82 1 570.6 148.4 246.5 3 742.9 284.3 801.4 344.1 250.9 34.1 49.8 578.0 56.4 147.7 39.3 13.69 1.43 3.83 35.86 3.63 8.55 6.00 180.7 20.1 38.5 448.8 42.3 103.6 40.3 175.4 19.3 36.1 426.5 38.8 100.4 43.3 270.7 201.9 54.0 179.6 50.82 58.08 4.75 58.71 533.8 288.2 43.3 338.4 93 92 89 89 495.4 264.9 38.8 301.2 172.2 127.8 51.8 106.4 10.85 12.52 1.71 13.71 99.9 77.3 15.7 79.0 97.5 75.1 15.1 76.0 218.6 23.1 235.2 4.6 6.8 28.8 147.8 90.4 63.6 64.4 18.5 74.5 24.8 9.7 971.8 132.2 499.8 466.1 66.2 65.60 9.00 96.21 1.09 1.70 7.21 77.80 35.47 50.70 12.33 2.86 13.64 4.85 3.75 460.25 60.05 156.90 354.57 35.15 1 578.0 180.4 3 076.3 49.1 77.5 416.0 668.4 768.8 340.4 224.5 44.4 276.8 69.7 240.5 10 306.8 1 216.9 1 995.5 1 640.1 294.3 85 83 93 70 71 32 88 94 90 47 37 46 46 38 91 85 85 90 84 1 341.3 149.0 2 848.7 34.2 54.9 134.4 584.9 725.0 305.0 104.4 16.4 126.5 32.3 90.4 9 348.3 1 034.4 1 702.2 1 469.5 247.8 129.8 17.1 142.7 5.0 6.0 24.8 84.8 47.7 33.7 62.2 23.0 57.9 19.6 9.0 502.0 75.2 259.2 260.6 42.5 10.80 1.80 16.21 0.55 0.64 2.17 13.20 4.84 10.95 3.00 1.41 2.99 1.26 1.50 49.75 10.71 31.50 60.71 7.00 130.3 17.7 192.4 5.1 6.7 28.2 90.8 56.2 50.1 34.7 11.3 36.3 12.0 14.8 636.1 99.3 253.5 296.1 44.4 123.4 16.6 187.5 4.5 6.0 19.3 86.8 55.1 48.3 26.9 8.1 28.0 9.3 10.7 615.8 94.1 240.4 285.4 41.9 99.6 234.1 31.3 119.4 12.09 37.19 4.23 20.86 354.0 759.3 96.5 474.6 94 91 90 93 332.1 694.0 86.9 439.0 41.1 128.4 21.2 64.6 2.04 6.88 1.31 3.29 31.0 87.5 13.9 46.6 30.3 85.0 13.4 45.4

1944. 60 Hovedtallene pr. bedrift i de enkelte primærgrupper. Produksjons- (Fortsettelse av tabellen Primærgrupper. (Romertallene viser til inndelingen i produksjonsstatistikken) 17 18 19 Kapital- og arbeidsinnsats a) etter hele kapitalen 0, K b) etter den utnyttede kapital 0'-u }KUA Forhold mellom timeverk og kapital A. 100:K 20 Forhold mellom antall funksjonærer og kapitalarbeidsinnsats F. 100 : 0' (IV). Kjemisk og elektrokjemisk industri. 1. Sprengstoffabrikker 2. Fyrstikkfabrikker 3. Større farge- og fernissfabrikker med heimemarked 4. Framstilling av komprimerte gasser 5. Karbidfabrikker 6. Salpeterfabrikker (V). Olje- og fettindustri. 1. Sildolje- og sildemelfabrikker på landsbygda 2. Store sildolje- og sildemelfabrikker i bystrøk 3. Små --»- -»-- 4. Framstilling av spisefett m. v. 5. -»--» kokosolje m v 6. -»-» soiamel, linmel m. v. 7. Større såpefabrikker i bystrøk (VI). Gassverk (VIII). Tremasse-, cellulose- og papirindustri 1. Tresliperier 2. Sulfittcellulosefabrikker 3. Kombinerte papirfabrikker 4. Enkle papirfabrikker 5. Posefabrikker (IX). Lær- og gummivareindustri. 1. Større garverier i bystrøk 2. Remfabrikker 3. Gummivarefabrikker (X). Tekstilindustri. 1. Store ullvarefabrikker i bystrøk 2. Små ullvarefabrikker på landsbygda 3. --»- i bystrøk 4. Store bomullsvarefabrikker i bystrøk 5. Små, 6. Ull- og bomullstrikotasjefabrikker i bystrøk 7. Line- og snørefabrikker i bystrøk (XI). Bekledningsindustri. 1. 2. Skotøyfabrikker i bystrøk Tilvirking for egen regning av gangkleer i bystrok 3. Leiesøm av gangklær på landsbygda 4. Tilvirking av undertøy m. v. i bystrøk. (XII). Næ ringsog nytelsesmiddelindustri. 1. Ilandelsmoller i bystrøk, som tilvirker kraftfôr 2. Grynmøller i bystrøk 3. Le!eformaling for staten i bystrøk 4. -- for andre enn staten på landsbygda 5. - -- s i bystrøk 6. Større potetmelfabrikker i bystrøk 7. Større kjeks-, knekkebrød- og flatbrødfabrikker i bystrøk 8. Eldre margarinfabrikker i bystrok 9. Yngre -»- 10. Store fiskehermetikkfabrikker på landsbygda 11. Små -»- 12. Store fiskehermetikkfabrikker i bystrok 13. Små -»- 14. Brennerier 15. Store bryggerier 16. Små - 17. Store sjokolade- og dropsfabrikker 18. Store tobakksfabrikker 19. Middelstore - (XIII). Polygrafi sk industri og bokbinderier. 1. Avistrykkerier 2. Store bokog aksidenstrykkerier 3. Små -- 4. Litografiske anstalter 484.0 920.0 162.9 46.8 456.6 907.0 155.0 44.5 Pst. Pst. 15.4 5.4 12.4 9.4 2.38 1.68 5.59 11.11 1 400.3 1 314.3 13.4 12.85 14 057.7 13 476.2 1.9 1.22 69.0 38.6 11.2 3.01 208.5 135.1 9.2 1.33 54.5 30.6 18.8 3.19 1 870.8 1 843.5 3.7 2.99 1 145.8 1 061.3 5.1 3.00 334.9 313.5 8.7 3.88 212.8 200.6 6.8 6.41 238.0 225.2 7.4 5.19 420.7 361.4 7.6 1.22 2 131.4 1 981.2 7.9 1.36 2 178.2 2 088.2 6.8 1.03 788.2 763.8 9.5 1.29 150.0 144.5 10.0 2.12 357.0 338.5 11.3 2.99 425.6 417.9 7.6 4.11 645.1 387.7 20.1 2.84 657.0 627.7 14.6 2.08 75.2 71.1 20.5 1.90 122.3 110.8 16.6 3.13 1 587.9 1 470.9 13.2 2.26 144.2 126.6 15.3 2.52 360.7 344.0 16.8 2.37 128.5 116.3 9.4 4.67 303.2 292.1 32.3 3.58 191.9 184.0 44.3 6.52 47.4 44.8 119.6 3.61 189.8 179.0 31.4 7.22 452.6 417.3 8.2 2.39 55.5 50.5 9.5 3.21 662.6 637.6 4.6 2.45 15.7 13.1 10.2 3.50 21.6 18.1 7.7 2.95 101.6 57.7 6.0 2.14 238.1 222.7 12.7 5.54 191.5 186.0 6.2 2.53 107.1 101.4 9.9 10.22 118.2 80.6 27.7 2.54 32.0 19.4 51.8 4.41 126.6 85.6 20.9 2.36 37.0 25.2 28.1 3.41 46.5 28.5 3.7 3.22 2 274.7 2 166.3 4.9 2.19 302.5 278.9 6.1 3.54 719.2 664.2 13.0 4.38 653.8 618.8 15.9 9.29 111.8 102.6 14.4 6.26 120.6 116.8 11.6 1.69 312.2 298.5 16.9 2.20 45.2 42.9 22.0 2.90 175.1 168.4 13.6 1.88

61 Nr. 1-12. statistikkens hovedgrupper IV-VI og VIII-XIII. Aret 1939. (Forts.). i Stat. Medd., 1943, side 106). 21 I 22 I 23 24 I 25 26 I 27 28 I 29 I 30 Bearbeidelsesverdi pr. fullstendig innsatsenhet Bearbeidelsesverdi pr. kapitalarbeidsinnsatsenhet Kapitalavkastning i pst. av bearbeidelsesverdien Arbeiderlønn 1 pst. av bearbeidelsesverdien Funksjonærlonn i pst. av bearbeidelsesverdien Bearbeidelsesverdi pr. timeverk Arbeiderlønn pr. timeverk Kapitalavkastning pr. 100 kapitalenheter Funksjonærlonn pr. årsverk Antall bedrifter B : 0 B : 0' LK 100 : B LA 100 : B LF 100 : B B : A L K 100 : K LA A L F : F Kr. Kr. I Pst. Pst. Pst. Kr. Pst. Kr. 1000 kr. 9.75 2.80 69.0 24.3 6.7 7.14 75.8 1.73 7.98 4 6.19 1.59 67.1 25.8 7.1 6.82 24.8 1.76 6.65 2 9.32 3.56 73.2 17.6 9.2 10.11 92.0 1.78 5.85 10 5.83 2.80 59.0 21.2 19.8 9.17 50.6 1.94 5.00 10 5.50 1.29 46.0 47.8 6.2 3.51 21.7 1.68 6.26 4 7.69 1.77 78.9 16.3 4.8 12.80 19.3 2.09 6.92 2 3.56 1.11 61.2 30.7 8.1 3.31 22.7 1.02 2,07 24 4.50 1.07 54.6 37.7 7.7 3.52 17.7 1.33 6.14 13 5.53 1.75 60.4 32.3 7.3 4.05 45.9 1.31 4.02 19 5.36 1.66 62.5 21.4 16.1 8.68 19.9 1.85 8.96 2 4.94 1.52 57.5 29.1 13.4 6.82 20.0 1.98 6.85 3 3.11 1.05 30.7 52.4 16.9 3.57 9.6 1.87 4.58 2 6.93 2.78 71.2 16.1 12.7 10.66 51.5 1.72 5.49 14 3.14 1.17 35.5 45.1 19.4 4.30 11.4 1.94 4.36 14 3.64 0.84 48.8 43.1 8.1 3.04 11.3 1.31 5.56 30 4.09 0.98 46.0 45.0 9.0 3.47 12.7 1.56 6.41 13 3.30 0.72 38.5 52.3 9.2 2.75 7.2 1.44 6.40 20 4.66 1.09 51.7 41.7 6.6 3.55 17.5 1.48 5.60 20 3.31 0.92 25.3 62.2 12.5 2.90 7.3 1.80 5.40 11 4.23 1.31 47.8 38.7 13.5 3.91 21.1 1.51 5.95 6 5.54 1.91 57.8 22.8 19.4 6.96 30.4 1.59 9.06 2 7.29 2.23 60.5 31.8 7.7 4.97 60.3 1.58 6.04 9 4.91 1.35 53.4 38.1 8.5 3.54 27.6 1.35 5.53 16 3.86 1.03 53.5 40.4 6.1 2.28 25.0 0.92 3.29 14 2.66 0.84 26.2 58.0 15.8 2.05 8.9 1.19 4.22 12 3.82 1.08 41.8 47.4 10.8 2.97 16.5 1.41 5.17,7 3.39 1.00 45.0 45.0 10.0 2.54 17.5 1.14 3.96 8 4.74 1.36 45.1 45.7 9.2 3.32 25,2 1.52 5.27 22 2.93 1.06 44.6 38.5 16.9 3.45 14.4 1.33 3.81 7 5.03 1.66 36.0 53.9 10.1 2.92 33.9 1.57 4.68 34 4.77 1.92 29.5 54.7 15.8 2.89 37.7 1.58 4.64 25 4.32 1.43 13.3 79.7 7.0 1.31 20.8 1.04 2.78 24 5.10 2.12 40.9 44.6 14.5 3.79 48.6 1.69 4.28 7 5.19 1.49 57.9 32.4 9.7 5.21 24.8 1.68 6.07 5 6.18 1.97 70.7 21.1 8.2 6.40 42.8 1.35 5.00 10 3.62 1.05 52.4 33.8 13.8 4.88 11.9 1.65 5.94 14 2.12 0.69 47.2 42.6 10.2 2.16 10.4 0.92 1.98 112 2.25 0.70 43.7 45.0 11.3 2.52 8.5 1.13 2.66 75 5.05 1.40 74.7 20.2 5.1 5.75 25.6 1.16 3.32 6 6.05 2.31 58.9 26.9 14.2 6.48 48.4 1.74 5.89 5 6.91 2.03 67.6 23.3 9.1 8.14 34.2 1.90 7.33 19 7.79 3.65 70.7 16.3 13.0 11.58 81.1 1.89 4.63 20 4.97 1.46 55.5 37.4 7.1 2.77 42.6 1.04 4.11 18 3.66 1.29 48.3 44.7 7.0 1.80 45.0 0.80 2.03 22 4.43 1.27 45.2 46.3 8.5 2.78 26.3 1.29 4.56 85 3.80 1.23 34.9 54.4 10.7 2.33 22.8 1.27 3.85 34 2.13 0.68 57.1 30.8 12.1 3.50 7.5 1.08 2.50 22 7.76 2.17 71.0 19.7 9.3 9.83 34.0 1.94 9.25 4 4.72 1.55 59.0 28.2 12.8 6.23 22.7 1.76 5.61 21 4.64 1.64 44.2 42.5 13.3 4.54 26.1 1.93 4.98 10 8.75 3.96 68.3 18.0 13.7 9.95 108.0 1.79 5.84 7 4.96 1.97 54.0 30.1 15.9 5.18 40.4 1.56 5.02 13 5.38 1.38 33.0 59.7 7.3 4.06 15.5 2.42 5.93 44 5.26 1.47 41.0 50.9 8.1 3.58 24.8 1.82 5.41 16 4.04 1.24 36.7 55.8 7.5 2.65 21.3 1.48 3.23 13 5.44 1.45 44.7 47.1 8.2 3.93 23.9 1.85 6.34 7

1944. 62 Lønningene i jordbruket 1943/44. Oppgaver over lønningene i jordbruket er hentet inn årlig siden 1915/16 ved spørreskjemaer som blir sendt ut til 4 gårdbrukere i hvert herred. For dette driftsåret er det kommet inn i alt 1 491 oppgaver. Oppgavene skal gjelde den arbeidslønnen som alminnelig blir betalt i bygda. Tabellen side 66-69 ',viser gjennomsnittslønnen for bygdene i 1943/44 sammenliknet med 1942/43, og gjennomsnittslønnen fylkesvis i 1943/44 for alle de lønnsformene disse oppgavene omfatter. I tabellen s. 70 er gjengitt lønningene for jordbruksarbeidera de to siste årene sammenliknet med 1938/39. Det viser seg at lønningene siste året har steget 9 pst. for menn og 12 pst. for kvinner, mot i fj or 19 pst. for menn og 18 pst. for kvinner og i forfj or 31 pst. for menn og 28 pst. for kvinner. Siden 1938/39 er lønningene steget med gjennomnittlig 104 pst. for menn og 100 pst. for kvinner. Årslønnen for tjenestegutter var i 1943/44 gjennomsnittlig kr. 1 237, mot kr. 1 093 i 1942/43 og kr. 576 i 1938/39. D3t er 13 pst. stigning fra 1942/43 og 115 pst. stigning fra 1938/39. Oppgavene over lønnen for tjenestegutter skal egentlig bare gjelde tjenere på full lønn ; i mange distrikter er dat så', få slike, at oppgavene mest gjelder yngre og mindre ovde folk. Dette forholdet gjør seg mest gjeldende i kystdistriktene på Vestlandet, og her er da også gjennomsnittslønnen lavest. I More og Romsdal var den siste året kr. 989, i Hordaland kr. 1 034, i alle de andre fylkene over kr. 1 100, i Akershus og Rogaland mellom kr. 1 400 og kr. 1 500, i Østfold, Opland, Buskerud, Telemark, Aust-Agder, Troms og Finnmark mellom kr. 1300 og kr. 1 400. Sterkest stigning siste året er det i Telemark, Vest-Agder, Rpgala,nd og Finnmark over 20 pst. Mindre enn 10 pst. stigning siste året er det i Opland, Vestfold, Nord-Trøndelag og Nordland. Siden 1938/39 er årslønnen for tjenestegutter som nevnt steget med 115 pst. Stigningen er sterkest i Finnmark, 167 pst., i Troms, 156 pst., i Nordland, 148 pst. og i Sør-Trøndelag, 147 pst. Dernest i Rogaland, Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag. Mindre enn 90 pst. er stigningen bare i Hedmark og Vestfold, mellom 90 og 100 pst. i Østfold, Akershus, Aust- Agder og Hordaland. Se også tabellen side 63. Årslønnen for tjenestegjenter var i 1943/44 kr. 746 mot kr. 648 i 1942/43 og kr. 382 i 1938/39, henholdsvis 15 og 95 pst. stigning. For tjenestegjentene er lønningene lavest i Nord-Norge og på Vestlandet, i Nordland, Møre og Romsdal og Hordaland således under kr. 650, under kr. 700 også', i Troms og Sogn og Fjordane. Over kr. 900 var årslønnen for tjenestegjenter i Akershus og Buskerud, mellom kr. 800 og kr. 900 i Østfold, Vestfold og Rogaland. Over 20 pst. stigning siste året er det i Buskerud, Telemark, Rogalald og Finnmark, wader 10 pst. bare i Opland og Vestfold.

63 Nr. 1-12. Arslønn for tjenere. Menn Kvinner 1943/ 44 1942/ 43 1941/ 42 1940/ 41 1939/ 40 1938/ 39 1943/ 44 1942/ 43 1941/ 42 1940/ 41 1939/ 40 1938/ 39 Østfold Akershus Hedmark 1 342 1 434 1 253 1 188 1 270 1 072 981 1 096 926 801 881 793 756 790 696 691 721 664 878 926 759 773 820 668 649 698 573 568 612 510 552 591 489 522 547 444 Opland 1 309 1 222 973 782 719 649 781 739 638 516 503 452 Buskerud. 1 365 1 231 1 005 830 757 671 969 765 650 587 553 498 Vestfold... 1 265 1 158 973 803 733 669 888 819 646 585 536 513 Telemark 1 333 1 089 955 713 701 647 776 643 569 496 478 442 Aust-Agder 1 353 1 200 1 018 800 712 678 783 666 555 487 451 441 Vest-Agder 1 299 1 028 900 698 625 600 776 652 557 449 411 390 Rogaland 495 1 237 957 758 675 644 858 694 552 472 437 419 Hordaland 1 034 876 717 615 567 521 618 558 468 403 377 354 Sogn og Fjordane 1 120 1 008 798 647 606 542 696 614 501 428 398 378 Møre og Romsdal 989 854 672 528 473 440 636 537 424 361 344 308 &r-trøndelag 1 152 1 043 843 587 552 466 723 650 527 388 354 320 Nord-Trøndelag.. 1 193 1 143 961 669 594 534 756 683 558 407 381 345 Nordland.... 1 267 1 173 923 632 558 510 633 554 455 323 288 267 Troms Finnmark 1 362 1 312 1 191 1 031 936 847 662 616 558 492 532 492 680 718 596 580 453 482 323 344 276 309 261 295 Bygdene i alt 1 237 1 0931 8921 690 6241 576 7461 648 5351 438 411 382 Daglønn i slåttonna på egen kost. Østfold 10.41 9.64 8 18 6.94 6.30 6.10 7.59 7.05 5.99 4.99 4.35 4.53' Akershus 10.07 9.67 8.22 6.88 6.29 5.81 7.65 6.09 5.86 5.01 446 4.11 Hedmark Opland Buskerud 9.72 9.32 10.83 8.45 8.41 9.91 7.65 7.21.7.93 6.23 604 6.82 5.42 5.42 6.61 5.32 5.10 5.92 6.35 6.26 6.14 5.70 5.69 6.40 5.13 5.13 5.13 4.16 4.04 4.42 3.83 3.81 4.27 3.63 3.47 3 97 Vestfold..... 10.37 10.23 8.88 7.25 7.10 6.37 7.36 7.23 6.08 5.14 4.78 4.15 Telemark 10.80 9.70 8.12 6.44 6.31 6.06 6.95 6.06 504 4.26 3.87 3.79 Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland 10.91 12 40 12.15 9.97 10.12 11.42 10.87 9.18 9.16 10.32 9.06 8.02 7.43 8.00 6.72 6.26 6.45 7.11 6.24 5.91 6.21 6.80 5.96 5.51 6.33 7.29 8.44 6.35 5.64-6.79 7.23 5.75 5.12 5.90 6.17 4.91 4.33 4.87 4.65 4.18 3.74 4.40 4.25 3.87 3.63 4.06 4,04 3.62 Sogn og Fjordane 10.17 8.69 7.50 5.67 5,27 4.80 6.38 5.57 4.99 3.83 3.51 3.35 Møre og Romsdal 10.46 9.70 8.18 6.01 5.87 5.30 6 67 6.19 5.53 3.98 3.87 3.53 Sør-Trøndelag... 12.89 12.09 10 44 621 5.32 5.07 8.86 7.96 6.70 4.45 3.83 3.56 Nord -Trøndelag 10.81 10.30 954 6.67 565 5.09 6.75 6.93 6 13 4.29 3 63 3.43 Nordland 12.98 12.07 10 47 6.67 5.99 5 54 7.08 6.45 5.69 3.83 3.32 3.10 Troms 15.24 13.80 12.83 7.33 5 85 5.28 8.60 8.38 6.54 3.88 3.17 2.93 Finnmark... 15.93 15.02 11.19 8.08 6.68 6.20 8.97 8.46 6.73 4.31 3.68 3.76 Bygdene i alt 11.28110.391 9.011 6.701 6.051 5.681 7.13 6.541 5.651 4.33 3.89 3.65 Siden 1938/39 er årslønnen for tjenestegjenter steget med i alt 95 pst. Også for tjenestegjentene er lønningene steget mest nordafjells, i Troms således 161 pst., i Finnmark 143 pst. Mer enn fordoblet er lønningene for tjenestegjentene, foruten i de fem nordligste fylkene, også i Rogaland og More og Romsdal. Minst er stigningen i Østfold og Akershus, knapt 70 pst., mellom 70 og 80 pst. i Hedmark, Opland, Vestfold, Telemark og Aust-Agder. Tabellen øverst på siden viser årslønnen for tjenestegjenter fylkesvis i de seks siste årene.

1944. Årslønnen for mannlige fjøsrøktere var i 1943/44 kr. 1 513, mot kr. 1 379 i 1942/43 og kr. 759 i 1938139, en øking på 10 pst. siste år og 99 pst. fra 1938/39. For kvinnelige fjøsrøktere var årslønnen i 1943/44 kr. 934, mot kr. 849 i 1942/43 og kr. 508 i 1938/39, en stigning på henholdsvis 10 og 84 pst. Oppgavene over arbeidslønnen for tjenestegutter og -gjenter og fjøsrøktere gjelder kontantlonnen. Hertil kommer verdien av kost og losji. Den gjennomsnittlige daglønnen for onnearbeid i sommerhalvåret var i 1943/44 for menn på arbeidsgiverens kost kr. 7.95 i våronna, kr. 8.97 i slåttonna og kr. 7.99 i skuronna, på egen kost henholdsvis kr. 10.61, kr. 11.28 og kr. 10.46, 8-10 pst. stigning fra 1942/43. Reknet fra 1938/39 er stigningen fra 96 til 111 pst. Stigningen fra fjoråret er minst i Buskerud og Vestfold, under 5 pst. 5-10 pst. stigning er det i Agderfylkene, Nord-Trøndelag, Nordland og Troms, ellers er stigningen mest 10-15 pst. Daglønn for kvinner i onnearbeid var i 1943/44 i våronna kr. 4.94, i slåttonna kr. 5.37 og i skuronna kr. 5.13 på arbeidsgiverens kost, mot henholdsvis kr. 6.86, kr. 7.13 og kr. 6.98 på egen kost, 9-12 pst. stigning fra foregående år, 94-111 pst. fra 1938/39. For kvinner er stigningen siste år under 10 pst. i Østfold, Buskerud, Vestfold og Nord-Trøndelag, sterkest over 20 pst. i Akershus og Finnmark. Nederste del av tabellen side 63 viser daglønnen i slåttonna på egen kost fylkesvis de seks siste årene, for menn og kvinner. For:bygdene i alt er det en stigning siden 1938/39 på 99 pst. for menn og 95 pst. for kvinner. Også daglønnen er steget sterkest i de fem nordligste fylkene, hvor den er mer enn fordoblet siden 1938/39. Under 70 pst. stigning er det for menn bare i Vestfold, for kvinner i Østfold og Buskerud. Mellom 70 og 80 pst. stigning er [det for menn i Østfold, Akershus, Telemark cg Aust-Agder, for kvinner i Hedmark, Vestfold, Agderfylkene og Hordaland. For handy erker e ligger daglønnen også no atskillig høyere enn for gårdsarbeidere. For murere er daglønnen i sommerhalvåret på arbeidsgiverens kost kr. 10.71, på egen kost kr. 13.29, og for tømmermenn henholdsvis kr. 10.99 og kr. 13.65, 6-8 pst. høyere enn foregående år. Siden. 1938/39 er daglønnen for håndverkere steget litt mindre enn for jordbruksarbeiderne. For håndverkerne er stigningen mellom 85 og 95 pst. S k o gsar b e i d. For riket under ett er hogstprisen pr. m 3 gått opp fra kr. 3.48 til kr. 4.01 og for favneved fra kr. 12.95 til kr. 13.54 i vinterhalvåret. Den gjennomsnittlige daglønnen for skogskjoring (mann og hest) er steget fra kr. 18.29 til kr. 18.82 og for skogsarbeid fra kr. 10.56 til kr. 11.12 i vinterhalvåret. Disse oppgavene viser en stigning fra foregående år på henholdsvis 15, 5, 3 og 5 pst. De to siste årene har en også tatt med oppgaver over hogstprisen for reisved (1 meters reis). For hele landet var gjennomsnittsprisen siste år kr. 1.05, mot kr. 1.00 ifjor (vinterhalvåret).

-kategoriene 65 Nr. 1-12. Ser en lønningene for skcgsarbeid i vinterhalvåret 1943/44 i forhold til vinterhalvåret 1938/39, er stigningen sterkest for favnevedhogst, 123 pst., dernest for skogskjøring, 113 pst. og skogsarbeicl, 106 pst. Minst er hogstprisen pr. m 3 steget, 74 pst. K ost dagsv er die n. Den verdi en tillegger kost og hus, finner en ved å sammenholde oppgavene over den lønnen som blir betalt for arbeid på egen kost og for arbeid på arbeidsgiverens kost. For de lønns en har slike oppgaver for, varierer kostdagsverdien for menn (rikstallet) mellom kr. 2.31 og kr. 2.67, mot kr. 2.16 og kr. 2.70 i 1942/43, for kvinner siste året mellom kr. 1.76 og kr. 1.92 mot kr. 1.67 og kr. 1.90 forrige år. Tabellen nedenfor viser kostdagsverdien fylkesvis for gårdsarbeid i sommerhalvåret i kr. pr. dag. (Gjennomsnitt for våronn, slåttonn, skuronn og ellers.) Kostdagsverdien for menn er steget siste år med 3 pst., for kvinner med 4 pst., fra 1938 er det en stigning på 69 pst. både for menn og kvinner. Kostdagsverdien f or gårdsarbeid i sommerhalvåret. Kr. pr. dag. Menn Kvinner 1943 1942 1941 1940 1939 1938 1943 1942 1941 1940 1939 1938 Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane.. Møre og Romsdal.. Sør-Trøndelag. Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Rikets bygder 2.51 2.36 2.41 1.90 1.68 1.89 2.20 2.04 2.05 1.57 1.28 1.40 2.24 2.77 2.08 2.06 1.71 1.55 2.05 1.63 1.76 1.66 1.33 1.27 2.53 2.27 1.98 1.72 1.32 1.42 2.01 1.82 1.64 1.31 1.24 1.12 2.43 2.27 2.12 1.89 1.55 1.45 2.09 1.85 1.90 1.37 1.30 1.20 3.10 2.60 2.03 1.68 1.77 1.39 1.80 2.05 1.47 1.36 1.40 1.17 2.26 2.36 2.36 1.94 1.88 1.63 2.05 1.76 1.76 1.53 1.48 1.30 2.49 2.23 1.99 1.47 1.47 1.56 2.04 1.50 1.39 1.13 1.02 1.08 1.99 2.07 1.98 1.55 1.33 1.36 1 46 1.42 1.51 1.22 0.94 0.96 2.36 2.19 2.04 1.88 1.60 1.56 1.71 1.72 1.47 1.32 1.14 1.14 2.59 2.46 2.13 1.43 1.43 1.43 2.32 1.86 1.74 1.18 1.20 1.07 2.37 2.21 2.09 1.53 1.46 1.35 1.78 1.62 1.45 1.23 1.13 1.10 2.80 2.31 1.96 1.52 1.38 1.17 2.10 1.66 1.51 1.21 1.09 1.02 2.31 2.62 2.11 1.51 1.40 1.32 1.75 1.79 1.84 1.16 1.08 1.08 2.98 2.82 2.48 1.36 1.07 1.23 2.28 2.14 1.54 1.13 0.89 0.97 2.51 2.48 2.71 2.08 1.52 1.39 1.60 2.07 1.87 1.27 0.96 1.03 2.45 2.28 1.88 1.52 1.35 1.19 1.53 1.72 1.43 1.02 0.86 0.85 2.96 2.17 2.17 1.46 1.01 1.07 1.57 1.90 1.55 0.99 0.73 0.91 2.70 3.05 2.15 1.75 1.41 1.17 1.69 2.39 1.62 1.13 1.10 1.04 2.50 2.42 2.14 1.73 1.51 1.48 1.86 1.79 1.61 1.28 1.13 1.10

1944. 6 6.,, Menn Rikets bygder 1943-44 1942-43 Lønningene i Bygdene Pcs o o &'31 a o P:1 I. Tjenere på arbeidsgiverens Kr. kost. Hele året 1 237 Sommerhalvåret 715 Vinterhalvåret 563 II. Fjøsrøktere på arbeidsgiverens kost. Hele året 1 513 Sommerhalvåret 780 Vinterhalvåret 755 III. Dagarbeidere på arbeidsgiverens kost. I sommerhalvåret. I våronna 7.95 I slåttonna 8.97 I skuronna 7.99 Ellers 7.61 Grøfting 9.07 Gråsteinsmuring 10.71 Tømmermannsarbeid 10.99 Skogsarbeid 9.04 I vinterhalvåret. Alm. gårdsarbeid 6.72 Grøfting 8.01 Gråsteinsmuring 9.63 Tømmermannsarbeid 10.10 Skogsarbeid 8.45 IV. Dagarbeidere på egen kost. I sommerhalvåret. I våronna 10.61 I slåttonna 11.28 I skuronna 10.46 Ellers 10.17 Grøfting 11.68 Gråsteinsmuring 13.29 Tømmermannsarbeid 13.65 Skogsarbeid 11.59 Skogskjoring (hest og mann) 19.37 I vinterhalvåret. Alm. gårdsarbeid 9.17 Grøfting 10.50 Gråsteinsmuring 12.23 Tømmermannsarbeid 12.67 Skogsarbeid 11.12 Skogskjøring (hest og mann). 18.82 v. Hogstpris. Sommerhalvåret..3.93 Vinterhalvåret pr. M3 4.01 Sommerhalvåret.. pr. favn 13.31 Vinterhalvåret j ved 13.54 Sommerhalvåret. 1. 1.04 Vinterhalvåret pr. reis 1.05 Kn I Kn I Kn Kn Kr. I Kn Kn 1 093 1 342 1 434 1 253.1 309 1 365 1 265 632 723 774 695 752 769 719 495 596 668 593 615 622 626 1 379 1 662 1 761 1 512 1 508 1 455 1 516 701 836 878 777 763 784 797 687 804 863 785 768 770 790 7.23 7.71 7.75 6.68 6.60 7.00 7.65 8.23 7.91 7.73 7.39 6.97 7.78 8.23 7.28 7.67 7.83 7.16 6.92 7.40 7.82 6.86 7.44 7.29 6.20 6.19 6.73 7.25 8.29 10.57 8.66 7.96 7.86 8.46 8 67 9.87 12.62 10.29 9.83 9.80 9.71 10.40 10.14 11.82 10.19 9.62 10.28 10.83 9.88 8.46 i 9.74 8.00 7.03 7.85 7.94 8.22 6.10 6.34 6.34 5.76 5.35 6.46 6.41 7.31 8.29 8.25 7.31 6.93 6.20 7.60 8.93 11.61 8.83 9.59 8.87 8.60 9.60 9.35 11.32 8.96 9.67 9.21 10.29 9.33 7.92 8.86 8.08 7.03 7.45 7.64 7.93 9.78 10.33 10.18 9.38 9.03 10.13 9.93 10.39 10.41 10.07 9.72 9.32 10.83 10.37 9.67 10.20 1032 9.50 9.25 10.56 9.96 9.44 9 81 9.17 8.95 8.80 9.79 9.74 10.90 13.30 11.48 11.07 10.68 11.66 12.32 12.49 15.15 13.72 13.33 12.57 13.35 13.54 12.84 14.81 13.39 12.93 12.58 14.18 13.45 11.02 11.75 11.49 10.39 10.45 11.32 11.07 18.38 22.87 19.99 17.38 16.13 20.27 19.79 8.66 8.73 8.74 8.43 7.86 9.21 8.46 9.82 11.56 10.25 10.79 9.55 9.50 10.20 11.57 14.30 11.20 13.00 11.31 11.73 13.00 11.96 14.49 12.04 12.57 11.67 13.86 12.31 10.56 11.44 10.75 10.39 10.01 10.57 10.86 18.29 20.08 20.38 18.30 16.84 19.07 19.83 3.48 3.24 3.64 3.83 4.03 3.98 3.60 3.48 3.27 3.77 3.71 4.13 4.17 3.70 12 91 9 88 9.78 9.01 9.37 10.96 11.69 12.95 10.77 9.55 9.06 9.62 11.36 12.40 0.98 1.04 1.10 0.98 0.98 1.08 1.21 1.00 1.04 1.10 1.CO 1.00 1.08 1.25

67 Nr. 1-12. jordbruket. I. Menu. fylkesvis 1943-44 fil 7:1 cl r ct d. to rcs pi le 4 rs 41 7:, oi ;cs t o 2 14 L..s4.2.,,pr.4 Ta' rd (1). ud a o g g bj,t; t:, Po cn E,' g. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. to ca -', 7,3 161. E'-1,,,,. 73'... z rn Et+ A4 :.4 g.-,.i... 1 333 1 353 1 299 1 495 1 034 1 120 989 1 152 1 193 1 267 1 362 1 3E 736 751 765 860 615 711 567 669 707 749 893 68': 625 630 616 634 448 MO 448 483 578 570 664 52( 1 470 1 417-2 113 1 198 1 340 1 287 1 442 1 458 1 515 - - 738 704-1 198 619 640 605 731 758 787 - - 738 684-898 580 592 624 641 753 760 - - 7.45 8.09 9.07 8.96 7.19 6.92 7.32 7.27 7.25 9.28 10.73 12.2:: 8 32 9.03 9.97 9.65 7.60 7.37 8.25 10.05 8.50 10.63 12.86 13.5( 7,89 8.66 9.18 9.19 7.36 7.08 7.39 7.47 7.26 9.09 11.84-7.60 8.05 8.79 8.89 7.23 6.91 7.07 6.70 6.46 8.78 10.22 12.1:» 8.62 8.65 9.31 9.80 7.76 7.80 8.12 8.97 9.37 9.88 12.90 12.5( 10.95 11.03 10.91 11.47 9.27 9.19 10.05 10.41 10.68 11.98 13.98 14.5', 11.38 11.17 11.08 12.33 9.62 9.87 9.92 10.97 10.18 12.13 14.69 14.2: 8.65 8.53 9.73 11.00 8.33 7.81 8.16 9.20 8.83 9.91 11.94 13.5'4 7.44 7.25 8.48 7.67 6.34 5.79 6.02 5.78 5.83 7.93 9.08 11.(N 8.10 8.30 8.75 8.26 6.90 6.80 7.33 8.64 8.20 9.60 12.09 13.21. 11.35 10.79 10.18 9.90 8.11 8.49 8.95 9.26 9.72 11.45 12.27 14.4( 11.14 10.96 10.57 10.29 8.73 8.76 9.06 9.64 9.58 11.77 13.51 15.21 8.64 8.25 9.15 9.52 7.53 7.35 7.60 8.55 8.61 9.49 10.44 12.5', 9.99 10.31 11.47 11.68 9.60 9.86 9.77 10.49 10.17 11.82 13.87 15.E 10.80 10.91 12.40 12.15 9.97 10.17 10.46 12.89 10.81 12.98 15.24 15.9Z3 10.30 10.51 11.52 11.75 9.61 10.03 9.71 10.68 9.77 11.29 14.78-10.11 10.05 11.06 11.45 9.66 9.41 9.31 9.35 8.75 11.48 13.58 13.4': 11.65 10.64 11.70 12.27 10.13 10.66 10.54 12.27 12.17 12.26 15.74 14.W 13.36 13.28 13.41 13.97 11.67 11.97 11.94 13.51 13.43 14.39 16.88 16.2( 13.51 13.39 13.72 14.78 12.05 12.79 11.91 14.02 13.22 14.43 16.94 17.7': 10.55 10.71 11.80 13.96 10.87 11.58 10.53 11.75 11.81 11.55 14.71 16.5( 18.04 16.93 20.07 21.97 16.68 17.35 17.65 22.41 20.82 17.82 22.23 26.4 9.81 9.60 10.64 9.97 8.56 8.54 8.31 8.88 8.19 9.88 11.65 12. 2k3 11.33 10.26 11.01 10.49 9.30 9.67 9.69 10.78 11.04 12.07 15.80 15.6r 14.03 13.04 12.52 12.50 10.67 10.92 10.96 11.94 12.99 13.98 16.28 14.E03 13.84 13.06 12.49 13.15 11.16 11.93 11.07 12.69 12.38 13.35 15.83 17.4: 11.17 10.46 11.42 12.64 10.51 9.99 10.05 11.42 11.86 11.38 13.35 16.0' 7 17.92 16.92 18.13 22.30 16.51 15.83 17.18 20.39 21.11 16.95 21.44 25.9, 3.31 3.40 3.67 - - - - 4.83 4.54 4.10 - - 3.33 3.50 3.64 - - - - 4.80 4.63 4.00 - - 11.35 12.35 14.13 21.39 21.51 21.31 16.01 13.23 11.47 15.94 13.20 15.1' 7 11.41 12.22 14.26 22.14 22.15 20.58 15.31 12.81 11.61 15.75 13.70 14.2 5 1.02 1.05 - - - - - 1.14 1.02 - - 1.06 1.05 - - - - - 1.08 1.02 - -

1944. 6 8 Lønninger Kvinner Rikets bygder o o Bygdene rcs o 1943-44 1942-43 0 I. Tjenere på arbeidsgiverens kost. Hele året Sommerhal våret Vinterhalvåret Kn Kn Kn Kn Kr. Kr. 746 413 357 648 360 310 878 441 438 926 485 463 759 387 368 781 431 398 Kr. Kr. 969 888 488 468 453 426 II. Fjøsrøktere på arbeidsgiverens kost. Hele året Sommerhalvåret Vinterhalvåret 934 497 469 849 440 422 1 245 613 600 1 228 617 617 992 504 502 1 139 574 562 1 071 1 179 545 587 531 587 III. Dagarbeidere på arbeidsgiverens kost. I sommerhalvåret. I våronna I slåttonna I skuronna Ellers I vinterhalvåret. Alm. gårdsarbeid 4.94 4.39 5.35 5.60 4.36 4.14 5.37 4.87 5.49 5.59 4.46 4.19 5.13 4.62 5.51 5.70 4.52 4.46 4.68 4.11 5.03 5.44 4.03 4.02 4.21 3.81 4.83 4.56 3.89 3.72 4.10 5.27 4.36 5.32 4.49 5.14 4.10 4.85 4.00 4.41 IV. Dagarbeidere på egen kost. I sommerhalvåret. I våronna I slåttonna I skuronna Ellers 6.86 7.13 6.98 6.58 6.26 6.54 6.34 6.01 7.39 7.75 6.31 6.25 7.59 7.65 6.35 6.26 7.63 7.75 6.49 6.46 7.56 7.36 6.25 6.19 I vinterhalvåret. Alm. gårdsarbeid 6.06 5.68 6.85 6.18 5.97 5.84 6.00 7.33 6.14 7.36 6.15 7.24 5.94 6.84 5.69 6.22

69 Nr. 1-1 9 j ordbruket. II. Kvinner. fylkesvis 1943-44 C) pc, Ts tt) CC CC CC CC co o o 0:1 b.o o ṗ17 7,s" E o t, 0 CC I 7: to 44, CC Ç=.4 Kr. Kr. Kr. Kr. I Kr. I Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. 858 776 783 776 648 696 431 395 421 431 362 355 475 372 422 402 298 329 636 354 296 723 402 323 756 633 411 361 360 292 680 718 412 396 330 376 856 454 443 889 770 473 400 414 400 1 073 772 801 585 447 481 465 383 411 750 406 379 861 444 398 903 770 468 408 449 399 798 726 440 405 393 405 5.11 4.62 4.72 5.18 5.82 4.31 4.30 4.49 4.63 5.14 4.97 4.78 5.43 6.06 4.50 4.40 4.89 6.73 5.34 5.62 4.75 4.89 5.39 5.99 4.40 4.39 4.76 5.71 4 87 5.53 4.62 4.70 5.22 5.75 4.16 4.08 4.13 4.73 4.14 4.93 6.19 6.96 7.24 7.32 7.11 5.75 6.36 4.53 4.33 4.83 4.99 3.64 I 3.65 3.63 4.19 I 3.79 4.32 4.81 6.20 6.71 6.24 7.06 8.12 6.16 6.45 6.33 7.24 6.34 6.77 6.95 6.33 7.29 8.44 6.35 6.38 6 67 8.86 6.75 7.08 6.82 6.36 7.17 8.36 6.13 6.55 6.49 8.39 6.51 6.98 6.65 5.99 6.55 7.98 5.84 6.18 5.77 6.91 5.78 6.50 7.68 8.68 8.60 8.97 8.60 7.69 9.00 6.61 5.82 6.44 7.08 5.28 5.74 5.08 6.51 5.62 5.85 6.50 7.36

1944. 70 Arbeidslønnen i jordbruket 1943/44 sammenliknet med 1942/43 og 1938/39. I. Tjenere på arbeidsgiverens kost. Hele året Sommerhalvåret Vinterhalvåret II. Fjøsrøktere på arbeidsgiverens kost. Hele året Sommerhalvåret Vinterhalvåret III. Dagarbeidere på arbeidsgiverens kost. I sommerhalvåret. I våronna I slåttonna I skuronna Ellers Grøfting Gråsteinsmuring Tømmermannsarbeid Skogsarbeid I vinterhalvåret. Alm. gårdsarbeid Grøfting Gråsteinsmuring Tømmermannsarbeid Skogsarbeid 1943/ 44 Menn 1942/ 1938/ 43 39 Kr. Kr. Kr. 1 237 1 093 576 715 632 330 563 495 253 7.95 8.97 7.99 7.61 9.07 10.71 10.99 9.04 6.72 8.01 9.63 10.10 8.45 IV. Dagarbeidere på egen kost. I sommerhalvåret. I våronna 10.61 I slåttonna 11.28 I skuronna 10.46 Ellers 10.17 Grøfting 11.68 Gras teinsmuring 13.29 Tømmermannsarbeid 13.65 Skogsarbeid 11.59 Skogskjøring (hest og mann). 19.37 I vinterhalvåret. Alm gårdsarbeid 9.17 Grøfting 10.50 Gråsteinsmuring 12.23 Tømmermannsarbeid 12.67 Skogsarbeid 11.12 Skogskjøring (hest og mann). 18.82 V. Hogstpris Sommerhalvåret.. Vinterhalvåret 1 pr. m3 Sommerhalvåret... 1, pr. favn Vinterhalvåret... I ved Sommerhalvåret.. Vinterhalvåret... pr. reis } 1513 1 379 759 780 701 393 755 687 376 3.93 4.01 13.31 13.54 1.04 1.05 7.23 8.23 7.28 6.86 8.29 9.87 10.14 8.46 6.10 7.31 8.93 9.35 7.92 9.78 10.39 9.67 9.44 10.90 12.49 12.84 11 02 18.38 8.66 9.82 11.57 11.96 10.56 18.29 3.48 3.48 12.91 12.95 0.98 1.00 Endring i pst. fra 1943/ 1942/ 1942/ 43 1938/ 39 44 43 -I- 13.2 + 13.1 + 13.7 9.7 -I- 11.3 -I- 9.9 3.76 10.0 4.25 -I- 9.0 3.84 9.8 3.56 + 10.9 4.22 + 9.4 5.49 8.5 5.78 -I- 8.4 4.18 6.9 3.06 3.75 4.91 5.20 3.79 5.23 5.68 5 35 5.06 5.75 7.07 7.34 5.78 9.18 4.56 5.14 6.43 6.72 5.41 8.84 2.34 2.31 6.06 6.08 10.2 + 9.6 4-7.8 + 8.0 + 6.7 8.5 -I- 8.6 4-8.2 -I- 7.7 + 7.2 + 6.4 + 6.3 + 5.2 5.4 --I- 5.9 -I- 6.9 + 6.6 + 5.9 4-5.3 2.9 + 12.9 + 15.2 -E- 3.1 4.6 4-6.1 --I- 5.0 -I- 114.8 -I- 116.7 + 122.5 -I- 99.3 + 98.5 + 100.8 Kvinner 1938/ 39 Kr. I Kr. Kr. Endring i pst. fra 1942/ 43 1938r 39 746 648 382 + 15.1 95.3 413 360 209 -I- 14.7 -I- 97.6 357 310 182 15.2 + 96.2 934 849 508 10.0 -I- 83.9 497 440 264 4-13.0 88.3 469 422 254 11.1 + 84.6 4.94 5.37 5.13 4.68 4.39 4.87 4.62 4.11 2.34 12.5 2.58 -I- 10.3 2.49 11.0 2.19 13.9 119.6 4.21 3.81 1.971+ 10.5 -I- 113.7 + 113.6- -I-- 96.1 - +94.1 123.0 102.9 --E- 98.6 -I- 95.5 -I- 101.0 + 103.1 88.0 + 86.0 -I- 100.5 --I- 111.0 101.1 + 104.3 + 90.3 88.5 + 105.5 d- 112.9 67.9 + 73.6 -I- 119.6 -I- 122.7-6 86 7.13 6.98 6.58 6.26 6.54 6.34 6.01 3.46 3.65 3.59 3.31 -I- 9.6 + 9.0 + 10.1 -I- 9.5 d- 98.3 + 95.3 + 94.4 + 98.8 6.061 5.68 3.061+ 6.71+ 98.0

71 Nr. 1-12. Meieridriften i 1943. Pb samme måte som for tidligere år er det gjort et sammendrag av de månedsrapporter som har vært innhentet fra meierier med selvstendig drift. Rapportene omfatter mjølkemengde, produksjon og lager av smør, ost og mysost og oppnådde gjennomsnittspriser. For hver måned er det gjort et sammendrag av rapportene. Dette sammendrag er etter hvert trykt i Statistiske Meddelelser. I 1943 er det gjennomsnittlig kommet inn 305 rapporter hver måned mot 302 i 1942. I begynnelsen av året var tallet på rapporter 312, mens det ved utgangen av året var 306. I sætertiden, særlig i månedene juli, august og september, er det flere meierier som stanser driften. I august og september kom det således inn 292 rapporter hver måned. Stans på grunn av sæterdriften er sjeldnere no enn for. Det er utført enkelte korreksjoner av oppgavene etter at oversiktene for de enkelte måneder var ferdig. For enkelte tall stemmer derfor ikke dette sammendrag med direkte summering av de utsendte månedsoversiktene. De innsendte rapportene over mjølkemengde og produksjon skal foruten driften ved hovedmeieriet også omfatte driften ved de underavdelinger og mottakerstasjoner som er tilsluttet dette. Månedsrapportene kommer derved til å omfatte ca. 5/ 6 av alle meierier. Det er de små meieriene som det ikke blir krevd rapporter fra. Som det viser seg seinere i oversikten har en derfor med en betydelig stone del av mjølkemengden og produksjonen enn av antallet. Fra begynnelsen av 1935 har en brukt oppgavene fra fjoråret til supplering for de meierier som sender rapportene for seint til å bli med i sammendragene for den enkelte måneden. Oversiktene blir derved fullstendigere enn for, og den suppleringen som ble gjort ved slutten av året faller bort. De rapporter som således blir erstattet med oppgaver fra fjoråret omfatter sjelden over en halv prosent av den innveide mjølkemengden. I månedssammendragene er således de samme meieriene med fra maned til mane d, slik at en også kan sammenlikne de absolutte tallene. At det er ulike tall av rapporter fra måned til måned kommer, som en har nevnt for, vesentlig av stans i sætertiden. Likeså vil sammenslutning av meierier bety en del. Når en tar med de nye meieriene etter hvert som de kommer i drift, vil oppgavene vise utviklingen meieridriften. Fullstendige sammendrag av månedsrapportene ble gjort forste gang for 1928. Til sammenlikning summerte en med det samme årsoppgavene for 1927 for de meieriene som hadde levert månedsrapporter i 1928. Folgende tabell viser mjølkemengde og produksjon for årene 1927-1943 for de meieriene som har levert månedsrapporter:

1944.72, "..., År Innveid. mj olk e- mengde Smør Magerost Feitost Produsert Kasein og reveost Geit- og flutemysost Mager mysost og prim Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn 4 1927 383 1G 309 741 2 761 2 588 1 331 3 117 2 757 1928. 314 141 2 795 2 657 4 649 988 3 006 2 687 1929. 1930 328 130 349 459 3 302 3 499 2 553 2 483 4 549 5 560 1 296 1 209 3 172 3 472 2 283 2 185 1931. 402 338 5 580 2 716 6 911 837 3 469 1 963 1932. 431 920 7 057 2 190 6 554 900 3 625 1 932 1933 451 864 8 088 2 255 6 787 1 115 3 846 1 959 1934 468 160 8 442 1 867 7 239 1 645 4 047 1 929 1935. 489 658 8 644, 2 568 7 439 1 375 4 448 2 235 1936. 571 535 11 124 2 315 7 623 3 023 4 947 2 216 1937. 605 985 11 850 2 202 7 800 2 921 5 201 2 195 1938. 687 756 14 394 1 998 8 693 2 983 5 438 2 078 1939. 766 733 17 557 1 823 8 331 2 609 5 739 1 872 1940 1941. 1942. 1943. 625 285 505 512 412 816 362 727 13 254 8 200 11 091 8 943 1 932 5 701 4 178 2 736 6 447 1 269 331 168 1 793 1 114 372 260 4 680 4 641 3 621 2 028 1 617 1 604 1 212 1 OH Inntil 1941 ble andre ostsorter ført sammen med feitost. Normannaosten ble da skilt ut for seg. Fra 1942 har en derfor ført «andre ostsorter» sammen med magerost. Prim for oppkoking er ikke tatt med. I 1942 hadde månedsrapportene med 98.7 pst. av den innveide mjølkemengden ved alle meierier og ysterier (utenom kondenseringsfabrikkene), mot 97.9 pst. i 1941. For smørproduksjonen var prosenten i 1942 98.6 mot 97.3 i 1941, for magerost 92.9 i 1942 mot 98.6 i 1941, for feitost 90.2 i 1942 mot 88.7 i 1941, for geit- og fløtemysost 98.9 i 1942 mot 96.2 i 1941 og for mysost og prim 96.7 i 1942 mot 96.6 i 1941. Oppgavene i månedsrapportene skiller ikke mellom feite og magre ostsorter i gruppen: «a ndre ostso r- t e r» slik som en kan gjøre med oppgavene fra årsskjemaet. De utregnede prosenttal for magerost og feitost blir derfor ikke helt nøyaktige. De tidligere oversikter som var utarbeidet over månedsrapportene hadde sammenlikninger med de tilsvarende måneder det foregående år og med gjennomsnittet for den samme måned i de tre foregående år. I 1943 er det også sammenliknet med 1942, men siden krigen tok til i 1940 med alle dens virkninger gjennom rasjonering og fôringsvansker m. m. har en som treårsperiode stadig sammenliknet med 1937/39. Sammenliknet med de samme måneder i 1942 viste den innveide mjølkemengde i januar forholdstallet 74. Dette steg stort sett jevnt utover til august måned med forholdstallet 99. Deretter var det nedgang til 84 i desember måned. Sammenliknet med gjennomsnittet av de samme måneder i de tre år 1937/39 lå forholdstallet for den innveide mjølkemengden i januar og februar på 47 og var 44 i mars, men dette steg så til 68 i juli måned for så, å gå ned igjea til 39 i desember måned.

