UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP INSTITUTT FOR NATURFORVALTNING 1204 SAKSBEHANDLER HANS FREDRIK HOEN DIREKTE TLF 64965018 E-POST hans.hoen@umb.no BESØKSADRESSE HØGSKOLEVEIEN 12 - SØRHELLINGA WWF-Norway VÅR REF 2009/49 DERES REF DATO 13.03.2009 P.O.Boks 6784 - St. Olavs plass 0130 OSLO Re: Høring på første utkast av norsk FSC-standard Universitetet for miljø- og biovitenskap hilser velkommen at det nå blir utarbeidet en norsk FSC-standard. Vi har følgende merknader til høringsutkastet: 1.3.1 Side 1 linje 48-50 Er det ikke en selvfølge at skogeier forholder seg til norsk lovverk? Det som står i klammer kan da utelates, jf også 1.1.1 4.1.2 Side 6 linje 21-22 Det står på lik linje med, og punktet er en logisk følge av 4.1. Bør stå. 4.4.1-4.4.4. Side 7 linje 22-35 Definisjon på store skogeiere? 4.4.1, side 7, linje 22 Å overvåke synes unødvendig så lenge det står dokumentere, da overvåkning er en av forutsetningene for å kunne dokumentere. 4.4.3, side 7, linje 29-30 Det som står i hakeparentes, bør beholdes. Det er dessuten i samsvar med LS sitt krav om landskapsplan. 5.1.12, side 9, linje 35-56 Her tilføyes: Hogstflater på mer enn 100 daa bør ha hensiktsmessige viltkorridorer til skjul og bevegelse for dyrelivet. 5.5, side 11 linje 5-8 Økosystemtjenester kan stå. Drikkevannsforsyning (nedbørsfelt) er et eksempel på økosystemtjenester. Vi kan ellers ikke se noe overlapp akkurat her med det som er ført opp i Kriterie 2.2. 5.5.1 og 5.5.2, side 11 linje 13-17 Identisk med 2.2.1 og 2.2.2. 5.5.4, side 11 linje 19-23 Identisk med 2.2.3, minus fotnotene. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP www.umb.no TLF 64 96 50 00 POSTBOKS 5003, 1432 ÅS postmottak@umb.no FAKS 64 96 50 01
6.1.4, side 12 linje 28-29 Punktet virker unødvendig da det er ivaretatt gjennom resten av standarden. 6.2.2, side 12 linje 47-48 Bør stå: Ved hogst skal skogeier sikre at det settes igjen gjennomsnittlig 10 stormsterke trær per hektar som livsløpstrær, fortrinnsvis i grupper. Livsløpstrærne velges primært blant de eldste og største trærne i bestandet. 6.2.3, side 13 linje 1 Hva med gran? 6.2.4, side 13 linje 4 Tidligsuksesjonsarter som lever av død ved kan ikke nyttiggjøre seg 5 år gamle vindfall. I Sverige praktiseres normalt ett år. 6.2.14, side 13 linje 39-40 Punktet dekkes av 6.2.2 (i vår versjon) og kan derfor med fordel sløyfes. 6.2.19, side 14 linje 6 Her bør det presiseres at suppleringsgrøfting IKKE omfatter grøfting av nye områder, men kun arealer som allerede er drenert. 6.2.22, side 14 linje 15-17 Siste setning i punktet sløyfes, fordi også mosaikker av mindre myrdrag og fastmark er svært viktige viltbiotoper. 6.3.5, side 15 linje 8-9 Skriv heller: Ved hogst og skogbehandling skal en bevare eller utvikle en kantsone med vertikal dekning langs myrer, vassdrag og mot kulturlandskap. Det er den vertikale dekningen som er det vesentligste her for vilt og annet biologisk mangfold, og den kan oppnås også om skogkanten er ensjiktet. 6.3.6, side 15 linje 11-16, Også her er det vertikal dekning som er viktigst for dyrelivet. 6.3.10, side 15 linje 26 flersjiktet kantsone erstattes med kantsone med vertikal dekning. 6.3.14, side 15 linje 40 Setningen i klamme bør ut, fordi ulike treslag har forskjellig levealder. 6.3.16, side 15 linje 45-47 Her tilføyes: I grandominert fjellskog skal hogst av furu unngås. Dette fordi innslag av furu i grandominert fjellskog er særlig viktig, både for biologisk mangfold og for det estetiske inntrykket.
