Årsrapport 2011 Økt verdiskaping i naturgasskjeden/gassmaks (2007-2016) Året 2011 Året 2011 er programmets fjerde fulle driftsår. Programmets økonomi har vært den samme som for de tre siste årene med et budsjett på kr. 40 mill. kroner. Det har vært to utlysninger i 2011. En utlysning for innovasjonsprosjekter og en for kompetanseprosjekter subsidiært for forskerprosjekter. På basis av utlysningene ble det bevilget midler til ni nye prosjekter. Fire var forskerprosjekter ett var kompetanseprosjekt og fire var innovasjonsprosjekter. Årets Gassmaks-konferanse «Gi Gass» ble arrangert på Gardemoen i samarbeid med Polymerforum slik at Gassmaks hadde dag 1 og plastindustrien dag 2. Arrangementet var meget vellykket og et tilsvarende arrangement vil bli gjennomført våren 2013. Programkoordinator hold foredrag om programmet ved Gasskonferansen i Bergen våren 2011. Programmet har fulgt opp sin strategi med et økt fokus på bruk av gass i metall og mineralproduserende industri. Som en følge av dette ble det bevilget midler til et prosjekt i Rana Gruber for videreforedling av deres jernmalm ved bruk av naturgass. Programmet har også hatt fokus på økt samarbeid med internasjonale aktører innenfor petrokjemisk industri. Som en følge av dette har programstyret gjennomført en studietur til Totals pilotanlegg for produksjon av olefiner fra metanol i Feluy. Dette vil kunne være en aktuell prosess for produksjon av råstoff for norsk petrokjemisk industri på basis av naturgass. Det ble utlyst et kunnskapsprosjekt sommeren 2011 med mål å se på de norske rammebetingelsene for industrietablering. Også gassprisenes utvikling ønsker man å se nærmere på i lys av den økte utvinningen av skifergass. Oppdraget ble gitt etter konkurranseutsetting til Sund Energy AS. Programmets overordnede mål/formål Programmet har som overordnet mål å bidra til økt landbasert industriell bruk av naturgass i Norge. Rett før programstart i 2007 var norsk petrokjemisk industri gjennom en stor omveltning på eiersiden. Borealis og Hydro Petrochemicals ble solgt til INEOS og petrokjemisk industri fikk derfor en noe mindre sentral plass i programmet enn opprinnelig planlagt. Statoil sin nedprioritering av petrokjemi og nedstrøms prosessering generelt bidro også sterkt. For å kompensere for dette har programmet i stor grad rettet seg mot kjemitekniske enhetsoperasjoner for mer effektiv og miljøvennlig drift og nye innovative prosesser innenfor petrokjemi og mineralforedling. Hovedmål Programmets overordnete mål er: Gjennom styrket kunnskapsutvikling, næringsutvikling og internasjonal konkurransekraft å bidra til økt verdiskaping for samfunnet gjennom industriell foredling av naturgass. Delmål - Bidra til å bygge opp kompetanse i forskningsmiljøene som grunnlag for utvikling av ny teknologi. - Utdanne personell med forskerkompetanse for rekruttering til industrien. - Bidra til en forskningsbasert utvikling av ny teknologi i industrien. - Øke interessen fra utenlandske nedstrøms bedrifter for virksomhet i Norge - Bidra til å legge grunnlaget for utvikling av ny og eksisterende næringsvirksomhet.