73 Nr. 1-12. Etterfølgende tabell viser den innveide mjølkemengden månedsvis i tonn for årene 1937 til 1943. Måned Januar.. Februar. Mars. April. Mai. Juni. Juli... August.. September Oktober. November. Desember. Sum. 1937 1938 1939 1940 1941 1942 1943 47 481 53 020 56 828 61 098 44 817 33 220 21 750 45 338 51 573 55 573 59 023 41 075 30 593 23 235 50 931 63 709 66 944 63 569 48 048 33 404 27 021 58 220 63 908 67 791 54 533 50 643 39 738 31 200 60 377 70 460 79 388 49 640 55 019 41 668 38 845 59 919 68 624 78 521 58 094 50 517 46 080 44 812 51 792 61 843 70 047 56 378 45 925 45 051 41 480 47 934 56 294 63 869 51 778 39 159 36 163 35 741 46 996 51 959 60 828 46 377 37 637 32 501 30 163 44 473 48 212 58 145 42 446 33 688 27 247 24 826 41 265 46 987 53 245 40 120 28 451 23 349 20 725 48 259 51 167 55 554 42 229 30 533 23 799 19 929 605 985 687 756 766 733 625 285 505 512 412 816 362 727 Siden krigen tok til i april 1940 har det vært stadig nedgang i den innveide mjølkemengden bortsett da fra de sesongmessige svingninger. Nedgangen i april, mai og juni måneder 1940 skyldes hovedsakelig transportvansker under krigshandlingene. Seinere skyldes nedgangen at det er blitt færre mjølkekyr og mindre med kraftfôr og små avlinger. For hele landet under ett helt siden krigen begynte har stråfôravlingene i alle år 1940, 1941, 1942 og 1943 vært atskillig under middels. Dette har gjort fôrsituasjonen meget vanskelig. En har søkt å hjelpe på mangelen på kraftfôr ved å bruke fôrcellulose. Sammen med sildemel synes dette fôrstoff ernæringsmessig sett å gi et noenlunde godt erstatningsfôr til mjølkeproduksjonen, men det har enda ikke på langt nær vært brukt i så store mengder at det svarer til forbruket av innførte fôrstoffer. I 1942 og 1943 har det til dels vært vanskelig å få de tildelte mengder sildemel til bruk ved siden av cellulosen. Beitene kom tidlig i god stand i lavlandet i 1943, men det ble snart for tørt. For fjellbeitene var det altfor kjølig omtrent hele sommeren. Etter månedsrapportene var den innveide mjølkemengden i 1942 412 816 tonn og i 1943 362 727 tonn. Nedgangen var således 50 089 tonn eller 12.1 pst. Siden 1939 har den innveide mjølkemengden gått ned med 404 006 tonn svarende til 52.7 pst. Her må en være oppmerksom på at månedsrapportene ikke omfatter all meierimjølk. Den fullstendige årsstatistikken gir derfor noe andre tall. De månedsvise tall for innveid mjølkemengde viser at høykonjunkturen for mjølkeproduksjonen normalt var i annet kvartal av året med toppen mai måned. Tallene for 1942 og 1943 viser at for disse år har sesongen forskjøvet seg ut på sommeren slik at juni og juli måneder no har de høyeste tallene for innveid mjølk. Mengden av tilbakesendt skummetmjølk og kjernemjølk og skummetmjølk etter den direkte innveide fløten har gått ned fra 53 448 tonn i 1942

1944. 74 til 40 529 tonn i 1943. Nedgangen er således i alt 12 919 tonn eller 24.2 pst. Den samlede nedgang i tilbakesendt skummetmjølk siden 1939 er i alt 274 349 tonn, dvs. at den tilbakesendte skummetmjølk i 1943 var bare 12.9 pst. av mengden i 1939. Tilbakesendt myse har gått ned fra 7 347 tonn i 1942 til 3 762 tonn 1943. Nedgangen er 3 585 tonn svarende til 48.8 pst. I 1939 ble det tilbakesendt 31 338 tonn myse, dvs. at tilbakesendt myse i 1943 bare var 12.0 pst. av mengden i 1939. Den rasjonering av mjølk og smør (feitt) som gjaldt i 1942 har også gjeldt i 1943 når en ser bort fra mjølkerasjonen til produsentene som ved Næringsdepartementets forordning av 18. mai 1943 ble nedsatt fra 3/4 liter til 1/2 liter pr. person pr. dag. Forbudet mot framstilling og omsetning avfløte har vært gjeldende også i 1943. De gjeldende rasjoneringsbestemmelser for mjølk og fløte er tatt med i sammendragene for 1941 og 1942 og en henviser til disse. På grunn av nedgangen i den innveide mjølk ble forsyningssituasjonen for feitt og mjølk etter hvert meget vanskelig. Forordningen av 18. mai 1943 innskjerpet derfor leveringsplikten for mjølk. Forordningen bestemte således at leverandørene plikter å levere mjølk også på søn- og helligdager og andre fridager. Videre ble det bestemt at alle leveringspliktige mjølkeleverandører innen l5. juni 1943 skal innlevere seperatorkulene til de seperatorer de har til det meieri de har leveringsplikt til. Enn videre skal alle kjerner plomberes eller forsegles av lensmannen. Nedgangen i mjølkemengden fortsatte gjennom hele året og gjorde det vanskelig å levere ut rasjonene for mjølk. Rasjonene på helmjølk ble dog dekket fullt ut, muligens bortsett fra rent forbigående lokale vanskeligheter. Rasjonene for skummetmjølk kunde dog ikke dekkes på langt nær. I siste kvartal av 1943 måtte således rasjonen av skummetmjølk i flere større byer til dels innskrenkes til utlevering av 1 à 2 dagsrasjoner i uken. Det var i alt 3 tildelinger av ost i 1943. Ved første tildeling var rasjonen 250 gram gammalost eller ost med 20 pst. feitt eller mer, eller 400' gram ost med under 20 pst. feitt, eller 500 gram eskeost med over 20 pst. feitt, eller 1 000 gram kjernenajølksost eller kaseinost. Ved annen tildeling var rasjonell økt til henholdsvis 250 gram, 500 gram, 625 gram og 1 000 gram. I siste gruppe kunde også utdeles hvit geitost uansett feittinnhold. Ved tredje utdeling var det ikke ost med over 20 pst. feitt. Ellers var rasjonen som ved 2. gangs utdeling. Produksjonen av smør gikk ned fra 11 091 tonn i 1942 til 8 943 tonn i 1943 eller med vel 19 pst. I de fire første måneder av 1943 var produksjonen av smør 70 pst. av produksjonen i 1942. Den steg til 83 i mai og videre til 95 i august. Deretter falt den ned til 65 i desember. Produksjonen av ost viser for alle grupper under ett nedgang fra 1942 til 1943. For feitost er det nedgang fra 331 tonn i 1942 til 168 tonn i

75 Nr. 1-12. 1943. For sveitserost er det nedgang fra 95 tonn i 1942 til 43 tonn i 1943 og for normannaost er det nedgang fra 188 tonn i 1942 til 79 tonn i 1943. Derimot viser helfeit gaudaost stigning fra 22 tonn i 1942 til 31 tonn i 1943. For de andre feitostsorter har produksjonen vært liten i begge år. For de magre ostsorter har produksjonen sunket fra 4 178 tonn i 1942 til 2736 tonn i 1943. Av disse har mager gaudaost gått opp fra 1 192 tonn i 1942 til 1 415 tonn i 1943. Mager nøkkelost viser. derimot 'nedgang fra 1 649 tonn i 1942 til 717 tonn i 1943. Pultost har gått ned fra 297 tonn i 1942 til 216 tonn i 1943. Av «andre ostsorten ble det i 1942 produsert 392 tonn og i 1943 132 tonn, men hertil kommer 152 tonn kjernemjølksost som var utskilt for seg fra 1. januar 1943. I første kvartal av 1942 ble det fremstilt en del kvartfeit ost både av edamer-, gauda- og nøkkelost, men fra 1. april 1942 var det forbudt å fremstille disse ostsorter. Produksjonen av disse har derfor vært innstilt også i 1943. Oppgavene for de brune ostsorter viser for geit- og fløtemysostene en nedgang i produksjonen fra 3 621 tonn i 1942 til 2 028 tonn i 1943. Blandet geitmysost har gått ned fra 2 018 tonn i 1942 til 1 348 tonn i 1943 og halvfeit fløtemysost har gått ned fra 1 293 tonn i 1942 til 461 tonn i 1943, mens produksjonen av helfeit fløtemysost har vært helt innstilt i 1943 og produksjonen av ekte geitmysost har gått litt opp. Mager mysost og prim har sammen en nedgang i produksjonen fra 1 212 tonn i 1942 til 1 041 tonn i 1943. Lagrene av hvit ost var ved utgangen av 1942 279 tonn og det gikk nedover i begynnelsen av 1943 til 171 tonn ved utgangen av mars måned. Deretter steg lagrene av hvit ost til utgangen av august måned da de var 865 tonn. Seinere minket lagrene igjen så de var på 208 tonn ved utgan.- gen av 1943. For de brune ostsorter var lagrene ved utgangen av januar måned på i alt 132 tonn. Avtok så til 77 tonn ved utgangen av mars for deretter å stige til 206 tonn ved utgangen av juni. Siden var det jevn nedgang til 89 tonn ved utgangen av året. Endringene av ystingsreglementet gir seg tydelig til kjenne i de rela.tive tall. Den forskyving over mot de magre ostsorter som ble innledet i 1941 har fortsatt også i 1943. I 1940 var således 63.4 pst. av den hvite ost feitost. Denne prosent gikk i 1941 ned til 10.7 pst., i 1942 til 6.8 pst. og var i 1943 bare 5.4 pst. av hvitostproduksjonen. Endringene i reglementet for ysting den 1. april 1942 viser seg også tydelig på forholdstallene. Denne endring førte til at produksjonen av kvartfeit ost opphørte og at magerostproduksjonen av M 10 og M 0 ble mer fremtredende enn før. De prosentvise tall for produksjonsfordelingen viser for de brune oster at de magre sorter mysost og prim har økt betydelig i 1943, mens de feite sorter har avtatt tilsvarende. Nedgangen faller helt på fløtemysostene. Den helfeite fløtemysost har således gått helt inn i 1943 og pro-

1944. 76 senten for den halvfeite har gått ned igjen til førkrigsnivå. Forholdstallene for geitmysost har gått litt opp fra 1942 til 1943. Etter oppgavene i månedsoversiktene har en i de folgende tabeller fort opp hvor stor del de enkelte ostsorter har i produksjonen. År.-P r' ;-4 3-8. Edamerost ' Gaudaost Nøkkelost.4., '5 :,-, 11 -p --,8 * E3 41 'L,.. * 8 g, cz '+' zi, 7.- +. - -', Q.).. i, -, 71( "a5 c'3.8 '-'4 ''' 4 '+' ;-,?,, ct E -4-4.3 it.:1,.4-4- ri o Ca 0 g '''' I -4z Cn -42 P- 4.'.p. Cf2 C') C -,i *" +D ci 0 74 ct C., ' -,,E), g, 2 F... (1) "Ci C) (1) 0 w w 0.) 1925 3.5 - - 30.7 8.1 --1 - - 12.6 10.4 12.9-10.9 2.6 2.2 6.] 1926 4.7 - - 27.9 8.7-1- 1.0 7.8 9.5 15.5 11.4 -- 2.8 1.4 9.:: 1927 4.4 - - 26.1 8.3-0.6 11.9 9.1 12.0-10.2-2.3 0.8 14.:.: 1928 4.3 - - 29.0 8.3-1.0 12.4 9.3 10.9 9.2-2.6 1.1 11.E 1929 4.3 - - 28.5 8.7-0.8 10.9 8.4 10.4 9.3-2.3 1.0 15.4 1930 5.4 2.1-28.6 7.9-1.4 13.8 7.1 9.2 8.4-2.5 0.5 13. 1 1931 5.4 2.3 -- 32.0 12.5-1.2 12.1 6.1 9.0 8.8-2.0 0.6 8.( 1932 5.7 2.9-28.9 14.7-1.5 12.7 6.0 7.4 7.0-2.3 1.6 9.1. 1933 6.1 2.2-32.1 11.1-1.4 11.6 5.8 7.2 7.3-1.9 2.3 11.( 1934 5.7 3.2-34.9 9.0-1.4 11.2 4.2 5.5 5.9-1.7 2.0 15.:.: 1935 5.6 3.7-31.2 8.9-1.7 12.0 6.8 7.1 7.0-1.7 2.2 12. 1 1936 5.1 3.3-30.2 6.9 - - 1.9 9.1 4.9 4.8 6.5-1.7 2.3 23. 1937 4.6 3.4-31.2 6.8 - - 1.9 9.6 5.3 4.7 5.4-1.6 2.9 22.( 1938 4.1 3.7-32.1 6.3 - - 2.4 10.4 4.6 3.3 4.8-1.9 4.6 21.E 1939 4.0 4.1-35.3 5.8-2.6 10.4 4.5 2.6 5.1-2.1 3.0 20.f. 1940 2.4 4.1 - - 31.2 9.6 - - 2.1 10.5 6.4 3.3-7.3-2.0 3.5 17.( 1941 2.3 0.1 0.2 2.5-0.5 3.2 35.6 - - 1.2 15.7 4.9 3.2 10.9-1 0 4.9 13.E 1942 1.9 0.2 0.1 0.7 1.6 0.5 0.1 6.9 24.4 0.1-3.2 33.8 3.9 6.1-0.9 8.0 7.( 1943 1.4 0.3 - - 2.0 1.0 0.1-44.7 0.1 - - 22.7 2.5 6.8 4.8 1.2 4.2 8.1.. 74 7.) "Z ''' t' -4-D ".'1. a-, :- '-' 'cla cl E b' tf, ti 0 Ar Geitmysost ekte helf eit blandet Fløtemysost helfeit halvfeit Prim Mysost og surprim for oppkoking for salg 1925 30.5 2.5 5.1 45.8 6.5 9.6 1926 0.6 33.7 3.1 6.5 45.1 7.7 3.3 1927 0.4 39.7 2.9 8.1 38.6 6.5 3.8 1928 1.1 38.9 1.5 9.2 38.6 6.7 4.0 1929 1.7 43.1 1.5 9.3 33.3 6.8 4.3 1930 2.5 44.2 0.9 9.8 29.7 6.4 6.5 1931 3.5 46.6 0.7 11.0 28.5 6.5 3.2 1932 3.4 45.7 2.0 13.0 27.9 6.3 1.7 1933 3.7 46.3 2.4 12.3 26.6 6.3 2.4 1934 3.8 48.0 1.6 13.0 25.6 6.1 1.9 1935 3.9 46.6 1.3 13.8 26.4 6.6 1.4 1936 5.0 47.7 1.0 14.0 23.5 6.8 2.0 1937 4.1 49.3 1.2 15.0 22.6 6.7 1.1 1938 3.8 52.5 0.9 14.5 20.9 6.5 0.9 1939 3.8 54.8 16.8 18.6 5.3 0.7 1940 3.5 47.6 22.9 19.1 6.5 0.4 1941 3.4 41.2 6.7 22.5 18.6 6.9 0.7 1942 3.7 41.5 2.9 26.5 22.1 2.8 0.5 1943 7.0 43.3 14.8 28.9 4.5 1.5

77 Nr. 1-12. Fra 1. oktober 1940 har det vært maksimalpriser for mjølk i utsalg og for meieriprodukter. Disse priser har seinere med få unntak stort sett vært uforandret. De viktigste endringer var at prisklasse V for mjølk ble opphevet fra 1. august 1941 og forhøyelsen på 4 øre pr. liter for skummetmjølk fra 2. desember 1941. For kjernemjølk og skummet kulturmjølk ble prisen satt til 3 øre mer enn for skummetmjølk. Samtidig fikk kontrollnemndene adgang til å forhøye tillegget for levering av mjølk på, flasker fra 3 til 4 øre pr. flaske. Maksimalpriser på mjølk og fløte i utsalg fra 1. oktober 1940. Prisendring på skummetmjølk cg kjernunjolk fra 2. &amter 1941. Prisgruppe II III IV Helmjølk Uskummet kulturmjølk Skummet mjølk Kjernemjølk og skum. kulturmjølk Fløte, maks. 16 pst. Ster. flote (' i, fl.) 42 45 20 23 235 46 40 43 18 21 220 46 38 41 17 20 210 46 36 39 16 19 200 46 For å, kunne motvirke den stadige synking i mjølkemengden ved meieriene fastsatte Prisdirektoratet i kunngjøring nr. 208 av 29. november 1941 og nr. 234 av 24. januar 1942 bestemmelser om statstilskudd for økt levering av mjølk til meieriene og til økt produksjon av fjell- og gårdssmør. Reglene er nærmere omtalt i Statistiske Meddelelser 1943 nr. 1-6 i sammendraget for: Meieieridriften i 1942. Ved beregning av tilskuddene disse bestemmelser skulde mjølkemengden [i 1941 legges til rgrunn. Ble samme grunnlag for beregningene brukt også i 1943 vilde tilskuddet etter hvert synke fordi en må regne med nedgang i mjølkeleveringene. Prisdirektoratet har derfor funnet det riktig å revidere bestemmelsene om tilskudd og har søkt å fastsette de nye vedtak slik at mjølkeleverandørene skulde få noenlunde samme gjennomsnittlige tilskudd pr. liter mjølk som i 1942. Etter de nye regler blir det ingen oppdeling av tilskuddet i en meieripremiering og en produsentpremiering. De nye regler om statstilskudd til økt mjølkelevering og til økt produksjon av fjell- og gårdssmør er fastsatt ved Prisdirektoratets kunngjøring nr. 467 av 12. mai 1943 og de nærmere regler i tilknytning hertil er gitt av Landbruksdepartementet 13. mai 1942. Reglene ble gjort gjeldende fra 1. januar 1943. Tilskuddet til tilskuddsberettigede meierier og godkjente meierier skal fordeles likt pr. liter innveid mjølk og pr. kg innveid smør. Størrelsen av tilskuddet er inntil videre fastsatt til 2 øre pr. liter mjølk og 50 øre pr. kg smør. Innveid fløte cmregnes til helmjølk og får samme tilskudd som denne.

1944. 78 Fordelingen av tilskuddet til de enkelte produsenter foregår etter følgende bestemmelser: 1. Grunnlaget for tilskuddsberegningen for hver måned skal være hva vedkommende produsent leverte i gjennomsnitt for tilsvarende, foregående og etterfølgende mined foregående år med følgende fradrag: a. For leverandører som i foregående år har levert under 2 000 kg mjølk eller 80 kg smør 55 pst. b. For leverandører som i foregående år har levert mellom 2 000 og 5 000 kg mjølk eller 80 og 200 kg. smør... 50 pst. C. For leverandører som i foregående år har levert mellom 5 000 og 10 000 kg mjølk eller 200 og 400 kg smør... 45 pst. d. For leverandører som i foregående år har levert 10 000 kg mjølk eller 400 kg smør eller mer.. 40 pst. Det etter ovenfor stående reduksjon framkomne kvantum er vedkommende leverandørs grunnkvantum i vedkommende måned. 2. For økt levering utover det grunnkvantum som således er fastsatt for vedkommende måned skal tilskuddet være: For den del av leveringen som er over 0 pst. til og med 10 pst. --- 1 øre pr. kg mjølk 25 øre pr. kg smør 10»» 20» 2» 50»»» 20»» 30 3 75 30»» 40» 4 100»» 40» 5» 125»» For nye leverandører som ikke foretok levering i foregående år skal meieristyret, henholdsvis smørlagstyret fastsette grunnkvantumet. Tvist om styrets avgjørelse kan innbringes for vedkommende mjølkesentral. Inntil videre vil Landbruksdepartementet utbetale godkjente enkeltprodusenter av fjell- og gårdssmør et tilskudd av 50 øre pr. kg smør som blir innveid ved kontrollstasjon. Likeledes vil Landbruksdepartementet inntil videre betale følgende ekstra tilskudd til meierier, smorlag og enkeltprodusenter i Nordland, Troms og Finnmark fylker: 1. Til heving av utbetalingsprisen på mjølk til meieriene ais et ektra skudd av 3 øre pr. liter innmålt mjølk. 2. Til heving av prisen på fjell- og gårdssmør til stnørlag og meierier ytes et tilskudd av 75 øre pr. kg innveid smør. 3. Til godkjente enkeltprodusenter av fjell- og gårdssmør gis et tilskudd av 75 ore pr. kg smør som blir innveid ved kontrollstasjonene. Utenom disse tilskudd fortsetter ordningen med en rekke andre tiltak for å heve utbatalingspise,n på mjølk levert til meieriene. Av disse tiltak skal nevnes følgende: Ved foredrag på pressekonferanse den 16. mai 1942 meddelte prisdirektøren at gårdbrukernes inntekt på mjølkeproduksjonen skulde heves med

79 Nr. 1-12. omkring 4*.6 øre pr. liter ved statstilskudd. Dette tilskudd kommer i tillegg til de statsbevilgninger som tidligere er gitt til dette formal. De beløp som er bevilget til kompensasjon av minsket fløte- og mjølkesalg, vil således bli utbetalt. Likeledes gj elder fortsatt Landbruksdepartementets regler av 29. juni 1942 for tildeling av statstilskudd til landsutjevning og øking av mjølkeprisen. Den 24. juli 1942 fastsatte Landbruksdepartementet regler for tildeling av statstilskudd til &ids- og sæterost gjeldende fra 1. juli 1942. Tilskuddet utgjør 70 øre pr. kg for ekte geitmysost og 50 øre pr. kg for blandet geitmysost. I tilslutning til reglene av 29. juni 1942 bestemte Landbruksdepartementet den 16. november 1942 at statstilskuddet til støtte for melkeproduksjonen var betinget av at avregningen med leverandørene foregikk på grunnlag av feittinnholdet i mjølka og at det til enhver tid ble brukt en korreksjon pr. 0.1 pst. feitt som er så mange tiendedels øre pr. kg mjølk som smørnoteringen er kroner, avrundet nedover til nærmeste hele krone. Bestemmelsen ble gjeldende fra 1. januar 1943. Meierienes priser for salg av smør og ost til detaljister og store forbrukere. Børsnôtering "ho 1939 Børsnotering 2/2 1940 Maksimalpriser 1/10 1940 Maksimalpriser ' 3/12 1941 Kløvermerket meierismør Off. godkjent gårds- og fjellsmør Sveitserost. helfeit F. 45 Edamerost, helfeit F. 45 -, feit F. 40 - ' kvartfeit K. 20 Gaudaost, helfeit F. 45 -, halvfeit H. 30 -, kvartfeit K. 20 Nøkkelost, helfeit F. 45 -, halvfeit H. 30 -, kvartfeit K. 20, mager M. 10 -, mager M 0 Normannaost, helfeit F 45 Pultost, gjæret Kjernemjølkost Gammalost Hvit geitost, helfeit - halvfeit -, mager Ekte geitmysost, helfeit F. 28 Blandet geitmysost, helfeit B.G. 28 Fløtemysost, helfeit F. 28 -, halvfeit H. 20 Mager mysost Prim, vanlig Karamellprim kr. 3.60 kr. 3.60 kr. 4.10 kr. 4.10» 3.15» 3.15» 3.75» 3.75» 3.00» 3.15» 3.35 >> 3.35» 2.20» 2.35» 2.55» 2.55 - -» 2.45» 2.45 - - -» 2.00» 2.00» 2.15» 2.35» 2.35» 1.70» 1.85» 2.05» 2.05 - - -» 1.80» 2.05» 2.20» 2.40» 2.40» 1.70» 1.85» 2.05» 2.05» 1.45» 1.50» 1.80» 1.80» 1.25» 1.30» 1.50» 1.50* - - -» 1.35» 2.60» 2.75» 2.95» 2.95» 1.20 >> 1.35» 1.55» 1.55 - - -» 1.45» 1.95» 2.10» 2.30» 2.30 - - -» 3.00 - - -» 2.20 - - -» 1.50 - -» 3.65» 4.10» 2.10» 2.25» 2.50» 2.50 - >> 2.35» 2.35 -» 1.50» 1.55» 1.75» 1.75» 0.80» 0.85» 1 10» 1.10 - -» 1.05» 1.05... -» 1.40» 1.40 * Endret 13 /3 1942 fra kr. 1.50 til kr. 1.60.

1944. 80... 1,...11111 1.1 Disse oppgaver over priser på meieriprodukter omfatter ikke alle ostsorter. Særlig må nevnes at det er flere prisklasser for mysostene og av disse vil en spesielt fremheve navnemerket ost av geit- og fløtemysostgruppene. Dette er gårds- og sæterost som er merket med produsentens navn og ystingsherred m. m. Bortsett fra forhøyelsen av prisen på ekte helfeit geitmysost var det ingen endring i prisene ved kunngjøringen 23. desember 1941, men det ble da satt priser på en rekke ostsorter som det tidligere ikke hadde vært prisnotering for. Innførsel av meieriprodukter 1933-1943. SmørIOst Kondensert sukret mjølk Kondensert usukret mjølk Mjølkepulver 1933 1934 1935 1936 1937 1938 1939 1940 1941 1942 1943 3 kg 66 075 1 922 2 441 100 15 36 86 900 101 950 528 055 802 kg 88 98 115 122 195 236 294 117 124 382 441 625 320 352 672 119 122 746 815 819 327 076 kg 17 7 4 11 156 444 42 680 127 45 10 938 240 44 985 kg 61 46 61 12 4 43 31 18 1 236 671 289 387 484 267 204 774 907 121 920 kg 45 274 26 323 80 923 16 348 40 080 40 032 39 677 8 546 173 132 163 238 208 109 Utførsel av meieriprodukter 1933---1943. År Smør Mysost, geitost Annen ost Sterilisert mjølk Sterilisert fløte Kondensert sukret mjølk Kondensert usukret mjølk kg kg kg kg kg kg kg 1933 410 252 168 797 1 563 493 1 243 113 75 921 1 806 039 62 553 1934 247 978 183 126 1 826 128 887 954 54 403 1 429 151 49 192 1935 188 758 179 994 1 256 643 774 685 55 690 2 056 079 80 430 1936 192 152 193 179 1 351 442 1 037 564 52 740 1 749 659 63 577 1937 200 786 225 875 1 456 032 1 412 277 59 494 2 277 061 29 923 1938 815 421 205 152 1 447 038 1 178 198 64 443 2 788 591 60 257 1939 56 799 226 835 1 572 407 1 249 163 57 081 1 973 671 81 978 1940 21 820 34 927 612 356 433 564 12 060 339 304 71 499 1941 1 612 833 1 293 44 320 1942 7 1943 På de følgende sider meddeles et tabellarisk sammendrag av månedsrapportene for 1943.

81 CO t-,i4 C7*,,,h1 ut CD,t1 ut C9 C Ut ut CD 10 00 Ot Ut t-,...4 t- 70 CO QD Ot: Ot,e...4- co vz oo cn GO 10 C9 CO CID Ut C., OD Ct Ot,--1,--4 et 00 CT, CO,--( CZ co C:z C) co N N C) 0 10 co 711 ot co r. Ot In r. t',. CO co Go 10 c9 co..di cq x t- t- Cr, 7f4 CD,-1 Cl CD t-. r--4 Cn Cq O'D ez le: 1... C7J C, C.. C7J `1.1,L4 00 r. In 10 C) 00 It D VD C.0 r... 1-. C:7J /0 G91 GN LO CI Ot (:, 00 00 CC 10-714C\1 Cq CA Ot Ot GO 10 C9 C% CD C%,, CO Ot C% 0% C) C% Ilt,-, 00,..,V GO C9 D GO QD C9 00 10 it- Cr, CA t-,, 00 c.0 D E. 00 1--4 In 'Zi4 t- o Nr 1-12. C9 00 C%,V C9,-I Ot C),,,, 1---.. 4t CO C% C9 C% QD 09 C% C9 C- C.. C9 CO C% 00 C9 C9 ut,--i Go co r- in ;11 COC9 in 1.-- in lo cs: in -,t4 CO QD,I.4 Cl GO IN,t C9,V,..4,..4 ).CD CO..., C7, 00 0% QD 00 00 C4 QD ut C9,. 0", 00 C9 CA c) -,14 c.o CO CO,. CD CO -di C9 CC>,..-1,..1 Ut,.,t QD CSD C- 10 C) QD,..4 00 QD 4t C% C9 C) C) GO C% q),t OC C9 10 QD CV GO 0% GO COt- GO COp...,4 C9 C9 ut,-.4 CS% 00 CC) 00,t1 t... C9,V 1St,t Ot QD CO 0', ut CA QD CO t- CO Cr, Cr, 4t C) r- C% 10 t- C 1-1 t CO,.. 1.c 00 to COGO,i4 r--,.-1 0 GO In -.14 Go co t- oo c9,iq cm Go.,,,14 CO C9 00 00 Ot crd C- ut (3,,... 00 Ot CD ut r-i 1-- 1:-. 'Zt4 CO C.C) 4.4 1CM CO 0) t... 1-0 CO 'L., C7, C,1 Cn CD ct CO00 CD ln t- CO N CO C9 t-,..., CO CO C9 t- CD,t..,1 )r:, ot C9 CO CO CO 0", t-,..1 0 GO di,-..4 c.0,...4 00 ',}, e) CO COC CPI,..-1 1ft,. QD C% C% C9 C... 00 C% C) C.- 10 C.- C9 C9 Cl,n cc, t- -14 r.-4 co,--, Cl CO, -C) CZ C).-4 co t-,14 1-- co.--1 10 co eti ca 10 co CZ Cl 14,--1 efq -,fi ct, 10 co Cl c-, Cl Cl CO ko COCl Cl,. Cl,,t, C- C7, Cl 714CD,..0 7t( Cl Cl QD,. CD t-,14 0%, CC,,-.4 Cl CO CO t 10 CO ',V C.0 ed CSD C) t... Cl,V 10 Cl,. CD t- ut...q QD,V Cl Cl C bo cy.,te 7, 9. to cs, to FyD.' P-W I.-.4 I 1.-1 1.14 I PL. O. Cl t- Cl r- N t- Cl r- 7f1 co 71.1 co 4, ',PI co,ti CO c, CZ C7, CZ c', CZ icz CZ r. r. CI). r. 4.1 4.1 r..,...,,..e.,. '...,..'...,,ammemar'. E 7-0 rd. '''C rd r-4 41) CD 0 0 E 0 0 0 0 e. r.c1 4:1.44 en r, -,-. ;-.. -P ;-4 rz 4. ;,-, J.: 4. ;. r4 a>,-,s4 _o,:to r-florn a 4 C c...,...,.., 4-4 r/i,e e-4 '''' '4"' 4 4-4 "' e,-4 4-4,-4,. 4....,-.4.,...4 4. r-4,...4 4. r4.1.4 4.,...,..., `,...,..., `...,...,..., `,...,...., bo C) 6 : 4. 4'. 4) ;...4 ;. Q. rt co r-d 4.) ci)', (a),-. H (2) 0 'al r,:-._ to,...4 f W P.W,- r..4 cp.;2 ILI ci.) d G g cd '4 7 cd 4.) rn,,:i ts, r. rz 4.,--44 en r-. 41,) 0 PI r.i A bi 5 *E E')..-, cp E. '...... E.,,- E'll 1".4

1944. 82 1 1 I 10.01 IN I I ItNutGOGOOCD 'N. C9 00 r- c.c) a) CN r- t- CID u) Ot c0,t, Nt4 C.0 Cq N Cq ri C::, ri Ct Nti Cq,-41 r. I 10 I I C, CZ I I ON CD 1 I Cn CD CD lit CZ 0 CZ 00 NH 4. N GO 10 'NH 0 r. GO Ot CZ CZ ILN Ot CZ C.0 CD GO CZ 10 rl r-i ct CA Cq r. r. Cq 4 G\1 I CD 00 CN t.i - ( Ot r. I t". 10 ' CeD t". r. C:n C9 eli C) CD 1,V 00 NM CD 00 CD 00 WD,f Ot 10 C9 UN CD r. - 00 - - C9 GO I CD 00 CD Cg Ot 00 C9 Ct GO ut Ot Ut Ot Nt4 Ot CD Cg 10 r - IN ot I 1 oed I I I,-4 I 1 1 ez!--i NM,..9c 0 ot asi 1,-4,---,,--- ( 1 Nt4 ço ut 0 t) 00 cm CD QD C9 Ut CO 00 t- r. 10 CO 00 Cq QD CD C9 QD rl t.". Nti r. CM 10 CC) C,GO C1Z,'M 1.0 C, 10 00 CeD rr41 CeD t". 0 C'e'D NM 'Ci4Nti 0 N ut 10 'N. f- Nt.I,,,ti Cet CD r.i r. r. `:14 rl Cg Cg I i CD,ii I I lit 1 L CN CO i CM C) 1 V1 C9 r..4 I eti CN,...1 C:) CO Ot CX),:ti 1r., Cq C... 00 co ci Ot O't I- C),H ac),14 O ora eh Ott CZ di 00 et4 t- Ot CA Ot CD N GO 42, CN M ef C5t CZ Cet,...1 ILCD 0 C9 Ot,-..1 N r 4 Co t- CD 1 I fn r. 1tt I ef lit I I CD QD Ot C9 I CN CD NV,t 00 00 C7, r. Ot Q) QD C9 t- GO Cl lit Ct QD GO r. Ot t- Ot 4.t GO 00 r. N t- r. c:, 4.- t- - crz r-i ri rt Cq io I llica IC N cst -Ai CO r- t-,1.1 cr.) C, 00 ut..efq rrri r-4 1 CO CD Ot 1 I Ot t.- I CD Ct C) I I r. 00 CD r. QC CD 00 C.- CD QD Ot r. 10 Ot C% "et( ut CS, u) QD Ot,--, cq,, cez ci ora c% C9 00 Ot Cq CD CD NM t-..., cq r. t- C) r. r, CO cn m ci ci ci C9 1ct I t-l1.: 00 71", CO 00 CT, QD 00 NV Cl C) GO Ot M CD r. Ot r,ot GO 'N. CA 00 CD I I CD,f CD I Ot I I I ut Ct CD CD CD CO Cl C) ut ItN CZ Ot 0 r- N 10 CZ 10 CM 00 Get ut Ot UN Olt CO lit r. Nm 1L- C:it `''t 10 NH Nti rr, lt-.. 0 r. C\I ri IC) Ift ri et Ot N Ut I cl CD cq I oo oo ci ci r- I-- cx) cs),-.4 r- az u'd ci,14,-,,f QD r. 00 10,:t4Cn ".'q 0 ic-- i--1 Gn a) CC,t Olt,-.1 Cn 10 Ot QD cl r. r oo,h 1 1 ad C,, QD I QD C) I 00 r. r. t- QD Cg QD Ott t- r. Ot 1.0 10 Ot r Ot,1.1 00 VD ICD 0 r... t CO 00 Ntt,, CA ',.: 0 ci Nr, CD 1.0 r Gn,...1 00 CA tn c'n C... 10 Ot r. 0 4n N cq N.--1 cf) I an 7h1 1 1 ced C- 00 r- LC (:) N c.c) C- cr, is) C,1 M 00 i i CO C9 r- I Lit Ct 1 0 C7, c... C.) t- C9 CD C9 00 0 CSD WD 10 Ot Lt irr c, ) Nm L... (n cs) CO 00 GO Ot CZ eti C't r.'i t- Ot I-- N CZ CZ N GO = NM r-i N CD 00 CD t- cr.) is) I c0 Ott 00 IQ 1LQ c.t) cs) oo co Ott C\1 cr) c.0 1-0 1 Ot 1 et, t". I 1 1-0 NI.1 CO CZ 10 I LC CD CZ I CO CD Ot Ot Itt Ot CO CA t- GO 'NH 0-4 NV CO CD CI H I t CZ ci QD 4,1 10 r-1 C:7J 00 'N. 0 GOr 0 00 rri CZ 10 t Ot CO Ot CD Ut r. GO Nti CD GO CZ CSD CD C) 00 C) t- CD Cg, 1 1 Cg Cf'D r--i cq Q I I I 0 C... GO CD Ot t- 1 I co... 4t Cl Cq O'D 0 N Ot CZ C't CZ. 0 N 00 (X) 00 00 CM Ot 0 00 r. C't CZ Ott N NV CZ QD (0 4... r.i ri 10 10 10 CID CO 10 Gn Cn rl Q Ot i t- QQ M 10 00 t CD Cg,M Cq Ct CD,M Ot Ot CD Cg1-1 IQ 'di I It'- I I I cr) co 00 00 Nti 0 0 CAQ Ot Ot 00 Cn 1tt Cq m, (73 Gq CD CA ut, 1t,. 10 C\1 4-1 r-i t-1 1-(7:, Cq r' 1 0 CO 00 0 a, cyd 1,- -,il c)., C cc) r- C:) Ot 00 CD O) M,Z 0 t"- -di 1t-- CO,14 0 i--1 c- C,D r...4....p.., 1.. ". 4.D ".,71... C1),, 1.4 CD - a....a5 4. -1-... CI) 4-5 4-1 t) CD. a5 4. "e 0....4 '.. 73 bl) 4. t> cd ND.+_, 75 to....p. t., on 73 ca d <0 cd, ci) ct ct E.4., 0 1-4 rci Ng.-.-1 P1,c1.4 N4 P..Z..0...d. w. o.4,..._,...,......,, o...z. J2...,,,,, m rn..,.., 0 ;-, 4 (1.) <1.) * al,t r"c 4 e w 0.,--.,_, 0 al r4 0 0, Tel 0 ca ce z d,,, rcs,..43 & 0 ct3 Z Z (14,4 r. rn CP. 00 W 0 0 +.1 4". CO CD CD,C 0 Id ) C 11 E E.L41

00 1-- (X) rml Gq 00 m, Cn " m, 83 00 c77) I cm I,. (:) 10 rm4 (:) Cg) C:D,,M CD CC) r". CO (:) CO I-. CC) (:) CC) GY) c,t ec) cx) r- C I-- GA CO GA r-, t'. CD Co CO CD Co Cn CO 10 FI Vs m. Co r-q r-,c CC Co GK) CI I I (::::, C: C> 1CD ir) CO c:) cs),-, 01 (7) C:7 C:7,-1H GM '14 Co CO CX) t-- (:::. CC) 10 CA CC) (5) C:7 10 C:) 10 t.....4 IC) CA t-. Co Co "tli GA r-, t". Co Pi-, Co C: i'. r.-1 1--1 N CX) /CD CA CA r-, GA CA C:7) CD CA GA r. LO I CX) co co 1-- N N Co 1 GK) CC) 10 GA CY') (:) CYD,th C> 10 CXD C) CD Cn Co 01,CH 71'4 G\1 CZ '14 co CD CD C) Co cr, 'th G'i ut CC) CoC.CD CD chl c.c> t-- 0'1,-4 GN1 G9 G'4 GA 1.4 m4 Co Cg) C: GO Cl 00 (n Co cr, -7H Nr. 1-12.,14 Cg) I, 1.1 C: (:) C) I- CC) CA CY) (:) LOCILO Cl CC) CAD t-. Cl Co r. CA CX) I C:D C:D C5) 10 t". GO di GA C.) (5) Co,14 CC>,14 r.. cr) LC) 0 10 r. Cl Cq - Co I t-,cs, CD IC) C,) Co Co th 1r) Cg) Ce) C,) t-. CD t-.,c1n 77.:14 LO 1-- Co Co Cl LO LO C3) C: CO C) 0'1 10 00,-4 I-- 1 00 0 Co Co I Co t... cid (0 ut t- C) ut,... Ot,-. CC I t- Cg 00 00 cr, Co C),t, CC co Cq t- Cn r. CD Co Co I'. CD CC) CA r. CO Co 1-- r-,co GA C:7 r. Co CO C,1 V. r-, CN CD C:D 0,1 V. 'th 1.4 LO I C> ut I r- ut c) GO LO IN CO di CA VD 10 10 N-q c:> C:4 r. co CO C.,co Co1.0 1-- b0 0 C,) 10 C 1 I-. C) I Co 10 C, ut C),--,,. C) 00 Ut,.4.4 00 co 10 00,ti. 00 Co 00 CD Cg C) Co ( 'chi r- cq oo co r- cc c> 0 10 c'd 'th CO Co r. C,1,..1 Co,.., r,. 10 10,tm 0 r. Co...1 p. cgd r.,,i, lo 01...cti co r-4 C\1 p-4 CO cq oo LO LO LO I 711, C) cl LOC1 CoCD C) LO VI C:) CD CX) C) LOCet di di CD N11.1 Cor-q Co 1-D C 1 CO di I Co CO 10 Co C) Co in (:) c:) C:) LO ClCCD Cod. Cl Co CC) t-. 10 CC) *rhi CC) Co Co CO fh (Z, Co CY) 10 F. Co C:) Co C) t-- Co Cl Cl Co CD Cl 10 'CH Co 10 m..14.414,m4 H Co 10 C:) 1r) Cn ClCo Cl CD 20 '714Co Co LO i,34 CA CA 1CD 00 CC) CO) CID 00 CD CA C.CD CAP. di Cl,t1 N 're,14 C) C\1 co CA I I' CD 0 10 di GA CCD C:) CC> V.. r. C:D C 1 GN1 If) 00 CO.14 to..-4 (2) Co 'CM 10 di 10 Co CA CC),..*, co %) 10 Co,..., F.4 cr, co 10 co CA Co r., CI CO,cP r-, I- 1CD r-q C) CA Co 1CD (:) C:D CC) r., r-q CC) 1.4 r. r. C.) r. 04 N..14 G\1 c:d (:) I (1) O '14 'th C CO t". CD Co LO CC) C:) r. Cq m. m. cq ut r- i Co ot Co ut r- 4t t- CD Ut Co Co 00 CD CA cr:, Cq ut Ut Co Cg CD Ut CD co,t1 eti Co,. CD Co Cg Ut ut,..0 ut c.0 r-i CD,-1 C) C:%. Cl C) Cq t Cg CD Co 1-..,-1 (M Co Co VI CD 00 Co.--i Ut p...1 Cq CD Ut (N,t1 eti r- -d.' co,--4 CC),.. N (7) 1 10 10 GA GO C:> 10 10 C:) C> *TO CO 0 10 VD oo aq "di r I c:) CC) th Co Co c;c) 1 Co Cn Co 10 co C:) Co Co CA co c.0 CD t-. Co cico 1CD 10 I-. CC) co t". "C14 0 0 et ',II CC) Co cin c:) cc) 00 CD 00 Cn G,1 Co Co CA Co CD GA CO C:7 r-q t". GA 1CD r. (7,,o t,,.14 10 r-q CD) rm4 O'D 1,S aq 17-,7H 1-,thl GO Ct C,1 4,1 Co LO CA r-4 CM G 1 Cg) GA N c) Co ed 1 Co IfD Co 10 c- Co 10.rti,--. CD di CA cc) Cn.) 10 Co (7) CO Co di C9 CO r-i CD r-i CO CS) CA C".,--1 GA 10 co no 17- CA CD r-i 10 10 Co (:) GA CD CA di CC) CD t". GA CC> 0 '141.4 C g) 10 r. r. (:) 'C'g N. Cq Co CD r. C".. r. Co CO m. CA oo I r- co t--,14 CCD CCD CD t". CO CC) G4 LO LO 1CD (=> C,D GA GA CD,GA r-, I I (:) `chi C:) t.0 I-. Co I,...,--, GA 10 4-. CD IC) F.4 r. th ct> t--.d4 m-4 (N1 Co CC) If) N. If) etf" C) CD,...4 Cd (5) r. r-4 m. CD 10 Co C.- Co CD P-.1 CA di Co CA 0) 0 L. 10 Co N VI "71.1 r-p4 10 10 Co C) CO ri po 10 r... IC) CC) r.,...4 C) PT.' GO I I Co di C:D (;) a>,-, ct c:> ct lo CD.4 Co co cn 10 CD Co Co C:) t-- 10 Co C) CC) c4) C\1 e Co C:) UD l C\1,c14 O 00, Cor-1,f1 CoUt QD r- o Co-Co 05 th I ut t- 7T14 00 CD J. Ot GN1 GK) N,11 t-- Cl (:) CC) 6,1 10 10 Ge) CD c:) Co Co Cl 10 th Co 1-0 Co t. ClCoLOCo th r-4 l' (7D (7D GC I'. CK) Cl C() tg) C7D CK) I' CD Cl CYD Co.,..,..,-, 4.,4z,..4.., 75.....,,-, bo,-, a),.._. p.. (L) -.4.,.4... - -,..! 4..1 Z (1.) c. r., -4.., T.) 4-1 j,..,.1-' (1) 4, ;..4 CD,_, r. 74'..8 c..., 4.,,,. 71 c4.4 1,. 0,71.5 c.,...,.4.., 0. 1. rt ;;; Ci) rw 1.1 45 'ji tt LZ ',..",i to.4-4 r. el), ; 4. 0.) 0,49, ;.'40 73 74 4. " 75 78 4. c'3 a) 78 ".D -'-' e,--, --4 rla 4.,.W r. (1) cd..sa gl,.w 5,4,..c1,14 Fi i-cl.4 -- E rn '''' i_w "-4 o a),n gi gl 78 ';":7.,'....,,----v--...,---..---,,,.--v---s 0,--,..4.... r m C3 a,....,...,,.-../. 0 J).+... f, o D ;., w u/ o.---, o I c) o 0 4. p Ta o + ' 1') 1,t CS C (1) a.) m C) C) 4........ al id -4.. C "T> c d cn Co of 0XI o a2.1 g,,--,--d F-1-4.. Pq,P., Pc,.-W E o 0,.., c) -. ct,, 42), P>. (1) 4.a c),1 c) 0 ;-,.+D ct rc E :4-4 E I.,' E a/ PI c2 I> Po,, (1) o z..--. cd gl a) a) -. ''''' El Co PA C.. Z zci CO fg C.. PR Al

1944. psz ro.4 o'd I I 10 1 ICI i 1tIcO r--4 t- ce00 1: N N Cl)I 00 00 cz 1 cr) c4d GA CA c0 CZ - mdi 0 r.-11 1 1 1 1 1 lko It-- to = CG r. I Cl) CZ 10 " 71.1 r I rgn 84 1 1 1 1 GO GO N r- 1 1 1 CA I fil0 c D 00 00 t- G0 ì ce C1CCl,S) c,-d GI 10 10 an an Cli CeJ CZ. T.4 t _II 11111ii1VDian c.i0 psn t- CZ IN 1 I!MI IGO I e, -tf, 00 -,±1 t- VD rri 1111 1 GO ICD 1 C> 1-0 Tki N I 1 )0 cr) 00 t'- Cl) I 1 r- N 1 XCD r. 00 Cl)CX) CC N 1 L"- 4 Cl) IC I IC 1 1 1 t- 0 k I 1 dri esd GA N 10 ',I.! 1.0 Ce " rri c0 t- *-1 CI L'. I GG GO i.:0 " Cli CO 1101/"..1 GO Cl) 0 CO 65 4. cq 00 Cl) r-1 cez P..., 0 rn 0 t(f) 10 CDI 0 CD 1 I t- 1 I 1 N C Ot) 1 1 ce 0 N an 1.0 VD 10 rri t1, CC Cl) I1 r. 4 r I GNI ICI 1,--1 III c0,nod CZ pr. Thi I.! CD CO VD VD Cl) t-- "5 an *TNI I CD", CA 1 CO C> -thl 1 1_0 cr:, c.c) 1 C> ce ce'd 10 CO ICJ Cn r Ot) *.t14 c.r.) -t14 GO GO VD CD OD c.:d 1I I 1,.r..1 1 1 1 r". 1 0 1 VD,C.,' g:., ri lt N r. er).r. N r. g O CM 1 i j cn IC 1 I VD GO,, "I., ot -"D ce an 10 GO -,i,10,d4 M 0 c.cd ed rrl Tri ri rl 00 N ICJ C ICD CD r*". "ti,t14 00 00 X r. Pr' N C> N CZ GO I-- CM I -rta N 1 1 I rt,,k1 rsz t- C1C.C) Cli r-4 N cg) C) r. CD rr. `Cti t 1 r. C:74 1 1CI1 CC 1."- er C c r 0 10 CfJ t". C 1.0 - pr. -TN.7t4 N,14 00 t-- c,c) 10 %) cs:) 00 Cli 4 o -1:1 ;.4 r ce P. CA IiI1tI IIIICI an c,c) 0-14 N N CI 001 1 led1 1,-1 GO t- c,c) t- ed VD GA -irti N 44 1"... t 0"J Cit t". CO XCD,t4 (x) I Cl) 4 Cl) kl).14 Cl) -1 00 o 4.1.4 P. 111,-41111t 1 c.0 I 10 eh( r. `11 rri 10 -II GA 1 1 I 0 1 I I t- 00 VD ce c.c> 14 GA 0 00 VD 'Ct4 Cul) i 10 cej e-1 C-1 C (7) t C) CO 00 Cq r-i 1 I 1 1 0 CZ co 00 10 ItCt Cl) r-i C( It'.I I I I I cr> I N CZ VD N 10 cc) -441 cs> GA CSD Cl) I CO I C. di I-0 1 r-i Cq Cq CZ,--4Ittt liltic 1 GA cr, c0 VD CA t- CD 10 N ClIC-1 1 Ce'D icnco 1-- CZ 10 CZ cr.d ce cr) t- N t-- '14ceD ci yr. -p., -p be -4... -,, ^..,-) --,.. O,... (1) ri CD.. CD CD,... r-1 :... CI) '.1.71 ; 4 :1'. C.) '...r,4 k ;4-, CD tt., i..... "Ci :4;-' ' i,..4 1V,.4 7). c. _ CD (173.4.,.. a), 78.to,,,,-4 to,_, 5 c.,-,,. cv Fie to.. -p. t, a) o c9, o u2 a) 73 P '3 7i.)1 ""c"e P ce 7.)1 73 P cg o A 41-71' ) 7,31biDe.. -.4,.0,g E.4.4,-w E.4,4... E 't pg 14 s ) ro 4:1,4. P., ce,._...._._.,._..,.,_..,p_,.,,,..--, o p..4.--.....,......,.v-,. al o --/ a3 cs1 a)..,. 0 U2 0. 7.,.. 0 in 002 i4 ila 0 g, g 7,4 0.4., co -t 00 C) 0) 71:2 CeU2C1)00 al 0 0.,.., rn 1, ul '''"",^'s.4-9 E t rcs ce i.w.,.., -8 ca o 1 Z -4-' ''' E 7J t>. ce G0 cd 0 a) ce 8 GO Pig' C., Z a, Z.- -,1 p4 w c. 4, -,4 (14

1.4 psz) <1) o,sz 85 GO C,1 I I I ItI If) I GK) C'l Cn C.-. 1 4,1 10 Cl r. GK) 1".. 10 CY) CI CY) i C5) ce GO C,J r. CO IC) CA) Cl Cl,t4 C,1 Cn GO CY) cx) i-i I II ic.0ioo I-- Cl Gn CO 00 GO CO C0 C) C) ce L.. 10 CI) CO 1.1 714 CC) ClceD CY) I 1 I co GK) I C> CA Clr--4 cc.th 'TN Cn co C,1 GK) Cl r -1 V)i '11 N V) C,*3 CI 10 CO Cr, t". C 11 C*, G.`1 GK),ti Nr. 1-12. Cl If) I rl C) I Ii Co I V) CS) CY) i <:) t-- 10 0) C,) t'-cccc CoI-- I,. I-. 0 t.. CY) CX, CX) 71.4 C,1 tocc) t" c e CO LCD N C'e'J N ri ON 10 C.0 1.1 Cl CD r"4c,) 0) r I Cl I, I I 1-4 I IN IN I 00 1 1 I-0 '- I 0 I Cl c "14 C, ca C) Ito co ccco co 00 Cl r. Cl Clr-I CL cl 1-1 I I1 IGO 00 CZ Q -4ri 00 GO `14 C,1 'tzti GO CO GO ri 1". Cl 0 00 i 'ct., Is CO 0 GO ClC. GO Cl GO C) Ir.. CY) C.S:) t- cc r-i,t1 CY) G,1 c,z c, co t'-cc 1.0 t- c 4,4 etti I Ce'D 10 0 t". C) Cl Cl ri Cl Cl C) e C) Cl 00 CD CO 7ti Cl Ce) Cf.") C.,) ri r-i CX) CY) 00 :14 0 If) t-con C) 1. m.4 GC)1 I1Ni I I,"4 I IC,DICID IC t pc) C) C) C) CX) C) C) (5) GK) Cl CY) t'- ca 'TM "TN 10 C,D 10 Cl 10 CY) CC) IC) ri C) 00 CI Cr) C) CO e) CY) C) Cl i e) ch CX) `Zti C,C2 N I '-'CI1 I CY) C) ) C\1 ts t". t". C) cc a) CY) C 1 1 4 ce Ce) CO i i CY) C) cc ClO Cl 10 co co 10 7t4 14-) -di r-i CoC i cccl Cl- Co r- c:t 4:2 cc /0 i I I r. r. I co I,-, I G',1 Cr, Cl 0 00 oo'.0 C 1 CI 1.0 (X) CO CA CI Cl (z).1 [-.I,14 CO t` CI CO C) i G,1..7Hi If co Cl 10 ri 00 `14C) IC) CY) 10 00 Cl t". r-i cccci 1 ir.4i 11111 1010 NGO t- r--1i CY, GO Cl ico 1 cc:,cl t-- co )10 d xed oo co co t". CID C) CY) r-i Clr I co GO '144 r- i N. 00 `1.4 00 'CS 00 GO M C,1 10 G,1 iclcl4 I cc coc,1 'TS 1 CS:) cn N I cn cc) ILO cn co GO rr. oo i I!MI= C14 cci isccicct'- c i cc C.") Cl' Cl 'CO If) V) CY) 1 cd 04N0r4C,, ric)dicy) NCY) ca cc cccc 00-14 t - CIO ri $.4 ClCY) ce ;4 a3 ;4 p0 P.T.4 ro col= CO co GK) Cl Cl C 1 10 I I i4:. 1 CO 0 00 10 N CS ''N CC) Cl 10 Cf) r."4 Cl I I I ri IC-. 1 `di CX) GO cti Clii C CoCo icccn C> I.14 "Ttl 'TM i CO.14 C) Cn cry.tm.114 Cn Cl i 10 0) C) 1.0 00 GO IC) r I Cl Co Cl Co co cm C)'c'c CI to,t I I I t - I I co cq N cecc.44 Cn 0G cc 1.0 IC) If) Cl Cl0."Z 'c ii cci,d4 t`. t. Cl Cl t"-- GYD 1-4 4-, ẹ.f15 t al 4 4-)I Q) (L) ;..4 1,,, Q) 1.4 a) cip,44 a), td:) ce t> ce to 7. ) 1 CD Cacd I> c/o r.0 p.w 41 g.4 E a) F w!e,i O.4, cr, ts1 ;T i o w k a) a) E o es E t1 c) cc w cd 0 cd CLC Z gli c..11 cc :4.. g 0,p rd, F4 rw -4.. p -. c) a) es cc a) c) 44 cr2 o -e A P.9 rn- C) a) 4. 4. c) c).14 - g4 ;14

1944. 86 F. Fordeling av ys tingen, prosent. Cd g Cd 4), 1 4 4.. ra 4,71 ;- cp g:2 0.2 Sveitserost.... 0.4 0.2 fhelfeit. Edamer-halvfeit 1 1.9 0.3 ost kvartfeit mager. I. helfeit. 5.3 0.5 halvfeit Gaudaost kvartfeit mager. helf eit. Nøkkelost halvfeit kvartfeit mager. Normannaost.. Pultost Kjernemjølkost. Gammalost... Andre ostsorter. 14.9 39.9 5.4 10.5 5.4 4.8 2.3 0.8 0.7 0.1 0.3 26.2 29.3 4.5 4.9 5.5 5.0 12.4 0.4 0.3-0.1 4.0 3.4 1.3 0.8 0.4-19.2 34.4 0.1 0.1 30.6 3.2 7.1 5.4 4.6 10.7 27.6 1.7 10.9 4.5 2.2 3.0 1.4 0.2 2.0 0.3 0.3 44.8 0.1 21.1 1.5 7.8 5.6 1.0 4.8 1.4 2.0 0.1 0.1-2.0 1.7 0.8 2.7 0.1 49.71 50.8 21.6 1.7 8.1 4.2 0.2 3.2 17.4 2.5 5.9 5.3 0.1 3.9 2.6 0.1 0.5 0.3 0.2 62.3 10.9 3.5 3.0 4.5 2.3 1.7 0.9 0.2 0.3 53.0 27.6 3.4 3.9 3.0 3.7 1.1 0.6 2.8 42.3 26.9 2.8 4.4 4.0 0.6 3.6 0.8 3.2 1.3 22.6 0.6 46.2 5.1 3.9 3.5 3.7 5.0 5.8 1.3 30.3 27.5 3.7 8.8 11.7 5.8 0.7 Sum hvit ost.. 91.3 90.2 86.9 89.5 90.9 93.1 92.4 90.2 97.7 89.1 95.9 95.6 Reveost... Kasein 8.7 9.8 13.1 10.5 9.1 6.9 7.6 9.8 2.3 10.9 4.1 4.4 Geit- 1 ekte mysost blandet ' Fløte- helfeit mysost halvfeit Mysost prim f for salg. 'for oppkoking 0.3 58.7 3.7 28.1 6.2 3.0 1.4 65.0 6.4 16.3 8.7 2.2 5.3 69.6 5.2 13.7 4.7 1.5 7.8 48.6 17.7 18.1 6.7 1.1 2.8 48.1 24.2 20.3 3.3 1.3 5.1 33.2 31.2 23.8 5.4 1.3 7.8 43.6 6.2 37.6 3.5 1.3 14.7 38.6 3.6 39.2 1.9 2.0 18.3 19.4 4.1 57.1 0.5 0.6 18.1 18.3 1.3 56.1 5.7 0.5 85 16.8 0.8 57.4 13.8 2.7 1.1 35.7 0.8 53.6 5.6 3.2

87Nr. 1-12. De epidemiske sykdommer under krigen. På grunnlag av lægenes månedsoppgaver over meldte tilfelle av epidemiske og andre sykdommer har en i tabellene nedenfor gitt en oversikt over sykdomsforholdene i årene 1940-1943 og de første 4 måneder av 1944. Til sammenlikning er ført opp minimums- og maksimumstallene og gjennomsnittet for de samme sykdommene i perioden 1931-1940. i I det første krigsår var helsetilstanden relativt god. Av meslinger, septicopyaami, barselfeber, pleuritt og giktfeber var tallet det laveste som er registrert i løpet av det siste tiår, og av tuberkulose og veneriske sykdommer ble det meldt færre tilfelle enn i noe tidligere år. Enkelte sykdommer var dog mer utbredt enn vanlig i de seinere år. Således var tallet på meldte tilfelle av cerebrospinalmeningitt, krupøs lungebetennelse og skabb det største i perioden 1931-1940. Tilfelle av epidemi ske og andre sykdommer meldt av lægene i årene 1931-43. 1931-1940 1Gj.snitt- Høyest. Lavest 1940 1941 4 1942 4 1943 Eksantematisk tyfus. Tyfoidfeber.. Paratyfus Cerebrospinalmeningitt,epid. Encephalitt, epidemisk.. Poliomyelitt, akutt. Skarlagensfeber Meslinger Difteri. Dysenteri Gastroenteritt, akutt. Septico-pywmi.. Barselfeber...... Pemfigus hos nyfødt e. Rosen Kusma Kikhoste Influensa...... Laryngitt og bronkitt,akuti Lungebetennelse, katarralsk Lungebetennelse, krupøs Erythema nodosum,.. Pleuritt Lungetuberkulose Tuberkulose i andre organer Giktfeber Malaria Febris undulans Weils sykdom. Icterus hemorrhagica Hepatitis epidemica 3. Syfilis Gonoré og uretritt.. Skabb Impetigo contagiosa 3. 4 153 78 34 59 75 58 87 178 90 34 69 52 25 296 99 31 15 99 495 272 191 26 17 9 23 54 17 35 927 220 55 60 1 793 279 457 5 194 4 108 2 817 3 824 6 162 13 908 11 673 21 262 10 543 3 046 3 046 21 396 21 749 4 930 1 367 633 72 149 2 605 8 349 22 787 715 140 22 100 279 1 227 485 29 871 23 316 14 692 29 216 77 083 72 313 83 673 221 188 148 148 176 253 215 160 134 102 102 103 144 146 296 147 45 296 405 946 1 348 3 139 2 385 1 866 2 733 3 744 7 291 8 715 18 028 5 133 263 6 822 7 977 14 673 14 047 16 458 10 871 6 367 13 313 20 557 15 849 18 441 93 783 57 349 24 875 39 126 69 345 31 561 60 667 108 362 99 005 84 956 104 758 115 168 132 091 150 655 8 702 7 155 5 040 7 821 9 718 10 839 12 831 6 340 5 092 3 556 6 340 8 566 13 026 16 312 2 181 1 811 1 487 1 681 1 374 1 410 1 189 5 427 4 043 2 825 2 825 2 989 2 685 2 203 5 517 4 539 3 371 3 371 3 700 3 481 4 225 76 654 507 507 524 557 567 2 581 2 289 1 887 1 887 1 815 2 863 3 973 70 45 17 177 7 19 27 10 0 3 2 - - 42 30 46 44 - - - - - 26 835 24 452 611 457 335 335 547 1 156 2 041 6 061 5 444 4 230 4 230 4 976 5 187 5 978 15 564 8 288 5 787 15 564 24 500 37 441 68 018 - - - - - 59 077 81 449 Anm.pliktig fra 1933. 2 An m.pliktig fra 1939. 3 Anm.pliktig fra 1942. 4 Foreløpige

1944. 8 8 Tilfelle av epidemiske og andre sykdommer meldt av lægene januar april 1943 og 1944. Januar Februar Mars April 1943 1914 1943 1944 1943 1941 1943 1944 Eksantematisk ty! us Tyfoidfeber Paratyfus Cerebrospinalmeningitt, epid. Encephalitt, epidemisk Poliomyelitt, akutt Skarlagensfeber Meslinger Difteri Dysenteri Gastroenteritt, akutt Septico-pywmi Barselfeber Pemfigus hos nyfødte Rosen Kusma Kikhoste Influensa Laryngitt og bronkitt, akutt Lungebetennelse, katarralsk. Lungebetennelse, krupøs Erythema nodosum Pleuritt Lungetuberkulose Tuberkulose i andre organer. Giktfeber Malaria Febris undulans.......... Weils sykdom. Icterus hemo r- rhagica Hepatitis epidemica Syfilis Gonoré og uretritt Skabb Impetigo contagiosa... - 2 11 2 8 19 23 4 1 6 1 319 432 1 602 93 5 457 22 13 80 626 2 823 1 764 4 702 16 425 1 512 1 595 113 190 314 36 364 1 1 2 378 146 489 5 926 5 883 14 832 376 1 976 30 4 963 14 12 85 726 611 1 401 14 156 26 396 2 255 2 598 91 214 292 36 428 1 1 2 060 177 517 7 304 6 330 34 17 1 6 942 293 1 367 71 5 594 20 6 128 610 2 336 1 477 3 652 13 764 1 199 1 263 119 203 293 51 308 2 2 002 183 441 5 362 4 794 10 15 10 2 17 791 266 1 505 394 5 279 15 10 94 666 547 1 042 14 160 21 481 2 116 2 247 117 211 441 58 379 1 1 705 188 543 6 554 5 153 4 5 16 33 947 413 1 422 32 6 648 20 20 106 644 2 320 1 689 5 343 14 314 1 414 1 745 126 181 453 78 312 1 2 2 133 187 503 6 071 4 829 1 7 14 2 13 927 273 1 403 659 5 845 13 14 102 607 475 922 8 300 19 283 1 969 2 209 163 237 475 66 405 3 1 238 180 572 5 738 4 739 7 4 17 1 7 1 163 463 1 163 39 5 528 22 8 93 679 1 759 1 657 14 548 15 608 1 788 2 749 137 213 424 47 354 17 1 762 145" 434 4 454 4 521 1 1 5 18 3 6 1 053 241 1 128 121 4 983 10 16 109 685 380 625 4 994 16 248 2 156 2 094 168 227 453 52 360 1 3 1 094 170 632 4 844 4 552 Fra 1941 av forverredes stillingen betydelig, og en rekke sykdommer fikk etterhånden en usedvanlig stor utbredelse, regnet etter norske forhold. Det mest karakteristiske trekk i sykdomsbildet under krigen er først og fremst de mang3 tilfelle av skarlagensfeber, difteri, bronkitt, lungebetennelse, giktfeber, gastroenteritt og hepatitt. Den sistnevnte sykdommen spilte liten rolle før krigen og lægene hadde ikke plikt til h melde eventuelle tilfelle. Meldeplikt ble først innført fra 1942 av etter at sykdommen hadde begynt å opptre epidemisk over store deler av landet. merke er også at tallet på, nye tilfelle av veneriske sykdommer er øket betydelig i krigsirene, og skabb og impetigo contagiosa er blitt voldsomt utbredt. Av syfilis ble det i 1943 meldt 2 041 nye tilfelle eller 6 ganger så mang3 som i 1940, og tallet på tilfelle av gonoré og uretritt er under krigen steget med 41 pst.

