Oppdragsnr: Dato: 25.september Rapportnr: AKU -01 Revisjon: 1 Revisjonsdato: 14. april 2016

Like dokumenter
Oppdragsnr: Dato: 25. november Rapportnr: AKU - 01 Revisjon: 0 Revisjonsdato: 25. november 2014

Oppdragsnr: Dato: 27. mars Rapportnr: AKU - 01 Revisjon: 2 Revisjonsdato: 17. august 2017

Oppdragsnr: Dato: 8. desember Rapportnr: AKU - 01 Revisjon: 1 Revisjonsdato: 24. april 2016

Oppdragsnr: Dato: 19. januar Rapportnr: AKU - 01 Revisjon: 0 Revisjonsdato: 19. januar 2015

Oppdragsnr: Dato: 10. desember Rapportnr: AKU 02 Revisjon: 6 Revisjonsdato: 24. februar 2015

Byggmestrene Magnussen og Gundersen AS v/ronny Gundersen

Oppdragsnr: Dato: 18. august Rapportnr: AKU 01 Revisjon: 3 Revisjonsdato: 23. november 2016

Oppdragsnr: Dato: 15. desember Rapportnr: AKU - 08 Revisjon: 0 Revisjonsdato: 15. desember 2017

Oppdragsnr: Dato: Rapportnr: AKU 01 Revisjon: 0 Revisjonsdato:

Oppdragsnr: Dato: Rapportnr: AKU01 Revisjon: 0 Revisjonsdato:

Oppdragsnr: Dato: Rapportnr: AKU 01 Revisjon: 0 Revisjonsdato:

Oppdragsnr: Dato: Rapportnr: AKU 1 Revisjon: 1 Revisjonsdato:

Oppdragsnr: Dato: Rapportnr: AKU 01 Revisjon: 0 Revisjonsdato:

Det vil være mulig å oppnå tilfredsstillende støynivå innendørs ved bruk av vinduer som tilfredsstiller dagens energikrav.

Boliger med beregnet støynivå over grenseverdi er gjennomgående og har en stille side der grenseverdien i T1442/2016 er tilfredsstill.

NOTAT Trondheim kommune, Utbyggingsenheten, v/ Sidsel Laupstad

Oppdragsnr: Dato: 8. mars Rapportnr: AKU 01 Revisjon: 0 Revisjonsdato: 8. mars 2016

RAPPORT. Gimsøya - Melhus. Støyvurdering. Sammendrag: 1001 Gimsøya v/ Boligbyggelaget TOBB

Oppdragsnr: Dato: 19. mars Rapportnr: AKU - 01 Revisjon: 5 Revisjonsdato: 04. januar 2017

RAPPORT. Midtunhaugen gnr 43 bnr 21. Støyutredning. Sammendrag: Heldal Eiendom AS

RAPPORT. Rissa kolonihage. Støyfaglig utredning for reguleringsplan. Sammendrag: Rissa kolonihage ved Einar Lyshaug

Oppdragsnr: Dato: 10. desember Rapportnr: AKU - 02 Revisjon: 8 Revisjonsdato: 27. mai 2015

RAPPORT. Bruholmsjordet. Støyutredening. Sammendrag: Selberg Arkitekter v/ Siv Minna Aastorp

- For å oppnå tilfredsstillende støynivåer på uteoppholdsareal må det skjermes mot veitrafikken.

Obos Nye Hjem v/julie Sandvik / Block Watne AS v/øivind Ohnstad

RAPPORT. Mester Grønn Gjellebekk. Støy fra næring. Sammendrag: Mester Grønn v/ Ola K. Ølstad

RAPPORT. Langhussenteret 3B. Støyfaglig utredning i forbindelse regulering. Sammendrag: Selvaag Bolig v/tor Even Bakke

Oppdragsnr: Dato: 26. februar Rapportnr: AKU 01 Revisjon: 0 Revisjonsdato: 26. februar 2013

Oppdragsnr: Dato: 23. februar Rapportnr: AKU - 01 Revisjon: 0 Revisjonsdato: 23. februar 2015

RAPPORT. Ranheimsfjæra B2. Støyutredning. Skanska Norge AS v/ Torstein Fornes

Leilighetene i Parkveien 2-4 vil oppfylle tiltakets foreslåtte reguleringsbestemmelser.

