Grønn overgang III Er integrasjon i det marine økosystemet bedre enn å ta slammet på land?

Like dokumenter
Organisk avfall fra storskala oppdrett problem eller ressurs?

Miljøutfordringer i havbruksnæringen

"Grønne laksekonsesjoner" med Integrert havbruk?

Konsekvenser av taredyrking på miljøet:

Endring av miljøtilstand i fjordene. Einar Bye-Ingebrigtsen, Trond E. Isaksen. NORCE Miljø.

Næringssalter en ressurs eller et problem?

Potensiale og utfordringer ved taredyrking til bioenergi

Dyrking av tare i IMTA

Dyrking av tare i IMTA

9 milliarder mennesker i 2050! Mat og energi behov økning, henholdsvis 70% og 100%

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett

Marine miljøtilstander i fjordsystemer omkring Bergen

Dyrking av tare i IMTA

INTEGRERT MULTITROFISK AKVAKULTUR (IMTA) OG NATURGITTE MULIGHETER I NORGE. Øivind Strand

Næringssalter fra oppdrettsanlegghvor langt unna kan de detekteres? Trine Dale, Jing Liu, Andrew Sweetmann & Karl Norling

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek

Akvakultur og biologiske belastninger

Modellering av tarebiomasseproduksjon

Blue Planet AS FORRETINGS- UTVIKLING BÆREKRAFT KONSULENT KLYNGE. Forretningsområder

Ressursbudsjett for Norsk lakseproduksjon i 2010 og 2012

Kan landbasert teknologi gi lønnsom produksjon av laks og marine arter gjennomstrømning- eller RAS-anlegg. Finn Chr Skjennum Adm.dir.

UTSLIPP FRA OPPDRETTSANLEGG OG RELEVANTE RENSETILTAK Asbjørn Bergheim, IRIS, Stavanger

Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg (v. 116) - FD Side 1 av 14

Hva kan tang og tare brukes til?

Nekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Bedriftspresentasjon AkvArena Svein Martinsen

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og

Estimert innhold av næringsstoff og energi i fôrspill og faeces fra norsk lakseoppdrett

Taredyrking som klimatiltak

Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring

DERSOM ALL NORSK OPPDRETT FLYTTES PÅ LAND, HVA BLIR KONSEKVENSENE?

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge

Tradisjonelt og Integrert Havbruk

Vedlegg 1: Behovet for søknaden

Havet som matfat i globalt perspektiv

Land i sikte mulighet eller trussel?

ET HAV AV MULIGHETER

FHF Strategisamling 2. juni Pia Kupka Hansen

Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring

Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1

Vedlegg 8. Søkers vurdering for behov for konsekvensutredning

1 Modellbasert pelletplassering i stormerd - neste skritt? CREATE

Marine ressurser et kjempepotensial for Norge

Fremtidens smoltproduksjon 3. konferanse om resirkulering av vann i akvakultur

Design og dimensjonering av 2000 tonn/år anlegg for stor settefisk

Resirkulering av vann i oppdrett

Laksenæringen inn i en ny epoke!

Utviklingstrekk I verdens lakseproduksjon -hvordan kan næringen vokse?

Tareskogene. Storskala-endringer langs kysten. Kjell Magnus Norderhaug.

Havet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat

Bærekraftige fôrressurser laksen blir vegeterianer. Margareth Øverland Universitetet for miljø og biovitenskap, Ås

Nye metoder for mer effektiv notvasking og forlengelse av vaskeintervaller på kommersielle oppdrettsanlegg i sjøen.

Matproduksjon og verdiskapning

Norsk akvakultur i kortversjon. Ole Torrissen

IMTA, smittevernprinsippet og sykdom. Stein Mortensen

Makrotrender i landbasert smoltproduksjon

Morgendagens oppdrett store visjoner versus økonomiens tyngdelov

EKSAMENSOPPGAVE I AK2003 Grunnkurs i akvakultur

Sjømat- logistikk Stavanger 29.august 2017 Andreas Kvame. griegseafood.com

En milepæl for slambehandling i havbruk

ET HAV AV MULIGHETER

Hva må til for å få produsere stor settefisk og matfisk på land?