89 Nr. 1-12....1 11 10 Poliomyelitt opptrådte epidemisk i 1941. Det ble i alt meldt 1 793 tilfelle eller nesten dobbelt så mange som i den siste store epidemien 1936. Verst herjet sykdommen i Bergen og omliggende distrikter og på Møre. I Bergen forekom 142 tilfelle og i Hordaland fylke 228 tilfelle. Fra, More og Romsdal ble meldt 305 tilfelle, hvorav 40 i Ålesund og 36 i Grytten. På Østlandet hadde en en stor epidemi på, 69 tilfelle i Sandsvær Buskerud. I 1941 hadde vi også, usedvanlig mange tilfelle av cerebrospin almenin*gitt og epidemisk encephalitt. I 1942 og 1943 har det ikke vært så mange tilfelle som i 1941 hverken av poliomyelitt, cerebrospinalmeningitt eller encephalitt, men tallet på meldte tilfelle ligger dog som det vil ses, over nivået før krigen. Dysenteri opptrådte med flest tilfelle i 1942. Det var på, våren dette år en stor dysenteriepidemi i Bærum (235 tilfelle) og om hosten en epidemi i Flom og omegn med spredning utover i Sogn og Fjordane fylke. I månedene september desember ble det meldt 677 tilfelle av dysenteri fra dette fylke. I 1913 opptrådte sykdommen mer spredt utover landet, men i 1944 har vi igjen hatt en større epidemi, nemlig på Sand i Ryfylke i februar (354 tilfelle) og i mars i Hønefoss og omegn (597 tilfelle). Dysenterien må dog ses i sammenheng med gastroenteritten. Grensen mellom disse to sykdommene er noe usikker, og en rekke tilfelle av dysenteri er utvilsomt blitt meldt som gastroenteritt Tallet på p ar at yf us- tilfelle viser en sterk stigning i 1943 som følge av den store epidemien på Kirkenes i slutten av året, hvor det i tiden november desember forekom 256 tilfelle. Tyf oidf eber har hittil holdt seg om lag på nivået før krigen. I oktober 1942 opptrådte det 11 tilfelle på begrenset område i Oslo og i februar 1943 15 tilfelle i Eigersund. Ellers har større tyfusepidemier ikke forekommet blant den norske befolkning. Det er under krigen bare kommet melding om 5 tilfelle ek s ant e- m atisk tyf us hos norske, nemlig 4 tilfelle i Bodin i Nordland i 1942 og 1 tilfelle i Inderøy i Nord-Trøndelag i april 1944. Etter lægenes oppgaver over nye tilfelle som er kommet under behandling synes de tuberkuløse sykdommer ikke enno å være så sterkt påvirket av krisen som en kanskje kunne ha ventet. En vil legge merke til at det i krigsårene gjennomgående er meldt færre tilfelle enn før av knuterosen og pleuritt. Av tuberkulose er det visstnok blitt meldt flere tilfelle enn i 1940, men tallet ligger fremdeles lavere enn gjennomsnittet i tiåret 1931-1940. Det er dog fra 1943 en tydelig tendens til stigning.

1944. 90,1,...0 Tvangsauksjoner over fast eiendom i 1943. Oppgaver over tvangsauksjoner ble for trykt i Statistiske Meddelelser for fem Ar ad gangen (se sakregisteret fra 1924). En tilbakegående oversikt finnes i Statistikken over betalingsforholdene 1887-1929 (N. O. S. VIII. 120). For 1930 ble det ikke hentet inn oppgaver. For de siste år er det oppgaver i Statistiske Meddelelser. Tallet på tvangsauksjoner over fast eiendom er gått sterkt ned også i 1943. Tallet på endelig solgte eiendommer er bare 71 i 1943 mot 173 i 1942, 618 i 1941, 924 i 1940, 1 380 i 1939 og 6 985 i.1932. I bygdene var det 13.5 tvangsauksjoner p r. 1 0 0 0 skyldsatte landeiendommer (br.nr.) i 1932, 2.2 i 1939, 1.5 i 1940, 0.9 i 1941, 0.3 i 1942 og 0.1 i 1943. Både nedgangen i siste året og nedgangen i det hele fra 1932 har vært svært ulik i de forskjellige fylkene (se tabellen nedenfor). Tvangsauksjoner i bygdene pr. 1000 skyldsatte landeiendommer (br.nr.). 1917-19 gj.snitt 1932 1942 1943 Østfold L5 8.4 0.1 - Akershus 0.8 9.5 0.1 0.1 Hedmark 1.4 43.5 0.6 0.1 Opland 0.5 19.6 0.2 0.1 Buskerud 0.5 10.2 0.2 0.1 Vestfold 0.9 5.7 0.3 0.1 Telemark 1.3 14.8 0.3 0.1 Aust-Agder 0.9 4.6 0.3 - Vest-Agder 0.4 2.3 0.2 0.1 Rogaland 0.8 3.9 0.1 0.1 Hordaland.... 0.3 1.7 0.1 0.05 Sogn og Fjordane. 0.2 4.2 0.1 - More og Romsdal. 0.3 5.3 0.2 0.1 Sør-Trøndelag 2.1 7.6 0.1 0.03 Nord-Trøndelag. 0.8 17.6 0.1 0.04 Nordland 1.3 17.0 0.70.3 Troms 1.6 39.8 0.8 0.05 Finnmark 1.6 18.7 1.0 0.3 Riket 0.9 13.5 0.3 0.1 I Østfold, Aust-Agder og Sogn og Fjordene har det ikke vært noen tvangsauksjoner i 1943, og i Trondelagsfylkene og Troms bare e n auksjon i hvert fylke. Nordland og Finnmark er fremdeles ugunstigst stilt. Her er auksjonspromillen 0.3 mot 0.03-0.14 i de andre fylker (hvor auksjon har vært holdt). Gjennomsnittspromillen for hele riket er 0.1. Stillingen er således no meget bedre enn i de gode år 1917-19, da auksjonspromillen for hele landet var 0.9.

91 Nr. 1--12. Antallet av tvangsauksjoner i b y g d e n e er gått ned fra 154 i 1942 til 62 i 1943 eller med ca. 60 pst. Av de 62 bruk, som ble solgt i 1943, var det bare 3 s t or e br u k. Dette vil si 5 pst. Prosenten har vært lavere, nemlig 2 i 1937. Stort sett har prosenten gått ned siden tallene var på det høyeste. Den var 17 i 1932. Nedgangen i b y en e er litt mindre enn i bygdene. Tvangsauksjonstallet gikk her ned fra 19 til 9. Nedgangen i tallet under de bedrede tider siden 1932 har i det hele tatt vært litt mindre i byene enn i bygdene. Antallet av eiendommer som det er beg j æ r t auksjon over, er gått ned fra 5 395 i 1942 til 2 878 i 1943 eller med 46.7 pst. Nedgangen er også noe større i bygdene enn i byene. Salgsprosenten i bygdene er noenlunde den samme i de 2 siste Arene 3.1 1943 og 3.8 i 1942. I 1941 var salgsprosenten 7.5, i 1940 5.9, i 1939 9.2, i 1938 10.0 og i 1937 16.7 pst. For by ene har salgsprosenten holdt seg mer konstant 1.1 i 1 943, 1.4 i 1942, 2.4 i 1941, 3.3 i 1940, 3.9 i 1939, 3.2 i 1938 og 3.7 i 1937. Av de 62 solgte eiendommer på 1 a nde t ble 27 eller 43.6 pst. overtatt av s a k s ø k er e n, 2 eller 3.2 pst. overtatt av garanterende k o m- m une og 33 eller 53.2 pst. av a ndr e kjøpere. I 1942 var tallene henholdsvis 39.6, 3.3 og 57.1. Tidligere har en storre del gått til saksøkeren og en forholdsvis mindre del til andre kjøpere, i 1937 således hele 68.4 pst. til saksokeren og 25.2 pst. til andre kjøpere. I b y e ne ble 44.5 pst. av eiendommene overtatt av s a ks ø k e r e n, 22.2 pst. av garanterende k o m mu ne og 33.3 pst. av a n dr e kjøpere. I 1942 gikk en forholdsvis mindre del til saksøkeren, ca. 15.8 pst., og en forholdsvis storre del til andre kjøpere, ca. 78.9 pst. Den vesentligste del av de solgte eiendommer blir kjøpt tilbake av ti d 1 i g er e ei er e (eller pårorende). Av 90 eiendommer som ble solgt ved Småbruk- og Boligbankens hovedsete i 1942/43 ble således 67 eller ca. 74 pst. solgt tilbake til tidligere eiere.

1944. 92 Tvangsauksjoner over fast eiendom' 1942 og 1943. Endelig2 solgte eiendommer 1943 Eiendommer solgt til: 1942 1943 Saksøkeren Garanterende kommune Andre Riket Bygdene: Alle eiendommer....... E. på, under 3 skyldmark»» minst» Byene 173 71 31 154 62 27 145 59 26 9 3 1 19 9 4 4 2 2 2 36 33 31 2 3 Bygdene fylkesvis: Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal... Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 3 _ - 7 10 5 31 7 3 9 6 2 6 5 3 9 2-7 3 1 5 - - 5 3 1 4 2 1 6 2 1 2 - - 5 4 2 3 1 1 1 1 1 23 10 3 14 1-14 5 3 1 1 5 4 3 1 2 2 2 1 1 2 7 1 2 Byene fylkesvis: Østfold Akershus Oslo Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 4 2 3 4 3 2 1 1 1 1 2 Hjemmelsauksjoner og auksjoner for konkursboer er ikke tatt med. 2 Dvs. at salget er stadfestet av namsretten.

93 Nr. 1-12. Ihendehaverobligasjonsgjelden 1943. Ihendehaverobligasjonsgjelden på markedet er steget 217.8 mill. kr. eller 5.4 pst. i 1943, fra 4 009.6 mill. kr. pr. 1 januar 1943 til 4 227.4 mill. kr. pr. 31 desember 1943. Stigningen er størst for Staten som har økt sin gjeld med 13.2 pst. eller 260.4 mill. kr. Deretter kommer bankene (utenfor de offentlige) som har økt sin gjeld med 12.3 pst. eller 3.3 mill. kr., industriselskap med 3.5 pst. eller 8.2 mill. kr. og kredittforeningene med 3.2 pst. eller 11.3 mill. kr. De andre selskapene har redusert sin gjeld - skipsrederiene med 36.0 pst. eller 2.2 mill. kr., kommunene med 8.4 pst. eller 36.6 mill. kr., sporvegselskap med 5.8 pst. eller 2.5 mill. kr. og offentlige banker med 2.6 pst. eller 24.1 mill. kr. Det er utstedt obligasjoner for 439.4 mill. kr. Herav faller 250.0 mill. kr. på Staten, 75.0 mill. kr. på offentlige banker, 64.6 mill. kr. på, kredittforeninger, 34.4 mill. kr. på kommuner, 11.2 mill. kr. på, industriselskap og 4.2 mill. kr. på andre banker. Av de utstedte obligasjoner er 20 mill. kr. ikke sendt ut på markedet. Disse obligasjoner tilhørte Staten. Størsteparten av de nye lån - nemlig 250 mill. kr. eller 56.9 pst. har Staten tatt :cpp til dekning av okkupasjonskostnaden, 101.6 mill. kr. eller 23.1 pst. skal brukes til konvertering av eldre obligasjonsgjeld, 49.3 mill. kr. eller 11.2 pst. til betaling av gjeld, 21.5 mill. kr. eller 4.9 pst. skal danne basis for nye utlån. For 16.9 mill. kr. eller 3.9 pst. har en ikke oppgaver over hvad lånene skal brukes til. Den virkelige bruttoutvidelse av gjelden -når utstedelsene til konverteringer og obligasjoner som ikke er sendt ut på markedet - er trukket fra - blir 317.7 mill. kr. De tilsvarende tall var i 1942 450.2 mill. kr., i 1941 352.9 mill. kr. og i 1940 139.2 mill. kr. Av egenbeholdningen er det solgt for 88.7 mill. kr. Regner en også med disse obligasjoner, blir økingen av nye obligasjoner på markedet i 1943 406.4 mill. kr., i 1942 480.6 mill. kr., i 1941 379.5 mill. kr. og i 1940 148.9 mill. kr. Renten for de opptatte lån har vært: Nominell rentesats 2.50 pst. 3.50 pst. 3.75 pst. 4.00 pst. I alt Lånebeløp i mill. kr. Effektiv rente (beregnet på% gr.lag av nominell rente og salgskurs) 100.0 2.51 327.9 3.49 8.8 3.70 2.7 4.00 439.4 3.27

1944. 94 Ihendehaverobliga. Rentefri obl. 2.50 pst. obl. 3 pst. obl. 3.25 pst. obl. 3.50 pst. obl. 3.60 3.75 (3.5) 1 pst. obl. pst. obl. 4 (3.5), pst. obl. 4.125(3.5)' pst. obl. Obligasjonsgjeld 1 / 1 1943. Staten Kommuner Offentlige banker og trygd Andre banker Kredittforeninger Industriselskap Skipsrederier Sporvegsselskap Tilsammen 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 91 822-834 116-422 160-752 - 10 728-62 810-113 227 - - - 36 710 44 243 389 161 17 725 238 782 - - - - 8 721 - - - - 58 298 12 730 114 014 - - - 31 496-89 607 1 380 - - - - - - - _ - 12 286-7 717-752 139 260 44 243 1396888-2 30 455 3985 507 1 380 Utstedte obl. i 1943. Staten Kommuner Offentlige banker og trygd Andre banker Kredittforeninger Industriselskap Tilsammen Herav utstedt til konvertering av ihendehaverobl.-gjeld: Kommuner Offentlige banker og trygd Kredittforeninger Industriselskap Tilsammen Utst. obl. ikke vis. på markedet Staten Omstemplede obl. i 1943 (nuværende rente). Staten Kommuner Offentlige banker og trygd Kredittforeninger Sporvegsselskap Tilsammen - 100 000 150 000 - - - - 34 420 - - - 75 000 - - 4 144 - _ - - 58 325 6 5 783 6485 - - 6 000 6 3 000 e 2 200 - - 100 000-327 889 8 783 268 - - 21 439 - - -55000 - - 18 193 _ - - 5 000 2 000 - - 99 632 2 000 - - 8889 11 111 - - 86 862 - - - _ - 21 325 750 2 164 - - 31 992 - - - - - 6 6 638... - 8 049 - - - 148 228 750 8 802 - Solgt av egen beholdn. i 1943. Staten Kommuner Offentlige banker og trygd Kredittforeninger Industriselskap Tilsammen - 8 614 51 806 5 225 - - - - 1 704 - - - 500 1 679 485 - - - - 15 179 - - - - 8 614 500 70 368 5 710 - Tallene i parentes er rentesatsen etter Adm.radets bestemmelse av 28 /5 1940. 2 Ca. 13.0 mill. kr. mill. 'Kr. berøres ikk3 av rentenedsettelsen. 5 Ca. 23.2 mill. kr. berøres ikke av rentenedsettelsen. 11111

95 Nr. 1-12. sjonsgjelden 1943, 4.25 (3.5) 1 pst. obl. 4.50 (3.6) 1 pst. obl. 5.00 (4) 1 pst. obl. 5.25 (4.2) 1 pst. obl. 5.5 (4.4) 1 pst. obl. 6 (4.5) 1 pst. obl. 6.5 (4.5) 1 pst. obl. 7 (4.5) 1 pst. obl. Obl. med bey. rente I alt 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 117 420 361 289 87 609 - - 56 871 - - - 1 971 297 3 408 127 097 109 777 243 3 907 445 1 594-3 152 437 140-133 674 78 834 - - - - - - 939 129-292 17 469-255 - - - - 26 737-150 093 14 334 - - - - -. - 349 469-45 959 35 024-19 692 10 180 132 2 250-235 720-540 3 369-1 866 340 - - 6 115 - - 23 978 - - - - - - 43 981 4 120 828 5 818 944 370 394 243 25 720 67 836 1 726 2 250 3 152 4 009 578 - - - - - - - - - 250 000 _. _ - 34 420 - - - - - - - - - 75 000 - - - - - - - - - 4 144 - - -... - - - - - 64 593 - - - - - - - - 11 200 - - - - - - - - 439 357 - - - - - - - - - 21 439 _ - - - 55 000 - - - - - - - - - 18 193 - _ - - - - 7 000 - - - - - 101 632 - - - - - - - - 20 000 - - - - - - 86 862 - - - - - - - - 24 239 - - - - - - - 31 992 - - - - - - - - - 6 638 - - - - - - - - 8 049 _ - - - - 157 780-3 476 _ - 69 121 - - - - - _ - 1 704 - - - - - - - - - 2 664-34 - - - - - - - 34 - - - - - - - - - 15 179-3 510 - - - - - - - 88 702 berøres ikke av rentenedsettelsen. 3 Ca. 187.4 mill. kr. berøres ikke av rentenedsettelsen. 4 Ca. 60, 6 Berøres ikke av rentenedsettelsen.

Rentefri 2.50 obl. pst. obl. 3 pst. obl. 3.25 pst. obl. 3.50 pst. obl. 3.60 pst. obl. 3.75 (3.5) 1 4 (3.5) 1 4.125(3.5) 1 pst. obl. pst. obl. pst. obl. 1 000 kr. 1000 kr. innfridde obl. i 1943. Staten 2 357 Kommuner 64 Offentlige banker og trygd Andre banker Kredittforeninger Industriselskap Skipsrederier Sporvegsselskap Tilsammen Herav konvertert: Kommuner Offentlige banker og trygd Kredittforeninger Industriselskap Tilsammen 64 2 357 1 000 kr. 3 051 922 10 036 14 009 1 000 kr. 241 241 1000 kr. 20 188 4 464 18 041 200 382 1 702 897 45 874 1 000 kr. 60 60 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. - 4 616 12 3 239-1 126 1 197 13 783-466 - _ - 1 128 1 209 24 358 1 380 1 380 Omstemplede obl. i 1943 (tidligere rente). Staten Kommuner Offentlige banker og trygd Kredittforeninger Sporvegsselskap Tilsammen -^ -^ 230 3 814 4 044 Oppkjøpte obl. tillagt egen beholdning i 1943. Staten Kommuner Offentlige banker og trygd Kredittforeninger Industriselskap Sporvegsselskap Tilsammen 26 26 1 852 7 649 309 119 9 929 816 816 59 415 29 32 535 Obligasjonsgjeld 3i/12 1943. Staten Kommuner Offentlige banker og trygd Andre banker Kredittforeninger Industriselskap Skipsrederier Sporvegsselskap Tilsammen 688 688 97 368.^. 88 771 9 780 27 174 44 002 1089 633 108 146 479 482 12 665 116 241 50 973 19 310 97 368 125 725 44 002 1876459 690 690 422 710 1 336 109 343 17 725 238 112 23 954 100 716 3 000 91 309-2 775 46 015 964 965 Tallene i parentes er rentesatsen etter Adm.rådets bestemmelse av 28/, 1940.

97 Nr. 1-12. sjonsgjelden 1943 (forts.). 4.25 (3.5) 1 pst. obl. 4.50 (3.6) 1 pst. obl. 5.00 (4) 1 pst. obl. 5.25 (4.2) 1 pst. obl. 5.5 (4.4) 1 pst. obl. 6 (4.5) 1 pst. obl. 6.5 (4.5) 1 pst. obl. 7 (4.5) 1 pst. obl. Obl. med bey. rente I alt I. 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 961 961 5 892 735 23 895 27 068 58 089 13 770 9 381 33 269 4 644 1 059 7 993 95 200-390 122 308 55 181 51 51 872 215 255 2 628 2 780 1 866 38 5 621 3 033 12 840 840 36 839 62 666 101 303 845 53 275 18 017 2 199 2 415 277 559 10 000 11 434 54 991 18 193 7 000 21 434 54991 18 193 7 000 83 184 18 434 101 618 943 6 638 7 581 86 862 22 716 31 992 4 235 145 805 350 350 86 862 24 239 31 992 6 638 8 049 157 780 18 18 1 085 70 1 155 9 11 131 151 1 911 10 018 408 11 166 119 12 633 117 420 2 429 358 873 12 101 174 59 984 75 515 33 072 283 17 088 110 220 9 679 44 900 26 900 445 3 169-19 353 192-56 871 3 035 230 1 591 17 064 7 400 120-302 2 250 -^ 1 962 2 231 658 400.580 915 082 30 036 360 810 243 916 3 916 41 447 119 849 691 410 169 257 192 20 099 64 803 1 711 2 250 1 962 4 227 445

1944. 98 Den gjennomsnittlige effektive rente som for 1942 var 3.51 pst. er for 1943 gått ned til 3.27 pst. I 1941 var den tilsvarende renten 3.65 pst. og i 1940 4.07 pst. De dyreste lån er --- etter disse beregninger opptatt av industriselskapene. Den effektive rente for deres lån var 3.69. De biligste lån er opptatt av Staten med en gjennomsnittlig effektiv rente av 3.11 pst. For de andre grupper varierer renten mellom 3.43 pst. og 3.57 pst.. Når en også tar hensyn til omkostninger og betalingsvilkår var den effektive rente for statslånene gjennomsnittlig 3.1407. Det er innfridd obligasjoner i 1943 for 277.6 mill. kr. Herav faller 101.6 mill. kr. på konverteringer. Dessuten er det kjøpt opp obligasjoner på markedet for 12.6 mill. kr. som er lagt til egenbeholdningen. Beløpet av gamle obligasjoner på markedet er således gått ned med 290.2 mill. kr. Gjelden i fremmed valuta er i løpet av året gått ned fra 906.6 mill. kr. til 897.7 mill. kr. Av totalbeløpet faller nå 418.5 mill. kr. på doh larobligasjoner, 192.2 mill. kr. på pundobligasjoner og 178.7 mill. kr. på svenske obligasjoner (alt omregnet etter pari kurs).

99 Nr. 1-12. Registrerte norske aksjeselskap og kunngjorte emisjoner av aksjer i 1943. Innbetalt kapital i 1000 kr Skipsfart 342 Hvalfangst og fiske... 163 Handel 2 203 Industri 49 359 Pelsdyravl 8 Byggevirksomhet 1 110 Registreringer Kapitalforhøyelser i eldre aksjeselskap Antall. Skipsfart Hvalfangst og fiske... 16 4 4 1 Handel 154 18 666 Industri 100 46 99 Pelsdyravl 1 Byggevirksomhet 31 10 Biltrafikk 8 4 105 Andre formal 138 88 lalti 452 187 854 708 538 58 602 Kunngjorte emisjoner av aksjer Nye emisjoner Nye selskap i eldre selskap Nye aksjeselskap Ansvarlige o. I. firmaer Alle Off. emisjoner utlagte Alle emisjoner Off. utlagte 2 2 252 Biltrafikk 302 120 100 90 25 16 385378 Andre formal 3 029 7 606 I alt 56 516 67 826 1 500 1 314 8 3114071 2net iste 2net lste 2net Iste 2net halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår 1940 1941 1941 1942 1942 1943 1943 1 3 1 200 200 1 7 7 1 1 1 4 4 1 130 2 298 1 560 27 25 94 5 576 2 092 Innbetalt kapital i alt i 1 000 kr. Skipsfart 3. 143... Registrert 3 459 1 827 1 668 678 717 333 Emittert Hvalfangst J og fiske.. Registrert - 1 800 1 000 150 155 3 153 345 48 129 36 25 64 85 1 Emittert 15-78 Handel Registrert 2 621 3 161 1 976 2 697 1 366 1 870 871 Emittert 100 374-27 Industri.. Registrert 2 7 947 10 627 10 242 10 622 5 904 6 294 101 667 Emittert 614 3 155 58 692 7 719 826 5 376 400 Pelsdyravl.. Registrert 3 8 23 8 Emittert 1 Byggevirk- J Registrert 1 537 1 952 1 108 726 443 214 148 somhet... Emittert 290 40 20 71 Biltrafikk... Registrert 55 33 138 90 113 104 318 Emittert 100 100 25 3 'Andre formål Registrert 4 735 5 126 5 810 8 257 6 609 8 510 2 125 Emittert - 1 000 45 2 142 400 385 Tilsammen.. Emittert Registrert 20 089 24 487 21 145 24 108 15 177 18 794 105548 1 019 6 369 59 757 10 111 1 452 9 014 797 I Hvis hele aksjekapitalen ikke er innbetalt med en gang, blir restbeløpene senere ført i rubr. «Kap.- forhøyelser». 2 Herav A/S Schous Bryggeri forhøyet med 1 400 000 kr. besl. 12. juni 1939 og Jahres Kjemiske Fabrikker A/S med kapital 1 000 000 kr. vedt. 4. april 1940. 3 Herav Wilhelmsens Linjeagenturer A/S med kapital 2 100 000 kr. vedt. 3. desember 1940.

1944. 100 Sluttede konkursboer og akkordforhandlingsboer i 1943. Konkursboer Sluttet Behandling innstilt etter lovens 20 Akkordforhandlingsboer 1 Aktiva og gjeld kjent Aktiva Fylker og Aktiva Gjeld gjeld Aktiva Gjeld ukjent i alt I alt i alt i alt Boer Aktiva i alt Passiva I alt Kr. I Kr. I Kr. Kr. Kr. Kr. ( 1943 51 2 031 973 2 5 078 856 ' 16 9 328 203 754 3 1 5 442 4. 12 501 Riket 1942 101 14 810 212 27 148 328 12 11 184 290 678 8 2 62 554 357 335 1941 174 2 890 715 9 018 791 34 32 863 670 845 16 15 873 552 1 275 536 Bygder 1943 25 1 769 529 3 783 596 6 163 49 653 1 - - - Byer -»- 26 262 444 1 295 260 10 9 165 154 101 2 1 5 442 12 501 Bygder. Østfold Akershus..... Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag.. Nordland..... Troms Finnmark..... By e r. Østfold Akershus Oslo Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder....... Vest-Agder Rogaland Bergen......... Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag.. Nordland Troms Finnmark...... 3 8 1 2 4 2 2 3 5 -- 2 1 1 3 2 1 2 4 1 28 501 158 561 269 337 536 003 4 041 20 083 1 353 904 2 540 794 3 467 6 450 11 777 61 674 7 899 31 933 14 162 34 782-933 7 019 75 508 386 297 11777! 61 674 1122591 522 596 12924f 27 768 5 805 29 215 7 529 29 557 7 246 49 639 20 405 121 249 19 512 105 569 4 338 28 367 26 433 46 296 22 780 255 304 11 436 18 026 li1631 41 165 2 2 522 442 1 584 3 940 6 5 837 123 284 1 625 11 507 2 2 703 15 775 1 3 535 1 5 442 12 501 Bare boer hvor akkord er stadfestet er tatt med. I CI boer ble akkorden ikke stadfestet' (0 fra bygder og 0 fra byer). 2 De samlede omkostninger ved boenes oppgjør var kr. 376 131 og herav kr. 206 635 salær. Annen godtgjørelse som ikke betales av boet (salgsprovisjon o. 1.) var kr. 100. I 14 boer var omkostningene kr. 10 011, herav kr. 3 983 salær. Annen godtgjørelse kr. 0.00 (se note 2). Dessuten i 1 bo kr. 118 omkostninger foruten salær som var ukjent. i 4 Omkostningene var kr. 828, herav kr. 700 salær.

101 Nr. 1-12. Tabell 1. Antall skilsmisser Skilsmisser i 1943. 1943 1942 1. Separasjoner (bevilling og dom) 41 485 1 125 2. Skilsmisser i alt 3 1. 301 1 200 3. Skilsmissebevillinger 752 719 4. Skilsmisser ved sivil dom... 547 5 479 5. Skilsmisser ved straffedom. 3 2 2 6. Skilsmisser (1. 43 1. 1.) etter forutgående legal separasj.... 701 635. Do. i pst. av gj.snittet av 5 forutgående års separasjoner 1 62.6 57.0 8. Separasjoner i promille av besthende ekteskap 3, 3 3 2.43 3 1.89 og separasjoner 1934-1943. 1941 1940 1939 1938 1937 1936 1935 1934 1 067 912 1 252 1 246 1 094 1 070 1 020 1 030 1 106 965 1 149 1241 1 046 1 006 983 1 043 728 668 833 972 931 944 907 987 5 378 5 297 5 311 5 265 5 113 560 573 6 49 0 0 5 4 2 2 3 7 638 625 682 714 674 622 598 638 57.2 55.0 62.4 69.1 67.1 62.8 60.3 65.3 1.82 51.61 2.28 2.32 2.08 2.07 2.01 2.07 Se Statistiske Meddelelser 1935, s. 300 flg. 2 Beregnet antall ekteskap. 3 Foreløbige tall. 4 Herav 408 ved dom. 5 Rettet. Tabell 2. Skilsmisser (sivile) i 1 943 fordelt etter rettslig karakter. Lovbestemmelser om skilsmisser (1. nr. 2 av 31 mai 1918, jfr. L nr. 13 av 25 juni 1937) I alt Bevilling Sk.m. begjært av Dom Sk.m. begjært av man- hunen struen mannen hu.- struen begge L. 43, 1. punkt 314 L. 43, 2. punkt 387 74 2 L. 43, 2. ledd 283 37 L. 45-47 8 L. 48 274 L. 49-52 6 L. 53 27 Tilsammen 1 299 111 Herav 3 etter 43.3 i. f. 2 Likeså 26. 314 58 134 88 33 51 81 65 46 2 6 178 3 22 96 3 5 112 529 358 189 Tabell 3. Skilsmisser (sivile) i 1943 fordelt etter hustruens skilsmissealder og ekteskapets varighet. Ekteskapets varighet (år) p1.11....., Herav Skm. alder Herav Herav Herav Herav løse Minst Herav I alt barnlose (år) 1-2 barn- 3-5 barn- 6-10 barn- 11-20 barnløse lose lose lose barn- 21 Under 25 46 29 78 19 12 3 - - - 136 51 25-34 39 28 146 84 244 78 77 16-506 206 35-44 7 6 21 17 85 43 238 61 38 3 389 130 45-54 3 3 4 3 11 10 63 22 100 15 181 53 Minst 55 2 2 2 2 7 7 13 10 63 9 87 30 I alt 97 68 251 125 359 141 1 391 109 2 201 27 1 299 470 Herav 157 16-20 år. s Herav 111 minst 26 år. Tabell 4. Skilsmisser (sivile) i 1943 fordelt etter barnetallet.' Med antall barn: 0 1 2 3 4 5 6 Minst 7 I alt Absolutte tall 470 413 229 87 52 17 16 15 1 299 Pst. av det hele antall.. 36.2 31.8 17.6 6.7 4.0 1.3 1.2 1.2 100.0 Antall barn i de oppløste ekteskap var i det hele 1 639.

1944. 102 Verjerådene i 1943. Argangene 1925 og 1926 er trykt som særskilt publikasjon (Norges Offisielle Statistikk. VIII. 56) sammen med en spesialundersøkelse for Oslo 1926. Årgangene 1923 og 1924 er trykt i Statistiske Meddelelser 1926 (nr. 4), side 152, årg. 1927 og 1928 i Stat. Medd. 1929 (nr. 10-12), side 341 (også i særtrykk), seinere en Arg. hvert år i Stat. Medd. For tidligere år se fortegnelsen på titelbladet i førstnevnte publikasjon. Tabell 1. Antallet av avgjorte saker og barn i clisse saker. Riket Antall avgjorte saker Antall barn i disse saker Bygder Antall avgjorte saker Antall barn i disse saker Oslo Antall avgjorte saker Antall barn i disse saker Andre byer Antall avgj orte saker Antall barn i disse saker 1934 936 1 764 331 641 147 239 458 884 1935 969 1 885 402 731 157 292 410 862 1936 992 1 742 422 727 143 217 427 798 1937 967 779 398 717 172 322 397 740 1938 1 051 1 725 451 761 153 251 447 713 1939 959 1 668 424 751 125 221 410 696 1940 829 1 455 349 621 139 225 341 609 1941 1 432 2 522 672 1 143 182 326 578 1 053 1942 1 459 2 399 687 1 141 201 332 571 926 1943 1 499 2 444 741 1 189 212 399 2 546 856 Fordeler seg på 221 av de 680 verjeråd. 2 Fordeler seg på 51 - av de 64 verjeråd. Tabell 2. Årsaken til verjerådets inngrep. Antall barn i saker som skyldes (helt eller delvis) forholdene i heimen Antall barn i saker som skyldes (utelukkende) barnets eget forhold Gutter Piker I alt Gutter Piker I alt Riket: 1939 336 229 565 993 110 1 103 1940 281 191 472 845 138 983 1941 463 342 805 1 452 265 1 717 1942 467 353 820 1 269 310 1 579 1943 540 362 902 1 224 318 1 542 Bygder: 1939 204 133 337 369 45 414 1940 132 84 216 336 69 405 1941 258 199 457 576 110 686 1942 255 194 449 562 130 692 1943 288 209 497 577 115 692 Oslo: 1939 36 22 58 147 16 163 1940 34 20 54 149 22 171 1941..... 51 26 77 195 54 249 1942 62 42 104 171 57 228 1943 93 56 149 165 85 250 Andre byer: 1939 96 74 170 477 49 526 1940 115 87 202 360 47 407 1941..... 154 117 271 681 101 782 1942 150 117 267 536 123 659 1943 159 97 256 482 118 600

103 Nr. 1-12. Tabell 3. Beslutningene. Riket Bygder Oslo Andre byer Gutter Piker Gutter Piker Gutter Piker Gutter Piker A. Beslutninger om barn. 639 144 184 1. Bortsatte i alt. 477 311 233 110 134 - i tvangsskole 49 18 6 2 30 16 13 - i skoleheim 235 145 123 60 49 43 63 42 - i barneheim.. 153 144 53 58 61 47 39 39 i familie 178 146 114 104 3 1 61 41 - i arbeid 16 11 10 5 1 3 5 3 '8- ellers 213 5 4 3 9 2. Henstilling om at barnet skal refses 56 7 54 7 2 3. Alvorlig advarsel og formaning til barnet. 948 140 423 49 114 31 411 60 4. Ir gen 3 121 56 77 35 44 21 I alt 1 764 680 865 324 258 141 641 215 Saker Saker Saker Saker B. Beslutninger om foreldre eller heim 1. Foreldrene (forsørgerne) tildeles alvorlig advarsel og formaning 2. Foreldrene (forsørgerne) berøvet foreldremakten 3. Tilsyn med heimen 4.. 231 96 106 29 159 62 74 23 4 68 34 28 6 8 i pleieheim for åndssvake. 2 10 i pleieheim for åndssvake og 3 i verneheim og redningsheim. 3 Bare alvorlig advarsel og formaning til foreldrene (forsørgerne). 4 1Vred heimens samtykke (uten annet inngrep). Tabell 4. Antall barn i forpleining ved årets utgang. I familie I arbeid eller tjeneste I barneheim I skoleheim I tvangsskole Ellers I alt i forpleining / I alt. Riket Gutter Piker 1 380 741 639 1 I alt. 745 Gutter Bygder 412 Pik er 333 1 I alt. 185 Oslo Gutter 103 Piker 82 Andre 1 I alt. 450 Gutter byer 226 Piker I224 252 140 112 1 081 580 501 737 456 281 66 439 305 31 233 203 35 206 102 69 49 20 138 191 187 37 82 94 104 20 56 97 83 17 48 451 245 16 27 253 149 16 21 198 96 49 i 26 2 23 16 31 13 20 3 11 18 6 12 3 568 1 992 1 576 1 602 912 690 738 403 335 1 228 677 551 i 22 i pleieheim for åndssvake, 1 i epileptikerheim, 2 i andre pleieheim og 1 på', særskole. 2 14 i pleieheim for åndssvake, 8 i verneheim og redningsheim og 1 på særskole.

1944. 104 Kjøttkontrollen i 1943 og 1944. På samme måte som i de foregående år siden 1933 er det hentet inn månedlige oppgaver fra kjottkontrollstasjonene. Oppgavene er tatt inn etter hvert i Statistiske Meddelelser. I de siste 5 år har tallet på kontrollerte slakt i alt vært : År Storfe Hest Svin Sau Geit Spekalv Gjøkalv 1944 1943 1949 1941 1940 1939 47 752 64 453 77 821 71 574 226 387 197 045 4 910 5 224 5 757 5 149 9 637 5 779 7 736 66 637 2 612 112 357 6 352 5 087 43 514 3 292 103 525 8 014 18 932 51 498 3 433 88 947 4 000 48 181 47 004 5 020 59 154 5 712 211 116 248 274 14 475 192 389 42 761 320 164 354 820 15 719 205 664 55 491 Tallet på kontrollerte slakt i 1943 fordelte seg slik på de enkelte måneder: Storfe Hest Svin Sau Geit Spekalv Gjøkalv 4 957 Januar 520 376 876 78 8 372 379 Februar 6 777 325 515 808 103 9 172 561 Mars 6 951 232 555 670 126 16 371 804 April 4 535 90 368 364 78 20 179 702 Mai 2 891 102 258 195 91 11 518 617 Juni 2 806 218 230 92 18 5 847 475 Juli 738 72 232 67 7 3 200 181 August 1 151 79 161 250 33 2 031 185 September 3 466 145 276 3 515 200 3 084 297 Oktober 11 890 598 330 23 798 632 7 369 1 595 November 11 586 1 906 508 10 965 1 432 9 376 1 598 Desember 6 705 937 1 278 1 914 494 7 006 620 Aret 1943 61 453 5 224 5 087 43 514 3 292 103 525 8 014 Tallet på kontrollerte slakt i 1944 fordelte seg slik på de enkelte maneder: Storfe Hest Svin Sau Geit Spekalv Gjøkalv Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober. November Desember 3 160 300 318 4 571 290 319 5 076 219 534 2 701 104 325 2 095 88 574 2 267 165 321 952 64 224 939 82 252 1 842 131 421 6 851 481 923 11 446 1 884 2 579 5 822 1 102 946 671 132 9 938 550 68 10 892 451,' 65 19 887 185 63 20 568 136 68 11 222 76 14 6 759 83 6 3 407 123 35 2 825 1 692 25 735 30 954 5 931 138 360 1 202 461 3 542 6 790 9 634 6 893 307 442 614 371 339 312 246 167 277 1 378 1 257 642 Aret 1944 47 752 4 910 7 736 66 637 2 612 112 357 6 352

105 Nr. 1-12. Drukkenskapsforseelserl i 1943. Tallet på drukkenskapsforseelser har i de seinere år vært: 1929 1933 1934 1935 1939 1940 1941 1942 1943 Bygdene.. Byene Oslo Andre byer med lovlig brennevinssalg.... Byer uten lovlig brennevinssalg.. 5 219 33 062 14 853 13 084 5 125 4 302 27 293 12 504 11 087 3 702 4 244 27 488 12 441 11 277 3 770 4 196 27 386 12 505 11 145 3 736 5 414 32 430 14 055 13 876 4 499 3 817 29 177 12 159 12 592 4 426 2 913 15 962 5 380 6 957 3 625 2 200 14 402 5 462 6 362 2 578 2 604 19 554 7 699 8 584 3 271 Fra 1939 til 1942 gikk tallet på drukkenskapsforseelser ned med 56 pst. (se tab. 7). Den beregnede forseelsespromille sank til 5.6 i 1942. Det laveste tall hittil, i 1918, var 8.9. 2 Nedgangen var svakere for kvinner enn for menn. Mens tallet for forseelser begått av menn gikk ned med 57 pst., sank tallet for kvinner bare med 38 pst. Og allerede i 1942 begynte tallet for kvinner å stige. I 1943 stiger også tallet for menn. Tallet på drukkenskapsforseelser i hele riket steg med 33.5 pst. i 1943. Stigningen var størst i b yen e, nemlig 35.8 pst. mot 18.4 pst. i b y g- d e n e. Stigningen var størst i byene med lovlig brennevinssalg, 37.7 pst., mot 26.9 pst. i de andre byene. Men forskjellen her beror mest på forholdene i en enkelt by, nemlig Stavanger. I Stavanger var det praktisk talt ikke noen stigning i forseelsestallet. Det er også å merke at tallet på forseelser av utenbysboende gikk sterkt ned i Stavanger. Holder en Stavanger utenfor, blir det en stigning på 46.1 pst. i tallet på forseelser i de andre byene uten lovlig brennevinssalg. Av de største byene hadde Oslo en stigning på 41 pst., Bergen 54 pst. og Trondheim 28 pst. Men Trondheim var allerede for kommet høyt opp i forhold til førkrigsnivået, det var nemlig der 10 pst. flere forseelser i 1943 enn i 1939. Det er forholdsvis mange utenbysboende blant de straffelte i Trondheim, 52 pst. mot 28 pst. i 1939. Forseelser blant innenbysboende Trondheim er gått ned med nesten 30 pst. siden 1939, mot 40 pst. i alle byer med lovlig brennevinssalg (unntatt Oslo). Følgende byer har fått lovlig brennevinssalg i 1943: Drøbak, Kongsvinger, Lillehammer, Hønefoss, Holmestrand, Sandefjord og Skien. I liknende stilling står byene Bodø og Narvik hvor det manglet lokaler i 1942. Tar en alle disse byer under ett, er det en stigning på 39 pst. i forseelsestallet mot 33 pst. i andre byer med lovlig brennevinssalg utenfor Oslo. Statistikken omfatter både drukkenskap3- og andre rusdrikkforseelser. 2 Forholdet mellom årene ville blitt noe annerledes hvis en hadde kunnet regne med den tilsted e- v ærende folkemengde.

1944. 106 I bygdene er det svær stigning i Telemark hvor det er forholdsvis mange utenbygdsboende. Den største prosent utenbygdsboende finner en i Nord-Trøndelag. Men her ligger også tallet på drukkenskapsforseelser 26.5 pst. over tallet for 1939. Når tallet på drukkenskapsforseelser går så sterkt opp i 1943, står dette i forbindelse med stigningen i det lovlige alkoholforbruk. Dette var 1.33 1 ren alkohol pr. innbygger i 1943 mot 0.87 1 i 1942 (se side 116). Også det ulovlige forbruk er steget, å dømme etter tallet på straffelte for rusdrikk. lovovertredelser (se side 113). Stigningen i tallet på drukkenskapsforseelser i 1943 satte inn allerede i første kvartal. Tallet steg da med 44 pst. i byene og 65 pst. på landet, mens det vanlig pleier være en nedgang på omkring 10 pst. i dette kvartal. Til gjengjeld var det en forholdsvis stor nedgang fra annet til tredje kvartal, 21 pst. i byene og 32 pst. på landet, mens det vanlig pleier være stillstand i tallene da. Vinmonopolets detaljomsetning av brennevin (regnet etter liter i salgsstyrke) viser for en del liknende bevegelser. Endringsprosenten fra kvartal til kvartal var: 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. 22.1 Vinmonopolets detaljsalg av brennevin + 110.9 ± 11.4 + 65.1 Drukkenskapsforseelser i alt -I- 46.6 + 12.8-2.- 22.0 + 8.6 I fjerde kvartal gikk tallet på forseelsene forholdsvis lite opp. Men denne forskyvning i julekvartalet er den vanlige. En kan se det ved å jamfore endringsprosenten for forseelsestallet med endringsprosenten for indekstallene for detaljomsetningen som Byrået offentliggjør etter hvert i Stat. Medd.' Disse oppgaver blir gitt for 2 måneder ad gangen. Det er en særskilt indeks for nytelsesmidler, som går lenger bakover i tiden. Da alkoholdrikkene veier meget i denne gruppe, viser indeksen til en viss grad svingningene i alkoholomsetningen. I tabellen neste side har en regnet ut endringsprosentene for disse indekstall og stilt dem sammen med endringsprosentene for drukkenskapsforseelser i hele riket. I tiden før mars april 1940 har omsetningstallene omtrent den samme bevegelse fra dobbeltmåned til dobbeltmåned i hvert år. Tar en hensyn til at forbruket i det store og hele steg fra år til Ar, kan en regne med følgende n or malt a 11 [for endringsprosenten for omsetningen av nytelsesmidler i det hele: januar februar 36, mars april -I- 22, mai juni 1, juli august ± 1, september oktober 1, november desember + 32, Omsetningen av alkoholdrikker, som vesentlig betinger disse sesongsvingninger, har i det hele noe sterkere bevegelser. Liknende normaltall kan en Tallene gjelder omsetnings verdie n. De er altså påvirket av prisendringer og følger derfor ikke ganske konsumet. I oktober 1943 ble f. eks. krigstilleggsavgiften forhøyet fra 30 til 40 pst.

107 Nr. 1-12. skaffe seg for drukkenskapsforseelsene, f. eks. ved å ta mediantallene for årene 1928, 1929, 1930, 1932, 1935, 1936 og 1938, da bevegelsen i løpet av året var minst påvirket av andre faktorer enn sesongfaktorene. Tallene blir: januar-februar 11, mars-april + 19, mai-juni 3, juli-august 1, september-oktober 6, november-desember 7. Den største skilnad mellom disse tallene og tallene for omsetningen finner en i årets to siste måneder. Juletrafikken bringer omsetningen sterkt opp, mens tallet på drukkenskapsforseelser går ned. Nedgangen i forseelsestallet fortsetter i årets to første måneder da omsetningen kommer ned i et minimum. Jamfører en no de faktiske tall for 1943 med disse normaltallene, finner en følgende. I januar-februar ligger de faktiske tallene høyt over det vanlige både for omsetningen og for drukkenskapsforseelsene. Drukkenskapsforseelsene fortsetter å stige mer enn vanlig også i mars-april. Derimot er stigningen i omsetningen mindre enn vanlig i mars--april. I mai-juni ligger bevegelsen i det hele nærmere den normale. Men i juli-august er det sterk nedgang mot vanlig stillstand både i omsetningen og drukkenskapsforseelsene. Til gjengjeld bringer høstmånedene september-oktober uvanlig sterk stigning, I november-desember er likeledes stigningen i omsetningen større enn vanlig, mens nedgangen i drukkenskapsforseelsene er mindre enn vanlig. Jan.- feb. Marsapril Maijuni Juliaugust Sept.- okt. Nov.- des. 1937 Omsetn. av nytelsesmidler. 1 Drukkenskapsforseelser + 28.6 + 38.1 0.0 + 1.1-3.3 + 43.2 + 3.1-5.4 + 3.9 15.9 1938 f Omsetn. av nytelsesmidler 1 Drukkenskapsforseelser -38.6-2.2 + 25.6 + 28.7 0.0 + 1.0-3.0 + 35.4-6.2 + 0.9 + 6.8-8.5 I Omsetn. av nytelsesmidler. 1939» alkoholdrikker i Drukkenskapsforseelser Omsetn. av nytelsesmidler 1940 alkoholdrikker. Drukkenskapsforseelser Omsetn. av nytelsesmidler. 1941 alkoholdrikker. Drukkenskapsforseelser -35.4 - - 19.7-33.8-39.0-23.6-33.9-37.3-29.8 + 20.2 + 24.7 + 34.1-6.5-14.6 + 2.5 + 16.3 + 29.7 + 25.2 + 3.0 + 1.0 + 4.8 + 27.5 -I- 3.9 + 1.9 + 3.7 + 31.5-8.0 + 0.8 +23.7-16.8 24.4 + 84.6 + 10.8-9.0-53.9 +205.7 + 19.6-20.3 +23.4 + 11.1-6.0 40.6-1.1 + 7.6 + 6.1 + 17.1 + 2.4 + 11.8 0.0 + 20.0 + 4.4-2.2-8.6-9.2 Omsetn. av nytelsesmidler 1942 alkoholdrikker Drukkenskapsforseelser -13.4-3.9 0.0-28.2-42.0-6.2 + 4.6 + 1.3 + 13.6 + 11.4 + 11.0 + 6.4 + 17.3 + 12.5 + 13.2-7.4-3.5-2.6 Omsetn. av nytelsesmidler 1943» alkoholdrikker.. Drukkenskapsforseelser + 34.1 + 55.1 + 25.4 + 5.1 + 3.3 + 29.1-9.7-25.7 + 28.4 + 47.0-2.2-36.2 + 40.9 + 54.9 + 3.1-26.5 + 12.5-5.1

1944. 108 Tabell 1. Drukkenskapsforseelser i de enkelte byer 1941-1943. Byer Alle forseelser Forseelser begatt av innenbysboende Arrestasjoner 1943 1942 1941 1943 1942 1941 1943 1942 1941 Byer med lovl. br.- vinsomsetnings. 16 283 11 824 12 337 1- - i - i - 15 335 10 885 11 184 Samme unntatt Oslo 8 584 6 362 6 957 4 188 3 243 3 690 8 066 5 874 6 505 Oslo 7 699 5 462 5 380 i - 1 - ' - 7 269 5 011 4 679 Fredrikstad.. 357 319 406 154 136 171 297 281 380 Moss 118 109 66 69 64 40 116 107 60 Drøbak..... 9 6 18 4 1 6 7-6 Kongsvinger.. 19 25 41 2 4 5 17 21 29 Hamar 125 67 94 33 21 25 108 60 91 Gjøvik 83 72 97 51 44 49 72 53 79 Lillehammer... 77 37 31 42 25 17 46 28 26 Hønefoss.... 51 17 35 12 6 10 36 10 28 Drammen.... 355 325 320 184 143 131 323 278 288 Kongsberg.... 51 47 63 29 28 30 44 30 51 Holmestrand.. 16 7 13 3 5 4 11 5 7 Sandefjord.. 153 73 58 41 39 14 151 73 51 Horten 76 85 87 71 71 40 62 85 51 Tønsberg.... 326 285 294 112 101 114 322 272 264 Larvik.... 193 80 80 138 51 35 134 71 67 Skien 366 261 231 183 149 105 355 249 206 Arendal 301 260 261 107 73 46 293 255 261 Kristiansand. 474 331 820 252 219 564 465 203 809 Bergen 2 368 1 535 1 204 1 271 886 735 2 282 1 495 1 180 Trondheim.. 2 397 1 871 2 108 1 150 971 1 238 2 363 1 864 2 076 Bodo 108 100 79 52 27 27 54 67 61 Narvik 80 107 151 43 50 113 60 61 67 Tromso..... 481 343 400 185 129 171 448 306 367 Andre byer... 3 271 2 578 3 625 2 179 1 589 1 967 2 626 2 119 2 888 Halden 88 110 93 46 70 60 80 90 87 Sarpsborg.... 162 140 109 155 130 99 84 71 71 Andre Follobyer og Holmsbu.. 8 11 10 5 7 2 1 2 4 Andre i Vestfold. 4 1 12 1 1 3 4 1 1 Kragerø.... - 83 20 36 61 12 32 60 19 30 Porsgrunn.... 299 199 194 140 110 78 292 187 190 Notodden.... 74 35 43 56 27 37 50 16 22 Andre i Telemark. 61 53 44 20 14 11 58 39 28 Andre i A.-Agder. 84 62 85 29 15 28 57 51 61 Andre i V.-Agder. 198 91 141 130 51 59 143 60 74 Stavanger... 1 067 1 069 1 533 852 679 816 1 004 1 008 1 380 Haugesund.. 96 68 174 44 48 90 68 68 161 Andre i Rogaland 241 134 189 109 58 46 192 90 157 Ålesund 187 170 335 157 149 262 156 116 259 Kristiansund... 157 103 142 120 84 130 116 66 90 Florø, Molde. 46 24 42 20 15 28 7 2 7 Andre i Trøndelag 148 74 82 105 29 46 58 63 62 Andre i Nordland 65 54 193 26 9 59 31 30 69 Harstad 100 72 84 47 30 33 99 72 80 Hammerfest.. 50 57 36 21 26 20 38 51 18 Vadsø 21 16 28 4 10 15 17 11 20 Vardø 32 15 20 31 15 13 11 6 17 I Ikke oppgitt for Oslo.

109 Nr. 1-12. Tabell 2. Drukkenskapsforseelser i bygdene i de enkelte fylker 1941-1943. Bygder (Fylker) Alle forseelser Forseelser begått av innenbygdsboende Arrestasjoner 1943 1942 1941 1943 1942 1941 1943 1942 1941 Østfold j. Akershus Aker. i Resten Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder. Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal.. Sør-Trøndelag.. Nord-Trøndelag.. Nordland Troms... Finnmark 246 467 289 173 147 79 36 230 30 89 132 133 56 60 93 62 60 35 187 182 474 140 212 94-81 21 96 8 95 147 135 30 75 88 62 87 41 132 124 359 332 237 211 93 97 104 21 170 169 216 70 87 156 101 81 27 258 223 _ 267 154 123 44 18 127 26 71 80 79 51 55 70 18 40 15 116 159 190 103 191 75 57 15 69 5 67 119 73 30 43 69 30 17 9 120 101 171 238 221 180 77 57 95 16 110 143 165 59 68 121 36 43 17 251 90 432 195 78 14 35 32 139 8 19 83 82 5 44 25 34 18 4 46 64 455 98 54 14 19 11 46 2 29 52 98 4 2 23 43 1 92 65 334 181 60 38 22 31 21 7 64 54 91 2 37 49 6 138 Tilsammen.. Unntatt Aker 2 604 2 137 2 200 1 726 2 913 2 554 _ 1 580 1 441 1 251 2 169 1 998 1 383 951 1 107 1 200 652 866 i Ikke oppgitt for Aker. Tabell 3. Drukkenskapsforseelser (alle) i enkelte kvartaler 1940-1943 i enkelte bygdegrupper. Bygdegrupper 4. kvartal 3. kvartal 1943 1942 1941 1940 2. kvartal 1. kvartal 4. kvartal 3. kvartal 4. kvartal 4. kvartal Østfold 50 51 85 60 51 42 13 61 Vestfold 4 21 4 7 2 3 36 33 Aker Follo 112 76 125 175 90 141 90 110 Tils. 166 148 214 242 143 186 139 204 Rest Akershus... 55 58 87 68 17 22 78 161 Hedmark, Opland. 65 78 88 89 47 80 73 120 Buskerud 10 27 23 19 14 8 18 31 Tils. 130 163 198 176 78 110 169 312 Telemark...... 55 48 86 41 24 25 16 37 Aust-Agder Rogalani 40 50 94 67 77 49 122 84 Hordaland Romsdal 59 55 82 53 44 48 100 113 Trøndelagen 45 29 44 37 15 39 62 93 Nord-Norge 72 48 75 87 46 47 80 140 Bygdene 567 541 793 703 427 504 688 983

1944. o Tabell 4. Drukkenskapsforseelser (alle) i enkelte kvartaler 1940-1943 i de enkelte byer. Byer 4. kvartal 1943 1942 1941 1940 3. 2. 1. 4. 3. 4. 4. kvartatatatatatal kvar- kvar- kvar- kvar- kvar- kvartal Byer med lovl. br.omsetning. 3 972 3 666 4 519 4 126 2 740 3 139 3 018 4 982 Samme unntatt Oslo.. 2 009 1 854 2 388 2 333 1 389 1 700 1 599 2 748 Oslo 1 963 1 812 2 131 1 793 1 351 1 439 1 419 2 234 Fredrikstad 97 64 79 117 88 91 104 120 Moss 41 29 26 22 22 30 5 44 Drøbak 3 1 3 2-5 - 5 Kongsvinger 5 4 5 5 7 4 10 42 Hamar 23 37 34 31 17 8 11 54 Gjøvik 26 17 16 24 22 24 24 21 Lillehammer...... 26 15 19 17 8 12 6 16 Hønefoss 24 6 6 15 2 2 4 32 Drammen 49 76 90 140 73 103 74 199 Kongsberg 11 5 14 21 1 12 7 22 Holmestrand...... 4 5 6 1 1 3 4 12 Sandefjord 22 30 64 37 18 26 13 26 Horten 17 16 19 24 18 21 19 25 Tønsberg 77 53 94 102 67 50 83 113 Larvik 58 24 45 66 13 24 21 39 Skien 115 48 97 106 78 67 41 105 Arendal 74 59 79 89 44 86 58 97 Kristiansand 100 135 141 98 60 84 170 345 Bergen 623 544 620 581 353 412 287 556 Trondheim 491 548 725 633 383 511 528 679 Bodo 23 15 30 40 25 16 17 22 Narvik 22 14 24 20 21 28 20 21 Tromso 78 109 152 142 68 81 93 153 Andre byer 804 713 993 761 647 639 656 1 269 Halden 17 18 30 23 14 32 32 34 Sarpsborg 49 15 59 39 28 28 24 56 Andre Follobyer.' Holmsbu - - 4 4 3 4 4 2 Andre i Vestfold 2-3 1 - - - - - Kragero 23 35 12 13 2 9 8 6 Porsgrunn 74 54 113 58 55 63 38 53 Notodden 36 8 15 15 12 6 10 16 Andre i Telemark 3 11 13 23 14 7 27 6 12 Andre i Aust-Agder 4.. 17 19 27 21 20 14 25 3C Andre i Vest-Agder 5.. 43 42 66 47 25 21 18 42 Stavanger 252 243 281 291 284 245 270 574 Haugesund 15 21 42 18 20 16 18 59 Andre i Rogaland 6... 84 60 52 45 43 20 29 90 Ålesund Si 38 65 33 30 58 55 120 Kristiansund 49 32 39 37 19 26 32 66 Florø, Molde 7 6 11 18 11 10-15 12 Andre i Trøndelag s... 26 38 54 30 25 20 12 20 Andre i Nordland 9... 14 9 26 16 12 10 23 38 Harstad 19 20 39 22 12 23 15 15 Hammerfest 10 25 10 5 13 8 11 9 Vadsø 5 7 8 1 7 3 6 3 Vardø 3 2 9 18 6 6 5 2 I Holmsbu 0, 0, 0, 0, Son 0, 0, 2, 4 og Helen x, x, 2, 0. 2 Svelvik 0, 0, 0, O og Asgårdstrand 0, 3, 1, 0 og Sbavarn 0, 0, x, x, 3 Langesund 6, 9, 16, 9, Stathelle 2, 0, 3, 0 og Brevik 3, 4, 4, 5. 4 Risør 2, 1, 13, 6, Tvedestrand 2, 3, 1, 0,,Grimstad 8, 9, 8, 12 og Lillesand 5, 6, 5, 3. 5 Mandal 35, 27, 46, 42, Farsund 2, 2, 13, 3 og Flekkefjord. 6, 13, 7, 2. 6 Sogndal 0, 0, 0, 0, Egersund 31, 10, 13, 14, Sandnes 53, 50, 36, 28, Kopervik 0, 0, 3, 3 og Skudeneshavn 0, 0, 0, 0. 7 Florø 0, 0, 1, 5 og Molde 6, 11, 17, 6. Levanger 5, 9, 10, 6, Steinkjer 6, 4, 7, 7 og Namsos 15, 25, 37, 17. 9 Brønnøysund 0, 0, 1, 0, Mosjøen 5, 4, 9, 7, Mo 1, 2, 11, 5 og Svolvær 8, 3, 5, 4.