Oppdragsnr: Dato: 1. mars Rapportnr: AKU -01 Revisjon: 0 Revisjonsdato: 1. mars 2016

RAPPORT. Ola Frosts veg 5, Trondheim kommune. Støyfaglig utredning. Sammendrag: Frost Eiendom AS ved Gunn Kristin Mebust Åsegård

NorgesGruppen Midt-Norge AS v/ivar Sølberg og Karl Knudsen AS v/arnstein Garli

RAPPORT. Løkenåsen. Støynivå fra veitrafikk. Sammendrag: Fet kommune Eiendomsenheten v/bjørn Magne Bakken

Reguleringsplan for Fjeldmora Elverum Helsehus

Vi har følgende forslag til tekst i reguleringsbestemmelsene vedrørende støy:

Oppdragsnr: Dato: 25 juni Rapportnr: AKU - 01 Revisjon: 00 Revisjonsdato:

Oppdragsnr: Dato: 13 desember Rapportnr: AKU01 Revisjon: 02 Revisjonsdato:

RAPPORT. Selsbakkvegen 55. Støyutredning for reguleringsplan. Sammendrag: Selberg Arkitekter AS v/ Siv Minna Aastorp

Oppdragsnr: Dato: 22. Juni Rapportnr: AKU - 01 Revisjon: 0 Revisjonsdato: 22. Juni 2015

RAPPORT. Durendalveien 1. Støyutredning til regulering. Sammendrag: Olai Eiendom AS v/kirsti Høiseth

Oppdragsnr: Dato: 12. februar Rapportnr: AKU - 01 Revisjon: 7 Revisjonsdato: 22. juni 2016

RAPPORT. Langeland Skog, Jessheim. Støyfaglig utredning. Sammendrag: Skogmo Eiendom AS v/ Morthen Bakke

Innspill til ny kommuneplan Fredrikstad

RAPPORT. Haakon VIIs gate 4. Støyutredning. Sammendrag: Selvaag Bolig v/ Kari Silset

Planen slik den nå foreligger legger til rette for å oppfylle kommuneplanens støybestemmelser, med mindre presiseringer.

E6 Helgeland nord Korgen-Bolna

RAPPORT. Melhustorget, Melhus kommune. Støyfaglig utredning for reguleringsplan. Sammendrag: Heimdal Eiendom AS ved Liv Svare

RAPPORT. Dyrborg, Trondheim. Støyfaglig utredning for reguleringsplan. Sammendrag: Trym Eiendom AS ved Morten Fiskvik

Søren Lemmichs gate 1 og Losjeplassen 4

Planlagte uteområder ligger utenfor støysone og det vil ikke være behov for skjermingstiltak.

E6 Helgeland nord Korgen-Bolna

OMSORGSBOLIGER I MOSJØEN INNHOLD 1 INNLEDNING 2 2 SAMMENDRAG 2. 3 FORSKRIFTER OG GRENSEVERDIER Støy på uteområder Støynivå innendørs 4

Lørenskog stasjonsby felt B2, B3, B5 og B14

MULTICONSULT. Innholdsfortegnelse. Levik v/rv 13 - Planlagt hytteområde Lyd

STØYVURDERING MODUM - NY AVKJØRING BADEVEIEN TIL RV35 INNHOLD. Sammendrag. Sammendrag 1. 1 Innledning 2

Støyrapport for regulering

RAPPORT. Reguleringsplan E16 Turtnes Øye STATENS VEGVESEN, REGION ØST OPPDRAGSNUMMER STØYVURDERING UTGITT 00 UTGITT FOR KOMMENTARER

RAPPORT. Skovveien, ny trikketrasé. Støyutredning for ny trikketrasé gjennom Skovveien. Sammendrag: Norconsult AS v/ Runar Henanger

JARLEVEIEN 15, 17, 19, LADEVEIEN 18, 20, 22, 24 INNHOLD 1 INNLEDNING 2 2 SAMMENDRAG 3

Støyrapport. Skytterdalen 2-4, gnr. 83 bnr. 45 og 188 Bærum kommune. Planakustikk AS

RAPPORT. Otta nord, reguleringsplan. Støykartlegging. Sammendrag: Structor Lillehammer AS v/ Harald Snippen

Haakon den VIIs gate 25 Støyberegninger

Maksimalnivåene, L 5AF for veitrafikk og L 5AS for flytrafikk, er innenfor grenseverdien i T-1442 for områdene satt av til begge byggetrinn.

BJØRNAFJORDEN BRU - STØYVURDERING INNHOLD. Sammendrag 2. 1 Innledning 2

Oppdragsnr: Dato: 12. mars Rapportnr: AKU - 01 Revisjon: 01 Revisjonsdato: Atle Stensland

RAPPORT. Storebukta. Støyfaglig utredning for regulering. Sammendrag: Storebukta Boligutvikling AS v/anders Winther Andersen

OPPDRAGSLEDER. Mats A. Giske OPPRETTET AV. Mats A. Giske

VERSJON UTGIVELSESDATO BESKRIVELSE UTARBEIDET KONTROLLERT GODKJENT Støyutredning Marius Stav Leo Hauge Marius Stav

Støyutredning i forbindelse med detaljregulering av Øren skole og flerbrukshall

Støyvurdering for etablering av rundkjøring og trafikkøkning på Heggveien

Alle fasadene som vender mot veier i nord, øst og vest er utsatt for veitrafikkstøy over

ØVRE SOLBERG - BYGGETRINN 1 INNHOLD SAMMENDRAG 2 1 INNLEDNING 2

INNLEDNING... 3 GRENSEVERDIER/FORSKRIFTSKRAV...

Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T 1442 Miljødirektoratet

PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV

Oppdragsnr: Dato: Rapportnr: AKU 01 Revisjon: 1 Revisjonsdato:

INNHOLD. Sammendrag. Sammendrag 1. 1 Innledning 2. 2 Forskrifter og grenseverdier Støynivå utendørs 2

Nysted Invest AS. Eneboliger Sandnes, gnr/bnr 62/788. Støyberegning

Støyutredning FJORDVEIEN, DEL AV GBNR. 44/211 BEISFJORD FUS BARNEHAGE, NARVIK KOMMUNE

R AP P O R T. Skysgrova 2. Støyfaglig utredning til reguleringsplan. Sammendrag : Graver Eiendom AS v/ Arild Vikan

RAPPORT. B. Lundgaardsgate 14. Utendørs støy og luftkvalitetsutredning. Sammendrag: Vingnes Utvikling AS v/ Frands Preben Frandsen

HANSKEMAKARGÅRDEN INNHOLD 1 INNLEDNING 2 2 SAMMENDRAG 2. 3 FORSKRIFTER OG GRENSEVERDIER Støy på uteområder 2

Block Watne AS. Holstad (B12), Maura Felt B1-B4. Støy

Tromsø Bunkerdepot AS

Vegtrafikkstøy KIE BML BML REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

RAPPORT. Soknes barnehage og boligområde. Støyfaglig utredning for detaljregulering. Sammendrag: Midtre Gauldal kommune ved Bernt Midthjell

SLUTTBEHANDLING REGULERINGSPLAN. Rv. 3 / 25 Ommangsvollen - Grundset. Parsell: Rv. 3 Grundset Nord Elverum kommune FAGRAPPORT STØYVURDERING

På denne måte tilfredsstilles bestemmelsene i kommuneplanens arealdel, T-1442 og følgelig punkter i planprogrammet.

RAPPORT. Kongsvinger stasjon. Støyfaglig utredning

OPPDRAGSLEDER. Mats A. Giske OPPRETTET AV. Mats A. Giske

Tako-Invest AS. Nygård felt B8 og B9. Støyberegninger

Apeltunvegen 2, Bergen

Saksvik Øvre. Solem:hartmann AS. Veitrafikkstøy og skjermingstiltak. COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim

Skippergata Kristiansand Tel: Org.nr

E8 Riksgrensen - Skibotn

Oppdragsnr: Dato: 26. August Rapportnr: AKU - 01 Revisjon: 0 Revisjonsdato: 26. August 2015

SOLHAUG BOLI GOMRÅDE INNHOLD. 1 Innledning 2. 2 Gjeldende regelverk Støysoner 2. 3 Støyberegninger Underlag og metode 3 3.

FASIT ingeniørtjenester AS. Hjorten, Kaupanger Veitrafikkstøy

Transkript:

RAPPORT Harald Hårfagres gate 8 Kunde: Harald Hårfagresv. 8 AS ved Ander Ervig Sammendrag: Uten skjermingstiltak vil store deler av utearealer mellom de planlagte byggene ha tilfredsstillende støynivå. Med foreslåtte skjerm med høyde 1,7 m vil store deler planområde oppnå tilfredsstillende støynivåer med Lden 55 db. Uten skjermingstiltak vil 7 av boenhetene i planlagte bygg ikke tilfredsstille kravet om oppholdsrom med fasade med støynivå Lden 55 db. For å sikre at alle boenheter tilfredsstiller kravet i kommuneplanens arealdel om at boenheten har en stille side må det gjøres lokale skjermingstiltak på enkelte balkonger i form av tette sidefelter fra balkongdekke til overliggende tak, tett rekkverk med minimum høyde 1,2 m og en god absorbent i dekket over. Vi har følgende forslag til tekst i reguleringsbestemmelser vedrørende støy: Støygrenseverdier i retningslinje T 1442:2012, tabell 3 skal gjelde for planen, med følgende unntak og presiseringer: Minst ett støyfølsomt rom i hver boenhet skal ha åpningsbart vindu/balkongdør i fasade med støynivå Lden 55 db. Alle boenheter skal ha tilgang til utendørs oppholdsareal som tilfredsstiller grenseverdien i tabell 3 i T-1442:2012. Bygningsmessige tiltak kan benyttes for å sikre støynivå på hele eller deler av fasade. Oppdragsnr: 68045-00 Dato: 25.september 2015 Rapportnr: AKU -01 Revisjon: 1 Revisjonsdato: 14. april 2016 Oppdragsansvarlig: Marianne Solberg Utført av: Kontrollert av: Magnus A. Johnsen/Marianne Solberg Steinar Glomnes Postboks 1024 Hoff, 0218 Oslo Hovfaret 17B, Oslo Tel: +47 24 12 64 40 Fax: +47 24 12 64 41 Org.nr. 959 138 923 MVA www.brekkestrand.no