Taredyrking som ny norsk næring

Biomassens rolle i fremtidens energisystemer

PERSPEKTIVER PÅ TAREDYRKING I NORGE

Tare til bioetanol" - hvordan utnytte tare fra IMTA til produksjon av biodrivstof

Enklare oppfølging av utslepp frå landbasert akvakultur

Vikingbase QUOTATION. Bakgrunnsinformasjon for et RAS for Atlantic Salmon post-smoltanlegg med 10,000 Tons/ y resirkuleringsteknologi (RAS)

Akvakultur av tare og IMTA Fiskeri- og kystdepartementets rolle

Økonomisk analyse av landbasert oppdrett av laks

Akvakultur i Norge. - Utvikling og forvalting. Plankonferansen i Nordland 2018 Tormod H. Skålsvik, Akvaplan-niva AS

Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg (v. 124) - FD Side 1 av 11

Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet

Vedlegg 1: Behovet for søknaden

Et nytt haveventyr i Norge

Teknologi og teknologibruk angår deg

CO 2 to Bio. CO 2 som en ressurs for dyrking av nytt bioråstoff

Presentasjon av prosjektet Miljødokumentasjon Nordmøre

Fiskeri og havbruk muligheter og motsetninger

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015

Production of Atlantic salmon

Bærekraftig utvikling i havbruksnæringa

Akvafakta. Status per utgangen av April. Nøkkelparametre. April Endring fra 2011 Laks Biomasse tonn 15 %

Miljøverndepartementet Boks 8013 Dep 0030 Oslo

Taredyrking som klimatiltak

Ressursutnyttelse i norsk lakseoppdrett i 2010

Teknologioversikt Semi-lukkede anlegg i sjø

Er næringen moden for frislipp? Petter Arnesen, Marine Harvest. Programkonferansen HAVBRUK 2014 Havbruk i samfunnet Tromsø 31.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab

TEKSET 12-13/ world leading solutions for cleaner oceans. Fra problem til ressurs - sirkulærøkonomi i. praksis. Lars Rohold Scanship

Påvikningsgrad av fôr og feces i moderne RAS anlegg

Fleire prosjekter i gang med utvikling av semi-lukka anlegg i sjø

Hva er bærekraftig havbruk?

HVA MØTER FREMTIDENS SETTEFISK I SJØEN?

Innledning. 1. En av ressurspersonene er onkelen til Ole og Erik(Håvard Wikstrøm) 2. Det samler vi opp under prosjektet.

Sjødeponi i Førdefjorden naturlige mineraler uten skadelige stoffer

Grønn omstilling og næringsutvikling bærekraftige løsninger i havrommet

Store Lerresfjord - tillatelse til utslipp fra oppdrett av laks ved Finnmark Stamfiskstasjon AS og Finnmark Seafood AS - i Alta kommune.

Norsk oppdrettslaks, en effektiv 40-åring, - men hva spiser den?

Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: FM: 2009/3069/GUAU/542.1 Gunnhild Liva Austvoll,

Transkript:

Grønn overgang III Er integrasjon i det marine økosystemet bedre enn å ta slammet på land? Tema i dag: Akvakultur interaksjon med marin økosystem Kjell Inge Reitan, Olav Vadstein og Yngvar Olsen Avfallsproduksjon NTNU Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet Hva kan gjøres? Trondheim 15. Februar - 2017 Norwegian University of Science and Technology 1

Akvakultur en betydelig aktivitet i hele Norge Norwegian University of Science and Technology 2

Produksjonsskala i mær Biomasse 200 000 fisk Opp mot 1 100 tonn laks 2 200 okser Norwegian University of Science and Technology 3

Miljøinteraksjoner - oppdrettssystem Fiske merd: Intensiv fôring Ingen direkte kontroll eller overvåking av avfall som produseres Høyt utslipp av biologisk avfall Fôrpartikler og avføring Næringssalter fra fiskens respirasjon Kjemikalier - medisin Norwegian University of Science and Technology 4

Flyt og skjebne av næringsstoffer i sjøbasert oppdrett av laks og ørret Fôr tilført C, N, P Fôr spist av fisk C, N, P Fôr tap POC, PON, POP Akkumulert I fiskens biomasse C, N, P Avføring POC, PON, POP Gjenoppløst DOC, DON, DOP Oppløst i vannmassene CO 2, DIN, DIP Sedimenteres på sjøbunnen POC, PON, POP Wang, X., Olsen, L.M., Reitan, K.I., Olsen, Y., 2012. Discharge of nutrient wastes from salmon farms: environmental effects, Norwegian and potential University for integrated of Science multi-trophic and Technology aquaculture. Aquaculture Environment 5 Interactional. 2: 267-283