111 Nr. 1-12. Tabell 5. Drukkenskapsforseelser (alle) i de enkelte kvartaler i irene 1929,1934,1939 og 1 9 4 1-1 9 4 3. 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. Byene. 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. Bygdene. 703 1943 4 887 5 512 4 379 4 776 793 541 567 1942... 3 603 3 634 3 778 3 387 638 631 504 427 1941 3 718 4 278 4 292 3 674 758 752 715 688 1939 7 123 7 943 8 198 9 166 1 138 1 510 1 652 1 114 1934 6 605 6 706 6 616 7 561 881 1 238 1 208 917 1929 7 200 8 512 8 585 8 765 1 099 1 401 1 425 1 294 Oslo. 1943 1 793 2 131 1 812 1 963 1942 1 347 1 325 1 439 1 351 1941 1 081 1 366 1 514 1 419 1939 3 285 3 377 3 498 3 895 1934 3 070 3 064 2 805 3 502 1929 3 173 3 817 3 813 4 050 Bergen. 1943 581 620 544 623 1942 399 371 412 353 1941 317 303 297 287 1939 866 797 8301 208 1934 791 784 862 965 1929... 966 820 822 827 Byene utenfor Oslo. 3 094 3 381 2 567 2 813 2 256 2 309 2 339 2 036 2 637 2 912 2 778 2 255 3 838 4 566 4 700 5 271 3 535 3 642 3 811 4 059 4 027 4 695 4 772 4 715 Trondheim. 633 725 548 491 494 483 511 383 425 528 627 528 426 543 582 623 426 420 556 575 499 571 554 688 1943 291 1942 288 1941 445 1939 392 1934 298 1929 306 Stavanger. 281 243 252 252 245 284 406 412 270 417 377 393 329 256 284 403 444 399 Kristiansand. 98 141 135 100 108 79 84 60 165 287 198 170 223 279 357 367 211 216 207 211 215 235 356 331 Drammen., A ----, 1943 140 90 76 49 205 1942 58 91 103 73 107 1941 81 83 82 74 125 1939 202 257 254 272 256 1934 162 157 123 227 261 1929 166 199 194 270 215 Tønsberg, Sandefjord og Larvik. 203 107 157 133 100 98 113 77 117 381 345 393 303 349 316 483 465 263 Byer med lovl. br.omsetn. De andre byer. 1943... 4 126 4 519 3 666 3 972 761 993 713 804 1942 3 013 2 932 3 139 2 740 590 702 639 647 1941 2 682 3 231 3 406 3 018 1 036 1 047 886 656 1939 6 083 6 784 7 086 7 978 1 040 1 159 1 112 1 188 1934 5 628 5 729 5 703 6 658 977 977 913 903 1929 6 008 7 120 7 324 7 485 1 192 1 392 1 261 1 280

1944. 112 Tabell 6. Drukkenskapsforseelser (alle) i enkelte måneder 1943 i bygdene, byene og enkelte byer. Måned Bygdene Byene Byer -:- Oslo Byer med lovl. br.vin Byer - uten lovl. br.vin Oslo Bergen Trondheim Stavgr. Januar.... 231 1 550 1 021 1 314 236 529 198 210 81 Februar... 186 1 317 801 1 123 194 516 146 161 63 Mars 286 2 020 1 272 1 689 331 748 237 262 147 April 258 1 676 1 015 1 373 303 661 206 207 105 Mai 263 2 038 1 241 1 670 368 797 208 261 89 Juni..... 272 1 798 1 125 1 476 322 673 206 257 87 Juli 212 1 613 922 1 357 256 691 191 177 81 August... 160 1 229 727 1 016 213 502 160 136 70 September.. 169 1 537 918 1 293 244 619 193 235 89 Oktober... 213 1 698 1 013 1 433 265 685 224 I 171 88 November.. 202 1 596 897 1 319 277 699 199 133 80 Desember... 152 1 482 903 1 220 262 579 200 187 84 Drammen Kr.- sand Fr.- stad Larvik Skien Tromsø Januar.... 50 29 34 33 22 43 17 38 47 Februar... 37 24 28 27 16 28 15 22 48 Mars 53 45 55 42 28 35 26 29 47 April 28 34 20 29 5 33 27 26 34 Mai 33 75 40 41 19 44 54 17 57 Juni 29 32 19 24 21 20 32 36 61 Juli 33 58 24 20 5 18 16 26 46 August.... 13 49 15 16 7 14 20 9 43 September.. 30 28 25 17 12 16 18 24 20 Oktober 19 35 43 27 34 42 16 27 37 November.. 14 29 26 26 14 35 25 25 23 Desember... 16 36 28 24 10 38 33. 22 18 Tabell 7. Drukkenskapsforseelser fordelt på menn og kvinner, alle forseelser og arrestasjoner pr. 1000 innb. i årene 1926 og 1929-1943. Menn Kvinner Pst. begått av kvinner Alle forseelser Alle forseelser pr. 1000 innb.' Tønsberg Porsgrunn Arendal Arrestasjoner Arrestasjoner pr. 1000 innb.' 1943 1942 1941. 1940. 1939. 1938 1937 1936 1935 1934 1933 1932 1931 1930. 1929 1926 20 533 15 506 17 943 31 621 36 331 35 872 33 304 31 915 30 140 30 232 30 115 31 086 29 798 35 323 36 883 34 599 1 625 1 096 932 1 373 1 513 1 490 1 495 1 581 1 442 1 500 1 480 1 416 1 431 1 483 1 398 1 412 7.33 6.60 4.94 4.16 4.00 3.99 4.30 4.72 4.57 4.73 4.68 4.36 4.58 4.03 3.65 3.92 i Heimehørende folkemengde. 2 Foreløbig tall. 22 158 16 602 18 875 32 994 37 844 37 362 34 799 33 496 31 582 31 732 31 595 32 502 31 229 36 806 38 281 36 011 19 344 14 111 15 272 28 298 30 742 29 917 27 909 26 956 25 018 24 905 24 124 24 431 23 468 27 264 28 628 26 244 2 7.4 2 5.6 2 6.4 2 11.2 12.9 12.8 12.0 11.6 11.0 11.1 11.1 11.5 11.1 13.1 13.7 13.0 6.5 2 4.7 2 5.2 2 9. 6, 10.5 10.3 9.6 9.3 8.7 8.7 8.5 8.6 8.3 9.7 10.2 9.5

113 Nr. 1-12. Rusdrikkiovforseelser i 1943. Tallet på de fleste av forseelsene er steget i 1943. Den sterke stigning i tallet på straffelte for ulovlig omgang med den aturer t sprit fortsetter. Over halvparten av de straffelte faller no på disse for-. seelser, mens det bare var en femtepart i 1939. Stigningen har vært sterkest i byene. I Oslo er tallet 9 ganger så, stort som i 1939. Ellers fester en seg mest ved den sterke stigning i tallene på straffelte for ulovlig omsetning av sprit og brennevin, ulovlige drikkelag og ulovlig f ortæring av medbrak t. Her har det siste år stigningen vært forholdsvis sterkest på landet. I Oslo og Aker tatt under ett steg tallet på straffelte for ulovlig fortæring av medbrakt fra 45 i 1942 til 266 i 1943. Tallet på straffelte for heimebrenning er ikke økt så meget, mest i byene. Antall straffeltel for de forskjellige slags rusdrikklovforseelser. to bo...,... -..., Ulovlig kjøp, salg m. v. :g ;. -t- :94-4,dz. f,., rg bo et 6 o.f...1, av :. 1:1 t`,3 1.t+i i-1 '''.-1. :31..i, ; -.: cslrz- År.Y1 74*.-.- pti,, 1 T.' 2, 8,,g''''' 0 r ci,..0., '4-4..5,,2 t.,:,-;..c$ 4,_1 sm V, pl c,li., P. 4,-It;.73 g Ili 1, id Sprit, iii-4...-;.4er:: -;,bodte,ei.'4, f.-)42 5 to.,;à) -g 7,,, t; br.vin Vin 01 Sats,.,. t,..--, tn e.,.9.e Riket : 1943 380 25 539 11 3 33 111 122 515 8 14 1 922 188 1942 343 41 300 20 10 17 89 39 204 7 12 1 428 122 1941 162 53 201 14 37 17 90 63 188 10 25 596 42 1940 378 56 374 47 120 21 205 115 206 21 13 544 43 1939 1 161 255 880 76 186 54 611 209 303 46 39 768 71 Bygder : 1943 251 14 198 2 21 93 35 182 2 6 375 32 1942 260 13 105 8 7 9 65 5 58 2 8 264 13 1941 136 26 80 7 25 10 71 8 90 9 3 102 9 1940 350 10 192 25 51 16 182 31 102 18 6 178 12 1939 1 091 67 500 29 128 27 526 47 150 41 25 297 26 Byer : 1943 129 11 341 11 1 12 18 87 333 6 8 1 547 156 1942 83 28 195 12 3 8 21 34 146 5 4 1 164 109 1941 26 27 121 7 12 7 19 55 98 1 22 494 33 1940 28 46 182 22 69 5 23 81 104 3 7 366 31 1939 67 188 380 47 58 27 85 162 153 5 14 471 45 Landsdeler I. Riket II. Større landsdeler. Egnen om Oslofjorden.. Oplandene 4. Telemark... Sørvest-Norge 5 Møre og Trøndel. Nord-Norge 6.. Heimebrenning -' "?-i 'cl Ulovlig kjøp og salg m. v. av sprit og br.vin tv p. Fr'.. 1.4 'Vo,S_,,, yti Ulovlig renaturering eller drikk av denaturert sprit 1943 1942 1943 1942 1943 1942 Bygder Byer der Byer der Byer der Byer der Byer der Byg- Byg- Byg- Byg- Byg- Byer 251 129 260 83 198 341 105 195 375 1 547 261 1 164 380 343 539 300 1 922 1 428 ---- 50 69 50 32 23 121 15 94 181 802 115 686 68 117 18 4 22 42 49 50 55 17 5 7 13 11 14 3 8 25 83 28 136 22 10 14 13 84 84 15 66 66 458 41 202 20 19 31 17 10 102 21 19 29 100 15 65 74 26 41 8 52 16 29 8 32 55 15 20 Straffelte for flere slags forseelser samtidig er oppført under hver av overtredelsene. 2 Ulovlig innførsel av sprit og brennevin, straffbar forberedelse av ulovlig innførsel, ulovlig sjøtransport, utlossing rn. v. av sprit og brennevin (1. 47-52). 3 Fylkene Østfold, Akershus, Oslo, Buskerud, Vestfold. 4 Fylkene Hedmark og Opland. Fylkene langs kysten fra Aust-Agder til Sogn og Fjordane. 6 De tre nordligste fylker,

1944. 114 < Salg og skjenking av brennevin, vin og øl i 1944. Byer og herreder fordelt etter den viktigste slags lokalhandel.' 78 Byer Herreder 1944 1943 1944 1943 a) a) rcs ;:i t &:,' el3c) a o s; -8. 0 c.,._..,--,.. 0 6.. g - E -4 Ce Ce C) -,:l =. 1--,,l' LI A. Kommunale bevillinger og bryggerisalg. 1. Salg og skjenking av brennevin.. 2. Salg av brennevin 3. Salg og skjenking av vin 4. Salg av vin a. med ølsalg 3 5. Skjenking av vin { b. uten ølsalg. 6. Salg av alt slags ø1 8 7. Salg av øl unnt. bokkøl 8. Skjenking av alt slags ol 9. Skjenking av øl unnt. bokkøl... 10. Ingen rusdrikkhandel 4 15 Tilsammen 7 18 1 6 14 5 67 456 571 158 777 14 646 25 125 33 924 70 130 2 387 47 263 808 823 6 15 5 5 H 5 1 5 19 67 449 297 139 377 25 127 35 014 48 375 53 092 2 012 51 312 6 567 803 606 8 84 5 7 8 680 2 13 81 6 5 9 1 7 565 682 B. Departementsbevillinger til høgfjells- og turisthoteller. 8 5. b. Skjenking av vin og øl 28 24 9 1. i herreder uten komm. bev. av samme slag 10 7 182. --» med 17 Det er ikke tatt hensyn til sesongbevillinger. Også bevillinger som ikke blir utøvd for tiden, er med. Se tekstnote 2. Det er tatt hensyn til senere byutvidelser. 3 Herunder kommuner med bryggeri. 4 Herav 5 byer med 24 799 innb. salg av alkoholsvakt øl. 6 Herav 3 byer med 3 891 innb. salg av alkoholsvakt øl. 6 Herav har 77 salg av alkoholsvakt øl. 7 Likeså 71. 8 Pr. 14/4 44. Dat er dessuten gitt departementsbevillinger i Trondheim og Lillehammer. 9 Herav 3 med komm. vinbevilling Byer og herreder hvor det er gitt rusdrikkbevillinger.i (Sesongbevillinger unntatt. Byer med bryggeri tatt med.) Byer med: I. Salg og skj enking a v br enn e vin : Oslo, Hamar, Drammen, Kongsberg, Tønsberg, Bergen og Trondheim. II. Salg av br ennevin : Fredrikstad, Sarpsborg2, Moss, Drøbak, Kongsvinger, Lillehammer, Gjøvik, Hønefoss, Holmestrand, Horten, Sandefjord, Larvik, Skien, Arendal, Kristiansand, Bodø, Narvik og Tromso. III. Salg og skjenking a v vin: Fredrikstad, [Sarpsborg', Moss, Drøbak, Oslo, Kongsvinger, Hamar, Lillehammer, Gjøvik, Hønefoss, Drammen, Kongsberg, Holmestrand, Horten, Tønsberg, Sandefjord, Larvik, Skien, Arendal, Kristiansand, Bergen, Kristiansund 2, Trondheim, Bodø og Tromso. IV. Salg av vin : Narvik. V. Skjenk ing a v vin Halden, Son, Hvitsten, Holmsbu, Svelvik, Åsgårdstrand, Stavern, Kragerø, Porsgrunn, Notodden, Langesund, Risør, Grimstad, Mandal, Levanger, Steinkjer, Namsos, Mosjøen, Mo og Svolvær. I herreder merket * er det bare gitt dep t. bevilling til høgfjells- og turisthoteller. Ølbevillingene kan for tiden ikke utøves. 2 Salgsbevillingen utøves ikke.

I 15 Nr. 1-12. VI. S alg og skj enk ing a v al t slag s ø I : Halden, Sarpsborg, Fredrikstad, Hamar, Kongsvinger, Lillehammer, Gjøvik, Hønefoss, Drammen, Kongsberg, Svelvik, Horten, Åsgårdstrand, Tønsberg, Sandefjord, Larvik, Skien, Arendal, Kristiansand, Bergen, Trondheim, Mo, Bodø, Svolvær og Tromso. VII. S al g a v alt sl ags ø I: Moss, Oslo, Porsgrunn, Tvedestrand, Stavanger, Haugesund, Brønnøysund og Harstad. VIII. S kj e n k in g a v alt sl ags ø 1 : Holmestrand, Stavern, Brevik, Notodden, Kragero, Mandal, Kristiansund, Steinkjer, Namsos og Mosjøen. Ix. Skjenking av øl unntatt bokkøl: Langesund. Herreder med: I. Salg av brennevin og vin: Nordland: Vågan. II. Skjenking av vin: Østfold: Rygge. Akershus: As, Ullensaker, Ski, Gjerdrum, Bærum, Aker, Asker, Eidsvoll og Hurdal*. Hedmark: Ringsaker, Stange, Vang, Furnes, Asnes, Ytre Rendal, Tynset, Amot og Alvdal. 0 plan d: Lesja, Lom, Vågå, Biri, Sel, Nord-Fron, Sør-Fron*, Øyer, Ø. Gausdal, Fåberg, Fluberg, Jevnaker, N. Land, S. Land, Ø. Slidre, V. Slidre, S. Aurdal, N. Aurdal, Lunner, Gran, V. Toten, Snertingdal, Ringebu og Vang. Busk er ud: Norderhov, Hole, Hol, Al, Gol, Modum, Lier, Ø. Eiker, Sigdal, Nes, Hurum, Ada', Krødsherad og Uvdal. Vestf old: Tjølling, Skoger, Borre, Brunlanes, Tjøme, Sem, Strømm og Nøtterøy. T ele m a rk: Tinn, Gransherad, Kviteseid, Vinje, Rauland og Hjartdal. R o g al and: Sauda og Lund. H or daland: Kinsarvik, Kvam*, Ulvik, Granvin, Eidfjord, Voss, Samnanger, Os og Odda. S ogn og Fj ord an e: Balestrand*, Aurland*, Innvik* og Borgund*. So r-tr øndel a g: Opdal, Buvik Strinda, Røros bergstad og Tiller. Nor d -T r øndelag: Klinga. Nor dland Vågan, Hadsel, Evenes, Bodin og Sortland. Tr oms: Storfjord. Finnm ark: Sør-Varanger og Polmak. III. Salg og skjenking av alt slags øl: Østfold: Askim, Eidsberg og Mysen. Akershus: Lillestrøm. Hedmark: Stange. Opland: Lunner. Busk erud: Lier. V es tf ol d: Tjørne, Nøtterøy, Sem og Stremm. IV. Salg av alt slags øl: Nordland: Stamnes. V. Salg av øl unntatt bokkøl: Østfold: Redenes. Akershus: Rælingen, Fet, Nittedal, Skedsmo og Gjerdrum. Bu sk erud: Røyken. Te lemark : Holla. VI. Skjenking av alt slags øl: Akershus: Hurdal* og Eidsvoll. Hedmark: Ringsaker*, Fumes, Tynset, Alvdal og Ytre Rendal. 0 pland: Ø. Slidre, V. Slidre. V. Gausdal, Ø. Gausdal, Fluberg*, Nord-Aurdal, Sør-Aurdal, Vang, Gran, N. Land, S. Land, V. Toten, Biri, Snertingdal, Jevnaker, Fåberg, Oyer, Sør-Fron, Nord-Fron, Sel, Lom, Vågå og Ringebu. Busk erud: Rollag, Krødsherad, Gol, Tyristrand, Øvre Sandsvær, Ytre Sandsvær, Hol, Hole, Adal, Norderhov, Modum, Nes, Sigdal og Al. V est f old: Borre*, Tjølling og Sande. T el em ark: Kviteseid, Gransherad*, Tinn, Vinje, Rauland og Hjartdal. R ogal and: Lund og Sauda. Hord al and: Odda, Granvin, Ulvik, Eidfjord, Voss, Kinsarvik, Samnanger, Os og Kvam*. S ogn og Fj ordane: Balestrand*, Innvik*, Aurland* og Borgund*. S ør-tr ø n del ag: Opdal, Tiller, Strinda og Røros bergstad. N or d- Tr o n d ela g: Klinga og Grong. Nor dl and: Sortland, Vågan, Bodin og Hadsel. Tr o m s: Storfjord og Kåfjord. Fi nnm ark: Sør-Varanger og Polmak. VII. Skjenking av øl unntatt bokkøl: Akershus: Gjerdrum, Skedsmo og Ullensaker. Hedmark: Ringsaker. Opland: Fluberg. Buskerud: Royken. V es t f old: Brunlanes. N or dla nd: Evenes.

1944. 1 16 Sprit 60 pst.. Brennevin. Vin 01 Tilsammen ren alkohol. Lovlig forbruk pr. innb. 2 Alkoholforbruket i 1943. Tabell 1. Det lovlige forbruk. 1943 Vare Alkohol" 1942 Vare Alkohol 1941 Vare Alkohol" 1 1 1 1 1 1 1 1 000 1 1 1 000 1 8 7363õ23 1 168 153 33 548 312-3 988-1.331 5 024 1 996 32 823 1 987 300 307 2 594 0.87 1 1 1 6 171 2 504 2 796 454 54 256 1 429-4 388-1.48 1 Ved beregningen av alkoholmengden er brukt følgende prosentsatser: For brenn e- vin i 1943: 40.33, i 1942: 39.56 og i 1941: 40.57. For ø 1 av sk.kl. I 0.93 i 1943 og 1942 og 1.40 i 1941, kl. II 0.00 i 1943 og 1942 og 3.45 i 1941 og kl. III 0.00 i 1943, 1942 og 1941. For f rukt vin i alle år: 17.6. For sterk vin er alle år regnet med 19.0, svak vin 10.0. 2 Beregnet etter heimehørende middelfolkemengde. Tabell 2. Forbrukernes utgifter (lovlig forbruk) og literpriser.' I alt... Brennevin og sprit 60 pst Vin 01 Forbrukernes utgifter 1943 1942 1 000 kr. 218 685 130 332 26 747 61 606 100) kr. 165 190 71 758 36 841 56 591 Gjennomsnittsprisen 1941 19432 1942 1941 1 000 kr. 193 383 74 886 37 566 80 931 Kr. pr. 1 14.92 22.99 3 1.84 Kr. pr. 1 14.28 18.46 1.72 Kr. pr. 1 12.13 13.43 1.49 1. Se Alkoholstatistikk 1926-27, side 22-24. 2 Alkoholliteren kom på kr. 36.99 for brennevin og 60 pst. sprit, kr. 175.24 for vin og kr. 197.41 for øl. 3 Sk.kl. I: kr. 1.77 for innenl. ol og for uti. øl: kr. 5.14. Tabell 3. Statens alkoholinntekter." (Beregningen bygger på omsatte mengder, unntagen for øl, hvor den gjelder årets produksjon og innførsel.) 1. Tilvirkningsavgift av el 2. Toll av øl 3. Skjenkeavgift og omsetningsskatt av øl 4. Krigstilleggsavgift B. I alt av ø1 3 C. Hovedsum (A + B) Dessuten Finnmarksavgift 1943 21942 1941 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 1. Tilvirkningsavgift av brennevin og fruktvin. 20 898 12 570 15 057 2. Toll av brennevin og vin........... 1 597 3 853 3 199 3. Omset.avg. av brennevin og avg. av med. sprit.. 26 033 18 078 20 094 4. Skjenkeavgift og omsetningsskatt av br.vin og vin 15 860 14 786 16 496 5. Krigstilleggsavgift 41 580 17 662 6. Overskudd av Vinmonopolet 10 500 8 800 14 250 7. Statsskatt og alderstrygd (Vinmonopolet) 7 545 7 048 8 327 8. Rusdrikk- og bevillingsavgifter 3 823 3 862 4 751 9. Hjelpefondet for næringslivet 213 217 128 A. I alt av sprit, brennevin, 049 vin og fruktvin 86 876 82 174 19 018 19 211 28 304 370 406 202 7 812 7 323 13 400 18 600 11 400 45 800 38 340 41 906 173 849 125 216 124 080 7.9 4.6 8.5 Avgift til 4Prisdirektoratets ølfond» ikke tatt med. 2 Foreløbige tall. 3 Under A. 8 er også med avgifter av øl. Dessuten hadde A/S Vinmonopolet litt omsetning av øl (se A. 6 og 7). A n m. I tabellene 1 og 2 er ikke regnet med det som A/S Vinmonopolet har levert til tyske myndigheter Det som bryggeriene har solgt mot rekvisisjon til tyske tropper er holdt utenfor.

117 Nr. 1-12. Avsluttede motorvognsaker' (bilulykker m. v.) i 1943. Tallet på sakene fortsatte å falle også i 1943. Det er no bare femteparten så mange saker som i toppåret for krigen. Men i 1943 gikk tallet opp i Akershus, Oslo og Finnmark. Finnmark har no det høyeste tall jamfort med 1939. Nedgangen i tallet i hele riket faller fremdeles mest på saker hvor det ikke skjedde noen skade. De er gått ned til bare tiendeparten av topptallet før krigen. Tallet på straffelte førere er gått ned nesten likeså mye som tallet på bagatellsaker. Men tallet på førere som er straffelt for alkoholpåvirkning, er gått sterkt opp. Tallet på skadede mennesker steg med nesten 20 pst. Tallet er no kommet opp i 50 pst. av skadesakene mot tidligere bare ca. 25 pst. Prosenten er høyest i Oslo og Finnmark. Også tallet på inndratte førerkort er steget. Oversikt f or året og sammenlikning med tidligere år. Fylker Avsluttede saker I alt hvor skade skj edde hvor ingen skade skjedde Straffelte førere I alt ellers for alkoholpåvirkning Skadede mennesker 2 Endelig inndratte førerkort i alt for alltid for en tid 147 Østfold. 256 109 Akershus. 581 459 122 Oslo 1 211 1 190 21 Hedmark 216 88 128 Opland. 99 79 20 Buskerud 177 133 44 Vestfold. 340 172 168 Telemark. 160 112 48 Aust-Agder. 58 27 31 Vest-Agder. 229 178 51 Rogaland. 322 241 81 Hordaland. 132 91 41 Bergen 345 151 194 Sogn og Fjordane 22 16 6 More og Romsdal 127 88 39 Sør-Trøndelag. 374 307 67 Nord-Trøndelag 76 38 38 Nordland 187 38 149 Troms 37 31 6 Finnmark 77 33 44 95 14 146 22 93 21 90 5 38 2 47 2 107 6 42 6 21 6 94 10 108 16 64 5 102 8 12 3 51 6 81 18 25 8 150 6 8 2 24 3 81 124 72 85 36 45 101 38 15 84 92 59 94 9 45 63 17 144 6 21 57 288 811 36 22 59 56 26 10 59 88 32 33 5 46 97 14 7 14 20 15 16 83 5 4 2 23 8 4 9 29 5 20 2 9 13 8 5 6 1 14 4 12 25 58-5 - 4-2 1 22 1 7 4 2 7 4 25-5 2 18 1 1-9 3 10-8 1 4-6 I alt 1943-1942 - 1941-1940 - 1939-1938 - 1937-1936 - 1935-1934..... 5 026 6 092 8 234 11 627 24 034 25 032 21 002 19 055 19 560 16 316 3 619 1 407 1 398 3 826 2 266 2 183 4 746 3 488 3 291 6 702 4 925 3 919 10 653 13 381 9 425 10 452 14 580 10 290 8 896 12 106 8 545 7 788 11 267 7 095 6 760 12 800 6 885 6 182 10 134 6 340 169 113 181 341 772 795 666 677 606 710 1 229 2 070 3 110 3 578 8 653 9 495 7 879 6 418 6 279 5 630 1 700 1 425 1 323 1 626 2 534 2 476 2 259 1 956 1 744 1 536 266 212 323 643 1 129 1 242 1 081 1 166 1 089 1 266 45 221 32 180 52 271 97 546 146 983 227 1 015 197 884 241 925 190 899 233 1 033 I Tallet av førere som har vært ilagt straff, og som det ble fastslått for at de hadde vært påvirket (ikke edru). 2 Herunder drepte.

1944. 1 1 8 Fattigvesenet i 1943. Statistikken over tallet på understøttede, Arsakene til trangen m. v. ble trykt i særskilte publikasjoner til og med 1926-27 (N. O. S. VIII. 113). Publikasjonene for hvert femte Ar 1925, 1920 osv. inneholdt utforligere oppgaver. Seinere har oppgavene vært trykt i Statistiske Meddelelser. Oppgaver over utgif tene til fattigvesenet og forsorgsvesenet 1 det hele vil finnes I statistikken over de kommunale finanser. Oppgaver over den kommunale alderstrygd m. v. finnes s. 132 i Stat. Medd. nr. 3 for 1936. Hovedtallene for de seinere år er (uttrykt i tusen): 1943 1942 1941 1940 1939 1938 1937 1936 1935 1933 Tilfelle av stønad 54.4 63.9 91.7 151.3 137.8 140.5 148.8 156.2 158.2 152.9 Særskilte personer (beregnet) 53.5 62.7 1 88.9 139.7 124.4 127.0 135.6 142.0 143.7 139.8 Arbeidsledige, understøttet for første gang 2 0.1 2 0.4 3.2 20.2 9.0 10.0 9.9 10.4 11.4 14.3 Nedgangen i tallet på tilfelle av stønad og personer som har fått stonad fortsetter om enn i avtagende tempo. Tallet på tilfelle av stønad er gått ned med omkring 15 pst. i 1943 mot omkring 30 pst. fra 1941 til 1942. Tallet er ikke stort mer enn tredjeparten av tallet for 1935, det verste år umiddelbart før krigen., Utviklingen har vært litt forskjellig i de ulike landsdeler. I 1940 gikk tallet på tilfelle sterkest opp i byene utenfor Oslo, mens Oslo var minst berørt av krisen. Til gjengjeld ble nedgangen i 1941 størst i byene utenfor Oslo og minst i Oslo. Seinere har nedgangen i Oslo tiltatt relativt år for år så at nedgangen i 1943 er forholdsvis størst der. Alt i alt har imidlertid nedgangen under krigen hittil vært forholdsvis størst i byene utenfor Oslo og minst i bygdene. Høyest i forhold til 1939 ligger tallene i bygdene i Hedmark, Vestfold, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Størst har nedgangen vært for heimstavnsløse innlendinger. Tallet er no bare 13.5 pst. allv tallet i 1939 (mens totaltallet er 40 pst. av tallet for 1939). Tallet på refusjoner til andre kommuner holder seg derimot oppe (det er no 54 pst. av tallet for 1939). Førstegangs stønad på grunn av arbeidsledighet forekommer no nesten ikke (115 tilfelle i 1943 mot ca. 9 000 i det gode år 1939). Se Stat. Medd. 1942, side 275, note 2. 2 Av personer med heimstavn i oppgavekommunen. Personer uten heimstavn i kommunen var i det hele ca. 1 100 i 1943.

119 Nr. 1-12. Antall fattigunderstottede hovedpersoner i 1943. Alle understøttede hovedpersoner Understøttede i oppgavekommunen Uten heimstavn i Riket 4434 I ci.) co to C) cg CO E-4 For første gang 1 understøttede hovedpersoner Med heimstavn i kommunen og understøttet der ' Arbeidsledige G) cg z cl Riket 54 358 44 417 7 785 927 1 229 8 111 Bygder 34 599 28 147 5 289 519 644 4 723 Byer 19 759 16 270 2 496 408 585 3 378 Byer utenfor Oslo 14 474 12 066 1 856 228 324 2 265 Bygdene fylkesvis. Østfold 2 594 1 946 468 30 150 469 Akershus 4 144 2 821 1 110 73 140 1 008 Hedmark 3 927 3 327 530 33 37 471 Opland 2 305 1 900 331 57 17 285 Buskerud 2 5t)0 2 149 335 40 C6 303 Vestfold 1 612 1 302 246 21 43 305 Telemark 2 193 1 885 226 34 48 258 Aust-Agder 1 019 875 96 39 9 96 Vest-Agder 575 486 68 15 6 74 Rogaland 1 031 851 143 22 15 117 Hordaland 2 185 1 674 457 39 15 285 Sogn og Fjordane 1 125 931 173 19 2 88 Møre og Romsdal. 1 314 1 150 125 19 10 82 Sør-Trøndelag 1 670 1 369 264 19 18 204 Nord-Trøndelag.. 1 599 1 384 157 29 29 118 Nordland 2 739 2 309 396 17 17 383 Troms 997 903 80 9 5 95 Finnmark... 9E0 885 74 4 17 92 4 565 3 466 2l00 2 401 1 665 1 065 1 094 702 124 88 406 259 340 301 140 126 177 150 122 83 131 106 41 31 24 20 87 70 157 132 10692 114 100 126 112 115 90 332 SO2 192 181 166 158 78 37 3 351 2 1 099 36 30 2 335 499 42 7 1 016 600 al 21 6971 392-2 86 36 4 6 249 147 12 12 277 39 3 2 121 14 4 1 145 27 1 1 81 39 2 104 25 31 10 20 4 2 1 67 17 132 25 92 14 100 14 1 1 110 14 90 25 1 1 300 30 3 2 176 11 3 1 154 8 Byene fylkesvis. Østfold 1 540 1 166 251 13 110 Akershus 55 44 9-2 Oslo 5 285 4 204 640 180 261 Hedmark 133 105 25 3 - Opland 187 152 29 2 4 Buskerud 760 619 105 13 23 Vestfold 1 518 1 211 233 29 45 Telemark 1 196 1 026 135 11 24 Aust-Agder 561 467 69 15 10 Vest-Agder 486 373 91 17 5 Rogaland 1 635 1 398 179 29 29 Bergen 3 006 2 666 264 51 25 Sogn og Fjordane 43 37 3 3 - Møre og Romsdal. 1 047 886 135 14 12 Sør-Trøndelag 1 152 995 128 16 13 Nord-Trøndelag. 209 183 22 2 2 Nordland 549 423 111 4 11 Troms 170 144 20 5 1 Finnmark 227 171 47 1 8 251 9 1 113 36 21 103 157 133 60 73 166 666 193 159 16 148 27 47 91 CO 9 8 571 363 16 10 10 7 63 51 107 '70 66 59 11 11 68 28 113 66 195 123 - - 64 36 140 115 12 7 82 30 17 7 30 14 2-58 31 1-7 1 39 5 319 208 - - 10 6 _ 7 3 - _ 51 12 - _ 70 37-59 7 - _ 11 - - - 28 40 - _ C6 47 - _ 123 72 _ - - - _ 36 28 - - 115 25 7 5-2 28 52 - _ 7 10 - - 14 16 En person er regnet som understøttet for første gang i 1943, hvis han ikke har vært understøttet tidligere i løpet av årene 1939-1943. 2 Herav utlendinger og andre uten heimstavn 137- Med heimstavn i andre kommuner 962.

1944. 120 Priser på faste eiendommer 1943. Beregningene over den gjennomsnittlige skyldmarksverdi bygger ph, opp - gavene over tinglyste eiendomsoverdragelser og viser skyldmarksverdien for vanlige joi-dbrukseiendommer i fri omsetning. Oppgavene over de tinglyste eiendomsoverdragelser som omfatter alle omsatte eiendommer må derfor først gjennomgås for utsortering av de salg som ikke skal være med før beregningene over skyldmarksverdiene kan bli utført. Av eiendommer som ikke tas med, nevner en først og fremst alle som er uten jordbruk. Videre alle eiendommer med under 24 ore i skyld, da disse eiendommer er så små at jordbruket ikke kan være hovedsaken ved driften av dem. Likedan blir alle salg hvor særskilte forhold gjør at prisen blir vesentlig høyere eller vesentlig lavere enn vanlig, ikke tatt med ved beregningene. Av slike forhold skal en nevne særlig stor husverdi, industribebyggelse, tomteverdier, med fosse-, jakt- og fiskeretter o. 1. Foruten eiendommer hvor det bare er skog, blir også eiendommer med mye skog, dvs. mer skog enn vanlig i distriktet holdt utenfor beregningene. Eiendommer med særlig liten husverdi er heller ikke tatt med. Videre kan en eiendom bli holdt utenfor på grunn av at den ligger avsides, fordi det ikke er veg til den, fordi den er særlig tungbrukt eller også fordi den har vært vanskjøttet så verdien er forringet. Andre årsaker som gjør at en eiendom blir holdt utenfor beregningene over skyldmarksverdien, er de personlige og økonomiske forhold. Således blir alle salg mellom slektninger eller hvor andre personlige forhold spiller inn, holdt utenfor. Likedan eiendommer som er utlagt på skifte, solgt ved tvangsauksjon eller ekspropriert m. v. Bevegelsene i eiendomsprisene viser gjennom lengere tidsrom en stadig stigning. Denne prisstigning har flere årsaker. Ved beregningene over skyld. marksverdiene som omfatter den samlede verdistigning, kan en ikke skille ut de enkelte årsaker og deres virkning på endringene i skyldmarksverdiene. Men en vil understreke at det er en del årsaker som virker til prisstigning i det lange lop, mer eller mindre uavhengig av svingningene i pengeverdien. Således forer oppstykkingen av jordbrukseiendommene i flere mindre jordbruk automatisk til stigning i skyldmarksverclien ved at den gjennomsnittlige skyldmarksverdi ligger betydelig høyere for små enn for større eiendommer. Se nærmere tabell side 5. Nedgangen i eiendomsstørrelsen har ikke vært jevn og det enkelte år kan vise ikke så små avvik fra gjennomsnittene i de nærmeste år. For de eiendommer som danner grunnlaget for beregningene over skyldmarksverdiene har det vært en sterk nedgang fra omkring 1900 til ca. 1910. EieuLlomsstorrelsen gikk da ned fra om lag 2.50 skyldmark til 2.00 skyldmark. Gjennomsnittsstørrelsen holdt seg deretter omtrent uforandret til 1930. Så kom det en ny sterk nedgang som har brakt eiendomsstørrelsen ned til under 1.50 skyldmark i de siste hr.

121 Nr. 1-12. I 1942 og 1943 har størrelsen av de eiendommer som er med i skyldmarksberegningene vært henholdsvis 1.35 og 1.17 skyldmark. Med oppstykkingen av eiendommer tenker en ikke på utparselleringen til villaeiendommer og andre tomtebruk. Disse eiendommer er for små til å bli med i beregningene over skyldmarksverdien, og de har heller ikke noe med jordbrukseiendommer å gjøre. En annen viktig årsak til verdistigning er den sterkere drift av jorden og oppføringen av bedre og hensiktsmessigere bygninger. Derved øker avkastingen av eiendommene og betinger en høyere omsetningsverdi. Bygging av nye veger og jernbaner eller igangsetting av nye transportruter kan få meget stor betydning for jordbruket i et distrikt ved at fraktene blir lavere, omsetningen lettere og etterspørselen øker. Oppkomsten av nye tettbygde steder virker i samme retning. Av alle disse årsaker vil en særlig nevne den sterke utvikling av rutebiltrafikken etter 1920. Den omfatter no omtrent hver grend i landet og virkningen av den på omsetningsforholdene i landbruket har hittil vært uhyre stor. Ved siden av disse årsaker forer naturligvis svingninger i pengeverdien slik som f. eks under og etter verdenskrigen med seg sterke prissvingninger i eiendomsverdiene. Ved Prisdirektoratets kunngjøring nr. 22 av 8. oktober 1940 ble det fastsatt prisbestemmelser for faste eiendommer. Ved salg av fast eiendom ble det da forbudt å ta eller kreve høyere pris enn rimelig bedømt etter prisforholdene for faste eiendommer i vedkommende distrikt i tidsrommet 1. januar-8. april 1940. Har en eiendom vært omsatt i tiden 1. januar 1939-8. april 1940 er det forbudt å ta høyere pris enn den som da ble betalt. Det er dog adgang til å regne tillegg for verdiøking ved forbedringer eller endringer og for tilvekst av skog og avling. Det må videre trekkes fra for nedgang i verdi ph, grunn av skader, dårlig vedlikehold, hogst, innhøstet avling m. v. Disse regler gjelder også ved tvangssalg, ekspropriasjoner og odelsløsninger. Eiendomsprisene steg uavbrutt fra 1913 til 1920, da maksimum ble nadd med kr. 7 763 pr. skyldmark mot kr. 2 664 i 1913. Stigningen var særlig sterk i årene 1916, 1917 og 1918. Etter 1920 har eiendomsprisene gått ned, når 1924 unntas, helt til 1932, da skyldmarksverdien var beregnet til kr. 3 936. Nedgangen var særlig sterk i 1926 og den har vekslet til dels betydelig i styrke fra hr til annet. Fra 1932 har eiendomsprisene steget sterkest i årene 1935 og 1936, noe mindre i 1937, 1938 og 1939. I 1938 var prisen kr. 5 617 pr. skyldmark. I 1939 steg prisen med 4.66 pst. og har i årene 1940-1943 steget med henholdsvis 7.23, 8.90, 8.06 og 11.15 pst. I 1943 var skyldmarksverdien beregnet til kr. 8 245 eller 147 når prisen i 1938 100. Den absolutte pris pr. skyldmark i 1943 var således noe høyere enn i 1920 og er den høyeste som hittil har vært beregnet.

1944. 122 I følgende oppgave som viser bevegelsen i eiendomsprisene i rikets bygder siden 1913 er 1938 =-- 100: Endring fra Endring fra Endring fra foreg. år: foreg. år : foreg. år: 1913 47 1924 116 -I- 3.1 pst. 1935 83-1- 10.27pst. 1914 50 -I- 4.4 pst 1925 115 --1-1.0» 1936 91 -I- 8.88» 1915 53 -I- 7.2» 1926 100 -:-- 13.1» 1937 95 + 4.29 * 1916 60-1- 13.6» 1927 92.+ 8.5» 1938 100 -I- 5.62» 1917 90 -I- 49.6 * 1928 91 + 0.8» 1939 105 + 4.66 o 1918 128 -I- 41.7» 1929 88-1-- 3.3» 1940 112 -I- 7.23» 1919 137 -I- 7.3» 1930 81 + 7.8» 1941 122-1- 8.90 * 1920 138 -I- 0.8» 1931 75..-- 6.7» 1942 132 -I- 8.06» 1921 127 + 8.2» 1932 70 -+ 7.15» 1943 147 -I- 11.15» 1922 117 + 8.0» 1933.. 71 -I- 0.89 * 1923 113-1,- 3.2 * 1934 76 4-6.95» Gjennomsnittspriser pr. skyldmark for årene 1935-1943 og femciret 1939-1943. Bygdene fylkesvis Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland... Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag. Nord-Trøndelag Nordland Troms 1939-1943 1935 Gjennomsnittspriser pr. skyldmark 1936 1937 1938 1939 1940 1941 1942 1943 Kroner Kroner Kroner Kroner Kroner Kroner Kroner Kroner Kroner Kroner 6 611 5 013 5 238 5 887 5 889 5 951 6 194 6 814 7 286 8 118 7 511 5 284 5 930 6 036 6 199 6 661 6 985 7 666 8 276 9 837 6 171 4 398 4 604 4 670 4 914 5 225 5 761 6 314 7 067 8 073 6 473 4 176 4 580 4 734 5 380 5 615 6 164 6 531 6 997 7 984 7 209 5 256 5 620 5 653 6 138 6 251 6 811 7 501 8 152 9 064 6 929 4 783 5.543 5 634 6 114 6 271 6 634 6 965 7 732 8 640 6 500 4 328 4 572 5 177 5 615 5 748 5 753 6 575 7 148 7 888 6 914 4 892 5 154 5 528 5 890 5 934 6 240 6 846 7 923 8 709 7 185 5 578 6 020 6 284 6 288 6 276 6 386 7 451 8 364 9 410 8 137 5 694 6 324 6 351 6 631 7 265 7 553 8 061 9 090 10 048 6 080 4 414 4 694 5 011 5 237 5 215 5 715 6 170 6 781 7 673 5 846 4 025 4 208 4 479 4 621 4 907 5 200 5 796 6 167 705Z 5 663 3 909 4 312 4 500 4 748 5 105 5 287 5 540 6 421 6 736 6 147 4 391 4 590 5 036 5 197 5 493 5 831 6 275 6 854 6 960 5 781 3 815 4 039 4 586 4 938 5 021 5 343 6 107 6 635 6 809 5 354 3 594 3 903 4 561 4 603 4 759 5 212 5 727 5 960 6 104 6 194 4 522 4 792 4 951 5 240 5 197 5 718 6 551 6 730 6 964 Riket (Finnmark 6 700 4 683 50991 5 318-5 617 5 879 6 304 6 865 7 418 8 245 De oppførte gjennomsnittspriser er både for de enkelte fylker og for riket beregnet ved å dividere salgssummen med den samlede matrikkelskyld for de eiendommer som er tatt med. Fra 1942 til 1943 steg eiendomsprisene mest i Akershus med 18.86 pst. Ellers var stigningen svært jevn i fylkene fra Østfold til og med Sogn og Fjordane hvor den var mellom 9.92 og 14.35 pst. Møre og Romsdal, Trøndelagen, Nordland og Troms har derimot alle under 5 pst. stigning og skiller seg derved skarpt ut fra distriktene lenger sør. For hele riket under ett er stigningen 11.15 pst. For å kunne dømme sikrere cm prisutviklingen i de enkelte distrikter bør en imidlertid se flere år i sammenheng. I det følgende skal en derfor se på prisbevegelsen i de enkelte fylker. Settes prisen i 1938 = 100 har den fylkesvis steget følgende til i 1943:

123 Nr. 1-12. Østfold 37.9 pst Telemark 40.5 pst. More og Romsdal.... 41.9 pst. Akershus 58.7 Aust-Agder 47.9 n Sør-Trøndelag 33.9 * Hedmark 64.3» Vest-Agder 49.7 * Nord-Trøndelag 37.9 * Opland 48.4 n Rogaland 51.5 i> Nordland 32.6 * Buskerud 47.7» Hordaland 46.5 * Troms 32.9 * Vestfold 41.3» Sogn og Fjordane 52.6 t Riket (unnt. Finnmark) 46.8 n For hele riket under ett er det 46.8 pst. stigning siden 1938. På grunnlag av stigningen i de enkelte fylker viser det seg at en kan skille ut flere områder med noenlunde ens prisstigning. Hedmark og Akershus har henholdsvis 64.3 og 58.7 pst. stigning fra 1938 til 1943. Disse skiller seg derved ut med en betydelig sterkere stigning enn i de andre fylker. Ostfold, Vestfold og Telemark har en stigning mellom 38 og 41 pst. Opland og Buskerud har ca. 48 pst. stigning. Aust-Agder til og med Sogn og Fjordane har en stigning mellom 46.5 og 52.6 pst. More og Romsdal har derimot bare 41.9 pst. stigning og danner derved en overgang til Trøndelagen og Nord-Norge hvor stigningen veksler fra 32.6 til 37.9 pst. I tabellen neste side er skyldmarksverdien regnet ut for eiendommer av ulike størrelse. Oppdelingen viser at skyldmarksverdien er størst for de minste eiendommene og at den stort sett faller jevnt etter som eiendommen blir større og større. For fylkestallene er denne regelmessighet ikke så utpreget som for rikstallene, fordi beregningene her bygger på for få oppgaver til å gi helt sikre gjennomsnittstall. Særlig gjelder dette for de større eiendommer. Sammenlikning av de klassevise rikstall for 1942 og 1943 viser stigning for alle eiendomsstørrelser. Stigningen er noe sterkere for de minste og de største eiendommer enn for de mellomliggende størrelsesklasser. For klasse 3 1 til 3 skyldmark er stigningen ubetydelig og klasse 7 over 20 skyldmark er ikke tatt i betraktning da det her bare var med en eiendom i 1943. I 1932 ble omsatt 18 243 eiendommer i landdistriktene til en verdi av ca. 122 mill. kr., i 1935 omsatt 20 986 eiendommer til ca. 145 mill. kr. og i 1939 omsatt 29 147 eiendommer til ca. 202 mill. kr. I byene ble det i 1932 omsatt 3 901 eiendommer til ca. 88 mill. kr., i 1935 omsatt 4 143 eiendommer til ca. 90 mill. kr. og i 1939 omsatt 5 383 eiendommer til ca. 152 mill. kr. Fra 1940 av har krigen virket sterkt pl tallet b..,fav,omsetninger av eiendommer. På grunn 'av direkte krigshandlinger var det svært liten omsetning av eiendommer en tid av året 1940. Dette året ble det derfor bare omsatt 19 502 eiendommer i landdistriktene og 3 455 eiendommer i byene til henholdsvis ca. 171 og 114 mill. kr. I 1941 steg omsetningen igjen til 24 545 eiendommer i landdistriktene 'og 4 010 eiendommer i byene til henholdsvis ca. 222 og 141 mill. kr., men i 1942 gikk omsetningen ned til 24 506 eiendommer i landdistriktene og 3 355 eiendommer i byene til henholdsvis ca. 202 og 96 mill. kr. og i 1943 ytterligere ned til 20 984 eien-

1944. 124 Gjennomsnittspriser pr. skyldmark for jordbrukseiendommer av ulike størrelse. År Fylker Klasse 1 0.24-0.50 skyldmark Klasse 2 0.51-1.00 skyldmark Klasse 3 1.01-3.00 skyldmark Klasse 4 3.01-5.00 skyldmark Klasse 5 5.01-10.00 skyldmark Klasse 6 10.01-20.00 skyldmark Klasse 7 20.01 skyldmark og mere Alle klasser av jordbruk 1 Kr. 9 4 2 Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. 954 Østfold 15 632 12 513 8 917 7 8 511 5 533 5 392 7 286 Akershus 11 892 11 976 9 686 8 516 6 903 6 499 8 276 Hedmark 9 771 7 913 7 570 6 158 5 219 3 789 7 067 Opland 9 950 8 707 6 094 6 391 6 037 5 018 6 997 Buskerud 13 732 10 071 8 166 7 846 7 792 5 335 8 152 Vestfold 11 605 11 752 8 368 6 081 6 774 5 887 7 732 7 732 Telemark 9 604 9 005 7 046 6 256 5 667 5 254 7 148 Aust-Agder 13 620 10 131 8 056 6 295 6 228-7 923 - Vest-Agder 11 960 9 450 7 533-8 364 949 Rogaland 12 203 9 816 9 332 3 5 521 9 090 Hordaland 9 382 8 002 5 867 9 063 - I- - 6 781 Sogn og Fjordane. 8 418 7 824 5 978 6 224 5 006 6 167 Møre og Romsdal. 8 975 6 164 5 140 7 576 - - 6 421 Sør-Trøndelag 9 821 7 788 6 093 6 804 4 500 6 854 Nord-Trøndelag.. 9 986 6 931 7 117 5 291 5 592 6 635 Nordland 7 766 5 409 4 704 5 960 Troms 7 182 6 474 6 229 6 730 1943. Østfold 14 599 13 305 8 761 8 360 6 996 6 595 _ 8 118 Akershus 16 318 11 349 8 457-9 511 7 623 _ 9 837 Hedmark 11 133 10 266 7 195 7 979 7 976 5 223 8 073 Opland 10 535 8 460 6 791 8 009 8 897 - - 7 984 Buskerud 12 814 9 945 7 865 9 006 - - - 9 061 Vestfold 12 876 12 273 8 406 7 044 7 272 - - 8 640 Telemark 11 682 9 482 7 810 5 765-5 455-7 888 Aust-Agder 11.04 11 497 7 882 7 250 7 778 8 709 Vest-Agder 13 388 10 799 7 619 - - - - 9 410 Rogaland 12 070 11 416 10 135 7 278 6 623 - - 1004S Hordaland 14 582 7 758 6 289-5 956 - - 7 673 Sogn og Fjordane 10 179 8 303 6 260 5 673 6 275 _ 7 052 More og Romsdal 9 912 7 042 4 844 4 062 4 239 - - 6 736 Sør-Trøndelag.... 10 420 8 651 6 203 5 142 5 789 - - 6 960 Nord-Trøndelag... 10 441 7 4..7 6 095-5 801 - - 6 809 Nordland 8 149 5 069 5 474 - - 6 101 Troms 7 753 6 297 6 009 - - - - 6 961 Riket Finnm. unntatt 1937 7 207 6 395 5 629 5 127 4 787 4 331 4 262 5 318 1938 7 913 6 612 5 898 5 023 4 896 4 728 3 610 5 617 1939 8 561 7 017 5 985 5 689 5 034 4 534 4 131 5 879 lp 1940 8 930 7 658 6 295 6 313 5 752 5 228 i 5 464 6 304» 1941 9 977 8 145 6 770 6 380 5 864 5 837 5 866 6 865 1942 10 213 8 704 7 456 6 777 6 433 5 599 6 153 7 418 1943 11 261 9 433 7 490 7 407 7 171 6 298 8 245 dommer i landdistriktene og 2 394 eiendommer i byene til henholdsvis ca. 137 og 64 mill. kr. Gjennomgåelsen av oppgavene over eiendomssalgene viser at de salg hvor personlige forhold spiller inn ved prisansettelsen (slektssalg e. I.) har holdt seg oppe. Nedgangen i antall omsetninger har vesentlig gått ut over de salg som legges til grunn for beregninger over skyldmarksverdiene. Mens det således i 1935-1939 gjennomsnittlig var med 2 857 salg ved beregningene over skyldmarksverdiene, var det i 1942 med 1 681 og i 1943 endog

125Nr. 1-12. Alle salg av faste eiendommer i landdistriktene i årene 1939-1943. Bygdene fylkesvis Salg Beløp 1939 1940 1941 1942 1943 1939 1940 1941 1942 1943 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. I 1000 kr. 1000 kr. Østfold 1 318 994 1 210 1 177 1 015 13 115 11 403 16 179 13 755 Akershus 4 122 3 104 3 700 3 419 2 667 71 219 57 087 69 288 48 325 Hedmark 2 445 1 344 2 140 2 155 1 730 14 461 11 842 19 091 15 265 Opland 1 657 1 122 1 472 1 411 131 10 226 9 078 12 045 11 126 Buskerud 1 711 1 438 1 776 1 684 1 450 11 564 11 917 23 671 15 095 Vestfold 1 718 1 081 1 303 1 358 1 071 14 360 12 029 13 605 12 711 Telemark 1 024 777 846 911 905 5 289 6 116 7 343 9 108 Aust-Agder 700 585 598 593 572 4 399 4 716 4 928 5 310 Vest-Agder 815 617 704 628 Z08 5 090 4 161 5 538 4 397 Rogaland 1 855 1 378 1 480 1 456 1 232 10 512 9 181 9 703 7 298 Hordaland 2 346 1 705 2 094 2 223 2 078 10 630 9 345 10 542 12 970 Sogn og Fjordane 803 524 706 654 693 3 901 2 816 3 646 21 052 Møre og Romsdal 1 658 1 098 1 444 1 531 1 227 4 840 3 673 5 319 6 632 Sør-Trøndelag.. 1 534 985 1 248 1 217 1 314 7 998 9 304 8 930 6 957 Nord-Trøndelag. 1 051 565 804 753 774 5 200 3 069 4 102 3 851 Nordland 2 207 999 1 469 1 565 1 263 4 361 2 441 4 066 4 311 Troms 1 388 758 912 1 033 651 3 322 2 114 2 611 2 231 Finnmark 795 428 639 738 503 1 196 864 1 539 1 313 8 802 36 841 12 720 8 496 8 960 8 330 6 025 3 910 3 902 6 713 7 822 3 557 3 903 7 032 3 776 3 313 1 702 1 042 Bygder i alt 29 147 19 502 24 5451 24 506 20 9841 201 683 171 159 222 146g 201 707 136 846 Alle salg av faste eiendommer i byene i etrene 1939-1943. Byene fylkesvis Salg Beløp 1939 1940 1941 1942 1943 1939 1940 1941 1942 1943 1000 kr.1 1000 kr.1 1000 kr. I 1000 kr. 1000 kr. Østfold 373 188 242 192 190 5 734 4 273 6 676 4 929 3 805 Akershus 20 24 26 32 13 276 318 474 462 512 Oslo 669 400 348 233 163 67 472 47 294 55 624 34 148 24 305 Hedmark 40 29 23 26 26 1 317 669 563 436 1 014 Opland 88 38 81 48 30 1 533 914 1 853 1 623 487 Buskerud 313 233 270 199 162 4 227 3 336 4 172 3 340 2 531 Vestfold 429 212 333 291 188 7 119 4 377 8 009 6 220 2 679 Telemark 406 261 377 299 312 3 172 2 776 4 420 3 395 3 359 Aust-Agder 211 180 191 203 119 2 579 2 842 2 340 1 872 1 447 Vest-Agder 448 253 254 161 84 7 804 8 095 8 431 4 209 2 033 Rogaland 737 588 514 371 270 12 258 10 001 8 926 5 743 3 627 Hordaland - - - - - - - - - - Bergen 632 389 460 336 203 19 112 13 437 20 548 12 705 7 455 Sogn og Fjordane 10 12 4 10 1 22 134 24 127 15 Møre og Romsdal 252 167 219 295 153 4 205 3 609 4 104 5 038 2 425 Sør-Trøndelag... 322 236 278 220 158 10 673 8 081 10 640 6 605 3 618 Nord-Trøndelag. 43 54 84 90 49 487 1 077 820 1 493 1 192 Nordland 211 86 166 241 189 1 848 941 1 872 2 561 1 857 Troms 99 60 74 53 48 1 525 1 419 1 376 793 1 318 Finnmark 80 45 66 55 36 565 309 615 588 223 Byer i alt J 5 3831 3 4551 4 0101 3 3551 2 3941 151 9281 113 902 141 4871 96 2871 63 902

1944. 126 bare 1 280 salg. Altså under halvparten av det vanlige. Derved er antall salg som legges til grunn for disse beregninger blitt så, lite at det i enkelte distrikter ikke er tilstrekkelig til å gi et sikkert gjennomsnitt. I større utstrekning enn vanlig har en derfor sløyfet beregning for de enkelte herreder. Men selv for de herreder som det er beregnet gjennomsnittstall for kan det påpekte forhold ha virket på resultatet. Ved bruk av herredstallene må', en derfor være oppmerksom på dette og se det oppsatte gjennomsnitt i forhold til utviklingen gjennom lengere tid og til den vanlige utvikling for vedkommende distrikt. følgende tabell er satt opp særskilt skyldsatte landeiendommer (bruksnummere) etter skattefogdenes oppgaver og deres matrikkelskyld. Videre har en med oppgaver over den gjennomsnittlige skyldmarksverdi for femåret 1939-1943 og for året 1943. Til slutt har en satt opp verdien av landeiendommene fylkesvis beregnet på dette grunnlag. For hele landet er verdien beregnet til 3 281 mill. kr. som gjennomsnitt for 1939-1943 og 4 049 mill. kr. etter gjennomsnittsverdien for 1943. For femåret 1938-1942 var verdien beregnet til 3 062 mill. kr. I tillegg til denne verdioppgave kommer så den merverdi som ligger i skog til mer enn husbehov, industrianlegg, stor hus- og tomteverdi, fosse-, jakt- og fiskeretter o. I. da eiendommer med slike herligheter holdes utenfor beregningene. Landeiendommene, matrikkelskyld, skyldmarksverdi og beregnet verdi fylkesvis. Fylker Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Riket Særkilt skyldsatte landeiendommer (bruksnummer) ved utgangen av 1943 Antall 29 215 73 415 57 917 42 929 40 546 34 721.26 942 20 716 24 313 36 907 50 553 22 052 34 894 33 133 21 059 35 791 20 324 15 596 Matrikkelskyld Mark 36 968 44 576 52 422 49 873 36 061 26 898 28 885 17 557 15 251 23 035 27 910 25 495 27 523 29 697 29 531 17 396 6 844 4 649 621 031 500 624 Skyldmarksverdi 1939-1943 Kroner 6 611 7 511 6 171 6 473 7 209 6 929 6 500 6 914 7 185 8 137 6 030 5 846 5 663 6 147 5 781 5 354 6 194 6 700 1943 Kroner 8 118 9 837 8 073 7 984 9 064 8 640 7 888 8 709 9 410 10 018 7 673 7 052 6 736 6 960 6 809 6 104 6 964 8 245 Bortsett fra skog til msr enn husbehov og andre herligheter. Landeiendommenes samlede verdi' etter skyldmarkens gjennomsnittlige salgsverdi 1939-1943 1943 1000 kr. 244 395 334 810 323 496 322 828 259 985 186 376 187 753 121 389 109 578 187 436 169 693 149 044 155 863 182 547 171 008 93 138 42 392 28 796 3 280 527 1000 kr. 300 106 438 494 423 203 393 186 326 884 232 399 227 845 152 904 143 512 231 456 214 153 179 791 185 395 206 691 201 417 106 185 47 662 32 376 4 043 659

1 27 Nr. 1-12. Gjennomsnittspriser for faste eiendommer i landdistriktene herredsvis, beregnet etter salg i årene 1939-1943.' H erre der rcs bi),_, b0 cz Herreder '71,4 e.) 74 pci oec C) Mk. Ore 1000 kr. Kroner Østfold. 36 Trøgstad 133.80 935 6 986 Askim 23 136.72 854 6 243 Spydeberg 99 81.25 603 7 418 Skiptvet 31 69.71 491 7 046 Rakkestad 31 186.32 1 004 5 388 Degernes 13 46.22 386 8 341 Eidsberg 40 156.25 950 6 081 Mysen Rødenes 4 18.51 103 5 565 Rømskog Aremark 037-mark Idd Berg Skjeberg Hvaler Borge Torsnes Varteig Aurskog Blaker Søndre Høland. Nordre Høland. Setskog Enebakk Fet Rælingen 15 39.86 261 6 558 15 50.01 381 7 626 16 24.63 191 7 747 26 104.94 625 5 952 30 120.20 821 6 833 13 11.14 115 10 278 10 48.79 270 5 530 4 14.37 72 5 010 18 22.21 192 8 637 11 10.94 79 7 201 21 39. 9 248 6 253 38 63.24 475 7 519 4 4.60 43 9 380 25 88.19 577 6 544 23 39.61295 7 456 13 23.18 158 6 823 Akershus. (Forts.). Sørum Skedsmo Lillestrøm Lørenskog Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal Feiring Fylket Mk. Ore 1000 kr. Kroner Hedmark. Ringsaker 118 273.81 1 649 6 021 Nes 20 72.13 310 4 292 Vang 59 68.83 522 7 579 Tune Fumes 54 86.38 593 6 867 25 56.25 435 7 742 29 Løten 33.95 248 7 296 Rolvsøy Romedal 36 61.42 345 5 625 Glemmen 7 26.18 173 6 608 Stange 40 142.55 643 4 511 Kråkerøy Onsøy 18 36.78 318 8 654 Sør-Odal 34 34.38 221 6 426 Wide 20 24.19 177 7 325 Nord-Odal 45 69.48 412 5 926 Rygge 14 42.99 290 6 741 Vinger 41 49.27 336 6 817 Jeløy 5 8.92 73 8 173 Eidskog 47 45.37 312 6 874 Våler 30 120.05 7421 6 183 Hobøl 29 63.40 444( 7 005 Brandval 39 35.45 242 6 822 Fylket 495 1 652.02 10 9221 6 611 Grue 29 37.70 264 7 016 Akershus. Hof 14 16.14 102 6 320 Ames 24 29.95 198 6 608 Vestby 46 167.59 1 048 6 254 Våler 31 26.69 204 7 661 Kråkstad 13 48.61 377 7 763 Ski 15 36.40 289 7 937 Elverum 46 50.41 349 6 922 As 16 61.49 420 6 507 Trysil 17 15.38 118 7 704 Frogn 11 46.81 332 7 084 Åmot 19 27.38 188 6 872 Nesodden 6 8.84 104 11 799 Stor-Elvdal 17 7.30 65 8 910 Oppegård - - Sollia Aker 50 84.66 1 108 13 090 Bærum 27 108.02 953 8 824 Asker 28 73.18 681 9 310 Ytre Rendal Ovre Rendal Alvdal Folldal Tynset Tolga Os Kvikne Engerdal Fylket 40 16 6 22 128.76 49.41 10.19 91.58 843 418 103 672 6 543 8 450 10 108 7 339 19 48 125 42 39 11 5 60.97 97.31 168.83 101.50 81.83 7.67 5.57 327 704 1 139 798 504 87 48 5 361 7 234 6 749 7 865 6 158 11 408 8 528 739 I 735.46 13 035 7 511 10 13.87 106 7 646 20 11.38 104 9 135 15 9.97 69 6 873 11 8.74 49 5 557 39 53.44 274 5 123 14 12.01 72 6 012 11 7.60 47 6 227 15 18.82 118 6 266 899 1 328.30 8 196 6 171 Beregningene over gjennomsnittsprisen pr. skyldmark bygger på salg av vanlige jordbrukseiendommer i fri omsetning. Salg av eiendommer med mye skog, industrianlegg, stor husverdi eller tomteverdi, med fosse-, jakt- og fiskeretter e. 1. holder en utenfor beregningene. En holder også utenfor alle salg mellom slektninger eller hvor andre personlige forhold kan ha spilt inn. Eiendommer utlagt på skifte eller solgt ved tvangsauksjon m. v. er heller ikke tatt med. For enkelte herreder med få salg har en ikke beregnet noen gjennomsnittspris.