Endringshistorikk Revisjon Revisjonsdato Utført av: Kommentar. 0 25.09.2015 MAJ/MSO Dokument opprettet 1 14.04.2016 MSO Revisjon etter endret bebyggelse IT arkiv: AKU01 R1 R 160414 Harald Hårfagres gate 8 - Støyvurdering Innhold: 1 Bakgrunn... 3 2 Situasjonsbeskrivelse... 3 3 Myndighetskrav... 4 3.1 Overordnede planer... 4 3.2 Retningslinje T-1442/2012... 5 3.2.1 Grenseverdier... 5 3.2.2 Støysoner... 5 4 Resultat av støyberegninger... 5 4.1 Støysonekart... 5 4.2 Støynivå ved fasade... 6 4.3 Støynivå på utendørs oppholdsareal... 8 4.4 Avbøtende tiltak... 8 5 Oppsummering... 10 5.1 Beskrivelse av støysituasjon... 10 5.2 Forslag til reguleringsbestemmelser... 10 Vedlegg 1: Utdrag fra Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012... 11 Vedlegg 2: Beregningsmetode... 13 Vedlegg 3: Støysonekart... 15 Rapportnr: AKU -01 Revisjon: 1 14. april 2016 Side: 2 av 15

1 Bakgrunn Brekke & Strand Akustikk AS har på oppdrag fra Harald Hårfagresv. 8 AS utført beregninger av veitrafikkstøy på utearealer og ved fasader for Harald Hårfagres gate 8 på Lade i Trondheim. Beregningene er utført i forbindelse med detaljregulering. Det er ikke avklart om Brekke & Strand Akustikk AS skal søke om ansvarsrett for PRO i prosjektet. 2 Situasjonsbeskrivelse Det er planlagt å sette opp boligblokker på en i dag ubebygd tomt ved rundkjøringen mellom Lade allé og Haakon VII s gate. Nærmeste nabo til tomten er Sirkusparken. Se Figur 1. Figur 1 - Planområdet er markert med rødt omriss. På tomten er det planlagt 40 enheter fordelt på tre boligblokker, se Figur 2. Figur 2 - Ny bebyggelse på planområdet Rapportnr: AKU -01 Revisjon: 1 14. april 2016 Side: 3 av 15

3 Myndighetskrav 3.1 Overordnede planer Reguleringsplanen for området datert 29.05.1967 omtaler ikke støy. I Kommuneplanens arealdel KPA 2012-2024 for Trondheim kommune er støy omhandlet i 9.5 og 21. Disse er gjengitt i de neste avsnittene. 9.5 Bebyggelsen skal plasseres slik at det dannes gode, klare offentlige rom og fellesarealer. Det er spesielt viktig i området med sentrumsfunksjoner og i gater som er hovedårer og binder sammen mange andre gater. Byrommene skal formes med vekt på trygghet og attraktivitet. Primært skal plassering av bebyggelse benyttes som støyskjerming. Støyskjermer bør unngås. 21.1 Alle tiltak skal planlegges slik at støyforholdene innendørs og utendørs blir tilfredsstillende. Miljøverndepartementets retningslinjer for støy i arealplanlegging, T-1442/2012, skal legges til grunn for planlegging og tiltak etter plan- og bygningsloven 20.1. Retningslinjene skal også følges ved planlegging av landingsplass og nye traseer for helikopterflyging. Kommunens støysonekart for veg og jernbane skal legges til grunn ved vurdering av støypåvirkning og behov for utredninger. Støyende næringsvirksomhet bør ikke etableres i samme bygning som boliger. I plan- og byggesaker for støyende næringsvirksomhet skal det fastlegges maksimumsgrenser for støy i tidsrommet 23-07 og på søn- og helligdager, maksimumsgrenser for dag og kveld samt ekvivalente støygrenser. Lydnivå (L den) i grønnstruktur skal holdes under 55 dba og et lydnivå ned mot 50 dba skal tilstrebes. I og i nærheten av rekreasjonsområder med lydnivå under 50 dba, såkalt stillesoner, skal utbygging og endring av virksomhet planlegges slik at økning i støynivået i rekreasjonsområdet unngås. 21.2 Det tillates støyfølsom arealbruk i gul støysone, dersom bebyggelsen har en stille side og tilgang på egnet uteplass med tilfredsstillende støynivå. 21.3 I rød støysone tillates det ikke støyfølsom arealbruk. Etablering av nye boliger kan likevel vurderes i sentrale byområdet og andre viktige fortettingsområdet langs kollektivtrase med støynivå (Lden) inntil 70 dba ved fasade, dersom boenhetene er gjennomgående og har en stille side hvor uterom kan plasseres. Minst halvparten av rom for varig opphold og minst ett soverom skal vende mot stille side. Med støyfølsom bruk menes skoler, barnehager, boliger, sykehus, pleieinstitusjoner og rekreasjonsarealer. Med planforslag eller søknad om ny bebyggelse eller om anlegg som kan produsere økt støy, skal det følge en støyfaglig utredning med beregning og kartfesting av støysoner, samt påvirkning på nærliggende støyømfintlig bruk, med forslag til avbøtende tiltak og en vurdering av effekten av disse. Det tillates ikke støyfølsom bebyggelse i rød støysone med brudd på forurensningsforskriften. Rapportnr: AKU -01 Revisjon: 1 14. april 2016 Side: 4 av 15