6.3.17, side 15 linje 49-50 Her tilføyes: Store furutrær skal bevares. (Begrunnelse som i forrige punkt). 6.3.16, side 16 linje 14-17 Spesielle miljøverdier bør presiseres. 6.3.16 6.3.19 på side 16 er for øvrig feilnummerert. 6.4.2, side 16 linje 42 Biologisk viktige områder må kartfestes og stedfestet informasjon må være offentlig tilgjengelig, slik at det blir mulig å bli kjent med utviklingen i området og synliggjøre betydningen av sertifisering. Jfr. Skogsstyrelsens websider Skogens pärlor, http://www.svo.se 6.4.2 og 6.4.3, side 16 linje 45 og 50, Hva menes med sertifikatholder? Godkjennende instans må være nøytral. 6.4.3, side 16 linje 47-48 Første setning endres til: Nøkkelbiotopene skal settes av urørt eller forvaltes på en måte som bedrer det biologiske mangfoldet. Å bedre det biologiske mangfoldet er vel hensikten med dem? 6.4.4, side 16 linje 52-55 Identisk med 6.4.9. Side 17 (6.4.5, 6.4.7, 6.4.11) Unngå tidsfrister med årstall; det vil fort gjøre standardteksten foreldet. Bruk heller antall år etter en gitt begivenhet. 6.4.8, side 17 linje 14 Det som står klamme, er unødvendig og bør strykes. 6.4.8, side 17 linje 24-25 Nytt kulepunkt tilføyes: Blokkmark og ur under stup og brattheng. 6.4.11 i ulike alternativer, side 17-18 Vi går for forslag 2 med følgende tilføyelse (her markert med kursiv): Produktiv skog vernet som naturreservat eller nasjonalpark som overstiger 5 % av produktiv skogareal på eiendommen kan inngå i BVO-arealet. Uavhengig av 6.4.12 kan jo da også bli stående, med tilføyelsen på eiendommen. 6.5.3, side 18 linje 36-40 Bør stå (våre endringer er markert med kursiv): Ved planlegging av nye veganlegg skal skogeier dokumentere at veibygging over områder med registrerte spesielle miljøverdier unngås. I større sammenhengende skogarealer som i dag har spesielle verdier for miljøvern og friluftsliv i kraft av lite omfang av tekniske inngrep, skal nye
veganlegg unngås. Det samme gjelder vegbygging i klasse 3-områder i arealdelen av kommuneplanen for varig vernede vassdrag. Her bør man forholde seg til INON-kriteriene, for eksempel med 3 km fra tyngre tekniske inngrep. Det kan blant annet gjelde områder som har vært utnyttet gjennom hogster i fløtningsperioden, men som i dag har oppnådd spesielle verdier for miljø og friluftsliv ved at de ligger langt fra vei og ikke er blitt utnyttet på lang tid. 6.5.9, side 19 linje 5-7 Her bør det føyes til at hjulspor som over en veilengde på mer enn 10 meter er mer enn 30 cm dype skal utbedres. 6.9.2, side 20, linje 29-30 Utgår. 6.9.3, side 20, linje 32 Endres til: Utenlandske treslag kan benyttes i mindre omfang og under kontrollerte betingelser, som for produksjon av spesialkvaliteter. Vi mener dette er i bedre faglig samsvar med formuleringen i 6.9 enn om 6.9.2 og 6.9.3 består som i utkastet. 6.9.7, side 20 linje 47-48 Vi foreslår at det i klamme utgår. Blåbær-eikeskog på lav og middels bonitet utgjør 4 5 % av det produktive skogarealet på Agder, og langt mindre i landet ellers. Disse arealene er vel så marginale økonomisk, i forhold til andre goder, at de godt kan fredes mot treslagsskifte i denne standarden. 6.9.7, side 21 linje 1-2 Skogreising på åpen eller gjenvokst kulturmark med særlige naturverdier bør stå. Det er vel en selvfølge såfremt det er særlige naturverdier. Kantsoner, side 21-22 Det går ikke helt klart frem om det er kanstsonebredden på én side av bekken eller om det er summen av kantsonebreddene på begge sider det er tale om. Forklaringer til punkt 6.4, side 22 linje 35 Gammel skog er hogstklasse 4 og 5. Alt er relativt, men hogstklasse 4 er ikke gammelskog verken i forstlig eller økologisk forstand. En dekkende definisjon ville vært Gammel skog er hogstklasse 5 og eldre. 7.1.2, side 24 linje 12 Hvor kommer skogbruksplaner inn her? Eksemplene som er anført hører vel nettopp hjemme blant elementene i en moderne skogbruksplan. Side 31 linje 36-38, 10.7.2 Uklart formulert. Tre nye kravpunkter som plasseres på passende sted i standarden: 1. Tresatt impediment har generelt større verdi for fauna og flora enn for skogproduksjon. Slik skog skal ikke hogges.
Forskriftene til den svenske skogbruksloven sier: På skogliga impediment som är större än 0,1 hektar gäller förbud mot avverkning, skogsvårdsåtgärder och gödsling. Enstaka träd får dock avverkas om naturmiljöns karaktär inte förändras därav. Skyddszoner med träd och buskar skall lämnas kvar mot skogliga impediment. http://www.svo.se/ 2. Det skal tilstrebes en variert treslagssammensetning. I grandominert barblandingsskog skal det legges vekt på å opprettholde et innslag av furu. I furudominert barblandingsskog skal det legges vekt på å opprettholde et innslag av gran. Dette er særlig viktig for viltet. 3. Bestanden av beitedyr, herunder storvilt, skal ikke holdes så stor at det skjer en betydelig forringelse av det biologiske mangfoldet. Vi ønsker partene lykke til i det videre arbeidet med standarden. Med vennlig hilsen Institutt for naturforvaltning Hans Fredrik Hoen Instituttleder