1944. 128 (Fort8.) Opland. Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Heidal Sel Nord-Fron Sør-Fron Ringebu øyer østre Gausdal Vestre Gausdal Fåberg Biri Snertingdal Vardal østre Toten Vestre Toten Eina Kolbu Lunner Jevnaker Gran Brandbu Søndre Land.... Fluberg Nordre Land Torpa Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Vestre Slidre.... Øystre Slidre Vang Fylket Buskerud. Hole Tyristrand Norderhov Ada! Flå Nes Gol Hemsedal Al Hol Herreder Sigdal Krødsherad Modum Ovre Eiker Nedre Eiker Lier Røyken Hurum Ytre Sandsvær. Ovre Sandsvter. CI, rc, c4 u te. 74 7:'..W rc,,w,-. 11 E g Mk. Ore 1000 kr. s 42.,...) pw E' 4 r- 1 :1 "4 --i -,T, P.'-'. cz, Kroner 13 12.01 79 6 603 15 12.34 80 6 459 9 11.19 66 5 868 19 26.00 119 4 595 18 17.68 94 5 314 17 15.57 82 5 293 20 16.95 128 7 546 57 62.22 324 5 205 19 10.23 79 7 700 37 27.58 175 6 346 11 26.40 173 6 542 24 22.65 139 6 135 27 25,21 157 6 213 52 67.08 442 6 589 24 55.01 301 5 479 17 14.23 100 7 013 38 77.19 630 8 162 33 51.97 358 6 898 27 43.17 343 7 934 10 20.41 154 23 36.74 266 7 244 11 20.92.138 6 604 24 30.76 203 6 606 26 53.09 283 5 339 43 22.42 188 8 403 24 12.53 102 32 51.33 280 36 48.19 321 6 667 47 41.77 303 37 29.39 217 60 63.74 407 31 50.81 282 26 40.82 248 6 066 Siljan 15 23.86 125 92411 142.34 7 394 6 473 15 13.50 99 7 361 7 6.57 51 7 720 61 129.10 1 039 8 046 23 10.79 102 9 439 5 18.10 122 6 767 41 44.26 339 7 659 16 93.09 159 6 905 8 8.99 73 8 070 42 57.16 359 622 13 18.03 132 7 318 53 81.31 569 6 995 11 10.38 78 7 514 81 137.92 975 7 066 90 196.34 1 310 6 672 27 52.25 342 6 538 69 105.47 807 7 649 21 59.00 418 7 086 20 44.46 315 7 082 21 57.08 435 7 613 23 43.24 318 7 360 Herreder Buskerud. (Forts.) Flesberg Rollag Uvdal Nore Fylket Vestfold. Strømm Skoger Sande Hof Botne Våle Borre Ramnes Andebu Stokke Sem Nøtterøy Tjøme Tjølling Stavern Brunlanes Hedrum Lardal Drangedal Solum Holla Lunde Bø Sauherad Heddal Tinn Hovin Gransherad Hjartdal Seljord Kviteseid Nissedal Fyresdal Mo Lårdal Vinje Rauland Aust-Agder. Gjerstad Vegårshei Søndeled Fylket <D rcs. te e'..3.74 A' 20 7 23 21 9 17 35 16 25 40 16 28 47 73 72 45 16 85 23 31 53 24 ị.w rc, Al - T:,.. Ȧ p,.,, 19.07 11.09 18.40 22.65 37.70 76.02 70.31 19.55 117.21 174.36 30.40 76.18 90.14 156.86 169.77 85.10 18.50 179.85 62.22 49.83 95.12 65.08 43 50.53 12 23.60 26 22.83 20 57.81 13 29.47 - - 55 82.35 25 33.56 30 47.95 39 55.55 53 57.54 56 61.34 22 37.68 7 4.18 6 2.26 6 7.12 44 47.22 8 8.47 5 7.60 4 5.35 8 12.55 9 7.16 5 4.84 24 9 28 19.33 7.13 25.08 E gȧ.7 al 4.P.4- - m IZ1..;. c'' P4 c'' E E o.. rcs g "g -. o Mk. Ore 1000 kr. Kroner 149 7 795 90 8 156 131 7 108 156 6 871 718 1 188.25 8 566 7 209 325 560 493 144 819 899 237 489 644 1 067 1 190 754 197 1 353 382 -- 306 671 379 316 148 180 275 211 597 233 368 386 356 401 224 28 23 54 269 52 55 47 72 52 33 150 68 188 8 617 7 363 7 012 7 386 6 990 5 156 7 795 6 420 7 140 6 804 7 008 8 859 10 646 7 521 6 143 6 136 7 053 5 820 655 1 574.20 10 908 6 929 6 247 6 258 7 882 4 749 7 150 -- 7 245 6 952 7 681 6 951 6 179 6 538 5 949 6 603 10 088 7 563 5 704 6 104 7 211 8 785 5 729 7 226 6 715 506 691.11 4 4921 6 500 7 764 9 471 7 514

Forts., Herreder Aust-Agder. (Forts.) a, -c be å to,.,:si. F.,7s 8 Dypvåg 6.05 44 7 314 Flosta 5 3.32 20 5 934 Holt 37 37.27 285 7 647 Tovdal - -- _ -- Gjøvdal -- _ - Åmli -- - - Mykland 1-- - - Herefoss - - - - 5 11.23 67 5 922 13 29.55 187 6 343 13 26.18 211 8 048 8 12.89 74 5 751 6 6.00 46 7 591 286 416.36 2 879 6 914 Lista Herad Spind Austad Lyngdal 26 7 11 11 33 28.27 163 5 752 6.61 37 5 605 14.28 86 6 019 16.13 74 4 582 42.34 279 6 598 Kvås 15 17.84 117 6 544 Hægebostad 6 5.15 34 6 631 6.65 Eiken 46 6 944 Fjotland 12 12.09 102 8 458 'A '28 g,cs g,-, 'Z Ȧ...11 E,,,, å..,z Gil d, w i'i 4'4 cg PI 0-4 rcs fl '64:-. F g c.. 8 Froland 21.73 121 5 549 Østre Moland 13 26.17 148 5 648 Stokken Tromøy 12 21.30 137 6 403 Hisøy Øyestad Fjære 20 37.64 299 7 954 20 23.67 167 7 055 Landvik - - - Eide 4 9.89 59 5 966 Vestre Moland Høvåg Birkenes 10 22.41 129 5 737 14 20.20 122 6 038 5 11.88 84 7 099 Vegusdal Iveland Hornnes Evje Bygland Bykle Valle Hylestad Fylket Vest-Agder. Tveit 11 16.69 140 8 396 4.92 Oddernes 10 55 11 154 Randesund Vennesla 15 17.36 139 7 981 Øvrebø Hægeland Sogne Greipstad Halse og Harkmark Holum Laudal Øyslebø Finsland Grindheim Bjelland Åseral Konsmo Vigmostad Sør-Audnedal Spangereid 10 8 28 7 28 21 21 9 14 13 6 6 10 9 32 19 11.82 118 9 983 6.98 76 10 817 28.88 244 8 463 7.93 64 8 083 30.52 224 7 353 39.65 230 5 791 19.76 133 6 736 13.04 87 6 691 20.68 160 7 737 13.86 125 8 96 11.16 97 8 683 9.15 58 6 339 14.78 85 5 731 10.81 59 5 476 32.87 234 7 130 18.44 127 6 876 1 29 Nr. 1-12. Herreder 4:13 ;1),.._., '''):,.t i. 'A 71,,, g,, -14-4 4,-4 E Fo å. 'D 1:37.9 P. IS 414 p, a3.'. c. Mk. Ore 1000 kr. Kroner Mk. Ore 1000 kr. Kroner Vest-Agder. (Forts. Feda Kvinesdal Hidra........ Nes Bakke Gyland Øvre Sirdal Tonstad Fylket Rogaland. Sokndal Lund Heskestad.. Bjerkreim Helleland Eigersund Ogna Nærbø Varhaug Klepp Time Gjestal Høyland Madla Sola Hetland Randaberg. Høle Forsand Strand Finnøy Rennesøy Mosterøy Kvitsøy Vikedal Sandeid Imsland Nedstrand Sjernarøy Fister Årdal Hjelmeland Jelsa Erfjord Sand Sauda Suldal Åkra Skudenes Stangaland Avaldsnes Torvastad Utsira Skåre Tysvær...... Bokn Skjold Vats Fylket 11 21 4 11 10 12 12 4 10.40 14.54 2.70 11.62 7.37 9.37 7.68 2.52 83 137 20 86 35 66 70 19 7 971 9 398 7 444 7 418 4 695 7 092 9 167 7 341 489 545.39 3 918 7 185 11 10.86 11 16.13 - -- 12 14.90 13 23.78 19 14 49 6 10.22 10 12.27 11 16.99 16 17.36 28 36.78 5 6.47 32 36.19 '11 6.48 24 25.17 33 35.56 5 5.97 10 11 18 13 11.04 8.93 14.17 11.97 56 111 -- 97 124 107 74 121 158 211 338 41 356 110 298 398 76 86 88 125 89 5 145 6 851 6 510 5 225 7 391 7 270 9 837 9 300 12 149 9 187 6 337 9 834 16 898 11 852 11 181 12 751 7 745 9 877 8 814 7 435 - - 7 10.93 75 6 849 11 15.48 85 5 517 4 6.80 34 4 926 8 15.95 101 6 351 14 21.56 153 7 096 6 3.20 26 11 188 18 19.07 154 8 049 13 9.60 60 6 271 7 3.78 30 8 018 8 21.68 172 7 937 10 12.87 115 8 959 6 7.67 45 5 841 5 2.56 15 5 752 18 23.23 109 4 690 6 6.19 51 8 182 14 12.51 107 8 513 7 14.27 102 7 176-6 5.97 47 7 856 17 19.88 137 6 899-28 45.14 349 7 740 15 18 95 134 7 058 538 645.83 525 8 137

(Forts.) 1944. 1 3 0 Herreder cu rx".1 bl) ba rt:$ -c pr, 774 ats E g o 1;t1 Herreder o b0 rc$ 7:3 o a o Hordaland. Mk. Øre 1000 kr. Kroner Mk. Øre 1000 kr. Kroner Sogn og Fjordane. Varaldsøy - - (Forts.) 14.04 Strandebarm 7 9.75 55 5 590 Lærdal 8 92 6 524 Kvinnherad 14 19.69 92 4 658 Borgund 4 10.10 68 6 832 Skånevik 9 13.73 69 5 003 Sogndal 10 11.13 87 7 808 Etne 18 23.79 159 6 690 Aurland 3 4.83 22 4 555 Fjelberg Leikanger 8 13.71 76 5 558 ølen 20 34.01 202 5 931 Balestrand 6 12.57 79 6 297 Vikebygd 11 8.32 57 6 806 Vik 10 12.36 59 4 763 Sveio 19 17.96 111 6 186 Kyrkjebø - - Valestrand 9 12.26 55 4 462 Lavik 7 4.83 35 7 267 Bremnes 5 3.33 17 5 165 Brekke - - Moster - Gulen 12 12.98 50 3 889 Bømlo 3 2.72 17 6 250 Solund 5 2.44 10 4 180 Stord 7 5.47 47 8 569 Hyllestad 12 27.08 102 3 752 Fitjar 8 4.22 25 5 829 Tysnes 17 19.43 111 5 688 Askvoll 5 3.33 21 6 156 Fjaler 9 11.53 55 4 805 5 763 Gaular 12 14.57 76 5 221 Jølster.... 4 2.25 15 6 756 Førde 9 5.63 41 7 351 5 317 Naustdal 4 5.87 36 6 082 6 370 Vevring - - 7 988 Kinn 8 6.03 49 8 165 5 731 Bru 8 6.04 38 6 366 11 384 Eikefjord - - 5 961 Bremanger 6 5.94 45 7 497 13 080 Selje 11 7.46 44 5 952 18 981 Sør-Vågsøy - 6 705 Nord-Vågsøy 3 730 Davik 7 10.02 47 464i 4 932 Eid 5 5.53 31 5 624 Hornindal 5 567 Gloppen 7 439 Breim 6 154 Innvik 4 4.13 23 5 630 5 051 Stryn 10 8.07 59 7 299 8 567 Fylket 250 288.06 1 6841 5 846 Fusa 3 1.181 7 Hålandsdal Strandvik Os 9 5.11 27 Samnanger 7 4.38 28 Fana 23 29.39 235 Austevoll 4 2.41 14 Sund 5 2.24 26 Fjell 6 3.59 21 Askøy 10 5.84 76 Laksevåg 3 1.08 21 Haus 15 17.90 120 Bruvik 5 6.89 26 Hosanger 11 11.80 58 Modalen - - Hamre 8 11.37 63 Åsane 9 10.74 80 Alversund 10 9.62 59 Meland 7 6 30 32 Herdla 10 4.77 41 Hjelme - - Manger - - Hordabø 9 6.54 40 Sæbø 5 5.36 34 Lindås 29 30.49 161 Austrheim 8 8.82 51 Masfj orden 11 14.18 63 Røldal Ullensvang Kinsarvik - Odda - - Eidfjord - - Ulvik 7 8.46 41 4 900 Granvin 4 6.45 33 5 147 Kvam 8 8.20 50 6 079 Jondal 5 6.98 33 4 670 Evanger 4 6.12 27 4 477 Voss 25 18.70 126 6 733 Vossestrand 7 $.64 41 4 792 Fylketf 439 469.43 2 854 6 080 Sogn og Fjordane. Jostedal 6 Luster 17 Hafslo 25 Årdal 7.81 15.09 25.17 57 108 149 6 158 6 325 5 266 5 760 4 457 7 298 7 150 5 916 Mere og Romsdal. Vanylven Syvde Sande Rovde Herøy Ulstein Hareid Vartdal Volda Dalsf jord Ørsta Hjørundfjord Sunnylven Norddal Stranda.... Stordal Sykkylven Ørskog Skodje Vatne Borgund Giske Vigra Haram 14 6 6 12 15.40 78 5 037 3.80 20 5 303 4.31 23 5 290 9.66 54 5 562 -^ - 5 2.53 15 4 3.09 20 14 18.37 80 11 6.96 43 4 1.80 10 30 24.44 126 19 13.88 89 26 20.35 108 10 8.51 46 64 46.23 324 8 9.68 52 9 8.53 38 18 13.21 72 6 067 6 553 4 328 6 194 5 788 5 167 6 419 5 306 5 347 6 998 5 341 4 492 5 462

(Forts.) 131 Nr. 1-12. Herreder fi),bjj Herreder 73. Ts' E g Mere og R.dal. (Forts.) Tresfjord Vestnes Voll Eid Grytten Hen Veøy Eresfjord og Vistdal Nesset Bolsøy Fræna Nord-Aukra Sør-Aukra Sandøy Bud Hustad Kvernes Grip Bremsnes Kornstad Eide Frei Gjemnes Øre Straumsnes Tingvoll Øksendal Å i vundeid Sunndal Stangvik Asskard Surnadal Rindal Aure Stemshaug Valsøyfjord Halsa Tustna. Edøy Hopen Brattvær Fylket Ser-Trøndelag. Osen Roan Stoksund Åfjord Jossund Nes Bjugn Stjorna Agdenes Ørland Sør-Frøya Nord-Frøya Hitra Kvenvær Fillan Sandstad Heim Hemne Snillfjord 5 18 4 10 15 4 12 15 6 13 6 19 5 11 5 6 8 8 14 16 14 8 22 23 14 6 7 7 Mie. øre 3.29 18.16 11.89 12.28 10.09 4.18 8.56 42.08 14.96 3.10 7.79 4.05 13.27 4.55 6.21 3.87 4.31 4.94 8.03 20.00 9.47 6.98 5.18 13.77 17.01 15.05 7.23 5.69 6.32 1000 kr. 20 111 52 60 49 25 64 288 76 22 46 26 79 32 47 23 24 38 38 112 57 40 33 72 89 79 34 25 30-1_ Kroner 5 957 6 089 4 346 4 919 4 904 6 005 7 519 6 855 5 102 6 935 5 851 6 412 5 917 6 965 7 601 5 969 5 487 7 669 4 682 5 590 6 019 5 797 6 390 5 211 5 260 5 250 4 680 4 394 4 778 12 7.80 37 4 776 646 558.90 3 165 5 663 7 9 4 17 6 6 3 21 20 11 4 7.10 9 42 3.49 24.62 10.75 7.20 2.29 13.50 29.45 5.99 1.91 2.31 7.69 24 54 21 109 48 33 18 92 190 31 14 17 38 3 346 5 711 5 874 4 427 4 431 4 590 8 035 6 811 6 445 5 109 7 441 7 403 4 935 Ser-Triag. (Forts. Vinje Rissa Lensvik Stadsbygd Orkdal Orkland Orkanger Meldal Rennebu Opdai Røros Brekken Glåmos Røros landsogn.. Alen Haltdalen Singsås Budal Støren Soknedal Horg Holonda Flå Melhus Skaun Børsa Geitastrand Buvik Byneset Leinstrand Strinda Malvik Klæbu Tiller Selbu Tydal Fylket Nord-Trèndelag. Meråker Hegra Skatval Stjørdal.... Lånke Leksvik Frosta Asen Skogn Frol Verdal Ytterøy Mosvik Verran Inderøy Røra Sandvollan Sparbu Ogndal Egge Beitstad Malm 13 4 4 38 15 10 31 35 7 8 3 8 7 7 10 10 10 4 14 9 12 4 18 8 15 7 17 38 8 28 21 50 7 14 7 14 9 5 13 3 Mk. Ore 1000 kr. Kroner 24.48 5.19 4.83 63.93 24.37 13.44 17.14 45.00 7.15 5.48 2.35 5.67 5.25 4.24 9.74 9.69 12.18 3.72 27.95 10.71 32.22 6.14 17.49 12.92 10.18 15.30 9.47 26.03 12.01 54.74 15.38 58.36 6.97 30.58 4.47 14.85 17.61 3.50 18.05 2.27 138 26 24 376 154 93 96 262 51 43 13 28 36 26 56 39 71 20 145 81 203 27 104 79 85 82 62 150 68 330 114 317 41 129 29 5 625 5 087 4 938 5 883 6 330 6 882 5 620 5 827 7 105 7 930 5 617 4 932 6 762 6 139 5 729 4 001 5 831 5 323 5 203 7 535 6 294 3 7 7 35 10 8 6 3.63 24.90 24.60 66.57 10.36 3.53 4.92 22 135 149 486 107 39 44 6 061.5 402 6 063 7 294 10 280 11 034 8 955 30 17.92 135 7 538 6 2.16 18 8 241 509 636.21 3 9111 6 147 4 438 5 932 6 128 8 341 5 356 6 584 5 765 5 699 6 037 7 441 5 427 5 874 4 229 6 409 91 6 101 105 5 981 35 9 957 106 5 858 17 7 577

, 1944. 132 ( Forts.) Herreder Herreder pc, E :1 PI a <D gr, Nord-Tr.lag. (Forts.) Mk. Ore 1000 kr. Kroner Nordland. (Forts.) Mk. Ore 1000 kr. 2.04 5.84 Namdalseid 11 5 397 Steigen 8 22 5.8427 Kvam 4 4 640 Hamarøy 10 7.19 36 Stod 34.43 191 5 555 Tysfjord 10.3775 Snåsa 13 7 976 Ankenes 6 Evenes 3 3 3.49 21 6 017 Ballangen Lødingen 7 Tjeldsund 8 Vågan 16 Gimsøy 7 Borge 27 17 23.15 139 6 015 Valberg -- 3 2.59 21 8166 Buksnes 18 Hol 4 3.09 14 4 660 Flakstad 8 5 2.46 22 8 953 Moskenes 8 6.12 32 5 281 Værøy 8 6.10 35 5 667 Røst 10 4.94 25 Hadsel 50 29.09 153 4 3.24 14 4 290 Bø 28 12.05 78 3 3.56 14 3 961 Øksnes 20 8.10 59 8 11.92 52 4 357 Langenes 5 5.65 24 4 283 Sortland 22 13.37 91 Dverberg 11 5.24 27 408 485.11 2 804 5 781 Bjørnskinn 9 4.50 32 Andenes 7 2.70 20 Nordli Sørli Grong Harran...... Namsskogan Røyrvik Høylandet.. Overhalla Vemundvik Klinga Fosnes Otterøy Flatanger. Nærøy Vikna Leka Gravvik Kolvereid Foldereid Fylket Nordland. Bindal Sømna Brønnøy Vega Velfjord Tjøtta Vevelstad Vefsn Grane Drevja Hattfjelldal Alstahaug Leirfjord Stamnes Herøy Nordvik Dønnes Nesna Hemnes Sør-Rana Elsfjord Korgen Nord-Rana Lurøy Træna Rødøy Meløy Gildeskål Beiarn Bodin Skjerstad Fauske Saltdal Sørfold Nordfold Kjerringøy Leiranger 23 14.17 58 4 116 10 7.72 35 4 508 9 3.21 21 6 654 12 9.35 45 4 774 6 4.54 16 3 480 6 6.39 26 4 085 7 6.43 33 5 054 7 2.45 21 8 571 16 6.08 26 4 275 17 11.03 45 4 089 11 10.23 39 3 842 3.08 12 3.961 94.20 17 3 945 11 5.30 25 4 696 18 9.74 54 5 585 15 15.11 78 5 143 4 2.56 17 6 641 14 8.16 47 5 795 3 1.10 5 4 727 6 1.91 11 5 497 Fylket Troms. Kvæfjord Skånland Sandtorg Trondenes Bjarkøy Ibestad Andørja Gratangen Astafjord Lavangen Salangen Dyrøy Sørreisa Tranøy Berg Torsken Hillesøy Lenvik Målselv Overbygd Bardu Malangen Balsfjord Tromsøysund Lyngen Kåfjord Storfjord Ullsfj ord Karlsøy Helgøy Skjervøy Nordreisa Kvænangen Fylket 15 15.74 82 7 3.69 20 5 1.99 18 3 1.88 13 5 3.79 20 5 2.78 21 9 3.64 20 3 1.35 8 5 1.90 12 5 2.03 12 - - 4 1.18 11 4 1.50 11 - - 3 0.89 7 19 10.77 75 13 6.40 32 5 2.31 14 3 1.84 8 6 3.40 27 36 17.79 120 12 5.60 33 9 3.56 22 10 4.26 21 16 8.26 52 4 1.41 11 13 5.40 38 4 3.03 14 232 120.27 745 Krone 375 5 061 5.27 31 5 821 2.30 10 443l - - 3.04 20 651 4.46 25 5 69_ 13.45 94 7 009 3.80 24 628 14.83 83 558 8.07 55 681l 10.77 63 5 808 4.49 24 5 320 5 125 5 268 6 469 7 244 6 793 5 098 7 055 7 259 538 322.16 1 725 5 354 5 235 5 472 9 246 7 154 5 166 7 482 5 557 6 222 6 105 6 043 9 364 7 100 7 528 6 942 5 042 5 886 4 538 8 081 6 733 5 968 6 130 5 000 6 301 8 014 7 106 4 715 6 194

133 Nr. 1-12. Skogbrann i 1943. Oppgavene til denne statistikken blir hvert år innhentet gjennom ord. førerne i bygdene. Fullstendige oversikter over skogbrann har en fra og med 1913. Inntil 1923 ble statistikken utarbeidd av Landbruksdepartementets skogkontor, og den ble trykt i Skogdirektørens beretninger. Opplysninger om skogbrann i eldre tider finner en i Skogvesenets Historie, utgitt ved Skogdirektøren, s. 174 flg. I 1943 var det 304 skog- og lyngbranner mot 332 i 1942 og 415 i 1941. Det brannskadde areal var 15 410 dekar. Herav var 3 192 dekar veksterlig barskog, 1 869 dekar mindre veksterlig barskog og fjellskog, 4 519 dekar lauvskog og kratt, 5 211 dekar vesentlig lyng- og mosemark og 619 dekar uten opplysning om markslag. Den samlede skade var kr. 119 965 mot kr. 112 350 i 1942 og kr. 142 762 i 1941. Sløkkingsomkostningene var kr. 82359. Brannårsakene er i 13 tilfelle lynnedslag, 141 skyldes uforsiktighet med ild, 48 skyldes jernbanen, elektriske ledninger m. v. eller krigshendinger. For 102 tilfelle var brannårsaken ukjent. Tidspunktet for når skogbrannene oppstod er fordelt månedsvis og fylkesvis. I fylkene på Østlandet og Sørlandet begynner skog- og lyngbrannene i mars og april. I Oplandsfylkene har en de forste branner i mai, mens det i Trøndelag og Nord-Norge først kommer i juni måned. Vestlandet har nesten ikke hatt skog- og lyngbranner i 1943. Antall skog- og lyngbranner øker stort sett utover til i juli måned og går en del ned i august. Seinere enn i august måned har det praktisk talt ikke forekommet skogbranner. For hele landet er det således i 1943 bare meldt om 5 skog- og lyngbranner i september måned. Fordelingen av skogbrannene i 1943 viser for hele landet at det i mars oppstod 5 pst., april 10 pst., mai knapt 21 pst., juni knapt 18 pst., juli vel 27 pst. og august 14.5 pst. Andre måneder og uoppgitt omfattet bare ca. 4.5 pst. av branntilfellene. Fordeling av skogbrannene i 1943 etter størrelsen av *det brente areal viser at 223 stykker eller ca. 73.2 pst. var branner med inntil 5 dekar. Fra 5 til 25 dekar var det 49 branner, fra 25 til 100 dekar 19 branner, fra 100-1 000 dekar 11 branner og over 1 000 dekar var det bare 2 branner. Av disse 2 sistnevnte var den ene lyngbrann på Edøy i Møre og Romsdal og den annen en brann i Karasjokk i Finnmark omfattende vesentlig bjørkeskog med enkelte furuer og myr og rabber. 22 branntilfelle i 1943 med et areal av 5 761 dekar og en oppgitt skade av kr. 25 930 skyldes krigshendinger. I statens skoger har det i 1943 vært 16 branntilfelle og brent om lag 5 997 dekar. Skaden er anslått til ca. kr. 15 240. I de seinere år har tallet ph skog- og lyngbranntilfelle, omfanget av brannskaden m. v. for riket vært følgende:

1944. 134 År Skogbranner Brannskadd Skaden areal i verdi Slokkingsomkostninger 1918 1919 1920 1921 1922 1923 1924 1925 1926 1927 1928 1929 1930 1931 1932 1933 1934 1935 1936 1937 1938.. 1939 1940 1941 1942 1943 Dekar. 129 14 804 108 2 001 60 18 790 178 7 268 83 3 462 83 2 282 13 700 157 4 536 78 6 641 78 9 409 95 2 926 132 3 945 136 11 230 69 601 141 6 953 390 19 051 212 7 174 303 3 591 211 12 519 234 46 859 214 5 385 191 6 641 298 17 748 415 20 948 332 42 469 304 15 410 Kroner. 140 210 51 255 402 755 227 846 32 227 38 535 1 500 52 590 18 000 10 645 21 468 36 257 31 085 6 756 29 318 88 182 56 062 30 925 36 080 34 958 26 088 42 670 95 064 142 762 112 350 119 965 Kroner. 22 006 21 447 51 671 136 992 19 630 24 390 1 200 31 806 10 096 6 364 11 977 16 441 19 139 6 039 15 872 56 908 36 459 44 385 22 156 29 024 23 521 26 526 50 930 99 566 35 091 82 359 Skogbrannene månedsvis og etter det brente areal. Fylke 7,4a g Fi# g 1-1 ce r -, N ce rd o os% o Østfold 18 2 5 5-5 1-15 3 Akershus 62 1 6 16 17 14 5 1 2 56 5 Hedmark 47-1 11 5 20 8 2-25 9 Opland 19 - - 2654-2 16 2 Buskerud 39 1 5 13 3 7 10 _ 27 10 Vestfold 11 3 2 1 1 3 1-11 - Telemark 19 2 4 2 353 - - 13 5 Aust-Agder 18 5 4 3 2 2 1-1 14 3 Vest-Agder 18 1 3 3 2 4 5 - - 12 6 Rogaland 5 - - 5 - - - - - 2 - Hordaland _ Sogn og Fjordane... 1-- - - 1 - - - 1 - Møre og Romsdal.. 2 - - - - 1 - Sør-Trøndelag 14 - - 2 7-2 12 1 Nord-Trøndelag 14 - - 6 3 4-12 1 Nordland 4 - - - 3 1 2 1 Tros...... Finnmark 13 - - - 6 4 1-2 4 3 Riket 1943... 304 15 30 631 84j 44f 5f 9 223f 49 1 1 19 11 2

-,,. :2 tk Pi P4 tg gt ci nico.--1,-ii=i11111111 co eq r. 'Ô, 10, 135 Nr. 1 12. Z 714 CZ to 1...1 C:, r'i,...1i = l I I I I,...I I 1 I cm r-4 CO M go C7J (= CZ, 10 ri Cq 4-1,1J CZ 00 N 1 1 C) CO t-- CID i cl..,.!?..0 2..,w g ti, s.:4 E. E 'r go l' 2,.Q ts, Ok o ",,,. bo 4,2 cd 04 O at 4.o OD 0 al 74,,s PC1 OD 0 O etl) o -.1-..? At1 d.. k1 4 til o 24) _tie, 2) 17:i 7.! Al z 3. ---, E..,. to a.).44 *...^ cl..) bt '7" -il,4 '..') 4uaf3II1 'A 111 Jakitipi -Pot 031s11431a1a aautquiar :713 r-i = CZ N N I-0 0 CO,--i,-1 vd 71.1,--1 C) 4, ta ì c, N,..c, c, c,,c, c, cq 1 1-00 Ir., aq I N a cq p-i d 4:1 'chi CO 1 I I r -1 C*, 10 00 0 I 1 1 'di C9 C) 1 0 'cd r. ri Cq Cq r. C) G)'1 M C 1 1.1 CYD C., 7ti A a, z,d4 ',di i i 1 GeZ CrZ r...1 IfD...i I I I r-i,..i r-i 1 r- c, O 4i, çc-ci C9 cm Q),44,,:),--4 10,--i 10 i 1,ti i I C) C9 1 C) =,14 OrD GO C9 C9,-.1 00 cq lo c.0 ri 10 CO CeD,--1 C) GO 4 r-i r-4. 1-C.J CZ C9 10,14 CeD GO CZ 10 i I,--, I I',-.1 I c,1 0 r-i ri ri PI cd p:i.' A. ca 1 co -f4 0,1 1 VD 1--,1.1 c1.1 C) 1I,--1 10 c1 i 1 0?I C9 C9 C9 V- G 9 ICJ CO F-4 GI 0 C) 10 4.) ri ri ',..73 I cm co,---4 cm p-4 '4 N NC 1 I P-1 VD CID i 1 cl z Ci fg ri r-i rl 1.1" CO 1.4 'itti Cq L'... CeD I ri i VI N 1.1 I Cq.--, ot,-,,--1. v:. c::, 1-- VD s - I N CeD N i i 1 c C) ti N 1 csd (x)..eri N N ell 74 -,-) CI *0 aawavgts 1,1 to,-.1 GNI t- c.0..,}1,14 C,J 00 1 1 1 C9 CC t - i - 1. `upto4ajj.u4) I *TH ri m cez cl,-.,..-i,--4 7J.1 pll pow il'e2.--1... c514 -tuo 2nNisioj fl 2vispoutrAri -; c.cd CeD 10 co (7.) C1,1 r... "Iti i--1 m co CO G9 CID (X) N t.-- CI 0,-, I 1 s:= r-4 1 i Ip 4 I 1 I I I 1,-4 1 1,--i vz,..., Jalipip041110 -aupplois to t-- r- ct cr, -14 co m co i i I C;) 0 t-- CZ 1 1-- VD CZ N c.c) GC vd cz N 1--..,ri N C.C),t1 N,t1 r-1 GC I-- N ct GO vd c.0 c.0 711 N,--1 CZ r -1c..0 GC N N, - 1... 1 r - I N.--i VD CZ 1.0 C.,D VI 00 10 (:) v'd VD 0 0 C) led 1-0 1-rJ i, i 1-0 1-0 1 IIJIGA T 'Jams ivaav pproputrug 4 L--- Cl N N 714 VD 0 71.1 1-- I-- *.idi.1.1 t- CZ 1-.- VD t- 0 IQ CC CC) c.::, CD 1-- N N 'di ki oz cc o'z co Cl p-i p-1 cez r. It' M 714 r-4 CS, rl 00 1-0 0 r. Ci I,t,. 1-0,..., 10 I JC"... td CEZ) CC) Cr,Cti cl rl 10 C) r', N C* 1-- CZ,...1 c')-,l4 P-4 i_o -ti N r. - 4,--1...1 0 F-4 cx) 4 c,... -44 10 00 G\1 t- C:Z C) 4 CS, 00 GO 10 1.-.4 Cl 714 '71.4 71.i 1 CO...rii aottuvag,-, c..0 -.44,-, =,-, p-, p-, p-,r. rl F.., C) Ct...,,...,. 0 C t bf) :.. -1-. Cd "t...,-, 0,3 0,..., d ct c).74 F.-. P r--1 rrl k 7..., (;) o (L) '4' a),,,, 7:1 p4 w,... : rd r._ Ft,-zj Ft 0 p1.7g "5/ a rt :,-Wk,.., 7;1 r-, bf) bk ct,,-, b() ca,''', 'CI 0,4 c3 'CI cd k -- --_,,,-- -, c.) d <1 <1 ca 4.c:>,,--,,,,--. r---' ca -- o o k rl cd u/ E.21,1' ;-,,..9 'al,--- -P,9... -4-. d, a),...,,--, co,,, - w rt, b.() 7S k,-, g r-, (1) E-ni r!, 71:i f-, 7:3E ;..., o _, g Y1 cl) P-4 CO "T.i P ci) o 05 4 t sl Ei 0 0 &-,. ', :. 4 c.0 Cn CZ r-i ri C) ; 4 11". c i

1944 136 Elg, villrein, hjort, rådyr og bever felt i 1943. Oppgaver over felte elg, villrein, hjort, rådyr og bever blir hvert år gitt av lensmennene. Foruten hvor mange dyr i alt blir det oppgitt hvor mange av disse dyr som er felt ulovlig. Dessuten blir det opplyst hvor mange hjorter det er felt med hjemmel i jaktlovens 21 (skadedyr). I alt ble det felt i 1943: Okse Elg Villrein Hjort Ku Sum Bukk Simle Sum Rådyr Kronhjort Kolle Sum Bever Østfold Akershus Hedmark Opland.. Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder. Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og RoniSdal Sør-Trøndelag.. Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Tilsammen 1943-1942 - 1941-1940 - 1939-1938 - 1937 1936 1935 Gj.snittlig pr. år: 1939-1943 1934-1938 1929-1933 1924-1928 1919-1923 1914-1918 1909-1913 1904-1908 1899-1903 1894-1898 1889-1893 13 85 11 45 24 130 137 161 153 127 280 8 8 114 106 58 164 32 11 43 95 72 47 119 2 3 5 11 44 30 74 6 62 40 102 19 21 40 103 76 179 63 40 103 1 65 47 112 8 1 9 8 75 74 149 10 10 20 3 2 5 1 1 17 17 3 3 20 8 28 33 1 34 20 3 23 162 107 269 11 9 20 11 2 13 25 8 33 3 3 924 607 1 531 257 151 408 47 24 71 524 9 949 612 1 561 ] 88 152 340 50 35 85 513 18 990 653 1 643 171 76 247 41 33 74 148 2 133 77 210 28 32 60 55 47 948 721 1 669 219 68 287 315 216 531 426 67 947 781 1 728 205 53 258 318 160 478 322 93 645 540 1 185 188 60 248 354 239 593 267 84 784 697 1 481 101 52 153 335 262 597 499 80 691 541 1 232 124 40 164 360 239 599 366 70 789 534 1 323 167 89 256 95 68 163 332 755 608 1 363 146 53 199 338 213 551 349 91 650 503 1 153 85 53 138 293 144 437 93 139 615 497 1 112 176 181 357 111 74 185 1 59 2 291 208 180 388 412 376 788 152 90 242 574 544 1 118 698 679 1 377 167 133 300 727 611 1 338 561 483 1 044 208 129 337 691 564 1 255 1 391 265 462 377 839 552 237 524 475 999 870 139 610 513 1 123 591 145 Middel av 1927 og 1928. 2 Middel av 1925-1928. I 1 943 ble 50 elger, 22 villrein, 4 hjorter og 7 rådyr felt ulovlig. 14 elger, 7 hjorter og 8 rådyr er oppført som felt i medhold av jaktlovens 21 som skadedyr. 31 elger, 3 hjorter og 6 rådyr er felt etter offentlig foranstaltning fordi de var syke eller skadd, eller omkommet på en eller annen måte utenom jakt. Oppgaven over ulovlig felte dyr omfatter bare dem som er meldt til myndighetene. Det foreligger ikke oppgave over jakten i Statens skoger.

137 Nr. 1-12. Formuen og inntekten i 1943. For tidligst mulig å kunne gi en oversikt over likningsansettelsene for siste år har Byrået i likhet med tidligere år bedt likningsnemndene om oppgave over antatt formue og inntekt så snart likningsansettelsene var summert. Pr. 1. oktober d. å. var oppgave kommet inn fra 716 av landets 748 skattedistrikter med ca. 98 pst. av den samlede formue og inntekt. På grunnlag av disse oppgaver og tilsvarende tall for foregående år har Byrået beregnet den samlede formue og inntekt i 1943, som danner grunnlaget for utskrivningen av de direkte skatter i budsjettåret 1944/45. De innsendte oppgaver er betegnet som f oreløpig e. En antar allikevel at oppgavene er sa nøyaktige og beregningsgrunnlaget så stort at tallene ikke ligger langt fra de riktige. Tilsvarende beregninger for tidligere år har stemt meget godt med de endelige oppgjør på grunnlag av de offisielle innberetninger om skattelikningen. Noen forandringer pleier det alltid å bli, særlig i fiskeridistriktene, hvor likningsarbeidet ofte begynner atskillig seinere enn i andre deler av landet. Etter lov av 24/1 1936 skal bankinnskudd og renter av disse ikke tas med i den kommunale skattelikning, men i denne oversikten er beløpene lagt sammen med henholdsvis den formue og inntekt som er skattlagt i kommunen. Rederiselskapenes formue og inntekt er derimot ikke tatt med, da de fleste kommuner ikke hadde oversikt over denne del av årets likningsresultat da oppgavene ble gitt. 1942 1943 Formue Stigning + Fall -i-- 1942 1943 Inntekt Stigning + Fall 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. Pst. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. Pst. Østfold 445 962 456 449 Akershus 1 184 170 1 212 257 Hedmark Opland Buskerud. Vestfold.. Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag.. Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark.. 455 731 393 845 400 141 365 552 334 583 180 279 185 313 323 704 432 270 198 307 239 116 288 806 230 247 228 513 111 283 54 074 479 259 411 710 411 125 372 921 345 194 182 636 193 040 343 716 439 341 208 183 255 247 304 353 238 361 248 261 122 253 59 713 10 487 + 2.4 28 087 + 2.4 23 528 + 5.2 17 865 + 10 984 + 4 5 2.7 7 369 + 2.0 10 611 + 3.2 2 357 + 1.3 7 727 + 4.2 20 012 + 6.2 7 071 + 1.6 9 876 + 5.0 16 131 + 6.7 15 547 + 5.4 8 114 + 3.5 19 748 + 8.6 10 970 + 9.9 5 639 + 10.4 147 385 155 517 483 116 493 820 146 685 157 857 121 935 127 846 127 547 132 958 114 360 117 102 118 057 118 492 52 570 51 414 68 359 66 055 123 307 131 194 187 641 189 502 75 721 78 980 107 025 113 698 136 894 141 260 85 749 88 660 148 878 152 693 74 156 75 527 47 817 55 122 + 8 132 + 10 704 + 11 172 + 5 911 5 411 + 2 742 + 435 ±. 1 156 2 304 + 7 887 + 1 861 + 3 259 + 6 673 + 4 366 + 2 911 + 3 815 + 1 371 + 7 305 + 5.5 + 2.2 + 7.6 + 4.8 + 4.2 + 2.4 + 0.4 2.2 -i- 3.4 + 6.4 + 1.0 + 4.3 + 6.2 + 3.2 + 3.4 + 2.6 + 1.8 + 15.3 Bygder Byer Riket 6 051 896 6 284 019 4 238 251 4 116 587 + 232 123 121 664 10290147 10400606 + 110 459 + 3.8 2.9 2 367 202 2 447 697 1 922 841 1 927 361 + 80 495 + 4 520 1.1 4 290 043 4 375 058 4-85 015 + 3.4 + 0.2 - + 2.0

1944. 138 Som det fremgår av tabellen nederst på foregående side steg den a n- t at t e f ormue med 110 mill. kr. eller 1.1 pst. for hele landet fra 1942 til 1943. 1 landdistriktene var det en oppgang på 232 mill. kr. eller 3.8 pst., mens formuen i byene gikk ned med 122 mill. kr. eller 2.9 pst. Når en ser landdistriktene i hvert fylke samlet, var det stigning i alle fylker, sterkest i de tre nordligste. Den antatte inntekt gikk opp fra foregående år med 85 mill. kr. eller 2.0 pst. Den vesentligste del av denne oppgang, nemlig 80 mill. kr. faller på landdistriktene. I Finnmark var stigningen særlig sterk. Også alle andre fylker viser oppgang med unntagelse av Aust- og Vest-Agder. Stigning (+) eller fall (±) i formue og inntekt i prosent av foregående års likning er i tabellen nedenfor stilt sammen for årene 1914-1943. På grunn av de særregler som har vært gjort gjeldende for beskatning av rederiselskaper fra 1940 av (jfr. forordning av 81/7 41, 1. av 'Vs 1942, 1. av 17/9 1943 og 17/, 1944) har en for disse siste årene regnet ut prosentvis forandring også eksklusive rederiselskapene. For 1943 foreligger enno som ovenfor nevnt bare tallene eksklusive rederiselskapenes formue og inntekt. Bygdene Formue pst. Antatt inntekt pst. Formue pst. Byene Antatt inntekt pst. Formue pst. Riket Antatt inntekt pst. 1914 (1915/16) 1915 (1916/17) 1916 (1917/18) 1917 (1918/19) 1918 (1919/20) 1919 (1920/21) 1920 (1921/22) 1921 (1922/23) 1922 (1923/24) 1923 (1924/25) 1924 (1925/26) 1925 (1926/27) 1926 (1927/28) 1927 (1928/29) 1928 (1929/30) 1929 (1930/31) 1930 (1931/32) 1931 (1932/33) 1932 (1933/34) 1933 (1934/35) 1934 (1935/36) 1935 (1936/37) 1936 (1937/38) 1937 (1938/39) 1938 (1939/40) 1939 (1940/41) 1940 (1941/42) ekskl. red.selsk. 1941 (1942/43) ekskl. red.selsk. 1942 (1943/44) ekskl. red.selsk... 1943 (1944/45) ekskl. red.selsk. + 7.3 d- 13.6 d- 29.5 + 29.7 d- 20.0 + 7.4 + 2.4 -:-. 8.7 7.5 1.0 d- 2.1 --i-. 3.4 ± 10.4 -:- 6.9 :-. 2.0-1.5 -i- 3.4-4- 6.0 -i- 4.2 2.- 1.6 + 1.0 + 3.7 -I- 6.8 + 11.6 + 0.8 + 7.6 d- 4.4 4.9 +8.8 d- 102 d- 1.8 -F 8.8 + 3.8 +5.2 d- 20.1-1- 48.0 + 28.2 -I- 22.5 + 16.2 + 11.1 11.3 -:- 11.0 -i- 3.3 + 5.1 d- 0.7-4- 11.9 --:-. 9.8 -:-. 4.5 -I- 2.2 +0.6 -± 9.9 + 4.1 0.6 + 3.3 -I- 6.4 d- 11.9 + 15.7 + 9.2 d- 6.8 d- 11.9 -F 9.8 + 29.0 d- 28.6 -F 6.2 -F 8.4 + 3.4 +9.0 + 29.6 + 47.8 d- 48.9 d- 12.6 -f- 7.2. 11.1 --:- 17.0 9.0 3.4 + 3.4 --:- 5.7 :-- 5.6.2.- 6.3 + 2.0.4-0.3 -i- 1.9 -:- 7.6 2,- 0.6 --:-- 1.7 d- 3.6 +7.0 4-6.1 + 12.5 ± 1.7 d- 11.8 d- 3.2 4-15.4 d- 8.7 d- 11.7 11.1 + 2.7 2.9 +0.2 +6.2 + 20.0 + 37.9 d- 38.4 d- 16.4 7.3 -i- 3.9 12.3 8.1-2.- 1.5 d- 2.6 -i- 4.3 8.5 4-6.8 0.3 :-. 1.0 -i-- 2.8 6.7 ± 2.7 2-1.7 -F. 2.1 + 5.1 -F 6.5 + 12.0 0.3 9.5 d- 3.8 9.7 -F 8.8 -I-- 46.5 --I- 88.1 -I- 22.0 + 5.6 + 17.1 + 0.4 18.4 4-16.1 -i-- 7.1 -i- 0.5.4-0.1 -± 9.7-4- 7.8 4.2 -I-. 2.1 d- 0.2 --i- 8.5.± 2.0 2.6 d- 2.2 -F. 6.1 -I- 10.2 14.6 + 9.1 d- 6.3 -F 2.9.± 0.5 d- 20.4 -F 19.3 + 1.2 -I- 5.1 -I-. 8.8 d- 10.8 4.0 d- 6.2 +1.1 8.1 -F 33.1 70.7 -I- 24.3 -F 12.2 -F 16.7 +5.0 15.2-2.- 13.7 5.3 d- 2.3 + 0.3 10.9 8.8 4.4 + 2.1 0.1 --:- 9.2-4- 3.0 1.7 2.7 d- 6.2 d- 11.1 d- 15.2 -F 9.1 d- 66 -F 7.4 + 47 + 25.0 + 24.2 + 3.9 + 6.9 -F 2.0

139 Ar Lønninger og arbeidsstyrke ved Statens anlegg i 1943. I tabell 1 finnes kvartalsoppgavene over lønningene ved Statsbanenes og Telegrafverkets anlegg, i tabell 2 kvartalsoppgavene over lønningene ved havneanleggene og i tabell 3 oppgaver for budsjettåret 1942/43 over lønninger ved veganleggene. Tabell 4 gjelder den samlede arbeidstid, og tabell 5 gjelder arbeidsstyrken og samlet utbetalt lønn. Den gjennomsnittlige timefortjeneste er beregnet på grunnlag av det samlede tall arbeidstimer og det samlede beløp som er utbetalt i lønn til vedkommende slags arbeidere. Lønningsstatistikken omfatter bare ordinært arbeid. De tidligere oppgaver, som går tilbake til 4. kvartal (2. halvår) 1920 er også tatt inn i Statistiske Meddelelser. Da planen for statistikken er uforandret, kan oppgavene for så vidt jevnføres. Men det er forskjellige og ulike store anlegg som kommer med til forskjellige tider. For å følge bevegelsen i lønningene fra før krigen til no har en i nedenstående tabell regnet gjennomsnittslønningene for Statsbanene, Telegrafverket og Havneanleggene om til relative tall med basis 1. kvartal 1939 = 100. Statsbanene Alm. arbeidere Lønnsbevegelsen for 1939-1943. Telegrafverket Distriktene Kabelanleggene Alm. arbeidere Havnevesenet Spesial- og fagarbeidere c.) a).,..., Kvartal f. F A, rd (1) C., rc; i.-1,-t rd rzt 4 tr, 42 a) a) y) a) rt1 Ft 'Zi iti "d. -cs 0.. (1) a.,a) c!) ct) a) a) i pg,,, 81;73,- i-m,5*e4) 80.'8 00 E 0 E 0 c3 PO -0 ct oc t3 0 0 ecd 0._ <1 Q 'al A tå t-,43 c'å c'd 'c't4 ',... s1 E-,Li sl,-s4 [939 1. kv. 2.» 3.» 4.» 100.0 106.8 105.7 105.7 100.0 98.7 98.7 99.3 100.0-100.0-100.0-100.0 102.4 ' 100.0 95.1 2 100.0 107.6 1 100.0 100.8 101.8 93.2 91.6 102.6 103.5 97.9 96.7 103.5 111.4 93.0 101.7 100.0 102.1 96.7 100.0 100.0 102.5 96.6 108.3 101.4 105.7 99.3 1940 1. kv. 2.» 3. 4. 107.4 101.7 102.8 109.1 100.0 95.3 104.0 106.0 103.5 116.8 97.2 108.7 108.8 82.8 105.8 98.2 116.8 101.4 113.9 105.8 104.8 102.5 100.0 118.8 95.1 106.5 103.5 95.2 105.0 101.8 128.2 96.5 103.5 104.7 103.5 103.3 106.4 103.4 108.9 105.5 107.0 106.2 106.4 107.6 1941 1. kv. 2.» 3.» 4.» 111.4 117.6 134.0 135.8 106.7 106.0 107.3 112.7 101.8 97.2 108.7 101.2 99.3 102.5 112.4 126.2 97.2 106.9 109.4 105.5 103.3 121.2 138.3 97.9 107.8 105.3 100.0 103.3 127.6 159.1 100.0 108.2 107.0 102.8 104.1 105.1 104.1 108.9 103.4 107.0 105.5 109.6 101.4 1942 1. kv. 2 3.» 4.» 142.0 135.8 139.2 144.3 114.7 113.3 115.3 116.7 128.8 134.2 104.2 106.9 121.6 95.9 105.8 121.2 136.9 109.8 107.8 122.2 106.9 103.3 129.4 145.0 108.4 106.5 111.7 104.1 101.7 134.7 145.6 106.3 107.4 112.3 105.5 102.5 124.8 105.5 108.9 111.0 105.7 107.6 113.4 104.8 1943 1. kv. 2. 3. «4. 136.9 140.9 140.9 146.6 116.0 108.0 104.7 107.3 137.0 143.0 104.9 105.6 114.0 109.7 97.5 136.5 153.7 107.0 106.5 110.5 107.6 104.1 134 7 146.3 106.3 107.4 114.6 105.5 103.3 138.8 141.6 103.4 107.4 114.6 98.6 104.1 Basis 2. kvartal, da det i 1. kvartal bare var et ubetydelig tall av arbeidstimer. 2 Intet arbeid i 1. kvartal. 119.1 104.8 115.3 110.3 114.6 110.3 111.5 113.1

1944. 140 Alle lønninger er steget i forhold til før krigen, men stigningen har vært temmelig ujevn. Også bevegelsen fra kvartal til kvartal er ujevn, men dette henger delvis sammen med variasjonen i arbeidsmengden og det forskjellige tall av anlegg som var i gang. Stigningen i lønningene var størst ved Statsbanene og der mest for akkordarbeidere og minst for dagarbeidere. Det er særlig fra midten av 1941 at lønningene viser stigning. Ved Telegrafverket var stigningen størst for akkordarbeidere i distriktene, men variasjonene i arbeidstimer og anlegg er her så store at tallene gir et usikkert bilde av lønnsbevegelsen. For dagarbeidere i distriktene var det bare i 1942 og 1943 det var noen lønnsstigning, i årene før var lønningene falt litt eller uforandret. For arbeidere ved kabelanleggene ligger lønningene i 1940-43 høyere enn før krigen, men de har holdt seg temmelig uforandret i disse år unntagen for dagarbeiderne, hvor lønningene steg en del i 1942 og 1943 og lå særlig høyt i iste halvår 1942. Også lønningene for arbeiderne ved Havneanleggene ligger noe over før krigen, men forandringene er små. Det er bare spesial- og fagarbeidere som viser en noe større stigning i 1942 og 1943. Bevegelsen fra 1942 til 1943 er noe uensartet i de forskjellige grupper, men gjennomgående var det stigning når en unntar lønningene ved Telegrafverket. For veganleggene gjelder oppgavene budsjettårene. Fra 1938/39 til 1942/43 viser den gjennomsnittlige timefortjeneste i ordinært arbeid for alle statsveganlegg følgende bevegelse: Absolutte tall Akkord Relative tall Absolutte tall Timelønn Relative tall 1.27 1.08 1938/39 100.0 100.0 1939/40 1940/41 1941/42 1942/43 1.30 1.56 1.74 1.85 102.4 122.8 137.0 145.7 1.12 1.23 1.44 1.45 103.7 113.9 133.3 134.3 Kr. Oppgavene viser stigning fra år til ar særlig for akkordarbeiderne. Utviklingen siden 1930 går fram av nedenstående oversikt som viser den gjennomsnittlige timefortjeneste etter oppgavene for 4. kvartal: 1930 1933 1936 1937 1938 1939 1940 1941 1942 1943 Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. (Akkordarbeidere 1.59 1.47 1.60 1.79 1.83 1.86 1.92 2.39 2.54 2.58 Statsbanene: Håndverkere.. 1.47 1.43 1.51 1.65 1.74 1.76 1.74 2.17 2.29 2.36 Dagarbeidere. 1.27 1.20 1.27 1.44 1.49 1.49 1.59 1.69 1.75 1.61 Telegrafverket: Dagarbeidere. 1.09 1.07 1.14 1.25 1.34 1.33 1.38 1.43 1.52 1.48 H avnevesenet: {Månedslønnede. 1.16 1.11 1.27 1.23 1.39 1.48 1.50 1.49 1.53 1.43 Timelønnede.. 0.92 0.75 0.86 1.05 1.17 1.17 1.25 1.26 1.24 1.26 Fra 4. kvartal 1942 til 4. kvartal 1943 steg lønningene for akkordarbeidere og håndverkere i Statsbanene og for timelønnede arbeidere i Havnevesenet. For de andre grupper falt de. Kr.

141 Nr. 1-12 En jevnføring av (de veide) gjennomsnittslønningene for årene 1942 og 1943 (for Vegvesenet budsjettårene 1941/42 og 1942/43) viser folgende bevegelse: Gjennomsnittslønninger 1942 1943 Kr. Kr. I Akkordarbeidere 2.48 2.50 Statsbanene. Håndverkere 2.19 2.33 )) I Dagarbeidere 1.72 1.64 Distriktene1.53 Dagarbeidere 1.51 Telegrafverket...Akkordarbeidere 2.48 2.47 Kabelanleggene * Dagarbeidere 200. 1.94 1 Alminnelige f Månedslønnede... - 1.50 1.53 arbeidere 1 Timelønnede 1.24 1.25 Havnevesenet... Spesial- og f Månedslønnede.... 1.73 1.80 fagarbeidere 1 Timelønnede 1.55 1.60 Vegvesenet 1 f Akkordarbeidere.. 1.79 1.98 1 Dagarbeidere 1.51 1.59 Lønningene viser stigning fra 1942 til 1943 unntatt for Telegrafverket og for dagarbeidere ved Statsbanene. Av tabell 1 ser en at lønningene ved Statsbanene for akkordarbeidere og håndverkere lå høyest i 4. kvartal 1943, for dagarbeidere i 1. kvartal. I Telegrafverket var for akkord- og dagarbeidere lønningene i distriktene høyest i 2. kvartal, ved Kabelanleggene hadde 2. halvår 1943 høyeste lønninger. Tabell 1. Lønninger ved Statsbanenes og Telegrafverkets anlegg i 1943. Akkordarbeidere Alminnelige arbeidere Dagarbeidere Håndverk ere et) Timer Høyeste og laveste gj.snittsfortjeneste pr. time Total gi su.. fortj. pr. time to Timer Høyeste og laveste gj.snittsfortj. pr. time Total gj.sn.- fortj. pr. time to bo 4)-G).t4 Timer Høyeste og laveste gj.snittsfortj. pr. time Total gi.ns.- fortl. pr. time Ordinært arbeid. orges Statsbaner. 1. kvartal 2. - 3. 4. 'elegrafverket. 1. kvartal 2. 3. 4. 7 1 452 829 9 2 473 448 10 2 218 691 10 2 725 176 Kr. 2.61-1.97 2.79-2.09 2.86-2.07 3.11-2.10 Akkordarbeidere 4 60 563 2.24-1.94 4 75 161 2.31-1.58 5 114 210 3.86-1.77 4 156 835 2.20-1.93 Kr. 2.41 2.48 2.48 2.58 7 8 8 9 I. Distriktene 2.13 2.29 2.18 2.11 12 12 12 12 351 363 402 600 327 428 318 430 351 848 408 149 467 127 483 487 Kr. 1.87-1.45 1.82-1.43 1.75-1.32 1.77-1.30 Dagarbeidere 1.94-1.40 1.93-1.39 1.94-1.40 1.56-1.36 Kr. Kr. Kr. 1.74 7 246 300 2.62-1.89 2.33 1.62 10 395 704 2.45-1.85 2.32 1.57 10 321 164 2.60-1.72 2.29 1.61 10 407 638 2.56-1.83 2.36 1.50 1.53 1.52 1.48 II. Kabelanleggene Akkord Dagarbeid Timer i Fortj. Timer Fortj 24 535 23 238 22 773 24 614 2.44 2.46 2.48 2.48 41 372 40 944 41 284 31 579 Oppgave over fortjenesten ved 40 representative anlegg. 2 Telegrafverkets distrikter (Inspektørkretser). Oppgaven fra Oslo Telefonanlegg, hvor det mest er iste arbeidere, og Impregneringsanstalten, som ikke kan regnes som anlegg, er ikke tatt med. Derimot r Drammens Telefonanlegg, som horer under Drammens distrikt, men sender inn særoppgave, tatt mea 1.95 1.89 1.96 1.96

1944. 142 Tabell 2. Lønninger ved havneanlegg i 1943. 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal Gj.snittsfortj. Tinier fortj. Timer fortj. Timer Gj.snitts- Gj.snitts- Timer pr. time pr. time pr. time GJ.snitt fortj. pr. time I. Alminnelige arbeidere 1. og 2. Månedslønnede distr. Timelønnede Måneclslønnede 3. distr. Timelønnede 4. distr. J. Månedslønnede Timelønnede Månedslønnede 5. distr. Timelønnede Alle J Månedslonnede anlegg i Timelønnede II. Spe sial- og fagarbeidere. I. og 2. J- Månedslønnede distr. Timelønnede 1 Månedslønnede 3. distr. Timelønnede Månedslønnede 4. distr. Timelønnede 5. distr. Alle anlegg J Månedslønnede 1 Timelønnede J- Månedslønnede 1 Timelønnede Kr. Kr. Kr. Kr. 607 1.57 3 459 1.58 1 618 1.44 830 1.51 4 582 1.20 20 240 1.25 23 923 1.25 23 488 1.22 344 1.33 636 1.38 1 557 1.64 2 561 1.40 1 486 1.23 17 405 1.24 35 055 1.23 12 346 1.22 3 820 1.62 613 1.64 601 1.46 632 1.45 4 358 1.14 11 854 1.28 16 727 1.29 17 222 1.31 1 583 1.33 2 754 1.51 4 771 1.59 4 708 1.56 3 776 1.53 4 023 1.43 10 426 1.18 51 082 1.26 75 705 1.25 55 810 1.26 1 468 2.23 12 927 1.72 15 067 1.68 11 182 1.73 3 747 1.52 9 668 1.79 15 318 1.71 12 845 1.76 4 480 1.57 17 672 1.68 22 517 1.67 10 557 1.62 1 024 1.47 9 128 1.47 16 558 1.50 5 557 1.47 6 381 2.04 10 789 2.15 11 741 2.23 10 485 1.98 7 532 1.53 7 296 1.53 7 252 1.53 7 065 1.56 2 092 1.74 2 872 1.81 3 786 1.71 3 791 1.54 2 244 1.58 2 537 1.85 254 1.50 14 421 1.87 44 260 1.81 53 111 1.80 36 015 1.75 12 303 1.52 28 336 1.60 41 665 1.60 25 721 1.64 III. Yngre arbeidere og gutter. Alle anlegg. Timelønnede 942 0.69 840 0.69 670 0.74 551 0.90 1. distrikt: Fra Svenskegensen til Kristiansand. 2. Fra Kristiansand til og med Sogn og Fjordane 3. More og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag fylker. 4. Nordland og Troms fylker. 5. Finnmark fylke. Havnevesenets lønninger for alminnelige arbeidere viste for de månedslønnede en synkende tendens i løpet av 1943. For timelønnede lå 1. kvartal lavere enn de 3 andre, som lå på omtrent samme nivå. For spesial- og fagarbeidere var forholdet mellom lønningene i de to grupper fra kvartal til kvartal omtrent det samme som for de alminnelige arbeidere. For Vegvesenet (tabell 3) gjelder oppgaven fortjenesten på ordinært arbeid ved 40 representative anlegg. En har også som i tidligere år fått en oppgave for alle statsveganlegg, særskilt for ordinært og ekstraordinært arbeid, det siste ligger meget høyere. Ved de 40 representative anlegg var lønningene for akkordarbeidere steget fra kr. 1.79 i 1941/42 til kr. 1.98 i 1942/43, for time lønnede fra kr. 1.51 til 1.59. Ved alle statsveganlegg var den tilsvarende bevegelse for akkordarbeidere fra kr. 1.74 til 1.85, for timelønnede fra kr. 1.44 til 1.45.