3.2 Retningslinje T-1442/2012 3.2.1 Grenseverdier Miljøverndepartementets retningslinje for støy i arealplanlegging T- 1442/2012 skal legges til grunn ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker etter Plan- og bygningsloven. For å tilfredsstille retningslinjens krav til støy på utendørs oppholdsareal og utenfor vinduer for bolig må grenseverdier i Tabell 1 oppfylles. Mer utfyllende gjennomgang av T-1442 er gitt i vedlegg. Tabell 1 Grenseverdier for støy, på utendørs oppholdsarealer og utenfor vinduer, innfallende lydtrykknivå. Støykilde Støynivå på uteoppholdsareal og utenfor vinduer til rom med støyfølsom bruksformål Støynivå utenfor soverom, natt kl. 23-07 Vei L den 55 db L 5AF 70 db 3.2.2 Støysoner I retningslinje T-1442 opereres det med to typer støysoner for vurdering av arealbruk på overordnet nivå: Rød sone regnes vanligvis som uegnet til støyfølsomme bruksformål. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bruksformål kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Nærmere beskrivelser av støysoner og anbefalinger og unntak fra anbefalingene (avvik) er gitt i vedlegg. 4 Resultat av støyberegninger Beskrivelse av beregningsmetode, og beregningsforutsetninger er vist i vedlegg. 4.1 Støysonekart Figur 3 viser utsnitt fra støysonekart for området med A-veid ekvivalent lydnivå for dag-kveld-natt, L den, beregnet i 4 meters høyde over terreng (se også vedlegg 3). Planområdet vil være i gul og rød støysone, men bebyggelsen ligger i gul støysone med de høyeste nivåene mot nord og nordvest. Kun områdene mellom byggene vil ligge utenfor gul støysone. Figur 3 - Beregnet støy, L den, på planområdet (beregnet i høyde 4,0 m over terreng). Rapportnr: AKU -01 Revisjon: 1 14. april 2016 Side: 5 av 15

4.2 Støynivå ved fasade Det er utført punktberegninger ved aktuelle bygningsfasader uten lokale skjermingstiltak for å kontrollere støynivåer ved fasader. Det er beregnet frittfelt L den-verdier og maksimalnivåer L 5AF. Gul farge viser overskridelser av gjeldende grenseverdier i henhold til T-1442. Hvit/grå farge viser punkter på fasader med tilfredsstillende støyforhold (ref. Tabell 3). Støynivå ved mest utsatte fasader (mot rundkjøring og Haakon VIIs gate) er beregnet til L den = 64 db, se Figur 4 - Figur 7. Figur 4 - L den plan 1 uten tiltak. Alle boenheter vil kunne tilfredsstille krav om rom med fasade med L den 55 db. Figur 5 - L den plan 2 uten tiltak. 10 av 12 boenheter tilfredsstiller krav om rom med fasade med L den 55 db. Rapportnr: AKU -01 Revisjon: 1 14. april 2016 Side: 6 av 15