- Utvikle teknologi som innebærer en miljøforbedring i forhold til eksisterende teknologi. - Formidle informasjon om og fra programmet Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2011: 43,2 mill. kroner Forbruk i 2011: 35,6 mill. kroner Programmets finansieringskilder i 2011: NHD 15 mill. kroner Fondet 25 mill. kroner Antall og type prosjekter i 2011: Innovasjonsprosjekter 7 Forskerprosjekter 15 Kompetanseprosjekter 4 Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer Programmets merverdi er å utvikle miljøvennlige og energieffektive enhetsoperasjoner og prosesser som gir muligheter til en bedriftsøkonomisk lønnsom produksjon av materialer og kjemikalier på basis av naturgass i Norge. I en periode med fallende gasspriser vil programmet dokumentere alternative, mer lønnsomme og miljøvennlige måter å anvende norsk naturgass på i forhold til eksport til energimarkedet. Programmets målsetting skal nås gjennom: Oppfølging av løpende prosjekter. Å utlyse midler til støtte av søknader om forskerstyrte prosjekter for 2012 innenfor gassforedling i kjemisk industri og bruk av gass som reduksjonsmiddel i metallurgisk industri. Etablering av nye forskerstyrte/brukerstyrte prosjekter med dr.grads utdannelse. Å prioritere brukerstyrte prosjekter i programmets utlysninger. Støtte til etablering av pilotanlegg i Norge Å rette utlysning om midler for 2012 mot materialproduserende bedrifter og integrerte prosesser Å arrangere en workshop med presentasjon av prosjekter i GASSMAKS, Gassteknisk senter og ingap for internasjonale nedstrøms selskaper som kan være interessert i å etablere virksomhet i Norge. Styrking av samarbeidet med Sverige, Finland og Russland spesielt på mineralområdet Identifisering av rammevilkår som gjør det interessant for nedstrøms industri å etablere industriell virksomhet i Norge. Å invitere GASCO til å orientere om tilgjengeligheten av gass langs kysten av Norge Etablering av innovasjonsprosjekt innen petrokjemi hvor også en utenlandsk bedrift deltar Å fokusere på miljøtiltak som ressursutnyttelse og energieffektivitet Markedsføring av ett nytt resultat fra programmet hvert kvartal. Å bruke programmets webside aktivt Å forfatte flere innlegg i avisen som bygger opp om de positive sidene ved norsk gassforbrukende industri. Kommunikasjon av den miljømessige betydning effektiv prosess drift har Aktiv deltagelse i konferanser. Naturgass kan brukes som råstoff i mange prosesser. Det er mulig å integrere produksjon av for eksempel jern, silisium, aluminium, titan, kobber, plastråstoffer og bioproteiner. Gevinsten ved slike integrerte anlegg er at fabrikker som hver for seg er for små til å ha egne opplegg for ilandføring av naturgass og håndtering av CO 2, i samspill med andre kan drives lønnsomt med effektiv energiutnyttelse og nullutslipp av CO 2. Et eksempel på nye innovative prosesser er 2
framstilling av hydrogen og karbon ved bruk av plasma. Hydrogenet kan brukes til energiformål og karbonet kan brukes til produksjon av elektroder til aluminiumsproduksjon. Flere forhold gjør nå satsing på gass, malm og mineraler til en stor mulighet. Med lavere gasspriser og stopp for eksport til USA av LNG blir salg av nedfryst gass fra feltene i nord, mindre attraktivt i forhold til å bruke noe av gassen i Norge. Samtidig har den nye mineralloven skapt mer forutsigbare betingelser for kartlegging og utvinning av malm og mineraler. Betydningen av integrerte prosesser dokumenteres av Gassmaksprosjektet: Gass til materialer. I dette prosjektet kan integrerte prosesser simuleres og optimaliseres med hensyn til energistrømmer miljøparametere, andre prosessparametere samt kostnads- og inntekts estimeres. Som et resultat av programmets virksomhet utreder nå Höganäs AB muligheten for å etablere produksjon av svampjern med malm fra LKAB ved bruk av norsk gass på Tjeldbergodden i nært samarbeid med Statoils metanolfabrikk. Programmet har et