143 Nr. 1-12. Tabell 3. Lønninger ved Vegvesenet (40 veganlegg med ordinær arbeidsdrift) fylkesvis. Budsjettåret 1942/43. Akkord Timelønn Fylker Anlegg Timer Høyeste og laveste gj.fortj. pr. time ved anleggene i fylket Gjennomsnittsfortjeneste pr. time Timer Høyeste og laveste gj.f ortj. pr. time ved anleggene i fylket Gjennomsnittsfortjeneste pr. time Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Tilsammen Alle statsveganlegg: Ordinært arbeid Ekstraord. arbeid.. 2 2 2 2 2 2 2 2 2 3 2 2 2 2 2 3 3 3 40 29 066 69 895 71 106 52 526 66 396 64 328 31 784 39 206 10 895 50 681 47 378 168 041 57 606 71 268 39 529 110 814 32 668 61 835 1 075 002 2 874 236 3 910 011 Kr. Kr. 1.74-1.72 1.73 347 1.70-1.23 2.16-1.89 2.00 1 125 1.44-1.31 1.68-1.48 1.71-1.51 1.67-1.63 1.98-1.57 1.86-1.55 1.87-1.76 1.61-1.50 1.91-1.08 2.43-2.05 1.77-1.55 2.15-1.61 2.20-1.71 2.32-2.22 3.10-2.45 2.25-2.21 2.92-2.68 3.10-1.08 1.56 1.62 1.64 1.90 1.80 1.82 1.54 1.54 2.25 1.71 1.92 1.93 2.28 2.77 2.23 2.81 1.98 7 314 3 365 5 937 7 827 2 952 1 756 6 532 2 832 21 077 7 652 15 558 1 796 11 532 10 120 107 722 1.30-1.27 1.32--1.07 1.32-1.23 1.33-1.28 1.76-1.65 1.31-1.03 1.17-0.95 1.48-1.23 1.47-1.12 2.32-1.40 1.65-1.40 1.07 2.24-1.82 2.31-2.01 2.32-0.95 1.85 2.55 370 123 1 969 192 Kr. Kr. 1.65 1.42 1.30 1.19 1.20 1.29 1.65 1.04 1.15 1.44 1.44 2.24 1.64 1.07 2.00 2.15 1.59' 1.45 1.99 Tabell 4. Arbeidstimer. 1942. Distriktene liste kvartal 1 000 t. 3 870.0 000 t. 41.2 1000 t. 333.1 I 2net - 2928.3 146.3 420.0 i3dje 3 525.6 227.5 481.1 4de 3518.9 160.3 489.9 liste Statsbanenes anlegg Havnevesenet 2 2 050.5 42.9 412.4 I 2net 1943. 3die 3271.8 134.7 483.3 2867.3 191.0 581.3 14de 3451.2 152.0 640.3 Telegrafverket Kabelanleggene 10n0 t. 1 000 t. 68.1 64.5 69.8 69.5 65.9 64.2 64.1 56.2 Veg. vesenet 4 11 813.6 9 123.6 Bud og flisegutter ikke tatt med. 2 Arbeidstimer for alm. arbeidere, spesial- og fagarbeidere, yngre arbeidere og gutter. 3 Drammens Telefonanlegg er regnet med, derimot ikke Oslo Telefonanlegg og Impregneringsverket. 4 Oppgaver for budsjettårene. Disse oppgaver over arbeidstimer gjelder alle statsveganlegg (hovedveganlegg).

1944. 144 Tallet på arbeidstimer - tabell 4 - er falt fra 1942 til 1943 unntagen for Telegrafverket (distriktene). Sum av utbetalt arbeidslønn - tabell 5 - viser også fall unntagen for Telegrafverket hvor det var stigning. Fallet var størst ved Statsbanene. Tabell 5. Arbeidsstyrke og samlet utbetalt lønn i 1943. Arbeidsstyrke i alt ved utgangen av: Gj.snittlig arbeidsstyrke i kvartalet beregnet etter ukerapportene Samlet utbetalt arbeidslønn 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv I. Jernbaneanleggene. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr.1 1000 k 82.4 Vestfoldbanens omb. 93 92 91 89 97 93 92 89 63.5 101.8 121 Kristiansand-Moi. 2 258 2 228 2 030 1 961 2 244 2 266 2 157 2 057 1 108.6 2 800.9 2856.5 3 173 Moi-Stavanger.. 697 724 865 856 702 698 759 859 559.9 1 005.7 742.9 1 248 Hardangerbanen - 23 23 23 - - 31.6 32.1 25 Flåmsbanen.... 56 87 84 54 54 69 87 71 44.0 84.1 108.1 107 Rørosbanens omb. Tynsete -Støren 240 313 312 279 226 258 317 276 172.7 313.2 268.3 395 Trondheim st. arr.... - 522 487 358 514 502 486 361.6 384.4 378 Jernb.anl Sta,mne-Leangen...... t Nordlandsbanen: - 74 127 364 68 144 193 56.6 115.71 86 Mosjøen-Mo 1 414 1 414 1 347 1 324 1 420 1 420 1 372 1 325 1 291.8 1 595.2 1 249.0 1 513 Mo-Bodø 3 112 2 688 2 514 1 924 2 901 2 832 2 600 2 382 1 769.5 1 697.0,1 259.0 1 709 Sum II. Vegvesenet. (Budsjettåret 1942/43). Alle statsveganlegg (Hovedveganlegg) - - - 15 010.0 8 047.717 098.41 8 760 '22 490.8 III. Havnevesenet. Ordinært arbeid 2.. IV. Telegrafverket. a. Telegrafdistriktene b. Kabelanleggene.. 66.6 209.5 301.4 252. 657.6 140.6 794.7 134.6 957.6 137.5 1 045. 122. Beregnet etter oppgavene over arbeidstimer og den gjennomsnittlige timelønn. Tilsvarende tal 1941/42 23 259.9. 2 Inkl. feriegodtgjørelse.

145 Nr. 1-12. Apnede konkurser og akkordforhandlinger 1934-1944. 1934 1935 1936 1937 1938 1939 1940 1941 1942 1943 1944 Apnede konkurser. Riket 2 48 387 337 286 294 316 243 111 53 86 104 I Heravetter akkordforh. 6 8 6 9 5 1 4 2 4 4 3 0 3 7 6 2 1 I alt. Byer... 207 190 146 143 142 155 141 56 28 49 64 Aksje Bygder.. 275 197 191 143 152 161 102 55 25 37 40 - I RB,yikeert... 12879 1812 9595 4638 6840 5836 5744 2184 111 150 1106 lelskap. 1 t Bygder : 42 30 36 25 24 33 20 6-5 6 4pnede akkordforhandlinger. Riket : : : 1 7586 16898 14158 8488 1 6268 15021 8321 2103 2 3 I alt. / 1 2 Bygder.. 82 81 67 40 62 49 49 7 1-1 Aksje _ RBikeert... 4306 4491 3271 2143 2447 3951 2167 5 1 _ 1 EAskap. 3 - - 1 Bygder. 16 8 16 9 17 14 11 2 1 - - Livsstillingsfordeling for konkursboer (fratrukket konkursboer etter forutgående akkordforhandling) og akkordforhandlingsboer 1941-1944. 1941 1942 1943 1944 1941 1942 1943 1944 A. Selvstendige nceringsdrivende 114 37 82 91 skogeiere, gart- 3) Gårdbrukere, nere, småbru- 91 1) Handel. 24 40 40 kere m. v... 5 Bygder Byer A/S 7 1 1 Andre 33 5 ISd 20 9 n re 31 9 2) Industri, gruver og båndverk.. 9 Bygder Andre Byer J A I S 1. Andre 3 1 4) Skipsfart og 10 12 hvalfangst. 8 6 5) Privatbanker 19 21 6) Sparebanker 34 46 7) Andre selvstendige næringsdrivende.. 4 1 2 4 B. Offentlige og private 4 7 14 7 funksjonærer og arbeidere 2 1 2 1 3 4 15 21 C. Ukjent stilling. 8 3 5 6 8 11 1 1) Omfatter bare den egentlige varehandel (ikke vekselerer, bankierer, viserguttkontorer, vognmenn o. 1.). 2) Omfatter slikt som sandtak og steinbrott, torv- og isdrift, reparasjonsverksteder, monteringsfirmaer o. I. Derimot ikke konsulenter, rute- og drosjebileiere, private jernbaner eller sporveger o. I. 3) Omfatter videre hønserier, oppdrettere av hester, svin og rev, reinsdyreiere, planteskoler o. I. Meierier og ysterier horer derimot under industri.

1944. 146 Sivil rettspleie i 1943. Oversikt for årene 1928-37 er trykt i Statistiske Meddelelser nr. 7 og 8 for 1938. Tallet på saker ved f or liksr å dene er no kommet så langt ned at det bare er 40 pst. av tallet i 1939. Tallet på saker som er henvist fra forliksrådene til retten er gått ned langt mindre og er omtrent 70 pst. av tallet i 1939. Det er no likeså mange saker som blir henvist til retten som det er av saker som blir avgjort av rådene selv (ved dom eller forlik), mens det i 1939 var dobbelt så mange realitetsavgjorte saker som saker henvist til retten. Tallet på de pådømte saker er gått forholdsvis minst ned i Osl o. Til gjengjeld har det vært sterk nedgang i tallet på forlikte saker. Bare 12 pst. av alle dommer i 1. instans blir no avsagt av forliksrådene, mens det var 24 pst. 1939. Sakstallet ved herred s- og b yr et t ene er steget også i 1943 og er no litt større enn i 1939. Dette gjelder ikke Oslo hvor det er egen husleierett. Tallet på or dinær e saker er fremdeles lavere enn i 1939, det er først og fremst tallet på ekteskapssaker og dernest tallet på «andre saker» som er steget. Forholdsvis mange saker (derunder sikkert mange skilsmissesaker) blir no avgjort ved rettsforlik, 736 i 1943 mot 426 i 1939. Det er også blitt mange saker som er avgjort ved dom under saksforberedelsen for møtende parter (51 i 1943 mot 25 i 1939). I 1. halvår 1943 ble husleielovens 7. kapitel gjort gjeldende i 58 kommuner. Dette virker til at det blir forholdsvis flere kortvarige saker. Prosenten av saker med inntil 3 måneders varighet, som var 16.8 i 1939, er no kommet opp i 29.2. Oslo og Aker husleier et t er no under avvikling. Fra 1. mars 1943 går alle nye husleiesaker til Oslo byrett og Aker herredsrett. Saksmassen ved husleierettene er derfor gått ned fra 1 582 i 1942 til 571 i 1943. Ved Høyesterett og lagmannsrettene er tallene fremdeles i stigning.

147 Nr. 1-12. Forliksrådene og herredsog byrettene samlet. vsluttede saker (-fankes.) )o. underrettene do. Do. pst. Do. forliksrådene Do. pst. kvvist, forlikt og hevet ellers Do. pst.?ådiamt Do. pst II. Herreds- og byrettene. 1. Saksantall. a. Domssaker (inkl. ankes.). Til behandling i året. Innkommet i året. Avsluttet i året.. Bygder og ladest. Til behandling i året. Innkommet i året. Avsluttet i året.. Oslo. Til behandling i året Innkommet i året. Avsluttet i året.. Øvrige kjøpst. Til behandling i året. Innkommet i året Avsluttet i året.. b. Ankesaker. Til behandling i året.. Innkommet i året. Avsluttet i året.. 2. Avgjørelsens art i de avsi. domssaker (ekskl. ankes.). Avvist ved dom eller kjenn. Forlikt 2 Hevet ellers Pådømt Bygder og ladest. Avvist ved dom eller kjenn. Forlikt Hevet ellers Pådømt Oslo. Avvist ved dom eller kjenn. Forlikt Hevet ellers. Pådømt Øvrige kjøpst. Avvist ved dom eller kjenn. Forlikt Hevet ellers Pådømt 13 272 6 632 50.0 6 640 50.0 5 904 44.5 7 368 55.5 10:246 7 231 6 808 6 017 4 130 3 806 1 742 1 316 1 252 2 487 1 785 1 750 335 214 176 48 1 773 366 4 445 34 858 243 2 561 2 449 39 713 12 466 84 1 171 Tabell 1. Herreds- og byrettene 1943. 1 (Forts. II.) 3. Sakens art ide avslutt. domss. (ekskl. ankes.). Odeissaker....... Mortif.s og saker til erv. av eiendomsdom... Dødsformodn.saker... Ektesk.s, farsk.- og bidr.s.1 og andre nedst.s... Saker om off. tj.h. (tvm. 1. kap 30) Verjemålssaker Fiskerisaker Saker om arbeidstvister Vekselsaker Andre saker Sum 4. Dommens art i «andre saker» («ordin. s.»). Dom under saksforb.. Utebl.d. do. # under hovedforh. Dom do. Sum Bygder og ladest. Dom under saksforb... Utebl.d. do.» under hovedforh. Dom do. Oslo. Dom under saksforb... Utebl.d. do. # under hovedforh. Dom do. Øvrige kjøpst. Dom under saksforb.. Utebi.d. do.» under hovedforh. Dora do. 5. Farskaps- og bidragssaker. Farskap fastslått.. Bare bidragspi. do... Hverken farsk. eller do. Uten realitetsavgjørelse. Sum Bygder og ladest. Farskap fastslått.. Bare bidragspi. do... Hverken farsk. eller do.. Uten realitetsavgjørelse Oslo. Farskap fastslått.. Bare bidragspl. do... Hverken farsk. eller do. Uten realitetsavgjørelse Øvrige kjopst. Farskap fastslått... Bare bidragspl. do... Hverken farsk. eller do. Uten realitetsavgjørelse 317 343 10 2 077 7 389 9 9 138 3 333 6 632 51 99 41 1 756 1 947 36 56 25 964 17 7 313 15 26 9 479 224 123 111 41 499 184 102 93 33 13 3 9 27 18 9 8 (Forts. II.) 6. Skilsmisse- og separasjonssaker. Ekteskap oppløst. Herav etter ekteskaps1 43 Separasjoner etter ekteskapsl. 42.... Forlikte separasjons- og skilsmissesaker.. 7. Saksbehandlingenes varighet i «andre saker» («ordin. s.») med domsavs1. 3 Inntil 3 md. Over 3 md.-6 md.» 6»1 år» 1 år -2» 2 # Tilsammen Inntil 3 md.... pst. Over 3 md.-6 md.»» 6» -1 år»» 1 år -2»» 2 # Bygder og ladest. Inntil 3 md.... Over 3 md.-6 md..» 6» -1 år.» 1 år -2».» 2» Inntil 3 md... pst Over 3 md.-6 md. # 6» -1 år»» 1 år -2»»» 2» Oslo. Inntil 3 md. Over 3 md.-6 md..» 6» -1 år.» 1 år -2».» 2» Inntil 3 md.... pst. Over 3 md.-6 md. # 6» -I år» 1 år -2 #» 2» Øvrige kjøpst. Inntil 3 md Over 3 md.-6 md...» 6» -1 år..» 1 år -2 #.. # 2» Inntil 3 md.... pst Over 3 md.-6 md.»» 6» -I år»» 1 år -2»»» 2» 547 226 396 280 514 507 535 171 29 1 756 Bare saker som er behandlet etter den nye ordning. _Ingen sak ved S val b ar d herredsrett (regnet med under bygder). 2 736 forlik innen retten og 1 037 utenrettslige forlik. 3 Se under 4. Uteblivelsesdown2er og dommer under saksforberedelsen ikke tatt med. 29.2 28.9 30.5 9.7 1.7 289 276 281 97 21 30.0 28.6 29.1 10.1 2.2 55 82 129 43 4 17.6 26.2 41.2 13!7 1.3 170 149 125 31 4 35.5 31.1 26.1 6.5 0.8

1944. 148 Saker til behandling i året Tabell 2. Husleierettene. a. Saksantallet. Avvist ved dom eller kjennelse Rettslig Forlikt Herav Hevet ellers Pådømt Utsatt (i sin til neste helhet) år 1943 Oslo & Aker Trondheim. Kristiansund. 496 42 33 82 47 10 10 21 77 197 93 8 14 11 1942 Sum 1941» 571 1 582 1 352 6 113 57 349 158 269 130 77 311 140 216 107 376 388 370 437 b. Avgjerd etter kap. 7 i lov om husleie i 1943.' Oslo & Aker Dom Trondheim Dom. Kr.sund Dom Utenrettslig Forlik ' Forlik Fori' A. Saker om husleiens størrelse. 1. Antall leieforhold hvor 1 ei en ble satt ned 2. Antall leieforhold. hvor leie n. ikke ble satt ned........... B. Saker om tilsidesettelse. av oppsigelse av leie. 1. Antall oppsigelser som er omst ot t.. 2. Antall oppsigelser som er opprettholdt. 92 47 61 58 5 141 17 3 1 1 7 4 4 16 i Dessuten i Oslo og Aker 2 saker hvor leievilkårene ble endret ved dorn. Likeledes i Kr.sund og dessuten 6 saker hvor det ble forlik om ikke å endre leievilkårene. 2 Forlik i retten. Avsluttet i året Tabell 3. Forliksrådene 1913. Riket. Bygder og ladesteder Kjøpsteder. 1O983 2 288 142l 4 343 23E7 606 6 463 1 380 5 083 4 520 1 543 2 977 1943 1942 1941 Høyesterett Til behandling i året Avvist, hevet eller bortfalt Forlikt Henvist til retten Pådømt ved utebl.- dom Pådømt ellers Avsluttet i året Pådømt Avsluttet ellers Avsluttet i året Tabell 4. Saksmengden ved de forskjellige slags retter. 1941-1943. Avsluttet 461 155 405 113 361 141 Lagmannsrettene. Ankesaker 2,3 Til behandling i året 1 448 1 280 1 137 481 528 452 Avsluttet ellers 189 145 147 Herreds- og byrettene Ny rett.g.ord. (inkl. ankes.) Til behandling i året 10 246 4 567 9 491 4 334 9 101 4 422 Pådømt Avsluttet ellers 2 241 2 142 1 946 Til behandling i året 571 1 582 1 352 Husleierettene Forliksrådene. Pådømt 216 376 370 Pådømt Avsluttet ellers Pådømt Avsluttet ellers Avsluttet Påi året dømt 248 10 983 2 923 818 11 873 3 329 545 17Ö49 5 783 i Saker etter gammel og ny ordning. 2 Saker etter gammel, midlertidig og ny ordning. 3 Dessuten var det i 1943 245 kjæremål til behandling (etter den nye retterg.ord.), hvorav 182 var avgjort eller bortfalt, i 1942 228 og 183 og i 1941 243 og 209.

Fylker 149 Nr. 1-12. Overformynderiene 1943. for umyndige Alle forvaltede eller kontrollerte midler pr. 31-12-1943 for andre privatpersoner for offentlige legater og fond tilsammen Antall umyndige med midler som ikke er regnet med i verdioppgavene (1. 22-4- 27 nr. 3 63) Bygder. Kr. Kr. Kr. Kr. Østfold 28 3 197 656 434 902 120 945 3 753 503 347 Akershus 30 25 141 119 6 350 747 1 279 710 32 771 576 78 Hedmark 30 5 908 863 535 542 108 249 6 552 654 67 Opland 35 3 015 527 518 918 125 299 3 659 744 130 Buskerud 24 4 188 417 109 504-4 297 921 163 Vestfold 18 2 821 504 208 887 71 226 3 101 617 101 Telemark 25 3 579 770 173 054 91 587 3 844 411 114 Aust-Agder 31 1 812 225 70 732-1 882 957 153 Vest-Agder 37 1 813 236 69 513 47 207 1 929 956 198 Rogaland 48 1 912 240 159 140-2 071 380 240 Hordaland 55 3 115 604 208 631 70 296 3 394 531 677 Sogn og Fjordane. 38 1 666 130 59 785 26 661 1 752 576 164 Møre og Romsdal. 65 1 291 053 99 465 14 998 1 405 516 145 Sør-Trøndelag.... 55 1 896 456 80 276 1 976 732 123 Nord-Trøndelag... 45 1 132 777 43 582-1 176 359 147 Nordland 63 1 501 655 73 917-1 575 572 447 Troms 33 635 673 21 466-657 139 974 Finnmark 20 343 860 24 741-368 601 - [ 1943. 680 64 973 765 9 242 802 1 956 178 76 172 745 4 268 I 1942. 682 65 133 966 8 441 550 1 896 103 75 471 619 4 226 Bygder i 1941 682 60 872 288 8 496 840 1 752 898 71 122 026 4 245 1940 682 57 576 894 i 9 354 511 1 479 528 68 410 933 4 579 1939 682 57 249 916 7 939 044 1 357 063 66 546 023 5 345 B y e r. Østfold 4 1 225 837 975 851 10 354 2 212 042 54 Akershus 3 100 044-10 000 110 044 - Oslo 1 13 157 269 29 380 998 46 399 336 88 937 603 29 Hedmark 2 400 742 50 009 50 000 500 751 10 Opland 2 613 441 417 609-1 031 050 - Buskerud 3 2 152 132 1 297 072 10 538 391 13 987 595 - Vestfold 8 1 047 529 190 707-1 238 236 6 Telemark 7 1 163 299 79 305 60 029 1 302 633 50 Aust-Agder 5 522 630 328 904-851 534 12 Vest-Agder 4 986 741 24 593 30 371 1 041 705 5 Rogaland 7 3 945 507 190 625 438 658 4 574 790 99 Bergen 1 4 792 760 5 738 000 15 339 240 25 870 000 36 Sogn og Fjordane. 1 100 - - 100 - More og Romsdal. 3 1 048 827 225 098 8 495 1 282 420 - Sør-Trøndelag.... 1 1 247 190 778 477 110 264 2 135 931 232 Nord-Trøndelag... 3 159 010 35 459-194 469 13 Nordland 6 566 654 6 246-572 900 8 Troms 2 355 867-7 362 363 229 20 Finnmark 3 136 940 34 844-171 784 - /1943.... 66 33 622 519 39 753 797 73 002 500 146 378 816 574 1942.... 65 35 523 196 38 995 292 71 055 736 145 574 224 635 Byer 1941.... 65 38 536 656 38 567 513 70 043 959 147 148 128 720 1940.... 65 37 914 484 39 270 890 66 905 273 144 090 647 638 1939... 65 40 391 660 38 751 792 65 102 782 144 246 234 727-1943.... 746 98 596 284 48 996 599 74 958 678 222 551 561 4 842 1942.... 747 100 657 182 47 436 842 72 951 839 221 045 843 4 861 Riket 1941... 747 99 408 944 47 064 353 71 796 857 218 270 154 4 965 1940... 747 95 491 378 48 625 401 68 384 801 212 501 580 5 217 1939.... 747 97 641 576 46 690 836 66 459 845 210 792 257 6 072 Verdioppgavene omfatter hvert år enkelte midler som ikke forvaltes av overformynderiene (1. 22-4-27 nr. 3 63). For 16 herreder har en satt inn tall for tidligere år (i alt kr. 1 540 251) idet oppgave mangler for 1943.

. 1944 150 Fylker Bygder. Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal. Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag.. Nordland Troms Finnmark /1943 4 1942 Bygder 1941 1940 1939 Byer: Østfold Akershus Oslo Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Bergen Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal. Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag.. Nordland Troms Finnmark 1 1943... 1942... Byer 1941... 1940... 1939... 1 1943... 1942... Riket 1941.... 1940.... 1939.... Dyrevernnemndenes virksomhet i 1943. Overtredelse av lovens 2 ordnet ved: ca ô :2) `*J3I g ce o pe o r'g 4.) Påbudt avlivet' 5 3 1 2 4 5 2 12 10 27 24 8 4 10 9 7 6 8 5 5 2 5 7 5 4 1 3 4 3 2 2 39 5 6 3 2 2 1 1 2 1 3 1 1 1 1 8 6 4 3 2 10 4 2 2 5 2 2 7 2 5 1 2 2 10 5 3 7 3 7 6 15 53 9 30 3 18 6 7 10 6 2 4 5 23 7 1 1 1 77 173 102 118 45 61 145 248 134 129 60 92 203 69 168 213 105 132 122 126 78 2 4 1 1 _- 2 1 1 1 3 444 6 2 8 9 12 6 5 7 23 15 5 9 4 4 2 6 8 79 181 111 130 51 62 2 150 255 157 144 65 93 212 73 172 215 111 132 123 134 78 2 Tillatelser til salg av hest (1. 8) 3 8 3 2 3-4 7 2 4 5 3 2 2 2 1 3 2 7 4 3 19 2 6 1 56 50 129 42 191 470 138 3 4 5 2 9 189 7 60 50 134 44 200 659 145 o o g CO O 6 2 13 17 1 a_ 1 3 14 20 TJtleie av hester Utleieforretninger ( 3) -71 o 31 4 47 128 9 58 73 3 35 4 43 5 45 3 65 10 38 2 3 33 5 1 8 2 10 1 8 1 1 1 1 3 2 4 3 9 2 5 1 5 6 11 1 3 7 9 2 378 50 302 24 374 45 251 33 48 44 54 8 3 8 - - 10 13 500 16 1 16 1 8 6 38 3 12 2 2 16 -- 1 1 4 47 33 596 46 23 556 8 5 3 8 425 83 898 3 25 420 68 807 41 53 47 62 Tallet på, dyr. 2 Herav 4 griser, 5 kalver, 16 får, 5 geiter, 4 hunder, 18 katter, 1 hone, 6 kaniner, 1 gås. Herav: 13 personer er husdyrretten tatt fra 8 for alltid og 5 for en viss tid.

- 151 Nr. 1-12. Drukkenskapsforseelser i 1. kvartal 1944. Bygdene Byene Byene uten Oslo Oslo Byer nied br.vinsomsetn. Samme uten Oslo Byer uten br.vinsomsetn. 1944 1. kv. 1943. 4. 3. 2. 1. 1942. 4. - 3. - 2. 1. 776 567 541 793 703 427 504 631 633 4 796 4 776 4 379 5 512 4 887 3 387 3 778 3 634 3 603 1944 1943 1. kv. 4, k v. 1. kv. 2 901 2 813 2 567 3 381 3 094 2 036 2 339 2 309 2 256 1 895 1 963 1 812 2 131 1 793 1 351 1 439 1 325 1 347 3 864 3 972 3 666 4 519 4 126 2 740 3 139 2 932 3 013 1 969 2 009 1 854 2 388 2 333 1 389 1 700 1 607 1 666 932 804 713 993 761 647 639 702 590 1944 1943 1. kv 4. kv. 1. kv. B y e r. Egersund Halden 24 17 23 Sandnes Sarpsborg 77 49 39 Stavanger *Fredrikstad 73 97 117 Skudeneshavn *Moss 67 41 22 Kopervik Son 4 Haugesund Hølen X X *Bergen Hvitsten Florø *Drøbak 2 3 2 Ale sund *Oslo 1 895 1 963 1 793 Molde *Hamar 26 23 31 Kristiansund..... *Kongsvinger 3 5 5 *Trondheim *Lillehammer 21 26 17 Levanger *Gjøvik 16 26 24 Steinkjer *Hønefoss 15 24 15 Namsos *Drammen 79 49 140 Brønnøysund Holmsbu Mosjøen *Kongsberg 19 11 21 Mo Svelvik 1 *Bodø *Holmestrand 4 4 1 *Narvik *Horten 21 17 24 Svolvær Åsgårdstrand Harstad *Tønsberg 90 77 102 *Tromsø *Sandefjord 66 22 37 Hammerfest *Larvik 51 58 66 Vadsø Stavern 1 x Vardø Kragerø 39 23 13 Langesund 8 6 9 Byene Porsgrunn 105 74 58 Østfold *Skien 100 115 106 Vestfold Notodden 36 36 15 Aker Follo...... Risør 21 2 6 Rest Akershus Tvedestrand 3 2 Hedmark, Opland *Arendal 58 74 89 Buskerud Grimstad 9 8 12 Telemark Lillesand 10 5 3 Aust-Agder Rogaland *Kristiansand 99 100 98 Hordaland Møre og Mandal 25 35 42 Romsdal Farsund 5 2 3 Trøndelag Flekkefjord 8 6 2 Nord-Norge Sogndal Bygdene Stathelle Brevik 2 2 Bygdegrupper. 28 3 5 * Betyr at byen har (lovlig) brennevinssalg. 30 31 14 59 53 28 204 252 291 2 3 27 15 18 596 623 581 4 5 40 51 33 14 6 6 30 49 37 439 491 633 12 5 6 7 6 7 14 15 17 2 8 5 7 5 1 5 14 23 40 18 22 20 35 8 4 9 19 22 92 78 142 8 10 5 6 5 1 14 3 18 4 796 4 776 4 887 78 50 60 4 4 7 159 112 175 71 55 68 112 65 89 37 10 19 63 55 41 79 40 67 38 59 53 51 45 37 84 72 87_ 776 567 703

1944. 1 52 Drukkenskapsforseelser i 2. kvartal 1944. 1944. 2. kv. 1 1943. 4.» 3. 2. 1. # 1942. 4. # 3. 2. Bygdene 907 776 567 541 793 703 427 504 631 Byene Byene uten Oslo 5 948 4 796 4 776 4 379 5 512 4 887 3 387 3 778 3 634 3 678 2 901 2 813 2 567 3 381 3 094 2 036 2 339 2 309 Oslo 2 270 1 895 1 963 1 812 2 131 1 793 1 351 1 439 1 325 Byer med br.vinsomsetn. 5 045 3 864 3 972 3 666 4 519 4 126 2 740 3 139 2 932 Samme uten Oslo 2 775 969 2 009 1 854 2 388 2 333 1 389 1 700 1 607 Byer uten br.vinsomsetn. 903 932 804 713 993 761 647 639 702 A/S Vinmonop. detaljsalg av br.vin 1.0001 2 850 2 438 2 611 1 581 2 030 2 290 086 1 118 928 1944 1943 1944 1943 2. kv. 1. kv. 2. kv. 2. kv. 1. kv. 2. kv. B y e r. Egersund..... 27 30 13 Halden 29 24 30 Sandnes 49 59 36 Sarpsborg.... 41 77 59 Stavanger 236 204 281 *Fredrikstad... 80 73 79 Skudeneshavn.. 'Moss 46 67 26 Kopervik - 2 3 Son 2 Haugesund 29 27 42 Hølen X X, 2 *Bergen 790 596 620 Hvitsten - - - Florø 1 4 1 *Drøbak 14 2 3 Ålesund...... 42 40 65 *Oslo 2 270 1 895 2 131 Molde 14 14 17 *Hamar 41 26 34 Kristiansund.... 66 30 39 *Kongsvinger... 9 3 5 *Trondheim 725 439 725 Lillehammer... 19 21 19 Levanger 14 12 10 *Gjøvik 20 16 16 Steinkjer 12 7 7 Hønefoss..... 33 15 6 Namsos 24 14 37 *Drammen.... 100 79 90 Brønnøysund.... - 2 1 Holmsbu - - - Mosjøen 7 8 9 *Kongsberg.... 8 19 14 Mo 4 5 11 Svelvik 3 1 - *Bodo 15 14 30 *Holmestrand... 7 4 6 *Narvik 38 18 24 *Horten 40 21 19 Svolvær 25 35 5 Åsgårdstrand... 2-1 Harstad....... 16 9 itønsberg..... 110 90 94 *Tromso.... 154 92 39 152 Sandefjord.... 65 66 64 Hammerfest..... 17 8 10 *Larvik 87 51 45 Vadsø 4 6 8 Stavern - 1 x Vardo 8 14 9 Kragerø 26 39 12 Byene 5 948 476 5 512 Langesund.... 3 8 16 Stathelle 1 2 3 Brevik 7 28 4 Bygdegrupper. Porsgrunn.... 89 105 113 Østfold 121 78 85 *Skien 85 100 97 Vestfold 13 4 4 Notodden.... 27 36 15 Aker Follo..... 153 159 125 Risør 10 21 13 Rest Akershus... 82 71 87 Tvedestrand... 5 3 1 Hedmark, Oplan.d... - 101 112 88 *Arendal 111. 58 79 Busk erud...... 30 37 23 Grimstad... 23 9 8 Telemark 54 63 86 Lillesand.... 17 10 5 Aust-Agder-Rogaland 110 79 94 *Kristiansand... 178 99 141 Hordaland More og Mandal 17 25 46 Romsdal 39 38 82 Farsund 2 5 13 Trøndelag 111 51 44 Flekkefjord 6 8 7 Nord-Norge 2 93 84 75 Sogndal Bygdene 907 776 793 * Betyr at byen har (lovlig) brennevinssalg. Foreløbig tall. 2 For Sør-Varanger er satt inn det tilsvarende tall for 1943 da politiets arkiv er brent.

153 Nr. 1-12 1944. 3. kv.. 2.». 1.». 1943. 4.» 3.». 2.» 1.». 1942. 4.» 3.» Drukkenskapsforseelser i 3. kvartal 1944. Bygdene Byene Byene uten Oslo Oslo Byer med br.vinsomsetn. 502 4 339 2 675 1 C64 3 597 910 5 948 3 678 2 270 5 045 776 4 796 2 901 1 895 3 864 567 4 776 2 813 1 963 3 972 541 4 379 2 567 1 812 3 666 793 5 512 3 381 2 131 4 519 703 4 887 3 094 1 793 4 126 427 3 287 2 036 1 351 2 740 504 3 778 2 339 1 439 3 139 Samme uten Oslo 1 933 2 775 1 969 2 009 1 854 2 388 2 333 1 389 1 700 Byer uten br.vinsomsetn. A/S Vinmonop. detaljsalg av br.vin 1944 1943 1944 1943 3 kv. 2. kv. 3. kv. 3. kv. 2. kv. 3. kv. B y e r. Egersund 14 27 10 Halden, 17 29 18 Sandnes 41 49 50 Sarpsborg 19 41 15 Stavanger 274 236 243 *Fredrikstad 71 80 64 Skudeneshavn - - - *Moss 34 46 29 Kopervik - - - Son - - - Haugesund 24 29 21 Hvitsten - - - *Bergen 680 790 544 * Drøbak 10 14 1 Florø - 1 - *Oslo 1 664 9 270 1 812 Ålesund 46 42 38 *Hamar 21 41 37 Molde 18 14 11 *Kongsvinger 3 9 4 Kristiansund 41 66 32 *Lillehammer 14 19 15 *Trondheim 449 725 548 *Gjøvik 44 20 17 Levanger 5 14 9 *Hønefoss 17 33 6 Steinkjer 3 12 4 *Drammen 83 100 76 Namsos 14 24 25 Holmsbu - - - Brønnøysund 3 - - *Kongsberg 20 8 5 Mosjøen 9 7 4 Svelvik - 3 - I Mo 8 4 2 *Holmestrand 2 7 5 *Bodø 11 15 15 *Horten 4 40 16 *Narvik 27 38 14 Åsgårdstrand 2 2 3 Svolvær 10 25 3 *Tønsberg 86 110 53 Harstad 19 16 20 *Sandefjord 41 65 30 *Tromso 66 154 109 *Larvik 24 87 24 Hammerfest 2-17 25 Stavern - - - Vadsø - 4 7 Kragerø 18 26 35 Vardo 2 8 2 Langesund 3 3 9 Byene 4 439 5 948 4 379 Stathelle 2 1 - Brevik 11 7 4 Bygdegrupper. Porsgrunn 46 89 54 Østfold 54 121 51 *Skien 55 85 48 Vestfold 7 13 21 Notodden 29 27 8 Aker Follo 79 153 76 Risør 7 10 1 Rest Akershus 44 82 58 Tvedestrand 2 5 3 Hedmark, Opland.... 80 101 78 *Arendal 55 111 59 Buskerud 16 30 27 Grimstad 11 23 g Telemark 24 54 48 Lillesand 11 17 6 Aust-Agder-Rogaland 72 113 50 *Kristiansand 116 178 135 Hordaland Møre og Mandal 22 1 7 27 Romsdal 68 39 55 Farsund 4 2 2 Trøndelag 58 111 29 Flekkefjord 9 6 13 Nord-Norge 2 -. 393 48 Sogndal - - - Bygdene ' 502 910 I 541 742 903 932 804 713 993 761 647 639 1000 2 009 2 809 2 438 2 611 1 581 2 030 2 290 1 086 1 118 * Betyr at byen har (lovlig) brennevinssalg. Foreløbig tall. 2 Oppgave, mangler. 3 For Sør-Varanger er satt inn det tilsvarende tall for 1943 da politiets arkiv er brent.

1944. 154 Meieridriften i januar måned 1944. I forhold til januar/ Kg 1943 1937-39 1. Innveid mjølkemengde 21 362 320 86 41 2. Tilbakelevert skummet mjølk 1 952 624 78 11 3.» myse 64 663 57 2 4. Produksjon og lager av smør, ost og mysost: Smør I alt kg 430 153 Produksjon: I forhold til jan.' 1937 1943 1939 pst. 71 pst. pst. 40 Av ostprod. I alt På lager:' kg pst. 119 034 151 I forhold til jan.' 1937 1943 1939 pst. Sveitserost Edamerost I kvartfeit mager I helfeit I halvfeit...... Nøkkelost..1 kvartfeit I. mager Normannaost Pultost Kjernemjølksost Gammalost Andre ostsorter helfeit I halvfeit kvartfeit I mager [ helfeit I halvfeit Gaudaost 70 5 983 217 240 15 384 183 19 024 632 5 833 5 975 5 116 180 18 98 39 89 41 10 48 96 92 7 54 10 15 1 0.1 9.9 0.4 0.4 25.4 0.3 31.4 1.0 9.6 9.9 8.4 0.3 14 965 69 410 11 7 156 98 4 195 112 60 9 240 14 41 598 118 307 25 360 57 6 55 666 39 4 394 38 8 736 26 882 72 4 581 84 2 225 33 6 1 37 12 15 3 Reveost Kasein Sum hvit ost 58 837 1 777 56 7 97.1 18 2.9 145 781 52 6 Geitmysost J ekte t blandet helfeit Fløtemysost j halvfeit Mysost Prim for salg oppkoking. Sum brun ost 444 30 666 1 961 22 361 5 902 2 876 64 210 126 54 0.7 39 11 47.7 40 2 3.1 60 17 34.8 71 18 9.2 71 35 4.5 48 12 100 25 447 19 091 2 034 6 283 1 295 6 186 60 336 i Beregnet for de samme meierier og ysterier i januar 1943 og 1944. 2 Omfatter bare meierienes egne beholdninger ved utgangen av måneden. Oppgaven omfatter 310 meierier og ysterier med selvstendig drift. (Underavdelinger og mottakerstasjoner er tatt med i vedkommende sentralmeieris rapport.) 67 50 10 33 17 63 46 111 36 6 20 25 15 32

155 Nr. 1-12.,I.,., Februar. I forhold til febr.' Kg 1943 1937-39 1. Innveid mjølkemengde.... 21 029 594 91 41 2. Tilbakelevert skummet mjølk 2 044 677 89 11 3. myse 57 582 60 2 4. Produksjon og lager av smell., ost og mysost: Smør Sveitserost Edamerost. helfeit halvfeit kvartfeit [ mager helfeit halvfeit Gaudaost..1 kvartfeit 1 mager helfeit Nøkkelost. Normannaost Pultost Kjernemjølksost Gammalost Andre ostsorter halvfeit kvartfeit mager Sum hvit ost... Reveost Kasein Geitmysost ekte blandet helfeit Fløtemysost4 I. halvfeit Mysost Prim I for salg» oppkoking Sum brun ost.. I alt kg 427 761 Produksjon: I forhold til febr.' 1937 1943 1939 pst. 82 4 162 408 571 90 11 605 28 261 pst. 41 16 503 46 84 1 879 34 3 905 65 6 3 739 56 6 266 103 20 730 5 2 49 621 45 7 3 049, 26 1 1 774 81 105 24 568 25 8 157 2 20 905 84 16 7 635 57 17 1 054 31 74 56 093 37 10 På lager 2 I forhold til Av febr.' ostprod. 1937 I alt 1943 1939 pst. 7.9 1.1 22.0 0.5 31.3 3.6 7.4 7.1 11.9 1.4 94.2 -^ 5.8 3.2 43.8 0.3 37.2 13.6 1.9 100 kg 182 726 11 719 290 8 671 3 216 60 240 37 253 85 490 6 51 723 4 360 10 170 256 5 756 645 134 940 24 978 18 069 495 7 639 2 200 5 334 58 715 Beregnet for de samme meierier og ysterier i februar 1943 og 1944. 2 Omfatter bare meierienes egne beholdninger ved utgangen av måneden. Oppgaven omfatter 309 meierier og ysterier med selvstendig drift. (Underavdelinger og mottakerstasjoner er tatt med i vedkommende sentralmeieris rapport.) pst. 327 89 12 400 65 12 18 62 15 79 33 52 83 91 34 72 77 89 7 62 41 93 71 pst. 5 1 38 15 18 1 6 179 36 2 34 37 18 38

1944. 156 Mars. Kg I forhold til mars1 1943 1937-39 1. Innveid mjølkemengde 24 991 938 93 41 2. Tilbakelevert skummet mjølk 2 445 115 89 11 3. ---» myse 75 804 85 2 4. Produksjon og lager av smør, ost og mysost: Smør I alt kg 458 541 Produksjon: I forhold til mars.' 1943 1937 1939 pst. 77 pst. 36 Av ostprod. pst. I alt kg 108 289 22 733 36 155 422 11 483 1 181 1 438 73 412 På lager:' 4 Sveitserost 471 40 263 helfeit 49 Edamerost Gaudaost.. ij halvfeit kvartfeit t mager [ helfeit i halvfeit kvartfeit mager I helfeit I halvfeit Nøkkelost..1 kvartfeit t mager Normannaost Pultost Kjernemjølksost Gammalost 5 727 83 2 Andre 281 ostsorter 14 I forhold til mars.' 1943 1937 1939 pst. 145 649 67 11 870 181 4 114 75 50 4 230 23 34 237 113 60 7 460 174 242 53 52 693 78 4 592 35 12 368 52 115 51 6 645 29 1 552 143 134 Sum hvit ost348 74 112 61 9 93.8 80 Reveost Kasein 10 357 Geitmysost ekte 98 blandet 45 835 33 f helfeit Fløtemysost t halvfeit 795 8 Mysost Prim J for salg t oppkoking... Sum brun ost 6 901 115 543 6 18 719 65-22 204 48 4 012 83 6 112 57 7 350 91 4 931 25 32 415 119 2 712 29 92 114 46 1 70 9 17 6 120 12 20 6 0.3 8.7 0.7 23.8 28.1 5.1 7.7 9.3 7.2 2.9 2 6.2 11.2 49.8 0.9 35.2 2.9 13 100 2 571 i Beregnet for de samme meierier og ysterier i mars 1943 og 1944. 2 Omfatter bare meierienes egne beholdninger ved utgangen av måneden. Oppgaven omfatter 310 meierier og ysterier med selvstendig drift. (Underavdelinger og mottakerstasjoner er tatt med i vedkommende sentralmeieris rapport.) 85 139 7 108 32 34 95 pst. 2 1 41 21 25 2 6 263 *66 1 62 13 6 53

157 Nr. 1-12, April. Kg I forhold til aprill 1943 1937-39 1. Innveid mjølkemengde. 28 692 046 92 45 2. Tilbakelevert skummet mjølk.. 3 086 259 92 14 3. ---» myse.. 249 507 91 7 4. Produksjon og lager av smør, ost og mysost: I alt Produksjon: I forhold til april' 1937 1943 1939 18 7 74 27 -- 2 42 35 72 28 Av ostprod. 88.1 11.9 100 I alt På lager kg pst. pst. pst. kg pst. Smør 614 042 83 45 152 654 103 Sveitserost I 9 738 92 726 1 helfeit f 82 0.4 752 96 halvfeit Edamerost. kvartfeit - Gaudaost 1. mager helfeit halvfeit kvartfeit 9 662 99 4 945 209-70 I. mager 48 355 49 23.9 489 67.1 helf eit 78 7 halvfeit 450 188 Nøkkelost.. kvartfeit - 6 1 1 Normannaost mager 62 041 78 5 146 108 161 30.7 2.6 92 637 93 10 424 68 Pultost 12 821 41 20 6.3 20 014 42 Kjernemjølksost 14 203 111 7.0 952 70 Gammalost Andre ostsorter 5 730 91 14 642 169 21 43 2.8 7.2 7 725 157 11 931 227 Reveost Kasein Geitmysost Fløtemysost Mysost { ekte Sum hvit ost. blandet helfeit halvfeit for salg Prim» oppkoking... Sum brun ost. 178 271 70 24 033 80 11 168 42 121 325 73 2 392 4 65 364 105 14 997 65 4 946 128 220 192 64 4.8 2.4 5.1 55.1 1.1 29.7 6.8 2.2 24 053 237 7 951 107 I forhold til aprill 1943 1937 1939 80 4 200 23 258 480 82 21 989 76 538 1 690 18 744 5 932 8 401 133 294 pst. 4 3 1 70 30 34 17 10 77 320 117 97 8 8 65 92 53 85 205 33 83 83 Beregnet for de samme meierier og ysterier i april 1943 og 1944. 2 Omfatter bare meierienes egne beholdninger ved utgangen av måneden. Oppgaven omfaatter 310 meierier og ysterier med selvstendig drift. (Underavdelinger og mottakerstasjoner er tatt med i vedkommende sentralmeieris rapport.)

1944. 158 Mai. K g I forhold til mai' 1943 1937-39 1. Innveid mjølkemengde 34 219 929 88 49 2. Tilbakelevert skummet mjølk 3 965 012 93 15 3.»--- myse 545 050 112 15 4. Produksjon og lager av smør, ost og mysost: Smør. Sveitserost Edamerost. Gaudaost. Nøkkelost.. 4 E Normannaost Pultost Kj ernemj olks ost Gammalost Andre ostsorter Reveost Kasein Geitmysost i helfeit halvfeit kvartfeit..... t mager helfeit halvfeit kvartfeit mager helfeit halvfeit kvartfeit mager { ekte Sum hvit ost.. blandet { helfeit Fløtemysost halvfeit Mysost Prim I for salg i oppkoking Sum brun ost... I alt kg 798 683 698 105 27 206 1 796,70 525 666 234 94 368 5 401 12 469 18 580 4 072 6 373 242 493 36 649 14 332 172 035 72 2 991 106 925 8 660 2 538 307 553 Produksjon: I forhold til mai' 1943 1937 1939 pst. 82 95 279 111 32 98 92 77 33 68 81 27 55 82 98 68 2 100 51 37 59 pst. 54 224 24 20 18 23 10 61 35 3 71 21 28 37 12 050 41 801 72 2 047 34 056 3 689 5 888 99 603 På lager:' I forhold til Av ostprod. 1943 1937 I alt 1939 pst. 0.3 9.7 0.6 25.3 0.2 0.1 33.8 1.9 4, 5 6.7 1.5 2.3 86.9 13.1 4.7 55.9 1.0 34.8 2.8 0.8 100 kg 185 205 3 808 2 079 105 42 090 7 415 10 180 97 360 689 440 234 129 499 14 259 11 170 933 6 826 3 754 320 851 pst. 107 45 78 424 91 3 16 40 66 183 32 98 71 17 34 164 76 pst. 1 4 1 94 16 36 5 63 12 48 96 73 41 47 87 99 166 22 50 73 17 54 51 i Beregnet for de samme meierier og ysterier i mai 1943 og 1944. 2 Omfatter bare meierienes egne beholdninger ved utgangen av måneden. Oppgaven omfatter 307 meierier og ysterier med selvstendig 4rift. (Underavdelinger og mottakerstasjoner er tatt med i vedkommende sentralmeieris rapport.)

159 Nr. 1-12. Juni. Kg I forhold til juni" 1943 1937-39 1. Innveid mjølkemengde.... 39 214 735 87 57 2. Tilbakelevert skummet mjølk. 4 586 325 83 17 3. --» myse 661 961 85 21 4. Produksjon og lager av smør, ost og mysost: kg pst. 952 Smør 781 75 Sveitserost helfeit I halvfeit. Edamerost.4 kvartfeit I mager helfeit I halvfeit Gaudaost kvartfeit t mager helfeit Nøkkelost. halvfeit kvartfeit I alt Produksj on: I forhold til juni 1937 1943 1939 Av ostprod. pst. kg I alt 197 586 På lager 2 I forhold til juni 1943 1937 1939 pst. pst. 187 mager 511 156 823 102 275 34.9 89 120 Normannaost Pultost Kjernemjølksost Gammalost Andre ostsorter Reveost Kasein ekte Geitmysost. 1 blandet helf eit Fløtemysost halvfeit Mysost Prim J Sum hvit ost.. for salg oppkoking Sum brun ost.. 6 521 66 8S2 109 2 177 15 10 010 180 260 27 159 727 45 305 "- 709 12 835 110 36 479 63 16 680 55 1 566 104 10 708 47 415 682 63 33 991 25 825 133 091 15 498 156 920 10 314 10 485 352 133 Beregnet for de samme meierier og ysterier i juni 1943 og 1944. 2 Omfatter bare meierienes egne beholdninger ved utgangen av måneden. Oppgaven omfatter 307 meierier og ysterier med selvstendig drift. (Underavdelinger og mottakerstasjoner er tatt med i vedkommende sentralmeieris rapport), 69 80 63 8 104 30 123 56 pst. 60 10 2 76 13 30 36 13 51 29 15 110 26 103 44 1.4 0.2 0.5 2.2 0.1 35.5 0.1 0.2 2.8 8.1 3.7 0.3 2.4 92.4 7.6 7.5 37.9 4.0 41.7 2.9 3.0 19 703 45 338 2 823 42 077 4 465 15 042 100 129 448 79 8 581 55 3 1 574 114 2 10 311 54 14 568 120 1 260 7 180 22 196 893 49 988 115 1 380 158 943 265 I 27 309 135 32 673 43 40 2 104 146 2 485 210 19 5 778 85 8 492 538 63 16 69 70 82 41 6 11 83 163 35 52 126 34 63 54

1944. 160 J u 1 i. I forhold til juli, Kg 1943 1937-39 38 722 1. Innveid mjølkemengde 700 93 63 2. Tilbakelevert skummet mjølk 5 262 339 101 22 3. myse 723 478 119 25 4. Produksjon og lager av smør, ost og mysost: I alt Produksjon: I forhold til Av juli, ost- I alt 1937 1943 prod. 1939 På lager: 2 pst. pst. kg pst. 71 Smør. 991 297 87 190 733 Sveitserost Edamerost helfeit halvfeit kvartfeit mager helfeit 1 halvfeit Gaudaost..1 kvartfeit mager helf eit I halvfeit Nøkkelost..1 kvartfeit Normannaost Pultost Kjernemjølksost Gammalost Andre ostsorter Reveost Kasein mager ekte Geitmysost blandet Fløtemysost J heifeit halvfeit Mysost Prim. {for salg Sum hvit ost» oppkoking Sum brun ost kg 7 111 6 676 7 039 127 132 570 119 244 18 757 30 595 19 393 300 11 198 348 015 80 491 30 216 176 255 12 598 144 859 3 482 11 727 379 137 pst. 67 14 1.7 15 722 61 I forhold til juli' 1937 1943 1939 713 63 73 1.6 17 926 125 492 1.6 23 430 97 180 17 47 29.7 232 739 48 338 39 350 146 0.1 234 360 131 252 27.8 222 280 121 144 4.4 26 357 144 98 91 7.1 59 621 66 70 4.5 834 67 76 r 0.1 453 76 29 2.6 6 445 118 72 39 81.2 617 622 72 201 34 18.8 77 56 8.0 29 439 123 80 44 46.5 65 053 139 40 14 3.3 6 396 28 77 135 38.2 53 950 120 18 10 0.9 1 801 15 54 45 3.1 32 459 228 55 40 100.0 189 098 115 Beregnet for de samme meierier og ysterier i juli 1943 og 1944. 2 Omfatter bare meierienes egne beholdninger ved utgangen av måneden. Oppgaven omfatter 300 meierier og ysterier med selvstendig drift. (Underavdelinger og mottakerstasjoner er tatt med i vedkommende sentralmeieris rapport.) pst. 5 2 137 63 6 9 19 84 53 25 222 23 71 72

161 Nr. 1-12. August. I forhold til aug. ' g K 19431937-39 331. Innveid 863 mjølkemengde 710 95 60 2. Tilbakelevert skummet mjølk 4 153 848 92 20 3. --» myse 605 409 115 24 4. Produksjon og lager av smør, ost og mysost: Smør Sveitserost Edamerost I helfeit halvfeit kvartfeit mager helfeit I Gaudaost.. halvfeit kvartfeit I mager I helfeit Nøkkelost. Normannaost Pultost Kjernemjølksost G ammalost Andre ostsorter Reveost Kasein Geitmysost Fløtemysost Mysost Prim halvfeit kvartfeit mager ekte blandet helfeit halvfeit Sum hvit ost J- for salg oppkoking Sum brim ost I alt kg 822 995 5 035 57 3 157 1 335 136 866S641 306 266 150 11 72 370 191 222 20 378 173 92389 24 11 132 71 Produksjon I forhold til aug.' 1937 1943 1939 pst. 86 pst. 71 7 042 89 15 216 834 70 28 32 163 96 17 34 901 96 012 12 487 77 280 2 340 3 115 226 135 79 65 82 32 116 15 65 85 41 7 5257 75 40 Av ostprod. PA lager I forhold til aug.' I alt 1 1943 937 1939 pst. kg pst. pst. 200 647 2.0 9.494 31 3 1.3 3 870 358 4 3 166 23 0.5 15 104 70 1 180 23 34.8 228 657 44 0.1 798 72 1 0.1 480 200 1 399 786 1 29.1 209 158 127 144 8.2 36 797 146 3.7 41 536 50 44 4.5 710 123 28 21 352 481 29 87.1 572 701 66 18 12.9 15.4 40 196 100 74 42.5 33 819 95 34 5.5 8 090 61 31 34.2 41 194 121 162 1.0 3 980 27 46 1.4 28 276 142 65 100.0 155 555 99 60 Beregnet for de samme meierier og ysterier i august 1943 og 1944. 2 Omfatter bare meierienes egne beholdninger ved utgangen av màneden. Oppgaven omfatter 293 meierier og ysterier med selvstendig drift. (Underavdelinger og mottakerstasjoner er tatt med i sentralmeierienes rapport.)