Figur 6 - L den plan 3 uten tiltak. 7 av 12 boenheter vil kunne tilfredsstille krav om rom med fasade med L den 55 db. Figur 7 - L den plan 4 uten tiltak. Alle boenheter vil kunne tilfredsstille krav om rom med fasade med L den 55 db. Høyeste beregnede maksimalnivåer (mot rundkjøring) er L 5AF = 73 db, se Figur 8. Det er forventet færre enn 10 støyhendelser fra tungtrafikk på nattestid fra Håkon Magnussons gate, det er derfor kun tatt med maksimalnivåer fra personbiler på Håkon Magnussons gate. Figur 8 - Beregnet A-veid maksimalt lydnivå, L 5AF. Sirklene viser høyeste støynivå, L 5AF, i fasaden av alle etasjer. Rapportnr: AKU -01 Revisjon: 1 14. april 2016 Side: 7 av 15

4.3 Støynivå på utendørs oppholdsareal Det er utført beregninger av utendørs støynivå på uteareal uten skjermingstiltak, se Figur 9. Gul farge viser overskridelse av gjeldende grenseverdi. Grå områder viser areal med tilfredsstillende støynivå iht. T 1442. Beregningene er utført i høyde 1,5 meter over terreng. Store deler av uteareal mellom husene vil ha støynivå under grenseverdien i T-1442 på L den =55 db, mens arealer mot nord/nordvest vil ha overskridelser uten skjermingstiltak. Figur 9 - Beregnet støy, L den, på uteområdet uten skjermingstiltak (beregnet i høyde 1,5 m over terreng). 4.4 Avbøtende tiltak Støy på utendørs oppholdsarealer: For å oppnå tilfredsstillende støynivåer i henholdt til T-1442 med L den 55 db på en større andel av uteareal mot nord er det foreslått skjermingstiltak i form av skjerm mot rundkjøring og Haakon VIIs gate i nord. Det er lagt til grunn en skjerm med høyde 1,7 m over eksisterende terreng. Figur 10 - Beregnet støy, L den, på uteområdet med skjermingstiltak (beregnet i høyde 1,5 m over terreng). Rapportnr: AKU -01 Revisjon: 1 14. april 2016 Side: 8 av 15

Støy ved fasader og tilgang til fasade med støynivå L den 55 db: For å sikre at alle boenheter tilfredsstiller kravet i kommuneplanens arealdel om at boenheten har en stille side må det gjøres lokale skjermingstiltak på enkelte balkonger. Med stille side menes at boenheten har minimum ett oppholdsrom hvor man har mulighet til å lufte i en fasade hvor man har støynivå L den 55 db. På plan 2 har man to boenheter hvor det er behov for tiltak i form av tette sidefelter fra balkongdekke til overliggende tak, tett rekkverk med minimum høyde 1,2 m og en god absorbent i dekket over, se Figur 11. På plan 3 har man 5 boenheter hvor det er behov for tette sidefelter fra balkongdekke til overliggende tak, tett rekkverk med minimum høyde 1,2 m og en god absorbent i dekket over, se Figur 12. Figur 11 - L den plan 2 med tiltak. Alle boenheter tilfredsstiller krav om rom med fasade med L den 55 db. Figur 12 - L den plan 3 med tiltak. Alle boenheter tilfredsstiller krav om rom med fasade med L den 55 db. Støynivåer ved fasader er for deler av bebyggelsen av en slik størrelsesorden at det vil være nødvendig med spesielle krav til lydisolasjon i fasader. Ved søknad om igangsetting må det gjennomføres vurderinger av krav til lydisolasjon i fasader for å sikre at krav til innendørs støynivå oppfylles. Rapportnr: AKU -01 Revisjon: 1 14. april 2016 Side: 9 av 15

5 Oppsummering 5.1 Beskrivelse av støysituasjon Uten skjermingstiltak vil store deler av utearealer mellom de planlagte byggene ha tilfredsstillende støynivå. Med foreslåtte skjerm med høyde 1,7 m vil store deler planområde oppnå tilfredsstillende støynivåer med L den 55 db. Uten skjermingstiltak vil 7 av boenhetene i planlagte bygg ikke tilfredsstille kravet om oppholdsrom med fasade med støynivå L den 55 db. Planløsning må utformes med tanke på å oppnå oppholdsrom med støynivåer under grenseverdien. For å sikre at alle boenheter tilfredsstiller kravet i kommuneplanens arealdel om at boenheten har en stille side må det gjøres lokale skjermingstiltak på enkelte balkonger i form av tette sidefelter fra balkongdekke til overliggende tak, tett rekkverk med minimum høyde 1,2 m og en god absorbent i dekket over. Støynivåer ved fasader er for deler av bebyggelsen av en slik størrelsesorden at det vil være nødvendig med spesielle krav til lydisolasjon i fasader. Ved søknad om igangsetting må det gjennomføres vurderinger av krav til lydisolasjon i fasader for å sikre at krav til innendørs støynivå oppfylles. 5.2 Forslag til reguleringsbestemmelser Områdereguleringen viser generelt til T-1442, mens «Kommuneplanens arealdel KPA 2012-2014» har presiseringer for bebyggelse i gul støysone. Vårt forslag til reguleringsbestemmelser er i tråd med kommuneplanens arealdel og samtidig presis på hvilke reguleringsbestemmelser som vil gi en forutsigbar byggesak. Vi har følgende forslag til tekst i reguleringsbestemmelser vedrørende støy: Støygrenseverdier i retningslinje T 1442:2012, tabell 3 skal gjelde for planen, med følgende unntak og presiseringer: Minst ett støyfølsomt rom i hver boenhet skal ha åpningsbart vindu/balkongdør i fasade med støynivå L den 55 db. Alle boenheter skal ha tilgang til utendørs oppholdsareal som tilfredsstiller grenseverdien i tabell 3 i T-1442:2012. Bygningsmessige tiltak kan benyttes for å sikre støynivå på hele eller deler av fasade. Rapportnr: AKU -01 Revisjon: 1 14. april 2016 Side: 10 av 15