samarbeid med ingap (SFI) innenfor katalyse. Dette samarbeidet er meget relevant da ingap har en betydelig portefølje av katalyseprosjekter knyttet til gasskonvertering Resultater fra GASSMAKS vil kunne medføre etablering av omfattende industrivirksomhet i flere regioner i Norge. Ved nye gassfunn i nord vil programmet kunne bidra til etablering av både petrokjemisk og annen gassbasert industri i de nordligste fylkene. Anvendelsen av gass til utvinning og foredling av mineraler og metaller gjør Gassmaks til et viktig virkemiddel for Forskningsrådets nordområdesatsing. Programstyret er bevisst på kjønnsaspektet. Det har imidlertid vist seg vanskelig å ha en styring etter kjønn med hensyn til rekruttering av stipendiater i programmet siden det nesten ikke er norske søkere. De aller fleste forskerrekruttene i programmet er av utenlandsk opprinnelse. Kjønnsbalansen blant disse er på linje med kjønnsbalansen innenfor studiet til de lavere akademiske gradene. Nøkkeltall, 2011 Antall prosjekter: 26 hvorav 9 nye Dr.gradsstipendiater: 14 hvorav 11 menn 3 kvinner Postdoktorstipendiater: 6 hvorav 2 kvinner og 4 menn Prosjektledere: 31 hvorav 10 kvinner Måltall kvinner 2011-2014 Dr. grads stipendiater: Post dr. grads stipendiater: Prosjektledere 21% kvinner 33% kvinner 32% kvinner Kommentarer til tallene: Det var et vesentlig lavere antall dr.grad studenter i 2011 enn i 2010. Dette skyldes at en del har avsluttet sin dr.grad og at det for de nye prosjektene tar tid å ansette nye. Det er ønskelig å øke andelen kvinner innenfor alle segmentene. Antallet kvinnelige prosjektledere har økt vesentlig og skyldes at mannlige prosjektledere i avsluttete prosjekter er erstattet av kvinner i nystartede prosjekter. 3
Resultatindikatorer, 2011 Resultatindikatorer Antall Publisert artikkel i periodika og serier 29 Publisert artikkel i antologi 18 Publiserte monografier 3 Rapporter, notater, artikler, foredrag på møter/konferanser rettet mot prosjektets målgrupper 77 Populærvitenskapelige publikasjoner (artikler/bøker, debattbøker/-artikler, høringer, utstillinger, skjønnlitteratur etc) Oppslag i massemedia (aviser, radio, TV ) 14 Ferdigstilte nye/forbedrete metoder/modeller/prototyper 1 10 Ferdigstilte nye/forbedrete produkter Ferdigstilte nye/forbedrete prosesser Ferdigstilte nye/forbedrete tjenester Søkte patenter 2 Inngåtte lisensieringskontrakter 2 Nye foretak som følge av prosjektet Nye forretningsområder i eksisterende bedrifter som følge av prosjektet 1 Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete metoder/teknologi 1 Bedrifter utenfor prosjektet som har innført nye/forbedrete metoder/modeller/teknologi Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete arbeidsprosesser/forretningsområder Kommentarer til tallene: Antall publikasjoner i tidsskrifter med referee har økt vesentlig. Dette er naturlig etter som prosjektene i porteføljen avsluttes eller nærmer seg avslutning. Viktigste aktiviteter i 2011 Nye innovative prosesser hvor produksjon av olefiner kan omgå syntesegass-trinnet Reaktorteknologi som er skalerbar og kan benyttes offshore. Forskningsfaglige: Innovasjonsprosjekter ble prioritert også i 2011. Til tross for dette var tilfanget av søknader begrenset. Det ble imidlertid bevilget midler til flere kompetanseprosjekter og innovasjonsprosjekter enn forskerprosjekter for første gang i programperioden. Seks prosjekter er avsluttet i 2011. Fem er forskerprosjekter og ett er et innovasjonsprosjekt For å iverksette de rette strategiske tiltak har programstyret besluttet å sette i gang et kunnskapsprosjekt med fokus langs to akser: Analyse av gassprisutviklingen på bakgrunn av den sterkt økende produksjon av skifergass Analyse av rammebetingelsene i Norge for etablering av naturgassbasert industri. Det innkom 10 søknader til sammen i de to utlysningene programmet hadde i 2011 for prosjekter med programstart 2012. Innvilgelsesprosenten var 50%. Det er internasjonalt samarbeid innenfor rammen av hvert enkelt prosjekt i porteføljen, men ikke noe formelt internasjonalt samarbeid knyttet til programmet. Det er imidlertid en 4