1944. 162 September I forhold til sept.' Kg 1943 1937-39 951. Innveid mjølkemengde 28 721 021 55 2. Tilbakelevert skummet mjølk 3 347 017 94 18 3. -----» myse 225 790 48 10 4. Produksjon og lager av smør, ost og mysost: Smør I alt kg 684 997 Produksjon: På lager: 2 I forhold til Av sept.' ost- 1937 1943 prod. 1939 pst. 87 pst. 60 pst. I alt kg 195 690 I forhold til sept.' 1937 1943 1939 pst. pst. 13 Sveitserost 831 360 10 1 0.2 43 5 Edalnerost.1 Gaudaost..1 Nøkkelost.. Normannaost 27 Pultost 767 909 94 12 5.6 36 26 Kjernemjcilksost Gammalost Andre ostsorter Reveost Kasein Geitmysost Fløtemysost Mysost Prim helfeit halvfeit.. kvartfeit mager helleit halvfeit kvartfeit....... mager helfeit halvfeit kvartfeit ma ger Sum hvit ost.. ekte blandet helfeit halvfeit for salg 1 oppkoking Sum brun ost... 1 410 640 1 396 56 014 300 36 895 7 697 10 185 10 771 133 607 70 139 220 49 62 105 160 135 64 2 86 27 1.0 0.5 1.0 39.5 0.2 26.0 5.4 7.2 7.6 15 942 8 264 171 7 5.8 23 714 23 375 6 406 44 588 9 634 107 717 96 48 50 10 6 36 22.0 21.7 5.9 41.4 9.0 4 302 142 3 41 1 16 090 79 1 180 24 168 114 42 681 112 1 670 279 90 55 123 250.74 83 26 219 117 -^ 653 55 3 579 83 6 285 467 52 13 30 107 59 48 12 077 73 6 491 73 17 588 36 74 2 533 34 991 124 100 103 787 67 i Beregnet for de samme meierier og ysterier i september 1943 og 1944. 2 Omfatter bare meierienes egne beholdninger ved utgangen av måneden. Oppgaven omfatter 292 meierier og ysterier med selvstendig drift. (Underavdelinger og mottakerstasjoner er tatt med i vedkommende sentralmeieris rapport.) 79 74 66 20 100.0

163 Nr. 1-12. 0.3 Sveitserost 177 14 1 12 788 Edamerost. Gaudaost.. Nøkkelost.. Normannaost Pultost Kjernemjølksost Gammalost Andre ostsorter Reveost Kasein 'f ekte Geitmysost blandet f helfeit Fløtemysost," t halvfeit Mysost Plim helfeit halvfeit kvartfeit 411 mager 500 16 0.9 1 helfeit halvfeit kvartfeit 198941 mager 42 helf eit halvfeit.. kvartfeit mager Sum hvit ost.. for salg f t» oppkoking Sum brun ost... Oktober.i 1. Innveid mjølkemengde.... 21 447 623 2. Tilbakelevert skummet mjølk 2 057 090 3. myse 72 663 4. Produksjon og lager av smør, ost og mysost: I alt Kg Smør 364 619-1 107 Produksjon: I forhold til okt. 2 1937 1943 1939 Pst. 62 - - Pt- 7 970 26 1 844 59 5 315 107 3 798 83 600 87 11 843 291 530481 53 Pst. 35 2 704 22 2 Kg Av ost- I alt prod. Pst. Kg 128 550-4 257 1 forhold til okt. 2 1943 1937-39 86 43 78 12 36 3 På lager forhold til okt. 2 1937 1943 1939 Pst. Pst. 39 4 153 3 2.0 13 458 801 1 - - 35.7 113 885 51 662 157 650 271 90 63 28 14.3 71 882 57 3.3 13 266 56 8 9.5 22 941 84 6.8 511 355 4 1.1 600 87 27 21.2 3 606 173 7 95.1 258 637 56 4.9 10 391 68 33 29.6 33 487 6 682 43 3 19.0 12 626 2 523 233 2 7.2 4 205 13 819 29 12 39.4 14 043 1 700 35 5 4.8 2 391 351151 41 7 100.0 I 89 22 798 Finnmark ikke med. 2 Beregnet for de samme meierier og ysterier i oktober 1943 og 1944. 3 Omfatter bare meierienes egne beholdninger ved utgangen av måneden. Oppgaven omfatter 301 meierier og ysterier med selvstendig drift. (Underavdelinger og mottakerstasjoner er tatt med i vedkommende sentralmeieris rapport.) 70 65 55 98 685 119 82 55 28 5 6 9 49 23 16 66 28 90 44

1944 164 November.' I forhold til nov.' Kg. 1943 1937-39 1. Innveid mjølkemengde 16 617 419 80 35 2. Tilbakelevert skummet mjølk 1 309 892 66 8 3. --» myse 35 692 49 2 4. Produksjon og lager av smør, ost og mysost: Smør Sveitserost Edamerost.. Gaudaost... Nøkkelost... Normannaost Pultost Kjernemjølksost Gammalost Andre ostsorter Reveost Kasein helleit halvfeit kvartfeit mager.... helfeit...... halvfeit kvartfeit..... I_ mager..... helfeit halvfeit kvartfeit t. mager Geitmysost.. { ekte blandet { helf eit Fløtemysost. halvfeit Mysost I - Prim for salg Sum hvit ost 1» oppkoking. Sum brun ost I alt kg pst. 1949S547 260 9 153 2 270 980 2 467 1 180 925 1 749 18 984 1 452 68 1 762 4 060 293 9 046 307 15 468 Produksjon: I forhold til nov.' 1943 1937 1939 15 78 9 37 120 65 48 38 53 62 92 40 6 39 pst. 19 68 4 3 30 2 3 Av ostprod. pst. 1.3 44.8 11.1 4.8 12.1 5.8 4.5 8.5 92.9 7.1 11.4 26.2 1.9 58.5 2.0 100 I alt kg 178 915 3 590 På lager:' 623 48 8 094 39 991 923 150 70 32 698 6 334 17 346 80 125 2 064 112 136 16.210 7 428 1 622 7 207 75 22 155 54 697 I forh. til nov.' 1943 1937-- 1939 Finnmark ikke med. 2 Beregnet for de samme meierier og ysterier i november 1943 og 1944. 3 Omfatter bare meierienes egne beholdninger ved utgangen av måneden. Oppgaven omfatter 303 meierier og ysterier med selvstendig drift. (Underavdelinger og mottakerstasjoner er tatt med i vedkommende sentralmeieris rapport.) pst. 17 43 2 98' 38 199 60 56 35 28 82 23 6 274. 40 36 36 29 63 38 179 57 pst. 1 1 27 23 4 4 33 13 6 33 108 30

I alt Produksjon I forhold til des.' 1943 1937 39 Av ostprod. I alt På lager' I forhold til des.' 1937 1943 39 Smør kg 113 484 pst. 32 pst. 11 pst. kg 86 210 pst. pst. Sveitserost Edamerost.. Gaudaost. Nøkkelost. helfeit I halvfeit I kvartfeit mager helfeit I halvfeit I kvartfeit mager I helfeit halvfeit. kvartfeit mager..... Normannaost Pultost. Kjernemjølksost Gammalost Andre ostsorter Reveost Kasein Sum hvit ost 1 064 60 1 10 I- ekte 526 57 15 7 0.6 29 28 Geitmysost.. t blandet.... 2 804 22 1 29.2 5 233 29 8 ) helf eit Fløtemysost t halvfeit Mysost Prim for salg 1.» oppkoking. Sum brun ost 2 996 3 209 656 820 2 664 1 671 1 053 320 8 2 81 109 33 184 26 71 35 51 147 13 389 35 92.6 71 893 35 9 614 7.4 118 7 1 6 152 36 2 901 300 1 13 750 113 56 36 980 42 18 Finnmark ikke med. 2 Beregnet for de samme meierier og ysterier i desember 1943 og 1944. 3 Omfatter bare meierienes egne beholdninger ved utgangen av måneden. Opgaven omfatter 305 meierier og ysterier med selvstendig drift. (Underavdelinger og mottakh-stasjoner er tatt med i vedkommende sentralmeieris rapport.) 130 27 6 56 76 36 90 119 - - 63 22 4 595 24 2 095 108 27 7-14 13 1 20.7 22.2 4.5 5.7 18.4 11.6 7.3 2.2 0.6 47.8 21.8 100 1 119 150 4 900 6 330 21 261 666 150 17 035 5 653 11 084 1 548 1 997 0.6 1.1 1 -^ 12 13 6 25

1944. 166 Engrosprisindeksen januar 1944--januar 1945. Engrosprisnivået er steget 1.2 pst. fra januar 1944 til januar 1945, fra 175.5 til 177.6. Størsteparten av stigningen foregikk fra april til juni da indekstallet gikk opp fra 175.7 til 177.1. Det er gruppen tremasse, cellulose og papir som er steget mest i det siste året med 5.9 pst. Deretter kommer vegetabilske nytelsesmidler med 4.3 pst., stein-, leir- og glassvarer med 2.2 pst., vegetabilske næringsmidler med 1.9 pst., brensel og oljer og jern og metaller og jernog metallvarer med 1.4 pst., kjemiske og tekniske varer med 1.3 pst., gummiprodukter med 0.5 pst., fôrstoffer og gjødning med 0.4 pst. og tekstilvarer med 0.3 pst. Industrivarer i alt er steget 1.4 pst. råvarer og halvfabrikata 0.6 pst. og helfabrikata 2.1 pst. Kolonialvarer er steget 3.1 pst. Jordbruksvarene er uforandret.

167 Nr. -12., Statistisk Sentralbyrås engrosprisindeks. 1938 = 100. Gjennomsnitt. 1936 1937 1938 1 1939 2 1939 1940 1941 1942 1943 1944 Animalske næringsmidler. 85.2 95.0 100.0 101.3 101.8 119.9-140.0 147.0 148.1 148.6 Vegetabilske næringsmidler 93.6 108.1 100.0 99.7 99.8 118.0 149.6 161.9 161.5 162.9 Vegetabilske nytelsesmidler 100.0 101.9 114.8 123.3 126.6 126.8 131.4 Fôrstoffer og gjødning... 83.6 94.3 100.0 99.0 98.9 115.1 129.3 132.6 133.7 134.0 Brensel og oljer 82.6 101.2 100.0 104.8 104.2 191.2 287.1 313.1 313.8 316.6 Jern og metaller og jernog metallvarer 78.7 104.1 100.0 103.0 102.9 139.3 153.5 153.9 157.9 159.6 Stein-, leirvarer o. 1..... 99.0 101.9 100.0 104.3 103.9 123.0 137.2 142.2 143.6 144.8 Trevarer 75.4 97.2 100.0 104.8 104.2 130.5 138.5 147.3 154.3 154.8 Tremasse, cellulose og papir 81.5 113.5 100.0 92.8 92.1 119.1 119.9 123.8 133.9 138.3 Tekstilvarer 96.3 105.0 100.0 102.7 102.4 135.6 174.3 184.6 189.8 190.3 Huder, lær og skotøy.... 95.3 108.6 100.0 99.5 100.0 128.5 141.0 151.3 152.0 152.6 Gummiprodukter 100.0.110.6 123.8 134.6 151.9 189.3 Kjemiske og tekniske varer 95.0 104.2 100.0 105.2 106.8 161.4 210.6 224.5 239.1 212.0 Generalindeks 87.4 101.6 100.0 101.5 101.7 133.2 162.9 172.3 174.9 176.6 Jordbruksvarer: Animalske 85.6 94.4 100.0 98.6 99.2 117.6 142.7 148.9 150.4 150.4 Vegetabilske 86.9 109.5 100.0 91.0 90.6 100.5 104.7 108.0 110.3 110.3 I alt 86.0 99.3 100.0 96.1 96.6 112.5 131.4 136.7 138.5 138.5 Fôrstoffer og gjødning... 83.6 94.3 100.0 99.0 98.9 115.1 129.3 132.6 133.7 134.0 Kolonialvarer 103.6 106.3 100.0 113.4 113.2 137.2 189.5 205.2 200.8 204.7 Industrivarer: Råvarer og halvfabrikata 82.3 106.1 100.0 102.8 103.0 154.6 177.3 182.5 186.7 187.8 Helfabrikata 90.2 101.2 100.0 103.2 102.6 131.6 173.3 187.9 191.1 194.1 I alt 86.9 103.2 100.0 103.0 102.8 142.1 175.1 185.5 189.1 191.3 Innforselsvarer 89.0 103.5 100.0 104.5 105.7 '157.4 - - - - Innenlandske varer 86.5 100.5 100.0 99.8 99.7 3 119.1 - - - - i Gammel beregning. 2 Ny beregning. 3 Gj.sn. januar-november 1940.

1944. 1 6 8 Statistisk Sentralbyrhs engrosprisindeks. 1 9 3 8 1 0 O. (Forts.) S 1944 1945 Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Jan. Animalske næringsmidler.148.6 148.6 148.6 148.6 148.6 148.6 148.6 148.6 148.6 148.6 148.7 148.7 148.7 Vegetabilske næringsmidler 16O.8161.5 161.5 162.3 162.3 163.9 163.9 165.4 163.1 163.1 163.1 163.9 163.9 Vegetabilske nytelsesmidler 127.7 127.7 127.7 127.7 133.2 133.2 133.2 133.2 133.2 133.2 133.2 133.2 133.2 Fôrstoffer og gjødning... 133.5 133.5 134.2 134.2 134.7 134.7 134.4 133.7 133.7 133.7 133.7 133.7 134.0 Brensel og oljer 314.1 314.1 314.1 314.1 314.1 317.8 318.4 318.4 318.4 318.4 318.4 318.4 318.4 Jern og metaller og jernog metallvarer 158.71158.7 158.7 158.7 158.7 160.2 160.2 160.2 160.2 160.2 160.5 160.5 160.9 Stein-, leirvarer o 1 144.0 144.0 144.0 144.0 144.0 144.0 144.0 144,0 144.4 147.2 147.2 147.2 147.2 Trevarer 154.8 154.8 154.8 154.8 154.8 154.8 154.8 154.8'154.8 154.8 154.8 154.8 154.8 Tremasse, cellulose og papir 136.3 136.3 136.3 136.3 136.3 136.3 139.5 139.5 139.5 139.5 139.5 144.4 144.4 Tekstilvarer 190.0 190.0 190.0 190.0 190.0i190.5 190.5 190.5 190.5 190.5 190.5 190.5 190.5 Huder, lær og skotøy... 152.6 152.6 152.6 152.6 152.6 152.6 152.6 152.6 152.6 152.6 152.6 152.6 152.6 Gummiprodukter..... 179.5 179.5 179.5 179.5 179.5 181.2 181.2 181.2 180.6 180.6 180.4 180.4 180.4 Kjemiske og tekniske varer 240.2 240.2 240.2 240.2 240.2 243.3 243.3 243.3!243.3 243.3 243.3 243.3 243.3 Generalindeks 175.5 175.6 175.6 175.7 176.2 177.1 177.2 177.4 177.1 177.2i177.2 177.5 177.6 Jordbruksvarer: Animalske 150.4 150.4 150.4 150.4 150.4 150.4 150.4 150.4 150.4 150.4 150.4 150.4 150.4 Vegetabilske 109.0 110.2 110.2 111.5 111.5 113.9 113.9 111.5 107.8 107.8 107.8 109.0 109.0 I alt 133.1 138.4 138.4 138.8 138.8 139.5 139.5 138.8 137.7 137.7 137.7 138.1 138.1 Fôrstoffer og gjødning... 133.5 133.5 134.2 134.2 134.7 134.7 134.4 133.7 133.7 133.7 133.7 133.7 134.0 Kolonialvarer 202.1 202.1 202.1 202.1 202.1 202.1 202.1 208.4 208.4 208.4 203.4 208.4 208.4 Industrivarer: Råvarer og halvfabrikata 187.4 187.4 187.4 187.4 187.4 187.9 188.1 188.1 188.1 188.1 188.1 188.6 18,3.6 Helfabrikata 192.0 192.0 192.0 192.0 193.3 194.9 195.3 195.3 195.4 195.5 195.7 195.9 196.0 I alt 189.0 189.9 189.9 189.9 190.6 191.7 192.1 192.1 192.1 192.1 192.2 192.5 192.6 Innførselsvarer - -....,... - - - - - - Innenlandske varer _

169 Nr. 1-12. Leveomkostninger og detaljpriser januar desember 1944. De samlede leveomkostninger er steget 0.8 pst. fra januar til desember 1944, fra 151.5 til 152.7. Utgiftene til matvarer er steget 0.5 pst. i samme tidsrommet, fra 154.0 til 154.3. Det er prisene på sukker og grønnsaker som er steget. Utgiftene til drikkevarer og tobakk er gitt opp 2.0 pst., fra 132.4 til 135.0. Brenselsutgiftene er steget 0.3 pst., fra 307.2 til 308.2. Bekledningsposten er steget 1.7 pst., fra 193.4 til 196.6 og posten «Andre utgifter» 0.9 pst., fra 142.3 til 143.6. Husleie og gass og elektrisitet er uforandret.

1944. 170 t- t- oci NCH Cg p-, tep cc 10 r. C: C:1,CH P.-, X cci 16 14.5 cir3 tri -4 Jr.- CXD 10 rr. C,D,14 C:: CXD C:I CC: p-q is 444. ui,f 4 ci tcp c) c) cn cn -4 cep t-- ci N lr 1..1,t4 CZ ut t-1lcqct,r; 4 ut ot C) C) C: CA et,,1.4 IC: r. Ct r. r..1.1 1.1 CA [' 1:. C:1 47: Cg ut r.,4 of3 of3 Ci (X; 4 t- CA C J Gq t,. co LC) LC ot C) C) C;) Cg r. r..1.1 P. Ot t. Jr. C: CC; 0?),f 1-- p-q p-, C:1 r-,.,. Gc r. Ci) 10 r.1 CA ut CA Cg ut C: CA cr,. c\i,11 r- cq c % to of) c. ci`di 10 r. 4",".4.1 r 1,- c,1 or3 or3 4 4-S r..1 al r. r- r- cl cl 06 c6 c- r 1 C.,1 r I t- ClD CXD ca.)r.cad t,. em 4,d.1 rr. aq 00 oo. es GO,14 00 ut.tt c:a c.6 CXD r. r - 1 Ot 4 CI cl,, Cn CA c:: cx5 c,t rl.c.7st cyd Ot C:4 et.. A; C 1 1Ct Che rr. 00 Ot cid t1 tc: p-q C:4 cc *--; 4 -ri.; c:a c:a c c C:1,f1 CYD r - 1 r..11c:4,-,z `71., GN C) CY0 ai t'.:,.., C ci 4 r-: N oft ca c) C:: C:: CI,f p-q crt r. 1. r..1 ) cn c) cao Cit r. vz trp,--, cao tcp co CXD p-q ce p-4 CC) IC) lc) c:7,c. 1,- C: CD 00 CC) C:1,f1 r. C:1 r-, Cn de I-- CC: CS; - m. 00 10 00 7t.4 4') ct ci cc cc ic if) r- =,cp -I( CX) CD c.0 co C) C::,C) cx5 16 4 i4 4 cx5 cs5 r- aq c;:a kc Cq GO c\1 c.ca C: C: C:: C:1 C,D it c:7 I CAD <7. Ut CD C.- CC) CO 0,oz to6 tcs csi c,i C7; 0 00 aq Or) C2, CM, f1 t--,th 71,t-- CA ct CXD c:7 Ct C7: p 74 u's CIS 4 VS N T41 p-, p-0 -- C: C:4 C:,C) C:4 CXD Ct ct ca C:1 C:: ct C) CXD CC) Ce: cc) p-q,,h t- o ccl :1,f Cil r-, Cn 1. t. C.,'D '71.1,X) 00 00 /ct -,I 1.1 eq,t1 Cg 00 NtH C:1 c:4 C) c i 36 ut C,: Ct c;4 C :4 CC) C:1 t... Cq V,''Z Ct CO 00 00,t CC ICZ C.SD 0 CYD CYi 4\1 cc; c -i iri csi 4 t- C: C) 00 C4) c:a,f,-i Cg,.. 0:,i, t- C D t-- C:1,10 71N C: CXD CC) CXD t- C: C:4. LCS,-, 4 LC'S r - cq c% C,1 00 Cc: Ct t-- CXD CC> pp. cc) C,1 r C9 CD u0 Ot ot ut 00 CS) r-,ti ci,4 te6 ci r- 00 CO C,4 t. cs, ci cc x) cl 71.1 I--,d1.4,cH CC:,11.4,c) t-- t-- Ct N NI, 00 CC: C) CXD a, C: C:4 CXD,CH CC) CC: CC) p-, 1.- 4 4-3,±1 C; GP; a i or3 IL cyt N ci oc3ifi.4 C. al (5: ìf tr". Cn t-- CC: C:1 'it IC t- C:1 CXD C,) C,) C:1 CC) r. C1 Cn CC> GC CI CA ut r- r- crp r- cl) C) C) C) 4 cci, 00 co cl c.cet PR C1Lc7 Cq (X) c7; (1) Cn '71, = 0 t, Cn C:4... 0 00 CYD,ti to,4 tc5 tc5 tri -4 ci c5 C'," 0'4 0 0 Cn C.0 LeD r., r...i ut et( Ut efi ic C) Tkl o6 c; c).t ic cc cc. CO F 4,,,it..,.., to C4).... ;.. Ct,r) C;) CZ.... 75 t g:,' 4.?' --,.. 40 c) ;1 c5. t 53 ts1 0 0 ''-'..4 4',-, Z.. '. 75.. ig..4 s tid p-,. ca,. ;.,,,, Z:0 '1-1 Al., '. 4,,,-, E, '4 0 : to rv ;-,.. ct 4.. p, (D "- "' 70..1.,d '14 a " rad cp P. Oc gpz.ir...1;1.4 ZI 0,1 a.),..w ND 4.. ca,-o.4 C).2 ct p... p0 "CI.'''' o c.,. i.m... 4. -P. t)jd r::i w.. "4,. c 0) C1.1. r... r-1 CI) 0.) 0..4.. '-' 4 ' - <T) '&)Lj3' Z Cd SZ p...4........,^ 0 rn Z.,, -'''s CD j:, ( : )...-i F. to rti.,.., 1-W 0 Z ė, cc3 CL) (1?, C.) t..t.,,, r:2,,w7., 1-& 1 P --4f4 <1-4-4,--i. ca a.>

171 Nr. 1--12. 1 I-- I-- CXD CM CZ,... CM CC CXD CD CM if.' CLD (NI C.) CC> CD I-- gj C6 06 t'-: 16 C::: Ci 4-4 71; Ir.; r. r-4,t1 t".. r. 01 r.,t1 r. r. t... r. r. r-. OC 4--. e.) or. t("z VD r. Co c:) 06 c.) r..; r-. r-1 cl Cd CD 4 oö C4 ceä r-.,in ci r. r.,f CD c. r. Cr. Cr C't Gq 0D i---1 CM df.,,l.i CD 01 CZ. CC) Cl C> CD I-- 06 06 C.: 1.6 ci 06 4 4 4 10 06,-. ad 4 06 VS c:5 C,i C) r-.,t C... r. C,1 r. r-. 4 CO r. 4...4 r-, CX) r. ICZ r. rr,.4.4rz a," 4. Co.. C:) 6 CD r-i CD (M r.,1.1 r.,1i 4-I ICZ r. C:4 C`. I-- CX) CM CD,--, Cli CYD I (YD (:) CM 10. Cl CM (/) cyd c() cyd ii -.1 cö 06 cc; 16 ce 4 4 4 ei 06,.-, cc> 4 r= vi ci e4 x rw ce, 7ti I--,-,,f co,--1 00 'o'ovd (7.: C) (n (5D GN,14,f1 CD cr, cp,,,.. cl,.,.,.,.,-,,--1,... CO 4-,. I- r01 C) C:q Cn r-. C`i I-- 7; I.-- C> C/D CZ I-- Cl CX) CYD I--,f..1 06 06 N: trsc'.' G6 4 4,14 16 t...,, 16,4 IN: ci cr; 04 4 -., P.i cl., '1.4 I--,--,,14 CO,-, c'd 'o'oco C) C5D CC:,1,f,t CD C4 r. ri. C 1 r. r. r. r. r. r.. r. Co r.i ri r. r-, r.. rr. Ft ri g tr. Er. CD CM CD,--1 L-- i-- t-- (:) C/D CD CM CM I--,-..i CD CC ti 06 06 c6 16 ci 06 c.,,å vi tci irs,--; eä 4 1-. = 6 G.'.erl O '4 rri r-4 t-r. 01,t r.. r. t-- 4-1,.--i c',10 r-1 IC r-. r--4 'o Co rr. Co 0 0 r. Cn... Cn 01 -ct4 1.0 IC NI-01 C.") CM,f i,-.1,c:', tfii ',is] 0 1,. 1C r. N Cr. r-. Cn COD 1 0.6 06 t 16 06 06 --; ei vi ei c6,-.; ei 4 r= COci., r. ',11 ri I-- 01?--4 4--., I-- r. - - r-i r. GO r-. CZ rr. CZ co fr. Co CD r...1 C) CD rri Cn r-. CM P,,,t r. 'f 1.0 r-4... 4. CXD r-- CC) c) cs3 CC,t CD 00, CD,t CC) IrD...1.i t-. CD,-, CA,f i CYD X C) CCD CYD CC) CYD CC) CM,...4,t,t,--, 16 16 4 o6 ci,_5 ä c6 c:7.,410 cyd. (n. ac!:,, r-i 1.--1 C-- CM,-.1 r-i c3d CZ CM.r= I-- 2 "!'>. CCC) 4 eä CM ci,-in r- rt- (nm 4 Pq,IN,-, Cl C/D CYD co01 CC),--, Cl r--10,i1 I-- CC) CYD CYD CM o 'o CXD I-- CC? I--,-.4,d.1 cx) u. IC'. (n,th CC) tc. CM CO CD.,1-1 (N,f CO 00 C:D cc> CC> CZ CYD C.C) CC),f CCD (n CD, 1, CC) CC o : P..I. oc,.-, 1.o,--, 1.c r-.. 01,f e4,... r. ci Cn cr.5 1CD o6,.., 01 t-: C-- Vi (n CC,c::; (n,..1.1 CO 16 GN G6,711.i,s c/d r= C:D ei Z W,14 r--1 C'q GC VD VD CA cc,--, CI,--, c-f, 71, t--- CZ M VD IV o 'o,th CC CC> t-- CYD,t CD CXD t--,f CD,t, co CZ CAC '(D1 CYD,--, CM,t1 COCC) CC (.7, CCD CSID CCD Co CC co ('D CO c7d CYD CCD Cl -4-;,,-.!. r. 06 r. vi Cr 4 01 4 ci --, ci,--,,.., = o6 'o ci,--1 r= I- c,...; cs. c.-.) cc; = c4 C90 v.i CA r",.t 16 C4 00 CD (6 C g l'.4,1.,,--1 CM CAD CO Ct N CZ r-. 01,-.1 th I-- C90 CO CO,f '..t, q 1 01 'o 'o C, 1-1,l, Fr (3. thi co th. C2.1D CO CO,-4, C c),t CO if I-- 00 C). OC, CC 1-- CAD I-. (n,cd,f CX) C:4 = ColD,-.4 Cr., CIO (n C) eti -,-Ci ei 4 4 r= ci c.c.) 7-3 cd r= c4 c.,-.7; c; eä t-= e..; r= ei R...,,... 01 rr. r-. Cn CD CM C-- CD CD CO CO 01,11.i 00 C) u:',,-.1 CM CXD COCOcsi cgo,..., 01 F. C5D,t1.1 I-- C910 CO CO 01 1.0 1-0,t CX) IC-- CO CC) CO,,I., c/d CM I-- CD,f co t-- r --1 CC,i.. G6,6 4 4 16,:r on. Cl,,i, 7t,. CM th,,t r-. C:D C:D CC> CM I-- CCD CO CD. I'm Cn CO,f, -0 CC) GO -,,-.4,---, I-- C:I CO F. CYD 1.0,f, I-- CD (:) ac3 CAD t--: 16 CC) ir-- CM 16,t C:D ci 06 g W,,,, pr. C,1 00 CO CO 01 C.0 r-. CA P..4 0., thi 1--C CO r. -'1 'o 'o,t CXD I-- caut GO I--,c'M C4) Co co CD,f CM CM CD CL) CC>,f, CA,l, CD 'o (7.) Ct) CD CD CC) CO CD cid (YD C:D Cn (n CO co Q,,,..1 06 v-s 4,4 ci ci e4 06 06 r=,--; z...; cc5 ei c4 r6 vi e4 ''', ^,..,,*,--;,--, CM N. cat cq CO CO CO r. (SD CM CZ c910 CO,--, t-- cn CD,-.1 C:D cr., CX) 71., CO Cl t--,7'1., Q.> CO CD,---1 CO GN o 'o 1.. CO CO r,. CC) I-- CC) (:> CO C:D CD,..--i C::: 0 t-- 1-- CC CD 47t, CD,t CD c D C o,...,..; oo _,--; '71, cc; 06 t= ci, p--, t= r=,, Cl. r. C.> CC CYD -71.1 CXD CD,f vä eä ei 4 ci 06 c; '' g!-; Pq C,4 CAD CC r-, CN 1CD CO r-, Cf.) C-- CA COO r-, CO CIO, (n VD r., (n C)..., C.> lc: (n,t,xd Cair,:ti 'o (n.d Cr thi C..,- r. COCO.. to 4-, be 4- ceo ct r.,0 tad c) F., : ;..1 t*,... C.).. 7; rt:c c). -,.,.,_4..., rtj rr,,7;,.. -., 1) c),,,,.. ;.,. c) p.. P.., 0.,--, -.2 - a) -4' ;..,...,,..c a e -4" o z c r-4 ci,,,,.. ct.. Pz Z,4 ;--4 0w to-,-', ("7,, ', t c). a, n. c) ---,,--, 0,L4 0 ou. : i 7.i c.) D2,-. 0 C.) OD,, ': ''' tit) F-1 ce C)..."'i ct (1) ;-»...,' )i,.'.' V C) tf) t13,,. "--1 st0.,,-.4 ND ''''' 5.. bt : '''' ål r''' 2:: --..,...,"-' Ce zo. tdid.. ceo c.? g t ig t.") (1) Pri ce' Q.) 0c ce..14,. ;.71 ',. ':'' r--", -, '-g 1-1 i--4,...., i---1,--i

1944. 172 Tabell 2. Prieer i arnåsalg i gjennomsnitt for en del av Rikets byer. Varesort Mengdeenhet Gjennom. _ snitt 19 38 Okt. 1943 Nov. 1943 Des. 1943 Jan. 1944 Febr. 1944 Mars 1944 April Mai 1944. 1949 A. Matvarer og drikkevarer. Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Oksekjøtt, ferskt, mellomstek. Kg 269 390 390 390 390 390 390 390 390»høyrygg... - 233 338 338 338 338 338 338 338 338» bib ringe _ - 213 312 312 312 312 312 312 312 312 Kalvekjøtt, ferskt, gjøkalv, stek - 283 364 364 364 364 364 364 364 364»» bryst 242 315 315 315 315 315 315 315 315» spekalv, forpart - 176 230 230 230 230 230 230 230 230»» bakpart 192 256 256 256 256 256 256 256 256 Sauekjøtt, ferskt, forpart.... - 221 351 351 351 351 351 351 351 351» stek - 242 385 385 285 385 385 385 385 385 Kjøttdeig, alminnelig - 241 344 344 344 344 344 344 344 344 Karbonadedeig - 307 434 434 434 434 434 434 434 434 Middagspølser, ferske - 209 321 321 321 321 32 i 321 321 221 røykte - 189 292 292 292 292 292 292 292 292 Skinkestek - 247 415 415 415 415 415 415 415 415 Flesk, ferskt, norsk, sideflesk. - 220 408 408 408 408 408 408 408 408 saltet,»» 229 443 443 443 443 443 443 443 443 Torsk, nyslaktet - 78 148 148 148 148 148 148 148 148 sloyd, uten hode - 56 122 122 123 122 122 122 122 122 saltet - 64 158 158 158 158 156 156 156 156 Hyse (kolje), fersk, nyslaktet. - 65 130 130 130 130 130 130 130 125» røykt 90 197 197 197 197 197 197 193 192 Sei, nyslaktet - 55 127 127 128 128 128 128 128 127 sloyd, uten hode - 50 123 123 122 122 122 122 122 122 Kveite, stor, oppskåret 235 447 447 447 447 451 451 451 451 Makrell, fersk (ikke småmakrell) 88 - - - - - - - 146 Sild, fersk (ikke småsild) - 57 113 111 112 112 97 96 100 109 Spekesikl, norsk, im/i2 stk. pr. kg - 87 188 187 187 187 187 187 187 187 Klippfisk, Møre - 100 246 246 246 246 246 246 246 21 Sørlandet - 123 222 222 222 222 222 222 222 222 Uer, saltet - 63 126 126 126 126 126 126 126 126 Fiskeboller, prima - 98 203 203 203 204 204 209 212 211 Melk, nysilt, i løst mål Liter 31 41 41 41 41 41 41 41 41» på flasker - 33 44 44 44 44 44 44 44 44 skummet - 10 19 19 19 19 19 19 19 19 Kondensert melk, usukret... V, boks 55 84 84 84 84 84 84 84 84 Smør, meierismør Kg 360 505 505 505 505 505 505 505 505 fjellsmør - 328 460 460 460 460 460 460 460 460 Margarin, mellomste prisklasse.. - 168 240 240 240 240 240 240 240 24C billigste» - 138 215 215 215 215 215 215 215 215 Ost, norsk sveitser, imit - 353 467 467 467 467 467 467 467 467 gauda K 20 - - 243 243 243 243 243 243 243 243 geitemysost B. G. 28.... - 227 333 333 333 333 333 333 333 33`3 nøkkelost K 20 - - 246 246 246 246 246 246 246 24 kumysost - 80 167 167 167 167 167 167 167 167 pultost - 140 214 214 214 214 214 214 214 214

173 Nr. 1-12. Tabell 2 (fort8.). Priser i 8mel8alg i gjennomsnitt for en del av Rikets byer. Varesort Mengdeenhet Gjen, nom _ sniff 1938 Okt, 1943 Nov. 1943 Des. 1943 Jan. 1944 Febr. 1944 Mars 1944 April 1944 Mai 1944 Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ote Egg. norske, friske Kg 199 382 382 382 382 382 382 382 382 Elvetemel, finsiktet - 42 51 51 M 51 51 51 51 51 95 /a formaling.... - - 41 41 41 41 41 41 41 41 Bakemel - - 39 39 39 39 39 39 39 3C Byggmel, norsk - 39 42 42 42 42 42 42 42 42 Havremel, norsk, finsiktet... - 54 58 58 58 57 56 56 55 54 Potetmel, superior ell. likn.... - 71 142 142 142 142 142 142 142 142 Mm. husholdningsbrød (rug). - 45 152 i 52 152 152 152 152 152 152 Elveteloff, lys - 84 114 114 114 114 114 114 114 119 Kneipbrod 48 62 62 62 62 62 62 62 62 3rovbrod 43 152 152 152 152 152 152 I- 52 152 Havregryn, norske, pressede.. 47 67 67 67 67 67 67 67 6'1 Byggryn, hele, norsk formaling - 45 45 45 45 45 44 44 44 44 Risengryn, prima - 78 206 208 208 2.08 208 208 208 20 Hakaroni pr. pk. A, 1/4 kg... 314 kg 36 41 41 41 41 41 41 40 4( ) Poteter 3 kg 52 90 90 93 94 96 98 98 91 Hodekål Kg 32 32 32 35 38 40 42 48 5'. Gulrøtter - 33 44 45 48 50 54 57 60 6: 3 Bonner, brune - 64 178 178 178 178 178 178 178 17 3 Erter, gule - 58 184 183 183 183 183 183 183 18: Kaffeerstatning, Norcaf - - 326 329 331 332 332 332 332 33 Trio...... - - 325 330 332 333 333 333 333 33: 3 Rika - - 328 331 332 333 333 333 333 33: 3 Farin - 65 163 163 163 163 163 163 163 16: 3 Raffinade - 75 192 192 192 192 192 192 192 19: Sirup - 49 147 147 147 147 147 148 148 IC3 Salt, kjøkkensalt _ 16 32 32 32 32 32 32 32 3: Landsol (detaljpris i alm. utsalg) 1., fl. 35 244 244 244 244 244 244 244 24, Selters --» 31 39 39 39 39 39 39 *39 31 B. Lys og brensel. Petroleum, Water white 5-liter 116 392 392 392 392 392 392 392 39: Kull, husholdnings- 100 kg 450 1 177 1 178 1 178 1 178 1 178 1 178 1 178 1 17 Koks, nr. 2 H1 334 776 776 776 782 782 782 782 78: --» 3. - 320 730 730 730 731 731 731 731 7W Granved, hel, 60 cm lang.... Mf. 2 798 7 241 7 241 7 241 7 241 7 241 7 241 7 241 7 18( hogd - 3 322 8 107 8 107 8 107 8 107 8 107 8 102 8 107 8 041 Bjørkeved, hel, 60 cm lang.. - 3 516 8 617 8 617 8 617 8 617 8 617 8 617 8 617 860( grovhoo.d - 4 007 9 343 9 343 9 343 9 343 9 343 9 343 9 343 93U Pr. 1 040 gr. 2 Krigstillegget, 30 pst., er ikke med.

V 1944. 174 Tabell 2 (forts.). Priser i småsalg i gjennomsnitt for en del av Rikets byer. Varesort Mengdeenhet Gjennomsnitt 1938 Juni 1944 Juli 1944 Aug. 1944 Sept. 1944 Okt. 1944 Nov. 1944 Des. 1944 Stigning fra 1938 til des. 1944 A. Matvarer og drikkevarer. Oksekjøtt, ferskt, mellomstek.. høyrygg. -» bibringe Kalvekjøtt, ferskt, gjøkalv, stek - #» bryst # spekalv, forpart -» # bakpart Sauekjøtt, ferskt, forpart» stek Kjøttdeig, alminnelig Karbonadedeig Middagspølser, ferske røykt Skinkestek Flesk, ferskt, norsk, sideflesk. - saltet,»» Kg Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore 269 390 390 390 390 3C0 390 390 233 338 338 338 338 338 338 338 213 312 312 312 312 312 312 312 283 364 364 364 364 364 364 364 242 315 315 315 315 315 315 315 176 230 230 230 230 230 230 230 192 256 256 256 256 256 256 256 221 351 351 351 351 351 351 351 242 385 385 385 385 385 385 385 241 344 344 344 344 344 344 344 307 431 434 434 434 434 434 434 209 321 321 321 321 321 321 321 189 292 292 292 292 292 292 292 247 415 415 415 415 415 415 415 220 408 408 408 408 408 408 408 229 443 443 443 443 443 443 443 Pst. 45.0 45.1 46.5 28.6 30.2 30.7 33.3 58.0 59.1 42.7 41.4 53.6 54.5 68.0 85.5 93.4 Torsk, nyslaktet - sløyd, uten hode - saltet - Hyse (kolje), fersk, nyslaktet. -» røykt Sei, nyslaktet - sløyd, uten hode. Kveite, stor, oppskåret Makrell, fersk (ikke småmakrell) Sild, fersk (ikke småsild) Spekesild, norsk, "f 12 stk. pr. kg -^ Klippfisk, More - Sørlandet Uer, saltet Fiskeboller, prima - Melk, nysilt, i løst mål Liter» på flasker skummet - Kondensert melk, usukret... iboks Smør, meierismør Kg - fjellsmør - Margarin, mellomste prisklasse. -- billigste Ost, norsk sveitser, imit - - gauda K 20 - geitemysost B. G. 28 - nøkkelost K 20 - kumysost - pultost 78 147 147 147 147 147 146 146 56 122 122 122 122 122 122 122 64 156 156 156 156 156 156 156 65 124 124 124 125 125 124 124 90 193 193 193 193 193 193 193 55 125 125 125 125 125 126 126 60 122 122 122 122 122 123 123 235 451 451 451 451 451 451 451 88 145 144 150 150 - - 57 112 113 113 113 112 112 112 87 187 185 184 184 184 184 184 100 246 246 246 246 246 246 246 123 222 222 222 222 222 222 222 63 126 126 126 126 126 126 126 98 212 212 212 212 212 214 219 31 41 41 41 41 41 41 41 33 44 44 44 44 44 44 44 10 19 19 19 19 19 19 19 55 84 84 84 84 84 84 84 360 505 505 505 505 505 505 505 328 460 460 460 460 460 460 460 168 240 240 240 240 240 240 240 138 215 215 215 215 215 215 215 353 467 467 467 467 467 467 467 243 243 243 243 243 243 243 227 333 333 333 333 333 333 333 246 246 246 246 246 246 246 80 167 167 167 167 167 167 167 140 214 214 214 214 214 214 214 87.2 117.9 143.8 92.3 114.4 129.1 146.0 90.2 96.5 111.5 146.0 80.0 100.0 123.5 32.3 33.3 90.0 52.7 40.3 40.2 42.9 55.8 32.3 46.7 108.8 52.9

175 Nr. 1-12. Tabell 2 (forts.). Priser i småsalg i gjennomsnitt for en del av Rikets byer. Varesort Mengdeenhet Gjen- ROM- Juni snitt 1944 1938 Juli 1944 Aug. 1944 Sept. 1944 Okt. 1944 Nov. 1944 Des. 1944 Stigning fra 1938 til des. 1944 Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Pst. 382 Egg, norske, friske Kg 199 382 382 382 382 382 382 92.0 Hvetemel, finsiktet 42 51 51 51 51 51 51 51 21.4 95 0/, formaling... 41 41 41 41 41 41 41 Bakemel 39 39 39 39 39 39 39 Byggmel, norsk 39 42 42 42 42 42 42 42 7.7 Havremel, norsk, finsiktet... 54 53 54 54 54 54 54 54 0 Potetmel, superior ell. likn.... 71 143 143 143 143 144 144 144 102.8 Alm. husholdningsbrød (rug). 45 52 52 52 52 52 52 52 Hveteloff, lys 84 114 114 114 114 114 114 114 35.7 Kneipbrød 48 62 62 62 62 62 62 62 31.3 Grovbrod 43 52 52 52 52 52 52 52 Havregryn, norske, pressede 47 67 67 67 67 67 67 67 42.6 -^ Byggryn, hele, norsk formaling 45 44 44 44 44 44 44 44 +2.2 Risengryn, prima a_ 78 208 208 208 208 208 208 208 166.7 Makaroni pr. pk. h, V, kg. i/ d kg 36 40 40 40 40 40 40 40 11.1 Poteter 3 kg 52 101 103 108 95 90 90 94 80.8 Hodekål Kg 32 52 52 37 35 36 37 39 21.9 Gulrøtter 33 63 63 63 55 57 59 61 84.8 Bonner, brune 64 178 178 178 178 178 178 178 178.1 Erter, gule 58 183 183 183 183 183 183 183 217.2 Kaffeerstatning, Norcaf 332 332 332 332 333 333 333 Trio. 333 333 333 333 333 333 333 Rika 333 333 333 333 333 333 333 Farin 65 163 163 168 169 169 169 169 160.0 Raffinade 75 192 192 192 192 192 192 192 156.0 Sirup 49 148 148 148 148 148 148 148 202.0 Salt, kjøkkensalt 16 32 32 32 32 32 32 32 100.0 2 Landsol (detaljpris i alm. utsalg) 35 44 44 2 44 44 2 44 2 1/2 fl. 44 2 44 Selters s 31 39 39 39 39 39 39 39 25.8 B. Lys og brensel. Petroleum, Water white..... Kull, husholdnings- Koks nr. 2» 3 Granved, hel, 60 cm lang hogd Bjørkeved, hel, 60 cm lang. grovhogd 5-liter 100 kg H1 Mf. 116 450 334 320 2 798 3 322 3 516 4 007 392 1 178 782 731 7 186 8 049 8 600 9 319 392 1 178 782 731 7 203 8 083 8 616 9 347 392 1 178 782 731 7 203 8 083 8 621 9 347 392 1 178 782 731 7 230 8 134 8 621 9 391 392 1 178 782 731 7 278 8 134 8 621 9 391 392 1 178 782 731 7 268 8 134 8 621 9 391 392 237.9 1 178 161.8 782 134.1 731 128.4 7 268 159.8 8 134 144.9 8 621 145.2 9 391 134.4 Pr. 1 040 gr. 2 Krigstillegget, 30 pst., er ikke med.

1944. 176 Tabell 2 (forts). Priser i småsalg i gjennomsnitt for en del av Rikets byer. Varesort Mengdeenhet GjennOmsnitt 1938 Nov. 1943 Des. 1943 Jan. 1944 Febr. 1944 Mars 1944 April 1944 Mai 1944 C. Bekledningsartikler og skotoy. Blått kamgarn, norsk vekt ca. 550 gr Helullent ensfarget kjoletøy, 90 cm bredt, vekt ca. 110 gr Cell.ull kjoletøyer (Vistra), trykt, 70 cm, vekt 85 gr Cell.ull kjoletoȳer (Vistra), ensfarget, 70 cm, vekt 110 gr Helullent norsk kapetoy, monstret, 140 cm bredt, vekt ca. 600 gr Bleikt lerret, norsk, ca. 140 cm bredt, vekt ca. 240 gr Ubleikt lerret, norsk, ca. 140 cm bredt, vekt ca. 240 gr Blåtøy, norsk, monstret, vaskekte, ca. 65 cm bredt, vekt ca. 100 gr Stout, 70 cm bredt, vekt ca. 100 gr. Håndkledreil, norsk hellin, 55 cm bredt, vekt ca. 180 gr Dobbelt ullteppe, alm. mellomkvalitet, mønstret, vekt ca. 2.4 kg Ullgarn, 4-tråders (alm. strømpegarn) Dress (konfeksjon) av kamgarn, ca. 500 gr.s vare, utstyr B Dress (konfeksjon) av norsk slitestoff, utstyr C Vinterfrakk (konfeksjon), dobbeltspent, utstyr C Herreregnfrakk av helullent stoff (med bomullsfe)r) Herrevindjakke (av norsk vindtøy) Overall, dobbelt som, norsk xxx Arbeidsskjorte (blåskjorte) Mansjettskjorte, kulort, med 2 snipper Herretroye, trikotasje av ull Herrebenklær,»» Herretrøye,» makko Herrebenklær,» Dametrøyer, trikotasje av makko, str. 44, uten erme Damebenklær, trikotasje av makko, str. 44 Damebenklær av kunstsilketrikot, middels kvalitet, uten pynt, norsk, nr. 44 Underkjole av kunstsilketrikot, middels kvalitet, uten pynt, norsk, nr. 44... Damestrømper av kunstsilke, middels kvalitet, norsk, nr. 9 1/2 Damestrøm per av ull, fasongstrikt, mid.- dels kvalitet, norsk; nr. 93/4...... Ullstrømper, lange, maskinstrik.te, norske, av 4-tråders garn Herresokker av ull, norske Alm. blot herrehatt (hårhatt) Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore M..1 258 1 988 1 988 1 988 1 988 1 988 1 988 1 988 453 969 969 969 969 969 975 975» 214 432 432 433 433 433 433 435 259 464 464 469 469 473 473 473 903 1 878 1 879 1 893 1 895 1 895 1 895 1 895 220 537 537 538 538 538 538 538 178 359 359 362 363 368 368 368 115 270 272 272 273 277 277 277 100 259 259 259 259 259 259 259 184 366 367 367 367 371 371 371 Stk. 1 806 4 439 4 443 4 443 4 443 4 443 4 443 4 443 Kg 1 212 2 677 2 677 2 706 2 706 2 706 2 706 2 706 Stk. 8 334 18785 18785 18785 18785 18785 18823 18823 6 212 14588 14739 14819 14819 14862 14888 14888 6 646 16189 16201 16230 16280 16380 16435 16135 7 451 15278 15278 15278 15278 15278 15278 15278 1 297 2 289 2 307 2 307 2 310 2 310 2 310 2 310 625 1 552 1 552 1 552 1 577 1 577 1 587 1 592 478 1 241 1 256 1 269 1 293 1 297 1 300 1 304 734 1 933 1 936 1 936 1 936 1 940 1 950 1 954 644 1 086 1 089 1 089 1 089 1 089 1 092 1 092 Par 640 1 084 1 085 1 085 1 085 1 085 1 088 1 088 Stk. 383 751 756 756 770 770 770 770 Par 382 756 760 760 774 774 774 774 Stk. 210 402 402 406 406 406 406 406 Par 295 477 477 480 480 480 482 482» 429 577 577 577 577 577 577 577 Stk. 716 1 138 1 138 1 138 1 138 1 138 1 138 1 138 Par 317 502 502 503 503 503 505 507 372 804 804 804 804 804 804 804» 348 674 674 674 674 674 674 674 237 419 419 416 416 416 416 416 Stk. 1 410 2 164 2 164 2 164 2 164 2 164 2 164 2 164

177 Nr. l-12. Tabell 2 (forts.). Priser i småsalg i gjennomsnitt for en del av Rikets byer. Varesort Mengdeenhet Gjennomsnitt 1938 Nov. Des. 1943 1943 Jan. 1944 Febr. Mars 1944 1944 April 1944 Mai 1944 ferrefettlærstovler, plugget 3oksk.sko, svarte, alm.snøre,herre nr. 42»» dame» 39 ;ummisko, grå, nr. 32 Terrekalosjer, alm. svarte, norske... )amekalosjer,» Ialvsåling og flikking av: herrestøvler»---» : damestøvler Par Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore 1 864 3 439 3 445 3 450 3 450 3 450 3 450 3 450 2 060 3 600 3 600 3 608 3 620 3 636 3 636 3 637 1 809 3 316 3 316 3 333 3 341 331 3 349 3 349 320 504 504 506 506 506 506 506 507 924 924 924 939 939 939 947 478 816 816 817 819 819 819 824 655 1 011 1 012 1 010 1 011 1 011 1 013 1 013 499 792 793 790 790 790 790 790 D. Diverse. Kassedivan, prima kvalitet, enkelt...»» dobbelt.. Fernseng med kjedebunn, norsk fabrikat, buede fotstykker, ca. 80 cm bred og 190 cm lang Enkelt spisestuemøblement i eik (buffet, dekketøyskap, bord og 6 stoler).... Bjørk røykebord, polert, rundt ell. firk., 70 cm Budalstol, umalt, uten arm Kjøkkenbord, umalt, 90 cm x 60 cm, uten skuff Emaljert oppvaskbalje, 46 cm lang.. Norsk aluminium kasseroller med ører, 81 Norsk aluminium kaffekjele, 3 1 Galvanisert bøtte, 12-toms Aluminiumspann, 3 1 Inoksyd. gryte, 28 cm i diameter.. Jøtul jernpanne (stekepanne), 230 mm Galvanisert koksboks nr. 7 Husholdningsvekt, 10 kg, nr. 1233.. Bordkniver, engelske, med rustfritt blad og hvitt celluloid skaft Spiseskjeer, rustfritt stål sølvplett 20 gr Alm. glatte, hvite steintøytallerkener, flate, ca. 23 cm i diampter Alm. glatte, hvite steintøykopper» olglass uten stett Vrimaskiner, Empire 302 Sink vaskebrett nr. 3 Oks, Mustad nr. 12, med skaft Hammer, alminnelig størrelse Elektriske lamper, 25 watt, klar pære Grønnsåpe Soda Lut Alminnelig karbad Hårklipping, herre dame Barbering Stk. Dusin Stk. Kg Liter 5 646 11622 11672 11787 1182l 11829 11829 11900 9 633 19030 19044 19044 1930 19302 19302 19452 4 194 6 162 6 162 6 162 6 162 6 162 6 162 6 162 58128 109396 109761 109761 109761 109761 109761 110561 5 339 8 751 8 875 8 875 8 875 8 875 8 875 8 875 698 1 195 1 195 1 195 1 210 1 210 1 210 1 218 1 394 2 526 2 617 2 617 2 626 2 626 2 629 2 629 613 1 009 1 013 1 013 1 021 1 021 1 021 1 021 560 801 801 802 802 802 802 802 560 756 756 756 756 756 756 756 233 395 397 397 397 397 397 397 433 579 579 579 579 579 579 579 749 1 146 1 146 1 146 1 146 1 146 1 146 1 146 477 694 694 694 694 694 694 694 420 681 681 681 681 681 681 681 651 924 924 924 924 924 924 924 1 862 2 513 2 513 2 513 2 513 2 513 2 513 2 513 1 161 1 841 1 841 2 056 2 150 2 150 2 150 2 150 2 383 3 093 3 093 3 093 3 093 3 093 3 093 3 093 579 950 950 953 1 001 1 001 1 001 1 001 584 868 868 868 912 915 922 922 475 643 649 649 650 650 652 652 3 317 4 420 4 420 4 420 4 420 4 420 4 420 4 420 142 259 259 261 261 263 263 265 473 821 821 821 821 821 821 821 302 545 545 553 553 553 553 553 109 i 130 1 130 i 130 130 i 130-1- 130 130 97 7 127 127 127 127 127 127 127 21 32 32 32 32 32 32 32 35 45 45 45 45 45 45 45 89 115 115 115 115 115 115 115 146 192 192 192 192 192 192 192 125 169 169 169 169 169 169 169 47 70 70 70 70 70 70 70 Avgiftsforhøyelsen fra 15 pst. til 25 pst. er ikke med.

1944. 178 Tabell 2 (forts.). Priser i småsalg i gjennomsnitt for en del av Rikets byer. Varesort Mengdeenhet Gjennomsnitt 1938 Juni 1944 Juli 1944 Aug. 1944 Sept. Okt. 1944 1944 Nov. 1944 Des. 1944 Stigning fra 1938 til des. 1944 C. Bekledningsartikler og skotøy. Blått kamgarn, norsk, vekt ca. 550 gr Helultent ensfarget kjoletøy, 90 cm bredt, vekt ca. 110 gr Cell.ull kjoletøyer (Vistra), trykt, 70 cm, vekt 85 gr Cell.ull kjoletøyer (Vistra), ensfarget, 70 cm. vekt 110 gr Helullent norsk kåpetøy, mønstret, 140 cm bredt, vekt ca. 600 gr...... Bleikt lerret norsk, ca. 140 cm bredt., vekt ca. 240 gr Ubleikt lerret, norsl ca. 140 cm bredt, vekt ca. 240 gr Blåtøy, norsk monstret. vaskekte, ca. 65 cm bredt, vekt ca. 100 gr Stout 70 cm bredt, vekt ca. 100 gr. Håndkledreil, norsk hellin, 55 cm bredt, vekt ca. 180 gr Dobbelt ullteppe, alm. mellomkvalitet, mønstret, vekt ca. 2,4 kg Ullgarn, 4 tråders (alm. strømpegarn) Dress (konfeksjon) av kamgarn ca. 500 gr.s vare, utstyr B, Dress (konfeksjon) av norsk slitestoff. utstyr C Vinterfrakk (konfeksjon), dobbeltspent, utstyr C Herreregnfrakk av helullent stoff (med bomullsfôr) Herrevindjakke (av norsk vindtøy) Overall, dobbelt søm, norsk xxx... Arbeidsskjorte (blåskjorte) Mansjettskjorte, kulort, med 2 snipper Herretroye, trikotasje av ull Herrebenklær,»» Herretroye,» makko... Herrebenklær,».. Dametroyer, trikotasje av makko, str. 44, uten erme Damebenklær, trikotasje av makko, str. 44 Damebenklær av kunstsilketrikot, middels kvalitet, uten pynt, norsk, nr. 44 Underkjole av kunstsilketrikot, middels kvalitet, uten pynt, norsk, nr. 44 Damestrømper av kunstsilke, middels kvalitet, norsk, nr. 9V2 Damestrømper av ull, fasongstrikt, dels kvalitet, norsk, nr. 9 1/2 Pilstrømper, lange, maskinstrikte, norske, av 4-tråders garn Herresokker av ull, norske Alm. blot herrehatt (hårhatt) M. Stk. Kg Stk. Par Stk. Par Stk. Par Stk. Par Stk. Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Pst. 1 258 1 988 1 988 1 988 1 988 1 988 1 988 1 988 58.0 453 975 975 975 981 981 991 991 118.8 214 435 435 435 435 444 445 447 108_9 259 477 477 477 477 477 477 477 84.2 903 1 895 1 895 1 896 1 886 1 886 1 886 1 886 108.9 220 538 538 538 543 543 553 553 151.4 178 3681 370 370 371 374 379 379 112.9 115 277 282 282 284 290 290 290 152.2 100 259 259 259 259 259 259 259 159.0 1841 371J 371 371 371 371 371 371 101.6 1 806 4 481 4 481 4 481 4 480 4 436 4 436 4 436 145.6 1 212 2 706 2 706 2 706 2 731 2 746 2 746 2 746 126.6 8 334 18823 18823 18861 18861 18885 18885 18F85 126.6 6 212 14888 14905 14905 15025 15025 15025 15038 142.1 6 646 16450 16450 16450 16450 16557 16557 16557 149.1 7 451 15278 15278 15278 15278 15278 15278 15278 105.0 1 297 2 310 2 310 2 310 2 310 2 310 2 310 2 310 78.1 625 1 592 1 592 1 594 1 594 1 604 1 620 1 620 159.2 478 1 304 1 307 1 307 1 315 1 322 1 344 1 344 181.2 734 1 957 1 957 1 973 1 991 1 982 1 982 1 982 170.0 644 1 094 1 094 1 094 1 115 1 128 1 122 1 122 74.2 640 1 089 1 089 1 089 1 110 1 122 1 117 1 117 74.5 383 770 770 770 773 779 779 779 103.4 382 774 774 774 770 770 770 770 101.6 210 4061 4061 406 4111 411 413 413 96.7 295 482 482 1482 486 487 490 490 66.1 429 577 577 575 573 565 565 565 31.7 716 1 138 1 138 1 138 1 139 1 147 1 140 1 140 59.2 317 512 513 513 506 500 497 497 56.8 372 804 804 804 804 804 804 804 116.1 348 674 674 674 674 674 674 674 93.7 237 416 416 416 415 415 415 415 75.1 1 410 2 164 2 164 2 164 2 164 2 164 2 1641 2 164 53.5

179 Nr. 1-12. Tabell 2 (forts.). Priser i småsalg i gjennomsnitt for en ciel av Rikets byer. Varesort Mengdeenhet Genno snitt 1938 Juni 1944 Juli 1944 Aug. 1944 Sept. 1944 Okt. 1944 Nov. 1944 Des. 1944 Stigning fra lir des. 1944 Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Pst. lerrefettloerstøvler, plugget Par 1 864 3 450 3 450 3 450 3 450 3 450 3 496 3 496 87.1 Boksk.sko, svarte, alm. snore, herre nr. 42» 2 060 3 637 3 637 3 637 3 634 3 640 3 640 3 640 76.' 7 -»- - -3- dame» 39 s 1 809 3 349 3 351 3 351 3 349 3 367 3 367 3 367 86.. 1.4ummisko, grå, nr. 32 lerrekalosjer, alm. svarte norske..»» 220 507 507 947 509 947 512 947 511 956 510 956 510 956 510 956 59., 88.1 Damekalosjer -»- -...» 478 824 824 820 837 837 837 837 75; ialvsåling og flikking av: herrestøvler» 655 1 020 1 028 1 028 1 028 1 028 1 028 1 02S 56.1 -»- -3-- damestovler» 499 795 802 802 802 802 802 802 60.' D. Diverse. Kassedivan, prima kvalitet, enkelt.. Stk. 5 646 11900 11900 11900 11910 11931 11931 11931 111.: 3 -»- -»--dobbelt..» 9 633 19477 19477 19477 19477 19477 19477 19477 102.! Ternseng med kjedebunn, norsk fabrikat, buede fotstykker, ca. 80 cm bred og 190 cm lang» 4 194 6 162 6 162 6 162 6 162 6 162 6 162 6 162 46.1 Enkelt spisestuemøblement i eik (buffet, deklietøyskap, bord og 6 stoler)... ) 58128 110761 111409 111456 111980 113600 113973 113973 96. I3jørk røykebord, polert, rundt ell. firk., 70 cm *» 5 339 8 875 8 875 8 875 9 017 9 072 9 072 9 072 69.1 3udalstol, umalt, uten arm» 698 1 218 1 218 1 218 1 218 1 218 1 218 1 228 75.1 Kjokkenbord, umalt, 90 cm x 60 cm, uten skuff» 1 394 2 618 2 635 2 653 2 673 2 673 2 673 2 673 91. 3 F,maljert oppvaskbalje, 46 cm lang..» 613 1 026 1 026 1 026 1 026 1 026 1 026 1 026 67., STorsk aluminium kasseroller med orer, 8 1» 560 802 802 802 802 802 802 802 43.! 2 Torsk aluminium kaffekjele, 3 1....» 560 756 756 756 756 756 756 756 35.1D 3alvanisert bøtte. 12-toms» 233 393 393 393 395 396 396 398 70. kluminiumspann. 3 1» 433 579 579 579 579 579 579 579 33.' [noksyd. gryte, 28 cm i diameter....» 749 1 146 1 146 1 146 1 146 1 146 1 146 1 146 53.1 Fotul jernpanne (stekepanne), 230 ram» 477 694 694 694 694 694 694 694 45.i 4alvanisert koksboks nr. 7» 420 681 681 681 681 681 681 681 62. iusholdningsvekt, 10 kg, nr. 1233.» 651 924 924 924 924 924 924 924 41. 1 Bordkniver, engelske med rustfritt. blad og hvitt celluloid skaft Dusin 1 862 2 513 2 513 2 513 2 513 2 513 2 513 2 513 35.1 piseskjeer, rustfritt stål» 2 150 2 150 2 150 2 150 85.!» 3 093 3 C93 3 093 3 093 29. - sølvplett 20 gr 1 161 2 383 2 150 3 093 2 150 3 093 2 150 3 093 klm. glatte. hvite steintøytallerkener, flate, ca. 23 cm i diameter» 579 1 001 1 001 1 020 1 020 1 020 1 045 1 045 80J Um. glatte, hvite steintoykopper.....» 584 931 931 931 931 931 947 947 62.! 2»»ølglass uten stett......» 475 652 652 652 658 658 658 658 38. Vrimaskiner, Empire 202 Stk. 3 317 4 420 4 420 4 420 4 420 4 420 4 420 4 420 33.: link vaskebrett nr. 3» 142 265 265 265 266 266 267 267 881 )ks, Mustad nr. 12, med skaft» 473 821 821 821 821 821 822 821 731 lammer, alminnelig størrelse» 302 553 553 553 553 553 553 553 83. lektriske lamper, 25 watt, klar pære» 109 1130 130 1130 I- 130 1 130 1-130 1130 16. -4ronnsåpe Kg 77 127 127 127 127 127 127 127 64.1 ;soda» 21 32 32 32 32 32 32 32 52., [Alt Liter 35 45 45 45 45 45 45 45 28.1 Uminnelig karbad 89 115 115 116 116 116 116 116 30.: lårklipping, herre - 146 192 192 192 192 192 192 192 3U - dame - 125 169 169 169 169 169 169 169 35.: Barbering - 47 70 70 70 70 70 70 70 48.1 Avgiftsforhøyelsen fra 15 pst. til 25 pst. er ikke med.