Vedlegg 1: Utdrag fra Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012 Miljøverndepartementets retningslinje for støy i arealplanlegging T- 1442 skal legges til grunn ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker etter Plan- og bygningsloven. Benevnelser for lydnivå: L den L ekv,24 L 5AF A-veiet ekvivalent lydnivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db / 10 db ekstra tillegg på kveld/natt. Døgnekvivalentnivået uttrykker det gjennomsnittlige lydtrykk over 24 timer. A-veide nivå målt med tidskonstant Fast som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser. For å tilfredsstille retningslinjens krav til støy på utendørs oppholdsareal og utenfor vinduer for bolig må grenseverdier i Tabell 1 oppfylles. Tabell 2 Grenseverdier for støy, på utendørs oppholdsarealer og utenfor vinduer, innfallende lydtrykknivå. Støykilde Støynivå på uteoppholdsareal og utenfor vinduer til rom med støyfølsom bruksformål Støynivå utenfor soverom, natt kl. 23-07 Vei L den 55 db L 5AF 70 db Videre er følgende presiseringer til grenseverdiene angitt i T-1442: Grenseverdien for uteplass må være tilfredsstilt for et nærområde i tilknytning til bygningen som er avsatt og egnet til opphold og rekreasjonsformål. Beregningshøyden skal være minimum 1,5 meter over terreng, eventuelt over balkong- eller terrassegulv. Krav til maksimalt støynivå i nattperioden gjelder der det er mer enn 10 hendelser pr. natt. I retningslinjen er det definert grenseverdier for støysoner som gir føringer for planlagt arealbruk. Grenseverdiene er gitt i Tabell 3. Tabell 3 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, innfallende lydtrykknivå. Støykilde Gul sone Rød sone Utendørs støynivå L den Utendørs støynivå i nattp. kl. 23-07 L 5AF Utendørs støynivå L den Utendørs støynivå i nattp. kl. 23-07 L 5AF Vei L den 55 db L 5AF 70 db L den 65 db L 5AF 85 db Gul sone er en vurderingssone hvor kommunene bør vise varsomhet med å tillate etablering av nye boliger. I utgangspunktet bør slik bebyggelse bare tillates dersom man gjennom avbøtende tiltak tilfredsstiller grenseverdiene i Tabell 1. Ved etablering av nye bygninger med støyfølsomt bruksformål i gul sone, skal kommunen kreve en støyfaglig utredning som synliggjør støynivåer ved ulike fasader på de aktuelle bygningene og på uteoppholdsareal. Utredningen skal foreligge samtidig med planforslag i plansaker eller ved søknad om rammetillatelse i byggesaker. Rapportnr: AKU -01 Revisjon: 1 14. april 2016 Side: 11 av 15

Utredningen bør belyse innendørs og utendørs støynivåer ved alternative løsninger for plassering av bebyggelse, og aktuelle avbøtende tiltak. Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteoppholdsareal med tilfredsstillende støyforhold. Rød sone angir et område som på grunn av det høye støynivået er lite egnet til støyfølsomme bruksformål. I rød sone bør kommunen derfor ikke tillate etablering av boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager. Kommunen bør også være varsom med å tillate annen ny bebyggelse eller arealbruk med støyfølsomt bruksformål. Avvik fra anbefalingene I sentrumsområder i byer og tettsteder, spesielt rundt kollektivknutepunkter, er det aktuelt med høy arealutnyttelse av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging. Forutsatt at kommunen har angitt grensene for slike områder i kommuneplanens arealdel, kan det vurderes å tillate oppføring av ny bebyggelse med støyfølsomt bruksformål. I slike avviksområder bør kommunen stille konkrete krav til ny bebyggelse med støyfølsomt bruksformål. Kravene bør nedfelles i planbestemmelsene slik at de blir juridisk bindende. I videre anbefaling for saksbehandling i gul og rød sone sier T-1442 at retningslinjens prinsipper om at alle boenheter skal ha en stille side og tilgang til et støymessig tilfredsstillende uteareal bør følges. Byggteknisk forskrift må være oppfylt. Rapportnr: AKU -01 Revisjon: 1 14. april 2016 Side: 12 av 15