målsetting å inngå prosjektsamarbeid med utenlandske nedstrøms bedrifter for å motivere de til industriell aktivitet i Norge. Flere av de potensielle samarbeidspartnerne har oppstrøms virksomhet i Norge. Kommunikasjons- og formidlingstiltak: Det har vært en Gassmaks-konferanse i samarbeid med Polymerforum. «Gi Gass» var et godt besøkt arrangement og vil bli gjentatt våren 2013. Aktiviteten for å vedlikeholde web-siden har vært vesentlig bedre enn i foregående år. Gassmaks hadde en presentasjon av programmet på «Gasskonferansen» i Bergen i mai 2011. Programkoordinator er invitert til å holde et foredrag også på konferansen i 2012. En årlig aktivitet er en presentasjon av Forskningsrådets virkemidler for nyansatte i Patentstyret. Høsten 2011 ble det arrangert et dr. grads seminar i samarbeid med PETROMAKS hvor dr.grads kandidatene fikk anledning til å: Treffe hverandre Presentere sine prosjekter Utveksle erfaringer Tiltak som bidrar til økt rekruttering av kvinner (der dette er relevant): Det er ikke gjennomført målrettede tiltak på dette området. Driftsrelaterte aktiviteter: Det er avholdt 4 styremøter i 2011. Ett av møtene var et video-/telefonmøte. Statistikk om inhabilitet i søknadsbehandlingen Det har vært behandling av søknader ved to av årets styremøter: Møte 1/2011: Det ble behandlet 15 søknader. Av disse var 11 prosjekter med karakter over karaktergrensen. I fem av søknadene var det registrert inhabilitet. Ett prosjekt hvor to av styremedlemmene var inhabile Fire prosjekter hvor ett styremedlem var inhabilt Det var innmeldt inhabilitet blant totalt 3 av styrets medlemmer Det deltok ingen settemedlemmer i behandlingen Møte 4/2011 Det ble behandlet 10 søknader. Av disse var 5 prosjekter med karakter over karaktergrensen. I tillegg ble ett prosjekt løftet opp for bevilgning til deler av prosjektet. I fem av søknadene ble det registrert inhabilitet. Fire prosjekter hvor to av styremedlemmene var inhabile Ett prosjekt hvor ett styremedlem var inhabilt. Det var innmeldt inhabilitet blant 3 av styrets medlemmer. Det deltok ingen settemedlemmer i behandlingen Høydepunkter, resultater og funn a) Gassmaks har gjennom sin portefølje av prosjekter dokumentert anvendelser av naturgass som kan gi industrielle muligheter både for eksisterende industri og for nyetablerte bedrifter. Begge deler vil kunne føre til økt bruk av naturgass på land i Norge. Ved å studere nye kjemitekniske enhetsoperasjoner samt arbeide med nye reaktorprinsipper katalysatorer, og reguleringstekniske prinsipper for kjemisk konvertering av naturgass 5
bereder Gassmaks grunnen for en bærekraftig bruk av naturgass til et bredt spekter av industrielle anvendelser både innenfor petrokjemisk industri og mineral- og metallindustrien. b) Et spennende GASSMAKS-prosjekt har Institutt for kjemisk prosessteknikk utviklet en membran som separerer CO 2 fra en høytrykks naturgasstrøm. Membranen som er benyttet er en komposittmembran av et selektivt polyvinylamin materiale blandet med en mekanisk sterk polyvinylalkohol som kan motstå høyt trykk. Membranen er relativt rimelig å produsere. Prosjektet vil bli videreført som et innovasjonsprosjekt. c) Ved SINTEF er det utviklet en prosess for produksjon av aminosyren L-glutamat fra metanol. Prosessen er en mikrobiologisk fermenteringsprosess. L-glutamat brukes i stor grad som smaksforsterker i mat og har også anvendelse innenfor kosmetikk og farmasi. Denne aminosyren representerer ett av verdens viktigste bioteknologiske produkter både målt i produksjonsvolum og økonomisk omsetning. Industrielt foregår produksjonen i dag ved bakteriell fermentering av sukker. Den SINTEF utviklete prosessen er i forhold til eksisterende teknologi svært lovende økonomisk. 6