Kjemisk sammensetning av fôr, fisk og avføring Fôr (% DW) 97-99 % tørrvekt Karbon: 54% Nitrogen: 5.8% Fosfor: 0.9% Lipid: 39% EPA: 1.9% DHA: 1.7% Avføring (% DW) 11-25 % tørrvekt Karbon: 37% Nitrogen: 2.7 Fosfor: 2.3% Lipid: 7.4% EPA: 0.1% DHA: 0.2% Basert på data fra en studie i 2009 4 Produksjonsenhet 1: Cromey et al. 2002. Aquaculture 214: 211 239 2: Reid et al. 2009. Aquac Res 40: 257 273 3: Wang et al. 2012. Aquac Environ Interact 2: 267-283 3: Wang et al. 2013. Aquac Environ Interact 4:147 162 Fisk (% DW) 31-40 % dry weight Karbon: 61% Nitrogen: 7.4% Fosfor: 0.6% Lipid: 49% EPA: 1.7% DHA: 2.6% Avfallsproduksjon Karbon budsjett av spist fôr: Fiskebiomasse: 30% Avføring: 19% Respirasjon: 48% Fôrtap: 3% => 3% tap av fôr 1,2,3 Norwegian University of Science and Technology 6

Norsk oppdrett av laks og ørret Tall fra 2009 Fôr 1 173 000 tonn 1-5% Partikler 14 200 tonn N 7 000 tonn P Respirasjon Laksenæringen gjødsler Eskresjon for Fôr 6 og milliarder kroner pr. år faeces Oppløste næringssalter 36 300 tonn N 2 500 tonn P Fisk 1 020 000 tonn fersk Norwegian University of Science and Technology

Landbasert smoltproduksjon Et regne eksempel: Utsatt smolt i 2015: 332 786 000 Antatt vekt ved utsett: 100 gram => Biomasse på 33 279 tonn Fôrfaktor: 1,0 (Fiskeridirektoratet, 2016) => Fôr: 33 279 tonn (Pers med Biomar) Basert på samme budsjett som for fôring av matfisk i sjø: Avfall ved smoltproduksjon (2016): Mengde tørrvekt (basert på C-budsjett): Fôrspill: 1 000 tonn Avføring: 6 307 tonn Fosfor: Partikler: 198 tonn Oppløst: 71 tonn Nitrogen. Partikler: 405 tonn Oppløst: 1 027 tonn Norwegian University of Science and Technology

Så til spørsmålet Hva gjør vi med dette «avfallet» Avfallet er en ressurs, f.eks så er spesielt fosfor (P) i dag en begrenset ressurs Resirkulere P Norwegian University of Science and Technology

Så til spørsmålet Hva gjør vi med dette «avfallet» Avfallet er en ressurs, f.eks så er spesielt fosfor (P) i dag en begrenset ressurs Resirkulere P Produksjonsteknologi: RAS eller Gjennomstrøm Forskjell på slambehandling fra ulike teknologier Dyrking av nye organismer som kan resirkulere avfallstrømmer Men dette er naturlige stoffer som omsettes i økosystemet Norwegian University of Science and Technology

Partikler fra oppdrett er natulige komponenter Sporing av partikler fra sjøbasert oppdrett Resultater fra Exploit prosjektet (2014) Forekomst i vannmassene eller på sjøbunnen De fleste partiklene blir transportert til bunnen Effekter kun på bunn - økosystem Handå, unpublished 2x høyere sedimentasjon på bunnen ved utslippet Norwegian University of Science and Technology 11

Effekt på økosystem-helse ved økt press på økosystemet Økosystem-helse Sjøbunn Tett, 2008 Norwegian University of Science and Technology 12

Dyrking av arter for å resirkulere avfallstrømmer fra sjøbasert oppdrett av laksefisk Taredyrking Assimilerer uorganiske næringssalter Blåskjell Filtrerer partikler Sjøpølse - Kråkeboller Spiser partikler Prinsippet for IMTA er å la en art livnære seg på avfall fra en annen art og dermed resirkulere tapte næringstoffer på samme måte som I naturlige økosystemer (Rawson et al., 2002). Børstemark Hummer Norwegian University of Science and Technology

Takk for oppmerksomheten Norwegian University of Science and Technology