Vedlegg 2: Beregningsmetode Anvendt underlagsdokumentasjon er oppgitt i Tabell 4. Tabell 4 - Anvendt underlagsdokumentasjon. Underlagsdokumentasjon Kilde Dato Utomhusplan, omriss bygg og høyder Mottatt pr. epost JSTArkitekter AS 08.04.2016 Digitalt basiskart over området Mottatt pr. epost JSTArkitekter AS 07.09.2015 Trafikktall generell Mottatt pr. epost fra Trondheim kommune 04.02.2015 Trafikktall Håkon Magnussons gt Mottatt pr. epost fra ViaNova 21.09.2015 Tabell 5 - Beregningsmetode og verktøy Støykilde Metode Beregningsverktøy Vei Nordisk beregningsmetode for veitrafikk, Nord96 CadnaA, versjon 4.6.155 Det er generelt benyttet myk mark i beregningene, med unntak av veier der det er benyttet hard mark. Beregningsusikkerheten for Nordisk beregningsmetode for veitrafikk er oppgitt til ±2 db ved korte avstander til vei og oversiktlige terreng- og skjermingsforhold. Dersom det skal gjøres vesentlige terrenginngrep, eller dersom det i ettertid blir gjort endringer av bygningsmassen, vil de presenterte resultatene i denne rapporten være ugyldige og beregninger må oppdateres. I vurderingen av trafikksituasjonen må det tas hensyn til ÅDT (årsdøgntrafikk), andel tunge kjøretøy og hastighet. Iht. retningslinje T-1442 skal det gjøres beregninger for den trafikksituasjonen som gir mest støy, enten av dagens trafikk eller en prognosesituasjon 10 20 år fram i tid, dersom dette har vesentlig betydning for støysituasjonen. Hensikten med bestemmelsen er å ta hensyn til at støynivået kan øke ved generell trafikkvekst. Tabell 6 viser anvendte trafikkdata. Trafikktallene ÅDT er basert på vurdering av trafikktall mottatt fra Trondheim kommune v/anne Torres Mollan. Tallene er av Trondheim kommune fremskrevet til år 2034, og disse tallene er benyttet i støyberegningene. Det er i tillegg foretatt en vurdering av ViaNova med hensyn på fremtidig trafikk i Harald Hårfagres gate og Håkon Magnussons gate. Vurderingene er basert på telling utført i Harald Hårfagres gate i uke 38 i 2015. Tall fra Trondheim kommune for Håkon Magnussons gate er justert med hensyn på vurdering av endring i trafikk på grunn av endret arealbruk. Anvendt trafikkfordeling tilsvarer «Gruppe 2: By og bynære område» i veileder M-128. Det er benyttet skiltet hastighet i beregningene. Tabell 6 - Anvendte trafikktall. Vei ÅDT (2034) Andel tunge kjøretøy Jarleveien nord (sørvest for Håkon Magnussons gate) Hastighet 21 400 10 % 50 km/t Jarleveien nord (nord for Håkon Magnussons gate) 10 400 10 % 50 km/t Rapportnr: AKU -01 Revisjon: 1 14. april 2016 Side: 13 av 15

Vei ÅDT (2034) Andel tunge kjøretøy Hastighet Lade Allé 13 500 10 % 50 km/t Haakon VIIs gate (vest for Håkon Magnussons gate) 14 000 7 % 50 km/t Haakon VIIs gate (øst for Håkon Magnussons gate) 18 000 7 % 50 km/t Håkon Magnussons gate (sørvest for Ladebyhagen) 8 750 10 % 50 km/t Håkon Magnussons gate (mot City Lade) 9 750 10 % 50 km/t Harald Hårfagres gate (estimert av ViaNova) 700 4,5 % 40 km/t Rapportnr: AKU -01 Revisjon: 1 14. april 2016 Side: 14 av 15

Harald Hårfagres gate kote c+29,0m Harald Hårfagres gt 8 Støy fra veitrafikk ifbm reguleringsplan Lden 4m (frittfelt) > 30 db > 55 db > 60 db > 65 db > 70 db Grid: 1 x 1 meter Beregningshøyde: 4.0 meter Dato: 13.04.16 Beregnet av: MSO