I 1944. 180 Detaijomsetningen. 1 Indeks for Rikets byer og landdistrikter. 1938 100. 1943 1944.- A.ai ;:-.. tip i -. r;10 4 4 gg-c`ln) Z: 4 gi A '-r-41 -Q1 Tel -4 g 7L-1 g el g +4 cc?, Riket i alt 117 112 108 110 109 115 111 144 95 104 117 105 1] 5 119 102 100 96 I Landdistrikter 126 121 127 124 115 123 119 152 97 108 125 120 124 123 116 111 112 I Forstadsstrok 125 125 123 124 123 127 118 147 104 108 133 113 120 124 111 113 120 Bygdene i alt 125 122 126 124 117 124 119 151 99 108 127 119 123 124 115 111 114 Byene i alt 108 104 94 98 102 110 105 141 92 101 110 95 110 116 92 93 100 Herav:, Nærings- og nytelsesmidler 106 102 101 101 102 110 97 133 94 104 113 100 113 117 101 93 101 A. Matvarer 93 96 99 100 98 100 91 102 82 88 101 90 96 95 84 87 94 1. Kolonialvarer 88 90 88 92 86 91 82 96 75 82 95 83 90 85 75 80 84 2. Kjøtt og pølsevarer 57 61 75 65 70 80 73 76 56 70 78 71 68 77 66 69 71 3. Delikatesseforretn,.. 104 114 122 116 115 105 102 110 103 101 120 116 126 133 113 113 115 4. Bakervarer 135 127 131 137 138 142 141 1541140 148 156 136 147 133 118 131 140 5. Frukt og grønnsaker 160 156 187 170 202 186 119 122 82 94 104 99 99 125 151 146 195 B. Nytelsesmidler 145 116 99 95 111 138 122 252 134 157 152 131 167 195 161 102 120 1. To bakk 100 87 86 86 89 82 75 130 88 86 86 73 90 91 88 56 83 2. Sjokolade, drops... 84 72 70 67 67 66 63 125 65 63 84 63 68 78 68 71 78 3. Vin, spirituosa 163 127 102 96 118 161 139 297 150 184 176 153 197 235 189 117 131 Bekledning og tekstilvarer 2 86 83 61 69 79 88 91107 67 75 85 70 91 93 60 67 76 A. Klær og tekstilvarer.. 77 82 61 71 82 91 96 109 70 77 88 71 87 88 57 67 79 1. Metervarer, bånd o. a. 61 63 46 47 55 58 63 70 46 50 57 44 53 57 37 41 51 2. Konfeksjon, trikotasje o a 91 98 74 94 108 123 125 146 92 102 116 96 118 117 76 90 104 B. Skotøy 116 116 89 83 83 90 89 126 78 88 93 92 141 146 96 88 84 Isenkram og husgeråd 2 149 140 107 140 127 129 137 161 118 121 134 104 121 145 91 126 12C 1. Isenkram og sportsart 160 160 131 152 150 150 159 167 139 135 153 125 144 174 124,139 13Z 2. Steintøy og glassvarer 102 119 80 117 107 112 120 214 87 121 130 98 97 126 71 120 120 Diverse 194 181 150 168 188 193 227 369 166 172 171 144 154 161 131 175 18C Byrået har regnet om indeksen idet de enkelte bransjer ved beregningen av gruppeog er tillagt vekter etter deres omsetning i 4Bedriftstelling i Norge 1936». 2'De store magasiner er bare tatt med i beregningen for hovedgruppene, fordi deres omsetning ikke kan fordeles på de enkelte bransjer.

, 181 Nr. 1-12. Indeks for Oslo. 1943 1944 7, *F 14 g ti -t 1,4 r2 g o ''' c,3 4,4,Li.) p=., i - T-.'," P".- A 'Ë g :-;',, tb -4-pi, ct Oslo i alt... 88 80 65 66 71 78 74 100 67 74 78 68 75 80 60 59 67 N 3 rings-og nyte - sesmidler 84 82 70 72 73 81 71 99 72 80 84 74 83 86 70 62 71 A. B. Matvarer 73 79 69 71 69 71 64 72 58 66 74 64 68 65 57 60 65 1. Kolonialvarer 74 80 70 77 71 76 66 76 60 69 79 67 71 66 57 61 66 2. Kjøtt og pølsevarer 55 66 53 46 51 47 44 46 38 46 50 45 46 47 44 44 47 3. Delikatesseforretn... 68 70 66 58 57 58 57 66 57 59 65 61 64 68 59 58 60 4. Bakervarer 120 110 98 108 115 116 118 129 116 126 125 107 128 113 86 106 108 5. Frukt og grønnsaker 100 101 126 110 106 97 65 81 53 56 65 58 59 70 85 81 85 Nytelsesmidler 130 96 72 75 91 124 100 212 134 138 126 114 146 174 123 69 10C 1. Tobakk 93 78 75 76 71 68 60 103 67 64 61 45 64 67 58 35 55 2. Sjokolade, drops... 73 61 44 47 39 50 47 188 53 65 61 46 60 49 39 50 45 3. Vin, spirituosa..... 137 100 71 76 95 136 109 232 147 152 138 128 161 195 136 75 10C A. Bekledning og tekstilvareri... 63 49 33 28 39 47 48 50 34 38 44 37 46 48 31 30 31 Klær og tekstilvarer.. 49 52 36 30 38 47 47 48 33 37 43 36 42 45 28 29 3: 1. Metervarer,bånd o. a. 44 44 29 27 32 37 41 45 28 34 39 30 36 39 26 25 3] 2. Konfeksjon., trikotasje o. a....... 54 58 41 33 43 54 52 51 37 40 46 40 46 49 30 32 C.' B. Skotøy 84 75 62 51 54 58 56 70 50 51 60 61 93 96 77 57 51 senkram og husgerådi...... 143 114 94 126 95 101 114 124 97 100 107 *f 78 92 110 60 102 1. 2. Isenkram og sport.... 108 111 106 96 88 92 124 121 94 105 111 82 90 110 83 97 8: Steintøy og glassvarer 248 239 165 188 195 226 200 429 150 211 212 144 166 186 108 153 19 Diverse 179 160 134 135 169169 190 316 139 165 151 143 123 143 93 132 14( De store magasiner i Oslo er bare tatt med i beregningen for hovedgruppene, fordi deres omsetning ikke kan fordeles på de enkelte bransjer.

1944 1 82 Indeks for landsdelene. 19431 1944,-, bil... +3 p.... 4f:,.W o co o A ca ci, il P.4 7-74, a, ka,--; 1,...' 4.; Landsdel 1. Østfold, Akershus, Oslo. Nærings- og nyt.mid.... 85 83 72 74 74 82 72 100 73 81 85 75 83 86 71 63 72 A. Matv., tobakk, sjokolade 75 79 71 73 70 72 64 75 59 67 75 65 69 66 58 CO 65 B. Vin, spirituosa..... 141 102 77 78 97 140 111 240 149 157 142 132 164 199 143 78 110 Bekledning og tekstilvarer 64 51 36 31 43 50 51 54 37 41 47 40 48 50 33 31 40 Isenkram og husgeråd 141 116 95 126 99 104 117 128 100 106 110 80 95 111 63 104 89 Diverse 179 161 133 138 172 172 192 322 143 165 153 145 125 144 98 136 150 Byene i alt 88 81 67 68 73 80 76 101 68 75 80 70 77 81 61 61 69 Landdistrikter 122 119 130 123 115 123 119 158 102 103 120 111 121 121 113 113 117 Forstadsstrok 125 122 122 122 109 127 110 138 98 103 121 111 119 119 105 110 116 Bygdene i alt 124 121 126 -f--3 112 125 115 149 100 103 121 111 120 121 109 112 117 Byer og bygder i alt. 97 91 81 82 82 91 86 113 76 82 90 80 87 91 73 73 Landsdel 2. Opland, Hedm., Buskerud. Nærings- og nyt.mid.. 106 94 99 92 92 104 92 137 83 A.Matv.,tobakk,sjokolạde 88 80 86 83 79 82 74 82 68 B. Vin, spirituosa 231 188 180 147 184 255 215 509 179 Bekledning og tekstilvarer 89 91 82 73 77 84 85 107 58 Isenkram og husgeråd 131 134 113 95 102 126 110 138 109 Diverse 113 110 117 119 123 119 144 316 127 Byene i alt 103 97 96 88 1 10-1 96 144 81 Landdistrikter 123 116 122 116 111 121 116 145 94 106I117116I123I11911Ol 105 111 Forstadsstrok 1 Bygdene i alt 1231116 122 116 111 121 116 145 94 106 117 116 123 119 110 10:), 111 Byer og bygder i alt 1161109 1131105 103 113 108 145 Landsdel 3. Vestfold. Nærings- og nyt.mid..... A. Matv., tobakk, sj okolade 67 B. Vin, spirituosa 164 Bekledning og tekstilvarer 80 Isenkram og husgeråd 145 Diverse Byene i alt *. 149 87 Landdistrikter 112 Forstadsstrok Bygdene i alt 112 Byer og bygder i alt. 95 Landsdel 4. Telem., Aust- ogvest-agder. Nærings- og nytanid... A. Matv., tobakk, sjokolade B. Vin, spirituosa Bekledning og tekstilvarer Isenkram og husgeråd. Diverse Byene i alt Landdistrikter Forstadsstrok Bygdene i alt 76 74 80 76 60 64 57 91 56 67 71 70 77 74 56 54 51 66 53 51 64 114 110 88 100 167 116 327 94 193 143 82 72 71 77 82i 86 118 63 64 81 134 125 132 133 141 154 231 126 129 131 165 153 235 270 222 288 478 246 201 214 86 88 88 79 82 81 125 72, 79 85 iieiïššl 125lii55l 108 104 128 100 113 102 109 116 107 91 721 88 79 81 1 StI 74 77 287 278 254 300 356 3:32 179 65 70 68 sct 91 C2 74 99 114 93 101 116 82 112 128 125 95 97 103 87 166 92 101 91H'1 11)71 9) 94 81 97 80 207 83 110 140 97 89 101 111 106 114 115 102 101 106 115 135 125 105 108 104 128 97 98 114 1 112 114 120 123 121 112 95 102 99 87 90 88 126 97 1 98j114 80 85 91 7r 7( 6l 74 60 66 63 61 69 65 9 59 163 162 249 165 C9 128 75 84 96 56 61 76 123 134 134 95 150 134 154 148 189 17427U 254 112 i 141 12[ul 123 121 112 91 831 981 791 78 82 92 105 106 100 114 112 102 124 102 125 85 100 112 101 103 111 111 106 99 95 112 112 100 118 97 106 82 90 104 92 93 94 102 103 186l54 137 109 120 199 160 357 125 221 203 203 218 30S21 lt6 98 104 83 97 98 107 115 140 78 95 115 92 102 110 77 83 144 144 127 128 152 140 152 178 112 121 143 132 137 128 8F 124 172 158 143 180 194 195 226 406 178 170 172 140 152 156 139 1 8 -- 113 109 110 115 113 127 119 157 93 106 120 104 109 115 10111u9 112 112 133 136 113 102 108 125 85 95 111 99 108 131 137 114 107 113 111 115 114 101 100 103 118 90 96 121 108 110 110 99 99 101 112 112 130 132 111 102 107 124 86 95 112 101 109 127 130 112 106 Byer og bygder i alt... 113 110 118 122 112 117 114 144 90 102 117 103 109 120 114 110 109 92 91 104 97 190 100 116 184 110

183 Nr. 1-12. Indeks for landsdelene (forts.). 1943 1944 74.. 5 g t. r; 0 ti,i,i p`.4' 4 A ii '4' 'Fa'.g ti, to.. i,,,) Landsdel 5. Rogaland, Hordaland, Bergen, Sogn og Fjordane, More og Romsdal. Nærings- og nyt.mid.... 117 112 112 109 113 123 114 145 109 113 128 109 130 131 111 117 125 A. Matvarer, tobakk, sjokolade 109 107 111 108 110 113 104 120 100 101 116 103 116 116 96 105 116 B. Vin, spirituosa 207 169 135 128 160 203 202 383 184 217 230 148 251 261 245 222 199 Bekledning og tekstilvarer 113 119 76 125 137 140 147 182 114 123 144 106 155 156 90 133 134 Isenkram og husgeråd 136 141 90 131 131 128 144 176 107 129 147 103 134 157 88 132 133 Diverse 181 170 143 170 188 202 221 376 174 167 172 128 164 165 132 178 201 Byene i alt 126 124 109 123 130 139 138 186 121 125 141 113 142 144 112 132 140 Landdistrikter 113 110 112 116 109 112 103 135 89 95 115 107 109 111 105 102 105 Forstadsstrok 108 111 107 119 129 113 103 141 97 99 120 100 102 118 105 106 117 Bygdene i alt 112 110 111 117 114 113 103 137 91 96 117 106 107 113 105 103 108 Byer og bygder i alt 120 117 110 120 122 126 121 162 106 111 129 116 126 129 1091118 125 Landsdel 6. Sol.- og Nord-Trøndelag. Nærings- og nyt.mid.... 99 95 86 82 86 90 90 127 81 93 101 87 105 103 93 79 71 A. Matvarer, tobakk, sjokolade 75 74 74 67 67 70 68 83 60 68 74 65 72 68 60 55 61 B. Vin, spirituosa 286 262 168 189 232 246 258 464 242 288 309 251 362 379 353 263 155 Bekledning og tekstilvarer 152 158 111 122 135 172 186 246 137 150 165 143 206 219 139 135 147 Isenkram og husgeråd 148 131 114 101 121 116 96 122 83 82 110 95 95 106 101 83 74 Diverse 172 178 120 190 212 225 275 496 171 196 208 152 179 181 118 170 205 Byene i alt 121 119 97 103 111 122 128 190 102 116 126 106 131 133 105 100 100 Landdistrikter 128 130 138 122 117 143 136 170 97 117 138 126 133 124 115 111 108 Forstadsstrøk 155 165 162 157 164 160 176 212 140 149 199 151 166 163 161 136 144 Bygdene i alt 132 135 141 127 123 146 142 176 103 122 145 129 137 129 122 114 113 Byer og bygder i alt. 128 129 119 116 119 135 137 186 103 120 137 118 136 133 115 109 108 Landsdel 7. Nordland, Troms og Finnmark. Nærings- og nyt.mid..... 130 124 132 129 146 144 140 170 115 144 161 140 145 145 131 119 118 A. Matvarer, tobakk, sjokolade 138 133 142 142 161 158 154 173 117 143 159 144 143 131 124 127 132 B. Vin, spirituosa 91 80 79 63 68 73 69 157 104 154 170 124 156 225 177 97 68 Bekledning og tekstilvarer 178 194 178 170 174 178 195 253 148 184 163 161 190 175 141 138 147 Isenkram og husgeråd.... 237 240 197 344 239 226 194 200 322 191 182 210 167 336 300 208 244 Diverse 578 555 447 422 401 401 596 635 365 329 352 312 401 3E8 473 499 348 Byene i alt 189 187 176 175 180 180 199 236 154 173 185 164 182 180 173 164 152 Landdistrikter 167 151 140 141 135 146 151 195 122 144 165 170 161 148 129 125 1_28 Forstadsstrok 169 171 157 132 178 168 191 202 153 152 219 137 155 141 - - - Bygdene i alt 168 154 143 140 141 149 166 197 126 145 172 167 161 147 128 126 128 Byer og bygder i alt. 176 167 155 153 156 161 173 214 137 156 177 166 169 160 146 141 137

1944. 18 4 Sysselsetting september 1943 september 1944. Statistisk Sentralbyrås kvartalsvise indeks over sysselsetting viser at antallet av sysselsatte arbeidere er gått ned gjennomsnittlig 4.7 pst. fra september 1 9 4 3 til september 1944. Hovedindekstallet var 82 for september 1944 mot 86 for september 1943 (gjennomsnittet for 1 938 =-- 100). Det er bare i de to siste kvartaler at nedgang har funnet sted. Fra september til desember var det nemlig stillstand og fra desember til mars en svak stigning 1 poeng. For industr ien under ett lå indekstallet for september 1944 2 poeng lavere enn for september 1943. Også her er det bare de 2 siste kvartaler som viser fall. Bevegelsen har vært svært forskjellig for de forskjellige grupper. Således er polygrafisk industri, treindustri og hermetikkindustri gått ned 8-10 poeng fra september 1943 til septenaher 1944, mens jordog steinindustri, tekstilindustri, elektrisitetsverk og tremasse-, cellulose- og papirindustri er gått ned 4-5 poeng og bekledningsindustrien, nærings- og nytelsesmiddelinclustrien og gassverk er gått ned 1 poeng. I de andre industrigrener er indeksen for arbeidertallet gått opp i kjemisk og elektrokjemisk industri således med hele 30 poeng, fra 96 til 126. Denne stigningen henger sammen med gjenoppbyggingen og gjenopptagelsen av arbeidet etter stansen på grunn av bombingen av Norsk Hydro. I olje- og fettindustrien, malm- og metallutvinningen og lær- og gummiindustrien er stigningen 2 poeng. Indekstallet for utforte timeverk i industrien er gått litt sterkere ned enn antallet av sysselsatte arbeidere. Timeverksindeksen for industrien under ett var 81 for september 1944 mot 87 for september 1943. Også her er det de 2 siste kvartaler som viser fall. Sysselsettingen i by gg e v irk som het -en viser fortsatt fall. Fra september 1943 til september 1944 er indeksen for sysselsatte arbeidere gått ned fra 75 til 62 eller med 17.3 pst. og indeksen for utførte timeverk fra 74 til 60 eller med 18.1 pst. For Statens anleggs- og vedlikeholdsarbeider under ett er indekstallet for sysselsatte arbeidere gått ned 5 poeng fra september 1943 til september 1944, fra 108 tit 103. Bevegelsen er svært forskjellig for de forskjellige anlegg. For Statsbanene og Vegvesenet er indeksen for arbeidertallet gått ned henholdsvis 24 og 8 poeng, mens den ved Havnevesenet og Telegraf- og Telefonvesenet er gått opp henholdsvis 25 og 10 poeng. Timeverksindeksen har hatt svakere bevegelse. For Statsbanene er nedgangen her bare 14 poeng, i og for Havnevesenet og Telegrafvesenet er oppgangen bare 5-7 poeng. Innen H and elsv irk so m het en har sysselsettingen holdt seg noenlunde uforandret i året. Indekstallet steg litt fra september til desem-

185 Nr. 1-12. ber, men fait så igjen og lå i september 1944 1 poeng lavere enn i september 1943. For Hotell- og restaurantvirksomheten er indekstallet gått :ned 5 poeng i det siste året, fra 89 i september 1943 til 84 i september 1944. For L andtr ansp or t har det vært stigning. Indekstallet for sysselsatte arbeidere i alt er gått opp 10 poeng fra september 1943 til september 1944, fra :118 til 128. Det er ved Statsbanene at virksomheten er At: Indeksen for arbeidertallet er her gått opp 21 poeng, fra 132 til 153. Det har vært stigning fra kvartal til kvartal, men størst fra september til desember med hele 12 poeng. I tilsvarende kvartal i året i forveien var stigningen bare 3 poeng. For Sporvegsdrift og automobiltransport har det vært en nedgang på 4 poeng for sporvegsdrift fra 1,31 til 127 og for automobiltransport fra 106 til 102.

1944. 186 Kvartalsvis sysselsettingsindeks. Grupper Indeks for arbeidertall Basis: gj.snitt 1938 =-- 100 Indeks for utførte timeverk Basis: gj.snitt 1938 = 100 1943 1944 1943 1944 Mars Juni Sept. Des. Mars Juni Sept. Mars Juni Sept. Des. Mars Juni Sept. Alle grupper unnt. hvalfangst og sjøfart Industri Malm- og metallutvinning Jord- og steinindustri... Jern- og metallindustri.. Kjemisk og elektrokj. ind. Olje- og fettindustri... Gassverk Elektrisitetsverk Treindustri Trem.-, cell.- og papirind. Laer- og gummivareind. Tekstilindustri Bekledn.- og rensingsind. Nærings- og nytelsesmiddelind. unnt. hermetikkind. Hermetikkindustri Polygr. ind. og bokbinderier Byggevirksomhet Statens anleggs- og vedl.h.arb. Statsbanene Vegvesenet Havnevesenet Telegraf og telefon Handelsvirksomhet Funksjonærer Arbeidere Hotell- og rest.virksomhet.... Landtransport. Statsbanene Sp orvegsdrift Lasting og lossing Automobiltransport 91 89 86 86 87 84 82 95 94 92 93 94 91 90 94 89 87 89 90 85 81 95 95 96 95 99 98 98 96 90 90 98 98 91 90 83 98 98 94 91 97 94 62 68 70 69 66 62 61 121 121 121 121.121 121 121 115 110 110 113 112 107 102 119 119 96 102 126 129 126 114 109 88 95 116 116 113 114 99 99 99 121 97 101 125 99 98 103 124 97 103 101 99 98 98 101 101 97 97 85 92 96 94 88 86 105 110 109 110 108 109 105 115 117 120 120 117 122 113 102 99 97 103 91 88 89 100 96 95 97 89 86 84 70 65 64 65 63 60 59 81 72 73 76 75 66 64 76 72 73 73 76 75 75 81 71 69 79 80 80 75 87 84 80 82 80 78 76 85 79 81 80 78 75 73 68 66 66 66 67 66 65 64 62 62 64 65 63 60 89 90 91 89 89 89 901 82 81 83 83 81 80 80 96 93 67 57 102 63 57 103 99 61 60 109 65 58 105 100 99 98 96 94 91 91 85 86 87 82 78 77 83 83 75 71 72 65 62 87 78 74 71 71 62 60 115 116 108 100 107 111 103 182 201 199 189 174 184 175 156 165 158 152 134 157 144 97 92 82 74 84 82 74 17 52 60 17 15 60 85 24 100 117 33 29 117 124 117 117 127 144 143 139 137 112 108 124 133 132 131 129 86 81 81 83 81 80 80 77 70 71 73 73 70 70 103 102 98 99 95 94 91 100 96 89 88 91 92 84 116 119 118 126 129 129 128 133 137 132 144 147 151 153 123 124 131 129 129 129 127 63 62 65 74 79 69 65 104 104 106 107 106 107 102

187 Nr. 1-12. Nettotilvekst av boliger i 1. kvartal 1944. I tabellen nedenfor er under A fort opt) nettotilveksten av boliger for de kommuner som i en årrekke har sendt inn oppgaver, under B for de kommuner som er tatt med i statistikken fra 1. januar 1923, og under C for de kommuner som først er tatt med fra 1. januar 1929. Om nettotilveksten av r o na se Økonomiske månedstall, rubrikk 16. 1925. 1926. 1927. 1928. 1929. 1930. 1931. 1932. 1933. 1934. 1935. 1936. 1937. 1938. 1939. 1940' 1941 1 1942 1943 1. kv. 2. * 3,» 4.» 1. kv. 2.» 3.» 4.» 1. kv. 2.» 3.» 4.» 1. kv. A. 26 byer og 1 herred. (alle over 5 000 innb. etter folketellingen 1920). 2 227 1 1 009 1 637 680. 1 391 331.. 1 920 429. 2 847 999 3 056 1 179. 3083. 1 275. 4 615 2 167. 3 552 1 413. 4 234 1 952 4 925 1 963 7 307 3 152 5 589 2 428 5 070 2 467 7 473 3 104 3 831 2 561 1 176 1 032 80 + 24 61 -+ 97 1937 1938 1939 1940' 1 2 031 1 884 843 831 778 1 330 890 2 072 1 110 1 694 1 878 2 791 1 267 o o o d o 4:4 986 1 033 224 185 390 506 333 1 238 444 758 349 1 553 676 Herav : 198 57 1 73 18 62 175 55 61 210 57 98 505 85 70 425 51 117 361 156 108 792 135 158 596 61 161 545 161 170 490 165 592 302 588 132 340 98 518 316 82 - +25 3 - +13 138 24 221 54 121 19 108 35 48 28 109 16 79 18 104 36 44 38 119 144 151 79 204 55 46 2.» 1 490 1 151 19 22 32 48 21 ±1 3. *» 633 409 4 3 44 13 122 49 45 8 4.» 441 325 13 +11 7 71 25 43 14 "3 11 11 1. kv. 1941 1 555 503 6 3 2 26 7 3 9 - - 2.»» 1 170 155 ±3 3 19 6 41 16 4 3» A 259 185 2 3 12 32 ± 2 20 6 2 4.» )) 192 189 +33 ± 4 7 29 6 32 8 6 5 6 1. kv. 1942 1 27 5 ±2 ± 3 1 23 11 3 3 4 2.» 49 4 5 33 10 2 2 ±1 3.»» 2-- 17 30 ± 2 3 11 5 8 3 5 4.» )> 1 21 1 2 3 6 7 3 1 1. kv. 1943 1 58 36 2 1 10 ± 2 7 1 5 2.»» 1 6 + 16 9 6 ± 5 4 2 1 3.» + 6 - +11 10 2 1 4.» + 107 +117 2 ± 2 3 12 2 2 1. kv. 1944' 8 1 +10 ±1 3 10 3 4 4 5 223 232 179 127 229 10 1 2 1 47 72 36 24 20 30 20 57 13 96 34 86 16 2 3 iris El P 78 47 60 74 69 44 69 110 121 73 92 138 113 51 165 146 24 7 10 40 39 25 9 4 21 26 37 23 30 75 114 r"3 31 43 44 33 34 18 32 15 14. 49 5 5 27 7 28 24 31 21 1 51 9 547 323 258 266 117 521 172 381 235 341 786 437 222 198 B. 20 byer (2000-5000 innb.) og 13 storre landk. med bymessig bebyggelse. 76 56 118 87 34 37 40 65 35 52 50 176 49 E. 1-4 '41) o 569k 74 1 378 131 1 457 72 375 1 34 433 160 645 177 707 93 695 99 5751 152 377 459 455 424 453 445 505 489 504 641 490 644 1066 394 96 32 25 161 190 182 153 140 157 141 116 133 137 97 72 135 130 39 9 6 42 738 1 195 26 688 148 21 774 199 13 1 401 201 462051 228 78 1 394 237 37 1 191 176 90 1 799 313 82 535 119 1 106 3-73 12-29 + 7 111 160 111 108 124 111 182 227 215 254 222 375 181 26 29 23 19 16 18 16 22 32 45 27 31 46 Herav : h.2 0E 82 76 67 32 14 22 38 48 60 52 26 44 32 45 87 32 10 5 4 ce o Co 66 61 71 125, 84 112 144 121 108 116 115 121 151 154 306 137 11 1 10 C. 21 byer under 2 000 innb. 35 55 49 27 60 61 55 58 79 107 87 28 8 8 6 9 31 23 16 57 7 2 42 17 5 21 32-23 11 23 28 11 9 26 28 13 77 57 18 33 7 9 59 2 28 69 31 32 145 47 30 65 9-16 1 8 krigsherjede byer (Bergen, Molde, Kristiansund, Steinkjer, Namsos, Narvik, Bodes og fra og med 2. kv. 1942 også Vardo) ikke regnet med.

1944. 188 Telegrafverket. Antall telegr.(i1000) til innlandet.. til utlandet. fra utlandet.. Tils. Antall telefonsamtaler (i 1000). inntekter (i 1000 kr.) Stasj. bruttoinntekt Herav Oslo telefon Nettoinntekt.. Driftsutgifter.. Antall telegr. (i 1000) til innlandet.. til utlandet fra utlandet.. Tils. Antall telefonsamtaler (i 1000).. Inntekter (i 1000 kr.) Stasj. bruttoinntekt Herav Oslo telefon Nettoinntekt.. Driftsutgifter... Postverket. Sendte bokførte sendinger fra postkontorene (i 1000).. Inntekter (i 1000 kr.) Driftsutg.» Overskudd Sendte bokførte sendinger fra postkontorene (i 1000).. Inntekter (i 1000 kr.) Driftsutg. Overskudd» Trafikk, inntekter og utgifter ved Telegrafverket og Postverket. Jan. Febr. Mars April Mai Juni Juli 408 8 436 8 4731 9 8 8 10 424 452 492 2 158 5 794 i 094 5 789 3 968 2 091 2 418 Aug. Sept. 547 8 8 1 94 3 614 595 8 7 8 8 614 7 7 552 6 7 554 1 7 8 563š 6301 6101 6281 565 569 232O 23791 2418j 2545f 2 478 2 398 Okt. 604 7 8 619 2 461 Nov. Des 525 8`.,. 7 7 539 84 2 409 247 5 354 630 1 451 146 5 309 628 4 026 535 5 231 5 619 6 493 5 453 9 678 7 167 5 386 5 447 6 751 i 830 1 447 1 452 1 395 1 436 1 437 1 303 1 369 1 434 5 191 3 521 5 530 5 565 6 453 3 765 5 408 4 139 9 626 7 117 8 107 3 728 5 336 3 903 5 471 5 262 6 706 3 996 1944 459 547 576 656 757 694 700 658 717 649 561 6 7 8 7 7 7 5 6 5 5 6 7 7 8 8 7 6 6 6 6 7 4721 561 592 670 772 708 711 670 7281 660 574 2 293 6 526 i 445 6 481 4 109 1 346 4 893 4 355 538 1 546 4 999 4 625 374 2 350 5 473 i 450 5 433 4 565 1 397; 4 555 3 324 1 231 1 622 5 228 3 763 1 465 2 613 6 174 1 455 6 177 5 441 2 267 2 469 2 625 2 456 2 623 7 027 i 489 6 987 4 063 5 927 10 401 7 328 5 877 1 410 1 486 1 450 1 324 5 882 10 403 7 283 5 832 3 855 10 712 3 799 4 038 1943 I 649 5 445 3 860 1 585 1 4241 4 7171 3 650' 1 067 157F 1 483 1 351 4 794 5 381 4 579 3 8981 6 149 3 934 896 1 ±768 645 I 324 4 434 3 650 784 1 845 5 672 4 397 1 275 1 404 4 622 4 111 511 1 669 5 244 3 786 1 458 1944 1 733 5 621 i 6 208 587 1 418 4 726 3 964 762 1 531 4 707 3 611 1 096 25301 2 574 2 495 6 022 1 426 5 996 5 131 1 544 4 571 4 008 563 1 770 5 118 4 299 819 i 1 000 000 kr. er avsatt til fornyelsesfond. 2 Herav er kr. 1 680 000 refusjon okkupasjonsmaktens portofri post i terminen 1940/41-1943/44. Måneder 7 248 5 779 1 462 1 600 7 203 5 729 4 247 4 046 1 658 5 033 4 246 787 1 776 5 494 3 537 1 957 2 OW 2 9 10( 457] '4 531. 1898' 1 965 203 5 402 5 867 7 992 4 296 3 913 5 288 1 106 1 954 2 705 for befordring av Tilvirking av øl i 1943 og 1944 Tilvirking av brennevin, gjær- og i forskjellige klasser. sulfittsprit og etylleter i 1943 og 1944. Inntil 2.50 volumpst. alkohol Fra 2.50-4.75 volumpst. alkohol Fra 4.75-7.00 volumpst. alkohol Alminnelig brennevin Gjær- og sulfittsprit Etylleter 1943 1944 1943 1944 1943 1944 1943 1944 1943 1944 1943 1944 Hl. Hl. Hl. Hl. Hl. Liter Liter Liter it Liter A 100 pst. 100 pst. 100 pst. 100 pst. Kg. Kg. Januar. 34 886 38 902 O 0 O O 8 445 10 127 568 191 683 823 2 630 3 620 Februar 35 034 39 001 O 0 O 0 16 063 0 575 452 665 863 3 415 3 429 Mars. 45 807 48 646 O 0 O O 19146 0 503 638 797 741 5 752 3 835 April 46 144 46 311 31 0 O 0 9 528 0 293 269 454 927 5 919 2 986 Mai.. 51 713 54 675 0 0 O O 0 0 397 426 714 500 5 349 4 568 Juni. 56 897 52 789 O 0 O 0 0 0 450 583 787 993 1 723 0 Juli.. 58 759 55 719 O 0 O O 0 3 852 606 179 911 432 0 0 August. 48 151 53 546 O 0 O O.26 840 0 531 704 709 584 1 612 3 698 September 38 220 39 346 O 0 O O 10 168 0 633 901 889 961 7 545 3 599 Oktober. 39 567 37 151 O 325 OO O 1 239 0 570 322 782 880 4 132 4 062 November 36 909 38 673 O 463 O 1 856 0 670 763 902 407 3 762 3 779 Desember 51 231 47 139 O 987 O O 27 680 642 021 2 990 I alt 543318 551898 31 1 775 0 0 120 965 6 443 449 44 829

18 9 Nr. 1-12. Sammendrag av månedsoppgaver innsendt til Bank- og Sparebankinspeksjonen fra private norske aksjebanker.' Nov. Des. Jan. Feb. Mars April Mai 1943 1943 1944 1944 1944 1944 1944 63 63 63 63 63 63 63 banker banker banker banker banker banker banker Aktiva. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. Kassebeholdning 54 325 51 594 52 073 55 737 53 299 48 942 46 923 Innestående i Norges Bank. 845 706 825 776 799 786 628 038 570 981 590 320 590 140 Utenlandske sedler og mynter 497 525 464 464 459 458 450 I mellomregn. med innenlandske banker og sparebanker 233 609 234 920 242 681 238 468 243 002 239 724 240 628 I mellomregning med utenlandske banker nostro.. 29 963 30 623 29 563 29 576 29 522 29 561 29 506 I mellomregning med utenlandske banker bro.... 620. 842 444 415 408 405 459 Debitorer i utenlandsk mynt 28 739 28 750 28 909 28 754 28 757 28 758 28 761 Ihendehaverobligasjoner o.1.. 1 729 378 1 753 332 1 845 847 2 048 024 2 124 5,45 2 149 150 2 242 610 Aksjer 29 519 30 172 29 536 28 955 28 745 28 310 28 137 Pantobligasjoner 166 231 167 975 168 004 168 770 169 609 170 692 171 425 Innenlandske veksler, vekselobligasjoner og sjekker.... 156 510 157 122 151 505 150 848 150 209 148 404 147 225 Forskj. debit., kassekred. m. v. 367 932 362 947 363 850 361 916 378 418 380 339 372 879 Utenl. veksler og sjekker... 2 558 3 090 2 636 2 713 2 620 2 737 2 625 Løpende remburser 20 546 16 484 14 608 13 307 11 275 9 962 11 000 Bankbygning eller aksjer fast eiendom og inventar. 22 647 22 762 22 503 22 530 22 534 22 398 22 496 Overtatt fast eiendom 799 747 749 748 747 746 744 Ikke innbetalt aksjekapital. - - - - - - - Rekambioveksler m v 685 243 426 529 262 307 487 I regning med eget hovedkontor, filial eller avdeling 3 867 3 291 6 358 7 401 6 458 6 795 7 442 Omkostninger m v 28 996 8 612 2 748 4 660 7 042 9 245 11 395 Andre debetposter 11 927 13 885 8 927 8 847 8 424 7 766 8 994 Tilsammen aktiva 3 735 054 3 713 692 3 771 61713 800 700 3 837 356 3 875 01913 964 326 Passiva. Aksjekapital 169 316 169 316 169 316 169 316 169 316 169 316 169 316 Fond 82 341 82 629 85 063 85 061 85 068 85 061 85 061 Ansvarlig lånekapital 5 000 5 000 5 000 5 000 5 000 5 000 5 000 Innskudd fra almenheten på anfordring 1 311 472 1 312 546 1 365 939 1 285 205 1 296 636 1 318 908 1 363 185 Innskudd fra almenheten på oppsigelse ell. bestemt tid. 1 164 515 1 165 580 1 184 350 1 305 193 1 329 502 1 342 277 1 365 988 I mellomregn. med innenlandske banker og sparebanker 736 614 733 663 749 068 734 040 725 577 732 310 741 301 I mellomregning med utenlandske banker nostro.. 3 744 4.182 3 640 3 641 3 722 3 739 3 736 I mellomregning med utenlandske banker bro... 25 836 26 416 27 057 27 122 27 323 28 030 28 544 Kreditorer i utenlandsk mynt 45 029 44 337 44 832 44 833 44 766 44 862 44 807 Postremisser 31 315 49 627 33 616 35 543 37 437 32 068 36 698 Forskjellige kreditorer 74 759 70 563 67 728 71 300 73 053 69 338 71 779 Løpende remburser....... 21 570 17 410 15 115 14 616 12 480 11 503 12 631 Aksepter for egen regning - - - -. - -» for andres regn. 1 346 1 592 1 658 941 791 556 474 Rediskonterte veksler, vekselobligasjoner m. v. innenl. - - - - - Rediskonterte veksler, vekselobligasjoner m. v. utenl. 163 163 163 163 163 163 163 Pantegjeld i bankbygning og overtatt fast eiendom 415 398 398 398 318 318 318 I regning med eget hovedkontor, filial eller avdeling 793 46 88 1 775 1 277 791 247 Renter, diskonto /11 v 59 788 25 680 9 620 12 717 22 498 28 827 33 584 Andre kreditposter 1 038 4 544 8 966 3 836 2 429 1 052 1 494 Tilsammen passiva 3 735 054 3 713 692 3 771 61713 800 700}3 837 356 3 875 019 3 964 326 Disse banker representerer 97 pst. av alle aksjebankers forvaltningskapital.

1944. 1 90 Sammendrag av månedsoppgaver innsendt til Bank- og Sparebankinspeksjonen fra private norske aksjebanker. 1 1000 Aktiva. kr. 1000 kr. Kassebeholdning Innestående i Norges Bank. Utenlandske sedler og mynter. 47 197 58 059 731 560 627 595 503 442 I mellomregn. med innenlandske banker og sparebanker 240 644 241 046 I mellomregning med utenlandske banker nostro. 29 438 29 409 I mellomregning med utenlandske banker bro.. Debitorer i utenlandsk mynt Ihendehaverobligasjoner o. 1.. Aksjer Pantobligasjoner 457 460.28814 28 811 2 228 929 2 347 509 2 27 677 28 044 171 033 171 497 Innenlandske veksler, vekselobligasjoner og sjekker.. Forskj. debit., kassekred. m. v. Utenl. veksler og sjekker. Løpende remburser.... 146 273 144 153 346 307 339 414 2 805 2 624 9 218 8 772 Bankbygning eller aksjer fast eiendom og inventar. Overtatt fast eiendom. Ikke innbetalt aksjekapital. Rekambioveksler m. v.... 22 533 22 533 744 746 - - 320-400 I regning med eget hovedkontor, filial eller avd.eling Omkostninger m. v..... 7 814 5 311 13 648 15 900 Andre debetposter... 9 467 10 114 Tilsammen aktiva 4 065 381 4 C82 839 4 Passiva. Aksjekapital Fond Ansvarlig lånekapital... 169 316 169 316 85 058 85058 5 000 5 000 Innskudd fra almenheten på anfordring 1 424 250 1 411 906 1 Innskudd fra almenheten på oppsigelse ell. bestemt tid 1 376 402 1 384 434 1 I mellomregn. med innenlandske banker og sparebanker 757 827 779 034 I mellomregning med utenlandske banker nostro. 3 730 3 727 I mellomregning med utenlandske banker -- bro.. Kreditorer i utenlandsk mynt Postremisser Forskjellige kreditorer Løpende remburser.... 28C23 32 288 44 845 44 827 38 324 29 169 78 527 77 887 11 049 10 529 Aksepter for egen regning - for andres regn. 347 469 Rediskonterte veksler, vekselobligasjoner m. v. innenl. Rediskonterte veksler, vekselobligasjoner m. v. utenl. 163 163 Pantegjeld i bankbygning og overtatt fast eiendom... 318 318 I regning med eget hovedkontor, filial eller avdeling Renter, diskonto 113. v Andre kreditposter... 20 1 696 40 147 45 971 1 435 1 037 Tilsammen passiva 4 065 381 4 082 839 4 Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. 1944 1944 1944 1944 1944 1944 1944 63 63 63 63 63 63 63 banker banker banker banker banker banker banker 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. f2570 46 078 51 605 52 081 44 359 680 713 795 722 748 323 778 065 907 763 439 497 437 436 491 234 364 220 826 2 15 409 213 810 203 701 29 408 29 400 29 403 29 422 28 522 407 406 458 429 414 28 811 28 824 28 824 28 828 29 832 329 645 2 284 819 2 376 622 2 380 452 2 211 639 28 119 28 193 28 04-:9 28 248 27 928 172 132 172 95 172 057 171 662 172 611 141 622 139 524 129 412 138 579 128 528 340 584 332 156 324 810 321 086 343 763 2 4 56 2 569 2 473 2 420 2 791 8 677 10 554 9 727 17 534 17 060 22 533 22 538 22 739 22 739 22 664 745 627 627 617 616 - - - - - 504 260 246 306 182 5 198 3 285 5 161 6 310 695 18 039 21 823 24 723 28 716 8'354 10 271 11 923 12 094 11 847 16 295 107 23714 152 819 4 193 209 4 233 587 4 178 618 169 316 169 316 169 316 170 116 170 381 85 058 85 058 85058 84 258 84 519 5 000 5 000 5 000 5 000 5 000 415 751 1 425 276 1 442 084 1 451 365 1 265 680 404 370 1 432 542 1 4r0 451 1 457 401 1 434 863 780 952 775 384 777 607 785 766 772 610 3 727 3 730 3 730 6 080 3 854 32 113 32 158 31 996 31 987 32 011 44 829 44 845 44 847 44 440 44 888 27 643 33 518 32 793 34 278 232 804 74 665 76 050 74 843 74 099 75 284 10 951 12 847 12 199 20 070 19 127 429 518 285 237 303 163 163 163 163 163 318 318 410 409 408 953 129 39 1 171 1 191 49 783 54 333 60 728 65 294 27 566 1 216 1 604 1 660 1 453 7 963 107 237 4 152 819 4 193 209 4 233 587 4 178 618 I Disse banker representerer 97 pst. av alle aksjebankers forvaltningskapital. -

191 Nr. 1-12 Geografisk fordeling av innskuddene i private aksjebanker Bankenes beliggenhet t-4) no o ocd E 'Peld Nov. 1943 63 banker Des. 1943 63 banker Innskudd ved utgangen av: Jan. 1944 63 banker Febr. 1944 63 banker Mars 1944 63 banker April Mai 1944 1944 63 63 banker banker 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. Oslo 12 Østfold Buskerud 15 Vestfold / Hedmark 1 7 Opland f 1 420 232 154 640 59 125 1 423 395 153 775 59 434 1 456 650 161 406 60 707 1 485 395 163 881 61389 1 500 409 166 073 61 988 1 508 624 1 551 216 168 483 168 778 63 514 63 746 Telemark Agder I 7 Vestlandet 14 Trøndelag 1 Nordland tf 8 Troms i 65 090 617 681 159 219 63 194 613 925 164 403 64 920 634 316 172 290 65 355 639 525 174 853 68 148 652 768 176 752 69 810 70 742 671 751 690 732 179 003 183 959 I alt 63 2 475 987 2 478 126 2 550 289 2 590 398 2 626 138 2 661 185 2 729 173 Innskudd ved utgangen av: Bankenes beliggenhet 4) Juni 1944 63 banker Juli 1944 63 banker Aug. 1944 63 banker Sept. 1944 63 banker Okt. 1944 63 banker Nov. 1944 63 banker Des. 1944 63 banker 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. Oslo Østfold Buskerud Vestfold Hedmark. ) Opland Telemark Agder Vestlandet J 12 15 7 7 14 1 611 775 171 072 64 159 70 642 699 205 1 605 248 173 457 64 814 72 105 698 544 1 615 167 175 895 66 125 73 190 705 954 1 642 733 178 563 66 319 72 298 710 473 1 661 260 180 125 66 902 73 171 722 516 1 678 197 1 516 219 182 698 177 414 66 709 64 772 74 331 71 640 718 080 676 018 Trøndelag 188751 Nordland 8 183 699 182 172 183 790 187 432 561 194 480 Troms f I alt 63 2 800 652 2 796 340 2 820 121 2 857 818 2 892 535 2 908 766 2 700 543

1944. 1 92 Sammendrag av månedsoppgaver innsendt til Bank- og 3 12 34 3 17 14 12 9 25 5 10 5 8 51 106 157 Nov. 1943 157 banker Des. 1943 157 banker Jan. 1944 157 banker Jan. 1944 157 banker 1000 kr. Febr. 1944 157 banker Ved ut. Mars 1944 157 banker Aktiva. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. I 1000 kr. 1. Kassebeholdning 2. Innestående i og i regning med innenlandske 30 775 32 726 378421 34316j 29 277 banker i alt a. Norges Bank b. Private aksjebanker C. Andre sparebanker 3. Innestående i og i regn. med utenl. banker 4. Egne verdipapirer 5. Pantobligasjoner i faste eiendommer 6. Beholdning av veksler 7. Utlån mot vekselobl. og gjeldsbevis 8. Utlån på kassekreditt 9. Faste eiendommer og inventar 10. Omkostningskonto 11. Andre debetposter 578 168 233 401 297 946 46 821 1 395 1 231 315 372 875 11 140 204 943 43 585 22 545 15 460 23 752 564 446 5856221 507 032 487 668 223 684 245 684 175 197 158 553 301 416 297 303 288 645 286 858 39 346 42 635 43 190 42 257 1 398 1 408 1 413 1 417 i 240 873 1 277 183 1 395 242 1 460 846 369 965 367 873 365 871 365 622 11 235 10 768 10 980 11 061 200 974 196 809 193 985 191 189 51 675 47 118 45 755 46 996 22 284 22 165 22 151 22 100 8 121 2 081 3 315 4 441 22 716 10 894 12 036 13 326 Forvaltningskapital 2 535 953 2 526 413 2 559 763 2 592 096 2 633 943 Passiva. 199 1. Sparebankenes fond (grunnfond og 151 andre) 198 581 198 924 199 176 199 170 2. Innskudd i alt 2 162 424 2 184 247 2 239 458 2 270 989 2 305 941 416 a. Innskudd på folio 656 408 785 396 510 406 287 411 265 b. Innskudd på alm. sparebankvilkår og på oppsigelse 1 753 639 1 787 737 822 802 1 864 702 1 894 676 84 3. I regning med innenlandske 854 banker i alt.. 86 056 951 83 217 83 658 15 a. Private aksjebanker 294 15 307 17 236 14 275 17 829 b. Andre sparebanker. 70 749 68 715 69 560 68 942 65 829 14. I regning med utenlandske banker 1 1 1 1 5. Andre kreditorer i løpende mellomregning 16 672 6. Egne lån og rediskonteringer 17 644 16 955 16 375 17 940 7. Konto for renter, diskonto m v 53 605 25 964 6 934 10 256 14 187 8. Andre kreditposter 18 614 13 682 12 410 12 082 13 046 Forvaltningskapital 2 535 9531 2 526 413 2 559 7631 2 592 0961 2 633 943 Anm. De sparebanker som tas med, representerer ca. 80 pst. av alle sparebankers forvaltningskapital. Sparebankenes beliggenhet Oslo De andre østlandsbyer østlandsbygdene Oplandet : Byer : Bygder Sørlandet : Byer» : Bygder Vestlandet : Byer» : Bygder Trøndelagen: Byer.» : Bygder N ord-norge : Byer» : Bygder I alt: Byer : Bygder I alt Nov. 1943 157 banker 1000 kr. 425 334 203 540 382 506 32 557 158 393 142 744 73 457 253 445 164 934 112 237 80 348 58 977 73 952 1 228 834 933 590 2 162 424 Des. 1943 157 banker 1000 kr. Geografisk fordeling av Innskudd ved Febr. Mars 1944 1944 157 157 banker banker 1000 kr. 1000 kr. 422 772 206 189 386 736 33 081 160 195 143 174 73 509 260 031 167 169 115 096 81 679 439 294 209 896 395 655 33 833 163 491 146 406 74 777 267 218 172 332 117 460 82 778 448 288 456 889 213 358 216 273 400 516 403 721 34 466 35 231 165 782 169 530 148 027 149 796 75 744 76 283 271 718 276 854 175 177 177 732 118 509 119 325 84 019 85 320 60 497 63 052 62 232 64 323 74 119 73 266 73 153 74 664 1 240 840 1 277 159 1 296 598 1 318 691 943 407 9622Q9 974 391 987 250 21842471 2 239 458 2 270 989 2 305 941

193 Nr. 1-12. Sparebankinspeksjonen fra sterre sparebanker. gangen av: April 1944 157 banker 1000 kr. Mai 1944 157 banker 1000 kr. 311941 29 876 503 300 521 447 172 174 185 002 288 476 293 782 42 65 042 663 1 417 1 417 1 487 908 1 516 820 365 397 363 872 10 628 10 477 188 458 185 688 45 381 42 223 22 108 22 106 5 547 6 541 14 038 14 621 Juni 1944 157 banker 1000 kr. 31 112 574 986 232 888 301 635 40 463 1 424 1 504 951 362 197 11 407 182 953 39 966 22 101 7 571 15 873 Juli 1944 157 banker 1000 kr. 33 435 545 039 194 752 300 874 49 413 1 434 1 575 249 359 932 11 164 180 302 39 137 22 102 8 602 18 006 Aug. 1944 157 banker 1000 kr. 31 453 554 770 201 427 309 202 44 141 1 436 1 598 755 359 932 9 427 177 272 38 201 22 101 9 862 18 248 Sept. 1944 157 banker 1000 kr. 32 249 07 683 247 019 316 719 43 945 1 445 1 591 843 358 649 9 522 174 678 38 923 22 107 11 605 19 666 Okt. 1944 157 banker 1000 kr. 36 343 617 389 249 901 315 306 52 182 1 445 1 637 116 356 165 8 915 172 448 39 390 22 100 13 239 21 137 Nov. 1944 157 banker 1000 kr. 35 743 627 104 262 303 315 787 49 014 1 449' 1 652 812 354 827 8 812 172 947 40 137 22 098 14 749 22 615 Des. 1944 157 banker 1000 kr. 321921 1 621 459 2 271 728 a 301 816 b 47 915 c 1 452 3 1 649 910 4 352 043 5 8 720 6 i70 ' 423 7 45 482 8 21 811 9 9 124 10 21 852 11 2 675 376 2 715 088 2 754 541 2 794 402 2 821 457 2 868 370 2 925 687 2 953 323 2 934 468 198 863 198 849 198 628 198 510 193 473 198 424 198 391 198283 197 311 1 2 340 969 2 373 491 2 402 186 2 434 083 2 460 896 2 496 375 2 541 739 2 560 742 2 565 800 2 476 423 722 433 284 442 854 443 591616 451 716 469 588 495 629 498 920 a 2 1 917 089 247 1 940 207 1 959 332 1 990 492 2 009 180184 2 026 787 2 046 110 2 061 822 b, 84 104 86 291 87 250 90 576 89 391 91 507 95 329 98 844 100 864 3 1315 143 15 041 940 15 651 15 634 14 872 14 404 14 570 14 138.a 868 961 71 250 924 71 599 74 942 74 519 77 103 80 759 84 706 b 1 1 1 1 1 1 16 345 16 555 17 255 15 399 15 611 17 046 16 431 17 424 14 21 063 5 6 26 846 7 22 043 8 21 044 14 050 25 125 14 776 32 869 16 352 38 536 17 297 42 490 14 595 45 740 19 277 52 619 21 177 56 922 21 107 2 675 376 27150881 2 754 541 2 794 402 2 821 457 2 868 370 2 925 687 2 953 323 2 934 468 innskuddene i sparebanker. utgangen av: April 1944 157 banker Mai 1944 157 banker Juni 1944 157 banker Juli 1944 157 banker Aug. 1944 157* banker Sept. 1944 157 banker Okt. 1944 157 banker Nov. 1941 157 banker Des. 1944 157 banker 1000 kr. I 1060 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 463 865 465 952 471 748 480 442 484 531 486 381 500 621 496 871 497 878 221 691 225 228 228 453 230 887 234 084 237 195 241 660 243 101 244 253 411 001 416 716 422 152 428 455 436 596 447 415 452 387 458 970 458 541 36 358 36 415 37 354 37 768 38i44 39 082 39 291 40 249 39 589 171 042 172 727 174 637 181 029 181 621 182 613 186 568 189 962 187 087 152 411 155 147 i57973 158 535 159 831 163 753 164 493 163 750 163 543 76 886 77 173 78 139 79 564 80 475 81 825 83 349 83 773 84 223 281 242 286 909 291 394 294 246 297 297 300 311 306 039 307 578 309 396 178 593 182 560 i82954 185 772 188 222 190 394 193 642 197 367 196 952 121 359 122 824 124 683 123 219 124 100 127 472 129 622 132 180 132 842 86 586 87 149 87 893 89 100 89 774 89 933 92 405 94 586 96 289 65 254 66 173 66 794 67 647 68 117 69 366 70 929 71 719 72 817 74 681 78 518 78 012 77 419 78 104 80 635 80 733 80 636 82 390 1 342 180 1 358 648 1 378 399 1 392 744 1 406 104 1 423 560 1 452 655 1 455 448 1 460 318 998 789 1 014 843 1 023 787 1 041 339 1 054 792 1 072 815 1 089 084 1 105 294 1 105 482 2 340 969 2 373 491 2 402 186 2 434 083 2 460 896 2 496 375 2 541 739 2 560 742 2 565 800

1944 194 #S t a ti s t is k e M e d d el e 1 s e r». Innhold: Offisielle månedsoppgaver til belysning av den økonomiske situasjon her hjemme og i utlandet. Kvartal- oppgaver over offentlige emisjoner, drukkenskapsforseelser, folkemengdens bevegelse og emigrasjonen m. m. Artikler om økonomiske og andre forhold. Tidsskriftet utkommer med 12 hefter om året i kommisjon hos H. Aschehoug & Co., Oslo. - Abonnement kan tegnes på alle postkontorer og i bokhandelen. Pris 6 kr. pr. år. Wareomsetningen med utlandet»,som.utkommer i månedshefter, inneholder detaljerte oppgaver over mengden av inn- og utførte viktigere varer. - Abonnement kan tegnes på alle postkontorer og i bokhandelen. Pris: pr. hefte kr. 0.60, pr. årgang kr. 5.00. Statistisk Årbok koster kr. 2.50 pr. årgang. Av etternevnte verker er Byråets beholdning meget 1 i te n. Man ville være takknemlig for å få overlatt eksemplarer av disse årganger. Folketællingen 1835, 1845, 1855, 1865, 1900, VI hefte, 1910, I hefte. Folkemængdens bevægelse 1801-1835, 1856-1865, 1868, 1869. Sundhedstilstanden og medicinalforholdene 1859-1865, 1866, 1879, 1886 og 1892-1896 (3 hefter). Fiskeristatistik 1869, 1891, 1 901, 1902, 1907. Fiskerforsikringen 1909. Tabeller vedkommende handel og skibsfart 1835, 1838, 1841, 1844, 1847, 1860. Handelsstatistik 1880, 1882, 1885, 1887, 1890, 1891, 1892, 1894, 1898, 1899, 1900, 1902, 1905 og særlig for årene 1911, 1912, 1913, 1915 og 1921. Skibsfartsstatistik 1871, 1886, 1890, 1891 samt 1922. Bergverksstatistik 1883-1885, 1891-1893, 1896-1898, 1899-1900. Sparebankstatistik 1885, 1898, 1921. Fattigstatistik 1896-1897. Fabrikstatistik 1890. Kriminalstatistik 1861, 1862, 1883, 1884. Kommunale finanser 1866-67. Beretninger om den økonomiske tilstand ved utgangen av aarene 1827 og 1835, og i femaarene 1836-1840, 1841-1845, 1846-1850, 1851-1855, 1856-1860, 1861-4865, 1866-1870, 1876-1880, 2det bind. Jordbrukstællingen 1907, hefte 1 og 2. Statistisk Aarbok 1881-1884, 1890, 1901, 1902, 1905, 1906, 1907, 1908, 1913, 1918, 1920. Poststatistik 1857, 1866, 1881, 1918. Spedalske i Norge 1860, 1891-1895. Private aktiebanker 1917.

Norges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la Norvège, série X.) Rekke X. Trykt 1944. Nr. 70. Forsikringsselskaper 1942. (Sociétés d'assurances.) 71. Norges handel 1942. (Commerce.) - 72. Kommunenes gjeld m. v. 1943. (Dette etc. des communes.) 73. Veterinærvesenet 1942. (Service vétérinaire.) 74. Telegrafverket 1942-43. (Télégraphes et téléphones de l'état.) 75. Postverket 1943. (Statistique postale.) 76. Syketrygden 1942. (Assurance-maladie nationale.) 77. Skattestatistikk 1943-44. (Répartition d'impôts.) - 78. Norges industri 1942. (Statistique industrielle.) - 79. Arbeidslønninger i industrien i 1942. (Salaires des ouvriers industriels.) 80. Norges kommunale finanser 1940-41. (Finances des communes.) - 81. Skolestatistikk 1941-42. (Instruction publique.) - 82. Meieribruket 1942. (Industrie laitière.) - 83. Norges elektrisitetsverker 1937 og 1938. (Usines d'électricité.) Rekke X. Trykt 1945. Nr. 84. Forsikringsselskaper 1943. (Sociétés d'assurances.) - 85. Norges Fiskerier 1942. (Grandes pêches maritimes.) - 86. Fagskolestatistikk 1941/42-43/44. (Écoles professionnelles.) - 87. Norges bergverksdrift 1943. (Mines et wines.)

Statistisk Sentralbyrå har dessuten hi. a. gitt ut disse verker: Statistisk Arbok for Norge, siste årgang 1942. (Annuaire statistique de la Norvège.) Statistisk-økonomisk oversikt, siste årgang 1939. (Aperçu de la situation économique en 1939.) Statistiske Meddelelser. Trykkes månedsvis. (Bulletin mensuel du Bureau Central de Statistique.) Månedsoppgaver over vareomsetningen med utlandet. Trykkes månedsvis. (Bulletin mensuel du commerce extérieur.) Fortegnelse over Norges Officielle Statistikk m. v. 1828-31. desember 1920. Kristiania 1889, 1913 og 1922. (Catalogue de la Statistique Officielle.) Statistiske Oversigter 1914. Kristiania 1914. Statistiske Oversikter 1926. Oslo 1926. (Résumé rétrospectif 1914 et 1926.) Alle verker er til salgs hos H. Aschehoug & C o., Oslo. Av folgende årganger av «Statistisk Årbok«og *Norges Handel* er Byråets beholdning meget knapp, og Byrået er takknemlig for å få overlatt enkelte eksemplarer: Statistisk Arbok 1914-1916, 1919, 1920, 1926--1930, 1934 og 1938-1940. Norges Handel 1911-1915, 1921 og 1929. 24. mai 1945. GRØNDAHL & SONS BOKTRYKKERI. OSLO